Nye veier

(1)

Nye veier

Ytre Miljø

Detaljregulering av E39 Herdal Røyskår

Oppdragsnr.: 5193185 Dokumentnr.: NO-YM-002 Versjon: e02 Dato: 2020-06-22

(2)

Oppdragsgiver: Nye veier

Oppdragsgivers kontaktperson: Thomas Magnusson

Rådgiver: Norconsult

Oppdragsleder: Terje Faanes Fagansvarlig: Inga Greipsland

Andre nøkkelpersoner: Edana Fedje (Kvalitetssikring)

e02 2020-06-22 til bruk INGGRE EDFED TEFAA

b01 2020-06-18 Til nye veier INGGRE EDFED TEFAA

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(3)

Sammendrag

Utbygging av E39 Herdal – Røyskår til firefelts motorvei. Hoved veitrasé har en lengde på 9,2 km. ÅDT prognosen for veien er 11 800. Utbygging vil omfatte tung anleggsdrift med omfattende masseforflytning og sprengningsarbeider, grunn- og fundamenteringsarbeider. Det skal bygges to lengre tunneler, tre broer og to kryss innenfor et vernet vassdragsområdet med lite menneskelig påvirkning i utgangspunktet. Hovedrisiko for det ytre miljø under utbyggingsfasen vil med stor sannsynlighet forbindes med:

- Håndtering av anleggsvann/prosessvann - Håndtering av arbeid i og nær sårbare vassdrag - Massehåndtering fra tunneldrift

- Ivaretagelse av biologisk mangfold i form av vilt, laks, ål, etc, gjennom anleggsperioden.

I driftsperioden vil forholdene på tiltaksområdet være endret. Følgende moment ansees som særlig relevant i den sammenheng.

- Veianlegg vil kunne utgjøre en barriere for vilt og tiltak for å ivareta mulighet for å krysse veien i kritiske områder påregnes.

- Driftsvann fra veianlegg vil inngå i en permanent utslippssituasjon som må utredes. Stedvis oppsamling og rensing av veivann må påregnes i det permanente anlegget.

- Behov for kompenserende tiltak ifm. nedbygging av jordbruksarealer, som resultat av fragmentering av driftsarealer (jordbruk mfl.), må vurderes.

Miljømål

Tiltaket skal medføre minst mulig negative konsekvenser for miljøet. Dette innebærer at Nye veier skal ha oversikt over miljøpåvirkning både i anleggs- og driftsfasen, og gjennomføre tiltak for å holde

miljøpåvirkningen innenfor akseptable rammer ut i fra gjeldende lovverk.

Målsetningene og kravene er hovedsakelig hentet fra relevante forskrifter og andre styrings-

dokumenter. Disse må revideres i neste prosjektfase. Gjennom saksbehandling og gjennom høringsuttale vil flere forhold/instanser kunne påvirke hensyn som skal tas. Dette berører bla. behov for ytterligere

kartlegginger, søknader og tiltak.

YM- planen er forpliktende for alt arbeid som kan ha negativ påvirkning på ytre miljø. Når anleggsarbeidet går mot slutten, skal YM-planen revideres til en miljøplan for driftsperioden.

Ytre miljøplan (YM-plan) skal dokumentere miljøkvaliteter og består av en vurdering av prosjektets miljøpåvirkninger på følgende tema: Støy, Vibrasjoner, Luftforurensing, Forurensning av jord og vann, Landskapskarakter, Friluftsliv/byliv, Naturmangfold, Kulturarv, Klimagasser og

energiforbruk, Materialvalg og avfallshåndtering samt Naturressurser.

(4)

Innhold

1 Forord 5

2 Bakgrunn 6

2.1 Tiltaksbeskrivelse 6

2.2 Miljømål 7

2.3 Organisering 7

2.4 Styrende dokumenter 7

2.5 Miljøtema 8

3 Støy 9

4 Vibrasjoner 11

5 Luftforurensing 13

6 Forurensning av jord og vann 15

7 Landskapskarakter 21

8 Friluftsliv og byliv 23

9 Naturmangfold 25

10 Kulturarv 28

11 Klimagasser og Energiforbruk 30

12 Materialvalg og avfallshåndtering 32

13 Naturressurser 34

14 Oppsummering 37

14.1 Videre arbeid 37

14.2 Tiltak 37

15 Vedlegg 39

Vedlegg 1. Matjord 40

Vedlegg 2. Sulfidholdig berg 45

(5)

1 Forord

Norconsult har på oppdrag fra Nye veier hatt ansvar for gjennomføring av detaljreguleringen av strekningen E39 Herdal Røyskår. Denne rapporten er et vedlegg til utslippssøknad og omhandler vurderinger av prosjektets miljøpåvirkninger med hensyn på ytre miljø, samt fastsetting av miljømål og miljøfaglige kvalitetskrav til de ulike temaene som tradisjonelt omhandles i YM-planen.

Målsetningene og kravene er hovedsakelig hentet fra relevante forskrifter og andre styringsdokumenter.

Disse må revideres i neste prosjektfase. Gjennom saksbehandling hos fylkesmannen vil flere

forhold/instanser kunne påvirke hensyn som skal tas. Dette berører bla. behov for ytterliggere kartlegginger, søknader og tiltak.

Utbyggingen er planlagt å starte i 2021 og samlet anleggstid for parsellen er anslått til 3 - 4 år, avhengig av drivingsalternativer for tunnelene.

(6)

2 Bakgrunn

2.1 Tiltaksbeskrivelse

Reguleringsplan for E39 Herdal - Røyskår skal legge til rette for bygging av ny E39 forbi Lyngdal, fra et punkt like vest for dagens kryss mellom E39 og Fv 4062 Opsalveien til området der dagens E39 møter lokalvegen Vestre Høylandsvei, like vest for Røyskårvatn ca 9 km vest for Rom. Vegen planlegges som firefelts veg dimensjonert for fartsgrense 120 km/t. Det skal etableres to kryss, Herdalskrysset i øst og Røyskårkrysset i vest, mellom kryssene er ÅDT beregnet til 11 800. For store deler av strekningen skal E39 legges i to tunneler, Rossåstunnelen mellom Herdal og Lygna og Kålåstunnelen mellom Lygna og Vintlandsveien sør for Røyskår. Mellom disse tunnelene skal ny E39 gå i en høy bru, Kvelland bru, over Lygna like nord for dagens Grøvan bru mellom Kvelland og Foss verk.

Figur 1: Oversiktskart over tiltaket

Kryssområdene etableres som toplanskryss med alle svingebevegelser og tilførselsveg til eksisterende vegnett, dagens E39. Ved kryssene skal det etableres innfartsparkering, kollektivtilbud og gang- sykkeltilførsel langs tilførselsvegen.

Reguleringsplanen legger også opp til å bruke overskuddsmasser til landskapstilpasning forbundet med nytt jordbruksareal og hensyn til vilt m.m. Derfor legger reguleringsplanen opp til etablering av større fyllinger i dalføret nord for Rossåstunnelen sitt østre tunnelpåhugg der det legges opp til mulig nydyrkingsareal og langs dagsonen mellom Vintlandsveien og Røyskårkrysset der reguleringsplanen krever landskapsforming med sikte på å ivareta viltets mulighet for å trekke på tvers av tiltaket.

(7)

Reguleringsplanen legger opp til at det kan etableres et tverrslag i Rossåsentunnelen mot Foss verk der det kan etableres et midlertidig rigg-, anleggs- og lagringsområde for rene masser. Slike midlertidige

anleggsområder og anleggsveier forutsettes tilbakeført og beplantet der disse ligger i LNF områder. Ved Foss verk og Herdal er det noen slike arealer som har næringsformål som etterbruk. For mer omfattende beskrivelse av tiltaket henvises det til planbeskrivelsen eller fagrapport for veg, dokumentnr. RA-VEG-001 dato 2020.03.20.

2.2 Miljømål

Tiltaket skal medføre minst mulig negative konsekvenser for miljøet. Dette innebærer at Nye veier skal ha oversikt over miljøpåvirkning både i anleggs- og driftsfasen, og gjennomføre tiltak for å holde

miljøpåvirkningen innenfor akseptable rammer ut fra gjeldende lovverk.

2.3 Organisering

YM-planen skal som minimum revideres når prosjektet går over fra en fase til en annen. Når anleggsarbeidet går mot slutten, skal planen revideres til en miljøplan for driftsperioden.

Tabell 1. Oversikt over organisering av YM i oppdraget pr. juli 2020.

Nye veier Norconsult

Rolle Byggherre Ansvar for detaljregulering og utslippssøknad

Oppdragsleder Harald Solvik Terje Faanes

YM rådgiver Magnus Thomassen Inga Greipsland

2.4 Styrende dokumenter

Overordnet miljømål og YM-plan er forankret i de styrende dokumentene som fremgår av Tabell 2. Listen er ikke uttømmende.

Tabell 2. Oversikt over sentrale styrende dokumenter.

Dokument navn

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)

Lov om laks- og innlandsfiske Forurensningsloven

Forurensningsforskriften Vannrammedirektivet Vannressursloven Naturmangfoldsloven Kulturminneloven

Veileder for utarbeidelse av YM-plan (Ytre-miljø) og tilhørende håndbøker, Statens vegvesen

(8)

Denne YM-planen må oppdateres for å ivareta anleggsfasen og driftsfasen etterhvert som prosjektet utvikler seg. Krav i YM-planen ivaretas ved at de videreføres til konkurransegrunnlaget. I tillegg skal det utarbeides en SHA-plan med risikovurdering og evt. arbeidsinstrukser og beredskapsplaner.

Det er foreløpig ikke sendt søknader forbundet med foreliggende arbeid i vassdrag eller i grunn. Evt.

tillatelser vil trolig være heftet med vilkår. Disse vilkår må ivaretas i påfølgende versjoner av YM-planen.

2.5 Miljøtema

Ytre miljøplan (YM-plan) skal dokumentere miljøkvaliteter og består av en vurdering av prosjektets

miljøpåvirkninger på tema som vist i Tabell 3. Reguleringsplanen har utredet mange av de aktuelle miljøtema og presentert disse i egne temarapporter. Dette notatet samler innspill fra de ulike rapportene, beskriver mål og krav, samt foreslår enkelte videre tiltak. Temaene «Vibrasjoner» og «Materialvalg og avfallshåndtering»

er ikke utredet i egne temarapporter og må utredes i neste fase.

Tabell 3. Miljøtemaer

Tema Referanse

Støy E39 HR Støyutredning - NO-REGPLAN-011

Vibrasjoner Ikke utredet i egen rapport

Luftforurensing Virkningsnotat Luftkvalitet – NO-REGPLAN-010

Forurensning av jord og vann - Det er gjennomført en fase-1 kartlegging av forurenset grunn, RA-YM-001.

- Det er utført forundersøkelser av vannmiljø. NO-YM-003 - Det er laget en oversikt over berørte bekker med mulige

avbøtende tiltak NO-YM-004

- Det er gjennomført hydrogeologiske vurderinger av traseen i ingeniørgeologisk rapport. RA-INGGEO-001 og 002

- Det er gjennomført beregninger av hydrologi og flom RA- REGPLAN-014

- VA beskriver i eget notat planlagt vannhåndtering i driftsfasen NO-VA-001

Landskapskarakter Virkningsnotat Landskapsbilde - NO_REG_PLAN-005 Friluftsliv/byliv Virkningsnotat Friluftsliv NO-REG-PLAN-006

Naturmangfold Virkningsnotat Naturmangfold NO-REG-PLAN-008 Kulturarv Virkningsnotat Kulturarv NO-REG-PLAN-007 Klimagasser og energiforbruk Virkningsnotat Klimabudsjett NO-REG-PLAN-012 Materialvalg og avfallshåndtering Ikke utredet i egen rapport

Naturressurser Virkningsnotat Naturressurser NO-REG-PLAN-009

KU-KDP Kommunedelplan E39 Vigeland- Lyngdal Vest

(9)

3 Støy

Definisjon og beskrivelse:

Temaet omfatter lokal støypåvirkning innenfor prosjektets influensområde.

Ved Herdal er det to støyømfintlige eiendommer og ved Røyskår er det 12 støyømfintlige eiendommer som er støyutsatt og må vurderes for lokale støytiltak på fasader og uteplass listet opp i tabellen under. Vurdering av behov for lokale støytiltak skal gjøres i anleggsplanfasen.

Anleggsarbeid vil medføre noen støyende aktiviteter i anleggsfasen. Det skal derfor iverksettes tiltak for i størst mulig grad begrense ulempene med støy på omgivelsene. De viktigste tiltakene vil være å regulere støyende aktiviteter til det tidspunktet på døgnet som påfører omgivelsene minst ulemper.

Det er vurdert at det ved både Herdal og Røyskår ikke vil være kostnadseffektivt å skjerme eksisterende boliger med støyskjerm i driftsfasen på grunn av spredt bebyggelse og lange støyskjermer. Tiltak mot støy for eksisterende boliger må gjøres lokalt og utredes i seinere fase.

Kraftig støy ved sprengningsaktivitet og anleggsarbeid vil også kunne virke spesielt negativt på dyreliv, der unnvikelsesadferd må påregnes for bl.a. hjortevilt og fugl. Særlig vil sårbare arter, hekkeområder og raste- og overvintringslokalitet for fugl ved Gulltjørn bli negativt påvirket under bygging.

Mål

Anleggsfase

Støy fra anleggsarbeidene skal ikke overskride grenseverdiene gitt i gjeldende retningslinjer (T- 1442/2016 «Retningslinje for støy i arealplanlegging»), og arbeidene skal gjennomføres på en måte som ikke er til uakseptabel sjenanse for naboer og berørte.

Driftsfase

Det overordnede målet er at anlegging av ny veitrasé ikke skal føre til mer belastning for beboere langs veisystemet.

Reguleringskrav

«For bebyggelse som påvirkes av denne reguleringsplanen i og utenfor planområdet, skal anbefalte retningslinjer i Klima- og miljødepartementets veileder for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, legges til grunn for anleggsfase og driftsfase.»

(10)

Prosjekteringsfase Kvantifisering av

støyulemper og tiltak. (T- 1442/2016) NS8175 klasse C skal

tilfredsstilles innendørs

Støvforhold skal kartlegges, og det skal identifiseres støymessig sårbare elementer i anleggs- og byggefasene. Støyvurderinger utføres iht. T- 1442/2016, kapittel 4, og tilhørende veileder TA-2115/2005.

Det skal prosjekteres nødvendige støyreduserende tiltak for ferdig anlegg (skjerming).

Rigg- og anleggsfase Overholdelse av

retningslinjene i T-1442/2016

Det forutsettes at arbeidet er risikovurdert og det gjennomføres egnet midlertidige tiltak i anleggsfasen.

Det skal evt. utføres støyskjermingstiltak i forbindelse med anleggstiden.

Disse skal være utført før man starter anlegget

Det skal varsles om mindre og større bygge- og anleggsarbeid i god tid og minst 1 uke i forvei til naboer og andre berørte som er utsatt for støy og vibrasjoner under prosjektets gang. Ved spesielt støyende arbeider skal et varslingssystem (tredjepart) benyttes. Om nødvendig må det søkes om tillatelse og/eller dispensasjoner.

Det skal være tidsbegrensninger for støyende aktivitet. Iht. T-1442/2012.

Støyende arbeider om kveld, natt (kl. 21:00 – 07:00) og i helger skal begrenses så langt det er mulig.

Det skal utføres kontroller over om anleggsstøy i egen bygge- og anleggsvirksomhet tilfredsstiller støykravene.

Alle uønskede støyhenvendelser og klager vedrørende

anleggsvirksomheten skal loggføres og gjennomgås med byggherren seinest ved påfølgende byggemøte. Avbøtende tiltak utføres ved behov.

(11)

4 Vibrasjoner

Temaet omfatter vibrasjoner innenfor prosjektets influensområde. Noen vibrasjoner vil kunne oppstå i anleggsfasen i forbindelse med transport av masser (tunge kjøretøy) og sprengningsarbeid (foreløpig uavklart). I driftsfasen vil ikke vibrasjoner fra vanlig trafikk utgjøre et miljøproblem.

Mål

Anleggsfase

Anleggsfasen skal ikke medføre sjenerende strukturlyd og vibrasjoner mellom kl. 23.00 og 07.00 for boligområder (gjelder rigg- og anleggsområder).

Forsvarlige oppførte bygninger, anlegg og ledningsanlegg skal ikke påføres varige skader på grunn av vibrasjoner fra anleggsarbeidene (i henhold til NS 8141¹).

Driftsfase

Det overordnede målet er at endringer i veitraseen og belastning ikke skal føre til strukturlyd og vibrasjoner over grenseverdier i NS8176 for beboere i nærområdet. Risiko for skadelige vibrasjoner i forbindelse med driftsfasen er vurdert på et overordnet nivå.

Vurderingsgrunnlag

NS 8141 omhandler grenseverdier for vibrasjoner i bygninger for å unngå bygningsskader.

Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker er omtalt i NS 8176². Disse standardene er lagt til grunn under vurderingen.

Hovedutfordringer i prosjektet

Behov for pigging, peling og sprengning er ikke avklart. Det ventes ikke utfordringer utover alminnelige ulemper forbundet med anleggsarbeid. Dersom sprenging/peling/pigging påregnes i anleggsfasen må temaet revurderes.

1 NS 8141-2012 A1:2013 Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk.

2 NS 8176:2005 Vibrasjoner og støt. Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for å bedømme virkning på mennesker.

(12)

Tema: VIBRASJONER

Utfordring Tiltak

Overholde NS 8141 og NS 8176

Det skal vurderes behov for pigging, peling og sprengning og risiko for skadelige vibrasjoner og evt. settes inn tiltak.

(13)

5 Luftforurensing

Temaet omfatter lokal, regional og global luftforurensning fra bygging, vedlikehold og trafikk på ferdige anlegg. Beregningene er gjort i virkningsrapport med NO2 og svevestøv (som PM10) som utslippsparametere.

Det er gjort beregninger for døgnmidlet og årsmidlet bakkekonsentrasjoner i 2 meters høyde. Det er tatt hensyn til årsdøgntrafikk (ÅDT), tungtrafikkandel, hastighet og veiens stigningsforhold. Årsdøgntrafikk (ÅDT) for eksisterende E39 og andel tungtrafikk er hentet fra fagrapport transportanalyse, utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan med konsekvensutredning for E39 Vigeland – Lyngdal vest.

For dagens situasjon med framskrivning av trafikktall viser modelleringen at tre boliger er plassert i området hvor grenseverdiene for svevestøv overstiges. Ved bygging av ny E39 vil luftkvaliteten langs eksisterende E39 forbedres.

Mål

Anleggsfase

Anleggsarbeidene og anleggstrafikk skal ikke føre til plagsom eller skadelig utslipp av støv, nitrogenoksider og karbondioksid.

Driftsfase

Selv om antall ÅDT øker i prognosen forventes det at partikkelutslipp vil følge de generelle utviklingstrendene. Dvs. det forventes at utslipp av miljøfarlige stoff fra kjøretøy vil gå ned i framtiden. Nasjonale mål skal tilsiktes.

Lovkrav

Lokal luftkvalitet reguleres i forurensningsforskriftens³ kapittel 7, som blant annet setter minstekrav og målsettinger for luftkvaliteten. Retningslinjene i T-1520⁴ legges til grunn. I St. meld. Nr. 26 (2006-2007)

”Miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand”⁵ er det satt et nasjonalt resultatmål for lokal luftkvalitet (krav til PM10, NO2, SO2 og benzen).

Reguleringskrav

For bebyggelse som påvirkes av denne reguleringsplanen i og utenfor planområdet, skal anbefalte retningslinjer i Klima og miljødepartementets veileder for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T- 1520, legges til grunn for anleggsfase og driftsfase.

3 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften).

4 T-1520. Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging.

5 St. meld. Nr. 26 (2006 – 2007). Miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Miljøverndepartementet. 4. mai 2007.

(14)

Tema: LUFTFORURENSING

Utfordring /Krav Tiltak

Prosjekteringsfase Sikring av luftkvalitet i

ferdig anlegg.

Retningslinje T-1520

Det skal tas stilling til om ytterligere modellering er nødvendig.

Rigg- og anleggsfase Unngå støvplager for

naboer og offentlig vei.

Deriblant fra:

• Utslipp fra anleggstrafikk

• Veidekkeslitasje og oppvirvling av veistøv

• Riving av eksisterende konstruksjoner

• Lasting og transport av masser

Det skal utarbeides en massedisponeringsplan for å redusere/rasjonalisere kjøring inn og ut av området.

Det skal vises særlig hensyn ved støvende arbeid og det skal

utarbeides tiltak/beredskap mot støv for disse aktivitetene (eks. vanning av anleggsområdene ved tørt vær, evt. beskyttelse av fasader).

Det skal sørges for vask/feiing av offentlig vei ved spredning av søle og støv på veinettet.

Anleggsmaskiner skal rengjøres ved behov og det skal etableres egnet vaskeanlegg ved behov.

Entreprenøren skal ha et forbud mot unødvendig tomgangskjøring og skal påse at luftkvaliteten i anleggsfasen tilfredsstiller kvalitetskrav.

(15)

6 Forurensning av jord og vann

Temaet omfatter beskyttelse av vannforekomster (grunnvann, innsjøer, bekker, elver, våtmarker, myr etc.) og grunn (løsmasser/jord, berggrunn, deponier) mot utslipp, utvasking eller flytting av forurensende stoff som kan påvirke vannlevende og jordlevende organismer (flora, fauna, etc.), kjemisk tilstand og egenskaper som reduserer muligheter for fremtidig bruk.

Mål

Anleggsfase

Anleggsarbeidene skal ikke medføre fare for spredning av forurensning i grunnen og tilkjørte masser skal ikke medføre forurensning av området.

Midlertidig og permanent massedeponering skal skje på godkjente mellomlager/deponier og være til minst mulig ulempe for miljøet.

Dagens tilstand i resipientene opprettholdes. Anleggsvann skal håndteres på forsvarlig vis og i tråd med ev. utslippstillatelser. Det skal ikke forekomme utslipp av sanitært avløpsvann i forbindelse med anleggsarbeidene.

Grunnvann og vassdraget skal ikke forurenses unødig som følge av tiltaket og inngrep i vassdraget skal være minimale.

Ingen bygninger, vassdrag eller veier skal få varige skader på grunn av setninger eller ras som følge av anleggsvirksomheten. Innsjøer og tjern over tunnelen skal spesielt følges opp slik at dette unngås.

Overvann skal håndteres etter prinsippet om lokal overvannshåndtering og utslipp skal håndteres i utslippssøknad.

Driftsfase

Avløp fra driften av vegsystemet skal ikke belaste lokale resipienter med tilførsler som reduserer biologisk mangfold, bidrar til algeoppblomstring eller medfører skadelig lavere oksygeninnhold i vannet. Lokale miljømål skal opprettholdes i hht. til krav nedfelt i Vannforskriften⁶.

6 Forvaltning av vann skjer gjennom Vannforskriften. Vannforvaltningsforskriften gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett. Forskriften, som forvaltes av Miljøverndepartementet og Olje- og

energidepartementet i fellesskap, trådte i kraft fra 1.1.2007 og er hjemlet i forurensningsloven, plan- og bygningsloven og vannressursloven.

(16)

Lovkrav

Forurensningsloven § 7⁷ setter et generelt forbud mot forurensning. Vanlig forurensning i forbindelse med anleggsvirksomhet er tillatt (§ 8). Hva som er ”vanlig” må imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle, behov for en utslippstillatelse (§ 11) i forbindelse med anleggsvirksomheten må vurderes. Forurensning kan også være tillatt dersom det er innenfor grenseverdier gitt i forskrifter etter forurensningsloven (§ 9).

Vegtrafikkloven⁸ regulerer vanlig forurensning fra transporten og transportmidlene. Forurensningsloven har som formål å verne det ytre miljøet mot forurensning, § 40 omhandler akutt forurensning. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensingen. Dette følges opp videre i

forurensningsforskriften; kapittel 15 setter krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann mens kapittel 17 omhandler utslipp av farlige stoff til vann.

Forskrift om miljørettet helsevern⁹ har bestemmelser knyttet til utslipp til luft, grunn og vann (§ 9).

Vannressursloven¹⁰ har som formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Etter § 8 om konsesjonspliktig tiltak skal ingen iverksette vassdragstiltak som kan være til skade eller ulempe for allmenne interesser uten konsesjon fra vassdragsmyndighetene (NVE). Fysiske tiltak i vassdrag kan være søknadspliktige.

Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften¹¹) har som hovedmål å sikre god miljøtilstand i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand.

Drikkevannsforskriften¹² har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende.

Tiltakshaver plikter å vurdere og eventuelt undersøke om det er forurenset grunn i området, jf. § 2-4. Hvis grunnen er forurenset skal tiltakshaver utarbeide tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen før tiltaket kan gjennomføres¹³.

Vassdraget er vernet med hjemmel i plan- og bygningsloven. Disse retningslinjene gjelder vernede

vassdrag: Verneplan I, II, III, IV, supplering og avsluttende supplering. Retningslinjene gjelder følgende deler av det enkelte verneobjekt avgrenset slik: vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse,andre deler av nedbørfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. Vernet gjelder først og fremst mot

vannkraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep.

7 Lov om vern mot forurensninger (Forurensningsloven). Miljøverndepartementet. Lov av 13. mars 1981 nr. 6 8 Vegtrafikkloven. Samferdselsdepartementet. Lov av 18. juni 1965 nr. 4

9 FOR-2003-04-25-486 Forskrift om miljørettet helsevern.

10 Lov om vassdrag og grunnvann, LOV-2014-06-20-52 11 Vannforskriften: Forskrift om rammer for vannforvaltningen

12 FOR 2001-12-04 nr. 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)

13 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Miljøverndepartementet. 1. juni 2004 nr. 931.

(17)

Reguleringsbestemmelser

Overvann skal håndteres etter prinsippet om lokal overvannshåndtering og utslipp skal håndteres i utslippssøknad.

Det er satt krav til ivaretagelse av kantsone til vassdrag i hensynssone H560.

Pilarer og brofundamenter skal plasseres slik at hensyn til erosjon og til livet i vassdraget ivaretas.

Det skal utarbeides en overvåkningsplan der miljøtilstanden i berørte vannforekomster skal overvåkes i anleggsfasen og 2 år inn i driftsfasen. Dersom resultatet av overvåkingen tilsier det, skal perioden med overvåking forlenges.

Det skal utarbeides tiltaksplan for anleggsfasen som omhandler vannhåndtering i anleggsfase med hensyn til forurensning og tiltak som hindrer tilslamming og avrenning til vassdrag, samt unngå vandringshinder og - barrierer.

Sigevann fra masselagring skal renses før utslipp til resipient.

Dersom det blir påvist forurenset/syredannende fjell/bergarter, skal det gjennomføres tiltak for håndtering av forurensede masser.

Hovedutfordringer i prosjektet

Hele planområdet er lokalisert innenfor et vernet vassdrag, og riktig vannhåndtering og beskyttelse av sårbare resipienter vil være en hovedutfordring. Alle inngrep i vassdrag må avklares og nødvendige tillatelser omsøkes.

Relevant søknader kan være:

1. søknad om fysisk inngrep i vassdrag 2. søknad om mudring og dumping.

3. søknad om utslippstillatelse for driftsfase.

Utslipp fra anleggsområdet, som for eksempel fra vaske-, oppstillings- og reparasjonsområder for maskiner, uhellsutslipp av for eksempel kjemikalier og oljer, sprengstoffrester, partikler, høy pH og andre

forurensninger fra eventuelt sprengning- og betongarbeid osv. skal vurderes og avbøtende tiltak iverksettes.

(18)

Prosjekteringsfase Ytterligere søknader /

tillatelser kreves før arbeid kan starte.

Forurensningsforskrift Vannressursloven Vannforskriften

Byggherre søker om utslippstillatelse for anleggsfasen.

Andre mulig relevante søknader

• Søknad om fysiske inngrep i vassdrag

• Søknad om mudring og dumping

• Utslipp fra vaskehaller, verksteder og sanitæranlegg

Ytterliggere kartlegging kreves.

Vannforskriften

Forundersøkelser og overvåking av vannmiljø og grunnvann skal fortsetter minst ut 2020.

Ved mistanke om forurenset grunn skal det gjennomføres prøvetaking, og når det er nødvending skal det utarbeides tiltaksplanen. Det er utarbeidet en fase 1 kartlegging av området.

Utslipp i driftsfasen Anlegget skal prosjekteres slik at overvann (inkludert fra tunnelene) fra driften av anlegget skal ikke belaste lokale resipienter med tilførsler som reduserer biologisk mangfold og endrer dagens tilstand i vassdraget. Det må spesielt fokuseres på håndtering av vaskevann fra tunnelene.

Sulfidholdig berg Det skal utarbeides en plan for kartlegging og håndtering av sulfidholdig berg ved påvisning av dette.

Det er to vanlige testmetoder som kan brukes til å påvise denne typen syredannende bergmasse på anlegget: XRF (Røntgenfluoresens) og hydrogenperoksidmetoden. XRF gir estimat på innhold av ulike elementer, herunder totalt innhold av svovel. Hydrogenperoksidmetoden gir temperaturutslag (eksoterm reaksjon) som er avhengig av sulfidinnhold. Disse testene vurderes etter Tabell 5 eller Tabell 6 i vedlegg 2. avhengig av metode.

I starten av berguttaket vil det være naturlig å teste hyppig (for eksempel alle salver) for å få kjennskap til hvordan konsentrasjonen av sulfidene varierer i bergmassen. Geologen som følger opp drivingen vil da få en formening om sulfidinnholdet i de ulike delene av bergmassen.

Ved påvisning skal Fylkesmannen varsles, og det skal lages en tiltaksplan. Tabell 7 i vedlegg 2. viser en oversikt over noen anerkjente tekniske tiltak.

Miljøstyring Det skal utarbeides en plan eller annen dokumentasjon som viser anleggsområder og sårbare elementer. Planen inneholder (listen er ikke uttømmende);

massehåndtering, erosjonstiltak, områder som skal sikres mot inngrep (viktig vegetasjon, buffer mot vassdrag og kulturminner). Planen skal være kartfestet.

Det skal utarbeides et forslag til overvannshåndtering i anleggsfase med hensyn til forurensning. Bør være særlig fokus på avbøtende tiltak for avrenning langs vassdrag under kritiske perioder av året for laks og ørret. Planen må ta hensyn til

(19)

risikomomenter allerede under hogstarbeid. Planen skal være klar før arbeidet starter, inkludert hogst.

Rigg- og anleggsfase Utslippstillatelsen skal

overholdes.

Forurensningshindrende tiltak er nødvendig

Entreprenør må etablere og drive renseanlegg, etablere bunntetting ved behov, avskjære overvann og gjennomføre andre typer nødvendig avrenningskontroll og overvåkning av egen anleggsaktivitet med hensyn på å hindre forurensning.

Før renseanlegg settes i drift skal det foreligge en detaljert driftsinstruks for den daglige oppfølgingen av anlegget med navn og kontaktinfo for personell som er ansvarlig. Rutinene skal fremgå av virksomhetens internkontroll og må som et minimum omhandle

• Driftsrutiner

• Tømmerutiner for renseanlegg, sandfang, sedimenteringsbasseng mv.

• Inspeksjonsrutiner for renseanlegg og resipienter

• Kontroll og kalibrering av måleinstrumenter, loggere mv.

• Prøvetakingsrutiner

• Avviksbehandling for forhold som gjelder ytre miljø og har betydning for drift av renseanlegg eller resulterer i risiko for negativ påvirkning i resipientene utover hva som er angitt som tillatt.

Alle riggområder hvor det foregår vasking av maskiner og oppbevaring av kjemikalier må ha tette overflater og kontrollert drenering. Vann fra disse

riggområdene skal samles og ledes til en oljeavskiller. Evt. kan området ha tak for å minke vannmengden på arealet. Disse arealene skal være minst 20 m fra vassdrag.

Mellomlagring av masser skal utføres på en hensiktsmessig måte på egnete arealer med hensyn til miljø og avrenning. Myrmasser må håndteres særskilt for å hindre sur avrenning.

Det skal vurderes tiltak for å redusere mengden plast (rester av

skyteledning/armering i sprøytebetong) som følger med sprengsteinsmasser.

Tiltak kan være: Bruk av elektroniske tennere, reduksjon i overskytende lengde skyteledning, bruk av stålfiber som armering i sprøytebetong.

Overvåking av vannmiljø Det må etableres et måleprogram for overvåkning av viktige kjemiske parametere ved utløp av renseanlegg. Overvåkningen av eget anlegg skal være egnet til å avsløre avvik fra miljøkrav.

Gjennom hele anleggsperioden må det gjennomføres tiltaksovervåkning etter vannforskriften § 12. Tiltaksovervåkningen omfatter alle viktige resipienter og er beskrevet i utslippssøknad.

Kantvegetasjon Hensynssoner rundt resipient definert i reguleringsplan skal overholdes.

Hogstavfall skal ikke havne i vassdrag.

Fjerning av kantvegetasjon er søknadspliktig.

(20)

Beredskap for akutte hendelser

Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Det skal utarbeides en beredskapsplan for håndtering av uhellsutslipp og rutiner for lagring og fylling av drivstoff. Beredskapsplanen skal bl.a. inkludere:

• Beskrivelse av aksjoner og varslingsrutiner dersom det skjer uhell som kan forårsake forurensning.

• Rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter (blant annet olje, drivstoff og kjemikalier) som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk.

• Alle maskiner skal ha tilstrekkelig utstyr for adsorpsjon av oljesøl.

• Oversikt over lagerplasser, vann - og avløpshåndtering og oppbevaring av kjemikalier, brannfarlig stoff osv.

Avvik fra fastsatte vilkår skal følges opp med eventuelle supplerende og/eller verifiserende biologiske og kjemiske undersøkelser, herunder gjellemetallprøver fra fisk.

Håndtering av slam Slam fra renseanlegg, sandfang, bunnrensk fra tunnel og lignende skal analyseres og leveres til godkjent mottak. Hvis analysene viser at slammet ikke overskrider normverdiene i kapittel 2 i forurensningsforskriften, kan slammet benyttes til for eksempel arrondering av vegskråninger og lignende, såfremt dette ikke gir avrenning til vassdrag som medfører at grenseverdiene i tillatelsen overskrides.

Håndtering av

bensin/diesel Plasser for fylling/håndtering av drivstoff samt hydraulikkoljer og andre kjemikalier skal være sikret mot lekkasje ut, slik at ev. lekkasjer samles opp.

Oppsamlingskapasiteten skal minimum tilsvare volum på største kjemikalietank.

Entreprenøren skal sørg for at egnet beredskapsmaterial som f.eks. sand og andre absorbenter er tilgjengelig og tydelig merket i tilknytning til kjemikalie lageret/påfyllingsstasjon.

Driftsfase Tiltaksovervåking av

resipienter Vannforskriften

Minst 2 år inn i driftsfasen må det gjennomføres tiltaksovervåkning etter vannforskriften § 12. Tiltaksovervåkningen omfatter alle viktige resipienter.

Dersom resultatet av overvåkingen tilsier det, skal perioden med overvåking forlenges.

Sikring av miljøkrav Entreprenøren har ansvar at anlegget fungerer miljømessig slik det er beskrevet.

Byggherren skal motta nødvendig FDV (Forvaltning, Drift, Vedlikehold) instrukser for drift til å sikre miljøkravene i ferdig anlegg.

(21)

bylandskapet til det åpne naturlandskapet.

Mål

Anleggsfase

Anleggsområdet, inkludert riggområder, skal fremstå ryddig og minst mulig

sjenerende for omgivelsene. Midlertidige inngrep skal begrenses i areal til det som er fastsatt i reguleringsplanen (med tilhørende konsesjoner).

Vegetasjon innenfor midlertidige anleggsområder, som er særlig viktig som landskapselement eller utgjør viktige naturstrukturer, skal bevares.

Driftsfase

Det ferdige veianlegget, inkludert sidearealer, skal fremstå logisk og i tråd med stedets byggeskikk og naturlandskap. Områdets bruk og utrykk vil bli vesentlig endret av inngrepet. Negative konsekvenser ved dette skal tilstrebes redusert ved god lanskapsplanlegging og revegetering.

Lovkrav

Plan- og bygningslovens formålsparagraf (§ 2)14 skal sikre at det blir tatt estetiske hensyn i all planlegging. Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt estetiske hensyn til landskapet i all planlegging.

Utformingsprinsipper beskrevet i dokumentet «Estetisk veileder for Nye Veier» datert 15.02.2018 skal være retningsgivende for detaljering og utforming av veganlegget med sideterreng.

Fyllinger, skråningstopp- og bunn skal tilpasses slik at det blir jevne overganger mot naturlig terreng.

Fjellskjæringer skal tilpasses bergets kvalitet og retninger/fall på slepper. Alle inngrep begrenses med mål om å ivareta mest mulig av eksisterende terreng, vegetasjon og landskapskvalitet.

Utformingen av masselagringsarealene skal tilpasses omkringliggende naturlig terreng. Deponi skal revegeteres med stedegen vegetasjon. Unntak gjelder for nydyrkingsareal ved Herdal.

Etablering av ny vegetasjon skal følge prinsippet om naturlig revegetering med bruk av stedlige arter og rene masser.

Områdets utrykk blir endret av inngrepet. Hovedutfordringen vil være å ivareta et oversiktlig og ryddig anleggsområde med god trafikkavvikling i anleggsperioden samt tilbakeføre arealer benyttet

midlertidig i anleggsfasen. Ved endt arbeid må overgangen mellom originalt terreng og bruksområder og nytt bro- og veisystem tilsluttes på en logisk og ryddig måte i tråd med områdets originale uttrykk så langt det er mulig og hensiktsmessig.

(22)

Tema: Landskap

Utfordring / Krav Tiltak

Prosjekteringsfase Estetisk veileder for

Nye Veier Det skal etableres landskapsplaner som skisserer hvordan arealene skal tilbakeføres/ferdigstilles ved endt arbeid.

Rigg- og anleggsfase Krav til

anleggsområder

Anleggsområder skal fremstå som ryddig og disponeres iht. en plan

Regulerings- bestemmelse

Ved revegetering skal det brukes stedegen vegetasjon. Unntak gjelder for nydyrkingsareal ved Herdal.

Driftsfase Krav til

opprydding

Det skal gjennomføres en opprydding på riggområdet slik at området fremstår mest mulig ryddig ved endt arbeid. Arealer som ble disponert ifm. riggområder, midlertidige deponier og evt. anleggsveier skal tilbakeføres til opprinnelig bruk etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Hvis ikke annet fremgår i reguleringsplan.

Hensynssone kantvegetasjon

Hensynssonene rundt vannforekomster skal tilrettelegges for naturlig vegetasjon. Dette er spesielt viktig ved Litleåna der kantsonen utvides fra dagens status. Dagens kantsonevegetasjon skal i størst mulig grad opprettholdes.

(23)

tilrettelagt for formålet eller intakte og ubebygde naturområder. Skoler, idrettsplasser, barnehager og barneparker omfattes av denne gruppen.

I anleggsperioden vil naboer og grunneiere i nærområdet kunne oppleve redusert fremkommelighet og støy i forbindelse med anleggsarbeidene. God informasjon om hva som skal skje og når det skal skje, er viktig for å forebygge evt. konflikter.

Mål

Anleggsfase

Arbeidstidsbestemmelser og faseplaner med tilhørende kjøreruter skal overholdes, slik at beboere opplever ro og trygghet i anleggsperioden, samt ingen unødvendige forstyrrelser av søvn og hvile.

Mulighetene til å drive friluftsliv og rekreasjon utenfor anleggsområdet skal i størst mulig grad opprettholdes, gjennom at anleggsvirksomheten begrenses til

planområdet og at tilgjengeligheten til tilgrensende turområder opprettholdes og evt. sikres med skilt og gjerder. Det skal gis informasjon om ulemper og varighet av disse, i forkant av planlagte arbeidsoperasjoner. Hensyn til myke trafikanters fremkommelighet og sikkerhet skal ivaretas.

Driftsfasen

Kjøremønster og gjeldende restriksjoner på bruk av bru og veinett må avklares.

Anleggsaktivitetene skal i minst mulig grad redusere muligheten til å drive rekreasjon og friluftsliv, samt være til minst mulig ulempe for nærmiljøet.

Arealer og anlegg som brukes av barn og unge skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.

Før anleggsstart skal det iverksettes nødvendige tiltak i form av skilting mv. for å sikre

fremkommelighet for biltrafikk, kollektivtrafikk, gående og syklende i anleggsperioden. En generell kommunikasjonsplan fra offentligheten burde også vurdere. Krav innarbeides i kontrakt med entreprenør og markeres på tegninger. Ved behov for sanering av innkjørsler skal tilfredsstillende midlertidige og endelig løsninger utarbeides.

(24)

Tema: FRILUFTSLIV OG BYLIV

Prosjekteringsfase Sikre fremkommelighet for kritiske

tjenester og skoleveier Kritiske trafikkforhold skal kartlegges.

Rigg- og anleggsfase Trygg fremkommelighet for

biltrafikk, kollektivtrafikk, gående og syklende skal ivaretas gjennom hele anleggsperioden

Det skal utarbeides en informasjonsstrategi for anleggsperioden.

Strategien skal ivareta berørte husstander, grunneiere og berørte institusjoner/brukere. Informasjonsformen skal avklares under videre planlegging (kan bestå av en kombinasjon av skilting, møter,

infoskriv i posten eller i lokalavisen).

Nødvendig skilting skal være på plass før arbeid startes.

Trafikkavviklingsplan Det skal utarbeides en plan for trafikkavvikling, sikring og skilting (og ev. veistenging).

(25)

naturmiljøet, både i anleggsfasen og i driftsfasen, og hvordan det kan rehabiliteres etter inngrepet.

Mål

Anleggsfase

Alle nødvendige terrenginngrep i hensynssoner skal skje mest mulig skånsomt. Eksisterende verdifull vegetasjon, skal i størst mulig grad bevares. Generelt skal alle inngrep i natur være så arealminimerende som mulig, og dette skal være et førende prinsipp i byggefasen.

Vassdrag skal skjermes fra forurensning og øvrige forstyrrelser forårsaket av anleggsarbeid og nærføring av vei og veirelaterte strukturer.

Truede eller sårbare arter skal i minst mulig grad påvirkes negativt i anleggsperioden og tiltaket skal ikke medføre spredning av uønskede arter.

Svartelistede arter skal ikke spres og en må ha særskilt fokus på dette før anleggsstart.

Driftsfase

Truede eller sårbare arter skal i minst mulig grad påvirkes negativt i driftsfasen og grønnstrukturer skal fungere på en hensiktsmessig måte.

Lovkrav

Rammer for bærekraftig bruk og vern av biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser er nedfelt i;

• lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) LOV-2009-06-19-100

• lov om laksefisk og innlandsfisk mv. LOV-1992-05-15-47

• Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag FOR-2004-11-15-1468.

Reguleringskrav

Der bekker, elver og andre vannforekomster berøres av vegtiltaket, men ikke går i kulvert eller rør, skal ny eller endret utforming for vannforekomstene opparbeides med naturlig vannføring, med stryk, kulper og varierende bredde. Tiltaket skal forelegges ansvarlig myndighet.

H560 gjelder kantsonen til vassdrag. Kantsonen skal ivaretas som en økologisk funksjonell kantsone.

Der anleggstekniske hensyn likevel umuliggjør dette kan kantvegetasjonen fjernes i nødvendig omfang. Fjerning av kantvegetasjon skal ikke skje før arbeid i sonen skal påbegynnes. Ved reetablering rekonstrueres elvebreddens form og overflate før det tilrettelegges for naturlig revegetering med stedegne arter.

Innenfor H560_1 Herdalsbekken skal bekkens økologiske funksjon som gyteområde for katadrom og anadrom fisk sikres/ivaretas ved gjennomføring av tiltak innenfor området. Det skal sikres naturlik bunn, vanntilførsel og vannkvalitet som ivaretar dagens nivå av gyting.

I sone H560_2, Lygna, skal vassdragets økologiske funksjon sikres og i størst mulig grad bevares under anleggs- og driftsfasen. Tiltak i forbindelse med anleggsfasen kan tillates dersom dette ikke

(26)

• Utformingen av området skal optimaliseres med tanke på vandrende hjortevilt.

Prinsippene i Statens vegvesen sin håndbok V134 Veier og dyreliv skal legges til grunn for utforming

• Areal under bruer skal utformes med størst mulig åpning for å sikre optimale passeringsforhold. Minimum fri høyde under bru skal være 6 m.

• Areal som berøres av anleggsarbeid skal revegeteres med stedegen vegetasjon med sikte på hurtig revegetering av hensyn til viltets krav til biotop

• Innenfor hensynssonen er det ikke tillatt med aktiviteter som kan forstyrre hjortevandring som:

• Flatehogst

• Bygging av permanente eller midlertidige bygg eller anlegg

• Lagring

• Kunnskapsinnhenting og bistand til utforming skal gjøres av viltfaglig kompetanse i samråd med Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Agder.

Flytting av jordmasser skal gjøres på en måte som hindrer spredningen av fremmede arter som eksempelvis kjempespringfrø.

Store, gamle edelløvtrær som må tas ned i forbindelse med anleggsarbeidet stal tas ned i hel lengde og plasseres i egnede trekirkegårder. Trekirkegårder etableres på egnede lokaliteter etter avtaler med grunneiere.

Kulverter skal utformes slik at de ivaretar eksisterende vandringsmuligheter for ørret og ål, også ved lav vannføring.

Nærliggende naturmiljø blir i stor grad endret av inngrepet. Bla. der hvor større utfyllinger planlegges og der hvor brokaret etableres. I tillegg vil veistrukturen være en barriere og fragmentering av sammenhengende mark. Hovedutfordringer vil være å ivareta hensyn til vilt og vannmiljø i

anleggsfasen, samt å bevare verdifull vegetasjon i størst mulig grad. Arealminimering av all natur er et førende prinsipp, særlig i anleggsfasen. For øvrig er deler av planområdet preget av edelløvskog som må bevares etter beste evne. Ved hogst av store og gamle trær bør disse trærne flyttes og legges på egnet sted for naturlig nedbrytning. Områder med særskilte verdier er merket i plankartet med hensynssoner.

(27)

Forskrift om fremmede organismer

Kartlegging av artsforekomster på tiltaksområdet og behov for nye

undersøkelser må vurderes. Dette med spesielt søkelys på svarteliste arter.

Ivareta

vanngjennomløp og faunavandring.

Reguleringsbestemmelser

Alle vanngjennomløp (spesielt kulverter) prosjekteres for alt liv i ferskvann inkludert små og mellomstore dyr. Det skal benyttes relevant biologisk kompetanse i all prosjekteringen av vanngjennomløp (faunapassasjer). Dette inkluderer også midlertidige tiltak. Det må legges spesielt fokus på å sikre vannspeil i perioder med lavvann.

I Herdalsbekken skal det f.eks. legges til rette for ålevandring forbi tiltaket og gytestrekningen nederst skal optimaliseres.

Ivaretagelse av vilttrekk Reguleringsbestemmelser

Det skal planlegges gode faunapassasjer som lokaliseres nærmest mulig opprinnelig trekkvei. Vegetasjon som utgjør beite og skjul etableres inn mot og på selve faunapassasjen. Miljøtunnel/viltovergang som er stor nok/funksjonell for elg og hjort.

Rigg- og anleggsfase

Forskrift om fremmede organismer

Spredning av svartelistet arter skal unngås ved egnede tiltak spisset mot påviste arter. Det er per i dag registrert fremmedarten kjempespringfrø på Vatland.

Reguleringsbestemmelser Det er flere steder at arbeid planlegges nærførende elvebredden.

Hensynssonen må ivaretas og entreprenøren skal vise hensyn og utøve særlig aktsomhet på disse arealene. Arbeid innenfor 10 m beltet må betraktes som

«arbeid i vassdrag» med høy risiko. Videre bør det tas spesielt hensyn i sårbare perioder for laks og ørret (oktober-desember og mai-juni).

Avsperring av spesielt viktige naturområder

I anleggsperioden skal spesielt viktig natur avsperres fysisk fra

anleggsarbeidene med sperrebånd eller alpingjerde. Dette kan gjelde store gamle trær (utvalgte naturtyper) eller hensynssoner for dokumentert verdifulle naturtypelokaliteter / vannforekomster som ligger innenfor anleggsbeltet.

Områdene skal være kartlagt i prosjekteringsfasen.

Reguleringsbestemmelser Eksisterende trær og annen verdifull vegetasjon skal i størst mulig grad bevares.

Ved fjerning av store/grove gamle edelløvtrær skal disse plassere i egnede trekirkegårder. Bør lages en tiltaksplan for trekirkegård.

Ivareta lokaliteter med aktiv hekking for sårbare fuglearter

Hekkelokaliteter i bruk av sårbare fuglearter som eksempelvis hønsehauk eller sjeldne spettearter må ivaretas i anleggsfasen. Det viktigste tiltaket er å søke og unngå avskoging i hekkeperioden.

Driftsfase

Reguleringsbestemmelser Hjorteviltets bruk av tiltenkte krysningsområder i planområdet skal i etterkant av tiltaket undersøkes over en periode på 3-5 år for å vurdere funksjonaliteten av faunapassasjen. Dette gjelder særlig området ved Røyskår.

Minimum 2 år inn i driftsfasen skal det gjennomføres overvåkning av viktige populasjoner av fisk.

(28)

vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Ved avgrensing av kulturmiljøer må det påvises hvilken helhet eller sammenheng kulturminnene inngår i.

Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jf. lov om kulturminner §4 samt samiske kulturminner og skipsfunn eldre enn 100 år.

Den nye veistrekningen er vurdert ift. kulturminner. Den største konflikten er knyttet til fredet del av postvegen (ID 3434) på Herdal. Den gamle gården Gullknuden er en sentral del av dette kulturmiljøet.

Den vestligste delen av Postvegen vil bli ødelagt, og miljøet rundt Gullknuden vil få svært sterk barrierevirkning av veganlegget, men sentrale verdier vil bli bevart (blant annet selve gårdstunet).

Mål

Anleggsfase

Kulturmiljøet skal i størst mulig grad bevares.

Driftsfase

Føringer og innspill fra fylkeskommunen skal hensyntas og opplevelsen av kulturminnene skal ikke forringes av ferdiganlegg.

Lovkrav

Dersom funn, gjenstander, konstruksjoner eller kulturminner oppdages i forbindelse med gravearbeid, skal arbeidet stanses omgående og kulturminnemyndighet underrettes, jfr. Lov om kulturminner § 8, 2.

ledd.

Alt arbeid nær kulturminner skal skje i samråd med vedkommende kulturvernmyndigheter.

Det skal ikke foretas inngrep som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme et automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje, jf. kulturminnelovens §§ 3 og 8.

(29)

Ivaretagelse av kulturminner

Kjente kulturminner og sårbare områder skal avmerkes i kart

Rigg- og anleggsfase Ivaretagelse av

kulturminner

Før arbeidet tiltrer skal kulturminner gjerdes inn og skiltes.

Alt arbeid nær kulturminner skal skje i samråd med vedkommende kulturvernmyndigheter.

Lov om kulturminner § 8, 2.

ledd.

Dersom det under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet, oppdages automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet straks stanses og regional kulturvernmyndighet varsles.

Det skal etablere varslingsrutiner (beredskapsplan) slik at prosedyrer er klare hvis det påtreffes nye kulturminner under arbeidene.

(30)

vedlikehold og drift.

Strekningen har en beregnet klimabelastning på over 73 000 tonn CO2-ekvivalenter fra byggefasen.

Estimatet er inkludert et påslag på 25 % usikkerhet, mens arealbeslaget ikke er inkludert.

Arealbeslaget er beregnet til å potensielt kunne bidra med ca. 20 000 tonn CO2-ekvivalenter.

Hovedkategoriene for utslipp fra infrastruktur er frostsikring (30 %), sprenging (21 %), stål (16 %) og betong (16 %). Hovedkategoriene for potensielt utslipp fra arealbeslag er tap av skogsjord og skogsbiomasse.

Det er regnet på effekten av bruk av betong og stål med lavere utslippsfaktorer. Ved å bruke

lavkarbonbetong klasse A og stål med lavere utslippsfaktor kan estimert klimagassutslipp reduseres med anslagsvis 20 %. Andre tiltak inkluderer bruk av biodiesel, «miljøvennlig» asfalt, bedre presisjon i fjellsprenging, samt gjenbruk av jordmasser og tømmer.

Mål

Anleggsfase

Klimagassutslipp skal reduseres i anleggsfasen sammenlignet med planlagt tiltak i reguleringsfasen med 40 %.

Driftsfase

Tiltaket skal bidra til redusert energiforbruk gjennom fokus på energisparende løsninger.

Nasjonal transportplan 2018–2029¹⁵ vil legge til rette for betydelige kutt i klimagassutslippene fra sektoren. Norge har påtatt seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent reduksjon i

klimagassutslippene i 2030 sammenliknet med 1990. I tillegg har Norge et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050.

15 Meld. St. 33 (2016–2017): Nasjonal transportplan 2018 - 2029

(31)

Klimagassutslipp skal reduseres

Det skal beregnes et klimabudsjett basert på detaljert prosjektering.

Rigg og anleggsfase

Dokumentere

forbruk Det skal fortrinnsvis benyttes materialer med lav produksjonsutslipp der hvor dette alternativet finnes. Det vil si energibesparende løsninger og gode materialvalg, se også kapittel om materialvalg.

Leverandører må kunne dokumentere miljøbelastningen fra sine store innkjøp ved bruk av EPDer (European Product Declaration). Energiforbruk i form av diesel, elektrisitet og vann skal også rapporteres.

Klimagassutslipp skal reduseres

Det skal utarbeides et årlig klimaregnskap.

(32)

vegetasjonstyper osv. Det gjelder også ekskludering av bruk av visse materialer som f.eks. tropisk tømmer, kvikksølv, PCB, asbest osv.

Gjenvinning og gjenbruk av asfalt generert i prosjektet prioriteres. Overskudd leveres til godkjent mottak for gjenvinging. Noen hus skal rives og miljøkartlegging av disse bygningene må påregnes.

Mål

Anleggsfase

Vegbyggingen skal føre til minimal mengde produsert avfall. Gjenbruksandelen skal være stor.

Miljøsaneringsbeskrivelser må utarbeides for alle riveobjekter. Alt farlig avfall skal behandles forskriftsmessig.

Overskuddsmasser, herunder eventuelle løsmasser, skal i størst mulig grad brukes i prosjektet eller til andre samfunnsnyttige formål.

Driftsfase

Prosjektet skal bygges med materialer som gjennom livsløpet har minst mulig negativ miljøpåvirkning.

Krav

Avfallsforskriften¹⁶ sikrer at avfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper forurensninger eller skader mennesker eller dyr, eller fare for dette, og bidrar til et hensiktsmessig og forsvarlig system for håndtering av farlig avfall.

Den europeiske avfallskatalog (EAK), identifiserer hvilke avfallsfraksjoner som betraktes som farlig avfall.

Regler om avfallshåndteringen finnes også i Statens vegvesen håndbok R765¹⁷ om avfallshåndtering, internkontrollforskriften¹⁸, forskrift om miljørettet helsevern¹⁹(§ 9), forskrift om skadedyrbekjempelse²⁰ og i forurensingslovens bestemmelser om forsøpling og deponering av avfall²¹. Videre står det i Lov om offentlige anskaffelser²² i § 6 at offentlige oppdragsgivere under planleggingen av den enkelte anskaffelse skal ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.

Feil håndtering av bygge- og riveavfall eller feil produktvalg i forhold til innhold av miljøfarlige stoff (substitusjonsplikt).

16 FOR-2004-06-01-930 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall.

17 Tidligere håndbok 211

18 FOR 1996-12-06 nr. 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

19 FOR 2003-04-25 nr. 486: Forskrift om miljørettet helsevern.

20

(33)

riveobjekter.

Det skal lages en avfallsplan for prosjektet. Avfall skal sorteres og gjenvinnes slik det beskrives i avfallsplanen. Avfallsplanen skal kunne fremvises i tiltak ved tilsyn.

Rigg- og anleggsfase

Lov om offentlige anskaffelse

• Materialer med lavest mulig livssykluskostnad og høy gjenbruksverdi velges, bruk av materialer som er basert på miljøfiendtlig eller uetisk produksjon skal unngås.

• Materialer som inneholder helse- og miljøfarlige stoff skal unngås så langt det er mulig. Unngå bruk av miljø- og helsefarlige stoffer som står på EUs REACH-liste

• Miljøfarlige stoffer på anlegget skal være dokumentert slik at man har informasjon om materialenes produsent, produksjonsår, sammensetning, HMS-datablad, anbefalt avhendingsmetode m.m.

• Leverandører må kunne dokumentere miljøbelastningen fra sine store innkjøp ved bruk av EPDer (European Product Declaration).

• Entreprenøren skal følge substitusjonsplikt dersom materialer som er spesifisert i prosjektbeskrivelsen ikke er tilgjengelig ved gjennomføring.

Høy gjenvinningsgrad skal tilstrebes. Det skal i størst mulig grad gjenbrukes materialer fra samme vegarbeid som f.eks. gravemasser og kantstein m.m.

Gjenvunnet asfalt og betongprodukter som kommer fra andre veiprosjekter kan brukes der hvor gjenvunnet materialer erstatter andre produkter med tilsvarende egenskaper.

Entreprenøren skal sørge for utsortering av toppjord dersom det er mye organisk, under anleggsarbeid, slik at dette kan gjenbrukes ved revegetering.

Avfallsforskriften Alt av anleggsavfall er fjernet fra anleggsområdet ved endt arbeid. Bevis på avfallshåndtering må fremlegges (Byggherren) som en del av sluttdokumentasjon.

Avfallsforskriften Alt avfall skal håndteres på lovlig vis og leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte.

(34)

13 Naturressurser

Med naturressurser menes vannressurser, fiske- og andre biologiske ressurser, dyrkbare arealer, mineraler og andre råstoffer. Man skiller gjerne mellom fornybare og ikke-fornybare ressurser.

Mål

Anleggsfase

Overskuddsmasser, herunder eventuelle løsmasser, skal i størst mulig grad brukes i prosjektet eller til andre samfunnsnyttige formål.

Jordbruksareal/beitemark skal ivaretas så fremt dette ikke medfører ulemper med hensyn til trafikksikkerhet.

Flytting av masser skal ikke medføre spredning av uønskede arter eller forurensning.

Driving av tunnel skal ikke føre til grunnvannssenking eller utgang av injeksjonsmasser i overflaten

Lovkrav

Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften)

Forurensingsloven § 32. Den som produserer næringsavfall, skal sørge for at avfallet blir brakt til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning, slik at det enten opphører å være avfall eller på annen måte kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt. (…)²³

Matjord fra dyrka mark mellom Oppsalveien og tunnelportalen ved Herdal som fjernes som følge av vegtiltaket, skal brukes til å etablere ny dyrka jord på en faglig og god måte og fortrinnsvis plasseres på bestemmelsesområde merket #1_1 (Herdal).

Før anleggsarbeid knyttet til veganlegget kan igangsettes skal det foreligge en massedisponeringsplan.

Hovedutfordring

Minimere transport og behov for mellomlagring av masser. Stein skal fortrinnsvis gjenbrukes til godkjente arealformål lokalt. God håndtering av sulfide masser ved eventuell påvisning. Hensiktsmessig håndtering av matjord og oppbygging av nytt jordbruksareal. Se vedlegg 1 for innledende informasjon om matjorden på Herdal.

23 Krav knyttet til mellomlagring og sluttdisponering av jord og steinmasser som ikke er forurenset er beskrevet i Miljødirektoratets Fakta-ark M-1243

(35)

Tema: Naturressurser

Prosjekteringsfase

Jordlova.

Regulering- bestemmelser

Flytting av matjord må planlegges slik at jordkvaliteten ikke forringes.

Planleggingen skal skje i samråd med mattilsynet og kommunen.

Se vedlegg 1 for innledende informasjon om matjorden på Herdal.

Reguleringsbestemmelse Det skal utarbeides en faseplan for massehåndtering. Planen skal inkludere behov for mellomlagring av masser og plan for håndtering av uforutsette overskuddsmasser, (blant annet evt. sulfide masser). Arbeidet skal planlegge arbeidet slik at masser gjenbrukes der det er praktisk mulig. Transportbehov skal minimaliseres ved god planlegging.

Myrmasser må håndteres (mellomlagres) på en måte hvor avrenning fra myrmasser ikke ledes direkte til sårbar resipient.

Masselagring er ikke tillatt i et 20 m belte langs vassdraget.

Forurensingsloven § 32 Mulighet til gjenvinning av rene steinmasser fra tunneldriving skal vurderes.

• Dette kan blant annet innebære å kartlegge og inngå avtaler med utbyggere/kommunen som vil ha behov for utfyllingsmasser i den aktuelle tidsperioden, eller lokale aktører som driver masseuttak (slik som pukkverk, grustak o.l.)

• God karakterisering av bergarter og grunn på forhånd, for å vurdere aktuelle bruksområder og for å skille mellom stein eller andre masser av god og mindre god kvalitet.

• Velge metoder for uttak av stein som legger til rette for planlagt bruk

Anleggsfase

Jordlova. Jorda bør være lagelig når den håndteres (for å unngå strukturskader) Kjøring bør begrenses til faste anleggsveier

Topplaget skal tas av nøyaktig og ikke blandes med undergrunnjord.

Dokumentasjon på at matjord er flyttet og lagt ut skal oversendes kommunen når dette er utført

Drikkevannsforskriften Rossåsen tunnel skal passere under Skiljetjern, reserve-drikkevannskilde for Lyngdal kommune, med kun 20m overdekning. Risiko for utgang av

injeksjonsmasser til Skiljetjern er en problemstilling som entreprenøren må følge med på. Det kan være i form av:

• Vakt som følger med på overflaten. Ved tegn til misfarging i tjernet stoppes injeksjonen og tiltak settes i verk.

• Mengden injeksjonsmasser som går med i hvert hull overvåkes nøye.

Uvanlig store mengder injeksjonsmasser og/eller endring av trykket i et hull må følges opp.

(36)

• Følge nøye med på trykkutviklingen ved injeksjonen for å unngå å bruke for høye trykk (som kan åpne sprekker i bergmassen og medføre utgang av injeksjonsmasser).

Flere ulike tiltak kan vurderes ut ifra det totale risikobilde. Dette er noen av disse:

• Lavere vann/sement-forhold gir en tykkere injeksjonsmasse som trenger kortere inn i bergmassen enn tynne injeksjonsmasser.

• Det kan tilsettes akselerator som gir en raskere herdeprosess og injeksjonsmasse som trenger kortere inn i bergmassen enn uten tilsetningen.

• Injeksjonstrykket kan endres for å hindre utgang av masser. Sees i sammenheng med vann/sement-forholdet.

• Lengden på borehull, boremønster og injeksjonstid per hull kan endres for å unngå utgang av masser.

Drikkevannsforskriften Kvalitet og kapasitet på brønner og grunnvannsmagasiner som kan bli negativt påvirket at veganlegget skal følges opp. Brønner skal prøvetas etter behov i anleggsfasen.

Driftsfase

Drikkevannsforskriften Kvalitet og kapasitet på brønner og grunnvannsmagasiner som kan bli negativt påvirket at veganlegget må følges opp. Brønner skal prøvetas etter behov i etterkant av anleggsfasen for å vurdere eventuelle endringer som følge av tunneldriften.

(37)

14 Oppsummering

14.1 Videre arbeid

Følgende dokumenter /utredninger er identifisert som videre arbeid i YM-planen, listen er ikke uttømmende:

Søknader

- Søknad om fysiske tiltak i vassdrag

- Søknad om mudring og dumping (hvis aktuelt).

Annet

- Faseplan for massehåndtering

- Plan for overvannshåndtering i anleggsfase med hensyn til forurensning.

- Kart som viser riggområder og sårbare elementer.

- Planlegging av gode tiltak for faunapassasjer for vannlevende organismer, og vilt.

- Plan for kartlegging og håndtering av sulfidholdig berg ved påvisning av dette.

- Miljøsaneringsbeskrivelse for riveobjekter med avfallsplan - Klimabudsjett basert på detaljert prosjektering

- Tiltaksplan for trekirkegårder som viser areal der verdifulle edelløvtrær som felles kan legges til nedbrytning

- Kartlegging av fremmede arter, samt tiltaksplan dersom registrerte forekomster berøres.

- Landskapsplaner som skisserer hvordan arealene skal tilbakeføres/ferdigstilles ved endt arbeid.

- Tiltaksplan forurenset grunn

14.2 Tiltak

En revidert YM-plan må påregnes når entreprenøren er kontrahert og har kommet videre med detaljprosjektering. Det er likevel listet opp en rekke «sannsynlige» problemstillinger forbundet med

oppdraget, samt en rekke vanlige tiltak for å redusere risikoen. Disse er retningsgivende. Ved å ivareta disse tiltakene vil risikoen for samtlige identifiserte uønskede hendelser trolig reduseres til et akseptabelt nivå for prosjektet. Det vil i tillegg være behov for en rekke søknader til Fylkesmannen, kommunen og ev. flere avhengig av prosjektets endelig karakter. Behov for tillatelser må følges opp særskilt for vannmiljø og massedisponering.

- Mangler ved inngående grunnlag- Området er ikke ferdig prosjektert og det kan derfor komme endringer i vilkårene som er lagt til grunn i foreliggende versjon av YM-plan. YM-planen må derfor revideres med ny kunnskap.

- Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet- Byggherren må innarbeide krav og restriksjoner for entreprisearbeidet. Det skal vises hensyn til mennesker og miljø under utbyggingen.

- Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav- Overvåking og beredskap er tema i forbindelse med utslipp av miljøfarlig stoff. Det stilles krav til den utførende entreprenøren mht. miljøstyring.

Utslippstillatelse skal ligge til grunn for utslipp av vann og håndtering av evt. forurensede overskuddsmasser skal dokumenteres.

(38)

- Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførende sine prosedyrer- Ved oppstart skal entreprenørens system for å ivareta ytre miljø, samt de prosedyrene som utførende benytter for kontroll av

miljømessig kvalitet foreligge.

- Overlevering- Momenter identifisert i YM-planen som har betydning for fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold av anlegget skal håndteres/formidles i «Ferdigstillelsesdokumentasjon ved

overlevering».

- Tids- og framdriftsplan- Denne planen gjelder for «regulerings-» og «tidlig prosjekterings-» faser.

Dokumentet skal danne grunnlag for fastlegging av miljøfaglige mål og kvalitetskrav og føringer for prosjekteringen. Fastsetting av ytterliggere milepæler skal foretas etter påfølgende oppdateringer.

- Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet- Entreprenøren skal utarbeide beredskapsplaner som skal ivareta det ytre miljøet. Entreprenøren skal arbeide kontinuerlig for å forebygge uønskede hendelser som kan true det ytre miljø.

- Varslingsplan- Varslingsplan skal utarbeides og skal inngå i prosjektets beredskapsplan.

- Avviksbehandling- Plan for avviksbehandling skal utarbeides.

(39)

15 Vedlegg

1. Vurderinger angående matjord 2. Sulfidholdig berg