Nye Moelv vannverk

(1)

Nye Moelv vannverk

Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering

Oppdragsnr.: 5164410 Dokumentnr.: YM-02 Versjon: E03 2018-07-05

(2)

Oppdragsgiver: Ringsaker kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Heidi Strandvik

Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Anne-Marie Bomo

Fagansvarlig miljø: Bente Breyholtz Miljøkonsulent: Aina Winther

E03 2018-07-05 Revidert etter supplerende prøver AiWin BeBre AnBom

E02 2018-04-17 For godkjennelse hos Fylkesmannen AiWin BeBre AnBom

A01 2018-04-16 Intern fagkontroll AiWin BeBre AnBom

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(3)

Sammendrag

Norconsult AS har på oppdrag fra Ringsaker kommune gjennomført en miljøteknisk undersøkelse av sedimentet langs strekning for ny vannledning tilknyttet nye Moelv vannverk. Hensikten med

undersøkelsen er å kartlegge forurensningsgraden i sedimentet og vurdere håndtering av sediment under tiltakene.

Ny vannledning vil delvis følge traséen til eksisterende vannledning og legges fra ny

råvannspumpestasjon ved Hagavika småbåthavn opp til Helgeberget. Ledningstraséen vil være ca.

1500 m lang og inntaksledningen legges på 70 m vanndyp.

Ledningene skal legges i grøft fra råvannspumpestasjonen og ut i Mjøsa. Etableringen av grøfta vil medføre en del sprengning i strandsonen og ca. 50 m ut i Mjøsa, for å etablere rett fall for

vannledningene. Videre utover Mjøsa, ca. 75 m, blir det graving. Utenfor dette legges vannledningen oppå sedimentet med betonglodd. Største terrengdybde er for råvannspumpestasjonen, 10 m, og inntaksledningene til denne legges på denne dybden ved stasjonen. VA-grøften vil ha en avtagende terrengdybde fra ca. 8 m på land og til ca. 2,5 m ut i Mjøsa. Som en barriere mot Mjøsa settes det igjen en bergterskel mot råvannspumpestasjonen, slik at betongarbeidene i råvannspumpestasjonen kan foregå tørt. Etter dette sprenges terskelen vekk slik at VA-ledninger kan kobles mot

råvannspumpestasjonen. Anleggsarbeidet skal foregå på oktober 2018 – april 2019.

Miljøteknisk sedimentundersøkelse i tiltaksområdet ble gjennomført av Norconsult AS 12.10.2017. Det ble tatt prøver ved fem prøvestasjoner ved hjelp av en sedimentgrabb. Supplerende prøvetaking av dypereliggende sediment ble gjennomført ved hjelp av borerigg 30.05.2018. Det er påvist PAH og metallkonsentrasjoner i tilstandsklasse 1 – 3 og tilstandsklasse 3 av kobber og sink. TBT-

konsentrasjonen er under forvaltningsgrensen. Sedimentet klassifiseres som tilstandsklasse 3.

Inngrepet i sedimentet er svært begrenset utenfor området hvor berg skal sprenges ut, da

vannledningen og betonglodd kun skal legges oppå sedimentet. Tiltaket vil gjennomføres i løpet av ca.

6 måneder.

Grave- og sprengningsarbeidet følges opp med følgende tiltak og sedimentet håndteres etter følgende strategi:

• For å hindre spredning av partikler fra forurenset sediment og for å samle plasten fra sprengningen må det settes inn spredningsreduserende tiltak. Dette kan være enten en siltgardin eller boblegardin og oljelense i overflaten, for å fange opp det som ligger i overflaten.

Gardinen skal være i bruk for både grave- og sprengningsarbeidet og omfatter hele området det skal gjøres gravearbeid i.

• Området utenfor gardinen overvåkes visuelt med hensyn på blakking av vannet og plast. Ved blakking undersøkes gardinen og anleggsintensiteten senkes inntil blakkingen avtar. Plast som oppstår etter sprengningen samles opp med håv fra lettbåt.

• Utsprengt berg er tenkt nyttiggjort i prosjektet Mjøsparken på Brumunddal. Rene masser fra Moelv kan gjenbrukes i dette prosjektet dersom de er kvalitetsmessig egnede og ikke medfører en ulempe for miljø iht. forurensningsloven §27 og 32.

• Sediment fra ledningstraséen kan omdisponeres langs traséen framfor å graves ut og fraktes til mottak. Sediment som skal gjenbrukes langs traséen må ikke dumpes direkte fra overflaten fra lekter, da dette vil medføre en uakseptabel spredning, men legges ut ved hjelp av en ledning eller et rør rett over sedimentoverflaten.

• Overskudd av sediment som ikke kan legges tilbake langs traséen er avfall ved utgraving og må leveres på godkjent avfallsmottak

(4)

Innhold

Innledning 5

Tiltaksbeskrivelse 5

Områdebeskrivelse 7

Naturverdier 8

Geotekniske undersøkelser 9

Mistanke om forurensning 9

Miljøundersøkelser sediment 10

Saksgang 10

Vurderingsgrunnlag 12

Metaller og organiske miljøgifter 12

Totalt organisk karbon og kornfordeling 12

Sedimentprøvetaking 12

Supplerende prøvetaking 14

Analyser 14

Resultater 15

Risikovurdering og tiltak 17

Risikovurdering av graving og sprengning i anleggsfase 17 Anbefalinger til tiltak under grave- og

sprengningsarbeidene 17

Håndtering av sediment og utsprengt berg 18

Referanser 20

Vedlegg

Vedlegg 1 – plan og profil sprengning og graving i Mjøsa Vedlegg 2 – resultater seismikkundersøkelse

Vedlegg 3 – analyserapport fra ALS Laboratory Group Norway AS

(5)

Innledning

Norconsult AS har på oppdrag fra Ringsaker kommune gjennomført en miljøteknisk undersøkelse av sedimentet langs traséen for ny vannledning tilknyttet nye Moelv vannverk. Hensikten med

undersøkelsen er å kartlegge forurensningsgraden i sedimentet og vurdere håndtering av sediment under tiltakene. Tiltaksområdet er vist i oversiktskart i Figur 1.

Figur 1 Oversiktskart over traséen til vannledningen. Ledningene legges fra råvannspumpestasjonen i Hagavika og ut på 70 m dyp utenfor Helgeberget.

Tiltaksbeskrivelse

Arbeidet med nye Moelv vannverk er inndelt i ulike entrepriser. Entreprise B1 tar for seg

vannbehandlingsanlegget og B2 tar for seg inntaksledninger, råvannspumpestasjon og landledninger.

Denne rapporten gjelder inntaksledningene som legges i sjø og strandsonen. I fremdriftsplanen er det foreløpig satt av oktober 2018 – april 2019 til grunnarbeidene for råvannspumpestasjon og ilandføring av vannledningene. Forberedende arbeider, som tilrigging, etablering av adkomstveier, forberedende sprengningsarbeider for pumpestasjon og etablering av grøft for sjøledninger, antas å begynne i august 2018.

(6)

Ny vannledning vil delvis følge traséen til eksisterende vannledning og delvis i ny trasé fra ny råvannspumpestasjon ved Hagavika småbåthavn opp til Helgeberget. Ny vannledning vil være ca.

1500 m lang. Inntaket legges på 70 m dyp. Traséen er vist i Figur 2. Plan og profil er vist i Figur 3 og i sin helhet i vedlegg 1.

Figur 2 Ny vannlednings trasé. Eksisterende vannledning går sør for ny ledning.

Ledningene skal legges i grøft fra råvannspumpestasjonen og ut i Mjøsa. Etableringen av grøfta vil medføre en del sprengning i strandsonen og ca. 50 m ut i Mjøsa, for å etablerer rett fall for

vannledningene. Videre utover Mjøsa, ca. 75 m, blir det graving av grøftetrasé. Utenfor dette legges vannledningen oppå sedimentet med betonglodd. Se Figur 3 for graving og sprengning i strandsonen og i Mjøsa. Tiltaket medfører et relativt stort inngrep utenfor Hagavika småbåthavn, i forbindelse med spredningsarbeidet, og deretter minimalt inngrep hvor ledning legges oppå sedimentet.

Største terrengdybde er for råvannspumpestasjonen, 10 m, og inntaksledningene til denne legges på denne dybden ved stasjonen. VA-grøften vil ha en avtagende terrengdybde fra ca. 8 m på land og til ca. 2,5 m ut i Mjøsa. Tiltakene på land er beskrevet nærmere i tiltaksplanen for forurenset grunn (Norconsult 2018, dok.nr. YM-01).

Som en barriere mot Mjøsa settes det igjen en bergterskel mot råvannspumpestasjonen, slik at betongarbeidene i råvannspumpestasjonen kan foregå tørt. Etter dette sprenges terskelen vekk slik at VA-ledninger kan kobles mot råvannspumpestasjonen. På tegningen i vedlegg 1 er det antatt en rekkefølge av masseuttaket (1, 2 og 3). Som vist tegningen er det planlagt graving og sprengning ca.

frem til profil 1520, og kun graving fra profil 1520 og videre ut i Mjøsa.

(7)

Figur 3 Snitt over ledningstraséen fra råvannspumpestasjonen og ut i Mjøsa. Fra ca. profil 1460 skal ledningen legges ut med betonglodd oppå bunnen. Fram til det skal det graves og sprenges ut grøft til ledningene.

Masseuttaket på land vil da være all graving og sprengning som vil skje på innsiden av terskelen, dvs.

masseuttak for råvannspumpestasjonen og VA-grøft frem til terskel. Masseuttaket på sjø vil være all graving og sprengning som vil skje på utsiden av terskelen (+ terskel), det vil si masseuttak for terskel og resten av VA-grøften ut i Mjøsa. Ingeniørgeolog har gjort en beregning på mengder graving og sprengning til råvannspumpestasjonen og VA-grøften både på land og i Mjøsa. Dette er gitt i Tabell 1.

Tabell 1 Estimerte mengder graving og sprengning. RPS – råvannspumpestasjon.

Mengder graving og sprengning Volum Sprengning på land inkl. RPS og VA-grøft frem til

terskel

1300 m³

Graving på land inkl. RPS og VA-grøft frem til terskel 300 m³ Sprengning i sjø inkl. terskel og VA-grøft 1600 m³ Graving i sjø inkl. terskel og VA-grøft 2200 m³

Områdebeskrivelse

Mjøsa er opprinnelig en oligotrof innsjø (næringsfattig), men har vært mer næringsrik som følge av tilførsler av fosfor. Innsjøen er omgitt av skog, landbruk og bebyggelse.

Tiltaksområdet går over en lang strekning, 1500 m i Mjøsa. Dybden varierer mellom 0 – 70 m på det dypeste. Bunnen er berg og blokker rett utenfor småbåthavna og mudder (silt og sand, svært lite leire) videre ut. Området ved båthavna består av skog med berg i dagen i strandsonen. Det er skrint med løsmasse over berg i skogen og plassen ved klubbhuset i småbåthavna. Området er et godt benyttet turområde. Nordover opp til Helgeberget består landområdet av skog og landbruksareal.

Foto fra området er vist i Figur 4 og Figur 5.

(8)

Figur 4 Utsikt mot Hagavika småbåthavn med klubbhus til venstre og molo til høyre i bildet.

Råvannspumpestasjonen skal oppføres i skogholtet til høyre for folkene.

Figur 5 Strandsonen består av berg og deretter skog. Berget i strandsonen og i Mjøsa skal sprenges ut for å etablere korrekt fall på vannledningen. Bildet til høyre ledningstraséen i strandsonen fra råvannspumpestasjonen og ut i Mjøsa.

Det største inngrepet skal gjennomføres på vinterstid, da det er is på vannet. Det er i stor grad vind som bestemmer strømningsmønsteret i den isfrie perioden av året (Miljøstatus). Når innsjøen er islagt stabiliserer vannmassene seg. Det vil allikevel være noen strømninger i bassenget, spesielt i

horisontal retning nord-sør.

Gjennomsnittlig vannføring (målt 1931–1982) er 316 m³/s. Teoretisk oppholdstid er ca. 5,6 år. Mjøsa er en regulert innsjø. Vannstanden i januar (ca. 121 – 121,5 moh.) synker til det laveste nivået i året i april (ca. 119,7 moh). Når vårflommen og snøsmeltingen starter øker vannstanden til den høyeste i løpet av året, i juni – juli (ca. 123 moh).

Naturverdier

I Miljødirektoratets Naturbase er fugleartene lappspove og fiskemåke registrert utenfor småbåthavna.

Artene er av særlig stor forvaltningsinteresse. I Artsdatabanken er det registrert sommerfugler (Agonopterix heracliana) utenfor Helgeberget og Lappfiskand utenfor småbåthavna. Lappfiskanda er registrert som en sårbar art.

Hekketiden begynner for de fleste arter i april.

Helgeberget og Hagavika er registrert som viktige naturtyper, henholdsvis som kalkskog og mudderbank. Begge områdene er utenfor tiltaksområdet for vannledningen i Mjøsa.

(9)

Mjøsa er en av landets mest fiskeartsrike innsjøer. Der er store forekomster av relikte krepsdyr. Det er ikke registrert viktige biologiske verdier i Mjøsa ved Hagavika, som gyteområder, fisk, skalldyr eller planter, i de noen av de undersøkte databasene.

Geotekniske undersøkelser

Norconsult gjennomfører undersøkelser av bunnforholdene i Mjøsa i forbindelse med ledningstraséen.

Vinteren 2017 ble det gjort geoteknisk grunnundersøkelse ved hjelp av borerigg. Det ble da samtidig gjort forsøk på undersøkelser av bunnforholdene i Mjøsa, men isen ble vurdert som for usikker til å kjøre boreriggen videre ut for borhull 5, som er vist i vedlegg 1.

I januar 2018 ble det gjennomført seismikkundersøkelser for å kartlegge mektigheten av sediment over berg langs traséen i Mjøsa. Seismikken antyder at store deler av grøften vil gå i løsmasser, ca.

fra profil 1500 og til 1400. Resultatene av undersøkelsen samt profilene følger i vedlegg 2.

Gjennomført prøvegraving (se vedlegg 1 for lokasjon) viser at mektigheten på sedimentet er ca. 1-1,5 m i det prøvetatte området. Geotekniske undersøkelser av sedimentet i traséen i Mjøsa ble

gjennomført i mai 2018 ved hjelp av borerigg på flåte.

Mistanke om forurensning

For å avdekke eventuell forurensningsmistanke innenfor tiltaksområdet er det gjort en gjennomgang av historiske flyfoto, kartlagt bruk av området, forhørt med Ringsaker kommune og virksomhetene på området, samt gjort søk i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase. Lokaliteter med mistanke om eller registrert forurensning skal registreres i grunnforurensningsdatabasen.

Kontakt med Ringsaker kommune og virksomheter innenfor tiltaksområdet har ikke avdekket tidligere hendelser som kan ha bidratt til grunnforurensning. Det skal ikke være noen nedgravde oljetanker eller være plassert potensielle kilder til forurensning nær adkomstveien til båthavna. Gjennomgang av historiske flyfoto viser at skogen ved båthavna har vært som den er i dag så langt tilbake som flyfoto viser (1968). Adkomstveien var der også i 1968, men mindre og i tillegg gikk en vei bort til der

båthavna er i dag fra Satema. Det er ikke registrert forurensning på eller i nærheten til tiltaksområdet i grunnforurensningsdatabasen. Norconsult gjennomførte 12. og 13. oktober 2017 en miljøteknisk grunnundersøkelse, hvor det ble påvist tilstandsklasse 4 av flere tungmetaller i masser i grusveien vis a vis lokasjonen til den nye råvannspumpestasjonen.

Landbaserte kilder kan ofte medføre forurensning i sedimentet utenfor kildene på land. Funnet av grunnforurensning ytterst i adkomstveien til småbåthavna gjør at der er en mistanke til spredning til sedimentet. Forurensningen ligger i tilknytning til finstoffet og spredning fra grunnen til sedimentet vil kunne skje ved nedbør og snøsmelting, som kan mobilisere partikler i fallretningen mot moloen i småbåthavna og sedimentet både innenfor og utenfor moloen. Snøbrøyting er en annen potensiell spredningsvei dersom snøen inneholder grus og finstoff fra det forurensede området og oppsamles i strandsonen eller dumpes i Mjøsa.

Sediment i båthavner er ofte forurenset som følge av båtpussing og aktiviteten i havna. Propellen fra båtene fører til oppvirvling av sedimentet og forurensningen vil derfor kunne ligge spredd i hele havna og i munningen til havna. Moloen som innrammer båthavna har en spredningsforhindrende effekt på forurensning fra båthavna.

Det antas at aktiviteten ved Hagavika gir størst risiko for forurensning i sedimentet og at risikoen avtar lenger ut langs traséen. Utenfor Helgeberget er det liten mistanke til forurensning.

(10)

Miljøundersøkelser sediment

Saksgang

Tiltak i forurensede sedimenter er styrt av Miljødirektoratets veiledning M-350/2015 om håndtering av sedimenter. Undersøkelse av sediment og klassifisering av forurensningstilstand i henhold til

Miljødirektoratets grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota legges til grunn i vurdering om og hvordan tiltak kan gjennomføres.

For å avklare forurensningssituasjonen, naturforholdene på stedet og fare for spredning av forurensning, må det gjøres undersøkelser og risikovurdering. Behov for tiltak og aktuelle tiltaksmetoder må vurderes i lys av undersøkelsene.

Denne undersøkelsen skal vurdere om det er behov for tiltak knyttet til eventuelt forurenset sediment.

Rapporten omhandler punkt 2 i Figur 6 og skal resultere i en tiltaksvurdering (punkt 3). Dette gjelder følgene forhold:

• Er sedimentet forurenset over grenseverdier?

• Vil forurensningen kunne bli transportert og spredd som følge av tiltaket?

• Er potensial for transport og spredning av forurensning knyttet til partikler og porevann uakseptabelt stort?

• Er det behov for å utarbeide en tiltaksplan for mudringsarbeidet, og dermed ha bedre kontroll på tiltakets forurensningspotensial?

• Hva er risikoen knyttet til? F.eks. påvirkning av biologiske verdier/ spredning av forurensning til mindre forurensede områder.

• Hva kan redusere risikoen ned til et akseptabelt nivå

(11)

Figur 6: Utdrag fra M-350/2015, saksgang ved tiltak i sedimenter.

Konsentrasjonen av forurensning i sedimentet sammenlignes med klassegrenser i klassifiseringsveiledningen. Grenseverdier for trinn 1 risikovurdering i

klassifiseringsveiledningen benyttes. Dette gjelder for alle stoffer unntatt TBT. I praksis betyr dette at man for et sedimentområde som overskrider klasse II i klassifiseringssystemet vil måtte gjøre nærmere risikovurdering med tanke på planlegging av tiltak.

Sedimentene ansees å utgjøre en ubetydelig risiko og kan ”friskmeldes” dersom:

• Gjennomsnittskonsentrasjon for hver miljøgift over alle prøvene (minst 5) er lavere enn grenseverdien for Trinn 1, og ingen enkeltkonsentrasjon er høyere enn den høyeste av:

▪ 2 x grenseverdien

▪ Grensen mellom klasse III og IV for stoffet

• Toksisiteten av sedimentet tilfredsstiller grenseverdiene for alle testene

(12)

Vurderingsgrunnlag

Metaller og organiske miljøgifter

Konsentrasjoner i sedimentet er klassifisert etter Miljødirektoratets veileder «Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota» (M-608/2016), Tabell 2. Veilederen inneholder et klassifiseringssystem for metaller og organiske miljøgifter, hvor tilstandsklassene (I-V) bygger på økende effekter; antatte nivåer for kroniske og akutte toksiske effekter. TBT klassifiseres i henhold til Miljødirektoratets veileder M-409/2015 «Risikovurdering av forurenset sediment» og

forvaltningsgrensene.

Tabell 2 Miljødirektoratets klassifisering for metaller og organiske miljøgifter, M-608/2016

Ved konsentrasjoner som ikke tilfredsstiller «friskmelding» i henhold til risikovurdering trinn 1 anbefales det at det gjøres en utvidet risikovurdering av tiltaket med hensyn på spredning av forurensning under tiltaket.

Totalt organisk karbon og kornfordeling

Innhold av totalt organisk karbon (TOC) gir informasjon om graden av organisk belastning.

Kornfordelingen i sedimentet gir informasjon om mengde leire, silt og/eller sand/grus sedimentet inneholder.

Sedimentprøvetaking

Prøvetaking av sedimentet i tiltaksområdet ble gjennomført av miljørådgivere Aina Winther og Morten Strøyer Andersen fra Norconsult AS 12.10.2017. Det blåste og regnet mye under prøvetakingen og var høye bølger.

Det ble da tatt prøver ved fem forskjellige prøvestasjoner, som vist i Figur 7. Ved hver stasjon ble det tatt tre delprøver som ble blandet til en blandprøve. Brannvesenet bistod med båt og båtfører under prøvetakingen. Sedimentprøvene ble tatt ved hjelp av en sedimentgrabb. Prøvene representerer sediment i det øverste 0 – 5 cm sjiktet. På daværende tidspunkt var prosjekteringsløsningen for ledningstraséen fortsatt uavklart for delen fra land og ut til omkring prøvestasjon S2. Derfra var det klart at ledningen skulle legges ut oppå bunnen med betonglodd.

(13)

Bunnen utenfor moloen i småbåthavna var hard og prøvestasjon 1 ble tatt lenger vekk fra

ledningstraséen for å sikre en prøve av området. Sedimentet bestod av silt og sand langs hele traséen litt lenger ut fra moloen. Bildet i Figur 8 er representativt for sedimentet i prøvestasjonene S3 – S5.

Ved S1 var sedimentet mest sand og en liten andel silt. Ved S2 var sedimentet sandig silt.

Figur 7 Det ble tatt sedimentprøver ved prøvestasjonene S1 – S5, angitt i kartet. Ledningstraséen for ny

vannledning er den øverste av de blå linjene, den nederste er eksisterende ledning. Vanninntaket er på 70 m dyp.

Figur 8 Sedimentprøve i ledningstraséen. Sedimentet bestod av silt og en liten andel leire og sand ved prøvestasjonene S3 – S5.

(14)

Supplerende prøvetaking

På grunn av usikkerhet til prosjekteringsløsning for traséen under prøvetakingstidspunktet, ble sedimentet prøvetatt ved hjelp av grabb. Forurensningssituasjonen i sediment dypere enn 5 cm er da ukjent. Dersom det er aktuelt å frakte sediment ut fra området til mottak fra tiltakene, må sedimentet undersøkes. Dette ble gjort 30.05.2018, når de geotekniske undersøkelsene ble gjennomført med rigg på flåte. Sedimentprøvene ble tatt med naver ned til 1 m.

Det øverste mudderlaget ble vasket av naveren, men fra ca. 0,2 – 1 m var sedimentet fast og siltig og satt godt på naveren. Ved prøvestasjonen S6 var det kun 1 m sediment over berg. Ved stasjonens opprinnelige plassering nærmere land var det mye hard bunn og 0,2 m sedimentmektighet. Stasjonen ble derfor flyttet lenger ut.

Analyser

Blandprøvene er analysert for de anbefalte analyseparameterne i Miljødirektoratets veileder for risikovurdering av forurenset sediment, M-409/2015, samt parametere det var mistanke om kunne foreligge i sedimentet. Analyseparameterne er gitt i Tabell 3. Analysene er gjennomført av ALS Laboratory Group Norway AS, som er akkreditert for de utvalgte analysene.

Tabell 3 Analyseparametere

Gruppe Parameter

Fysisk karakterisering Vanninnhold, innhold av leire (<2µm) og sand (>63µm) Tungmetaller Hg, Cd, Pb, Cu, Cr, Zn, Ni, As

Ikke-klorerte organiske forbindelser Enkeltforbindelsene i PAH16

Klorerte organiske forbindelser Enkeltkongenerer i PCB7

Andre TOC, TBT

(15)

Resultater

Sammenstilte analyseresultater er gitt i Tabell 4. Resultatene er fargekodet i henhold til Tabell 2 og fremvist i kart i Figur 9. TBT er klassifisert etter M-409/2015. Analyserapport og kornfordelingsanalyse fra laboratoriet er gitt i vedlegg 3.

Tabell 4 Analyseresultater sedimentprøver. Prøvestasjonene S1 – S5 ble prøvetatt 12.10.2017. Prøvestasjonene S6 og S7 ble prøvetatt 30.05.2018. Konsentrasjonene er fargekodet iht. M608/2016. Sum-PAH er vurdert iht. M- 409. TBT er vurdert til forvaltningsgrensen gitt i M409/2015. Tilstandsklasser med like grenseverdier er vurdert etter den høyeste tilstandsklassen, iht. direksjoner fra Miljødirektoratet. Konsentrasjoner under deteksjonsgrensen og der deteksjonsgrensen er over normverdi er gråmarkerte. i.a.- ikke analysert.

Parameter Enhet S1 S6 S7 S7 S2 S3 S4 S5

Prøvetakingsdybde m 0-0,5 0,3-1 0,2-0,5 0,5-1 0-0,5 0-0,5 0-0,5 0-0,5

Tørrstoff (DK) % 70,9 83,7 42 43,4 29,2 26,5 24,2 20,7

Vanninnhold % 29,1 16,3 58 56,6 70,8 73,5 75,8 79,3

Kornstørrelse >63 µm % 92,4 23,9 30,3 28,5 33,6 2,7 1,5 2,7

Kornstørrelse <2 µm % 0,2 9,3 4,3 3,6 2,6 4,9 5,5 5,4

TOC % TS 0,58 0,36 6,8 9,6 2,6 3,3 2,9 3,6

Naftalen µg/kg TS <10 <10 <10 <10 15 <10 <10 10

Acenaftylen µg/kg TS <10 <10 <10 <10 14 12 <10 <10 Acenaften µg/kg TS <10 <10 <10 <10 12 <10 <10 <10

Fluoren µg/kg TS <10 <10 <10 <10 15 <10 14 <10

Fenantren µg/kg TS 16 <10 <10 <10 23 20 17 16

Antracen µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10

Fluoranten µg/kg TS 19 <10 <10 <10 62 40 35 31

Pyren µg/kg TS 15 <10 <10 <10 56 39 29 23

Benso(a)antracen^ µg/kg TS <10 <10 <10 <10 15 12 <10 <10

Krysen^ µg/kg TS <10 <10 <10 <10 23 21 17 14

Benso(b+j)fluoranten^ µg/kg TS <10 <10 <10 <10 39 44 31 25 Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS <10 <10 <10 <10 18 19 13 11

Benso(a)pyren^ µg/kg TS <10 <10 <10 <10 20 13 11 12

Dibenso(ah)antracen^ µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10

Benso(ghi)perylen µg/kg TS <10 <10 <10 <10 32 25 19 18

Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS <10 <10 <10 <10 29 21 18 14

Sum PAH-16 µg/kg TS <100 n.d. n.d. n.d. 370 270 200 170

Sum PCB-7 µg/kg TS <4 <4 <4 <4 <4 <4 <4 <4

As (Arsen) mg/kg TS <0,5 1,1 <0,5 <0,5 1,4 4,5 0,8 3,6

Pb (Bly) mg/kg TS 8 14 15 10 57 33 26 27

Cu (Kopper) mg/kg TS 11 73 62 38 64 67 62 73

Cr (Krom) mg/kg TS 3,1 38 32 20 24 29 28 33

Cd (Kadmium) mg/kg TS 0,08 0,07 0,09 0,11 0,51 0,59 0,43 0,32

Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 0,01 0,03 0,1 0,03 0,13 0,12 0,06 0,06

Ni (Nikkel) mg/kg TS 4 42 34 23 26 33 34 41

Zn (Sink) mg/kg TS 36 82 100 77 220 150 130 140

Tørrstoff (L) % 76,4 79,4 42 46,7 32,5 19,9 24,4 21,4

Monobutyltinnkation µg/kg TS 1,95 <1 <1 <1 48,3 10,6 10 5,39 Dibutyltinnkation µg/kg TS <1 <1 <1 <1 25,6 18,5 7,81 3,97 Tributyltinnkation µg/kg TS <1 <1 <1 <1 12,2 5,27 2,9 <1

(16)

Figur 9 Sedimentet ved prøvestasjonene er fargekodet iht. Tabell 2, der gul er tilstandsklasse 3

PAH er i tilstandsklasse 1 – 3 i alle overflateprøvene. Flere av PAH-konsentrasjonene ligger under deteksjonsgrensen. I de supplerende prøvene er PAH under deteksjonsgrensen.

PCB-konsentrasjonen er under deteksjonsgrensen. TBT-konsentrasjonen er under forvaltningsgrensen. I de supplerende prøvene er TBT under deteksjonsgrensen.

Metallkonsentrasjonene ligger i tilstandsklasse 1 – 3, der tilstandsklasse 3 er kobber i 7 av 8

prøvestasjoner og sink i tre prøvestasjoner. Grenseverdien for kobber er lik for tilstandsklasse 2 og 3.

Kobber klassifiseres etter høyeste tilstandsklasse, iht. direksjoner fra Miljødirektoratet.

Analyser av kornfordeling i prøvene viser at overflatesedimentet i størst grad består av sand lengst inne ved strandsonen og silt lenger ut langs ledningstraséen. De supplerende prøvene inneholder hovedsakelig silt og en mindre andel sand. Leirinnholdet er lavt i alle prøvene. TOC nivået er stort sett lavt i alle prøvene, men prøve S7 0,5-1 m viser TOC nivå på 9,6 %. Klassifiseringssystemet i M- 608/2016 er beregnet på finkornet sediment, bestående av leire og/eller silt og med TOC nivå på 1%.

Kornfordelingen viser at overflateprøvene med høyere siltinnhold inneholder høyere konsentrasjoner av både PAH og metaller, mens prøven med mest sand (S1) inneholder lavere konsentrasjoner. Dette viser at forurensningen bindes til finstoffet.

Sedimentet klassifiseres i tilstandsklasse 3 ved alle prøvestasjonene.

(17)

Risikovurdering og tiltak

Risikovurdering av graving og sprengning i anleggsfase

Sprengningsarbeidet i Mjøsa vil føre til tilførsel av nitrogen og plastrester fra tennsystemet. Det er ingen måte å begrense nitrogentilførselen, men det vil bli et begrenset antall salver og dermed begrenset mengde nitrogenforbindelser. Dette vil fortynnes i vannmassene. I ferskvann er det fosfor som er næringsbegrensende. På bakgrunn av dette anses miljørisikoen med hensyn på nitrogen for dette sprengningsarbeidet som liten.

Plast brytes ikke ned og utgjør en negativ risiko for det akvatiske livet og fugl som lever i området, samt at det er visuelt negativt med plast som skylles i land på strendene ved Mjøsa. Det må iverksettes tiltak for å samle opp plasten som oppstår etter sprengningen.

Høy konsentrasjon av suspendert stoff og sprengsteinspartikler har negativ effekt på det akvatiske livet. Risikovurdering av dette er ivaretatt i et eget fagnotat (Norconsult, 2018). Følgende avbøtende tiltak er oppsummert i fagnotatet:

• Detonere lette «skremmeladninger» før sprenging

• Benytte innborede ladninger (fordemming)

• Sekvensiell framfor simultan detonering av ladninger

• Begrense maksladning til beregnet minimumsnivå

• Siltgardiner for å begrense partikkelspredning

• Boblegardin for reduksjon av trykkpuls

• Oppsamling av skyteledninger/plastavfall

I Hagavika er det registrert en mudderbanke som er betegnet som en viktig naturtype, denne er utenfor tiltaksområdet. Det er ikke registrert andre viktige biologiske verdier i Mjøsa ved Hagavika, som fisk, skalldyr eller planter. Grunnarbeidene skal foregå på vinterstid og vil dermed ikke være til forstyrrelser for fugl. Tiltaksområdet ligger i en bukt og er dermed noe mer beskyttet for strømninger.

Videre er der ingen utløpselver i området det skal sprenges som kunne spredd partikler lenger fra tiltaksområdet. Når innsjøen er islagt er vannmassene stabile, framfor å sirkulere, noe som hindrer spredning fra sprengningen.

Anbefalinger til tiltak under grave- og sprengningsarbeidene

Det er behov for spredningsreduserende tiltak langs traséen, hvor det skal graves og sprenges, for å hindre partikkelspredning av forurenset sediment og for å samle plasten fra sprengningen. Dette kan være enten en siltgardin eller boblegardin og oljelense i overflaten, for å fange opp det som ligger i overflaten. Silt- eller boblegardinen bør legges ut et lite stykke utenfor grave- og sprengningsområdet.

Gardinen skal dekke området det skal graves og sprenges. Forslag til plassering er gitt i Figur 10. En siltgardin må forankres i fra land og ned i sjøbunn, slik at hele området innenfor gardinen er tett.

Boblegardinen påvirkes ikke av bølgeaktivitet eller is og fungerer selv ved trykket fra sprengningen.

(18)

Området utenfor gardinen overvåkes visuelt med hensyn på blakking av vannet og plast. Ved tydelig blakking bør gardinen undersøkes og intensiteten av anleggsarbeidet senkes til blakkingen avtar.

Plast som oppstår etter sprengningen samles med håv fra lettbåt.

Det er opp til entreprenør å velge tilfredsstillende løsning.

Tiltak for å begrense skadeomfanget på fisk er gitt i Norconsults fagnotat.

Figur 10 Forslag til plassering av silt- eller boblegardin under grave- og sprengningsarbeidene markert med rosa linje.

Håndtering av sediment og utsprengt berg

Masser som graves og sprenges ut på land er beskrevet i tiltaksplanen for forurenset grunn.

Berg som sprenges ut i strandsonen og i Mjøsa er tenkt nyttiggjort i prosjektet Mjøsparken på Brumunddal. Mjøsparken har et massebehov. Rene masser fra Moelv kan gjenbrukes i dette prosjektet dersom de er kvalitetsmessig egnede og ikke medfører en ulempe for miljø iht.

forurensningsloven §27 og 32. Utsprengt berg vil inneholde nitrogen og plastrester fra sprengningen.

Dette er til ulempe for miljøet, og særlig akvatisk miljø. Det må gjøres en miljørisikovurdering for gjenbruk av utsprengt masse med hensyn på hvor massene skal gjenbrukes.

Sediment fra ledningstraséen kan legges til siden på bunnen langs traséen framfor å graves ut og fraktes til mottak. Det er relativt grunt nært land og for å unngå å bygge opp bunnen for mye ved overskuddssediment som legges langs traséen, kan overskuddssediment fra traséen omdisponeres langs hele traséen. Sedimentet langs traséen har lik forurensningsgrad og en slik løsning vil ikke medføre økt forurensning andre steder langs traséen. Sediment som skal omdisponeres, eller

gjenbrukes, langs traséen må ikke dumpes direkte fra overflaten fra lekter, da dette vil medføre en stor

(19)

og uakseptabel partikkelspredning i vannfasen, men legges ut ved hjelp av en ledning eller et rør rett over sedimentoverflaten.

Dersom det oppstår et overskudd av sediment som ikke kan legges tilbake langs traséen er dette å anse som avfall ved utgraving og må leveres på godkjent avfallsmottak.

(20)

Referanser

Klima- og miljødepartementet, 2004. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Klima- og miljødepartementet, 2004. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

Miljødirektoratet, 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veileder TA 2229/2007.

Miljødirektoratet, 2015. Veileder for håndtering av sedimenter. Veileder M-350.

Miljødirektoratet, 2015. Risikovurdering av forurenset sediment. Veileder M-409.

Miljødirektoratet, 2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Veileder M-608.

Miljødirektoratet, 2016. Veileder for risikovurdering av forurenset sediment. Veileder M-409.

Norconsult AS, 2018. Sprengningsarbeid i Hagavika og mulig effekt på fisk

Norsk standard, 2004. Vannundersøkelse - Prøvetaking - Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder» (ISO 5667-19:2004).

Nettsider:

https://artskart.artsdatabanken.no www.miljostatus.no

http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/Naturbase

(21)

(22)

(23)

(24)

H.O.H

125

1375 1400 1425 1450 1475 1500 1525 1550 1575 1600 1625 1650

Terreng H.

Kumavstand Fall i ‰ Kote utv. topp Kote utv. topp

Vann 106.59 108.05 109.17 110.20 111.00 111.67 112.29 112.79 113.52 114.25 115.04 115.83 116.96 117.78 117.88 117.88 117.88 117.88 117.88 117.88 117.88 117.88 117.88 118.20 118.72 118.88 118.90 119.88 120.13 120.88 119.90 120.84 120.88 120.92 122.83 124.00 124.00 124.02 124.92 125.56 125.84 126.31 126.99 127.86 128.23 128.01 127.84 128.02 128.19 128.33 128.64 128.78 129.07 129.48 129.94 130.08

45.1 14.4

112.4 69.3

71.1

-30‰

-38‰

-16‰ -14‰

-231‰

125.47 126.84

125.40 116.00

113.29 115.03

96.85 11 5 5 3

16

min. 0,5%fall på vannledninger

LRV 119,5 HRV 123,1

1:5 rampe?^11°

Bunn RPS 114

Y

Y Y

Y

Y Y

Y

Y Y

Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y

1300

1350

1400

1450

1500

1550

1600

Reserveledning Inntaksledning

P-01-1 P01-3

P01-2

P-02 P-02

3600-3200

-25.6 -24.5

-24.5 -24.5

-23.4 -11.2

-10.7 - 9.8

- 8.6 - 7.5

- 6.1 - 4.4

- 2.5 - 2.1

- 1.8 - 1.7

- 2.5 - 3.6

- 4.8 - 5.0

- 5.3 - 5.2

- 6.6 - 6.4

- 7.6 - 8.7

- 9.7 -11.5 - 9.3

- 7.8 - 3.9

- 3.2 - 9.1

- 8.1 - 5.4

- 0.5 - 0.9

- 1.3 - 1.4

- 3.7 3800

3400

2800

3200 3100

-23.7 -23.7 -24.6 -24.6 -24.6 -24.5 -21.8 -21.8 -21.8 -21.8 -21.2 -11.2 -10.0 - 9.3 - 6.4 - 7.0 - 8.6 -11.4 -12.8 -13.3 -11.7 -11.7 -11.7

L - Lastebil (inkl. Brannbiler med Stige) - 4.3

- 3.2 - 5.5

- 5.6 - 5.5

- 5.5 - 5.5

120.94 119.32 1.62+5.88 122.73

122.11 0.62+2.99 125.77 125.15 0.62

126.27 125.57

128.60 Prøvegravning

ca. 1-1,5 m løsmasser over berg

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

Målestokk

Tegningsnummer Revisjon

Landtak og standsone Plan og profil

Moelv vannverk Detaljprosjektering

FORELØPIG 2017-11-02

Ringsaker kommune

(gjelder A1)

Layout1 ANVISNINGER

1. - 2. - 3. -

HENVISNINGER

1. - 2. - 3. - Antatt bergoverflate (triangulert)

Usikker

(25)

(26)

__________________________________________________________________

ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo

ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven

E-post: [email protected] Tel: + 47 22 13 18 00

Epost: [email protected] Tel: + 47 69 13 78 80

Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

Mottatt dato 2017-10-13 Norconsult

Utstedt 2017-10-27 Aina Winther

Seksjon Miljø Ansatt 93946 Vestfjordgaten 4

N-1338 Sandvika Norway

Prosjekt Moelv Nytt vannverk Bestnr

Analyse av faststoff

Deres prøvenavn S1

Sediment

Labnummer N00535397

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign

Sedimentpakke-basis DK --- Arbetsmoment 1 1 PIHO

Tørrstoff (DK)^{a ulev} 70.9 7.09 % 2 2 MAMU

Vanninnhold^{a ulev} 29.1 % 2 2 MAMU

Kornstørrelse >63 µm^{a ulev} 92.4 % 2 2 MAMU

Kornstørrelse <2 µm^{a ulev} 0.2 % 2 2 MAMU

Kornfordeling^{a ulev} --- se vedl. 2 2 MAMU

TOC^{a ulev} 0.58 0.1 % TS 2 2 MAMU

Naftalen^{a ulev} <10 µg/kg TS 2 2 MAMU

Acenaftylen^{a ulev} <10 µg/kg TS 2 2 MAMU

Acenaften^{a ulev} <10 µg/kg TS 2 2 MAMU

Fluoren^{a ulev} <10 µg/kg TS 2 2 MAMU

Fenantren^{a ulev} 16 µg/kg TS 2 2 MAMU

Antracen^{a ulev} <10 µg/kg TS 2 2 MAMU

Fluoranten^{a ulev} 19 µg/kg TS 2 2 MAMU

Pyren^{a ulev} 15 µg/kg TS 2 2 MAMU

Benso(a)antracen^^{a ulev} <10 µg/kg TS 2 2 MAMU

Krysen^^{a ulev} <10 µg/kg TS 2 2 MAMU

Benso(b+j)fluoranten^^{a ulev} <10 µg/kg TS 2 2 MAMU

Benso(k)fluoranten^^{a ulev} <10 µg/kg TS 2 2 MAMU

Benso(a)pyren^^{a ulev} <10 µg/kg TS 2 2 MAMU

Dibenso(ah)antracen^^{a ulev} <10 µg/kg TS 2 2 MAMU

Benso(ghi)perylen^{a ulev} <10 µg/kg TS 2 2 MAMU

Indeno(123cd)pyren^^{a ulev} <10 µg/kg TS 2 2 MAMU

Sum PAH-16^{a ulev} <100 µg/kg TS 2 2 MAMU

Sum PAH carcinogene^^{a ulev} <100 µg/kg TS 2 2 MAMU

PCB 28^{a ulev} <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU

Marte Muri

2017.10.27 16:51:58 Client Service

(27)

__________________________________________________________________

Deres prøvenavn S1

Sediment

Labnummer N00535397

Sum PCB-7^{a ulev} <4 µg/kg TS 2 2 MAMU

As (Arsen)^{a ulev} <0.5 mg/kg TS 2 2 MAMU

Pb (Bly)^{a ulev} 8 2 mg/kg TS 2 2 MAMU

Cu (Kopper)^{a ulev} 11 1.54 mg/kg TS 2 2 MAMU

Cr (Krom)^{a ulev} 3.1 0.434 mg/kg TS 2 2 MAMU

Cd (Kadmium)^{a ulev} 0.08 0.04 mg/kg TS 2 2 MAMU

Hg (Kvikksølv)^{a ulev} 0.01 0.02 mg/kg TS 2 2 MAMU

Ni (Nikkel)^{a ulev} 4.0 0.56 mg/kg TS 2 2 MAMU

Zn (Sink)^{a ulev} 36 3.6 mg/kg TS 2 2 MAMU

Tørrstoff (L)^{a ulev} 76.4 2 % 3 V NADO

Monobutyltinnkation^{a ulev} 1.95 0.77 µg/kg TS 3 T NADO

Dibutyltinnkation^{a ulev} <1 µg/kg TS 3 T NADO

Tributyltinnkation^{a ulev} <1 µg/kg TS 3 T NADO

Marte Muri

2017.10.27 16:51:58 Client Service

[email protected]

(28)

__________________________________________________________________

Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør Deres prøvenavn S2

Sediment

Labnummer N00535398

TOC^{a ulev} 2.6 0.39 % TS 2 2 MAMU

Naftalen^{a ulev} 15 µg/kg TS 2 2 MAMU

Acenaftylen^{a ulev} 14 µg/kg TS 2 2 MAMU

Acenaften^{a ulev} 12 µg/kg TS 2 2 MAMU

Fluoren^{a ulev} 15 µg/kg TS 2 2 MAMU

Benso(a)antracen^^{a ulev} 15 µg/kg TS 2 2 MAMU

Krysen^^{a ulev} 23 µg/kg TS 2 2 MAMU

Benso(b+j)fluoranten^^{a ulev} 39 µg/kg TS 2 2 MAMU

Benso(k)fluoranten^^{a ulev} 18 µg/kg TS 2 2 MAMU

Benso(a)pyren^^{a ulev} 20 µg/kg TS 2 2 MAMU

Benso(ghi)perylen^{a ulev} 32 µg/kg TS 2 2 MAMU

Indeno(123cd)pyren^^{a ulev} 29 µg/kg TS 2 2 MAMU

Sum PAH-16^{a ulev} 370 µg/kg TS 2 2 MAMU

Sum PAH carcinogene^^{a ulev} 180 µg/kg TS 2 2 MAMU

As (Arsen)^{a ulev} 1.4 2 mg/kg TS 2 2 MAMU

Pb (Bly)^{a ulev} 57 7.98 mg/kg TS 2 2 MAMU

Cr (Krom)^{a ulev} 24 3.36 mg/kg TS 2 2 MAMU

Ni (Nikkel)^{a ulev} 26 3.64 mg/kg TS 2 2 MAMU

Zn (Sink)^{a ulev} 220 22 mg/kg TS 2 2 MAMU

Marte Muri

2017.10.27 16:51:58 Client Service

(29)

__________________________________________________________________

Deres prøvenavn S2

Sediment

Labnummer N00535398

Dibutyltinnkation^{a ulev} 25.6 10.2 µg/kg TS 3 T NADO

Tributyltinnkation^{a ulev} 12.2 3.9 µg/kg TS 3 T NADO

Marte Muri

2017.10.27 16:51:58 Client Service

[email protected]

(30)

__________________________________________________________________

Sediment

Labnummer N00535399

TOC^{a ulev} 3.3 0.495 % TS 2 2 MAMU

Acenaftylen^{a ulev} 12 µg/kg TS 2 2 MAMU

Benso(a)antracen^^{a ulev} 12 µg/kg TS 2 2 MAMU

PCB 138^{a ulev} 0.52 µg/kg TS 2 2 MAMU

PCB 153^{a ulev} 0.52 µg/kg TS 2 2 MAMU

Sum PCB-7^{a ulev} <4.0 µg/kg TS 2 2 MAMU

Marte Muri

2017.10.27 16:51:58 Client Service

(31)

__________________________________________________________________

Deres prøvenavn S3

Sediment

Labnummer N00535399

Marte Muri

2017.10.27 16:51:58 Client Service

[email protected]

(32)

__________________________________________________________________

Sediment

Labnummer N00535400

TOC^{a ulev} 2.9 0.435 % TS 2 2 MAMU

Fluoren^{a ulev} 14 µg/kg TS 2 2 MAMU

Marte Muri

2017.10.27 16:51:58 Client Service

(33)

__________________________________________________________________

Deres prøvenavn S4

Sediment

Labnummer N00535400

Marte Muri

2017.10.27 16:51:58 Client Service

[email protected]

(34)

__________________________________________________________________

Sediment

Labnummer N00535401

TOC^{a ulev} 3.6 0.54 % TS 2 2 MAMU

Naftalen^{a ulev} 10 µg/kg TS 2 2 MAMU

Sum PAH carcinogene^^{a ulev} <100 µg/kg TS 2 2 MAMU

Marte Muri

2017.10.27 16:51:58 Client Service