Miljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp

(1)

Odd Willy Brude Svolvær 23.11.2012

Miljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp

(2)

Agenda

§  Hva legger vi til grunn

-  Oljeutblåsninger

§  Oljedriftsberegninger – hvor driver oljen

§  Miljøkonsekvenser - gitt et utslipp

§  Miljørisiko – hvor ofte ?

§  Oljevernberedskap

(3)

Miljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp Svolvær 23.11.2012

Utblåsningslokasjoner

§  10 lokasjoner

-  Kystnære (25-100 km fra land)

§  Svale olje (og Huldra kondensat O8 og O15)

§  Utblåsningsrater

-  Nordland IV (250 – 1500 m3/d) -  Nordland V (1000 – 4000 m3/d)

-  Nordland VI/VII/T II (1500 – 4500 m3/d)

§  Utblåsningsvarighet (2, 15 og 50 døgn)

3

(4)

Oljedriftsberegninger

§  Strømdata fra 1998-2005 (døgnmiddel) med 4×4 km oppløsning er anvendt i modelleringen sammen med historiske vinddata

§  Stort antall simuleringer med varierende vind- og strømforhold (totalt 1650

simuleringer)

§  Statistisk influensområde

-  > 5 % sannsynlighet for treff av olje

-  vektet for alle rater og varigheter med deres individuelle sannsynligheter

-  Viser ikke utbredelse av enkelt utslipp, men baseres på alle simuleringer

N-L1

(5)

Oljedriftsberegninger - influensområde

(6)

Treffsannsynlighet – ulike oljemengder

(7)

Treffsannsynlighet – ulike oljemengder

7

(8)

Strandingsmengder

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100

Str an d in g sm en g d e o lje (to n n )

Kumulativ sannsynlighet

N-O1 N-O6 N-O8 N-O8-Huldra N-O9 N-O13

N-O14 N-O15 N-O15-Huldra N-L1 N-L2 N-L3

(9)

Strandingsmengder

9

(10)

Ankomsttid til land

§  50 persentil: 2-7 døgn

§  95 persentil: 1-2 døgn

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100

A n ko m stti d ti l k ys t o g s tr an d so n e (d ø g n )

Kumulativ sannsynlighet

N-O1 N-O6 N-O8 N-O8-Huldra

N-O9 N-O13 N-O14 N-O15

N-O15-Huldra N-L1 N-L2 N-L3

(11)

Vannsøylekonsentrasjoner

§  Kun høye utblåsningsrater og lange varigheter gir konsentrasjoner over terskelverdi for effekter på fiskeegg/larver

11

(12)

Miljøkonsekvenser av utblåsninger

(13)

Beregnet skadepotensial for sjøfugl, gitt utblåsning

13

•  Vektet for alle rate- og varighetskombinasjoner

•  Dimensjonerende art (høyeste utslag) for hver lokasjon

•  Worst case periode/måned for hver lokasjon

35 %

37 %

20 %

8 %

(14)

Beregnet skadepotensial for marine pattedyr, gitt utblåsning

•  Vektet for alle rate- og varighetskombinasjoner

•  Dimensjonerende art (høyeste utslag) for hver lokasjon

•  Worst case periode/måned for hver lokasjon

22 % 10 % 19%

13 %

36%

(15)

Beregnet skadepotensial for strandhabitat, gitt utblåsning

15

•  Vektet for alle rate- og varighetskombinasjoner

•  Dimensjonerende 10 × 10 km rute (høyeste utslag) for hver lokasjon

•  Worst case periode/måned for hver lokasjon

12 % 2 % 30%

19%

37%

(16)

Beregnet skadepotensial for fisk, gitt utblåsning

Eks. Lok O14 i

Nordland V

(17)

Miljørisiko

17

Returperiode – forventet antall år mellom hver hendelse

•  Nordland VII/Troms II – én hendelse per 820 år med drift

•  Nordland VI og Nordland V/IV – én hendelse per 1200 driftsår

(18)

Miljørisiko - eksempel Lokasjon O1

Sannsynlighet for skade på sjøfugl / sjøpattedyr gitt en utblåsning

2 døgn 15 døgn 50 døgn

1500 m3/d

11,3 % 7,8 % 1,4 %

3000 m3/d

32,5 % 22,4 % 4,1 %

4500 m3/d

11,3 % 7,8 % 1,4 %

(19)

Miljørisiko - eksempel Lokasjon O1

Sannsynlighet for skade på sjøfugl / sjøpattedyr gitt en utblåsning

2 døgn 15 døgn 50 døgn

1500 m3/d

Leteboring: 1,43 x 10-4 dvs. 1 hendelse pr. 6693 leteboringer Worst case: 2,0 x 10-6 dvs. 1 hendelse pr 499500 leteboringer 3000 m3/d

4500 m3/d

1,4 %

19

(20)

Sammenligning av risiko mot skipstrafikk

(21)

Oljevernberedskap

21

§  NOFO beredskapsbaser IUA og Kystverk baser og depoter

(22)

Effekt av havgående oljevernberedskap

Varierer mellom 20-56 % (best i sommer-

sesongen)

(23)

Effekt av beredskap på miljøkonsekvens

23

(24)

Kystnær oljevernberedskap

§  Beredskapsløsningen som er lagt til grunn i analysen av kyst- og strandberedskap (barriere 3 og 4) tilsvarer hovedelementene i beredskapen som er under

implementering på for Goliat-feltet.

-  anses å representere beste praksis for kyst- og strandsoneberedskap på norsk sokkel per i dag

§  Innsatsgruppe Kyst

-  Bl.a. fiskefartøy, høyhastighets lensesystem, støttefartøy (deteksjon/monitorering), 48 timer responstid

§  Innsatsgruppe Strand Akutt

-  40 personer utstyrt med hurtiggående arbeidsbåter, lettere lenser, pumper og opptakere beregnet for effektiv oppsamling nært land

§  Strandrensning

-  200 personer med en definert varighet på strandrenseaksjonen på ca 180 dager

(25)

Utfordringer for kystnær oljevernberedskap

§  Avdekket gap mellom de definerte kapasitetene i barriere 3 og 4 (ift. nivået i Goliat beredskap) og de emulsjonsmengdene som skal håndteres i kyst- og strandsonen

-  Vesentlig kapasitetsmessig underdekning -  Gap i forhold til responstid

-  Utfordringer for logistikk og infrastruktur (geografisk utbredelse av strandingsområder) -  Også store utfordringer i forhold til avfallshåndtering

-  Farlig avfall med krav til innsamling, mottak, mellomlagring, behandling og annen disponering av avfallet

§  Krevende operasjonelle forhold (vind og bølgeforhold, temperatur og nedbør, mørke, grunne urene farvann, utilgjengelige strandsoner)

-  Men skiller seg ikke avgjørende ut fra andre steder langs Norskekysten

§  Mangedobling av Goliat nivået vurderes som svært ressurskrevende

§  Underbygger behov for intensivert innsats i havgående beredskap

§  Bruk av kjemisk dispergering som beredskapstiltak kan være effektivt og hensiktsmessig i området

25

(26)

Miljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp

Odd Willy Brude Svolvær 23.11.2012

Miljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp

Agenda

§ Hva legger vi til grunn

- Oljeutblåsninger

§ Oljedriftsberegninger – hvor driver oljen

§ Miljøkonsekvenser - gitt et utslipp

§ Miljørisiko – hvor ofte ?

§ Oljevernberedskap

Utblåsningslokasjoner

§ 10 lokasjoner

- Kystnære (25-100 km fra land)

§ Svale olje (og Huldra kondensat O8 og O15)

§ Utblåsningsrater

- Nordland IV (250 – 1500 m3/d) - Nordland V (1000 – 4000 m3/d)

- Nordland VI/VII/T II (1500 – 4500 m3/d)

§ Utblåsningsvarighet (2, 15 og 50 døgn)

Oljedriftsberegninger

§ Strømdata fra 1998-2005 (døgnmiddel) med 4×4 km oppløsning er anvendt i modelleringen sammen med historiske vinddata

§ Stort antall simuleringer med varierende vind- og strømforhold (totalt 1650

simuleringer)

§ Statistisk influensområde

- > 5 % sannsynlighet for treff av olje

- vektet for alle rater og varigheter med deres individuelle sannsynligheter

- Viser ikke utbredelse av enkelt utslipp, men baseres på alle simuleringer

Oljedriftsberegninger - influensområde

Treffsannsynlighet – ulike oljemengder

Treffsannsynlighet – ulike oljemengder

Strandingsmengder

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100

Str an d in g sm en g d e o lje (to n n )

Kumulativ sannsynlighet

N-O1 N-O6 N-O8 N-O8-Huldra N-O9 N-O13

N-O14 N-O15 N-O15-Huldra N-L1 N-L2 N-L3

Strandingsmengder

Ankomsttid til land

§ 50 persentil: 2-7 døgn

§ 95 persentil: 1-2 døgn

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100

A n ko m stti d ti l k ys t o g s tr an d so n e (d ø g n )

Kumulativ sannsynlighet

N-O1 N-O6 N-O8 N-O8-Huldra

N-O9 N-O13 N-O14 N-O15

N-O15-Huldra N-L1 N-L2 N-L3

Vannsøylekonsentrasjoner

§ Kun høye utblåsningsrater og lange varigheter gir konsentrasjoner over terskelverdi for effekter på fiskeegg/larver

Miljøkonsekvenser av utblåsninger

Beregnet skadepotensial for sjøfugl, gitt utblåsning

• Vektet for alle rate- og varighetskombinasjoner

• Dimensjonerende art (høyeste utslag) for hver lokasjon

• Worst case periode/måned for hver lokasjon

35 %

37 %

20 %

8 %

Beregnet skadepotensial for marine pattedyr, gitt utblåsning

• Vektet for alle rate- og varighetskombinasjoner

• Dimensjonerende art (høyeste utslag) for hver lokasjon

• Worst case periode/måned for hver lokasjon

22 % 10 % 19%

13 %

36%

Beregnet skadepotensial for strandhabitat, gitt utblåsning

• Vektet for alle rate- og varighetskombinasjoner

• Dimensjonerende 10 × 10 km rute (høyeste utslag) for hver lokasjon

• Worst case periode/måned for hver lokasjon

12 % 2 % 30%

19%

37%

Beregnet skadepotensial for fisk, gitt utblåsning

Eks. Lok O14 i

Nordland V

Miljørisiko

Returperiode – forventet antall år mellom hver hendelse

• Nordland VII/Troms II – én hendelse per 820 år med drift

• Nordland VI og Nordland V/IV – én hendelse per 1200 driftsår

Miljørisiko - eksempel Lokasjon O1

§  Hva legger vi til grunn

-  Oljeutblåsninger

§  Oljedriftsberegninger – hvor driver oljen

§  Miljøkonsekvenser - gitt et utslipp

§  Miljørisiko – hvor ofte ?

§  Oljevernberedskap

§  10 lokasjoner

-  Kystnære (25-100 km fra land)

§  Svale olje (og Huldra kondensat O8 og O15)

§  Utblåsningsrater

-  Nordland IV (250 – 1500 m3/d) -  Nordland V (1000 – 4000 m3/d)

-  Nordland VI/VII/T II (1500 – 4500 m3/d)

§  Utblåsningsvarighet (2, 15 og 50 døgn)

§  Strømdata fra 1998-2005 (døgnmiddel) med 4×4 km oppløsning er anvendt i modelleringen sammen med historiske vinddata

§  Stort antall simuleringer med varierende vind- og strømforhold (totalt 1650

§  Statistisk influensområde

-  > 5 % sannsynlighet for treff av olje

-  vektet for alle rater og varigheter med deres individuelle sannsynligheter

-  Viser ikke utbredelse av enkelt utslipp, men baseres på alle simuleringer

§  50 persentil: 2-7 døgn

§  95 persentil: 1-2 døgn

§  Kun høye utblåsningsrater og lange varigheter gir konsentrasjoner over terskelverdi for effekter på fiskeegg/larver

•  Vektet for alle rate- og varighetskombinasjoner

•  Dimensjonerende art (høyeste utslag) for hver lokasjon

•  Worst case periode/måned for hver lokasjon

•  Vektet for alle rate- og varighetskombinasjoner

•  Dimensjonerende art (høyeste utslag) for hver lokasjon

•  Worst case periode/måned for hver lokasjon

•  Vektet for alle rate- og varighetskombinasjoner

•  Dimensjonerende 10 × 10 km rute (høyeste utslag) for hver lokasjon

•  Worst case periode/måned for hver lokasjon

•  Nordland VII/Troms II – én hendelse per 820 år med drift

•  Nordland VI og Nordland V/IV – én hendelse per 1200 driftsår

§  NOFO beredskapsbaser IUA og Kystverk baser og depoter

§  Beredskapsløsningen som er lagt til grunn i analysen av kyst- og strandberedskap (barriere 3 og 4) tilsvarer hovedelementene i beredskapen som er under

-  anses å representere beste praksis for kyst- og strandsoneberedskap på norsk sokkel per i dag

§  Innsatsgruppe Kyst

-  Bl.a. fiskefartøy, høyhastighets lensesystem, støttefartøy (deteksjon/monitorering), 48 timer responstid

§  Innsatsgruppe Strand Akutt

-  40 personer utstyrt med hurtiggående arbeidsbåter, lettere lenser, pumper og opptakere beregnet for effektiv oppsamling nært land

§  Strandrensning

-  200 personer med en definert varighet på strandrenseaksjonen på ca 180 dager

§  Avdekket gap mellom de definerte kapasitetene i barriere 3 og 4 (ift. nivået i Goliat beredskap) og de emulsjonsmengdene som skal håndteres i kyst- og strandsonen

-  Vesentlig kapasitetsmessig underdekning -  Gap i forhold til responstid

-  Utfordringer for logistikk og infrastruktur (geografisk utbredelse av strandingsområder) -  Også store utfordringer i forhold til avfallshåndtering

-  Farlig avfall med krav til innsamling, mottak, mellomlagring, behandling og annen disponering av avfallet

§  Krevende operasjonelle forhold (vind og bølgeforhold, temperatur og nedbør, mørke, grunne urene farvann, utilgjengelige strandsoner)

-  Men skiller seg ikke avgjørende ut fra andre steder langs Norskekysten

§  Mangedobling av Goliat nivået vurderes som svært ressurskrevende

§  Underbygger behov for intensivert innsats i havgående beredskap

§  Bruk av kjemisk dispergering som beredskapstiltak kan være effektivt og hensiktsmessig i området