Skogens rolle og skogeierens muligheter
Gunnhild Søgaard
Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO
Klimasmart landbruk og god økonomi, Elverum 2. nov. 2016
Tema
Foto: Gunnhild Søgaard
• Skogens rolle i
klimasammenheng
• Skogeiers muligheter
Gjødsling
Plantetetthet
Hogsttidspunkt
«De mest kostnadseffektive tiltakene i skog er påskoging, bærekraftig skogbruk og redusert avskoging»
IPCC, 2014: Climate Change 2014: Synthesis Report. Contribution of Working Groups I, II and III to the Fifth Assessment Report of the 3 Intergovernmental Panel on Climate Change [Core Writing Team, R.K. Pachauri and L.A. Meyer (eds.)]. IPCC, Geneva, Switzerland, 151 pp
Hva innebærer et bærekraftig skogbruk?
«Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng innebærer at skogens produktivitet og evne
til å lagre karbon ikke forringes, …»
Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi. 2016. Vern eller bruk av skog som klimatiltak. M-519 Foto: Widerøes Flyveselskap A/S – stripehogst i Åstadalen
Hva innebærer et bærekraftig skogbruk?
«… , og at karbonbeholdninger ikke reduseres permanent.»
Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi. 2016. Vern eller bruk av skog som klimatiltak. M-519 Foto (fra venstre): John Y. Larsson, Gunnhild Søgaard, Dan Aamlid
Jord Død ved Levende biomasse
Tilskudd til gjødsling og planting
Økt lønnsomhet og økt volumproduksjon
Større klimanytte
Skogeierens muligheter?
Standard for utplantingstall vs tilskudd
Bonitet Plantestandard Innlandet Intervall for plantetall som utløser tilskudd
26 250 220- 270
23 250 220- 270
20 250 200- 250
17 230 180- 230
14 210 160- 210
11 160 130- 180
8 100 100-150
Skogbrukets kursinstitutt (SKI). 2011. Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet. 7 Landbruksdirektoratet. 2016. Tettere planting.
Det er altså innenfor det som i utgangspunktet er lønnsomt!
Utvikling i stående volum med alder
Kvaalen, H. 2016. Ny standard for ungskogpleie – er den gamle kunnskapen forelda? (foredrag Honne 18.8.2016) 8 Data fra: Feltnr: 0927 Vardal prestegårdsskog - Gjøvik, Oppland. Hoh: 480 m. Bestandets etableringsår: 1958
Planteavstandsforsøk Plantet 1958
Vardal, Gjøvik
Foryngelsessituasjonen
– Om lag 10 % av
avvirkningsarealet er ikke
tilrettelagt for foryngelse etter hogst
– 24 % av plantet areal har færre planter enn anbefalt (gult) eller tillatt (rødt)
Tall fra Resultatkontroll skog/miljø for 2010 – 2014. 9
Granhus, A. 2016. Foryngelsessituasjonen i Hedmark og Oppland. Foredrag 5. april 2016, Elverum
Kvalitetsproduksjon
Økende tetthet gir:
– Mindre avsmaling
– Slankere trær med høyere densitet
– Mindre kvistdiameter og mindre variasjon omkring middelet
10 Se f.eks. Vadla (2006), Braastad og Tveite (2000)
Økt mulighet for utvalg av
kvalitetstrær gjennom
ungskogpleie og tynning
Søgaard, G., Fløistad, I. S., Granhus, A., Hanssen, K.H., Kvaalen, H., Skrøppa T. & Steffenrem, A.. 2011. Lammas shoots in Norway spruce – 11 occurrence, genetics and climate effects
Trær med høstskudd har stor sannsynlighet for å danne flere topper
Uten høstskudd
M
Treantall etter avstandsregulering
Braastad, H. & Tveite, B. 2000. Ungskogpleie i granbestand. Effekten på tilvekst, diameterfordeling, kronehøyde og kvisttykkelse. Rapport fra 12 skogforskningen 11/00: 24 s. http://www.skogoglandskap.no/filearchive/rapport_fra_skogforskningen_11_00_ungskogpleie_i_granbestand.pdf
• Plantefelt med gran
• Etablert i 1953
• Avstandsregulert i 1971 til plantetallene vist i figur
• Treantall før regulering ca 3000
• Boniteten økte fra 14,9 i
1976 til 17,2 i 1999
Lokal tilpasning
En lavere plantetetthet enn den generelle anbefalingen kan være å anbefale i
stormutsatte områder, og i områder med mye råte
Eid, T. & Øyen, B.-H. 2003. Models for prediction of mortality in even-aged forest. Scandinavian Journal of Forest Research 18: 64-77 13 Illustrasjon: Lønnum, E. 2014. Kartlegging av risikofaktorer i produksjonsskog med fokus på å begrense stormskader
Gjødsling av skog
I utgangspunktet lønnsomt når riktig utført
Tilskudd øker lønnsomheten
Vil gi et økt ressursgrunnlag på eiendommen
Primært økning i volum sagtømmer som gir høy substitusjonsverdi
Skogkurs: http://www.skogkurs.no/info/gjodsling_i_skog.pdf Foto: Mjøsen skog
Gjødsling av skog
• Nitrogen på fastmark
• Engangs gjødsling med 15 kg N/daa noen år før sluttavvirkning
• Årlig tilvekstøkning fra 0,1 til 0,2 m 3 /daa over en periode på 6-8 år
Nilsen, P. (2001). Fertilization experiments on forest mineral soils: A review of the Norwegian results. Scandinavian Journal of Forest
15
Research 16: 541–554.
Foto: Skogkurs/B.H. Bjørnstad
Aktuelle arealer
Se etter bestand med:
• Reaksjonsmuligheter (gode kroner, N-begrenset…)
• God (passe) tetthet
• God kvalitet/verditilvekstpotensial Norsk PEFC Skogstandard:
• Blokkebær-, bærlyng-, blåbær, storbregne- og småbregnskog (BBB+SS)
• Torvmark med allerede etablert foryngelse
Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap. 2014. Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak – egnede arealer og
16
miljøkriterier. M174. 143 s.
Norsk PEFC Skogstandard. PEFC N 02. http://www.pefcnorge.org/vedl/PEFC%20N%2002_Norsk%20PEFC%20Skogstandard(1).pdf
Tilgangen på aktuelt areal vil øke
Areal med aktuelle skogtyper (BBB + SS)
Tall basert på Landsskogtakseringen
17
Granhus, A. 2016. Hva er potensialer for økt skogproduksjon gjennom intensiv skogkultur og gjødsling? Foredrag på Østerdalskonferansen
Riktig hogsttidspunkt i et klimaperspektiv
Søgaard, G., Granhus, A., Gizachew B., Clarke, N., Andreassen, K., Eriksen R. 2015. En vurdering av utvalgte skogtiltak - innspill på veien mot Lavutslippssamfunnet 2050. Oppdragsrapport fra Skog og landskap, 02/2015.
ÅMTmaks
Betydning i klimasammenheng
Søgaard, G., Granhus, A., Gizachew B., Clarke, N., Andreassen, K., Eriksen R. 2015. En vurdering av utvalgte skogtiltak - innspill på veien mot Lavutslippssamfunnet 2050. Oppdragsrapport fra Skog og landskap, 02/2015.
