Visning av Batakkirken på Sumatra

B A T A K K I R K E N P A S U M A T R A

A V JOHN E. GRBNLI

P i 0ya Sumatra, sarvest for Medan, bor batakfolket. Deres hjem- land er fjellegnen omkring Tobasjeen. Det egentlige Batakland strek- ker seg fra egnen omkring Sipirok i sor ti1 fjellegnen nord for Kabanjahe, og fra kysten omkring Sibolga i vest ti1 Siantar i 0st og utgjer litt over 40 000 km2. I dag teller batakfolket omkring 1%

million. Av disse er ca. 600 000 kristne. Over 400 000 er muhamme- danere, resten er hedningar.

Lengst nord mot grensen ti1 Atje bor karo-batakkene. De teller omkring 250 000 av hvilke bare 10 000 er kristne. Den hollandsk- reformerte kirken arbeider blant dem. Lengst i ser bor angkola- batakkene som teller ca. 450 000. Av disse er knapt 150 000 kristne, resten er muhammedanere. I midten bor toba-batakkene, som cr mest tallrike, antagelig omkring 800000. Det er blant toba-barak- kene kristendommen har gjort sterst fremgang, idet bare Simalungun- streket og 0ya Samosir i Tobasjeen n.8 har et anselig tall hedninger, ca. 80 000 av en befolkning p i 0ya av ca. 130 000, og omkring samme antall i Simalungun. Karo-folkets s p d k skiller seg fra toba- spriket som f. eks. hollandsk fra tysk, men forskjellen mellom toba og angkola er mindre

-

Batakfolket er et folk som byr p i atskillig gjetning bide hva sprik og opprinnelig hjemstavn an&. Selv sier de a t de er sprunget fra Samosir, 0ya i Tobasjoen. De har ingen sagn om en innvandring ti1 Sumatra. Spriket viser tilknytning ti1 sanskrit J vel som ti1 malayisk, og der finnes arabiske og latinske ord i batakspriket.

Forskere har forsekt i pivise malayisk, mongolsk og indisk avstam- ning, men batakkenes opprinnelse er skjult i den g r i oldtid. De er for det meste lyse brune med stritt, sort hir, men der forekommer merke brune med krellet, sort hir. Ansiktsformen er sterk, pen med regel-

messige trekk, og peker heller i retning av nordindisk enn mongolsk eller malayisk bakgrunn, skjwnt der nok har vzrt atskillig blanding ned gjennom tidene. De var ville, hkdfwre krigere da de fwrste europeere kom i berwring med dem. I dag er de fremskrittsfolk og foregangsmenn pi flere omrider. De er lzrenemme, zrgjerrige og foretaksommc. Som folk har de en utpreget stolthet. I sin hedenske stand hadde de en lov eller *adat,, som hadde etisk hwyde og i teori nzrmet seg Moseloven, men hedenskapets villhet gjorde dem ofte slave for fedrelovens etiske verdier. Religionen var animisme, ivrig indedyrkelse, hvormed var forbundet menneskeofringer og kannibal- isme. Batakkenes arkitektur er storslagen for et folk som har levd avsondret fra innflytelse utenfra. Husene har en imponerende fasade med h 0 ~ t tak og to spisse gavler, inni er de lite i se pi. Batakfolket hadde endog en egen skrift med 18 bokstaver.

De fwrste misjonzrer som beswkte Batakland var englenderne Evans, Ward og Burton av den engelske baptistmisjon. De kom ti1 Sumatra i 1820 tilskyndet av guvernwren, Sir Stamford Raffles.

Dengang hwrte Sumatra ti1 England, men i 1824 ga England wya tilbake ti1 Holland. Burton og Ward oppholdt seg en tid i Sibolga p i vestkysten og foretok derfra reiser swrover og inn i landet. Burton oversatte Bibelens fwrste kapitel p i batakspriket. Han gjorde seg ti1 venns med hwvdingene, og det lyktes ham endog i trenge fram ti1 Silindungdalen, en av de frulrtbareste og tettest befolkede daler i Batakland. Men der matte han motstand. Batakkene var hirdfwre og krigerske. De ville ikke ha noen fremmed hos seg, og misjonzrens tale om et annet land som var bedre og skjonnere enn deres, brydde ikke disse hirde mennesker seg om, de syntes deres eget land var godt nok.

Etter a t hollenderne igjen overtok Sumatra raste store politiske stormer over 0ya. Fra swr trengte et fanatisk muhammedansk folk seg nordover, og p i det skjendigste herjet de de egner som de nidde.

Batakland fikk en slem medfart. Men disse ranstog fra muhamme- danerne gjorde at det egentlige Batakland for alltid ble stengt for islam, mens i swr, blant. angkola-batakkene, muhammedanismen alt hadde vunnet mange tilhengere. Hollenderne maktet enni ikke i

underlegge seg de krigerske stammer i Sumatras innland, og koloni- regjeringen s i ikke gjerne at misjonzrer vigde seg inn iblant dem.

I 1827 ble Karl Giitzlaff utsendt av Det nederlandske misjons- selskap for i virke blant batakfolket, men han reiste ti1 Java og tok senere veien ti1 China. Men i 1834 kom to utsendinger fra den ame- rikanske misjon <American Board. ti1 Batakland. Det var Lyman og Munson. Uheldigvis hadde de ikke gitt seg rid ti1 S lzre batak- spriket f0r de vigde seg inn blant det ville hedningefolk. De var blitt rSdet ti1 fmst i sske hsvdingenes vennskap sS de kunne f i beskyttelse p i sin ferd fra landsby ti1 landsby, men om kvelden den 28. juni ble de overfalt av en rasende hop i Silindungdalen i nxr- heten av Tarutung. Misjonzrene ble drept og oppett.

Pi

Hier ruhen die Gebeine der beiden amerikanischen Missionaren Munson u. Lyman erschlagen im Jahre 1834. Joh. 16, 1-3.

Stwtten ble satt opp av batakkristne i 1907.

En annen misjonxr fra <American Board>, Mr. Ennis, forsnkte i n i Batakland sarfra og fant vennligsinnede batakker blant ang- kolane. Det s i en tid ut som om det ville vzre mulig for misjonzren i sli seg ti1 blant dem, men koloniregjeringen var ikke sxrlig stemt for S la misjonxrer bo i det indre av Sumatra, og *American Board,, bestemte seg for % trekke seg tilbake fra 0ya. N i 18 lander %pent for muhammedanismen, som nyttet hwvet ti1 S befeste sin stilling i den snrlige delen av Batakland, bvor der i dag anslL i vzre hen- ved en halv million muhammedanere.

Den neste misjonxr som beswkte Batakland var den iherdige og fromme hollender van Asselt, utsendt a v en gruppe troende i Hol- land med presten Witteveen i Ermelo i spissen. Koloniregjeringen var ikke begeistret for misjonzrer blant de ville batakker. Holland hadde enni ikke annektert Batakland, og man fryktet for liknende blod- bad som i 1834. Men det lyktes van Asselt % rekke fram ti1 Sipirok p i platiet i den swrlige delen av Batakland i 1857. Det var en h t d begynnelse for denne ferste fastboende misjonxr i Batakland. Fra ser trengte muhammedanismen fram, og muhammedanerne egget folket mot misjonzren. Lenger nord var de sterke batakstammer som

mistenkte alle fremmede og ikke gjerne s i noen utenfra nzrme seg deres landemerker. Men van Asselt ga ikke opp. P i et beswk ti1 Sibolga ble han kjent med atskillige batakker fra innlandet, og han vigde seg endog inn ti1 Silindungdalen. Her fant han det mwrkeste hedenskap og menneskeeteri. Det var farlig i ferdes blant det ville folk, men misjonzren vet jo a t nettopp hvor hedenskapet er tettest, er det ogsi stwrst behov for evangeliets lys. Den modige misjonzr s i en egn og et folk under Satans velde, og han glemte ikke det inntrykk. I 1859 fikk van Asselt to medhjelpere, Dammenboer og Betz, fra Holland. De slo seg ned i Hutarimtara og Bungabondar.

Det rhinske misjonsselskap, med sete i Wuppertal-Barmen, Tysk- land, hadde i 1836 begynt virksomhet p i Borneo, men i 1859 brwt et opprwr ut under hvilket flere misjonzrer ble drept. Misjonsdirektar Fabri beswkte Holland i oktober 1859. I Holland var man begynt i interessere seg for innbyggerne i koloniriket i asten, og dr. N. v.

d. Tuuk var blitt utsendt av Det nederlandske bibelselskap for i studere sprik i wyriket. Denne lzrde mann tilbrakte syv

L

i batakspriket og skrev en ordbok og en grammatikk over dette sprik. H a n forswkte seg ogsi som bibeloversetter. Direktwr Fabri traff v. d. Tuuk i Holland. Selskapet i Barmen satte seg i forbindelse med pastor Witteveen, og resultatet var at Det rhinske misjonssel- skap besluttet % begynne arbeid blant batakkene. Misjonzr van Hoefen ble sendt p i en underswkelsesreise ti1 Sumatra. H a n beswkte de hollandske utsendinger i den swrlige delen av Batakland. P i gene- ralforsamlingen i 1860 besluttet Barmen offisielt i oppta virksomhet blant batakkene. Samme i r flyttet misjonzr Klammers fra Java ti1 Sumatra, og en ny misjonzr, Heine, ble utsendt. De hollandske utsendinger van Asselt og Betz sluttet seg ti1 den rhinske misjon, men Dammerboer valte % slutte seg ti1 den hollandske Java-komitb.

7. oktober 1861 ble den fwrste misjonzrkonferanse holdt i Sipirok, og denne dag regnes for den rhinske batakmisjons fwdselsdag. Det ble besluttet 8 anlegge fire stasjoner: Sipirok med Klammers som bestyrer, Bungabondar hvor Betz fortsatte i virke, Waringin hvor den nye misjonzr man ventet, Denninger, skulle stasjoneres, men han

reiste ti1 eya Nias, s i denne stasjon ble ikke opprettet dengang.

v. Asselt og Heine skulle forswke i trenge fram mot nord, mot det egentlige Batakland som enni ikke var annektert av Holland. En stasjon ble grunnlagt ved Aek Sarula (ni Pangaloan). Derfra foretok misjonzrene en strevsom reise ti1 Silindungdalen.

Sommeren 1862 ankom den unge misjonzr Ludwig Ingwer Nom- mensen ti1 Baros, en liten havneplass p i Sumatras vestkyst, og med denne manns komme begynte et viktig kapitel i batakfolkets evan- gelisering. N i r Herrens time slir for et folk, og Herrens mann er rede ti1 i ta fatt p i gjerningen p i det sted som er Herrens sted for ham, da skjer det noe, og ved Nommensens komme ti1 Sumatra mettes tid, mann og sted under Guds ledelse. Nommensen var klok nok ti1 i Izre batakspriket fwr han vigde seg inn i landet. I Baros kom han i berering med folk fra innlandet. Regjeringen var nok redd for 8 gi misjonzrer lov ti1 2 sli seg ned i selve Batakland, men i oktober 1863 satte Nommensen av sted p i en reise som fwrte ham ti1 Pangari- buan og Silindung. Man kan tenke seg de felelser som fylte den unge misjonxrs sinn, da han fra hwydene over Simorangkir s i utover den frulrtbare og tett befolkede Silindungdalen. I mai neste i r kom han tilbake. H a n lovte Gud at han ikke ville la seg drive vekk. Tross trusel, h i n og all slags forfolgelse ble Nommensen boende i den vakre dalen, hvor hedenskapet knuget folket i sin demoniske makt.

Det var i Hutadame, i nzrheten av Tarutung, Nommensen ferst slo seg ned. Det var et av de merlreste steder i denne morke dalen;

men fra den dag Nommensen satte bo der, begynte en voldsom tve- kamp mellom lys og merke som mart spredte seg ti1 resten av Batak- land, og som med veldig heftighet raste i henved fwrti ir. Sakte men sikkert gikk evangeliet sin seiersgang, og ved irhundreskiftet var det rieste hedenskap overvunnet. Kannibalismen var opphert, og Herrens pris ble sunget p i batakspriket av henved 50 000 kristne batakker.

Tyve i r senere var tallet vokst ti1 ca. 200 000 over hele Batakland fra Sipirok ti1 Simalungun, fra Sibolga ti1 Siantar. I sannhet et under.

Av Herren var dette gjort.

Batakkirken (HKBP, d. e. Huria Kristen Batak Protestan), som er den rhinske misjons datterkirke, teller i dag henved 600 000 med- lemmer p i Sumatra, Java og noen andre wyer. Den er uten sammen- likning den stwrste kirke i Indonesia. HKBP og kirken p i Nias (Geredja Nias Kristen Protestan) oppfores i statistikken som luther- ske, om enn de ikke har ordet &thersk>, i navnet. Nias-kirken teller 142 800 medlemmer. Blant andre store kirker i Indonesia kan nevnes Geredja Protestant de Indonesia Bahagian Barat med 150 000; Den evangeliske kirke i Minnehasa (Celebes) 300 000, Den protestantiske kirke i Molukkene 200 000; Den evangeliske kirke p i Timor 200 000 og kirken p i Halmahera 100 000.

Ifwlge den indonesiske kristne almanakk for 1951 teller medlem- mene av de kirker som er tilsluttet det kristne r i d for Indonesia 2 125 600. Heri er ikke de romersk katolske iberegnet; de teller ca.

750 000. Disse tall viser en veldig fremgang for evangeliet de siste 50-60 i r ; men n i r man tenker p i at Indonesias folkemengde er over 70 millioner, ser man at enni er det et stort terreng i vinne for Herren. Islam forskanser seg mer og mer, og ikke liten bevisst mi- sjonsvirksomhet fra den kant pigir. Man m i regne med at motstan- den fra muhammedanismen vil tilta etter som den f i r mere politisk makt. Den kristne kirke i Indonesia har et veldig ansvar for evange- liseringen av disse folkerike wyer, og det er godt i merke at stort sett er den sitt ansvar bevisst. Presteskolene p i Sipoholon (Batak- land), Djakarta (Java) og Makassar (Celebes) har mange oppvakte, kjekke elever som fwler kall ti1 i misjonere blant sine ikke-kristne landsmenn. De trenger stotte i bann av kristne verden over.

LITTERATUR Zentgraaf ag van Goudoever: Sumatraantjer.

J. Warneck: Die Rheinirche Mission in Sumatra.

J. Warneck: 60 Jahre Batakmission in Sumatra.

Alrnanak Marchi 1951.