Kulturskole og grunnskole, to sider av samme sak?
Fylkesmannen i Hedmark 04.05.2016 Bilde: Rammeplan for kulturskolen – Live Lundh, Gjøvik kunst- og kulturskole
Kommunen er en stor skoleeier
Opplæringsloven gir eierskap og driftsansvar til hver kommune for –
- Grunnskole (plikt til å ha/plikt til å delta)
- Kulturskole (plikt til å ha/tilbud om å bruke)
- Voksenopplæring (plikt til å ha/delvis plikt til å bruke)
- og er politisk og administrativ arbeidsgiver for alle ansatte der
To strategier for kvalitet, endring og virke
Regelverksstrategien:
- Virkemidler: Lov, forskrifter, rundskriv
- Oppfølging: Tilsyn, kontroll, klagebehandling ift lovens minstekrav (lovlighet)
Utviklingsstrategien
- Virkemidler: Kompetanse, utprøving, etikk, utviklingsarbeid, mot og vilje
- Oppfølging: Veiledning, støtte, bifall, aktiv
oppfølging, brukerundersøkelser, ledelse ift kvalitet og lovlighet
Stortinget har i opplæringsloven vedtatt at alle kommuner skal ha en kulturskole
Hver kommune skal ha en kulturskole (§ 13- 6)
Virkeform: «- organisert i tilknytning til
skoleverket og kulturlivet elles.» (§ 13-6)
Personale: Politiattest ved tilsetting (§ 10-9)
Drift: Forvaltningslovens krav til utlysing, behandling, opptak (inkl. klagerett),
taushetsplikt, offentlighet mv.
§ 13-10 gjelder alt virke i henh til oppl.loven
Dette ligger utenfor lovkravet
• Utdanningskrav (jfr kap 10)
• Læreplan/rammeplan
• Omfang
• Vurdering
• Økonomi/prising
Jfr SFO som likevel har krav til innholdspunkter i kommunens vedtekter tatt inn paragrafen.
Men kulturskolens samfunnsoppdrag er fundamentert også her:
FNs barnekonvensjon kap 30 og 31:
• Om etniske, religiøse og språklige minoriteters (herunder urfolk) rettigheter
• Barns rett til deltagelse i lek, fritid, kunst- og kulturaktiviteter
UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv
Om en lar tankene fly…
• Kulturskole er skole – og ikke en kulturaktivitet
• ‘Det får bli med grunnskole, kulturskole og voksenopplæring’, sa Stortinget. Og slik ble det!
(Det fins ingen lovbestemt kommunal jeger- og fiskeskole, kommunal trafikkskole, kommunal idrettsskole, kommunal skiskole, kommunal matskole, kommunal turskole, kommunal demokratiskole…. )
«I skolen skal man træde varsomt, for der bliver mennesker til -!»
(Fra H. C. Andersen-skolen i Odense på Fyn)
- «Hva skolens oppgave – å tenne lys eller fylle flasker?»
Men den offentlige skolen er et politisk prosjekt!
- Skolens historie er full av gode forsøk på å redusere eller aller helst eliminere effekten av den menneskelige skrøpelighet.
Den instrumentalistiske svøpe: Snarveier til læring
Om alle skolers felles nødvendighet
• Å lære er ikke et transportprosjekt, men en reise
• Kunnskap kan komme alene, men blir værende som del av en helhet
• Og helheten er mer enn summen av enkeltdelene
• Magisk forenkling frister: Å lære = instrumentell forflytning («Han talte og det skjedde!»)
• Prinsippet om REDUNDANS:
Nødvendigheten av både dybde, bredde og overlapping
9
Men enda viktigere:
• Læringens egentlige kontekst og formål: «Å blive til som menneske!»
• Hva er et menneske – og når blir et menneske HELT?
• Til syvende og sist et grunnleggende
ideologisk spørsmål – eller rettere sagt: En mengde spørsmål
Dannelse – hva er det egentlig?
• Ingen presis definisjon
• «Det jeg kan når jeg har glemt det jeg har lært.»
• All læring har derfor et element av dannelse i seg.
• MEN ulik kunnskap fører til ulik dannelse
• Derfor: Kunnskapsvalg ut fra formålsvalg
• Det store, krevende spranget fra formålsvalg til kunnskapsvalg
11
Det ideologiske landskapet -1
• Kunnskaps- og læringsdimensjonen:
Levering av
ferdig__________________________Sosialkonstruktivistisk kunnskap læringssyn
Det ideologiske landskapet - 2
Formålsdimensjonen:
Nytte
for samfunnet______________________Individuell og kollektiv
dannelse
13
Dannelse Nytte- bidrag Ferdig
kunnskap
Litt om teorier for dannelse
- Formale dannelsesteorier:
Latin, matematikk? Når en får kunnskap om dette, gir det også kompetanse for noe mer.
- Teorier om klassisk dannelse:
At der fins et slags pensum av grunnleggende art som gir livs- og mestringskompetanse innenfor vår kulturelle
kontekst.
- Materiale dannelsesteorier:
Grunnleggende ferdigheter og redskaper for livsbygging
15
Enda litt mer om teorier for dannelse
• Kategorial dannelse (Wolfgang Klafki):
At blant den enorme mengde av alt som kan læres må gjøres noen valg: Det typiske, det
eksemplariske, det representative; det som gir mening her og nå, men som også kaster lys over og gir grunnlag for gode veivalg i resten av livet.
Igjen: Menneske!- du er skapt til å være et helt menneske!
Tre internasjonale perspektiver på innhold i skole og barnehage
• Kultur- og verdiperspektivet (Europarådet)
- Verdier, tro, kultur, demokrati, menneskerettigheter
• Det globale perspektivet (Unesco)
- Miljø, kultur, utdanning til vekst: ”Education for all”,
”De fire søylene” (Learning to know, learning to do, learning to live together, learning to be)
• Arbeids- og økonomiperspektivet (OECD)
- Strategiske fag/ferdigheter: Morsmål, naturfag, matematikk
17
Kulturskolens begrunnelse
• Ideologisk: « – slik bliver mennesker til!»
• Kommunal tjenestebygging («- i samarbeid med – «
• Talentutvikling
• Barne- og ungdomskulturen
• Samfunnsutvikling, lokalt og nasjonalt
Rammeplan for kulturskolen:
«Mangfold og fordypning»
• Initiativ: Norsk kulturskoleråds landsmøte
• Norsk kulturskoleråd: En medlemsorganisasjon der alle norske kommuner med en håndfull
unntak er medlemmer
• Myndighet: Vedtak i kommunestyrer/bystyrer om at planen skal legges til grunn for drift og utvikling av kulturskolen
Om Rammeplan for kulturskolen: Hva kan en læreplan være?
• Et juridisk dokument
• Grunnlag for systemutvikling
• Retningslinjer for organisasjonsutvikling
• Inspirasjonsgrunnlag
• Ideologidokument
Planens sjel ligger i målbegrepet
Det skole/personale skal gjøre/legge til rette for/bidra til
Pensummål: Emner, stoff og tema som barn/unge/elever skal arbeide med
Generelle atferdstermer ( = kritisk sans, forskerlyst, sosiale holdninger etc.)
Atferdsmål ( = individuelle kompetansemål, sluttkompetanse) for det enkelte barn
turkulosklen
Innhold i planen
• Kap 1: Formål og samfunnsoppdrag
• Kap 2: Prinsipper og retningslinjer - 5 fag/3 nivåer
• Kap 3: Fag og fagplaner (som grunnlag for lokale tilbudsplaner)
• Kap 4: Kvalitet i kulturskolen
- Ståstedsanalyse: Kvalitetssikring (PULS for kulturskole)
- Veilederkorps for kulturskolen
Hvem er rammeplanen skrevet for?
• Nasjonale myndigheter for å kunne vite hva kulturskole på norsk er
• Den politiske kulturskoleeier (kommunestyret) – for vilje og anledning til å være en aktiv eier og
arbeidsgiver
• Rådmannen som faglig, administrativ og personalmessig driftsansvarlig
• Rektor som daglig leder og faglig ansvarlig
• Lærere som omformer plan til praksis
• Elever og foreldre som vil vite hva kulturskole er og byr på – både på kort og lang sikt
Kulturskolen i bevegelse
• I skoleretning uten å bli skolsk
• I politisk retning: Eierskap og kulturskolen som
lokalpolitisk prosjekt tydeliggjøres og forsterkes. Det er kommunen som eier kulturskolen, ikke rektor!
• I planretning: Det som skjer av innhold og utvikling i den enkelte kulturskole har rammeplanen som
begrunnelse og målene der som siktemål
• Forsterket og tydeliggjort ledelse av drift og utvikling
• Mer begrunnet i å være et kommunalt tjenestetilbud på linje med andre tjenester – enn offentlig subsidiert
Jobben som skal gjøres….:
Spor 1: Kommuneplanarbeidet: Kulturskolen med sin rammeplan som ressurs og redskap for
kulturskoleeieren - som skole og tjeneste
Spor 2: Lokale fagplaner: Kulturskolen med tilbudsplaner (som bygger direkte på kap 3 og eierbestillinger) som konkretiserer og beskriver tilbud
Hvem lager lokale tilbudsplaner, jfr ordlyden i § 13- 6? Og hvem vedtar planene?
Rammeplanen utfordrer
• Det skolske establishment: Hva er kunnskap som skal være lagervare for framtidig liv?
• Privatpraktiserende pedagoger og pedagogiske enmannsforetak
• Kulturskolen som del av «de kommunale hemmelige tjenester»: Fra segresjon til integrasjon
• De som mener kulturskole er en offentlig
subsidiert fritidssyssel for spesielt interesserte fra hjem med høy pianofaktor
• Politisk tenkning og prioritering
Kvalitet – hva er nå det, og hvem har ansvaret?
- Planbestemt kvalitet = når fastsatt plan realiseres. (Det skjer det som s k a l
skje!)
- Driftskvalitet: Systemer, forvaltning, rammebetingelser
• Subjektiv kvalitet = Opplevd resultat (tilfredshet, glede, motivasjon, omdømme etc)
Krav – hva er egentlig det?
«Jeg tilbyr deg et krav.»
- Invasjon – eller tillitserklæring?
- «Elever har krav på krav.» (Lærere også!)
- Heldig er den som det blir stilt forventninger til.
Motivasjon og mestring – hva kommer egentlig først?
• Det skal merkes at vi lærer, for kunnskap kan ikke inntas intravenøst!
Implementering = utvikling
Å få rammeplanen til å virke slik at den blir rom og retning for kulturskolen i kommunen, det er det som ER den delen av kulturskoleutvikling framover.
Rammeplanen, - det er det som ER
kulturskoleutvikling nå! For å utvikle seg innover og utover!
Hvorfor er dere her?
• « – Because every child has a value!»
• ”Noen ble slått til skilling, andre til daler, men de ble alle slått med Kongens bilde.”
• «Ingen kan have med et andet menneske at gøre uden at bære noget av dets liv i sine hender.» (Løgstrup)
31
