Nye Moelv vannverk

(1)

Nye Moelv vannverk

Tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn

Oppdragsnr.: 5164410 Dokumentnr.: YM-01 Versjon: D03 2018-05-02

(2)

Oppdragsgiver: Ringsaker kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Heidi Strandvik

Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Anne-Marie Bomo

Fagansvarlig miljø: Ida Nilsson Miljøkonsulent: Aina Winther

D03 2018-05-02 Revidert utgave AiWin ICN AnBom

D02 2018-02-20 For godkjennelse AiWin ICN AnBom

A01 2018-02-20 Intern fagkontroll AiWin ICN AnBom

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(3)

Sammendrag

Norconsult AS har på oppdrag fra Ringsaker kommune gjennomført en miljøteknisk

grunnundersøkelse og utarbeidet denne tiltaksplanen for håndtering av forurenset masse på

tiltaksområdet for Nye Moelv vannverk. Det skal bygges et nytt vannbehandlingsanlegg, pumpestasjon for råvann og avløp og legges nytt ledningsnett tilknyttet anlegget. Tiltaksområdet befinner seg i størst grad på eiendommen 383/10 og i tillegg vil ny vannledning også gå over eiendommen 383/75.

Miljøteknisk grunnundersøkelse ble gjennomført 12. og 13. oktober 2017 og supplerende

undersøkelser 7. november 2017 av miljørådgiver fra Norconsult. Det ble sjaktet med gravemaskin ned til berg eller antatt stedlig masse og tatt ut representative blandprøver. Til sammen er det tatt ut 18 jordprøver. Langs adkomstveien til småbåthavna, sør for industritomten til bedriften Satema, var det høy innblanding av avfall i sjaktene, noe som tyder på at det er en gammel fylling i dette området.

Prøvene viser at massene i tre ulike områder innenfor tiltaksområdet er rene; skogholtet hvor råvannspumpestasjonen skal bygges, en strekning langs adkomstveien til småbåthavna og et større område hvor renseanlegget og avløpspumpestasjonen skal bygges. Det er påvist lett og moderat forurensning langs andre deler av adkomstveien til småbåthavna (langs fyllingen) og et lite område vest på området hvor vannbehandlingsanlegget skal etableres (ved punkt 11). Ytterst i adkomstveien til båthavna er det påvist sterk forurensning (punkt 1 og 15.2).

Tiltaksplanen for tiltaket beskriver håndtering av masser, og tiltak for å redusere risiko for påvirkning av helse og spredning av miljøgifter til omgivelsene. Lensevann kan dannes ved kraftig nedbør og drenering fra terrenget. Dersom det blir behov for å håndtere lensevann, for eksempel i perioder med mye nedbør, skal vannet lenses, renses og slippes ut i Mjøsa. Vannet skal prøvetas før utslipp for å kontrollere at grenseverdiene overholdes. Det skal leveres en sluttrapport senest 3 måneder etter at tiltakene er avsluttet og forurensningen innrapporteres til Miljødirektoratets

grunnforurensningsdatabase.

Massene vil bli behandlet i tråd med gjeldende massehåndteringsstrategi:

1. Rene løsmasser og stein med diameter fri for finstoff > 25 mm (anses som rene) gjenbrukes på tiltaksområdet, leveres til mottak for rene masser eller gjenvinnes iht. forurensningsloven § 27 og 32

2. Forurensede masser tilstandsklasse 2 og 3 gjenbrukes på tiltaksområdet eller leveres til ordinært deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. Massene kan leveres til inert deponi dersom krav i avfallsforskriften overholdes (gjelder ikke avfallsmasser rundt prøvepunkt 3, 4 og 18). Massene kan gjenbrukes i alle dybder på tiltaksområdet men skal ikke blandes med rene masser.

3. Sterkt forurenset masse (tilstandsklasse 4) ytterst i småbåthavna kan ikke bli liggende på tiltaksområdet på foreliggende grunnlag mhp. uakseptabel spredning. Nærmere

spredningsvurdering må gjøres dersom det skal være aktuelt å gjenbruke massene på tiltaksområdet på dyp >1m (ikke på rene områder). Dersom massene kjøres ut fra tiltaksområdet klassifiseres de etter avfallsforskriften til å være farlig avfall. Massene skal leveres til deponi for farlig avfall eller på ordinært deponi iht. krav i avfallsforskriften for deponering av farlig avfall på ordinært deponi. Norconsult har vært i kontakt med deponiet til Sirkula på Heggvin og med fylkesmannen i Hedmark og fått aksept for at det ikke er

nødvendig å gjennomføre utlekkingstester iht. avfallsforskriften.

4. Avfall som er avdekket langs adkomstveien til båthavna skal sorteres ut fra massene og leveres til godkjent mottak.

5. Avfall og masser som leveres til deponi skal basiskarakteriseres iht. krav i avfallsforskriften.

6. Dersom det oppdages uforutsette tilfeller av høy forurensning i gravemassene som ikke er beskrevet i denne tiltaksplanen (avfall, sterk lukt, synlig forurensning e.l.), skal arbeidet stanses, byggherren varsles, og faglig miljøekspertise tilkalles.

(4)

7. Dersom det er ønskelig å mellomlagre masser på annen eiendom, må Fylkesmannen søkes om tillatelse og området risikovurderes med hensyn på spredning.

Innhold

Innledning 6

Bakgrunn og områdebeskrivelse 6

Beskrivelse av tiltaket 7

Grunnforhold 8

Historisk kartlegging av forurenset grunn 8

Miljøteknisk grunnundersøkelse 10

Feltundersøkelser 10

Kjemiske analyser 11

Vurderingsgrunnlag 11

Analyseresultater 12

Vurdering i forhold til arealbruk 15

Spredningsvurdering 15

Tiltaksplan for forurenset grunn 17

Miljømål og akseptkriterier 17

Miljømål 17

Akseptkriterier 17

Myndighetskontakt 17

Tidsplan 17

Håndtering og disponering av masser under

tiltaksarbeidene 18

Utgraving og massedisponering 18

Generell håndtering 19

Mellomlagring av masser 19

Håndtering av lensevann 20

Rensing av lensevann ved utslipp til Mjøsa 20

Prøvetakingsprogram 21

Risiko for helse og miljø 21

Tiltak for å hindre spredning av forurensning 21 Menneskelig eksponering under anleggsarbeidet 22

Oppfølging og kontroll 22

Entreprenør – oppfølging og kontroll 22

Tiltakshaver – oppfølging og kontroll 22

(5)

Sluttrapport 23

Overvåking etter anleggsfase 23

Vedlegg:

1 – Tegning C001 anleggsvei

2 – Logg miljøteknisk grunnundersøkelse

3 – Analyserapport fra ALS Laboratory Group Norway AS

4 – Spredningsberegning vha. Miljødirektoratets beregningsverktøy for risikovurdering av forurenset grunn, TA 99:01

(6)

Innledning

Bakgrunn og områdebeskrivelse

Norconsult AS har på oppdrag fra Ringsaker kommune gjennomført en miljøteknisk

grunnundersøkelse og utarbeidet denne tiltaksplanen for håndtering av forurenset masse på

tiltaksområdet for Nye Moelv vannverk. Det skal bygges nytt vannbehandlingsanlegg, pumpestasjon for råvann og avløp og legges nytt ledningsnett tilknyttet anlegget. Tiltaksområdet befinner seg i størst grad på eiendommen 383/10 og i tillegg vil ny vannledning også gå over eiendommen 383/75.

Tiltaksområdet er vist i Figur 1. Detaljerte plantegninger er vist i Figur 2 og Figur 3.

Arbeidet er inndelt i ulike entrepriser. B1 tar for seg vannbehandlingsanlegget, B2 tar for seg inntaksledninger, råvannspumpestasjon og landledninger.

Figur 1 Tiltaksområdet befinner seg innenfor svart sirkel

Området vannbehandlingsanlegget skal bygges på er i dag en del av Moelv gjenvinningsstasjon. På den delen av mottaket foregår det mottak av hageavfall og salg av jord. Mottaket er inngjerdet. Sør for mottaket går en grusvei som benyttes som tursti gjennom et skogkledd område.

Adkomstveien til Hagavika småbåthavn er en grusvei gjennom skog.

(7)

Beskrivelse av tiltaket

Vannbehandlingsanlegget vil ha et areal (fotavtrykk) på 675 m². Bygget vil etableres ned til ca. 5 m under dagens terreng, noe som vil medføre sprengning. Antatt sprengningsvolum er ca. 5000 m³ og utgraving av løsmasse ca. 2500 m³. Ledningstraséen fra anlegget til råvannspumpestasjonen vil være 320 m lang. Ledningen skal legges på ca. 2,5 m dybde. Råvannspumpestasjonen vil ha et fotavtrykk på ca. 50 m². Bygget etableres ned til 11 m under terreng. Som en barriere mot Mjøsa settes det igjen en bergterskel mot råvannspumpestasjonen, slik at betongarbeidene for råvannspumpestasjonen kan foregå tørt. Til slutt så sprenges terskelen vekk slik at VA-ledninger kan kobles mot

råvannspumpestasjonen. Arbeidene i strandsonen og i Mjøsa er beskrevet i en egen rapport (Norconsult 2018, Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering, YM-02).

Det skal legges nytt VA-ledningsnett mellom vannbehandlingsanlegget og ny avløpspumpestasjon.

Ledningsnettet vil utgjøre ca. 125 m.

Det skal også anlegges en kjørevei langs eksisterende vei ut til råvannspumpestasjonen. Denne er vist i tegning C001 i vedlegg 4. Veien er midlertidig og det skal legges ut bærende masser på terreng for veien. Ved to steder skal det tas ut masse (profil 200 og 300).

Figur 2 Situasjonsplan for tiltaket: nytt vannbehandlingsanlegg, råvannspumpestasjon og avløpspumpestasjon.

Ny vannledning skal legges langs adkomstveien fra vannbehandlingsanlegget til råvannspumpestasjonen.

Anleggsveien etableres på sørsiden av ledningstraséen i starten av adkomstveien, før den går langsmed traséen videre ut til råvannspumpestasjonen. Kilde: utklipp fra tegning L-002.

(8)

Figur 3 Oversikt over nytt VA-ledningsnett som skal legges mellom avløpspumpestasjonen og vannbehandlingsanlegget

Grunnforhold

Søk i NGUs kartdatabase viser at berggrunnen tiltaksområdet går over er Moelvtillitt, Ringformasjonen og til dels Vardal sandstein, i den geologiske gruppen Hedmarksgruppen. Løsmassene består av morene. Det er grunt til berg over størsteparten av tiltaksområdet og det er observert berg i dagen flere steder.

Det ble ikke observert grunnvann under den miljøtekniske grunnundersøkelsen.

Historisk kartlegging av forurenset grunn

For å avdekke eventuell forurensningsmistanke innenfor tiltaksområdet i forkant av prøvetakingen er følgende gjennomført:

- gjennomgang av historiske flyfoto - kartlagt bruk av området

- undersøkt forurensningsforhold med Ringsaker kommune og virksomhetene på området - gjort søk i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase. Lokaliteter med mistanke om eller

registrert forurensning skal registreres i grunnforurensningsdatabasen.

Basert på kartleggingen er det mistanke om grunnforurensning på gjenvinningsstasjonen. Området er asfaltert, men det kan ha forekommet søl og avrenning fra aktivitet på mottaket og det kan ikke

(9)

utelukkes at det har vært oppbevart masser eller annet som kan ha bidratt til spredning av forurensning til grunnen.

Det er ikke registrert forurensning på eller i nærheten av tiltaksområdet i

grunnforurensningsdatabasen. Kontakt med Ringsaker kommune og virksomheter innenfor

tiltaksområdet har ikke avdekket tidligere hendelser som kan ha bidratt til grunnforurensning. Det skal ikke være noen nedgravde oljetanker eller være plassert potensielle kilder til forurensning nær adkomstveien til båthavna, tilsvarende gjelder resten av tiltaksområdet også.

Gjennomgang av historiske flyfoto viser at skogen ved båthavna har vært som den er i dag så langt tilbake som flyfoto viser (1968). Adkomstveien var der også i 1968, men den var mindre. I tillegg gikk en vei bort til der båthavna er i dag fra området til bedriften Satema. På bakgrunn av dette er det knyttet liten mistanke til grunnforurensning langs adkomstveien og i området ved båthavna hvor den nye råvannspumpestasjonen skal stå. Mistanken kan likevel ikke utelukkes helt, ettersom det har vært aktivitet der i så lang tid, og det ble konkludert med at det var behov for prøvetaking for å avklare usikkerheten.

(10)

Miljøteknisk grunnundersøkelse

Feltundersøkelser

Miljøteknisk grunnundersøkelse ble gjennomført 12. og 13. oktober 2017 og supplerende

undersøkelser 7. november 2017 av miljørådgiver fra Norconsult. Supplerende prøver ble tatt for å avgrense påvist forurensning i første prøvetakingsomgang og for å få et mer nøyaktig bilde av forurensningssituasjonen. Det ble tatt supplerende prøver i punktene 2, 15.2, 16, 17 og 18.

Miljødirektoratets veileder for helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA 2553/2009, ligger til grunn for undersøkelsene. Det ble sjaktet med gravemaskin ned til berg eller antatt stedlig masse og tatt ut representative blandprøver av fra ulike sjikt eller for hver meter. Til sammen er det tatt ut 18 jordprøver. Prøvetakingsplanen er vist i Figur 4.

Følgende punkter er ikke prøvetatt:

• Punkt 8: utilgjengelig pga. lager av hageavfall

• Punkt 13: utgikk pga. infrastruktur i grunnen

• Punkt 15.1: flyttet pga. infrastruktur i grunnen

Massene på tiltaksområdet er til dels naturlige, sandig silt og organisk materiale, mens der er mer avrettingsmasse; sand og grus, inne på gjenvinningsstasjonen under det asfalterte dekket. Det ble observert avfall i massene ved tre punkter langs adkomstveien til båthavna (punkt 3, 18 og 4). Ved punkt 3 kunne terrengutformingen antyde en tidligere utfylling i dette området og det antas at et område mellom disse punktene er en gammel fylling. Avfallet som ble observert i punkt 18 og 4 var gamle sko, glassflasker, betongrester, jern mm, mens i punkt 3 var det store mengder teglstein. Det ble ikke observert avfall i punkt 3.2 eller 5 og fyllingen er dermed avgrenset i retning nordvest og sørøst. Det antas at fyllingen strekker seg videre ut i adkomstveien mot området til Satema og ut i skogen i sydlig retning. En fullstendig oversikt over massetype og bilder fra grunnundersøkelsen er gitt i vedlegg 1.

(11)

Figur 4 Prøvetakingsplan. Punkt 8 og 13 er ikke prøvetatt pga. lager av hageavfall og infrastruktur i grunnen.

Punkt 15.1 ble flyttet litt av hensyn til kabler i grunnen.

Kjemiske analyser

Prøvene (18 stk) er analysert mht. 8 metaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), samt de organiske parameterne olje (THC), monosykliske aromatiske hydrokarboner (BTEX), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB). Dette er de vanligste forekommende miljøgiftene i forurenset grunn. 9 prøver er analysert for innhold av totalt organisk karbon (TOC).

Prøvene ble oppbevart i diffusjonstette RILSAN poser fram til de ble levert til lab. De er analysert hos ALS Laboratory Group, som er akkreditert for de ovenfor nevnte analysene.

Vurderingsgrunnlag

Miljødirektoratet har utarbeidet helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009).

Tilstandsklassene gir et uttrykk for helsefaren ved jordas innhold av miljøgifter. Innholdet av miljøgifter øker fra klasse 1 og opp til klasse 5. Tabell 1 viser fargekodene til de forskjellige tilstandsklassene.

Tilstandsklassene knyttes dessuten til et områdes arealbruk når det bygges, graves eller ryddes opp på området, se Tabell 2. Med arealbruk menes arealbruk slik det framgår av kommuneplanen eller slik kommunen planlegger framtidig bruk av området. Tiltaksområdet strekker seg over områder som er regulert til vei og industri/næring, samt friområde. Vannledningen skal legges i en grøft inntil

adkomstveien til båthavna og massene bør kunne vurderes etter arealbruken «industri og trafikk». Det vil si at masser inntil tilstandsklasse 3 kan bli liggende i sjiktet 0 – 1 m. Dypere enn 1 meter under terreng kan masser innen tilstandsklasse 3 ligge igjen og tilstandsklasse 4 ligge igjen/omdisponeres dersom det utføres en risikovurdering med tanke på spredning av forurensning til nærliggende

(12)

resipienter. Tilstandsklasse 5 kan bli liggende etter en risikovurdering med tanke på helse i tillegg til spredning.

Tabell 1 Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn, med vurderingsgrad oppgitt i mg/kg TS

Tilstandsklasse 1 2 3 4 5

Beskrivelse av

tilstand Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig

Øvre grense styres

av Normverdi Helsebaserte

akseptkriterier

Helsebaserte akseptkriterier

Nivå som anses å være farlig

avfall

Arsen (As) < 8 8 – 20 20 – 50 50 – 600 600 – 1000

Bly (Pb) < 60 60 – 100 100 - 300 300 - 700 700 – 2500

Kadmium (Cd) < 1,5 1,5 - 10 10 - 15 15 - 30 30 – 1000

Krom, total (Cr) < 50 50 - 200 200 - 500 500 - 2800 2800 - 25000

Krom, (Cr⁶⁺) < 2 2 - 5 5 – 20 20 - 80 80 – 1000

Kobber (Cu) < 100 100 - 200 200 - 1000 1000 - 8500 8500 – 25000

Kvikksølv (Hg) < 1 1 - 2 2 - 4 4 - 10 10 – 1000

Nikkel (Ni) < 60 60 - 135 135 - 200 200 - 1200 1200 – 2500

Sink (Zn) < 200 200 - 500 500 - 1000 1000 - 5000 5000 – 25000

THC, C8-C10 < 10 ≤ 10 10 - 40 40 - 50 50 – 20000

THC, C10-C12 < 50 50 - 60 60 - 130 130 - 300 300 – 20000

THC, C12-C35 < 100 100 - 300 300 - 600 600 - 2000 2000 – 20000

Benso(a)pyren < 0,1 0,1 – 0,5 0,5 - 5 5 - 15 15 – 100

Sum 16 PAH < 2 2 - 8 8 - 50 50 - 150 150 – 2500

Bensen <0,01 0,01 – 0,015 0,015 – 0,04 0,04 – 0,05 0,05 - 1000

Sum 7 PCB < 0,01 0,01 – 0,5 0,5 - 1 1 - 5 5 – 50

Tabell 2 Aksepterte tilstandsklasser iht. arealbruk (s = spredning, h = helse)

Arealbruk Toppjord (< 1 m) Dypere jord (> 1 m) Boligområder, barnehager og

skoler

2 eller lavere 3 eller lavere

4 etter risikovurdering (s) Sentrumsområder, kontorer

og parkeringsarealer

3 eller lavere 3 eller lavere

4 etter risikovurdering (s) 5 etter risikovurdering (h og s) Industri og trafikk 3 eller lavere

4 etter risikovurdering (s)

3 eller lavere

4 etter risikovurdering (s) 5 etter risikovurdering (h og s)

Analyseresultater

Analyseresultatene er sammenstilte i Tabell 3 og fargekodet i henhold til Tabell 1. Analyserapport fra laboratoriet følger som vedlegg 2.

I 11 prøver er alle konsentrasjoner innenfor normverdi eller under deteksjonsgrensen og anses dermed som rene. PCB og BTEX er ikke påvist i noen av prøvene. Olje er i tilstandsklasse 1, basert på at det ikke påvist eller under normverdi i samtlige prøver foruten prøve 18, hvor det er påvist konsentrasjoner i tilstandsklasse 2.

(13)

Parametere med konsentrasjoner som også overskrider normverdi er flere tungmetaller og PAH. Det er påvist tilstandsklasse 2 – 3 av arsen, kadmium, kobber, bly, sink og PAH i flere prøver. I prøve 1 og 15.2 er det påvist tilstandsklasse 4 av tungmetaller.

Syv av prøvene er analysert for TOC. TOC-nivået er generelt meget lavt og < 3%, men i prøve 18 er TOC 5,6 %.

Forurensningssituasjonen er vist i Figur 5.

På avfallsstasjoner finner man ofte en blanding av forurensningsstoffer og derfor kan massene analyseres med en utvidet analysepakke. Fordi det ikke er påvist andre organiske stoffer enn PAH og olje i en prøve vurderes derfor som at det ikke er nødvendig med utvidede analyser.

Figur 5 Grunnen i tiltaksområdet er fargekodet iht. Tabell 1 med høyeste påviste tilstandsklasse. Blå =

tilstandsklasse 1 (rent), grønn = tilstandsklasse 2 (lett forurenset), gul = tilstandsklasse 3 (moderat forurenset) og oransje = tilstandsklasse 4 (sterkt forurenset).

(14)

Tabell 3 Sammenstilte analyseresultater fargekodet iht. Tabell 1. i.p.-ikke påvist. <: konsentrasjoner under deteksjonsgrensen for analysemetoden.

Parameter Enhet

Prøve 1

Prøve 2

Prøve 3

Prøve 3.2

Prøve 4

Prøve 5

Prøve 6

Prøve 7

Prøve 9

Prøve 10

Prøve 11

Prøve 12

Prøve 14

Prøve 15.1

Prøve 15.2

Prøve 16

Prøve 17

Prøve 18

Prøvetakingsdybde m 0-0,5 0-0,3 0-1 0-1 0-1,5 0-1,5 0-1,5 0-0,5 0-0,3 0-1 0-1,5 0-1 0-1 0-1 0-1 0-1,5 0-1,5 0-2

TOC % TS 2,4 1,6 2,6 0,79 1,4 0,34 0,52 0,33 5,6

Tørrstoff (DK) % 81,9 83,3 81,5 90,7 86,1 78,8 91,5 95,4 88,9 92,1 94,9 87,9 94,1 90,4 84,4 89,8 89 83,3

As (Arsen)

mg/kg

TS 83 <0.5 5 <0.5 12 8,7 1,2 <0.5 1,5 1,3 <0.5 <0.5 <0.5 1,4 1,3 3,7 4,7 22

Cd (Kadmium)

mg/kg

TS 30 <0.05 0,24 <0.05 0,74 1,2 0,12 0,1 0,1 <0.05 0,11 0,11 <0.05 <0.05 4 <0.05 0,09 1,4

Cr (Krom)

mg/kg

TS 2,2 0,8 11 12 10 9,4 10 8,3 6,8 9,2 4,3 17 5,3 5,6 12 7,9 7,9 12

Cu (Kopper)

mg/kg

TS 4300* 6,8 150 20 86 210 14 12 9,4 13 7 14 5,6 11 82 19 62 260

Hg (Kvikksølv)

mg/kg

TS 0,2 0,02 0,04 <0.01 0,07 0,05 <0.01 <0.01 0,01 <0.01 0,02 0,02 <0.01 0,01 0,04 0,04 0,03 0,14

Ni (Nikkel)

mg/kg

TS 7,9 0,77 13 15 19 24 16 10 8,5 11 6 12 7,5 6,7 15 15 15 17

Pb (Bly)

mg/kg

TS 460 4 110 10 210 52 9 9 25 11 6 10 5 25 12 17 16 280

Zn (Sink)

mg/kg

TS 4900* 8,6 130 34 190 290 41 31 68 29 19 36 20 33 1200* 52 67 430

Sum PCB-7

mg/kg

TS i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p.

Benso(a)pyren^

mg/kg

TS 0,061 <0.010 0,32 <0.010 0,11 0,025 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0,26 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 3,9 Sum PAH-16

mg/kg

TS 0,635 i.p. 2,97 0,042 1,46 0,5 i.p. i.p. i.p. i.p. 2,66 i.p. i.p. i.p. i.p. 0,02 i.p. 40,9

Bensen

mg/kg

TS <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Sum BTEX

mg/kg

TS i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p.

Alifater >C8-C10

mg/kg

TS <2.0 <10 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <10 <10 <10 <10 Alifater >C10-C12

mg/kg

TS <5.0 <10 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <10 <10 <10 <10 Sum alifater >C12-

C35

mg/kg

TS i.p. i.p. 11 i.p. i.p. i.p. 26 i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 110

*Er å anse som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften ved uttransport fra tiltaksområdet. Grense for farlig avfall for kobber er 2500 mg/kg og for sink 1000 mg/kg.

(15)

Vurdering i forhold til arealbruk

Tiltaksområdet er regulert til industri, vei og friområde. Vannledningen skal legges i grøft inntil

adkomstveien til småbåthavna og massene i traséen bør således vurderes etter arealbruken vei. Med den arealbruken kan masser inntil tilstandsklasse 3 gjenbrukes i øvre meter og høyere tilstandsklasser kan gjenbrukes dypere enn 1 m (se kap. 2.3. for spesifikasjoner) dersom en risikovurdering tilsier at dette er akseptabelt.

Prøvene viser at massene i tre ulike områder innenfor tiltaksområdet er rene; skogholtet hvor råvannspumpestasjonen skal bygges, en strekning langs adkomstveien til småbåthavna og et større område hvor vannbehandlingsanlegget og avløpspumpestasjonen skal bygges.

Det er påvist lett og moderat forurensning langs adkomstveien til småbåthavna og et lite område vest på området hvor vannbehandlingsanlegget skal etableres (ved punkt 11). Massene kan gjenbrukes i alle dybder innenfor tiltaksområdet. Massen bør ikke omdisponeres på de rene områdene.

Ytterst i adkomstveien til båthavna er det påvist sterk forurensning (punkt 1 og 15.2). Det poengteres at ledningstraséen går utenom punkt 1 og det området er dermed utenfor tiltaksområdet hvor det skal gjøres terrenginngrep. Det skal derimot anlegges en kjørevei her i forbindelse med anleggsarbeidet og noe berøring av massene vil måtte påberegnes. Ved punkt 1 bestod massene av grus, svart jord og stein. Det var grunt til berg, 0,5 m i punkt 1 og 1 m løsmassemektighet i punkt 15.2. Massene kan omdisponeres innenfor tiltaksområdet dypere enn 1 m dersom en spredningsvurdering viser at spredningen er akseptabel og det gjøres en risikovurdering av området massene legges på (gjennomført og presentert i kapittel 2.5.1). Massene må ikke omdisponeres på de rene områdene.

Massene som blir berørt av terrenginngrepet kan ikke legges tilbake i den øvre meteren på nåværende område.

Spredningsvurdering

Det er gjort en vurdering av spredning av de sterkt forurensede massene ytterst i adkomstveien til småbåthavna. Massene har konsentrasjoner av arsen, bly, kadmium, kobber og sink i tilstandsklasse 4 i punkt 1 og sink i tilstandsklasse 4 i punkt 15.2. Ved punkt 15.2 skal ledningstraséen gå og det vil oppstå et masseoverskudd av sterkt forurenset masse. Ved punkt 1 skal det anlegges kjørevei og det er ikke planlagt graving her.

Spredningsvurdering er gjort ved hjelp av Miljødirektoratets beregningsverktøy for risikovurdering av forurenset grunn, TA 99:01. Beregningsgrunnlaget og vurderingen er gitt i vedlegg 3. Det er ikke observert grunnvann på tiltaksområdet, men overflatevann vil kunne drenere gjennom de forurensede massene og ha sitt utløp i Mjøsa, som ligger ca. 20 m nedstrøms det forurensede området.

Beregningene viser at vann som drenerer gjennom massene innehar konsentrasjoner av arsen, kadmium, kobber og sink som overskrider AA-EQS (øvre grense for tilstandsklasse 2 i veileder M-608, Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota). Det er anslått en fortynning på 10 ganger fra porevann i massene til resipient. Vannet må fortynnes med en faktor på 300 i resipienten dersom konsentrasjonene skal være akseptable.

Ved å kun se på konsentrasjonene ved punkt 15.2, hvor det skal gjøres størst terrenginngrep, er det fortsatt beregnet en uakseptabel spredning av sink. Foreløpige spredningsvurderinger viser dermed at spredningen fra disse massene er uakseptabel. På dette grunnlaget kan ikke massene omdisponeres dypere enn 1 m, men må leveres på deponi. Ytterligere vurderinger må gjøres for å avgjøre om massene allikevel kan bli værende på tiltaksområdet. Dette vil være en utlekkingstest av typen ristetest for å se på jordas evne til å tilbakeholde metallene. Dersom resultatene viser at det er akseptabel utlekking, anses det som akseptabelt å gjenbruke massene dypere enn 1 m. Et annet alternativ kan være å vurdere muligheten for å kapsle inn massene under tett dekke og over

(16)

grunnvannstand. Det er ikke observert grunnvann ved prøvetaking. Dette alternativet må vurderes stedsspesifikt og det må gjøres en miljørisikovurdering av området og spredning.

(17)

Tiltaksplan for forurenset grunn

Det er påvist forurensning over normverdi i grunnen innenfor tiltaksområdet. En tiltaksplan er derfor blitt utarbeidet for grunnarbeider i dette området.

Tiltaksplanen er bygget opp etter krav til tiltaksplan gitt i § 6 i forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider (Bygge- og gravekapittelet). Kapittelet gjelder terrenginngrep i områder hvor det er påvist eller er grunn til å tro at det er forurenset grunn.

Miljømål og akseptkriterier

Miljømål

Følgende miljømål foreslås for prosjektet for forurenset grunn:

• Forurensning i grunnen skal ikke medføre helserisiko for brukere av området, verken under gravearbeider eller i ettertid

• Forurensninger skal ikke spres i uakseptabel grad til omkringliggende områder

Akseptkriterier

Området som berøres er regulert til vei og industri. Iht. Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 er jord i følgende tilstandsklasser er akseptabelt for denne arealbruken:

• Toppjord (<1 m under bakkenivå):

o tilstandsklasse 3 eller lavere

• Dypereliggende jord (>1 m under bakkenivå):

o tilstandsklasse 3 eller lavere.

o tilstandsklasse 4 hvis det ved risikovurdering av spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel

o tilstandsklasse 5 hvis det ved risikovurdering av spredning og helse kan dokumenteres at risikoen er akseptabel

Myndighetskontakt

Tiltaksplanen skal behandles av Ringsaker kommune, som er forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriften i tilknytning til byggesaksbehandlingen for prosjektet.

Tidsplan

Anleggsfase for vannbehandlingsanlegget, som er entreprise B1, er mai 2018 – desember 2019.

Anleggsarbeidene for inntaksledninger, råvannspumpestasjon og landledninger; entreprise B2, skal startes i starten av september 2018 og avsluttes medio mai 2019.

(18)

Håndtering og disponering av masser under tiltaksarbeidene

Utgraving og massedisponering 3.4.1.1 Rene masser

Tre delområder innenfor tiltaksområdet består av rene masser. Dette er i skogholtet hvor

råvannspumpestasjonen skal bygges, en strekning langs adkomstveien til småbåthavna og et større område på og sør for gjenvinningsstasjonen hvor vannbehandlingsanlegget skal etableres (se figur 5).

Det er ønskelig med nyttiggjøring av rene masser fra dette prosjektet til Mjøsparken-prosjekt på Strandsaga, Brumunddal. Mjøsparken har et massebehov. Rene masser fra Moelv kan gjenbrukes i dette prosjektet dersom de er kvalitetsmessig egnede og ikke medfører en ulempe for miljø iht.

forurensningsloven §27 og 32. Det må gjøres en nærmere vurdering for gjenbruk av utsprengt masse med hensyn på hvor massene skal gjenbrukes.

3.4.1.2 Forurensede masser

Det er avdekket en gammel fylling med moderat forurensning langs adkomstveien til båthavna. Prøve 3.2 avgrenser forurensningen i fyllmassen ved punkt 3 mot nordvest (se figur 5). I punkt 5 er det påvist moderat kobberforurensning (og lett arsen- og sinkforurensning), men det ble ikke observert avfall i disse massene og fyllingen er dermed avgrenset i den retningen også. Massene i fyllingen inneholder store mengder avfall. Mesteparten av massene i VA-traséen skal legges tilbake i traséen, men noe overskuddsmasse; for nye rør, fundament og omfylling med tilkjørte masser, vil oppstå.

Anleggsveien skal anlegges utenfor det prøvetatte området og det vil være masseuttak ved to områder (se profil 200 og 300 i vedlegg 4). Masseuttaket utgjør ca. 1150 m³, for både utsprengt berg og utgravd løsmasse. Det er usikkert om fyllingen også er ved disse områdene, men det antas at den også er ved profil 200. Massene fra fyllingen skal leveres til deponi for ordinært avfall. Avfall må sorteres ut på forhånd, enten på tiltaksområdet eller på et sorteringsanlegg. Ved levering direkte til deponi (etter sortering) må avfallet basiskarakteriseres iht. krav i avfallsforskriften. Dette gjelder også for forurensede masser som leveres til deponi.

På et mindre område hvor vannbehandlingsanlegget skal etableres er det påvist lett forurensning (punkt 11). Grovt estimert utgjør disse massene ca. 170 m² og ca. 300 m³. Disse massene kan gjenbrukes på tiltaksområdet eller skal leveres til deponi for ordinært avfall.

Vannledningen vil gå gjennom det sterkt forurensede området ytterst i adkomstveien og det anslås at ca. 50-100 m³ sterkt forurenset løsmasse må graves ut i ledningstraséen. Det er påvist sterkt

forurenset masse utenfor traséen også og omfanget er ikke avklart. Mellom adkomstveien og skogholtet hvor råvannspumpestasjonen skal bygges er det berg i dagen, som avgrenser forurensningen i retning nord. Foreløpig risikovurdering viser at massene ikke kan gjenbrukes på tiltaksområdet. Dersom det skal være aktuelt å gjenbruke disse massene på tiltaksområdet, må det gjøres videre risikovurdering (utlekkingstester). Alternativt kan det gjøres en vurdering for innkapsling av massene under tett dekke og over grunnvannsstand. Ved utkjøring fra tiltaksområdet er disse massene å anse som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften, med hensyn på kobber- og sinkkonsentrasjonene. Massene må da leveres til deponi for farlig avfall eller til ordinært deponi dersom krav i avfallsforskriften til deponering av farlig avfall på ordinært deponi er oppfylt (ref.

avfallsforskriften, kapittel 9, vedlegg II, punkt 2.3). De påkrevde testene er relativt kostbare. Basert på at mengden masser er liten (ca. 50-100 m³) og at konsentrasjonene er relativt lave (se Tabell 3), anses risikoen for at de påviste forurensningene skal medføre problematisk utlekking ved deponering som liten. Dermed anses det som lite hensiktsmessig i forhold til en kost-nyttevurdering å gjennomføre de påkrevde testene før deponering. Norconsult har vært i kontakt med Sirkula sitt deponi på Heggvin og med Fylkesmannen i Hedmark v/Steinar Østlie og har fått aksept for at det ikke er nødvendig å gjennomføre utlekkingstester av disse massene før levering til dette deponiet.

(19)

Tabell 4 Oversikt over estimert mengde masser som blir berørt og forurensningsgrad. Mengdene er et teoretisk anslag og faktiske mengder vil kunne variere fra disse. RVPS: råvannspumpestasjon

Utbyggingsenhet Mengder rene og forurensede masser

Utbygging- mål og mengder berørt masse

Ren løsmasse

Lett forurenset løsmasse

Sterkt forurenset løsmasse

Areal/

lengde

Sum estimert overskudds- masse løsmasser

Sum estimert overskudds- masse berg

Vannbehandlingsanlegg 2200 m³ 300 m^3* 0 675 m² 2500 m³ 5000 m³ Ledningsnett

vannbehandlingsanlegg- RVPS

360 m³ 300 m^3*

360 m^3**

50-100 m^3*** 320 m 450 m^3****

RVPS 200 m³ 0 0 50 m² for

RVPS

200 m³ 800 m³

VA-grøft fra RVPS til terskel

150 m³ 0 0 150 m³ 800 m³

Avløpspumpestasjon 0 0

Ledningsnett

vannbehandlingsanlegg- avløpspumpestasjon

670 m³ 0 0 125 m 670 m³ 950 m³

Anleggsvei 1000 m³ 308 m 1000 m³ 150 m³

*Lett forurenset masse ved punkt 11 overlapper vannbehandlingsanlegget og tilhørende ledningsnett

**Moderat forurensede masser ved fylling

***Gjelder sterkt forurenset masse som blir berørt av graving ytterst i adkomstveien, ikke total mengde

****Ca. 4350 m³ masse blir berørt av tiltaket, men mesteparten legges tilbake i traséen. 450 m³ er overskuddsmasse som leveres til mottak.

Generell håndtering

Ulike typer masser skal håndteres for seg. Forurensede masser skal ikke blandes med rene eller gjenbrukes på områder med rene masser.

Asfalt leveres til godkjent mottak. Det ble observert store mengder diverse avfall iblandet massene i et større område langs adkomstveien til småbåthavna. Avfallet er blant annet teglstein, jern- og ståldeler, betong og diverse mindre deler. Avfallet skal sorteres og leveres godkjent mottak. Dersom det

påtreffes mindre mengder farlig avfall, tønner etc., skal arbeidet stanses og byggherren varsles.

Avfallet fjernes av entreprenøren.

Dersom det oppdages uforutsette tilfeller av høy forurensning i gravemassene (søppel, sterk lukt, synlig forurensning e.l.), skal arbeidet stanses, byggherren varsles, og faglig ekspertise tilkalles.

Vurdering av behov for eventuelle tiltak avgjøres på grunnlag av feltobservasjoner og analyser av massene.

Tilkjørte masser skal være rene, dvs. at massene skal tilfredsstille normverdiene gitt i forurensningsforskriften kapittel 2, vedlegg 1.

Mellomlagring av masser

Masser kan mellomlagres ved tiltaksområdet i en periode ved behov. Forurensede masser bør ikke mellomlagres på rene områder. Tiltak for å forhindre spredning av forurenset masse må iverksettes.

(20)

Forurenset masse skal ikke mellomlagres langs vannkanten eller i hellende terreng mot resipient, da dette vil medføre stor fare for spredning til resipient, især ved nedbør. Massene med forskjellig forurensningsgrad (rene masser, lett forurensede og sterkt forurensede masser) skal lagres hver for seg. Det skal tydelig fremgå med eksempelvis skilting hvilken forurensningsgrad de forskjellige massene har på mellomlagret. Mellomlagrede masser skal sikres mot tilgang fra offentligheten.

Dersom det er ønskelig å mellomlagre forurensede masser på annen eiendom, må Fylkesmannen søkes om tillatelse og området risikovurderes med hensyn på spredning.

Håndtering av lensevann

Tiltaksområdet ligger på et høydedrag med fall mot Mjøsa. Det er kort vei til berg på store deler av tiltaksområdet, men i stor grad drenerende løsmasser. Det er ikke observert grunnvann i sjaktene under grunnundersøkelsen. Basert på disse forholdene antas det at det ikke blir behov for håndtering av vann i byggegrop, foruten i perioder med kraftig nedbør. Ved utsprengning for

råvannspumpestasjonen vil det kunne bli innsig av vann i byggegropa, ettersom denne vil være veldig dyp.

Vann som er i kontakt med forurenset masse kan mobilisere forurensninger i massene. De aktuelle forurensingsparameterne er tungmetaller, samt PAH i ett punkt (punkt 18, midt i fyllingen). Vannet vil i tillegg få et høyere innhold av suspendert stoff ved graving. Graving i forurenset masse vil mobilisere metallene. Kadmium, bly og sink bindes sterkt til partikler og vil derfor i mye mindre grad enn f.eks.

arsen være mobilt. Graving i forurenset masse under kraftig nedbør eller dersom vann blir stående i byggegrop vil medføre en risiko for spredning av forurensning med vann fra byggegrop. Det bør derfor unngås å grave i forurensede områder i perioder med kraftig nedbør eller når det står vann i

byggegrop. Det kan gjøres enkle tiltak for å hindre overflatevann i å renne ned i anleggsgrøfta, som for eksempel å avlede vannet med å legge rene masser langs anleggsgrøfta for å lede vannet unna.

Avstanden fra byggegrop til Mjøsa er kort ytterst i adkomstveien til småbåthavna (ved snuplassen).

Fordi terrenget heller mot Mjøsa kan en spredning av forurenset vann fra byggegrop forekomme i perioder med kraftig nedbør og graving i våte masser her. Det er i dette området at

forurensningskonsentrasjonen er høyest og det er mest kritisk for spredning. Avstanden fra byggegrop for øvrig innenfor tiltaksområdet anses som sikker med hensyn på spredningsfare til Mjøsa. Metallene er partikkelbundne og vil i størst grad holdes igjen i graveskråningen i byggegropa.

Mjøsa er karakterisert som en stor, kalkfattig og humøs vanntype. Den økologiske tilstanden er god, men den kjemiske er dårlig (kvikksølvfunn i ørret). Innsjøen har mange brukerinteresser, blant annet som kilde til kommunal og privat vannforsyning, industri og jordvanning, samt fiske og rekreasjon.

Nedbørsfeltet er på 17.465 km² og innsjøen er Norges største og den fjerde dypeste. Innsjøen er regulert med en reguleringsgrad på ca. 8 %. Teoretisk oppholdstid er 5,48 år. Resipientkapasiteten er stor og det er høy fortynningsgrad. Utslipp av renset lensevann som beskrevet i kapittel 3.5.1 antas dermed ikke å medføre en negativ effekt for resipienten. Utslippet må overvåkes iht. beskrivelse i kapittel 3.5.2.Tidsperiode for behov for lensing er nevnt i kapittel 3.3.

Rensing av lensevann ved utslipp til Mjøsa

Entreprenør er ansvarlig for tilfredsstillende renseløsning av lensevannet. Et rensealternativ er sedimentasjonsbasseng med sandfilter. Disse kan også seriekobles for økt effekt. Dersom det er behov for raskere sedimentering, kan fellingskjemikalie tilsettes vannet.

Det er påvist metaller og organiske forbindelser i grunnen på tiltaksområdet. Hovedandelen av disse forurensningene er partikkelbundne og blir holdt igjen i et sandfilter/sedimenteringsbasseng. Det er påvist olje kun i tilstandsklasse 2 og i en prøve (prøve 18) og det anses som at det ikke er behov for

(21)

oljeutskiller som et rensetrinn. Ved observert oljehinne på vannet må en oljeutskiller koples inn i rensetrinnet.

Fylkesmannen er egentlig myndighet for å gi tillatelse til utslipp av lensevann i Mjøsa, men etter samtale med Steinar Østlie hos Fylkesmannen i Hedmark delegeres dette til Ringsaker kommune og fastsettes i forbindelse med saksbehandling av denne tiltaksplanen. Norconsult har foreslått

grenseverdier i tabell 5. Utslippet skal ikke medføre negative virkninger for innsjøen og det foreslås derfor å benytte Miljødirektoratets veileder «Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota», M-608 og grensen mellom tilstandsklasse 2 (AA-EQS) og tilstandsklasse 3 (MAC-EQS) som grenseverdier for det rensede lensevannet. En fortynningsfaktor på 10, som antatt konservativ fortynning, foreslås for grenseverdiene i M-608. I tillegg er det foreslått grenseverdi for parametere som ikke er oppgitt i M-608.

Tabell 5 Forslag til grenseverdier for renset lensevann

Parameter Grenseverdi

Metaller (As, Cd, Cu, Hg, Ni, Pb og Zn) Se M-608*10

PAH* Enkeltforbindelser, se M-608*10

Olje 20 mg/l

pH 6 – 8,5

Suspendert stoff 100 mg/l

Prøvetakingsprogram

Det skal tas ukeblandprøver av lensevannet, bestående av tre delprøver, og i tillegg en enkelt prøve for analyse av suspendert stoff siste prøvedag hver uke.

Prøvene skal analyseres mht. pH, metaller, PAH og suspendert stoff. Prøvene skal lagres kaldt på egnede rene flasker før analyse. Vannprøven som skal analyseres med hensyn på suspendert stoff skal ikke lagres før analyse, men sendes direkte etter prøvetaking til analyse hos lab. Prøvene skal sendes inn til laboratorium som er akkreditert for disse analysene.

Prøvene kan tas av entreprenør etter anvisning fra miljøteknisk konsulent. Resultatene skal vurderes av person med fagkompetanse. Resultatene rapporteres umiddelbart til entreprenør og tiltakshaver.

Risiko for helse og miljø

Tiltak for å hindre spredning av forurensning

Det er gjort en spredningsberegning av sterkt forurensede masser ytterst i adkomstveien til

småbåthavna, se kap. 2.5.1. Denne viser at massene ikke kan bli liggende som følge av uakseptabel spredning. Dersom det allikevel er ønskelig å la massene ligge på tiltaksområdet må det

gjennomføres ytterligere spredningsvurderinger (utlekkingstester) eller kapsle inn massene (dette krever også at en stedspesifikk risikovurdering gjennomføres).

Entreprenør skal ha innarbeidet nødvendige rutiner for å sikre at forurensede masser ikke spres og blandes med de rene. Det må dokumenteres at tiltakene vil bli gjennomført av godkjente foretak, i henhold til forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett av 22. januar 1997 nr. 35, med fokus på faglig kompetanse.

(22)

Transport av forurenset masse skal foregå på en slik måte at det ikke er fare for at massen kan spres langs vei.

Entreprenøren skal utarbeide en beredskapsplan for anleggsarbeidene. Denne skal inneholde beredskapstiltak for å kunne håndtere uforutsett sterk forurensning i grunnen. Det vises til «Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning» fastsatt av Miljøverndepartementet.

Menneskelig eksponering under anleggsarbeidet

Det er liten risiko for spredning av forurenset støv som vil påvirke de som utfører graving eller oppholder seg i området under utgravingene. Det skal benyttes verneutstyr ved arbeid med forurensede masser og hudkontakt med forurensede masser skal unngås.

Uvedkommende skal ikke ha adgang til anleggsområdet. Anleggsområdet skal holdes inngjerdet og sikres utenom arbeidstiden.

Oppfølging og kontroll

Entreprenør – oppfølging og kontroll

Entreprenørs kontroll i tilknytning til tiltaksplanen vil bestå i:

• Å sette seg inn i og følge tiltaksplanen

• Dokumentere disponering av masser (mengder og mottak)

• Være observant ved graving

• Utarbeide beredskapsplan, som blant annet skal omfatte varsling til Miljødirektoratet og brannvesen ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning.

• Gjennomføre avbøtende tiltak for å hindre spredning av forurensning

• Gjennomføre nødvendige rensetiltak av lensevann for å overholde rensekrav satt av Ringsaker kommune i forbindelse med saksbehandling av denne tiltaksplanen.

• Gjennomføres prøvetaking av renset lensevann for å dokumentere at lensevannet overholder krav satt av Ringsaker kommune i forbindelse med saksbehandling av denne tiltaksplanen.

• Gjennomføre tiltak for å hindre menneskelig eksponering

Tiltakshaver – oppfølging og kontroll

Tiltaksplanen, inkludert dens formål og rammer, skal forelegges entreprenør og de som skal utføre arbeidet. Dette gjøres kjent ved at planen oversendes skriftlig, samt at gjennomføringen gjennomgås.

Det anbefales at miljørådgiver deltar på oppstartsmøte hvor tiltaksplanen gjennomgås med graveentreprenør.

Det må dokumenteres at tiltakene vil bli gjennomført av godkjente foretak med relevant kompetanse og erfaring til å gjennomføre tiltaket. Dette dokumenteres normalt gjennom foretakets sentrale godkjenning, evt. lokal godkjenning for ansvarsrett om foretaket ikke har sentral godkjenning.

Tiltakshaver skal følge opp entreprenøren med hensyn til korrekt håndtering og disponering av masser. Ved behov kontaktes tiltakshavers miljøfaglige ansvarlige.

Tiltakshavers kontroll i tilknytning til gravearbeidene vil bestå i:

• å følge opp entreprenør med hensyn på at tiltaksplanen følges

(23)

• å innhente dokumentasjon på eventuell levering til godkjent mottak (veiesedler)

• å sørge for sluttrapport for arbeidet

Sluttrapport

Entreprenør er ansvarlig for å levere dokumentasjonen som kreves til sluttrapport fra tiltaket, med beskrivelser og dokumentasjon av hvordan masser ble avgrenset og håndtert og resultater fra

eventuelle sluttprøver. Sluttrapporten utarbeides deretter av miljøfaglig person. Rapporten skal leveres kommunen senest 3 måneder etter at tiltakene er avsluttet, og forurensningssituasjonen skal

innrapporteres til Klima- og forurensningsdirektoratets grunnforurensningsdatabase.

Rapporten vil oppsummere:

• En redegjørelse for gjennomført tiltak

• Hvor mye masse som er gravd ut

• Hvor mye masser som evt. er omdisponert lokalt

• Hvor mye masser som er levert som forurensede masser

• Hvor massene er levert

• Dokumentasjon på mottatt forurenset masse fra deponiet

• Dokumentasjon på gjenværende masser på stedet etter gjennomført tiltak

• Eventuelle uønskede hendelser og avvik fra tiltaksplanen

Overvåking etter anleggsfase

Det anses at det ikke vil være behov for overvåking etter at tiltakene er gjennomført.

(24)

(25)

10000

Vei - 10000

1:500/1:100 Nytt Moelv VBA

Anleggvei

2018-04-06

Ringsaker kommune

(gjelder A1)

0 10 20 30 40 50 m

1:500

(26)

Prøvepunkt og massebeskrivelse Foto Punkt 1

Løsmassene bestod av svart jord, organisk materiale og stein. Noe skifer i bunn av sjakta, ikke tegn til å være alunskifer. Dybde til berg var ca. 0,5 m.

Prøve: 0-0,5 m

Punkt 2

Det ble tatt en prøve hvor råvannspumpestasjonen skal stå. Det ble gravd ned til ca. 0,3 m, med stopp i berg. Massene var skogsjord og organisk materiale.

Prøve: 0-0,3 m

Punkt 15.2

Løsmassene bestod av sand og grus, en del stein og blokker iblandet. Sjaktet til berg på ca. 1 m.

Prøve: 0-1 m

Punkt 16

Løsmassene bestod av sand og svart jord (organisk materiale, røtter). En del store blokker i sjakta. Det ble sjaktet til berg på ca. 1,5 m.

Prøve: 0-1,5 m

Punkt 1 Punkt 2

Punkt 15.2

(27)

Prøve: 0-1,5 m

Punkt 3.2

Punkt 3.2 er et tilleggspunkt for å avgrense utstrekningen av fyllingen. Det ble ikke observert avfall her. Løsmassene bestod av sandig jord og organisk materiale. Noe stein og blokker. Det ble sjaktet til berg på ca. 0,5 – 1 m; skråning av berget i sjakta.

Prøve: 0-1 m

Punkt 3

Løsmassene bestod av jord og organisk materiale. Det ble observert et høyt innhold av teglstein. Terrenget er litt forhøyet, og funn av avfall i flere andre punkter på denne strekningen tyder på at det er en nedgravd fylling herfra og til starten av adkomstveien. Det ble sjaktet til 1 m.

Prøve: 0-1 m

Punkt 18

Sjaktet i fyllingen langs adkomstveien. Høyt innhold av diverse avfall (sko, jern, glassflasker, betong osv).

Løsmassene bestod av sandig jord og blokker. Det ble sjaktet til 2 m, fortsatt ikke påtruffet berg. I denne dybden var massene og innholdet av avfall homogent, ingen antydning til sjikt. Dette var den eneste sjakta med utpreget avfallslukt.

Prøve: 0-2 m.

(28)

observert stedlig masse.

Prøve: 0-1,5 m

Punkt 5

Løsmassene bestod av jord og sand. De inneholdt noe som kunne se ut som slaggrester/rester etter

forbrenningsanlegg. Sjaktet til ca. 1,5 m under terreng, ikke påtruffet berg. Noe fuktig i bunnen av sjakta.

Ingen synlige tegn til avfall, punktet markerer en avgrensning av fyllingen som ble påtruffet langs adkomstveien til småbåthavna.

Prøve: 0-1,5 m

Punkt 6

Løsmassene bestod av sand og stein. Asfaltert overflate. Sjaktet til berg på ca. 1,5 m under terreng.

Prøve: 0-1,5 m

Punkt 7

Løsmassene bestod av sand og stein. Asfaltert overflate. Sjaktet til berg på ca. 0,5 m under terreng.

Prøve: 0-0,5 m

Punkt 8

Ikke tilgjengelig for prøvetaking på grunn av haug med

hageavfall.

(29)

Prøve: 0-0,3 m

Punkt 10

Løsmassene bestod av sand og stein, et organisk sjikt i øvre 0,2 m. Sjaktet til berg på ca. 1 m under terreng.

Prøve: 0-1 m

Punkt 11

Løsmassene bestod av sandig jord med høyt innhold av stein. Asfaltert overflate. Sjaktet til berg på ca. 1,5 m under terreng.

Prøve: 0-1,5 m

Punkt 12

Løsmassene bestod av jord og organisk materiale i øvre halvmeter, mer sandig jord under dette og ned til berg på ca. 1 m. Noe innhold av stein.

Prøve: 0-1 m

Punkt 13

Utgikk pga. ledning i grunnen

(30)

Prøve: 0-1 m

Punkt 15.1

Løsmassene bestod av sandig jord, en del stein og blokker iblandet. Det ble sjaktet ned til berg, på ca. 1 m. Måtte flytte punktet på grunn av usikkerhet til nærliggende ledning.

Prøve: 0-1 m

(31)

(32)

__________________________________________________________________

ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo

ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven

E-post: [email protected] Tel: + 47 22 13 18 00

Epost: [email protected] Tel: + 47 69 13 78 80

Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

Mottatt dato 2017-10-13 Norconsult

Utstedt 2017-10-20 Aina Winther

Seksjon Miljø Ansatt 93946 Vestfjordgaten 4

N-1338 Sandvika Norway

Prosjekt Moelv Nytt vannverk Bestnr

Analyse av faststoff

Deres prøvenavn 1

Jord

Labnummer N00535402

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign

TOC^{a ulev} 2.4 0.36 % TS 1 1 NADO

Tørrstoff (DK)^{a ulev} 81.9 8.19 % 2 1 NADO

As (Arsen)^{a ulev} 83 24.9 mg/kg TS 2 1 NADO

Cd (Kadmium)^{a ulev} 30 4.2 mg/kg TS 2 1 NADO

Cr (Krom)^{a ulev} 2.2 0.4 mg/kg TS 2 1 NADO

Cu (Kopper)^{a ulev} 4300 602 mg/kg TS 2 1 NADO

Hg (Kvikksølv)^{a ulev} 0.20 0.028 mg/kg TS 2 1 NADO

Ni (Nikkel)^{a ulev} 7.9 1.106 mg/kg TS 2 1 NADO

Pb (Bly)^{a ulev} 460 64.4 mg/kg TS 2 1 NADO

Zn (Sink)^{a ulev} 4900 490 mg/kg TS 2 1 NADO

PCB 28^{a ulev} <0.0010 mg/kg TS 2 1 NADO

Sum PCB-7 n.d. mg/kg TS 2 1 NADO

Naftalen^{a ulev} 0.012 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Acenaftylen^{a ulev} <0.010 mg/kg TS 2 1 NADO

Acenaften^{a ulev} <0.010 mg/kg TS 2 1 NADO

Fluoren^{a ulev} <0.010 mg/kg TS 2 1 NADO

Fenantren^{a ulev} 0.041 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Antracen^{a ulev} 0.014 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Fluoranten^{a ulev} 0.10 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Pyren^{a ulev} 0.084 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Benso(a)antracen^^{a ulev} 0.027 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Krysen^^{a ulev} 0.069 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Benso(b+j)fluoranten^^{a ulev} 0.051 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Benso(k)fluoranten^^{a ulev} 0.065 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Benso(a)pyren^^{a ulev} 0.061 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Dibenso(ah)antracen^^{a ulev} <0.010 mg/kg TS 2 1 NADO

Nadide Dönmez

2017.10.20 10:15:52 Client Service

[email protected]

(33)

__________________________________________________________________

Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør Deres prøvenavn 1

Jord

Labnummer N00535402

Benso(ghi)perylen^{a ulev} 0.058 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Indeno(123cd)pyren^^{a ulev} 0.053 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Sum PAH-16 0.635 mg/kg TS 2 1 NADO

Bensen^{a ulev} <0.010 mg/kg TS 2 1 NADO

Toluen^{a ulev} <0.040 mg/kg TS 2 1 NADO

Etylbensen^{a ulev} <0.040 mg/kg TS 2 1 NADO

Xylener^{a ulev} <0.040 mg/kg TS 2 1 NADO

Sum BTEX n.d. mg/kg TS 2 1 NADO

Alifater >C5-C6^{a ulev} <2.5 mg/kg TS 2 1 NADO

Alifater >C16-C35^{a ulev} <10 mg/kg TS 2 1 NADO

Sum alifater >C12-C35 n.d. mg/kg TS 2 1 NADO

Sum alifater >C5-C35 n.d. mg/kg TS 2 1 NADO

Nadide Dönmez

2017.10.20 10:15:52 Client Service

(34)

__________________________________________________________________

Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

Deres prøvenavn 3

Jord

Labnummer N00535403

TOC^{a ulev} 1.6 0.24 % TS 1 1 NADO

Tørrstoff (DK)^{a ulev} 81.5 8.15 % 2 1 NADO

As (Arsen)^{a ulev} 5.0 2 mg/kg TS 2 1 NADO

Cd (Kadmium)^{a ulev} 0.24 0.04 mg/kg TS 2 1 NADO

Cr (Krom)^{a ulev} 11 1.54 mg/kg TS 2 1 NADO

Cu (Kopper)^{a ulev} 150 21 mg/kg TS 2 1 NADO

Hg (Kvikksølv)^{a ulev} 0.04 0.02 mg/kg TS 2 1 NADO

Ni (Nikkel)^{a ulev} 13 1.82 mg/kg TS 2 1 NADO

Pb (Bly)^{a ulev} 110 15.4 mg/kg TS 2 1 NADO

Zn (Sink)^{a ulev} 130 13 mg/kg TS 2 1 NADO

Sum PCB-7 n.d. mg/kg TS 2 1 NADO

Naftalen^{a ulev} 0.031 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Acenaftylen^{a ulev} 0.11 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Acenaften^{a ulev} <0.010 mg/kg TS 2 1 NADO

Fluoren^{a ulev} 0.021 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Fenantren^{a ulev} 0.21 0.063 mg/kg TS 2 1 NADO

Antracen^{a ulev} 0.039 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Fluoranten^{a ulev} 0.46 0.138 mg/kg TS 2 1 NADO

Pyren^{a ulev} 0.45 0.135 mg/kg TS 2 1 NADO

Benso(a)antracen^^{a ulev} 0.15 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Krysen^^{a ulev} 0.28 0.084 mg/kg TS 2 1 NADO

Benso(b+j)fluoranten^^{a ulev} 0.15 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Benso(k)fluoranten^^{a ulev} 0.28 0.084 mg/kg TS 2 1 NADO

Benso(a)pyren^^{a ulev} 0.32 0.096 mg/kg TS 2 1 NADO

Dibenso(ah)antracen^^{a ulev} 0.048 0.05 mg/kg TS 2 1 NADO

Benso(ghi)perylen^{a ulev} 0.24 0.072 mg/kg TS 2 1 NADO

Indeno(123cd)pyren^^{a ulev} 0.18 0.054 mg/kg TS 2 1 NADO

Sum PAH-16 2.97 mg/kg TS 2 1 NADO

Bensen^{a ulev} <0.010 mg/kg TS 2 1 NADO

Toluen^{a ulev} <0.040 mg/kg TS 2 1 NADO

Etylbensen^{a ulev} <0.040 mg/kg TS 2 1 NADO

Xylener^{a ulev} <0.040 mg/kg TS 2 1 NADO

Sum BTEX n.d. mg/kg TS 2 1 NADO

Nadide Dönmez

2017.10.20 10:15:52 Client Service

[email protected]