Foto: Elisabeth Tønnesen
Metode for utpeking av de mest egnede områdene for vindkraft
Vestlandet
Verneområder
Harde eksklusjoner
Unesco
Harde eksklusjoner
Vindhastighet
Harde eksklusjoner
Samlet kart
over harde
eksklusjoner
Nasjonale
villreinområder
Myke eksklusjoner
Viktige fugleområder (IBA)
Myke eksklusjoner
Drikkevann
Myke eksklusjoner
Bebyggelse
Myke eksklusjoner
Tekniske installasjoner og Forsvarets skytefelt
Myke eksklusjoner
Topografi/skred
Myke eksklusjoner
Samlet kart
over myke
eksklusjoner
Samlet kart over harde og myke
eksklusjoner
Produksjonskostnad
Samlet
grunnlagskart
Analyseområder
Trinn 2: Tematiske analyser
Nettmessig egnethet Områdenummer 3, 4, 11, 12, 14, 15, 16 9, 10
5, 6, 13 17, 18 19, 20, 21, 23 2, 22
1, 8
24, 25, 26
7, 27, 28, 29, 30 31, 34, 35
32, 33, 36, 37, 38, 39, 40, 41 Minst egnet 42, 43
Mest egnet
Nettkapasitet
Produksjonsforhold
Forsvarets interesser Reiseliv
Reindrift
Nabovirkninger, værradarer, sivil luftfart, kommunikasjonssignaler, landbruk
Andre analyser
Eksklusjonsforslag fra Miljødirektoratet og Riksantikvaren
Eksklusjonsforslag som ikke ble tatt til følge
Samlet eksklusjonskart
Område 14:
Reiselivsinteresser Område 13:
Forsvarsinteresser
Område 13
og 14 (Sør-
Rogaland)
Område 13
Område 15 og 16
(Haugalandet og
Sunnhordland)
Område 15 og 16 (Haugalandet og Sunnhordland)
HVORFOR ER OMRÅDET FORESLÅTT SOM ET AV DE MEST EGNEDE?
Sunnhordland og Haugalandet har gode produksjonsforhold for vindkraft,og er et av områdene vi har vurdert til å være mest egnet for ny produksjon i et kraftsystemperspektiv. I det utpekte området er det samtidig mange viktige miljø- og samfunnsinteresser knyttet til blant annet fugl, friluftsliv og bebyggelse.På tross av disse interessene framstår det
utpekte området fra et nasjonalt perspektiv som et av de mest egnede områdene for ny vindkraftutbygging. I denne vurderingen har vi lagt mye vekt på de gode forutsetningene for nettilknytning.
Område 15 og 16 (Nord-
Rogaland og Sunnhordland)
Område 17 (Hardanger)
HVORFOR ER OMRÅDET FORESLÅTT SOM ET AV DE MEST EGNEDE?
Dette området har gode produksjonsforhold for vindkraft.I et kraftsystemperspektiv er Nordhordland og Gulen veldig godt egnet for ny produksjon,
sammenlignet med andre områder.
I området er det viktige miljø- og samfunnsinteresser knyttet til blant annet friluftsliv, landskap og fugl. Våre overordnede analyser tilsier imidlertid et lavere
konfliktnivå i dette området enn i store deler av landet.
Fra et nasjonalt perspektiv, framstår Nordhordland og Gulen derfor som et av de mest egnede områdene for ny vindkraftutbygging i Norge.
Område 18 (Nordhordland)
Område 18 (Nordhordland)
HVORFOR ER OMRÅDET FORESLÅTT SOM ET AV DE MEST EGNEDE?
Dette området har middels gode produksjonsforhold for vindkraft. I et
kraftsystemperspektiv er området veldig godt egnet for ny produksjon,sammenlignet med andre områder.
I det utpekte området er det viktige miljø- og samfunnsinteresser knyttet til blant annet landskap og friluftsliv.Våre overordnede
analyser tilsier imidlertid et lavere konfliktnivå i dette området enn i store deler av landet.
Fra et nasjonalt perspektiv, framstår Sunnfjord og Sogn derfor som et av de mest egnede områdene for ny vindkraftutbygging i Norge.
Område 19 (Sunnfjord og Sogn)
Område 19 (Sunnfjord og Sogn)
HVORFOR ER OMRÅDET FORESLÅTT SOM ET AV DE MEST EGNEDE?
Sunnmøre og Nordfjord har gode produksjonsforhold for vindkraft. I et kraftsystemperspektiv er området veldig godt egnet for ny produksjon, sammenlignet med andre områder.
I det utpekte området er det viktige miljø- og
samfunnsinteresser knyttet til blant annet til landskap, friluftsliv, reiseliv og kulturminner. Våre overordnede analyser tilsier
imidlertid et lavere konfliktnivå i dette området enn i store deler av landet. Fra et nasjonalt perspektiv, framstår Sunnmøre og Nordfjord derfor som et av de mest egnede områdene for ny vindkraftutbygging i Norge.
Område 20 (Sunnmøre og
Nordfjord)
Område 20 (Sunnmøre og Nordfjord
Område 21 (Møre og Romsdal)
13 områder, 29 000 km 2
Tegnforklaring Mest egnet område
Kart:
www.nve.no/nasjonalramme
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN
Foto: Elisabeth Tønnesen
