Helhetlig planlegging og bolig
Johan Vaseli, rådgiver Husbanken Hammerfest
Gjennomføre boligpolitikken
Mål for bolig – og bygningspolitikken o Boliger for alle i gode bomiljø o Trygg etablering i eid og leid bolig
o Boforhold som fremmer velferd og deltakelse
o Godt utforma, sikre, energieffektive og sunne bygg o Bedre og mer effektive byggeprosesser
2014 -2020 Strategien Bolig for velferd
o Husbanken skal være en pådriver for at samspill og samarbeid gir bedre resultater i kommunene.
3 3
Visjon:
Alle skal bo godt & trygt
En særlig innsats mot barnefamilier og unge…
Nasjonale mål & innsatsområder
Resultatmål
1. Utleieboliger for barnefamilier
• God kvalitet og i et trygt bomiljø
2. Midlertidig botilbud
• Unntaksvis
• Ikke mer enn 3 mnd.
3. Bostedsløshet
• Skal forebygges
• Skal reduseres
Overordnede føringer 2017
• Bidra til at vanskeligstilte skal kunne eie egen bolig
• Bidra til god tilgang på egnede utleieboliger
• Møte demografiske utfordringer
• Helhetlig og målrettet utnyttelse av HB virkemidler
5 5
Boligplanlegging
• Å ta boligpolitiske og boligsosiale hensyn i samfunns- og
arealplanleggingen
• Å planlegge for mange nok boliger, og boliger og
nærmiljø av god kvalitet
• Nybygging
• Eksisterende
boligområdet
7 7
• «Tilgang på bustad avgjerande for å kunne bu ein plass. Ei utfordring som ei rekkje distriktskommunar har, er ein einsarta bustadmarknad med mangel på visse bustadtypar. Lite variasjon og få
utleigebustader kan gjere det krevjande for unge i etableringsfasen,
arbeidsinnvandrarar, flyktningar og andre å finne ein passande stad å bu»
• «Fleire forhold har innverknad på gode levekår og ei meir klimavenleg
utvikling. Regjeringa ynskjer i denne samanheng å løfte fram særleg tre: – kvalitet i dei bygde omgjevnadene – levande sentrum – inkludering og likeverdige levekår»
«Helsa blir skapt der folk lever og bur. Det betyr at omsynet til bustaden, bumiljøet, nærmiljøet og lokalsamfunnet må
inkluderast i arbeidet for god folkehelse. Å ha ein god og trygg bustad er i seg sjølv bra for helsa. Bustadene må også vere utforma slik at dei kan førebyggje sjukdom og skadar, og slik at dei utgjer ei ramme for helsefremjande og førebyggjande arbeid.»
9 9
Boligen som basis for et godt liv
Bomiljøet
• Fysisk miljø
• Møteplasser
• Lek og opphold
• Sosialt miljø
• Samspill mellom beboerne
• Både organiserte
aktiviteter, og mer uformell kontakt
Tilgang friluft
• Gang-/ sykkelvei
• Trygge miljø
Grønnstruktur
• Friluftsliv
• Rekreasjon
Boligpolitikk i distriktene
• Boligpolitikken gjelder for hele landet – ulike utfordringer
• Variasjon i boligtyper
• Attraktivitet for tilflyttere
• Byggeaktivitet
• Lave boligpriser og svak prisvekst
• Utfordrende å tilpasse boligmarkedet for brå samfunnsendringer
• Tomme boliger
• Andelen kommunale boliger i leiemarkedet
11 11
«Selv om administrative ressurser kan være en utfordring i
distriktskommuner, kan det også være fordeler forbundet med å være en liten kommune.
Kobro, Vareide og Hatling (2012) snakker om «smådriftsfordeler».
Korte avstander, tette nettverk og gode personlige relasjoner kan bety korte avstander mellom planer og vedtak og gode betingelser for
kunnskapsoverføring.»
13 13
«I små kommuner kan imidlertid tid, bemanning og kunnskap i administrasjonen
være mangelvarer. Våre informanter har nesten uten unntak også andre ansvarsområder i tillegg til den kommunale boligpolitikken. De er slik sett
«poteter» eller generalister. Det må nødvendigvis skape utfordringer knyttet til kompetanse, kapasitet og gjennomføring. En informant fremhever at frikjøp av prosjektansvarlig i deltidsstilling var en forutsetning for gjennomføringen av kommunes boligsatsingen.»
«tålmodighet og langsiktighet er en forutsetning for vellykkede
samarbeidsprosjekter. Det gjelder alle sidene av trekanten: Utbygger,
kommune og Husbanken. Informanten fremhever at det er utbygger (og til dels Husbanken) som tar størst risiko, og mener at kommunene i noen tilfeller bør spørre seg selv: Hvis ikke vi våger å ta risikoen knyttet til et prosjekt, hvorfor skal utbygger gjøre det da»
15 15
Barn
• «Barns helse påvirkes mer enn voksne; det påvirker deres skoleprestasjoner og deres sosiale liv»
• «Å sikre innbyggerne boliger med god standard, trygge og forutsigbare nabolag, kan bidra til å bryte marginaliseringsprosesser og hjelpe folk ut av
vedvarende fattigdom. Å legge til rette for gode bomiljøer kan kompensere for en ellers lav
ressurssituasjon i en familie, og dermed bidra til å
17 17
Leiemarkedet
Morgendagens eldre
• Er betydelig flere
• Er friskere
• Er aktive og samfunnsengasjerte
• Vil bo sentralt
19 19
Bygging av omsorgsboliger
Utbedring av eksisterende boligmasse
Bruk av virkemidler i boligforsynings-
politikken
Eldreboligpolitikkens mulighetsrom
• Regulerings- og arealplaner
• Utbyggingsavtaler
• Tomtepolitikk
• Strategisk bolig-/tomtekjøp
Kunnskap om:
Demografi Folkehelse Boligpreferanser Personlig (bolig-)økonomi Boligmassens tilgjengelighet
Lokale boligmarkedet
Begrenses av:
Utydelig politisk og administrativ plassering Konkurranse om penger, tomter og administrative ressurser
Ideologiske barrierer
Utbyggernes makt, og virkemidlenes kostnader og risiko
Boligtilpasningsgruppe
• Tilskudd
• Startlån
• Grunnlån Investeringstilskudd
«Men Kolbein Simonsen og Arnøyhamn bygdelag har innsett at for å få barnefamilier til å etablere seg i bygda, må bygdelaget selv ta initiativ til boligbygging….. At boligbyggingen er viktig for bygda er ikke Kolbein Simonsen
i tvil om. - Ja, skal vi håpe på å få mer utvikling her i bygda, så må vi ha boliger til folk. Vi er i en fase der det ikke akkurat er stor tilstrømming av nye
innbyggere og da er det viktig at vi kan tilby boliger til de som vurdere å etablere seg her»
Alle kan bidra
21 21
Hamarøymodellen
• «Utbyggingen skulle skje innenfor sentrumsplanens område og bestemmelser . I kommunens sentrumsplan er det fokus på fortetting, og i planen angis konkrete tomter for ny næring og boliger. Målet er å unngå
lokalisering langt fra sentrum i kommunen, og å sikre
nærhet til offentlige kontorer og servicetilbud.»
Helhetlig boligpolitisk planlegging
• Boligpolitiske målsettinger i samfunnsdelen
• Boligpolitiske prioriteringer i arealdelen
• Boligsosiale hensyn i planleggingen
• Planlegge for bedre måloppnåelse i Bolig
for velferd Planlegging for boligoppgavene på strategisk og
operativt nivå, slik at boligpolitiske og boligsosiale hensyn ivaretas på ulike steder i den lokale
23 23
25 25
27 27
Kommune Ansvar Private Utøver
Tilrettelegger
Kommunalinvolvering
Kommunen eier
Kommunen bygger og eier boligene som tildeles og leies ut Utleieboliger og omsorgsboliger til ulike grupper
Kommunen tildeler – priv. eier
Boligpolitiske løsninger i tett samarbeid med private aktører- Kunne tildele boliger til ulike grupper.
Kommunen tilviser, privat eier
Boligpolitiske løsninger i samarbeid med private aktører.
Ulike modeller Tilvisningsavtaler
Velfungerende boligmarked
Markedet løser behovene, kommunen legger til rette.
Boligbygging skjer i privat regi.
Ulike boligpolitiske strategier
29
3. okt. 2017 29 29
Kommune Ansvar Private
Utøver Tilrettelegger
Kommunalinvolvering
Kommunen eier og drifter Tilskudd til utleieboliger Investeringstilskudd Grunnlån
Kommunen tilviser , privat eier
Tilvisningsavtaler Grunnlån
Velfungerende boligmarked Grunnlån
Kommunen leier – private eier
Tilskudd til utleieboliger Grunnlån
Husbankens virkemidler - boligframskaffing
Suksessfaktorer og gevinster
• Kommunens bevisste rolle med boligetablering og boligutvikling
• Ressurser til boligstrategisk utvikling
• Politisk og administrativ forankring og vilje
• Forankring i plan og strategi
31 31
