Skog og klima Skog og klima
Odd Løset
Fylkesskogmester
12.05.2022
2
© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal
Skog har fleire funksjoner
Økonomi
Kilde:
Snl.no/fotosyntese
Klimafunksjon - Det korte karbonkretsløpet
3
© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal
Skogen i Møre og Romsdal
Nibio rapport 8 (62)
4
© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal
5/12/2022
Tilvekst
Nibio rapport 8(62)
5
© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal
6
© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal
HCQ1
Lysbilde 6
HCQ1 Heggertveit, Christina Qvam; 06.12.2021
7
© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal Foto:
GRAN veks godt
på Vestlandet!
8
© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal
9
© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal
Potensiale for CO2 opptak/lagring/tilbakestråling
NIBIO: Modelleringsresultat - Vestlandet
10
© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal
Vi etterstreber et aktivt skogbruk for å opprettholde god produksjon, karbonopptak og å forebygge skader.
I klimasammenheng er dette spesielt viktig:
Planting etter hogst.
Sørge for at skogen ikke hogges for tidlig.
Hva betyr skogforvaltning for skogens karbonopptak?
11
© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal
For tidlig hogst, er tap både økonomisk og for klima
Volumutvikling/produksjon i den eldre skogen
I Møre og Romsdal hogges 80 % av grana i h. kl. 4.
12
© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal
•Skogplanteforedling
•Riktig treslagsvalg
•Økt plantetetthet
•Markberedning
•Grøfterensk
•Planting av skog på nye arealer
•Ungskogpleie
•Tynning
•Nitrogengjødsling av skog
•Gjødsling med treaske på torvmark
•Optimalt hogsttidspunkt
•Råtebekjempelse
•Andre risikobegrensende tiltak
•Utnyttelse av hogstavfall
Offentlege tilskot
• Gjødsling av skog: 40 %
• Tettere planting ved nyplanting: 60 %
• Suppleringsplanting: 30 %
Klimatiltak i skog
Tilskotsramme 2021: 29 mill.kr
13
© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal Foto:
• 8400 m 2
• 3 000 m³ medgått trevirke.
• En kubikkmeter trelast binder 700- 1 000 kg CO₂ , avhengig av treslag.
• 3 000 tonn CO₂.
• Halvparten av treverk ER karbon (C).
• Gjennomsnittleg utslepp for en norsk person er ca 7,6 tonn CO₂ pr år.
Hvor mye karbon er det
bundet i Idrettens hus?
14
© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal
Kilde: NIBIO-rapport: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ny-rapport-om-barrierer-og-muligheter-for-bruk-av-lavutslippsmaterialer-i-bygg/id2690492/
1
3 2
5 4 6
1. Massivtre Splitkon 1000 cm3. 70 kg CO ekv/m³.
2. Limtre Moelven prosjektlimtre 935 cm3. 72 kg CO ekv/m³.
3. Betong armert B30 M60 Lavkarbon B ikke resirk.
armering 160 cm3.
440 kg CO ekv/m³.
4. Stål (13-20 % resirkulert) 3,5 cm3. 2,62 kg CO ekv/kg.
5. Aluminium (ny alu.) 2,0 cm3. 13,0 kg CO ekv/kg.
Varierer fra 4-20 kg CO ekv/kg globalt.
6. Tegl (hulltegl) 200,0 cm3. 220 kg CO ekv/tonn.
Treslagsskifte under endret klima?
Stormskader /stormfelling
Løvtrærne er mer stormsterke.
Vindfanget er 90% lavere om vinteren, da stormskader oftest inntreffer.
«Flere rene bestand av furu- og løvskog kan redusere omfanget av vindskader»
(Søgaard et al 2020)
Skogbrann
Astrup et al 2018 anbefaler treslagsskifte fra gran til bjørk i boreal skog:
Monokultur av gran er 24x mer brennbar enn bjørk. Humussjiktet utsatt for brann.
«Fra et skogskjøtselssynspunkt er kanskje det enkleste forbyggende tiltak å øke lauvandelen da lauvskog bare i liten grad brenner» (Søgaard et al 2020)
15
Biotiske forstyrrelser – insektangrep, patogener, herbivorer
. «Å øke andelen av furu og løvtrær kan være et tiltak for å gjøre skogen mer heterogen, og dermed redusere sårbarheten forbarkbilleangrep» (Søgaard et al 2020).
12.05.2022
Rotstruktur – tørkestress
Gran har et grunnere
rotsystem enn bjørk (og furu) Dette gir mindre stabilitet, og økt fare for stress som
påvirker tærnes forsvarsevne
Kautz et al 2017
Foto: Anders Møyner Eid Hohle.
Klimagasser – utslepp og
rekneskap
Avskoging:
overgang frå skog til andre
kategorier
5/12/2022
5/12/2022
20
© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal