• No results found

Avtalene om et Inkluderende Arbeidsliv

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Avtalene om et Inkluderende Arbeidsliv"

Copied!
10
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Kåre Hagen

Norsk Institutt for Forskning om Oppvekst, Velferd og Aldring (NOVA)

Avtalene om et

Inkluderende Arbeidsliv

En fortid – med fremtid?

Nasjonal IA-konferanse Oslo, 21. november 2013

(2)

Ved inngangen til 2000-tallet..

Arbeidslinja (St.meld 35. 1994-95)

Mange velmente tiltak for sykefraværsarbeid

i avtaleområdene, sykefraværsparaplyen, Nasjonalt Forum for integrering av funksjonshemmede, Idébank for sykefraværsarbeid mm.

Rådvillhet - fraværet øker, tiltakene virker ikke..

Et nytt begrep - et inkluderende arbeidsliv

SANDMANN-utvalget (NOU 2000:27)

Noe dramatisk annerledes må gjøres

Balansert endring i sykelønnsordningen

(3)

Sandmann-utvalget

NY AGENDA

1.

Kampen mellom en-faktor-forklaringer på sykefraværet avvises. Mer komplisert enn bare enten insitamenter eller kun arbeidsmiljø

2.

Skal tiltak virke må de forankres på virksomhetsnivå – der sykefravær oppstår. Tiltak må henge sammen fra

nasjonalt – bransje – virksomhets - og individnivå

3.

Forslaget om reform av sykelønnen skapte et

interessefellesskap mellom arbeidsgiver og arbeidstaker (i at staten betaler regningen)

4.

IA-avtalen fødes 3.10.01 i et bytte: Staten freder sykelønnsordningen om partene får ned fraværet

(4)

Hva er egentlig

IA-avtalen?

(5)

Hva er egentlig

IA-avtalen?

En avtale om hvordan man samarbeider om

en felles bekymring

Et verktøy for å nå helt bestemte, (tallfestede)

målsettinger

(6)

Hva er egentlig

IA-avtalen?

En avtale om hvordan man samarbeider om

en felles bekymring

Et verktøy for å nå helt bestemte, (tallfestede)

målsettinger

Brutt to ganger av staten 2004, 2006

‘Bare vanlig norsk trepartssamarbeid’

‘Målene er ikke nådd’

‘Det finnes mer

effektive virkemidler’

‘God utvikling har

andre årsaker..’

(7)

Så hvorfor bryter ikke samarbeidet sammen?

1.

Fellesinteressen i å la (den rike) staten betale en stor del av sykefraværet er sterk!

2.

Erkjennelse av at sykefraværsarbeid må forankres på virksomhetsnivå, IA-ambisjonen trenger tre-parts-

samarbeidet

3.

Læring – erkjennelsen av hvor ambisiøse målene er – dette tar lang tid!

4.

Legitim politikkutvikling: Alle partene rundt samme bord

5.

Det finnes ikke noe bedre alternativ..

(8)

IA-samarbeidet har også

BEGRENSNINGER

Kontrakten rundt sykelønnsordningen er limet i samarbeidet – delmål 2 og 3 får ikke samme trøkk.

Inkluderingsarbeid innrammet av den enkeltes

arbeidskontrakt klarer ikke mobilitet som virkemiddel. En tilpasset jobb kan være i et annet sted, i en annen bedrift.

Partsansvaret for dem utenfor (delmål 2) blir en moralsk besvergelse uten konkrete virkemidler

Når aktørene er hovedsammenslutninger får

arbeidsgiverforhold (og ikke f.eks. yrkene) mest oppmerksomhet

Har problemer med ‘differensiert innsats’?

sykefraværsarbeid må nå konsentreres til offentlig sektor..

(9)

Inn i fremtiden

ET INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

IA-samarbeidets begrensninger fordrer en stat som er tydeligere i to ulike roller:

som partner i avtalen

som leverandør at det arbeidslivs-parter ikke kan levere

Litt tilbake til fortiden? Fra tilretteleggings- og

oppfølgingsmani til fokus på yrke og jobbinnhold?

Yrkeslivet som faser – tilbrakt i jobber som passer bedre til helse og livsfase?

Jobbskifte som virkemiddel – krever en velferdsstat som reduserer risikoen ved å prøve

Jobbutprøving som integrasjonsstrategi – partene

kan skape

(10)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Tar en differansen mellom den grønne og blå linjen for alle aldersklassene, ville det vært en nedgang i antall tapte årsverk på om lag 7 prosent fra 2001 til 2019 som følge av at

viser at utviklingen for indikatoren som måler andel frafall ved tidligpensjonering av alle ansatte har vært stabil fra 2018 til 2021 med unntak av 2020. Figur 6.15 B

måneders sammenhengende sykefravær og ser på deres arbeidsmarkedsstatus seks måneder senere. En indikator viser hvor mange av disse som er uten et aktivt arbeidsforhold som andel

Til tross for denne usikkerheten knyttet til tiltakseffekter, mener vi det er grunnlag for å si at IA-avtalen så langt har stimulert til økt oppmerksomhet rundt sammenhengen

Sentrene har i oppbyggingsfasen faglig vært underlagt trygdeetatens Prosjekt for inkluderende arbeidsliv (IA-prosjektet), som har drevet en omfattende utviklings-

[r]

IA-avtalen 2019 – 2022 vektlegger at innsats og virkemidler skal være kunnskapsbaserte. Kunnskapsgrunnlaget skal knyttes til målene, tiltakene, virkemidlene og partene i avtalen.

På grunn av utviklingen i forhold til arbeidsmarkedet men også arbeidet knyttet til Inkluderende Arbeidsliv (IA) og økt fokus på oppfølging av sykmeldte, har det vært en