q+ n'l.'Jl( -1r
INNBERETNING TIL TOPO GRAFISK ARKIV
FyH{e:
Komune:
Gårdsnavn:
Gårdsnumer:
Bruksnummer:
Tiltakshaver:
Kartref:
Vestfold Larvik
Hedrum prestegård 2050
1
Kirkevergen i Larvik CH 027-5-3
flcQ=L
SAK: REGULERINGSPLAN FOR HEDRUM KIRKE/IIEDRUM PRESTEGÅRD.
UTVIDELSE AV KIRKEGÅRD, LARVIK KOMMUNE, VESTFOLD
Feltundersøkelse (tidsrom): 04.05. -15.05.1998
1. BAKGRtJNN
B akgrunnen for undersøkelsen var vedtatt reguleringsplan for Hedrum kirke/Hedrum prestegård, utvidelse av kirkegården. Den planlagte utvidelsen av kirkegården berørte automatisk fredete kultumrinner i fom av bosetningsspor og mulige hulveier (rapport v/Tom Heibreen, april 1997). Tiltakshaver er Kirkevergen i Larvik. Dispensasjon fra lov om
kulturirinner ble godkjent av IAKN, 01dsaksamlingen, juni 1997, sak nr. F 78/97, og vilkår fastsatt februar 1998, sak nr. F 19/98, under forutsetning av at tiltakshaver bekostet en arkeologisk undersøkelse.
2. TIDSROM OG DELTAKERE
Den arkeologiske undersøkelsen fant sted i tidsrommet 04.05. -15.05.1998. Deltakere var:
Evy Berg distriktsleder Øystein Amundsen feltassistent Anne Dahl-01sen feltassistent
Ame schau metausøker 2 dager Ottar Larsen gravemaskinfører 7 dager
På grunn av forsinket avreise ffa Oslo ble mandag 04. mai i hovedsak brukt til reise. Torsdag 14.05 var Evy Berg borte fra feltet hele dagen på grunn av andre befaringer i Vestfold. Det totale antall dagsverk for det arkeologiske personalet blir derfor 26 dagsverk.
3. FORMIDLING
Undersøkelsene ble omtalt i østlendingen, Sandefjords Blad, NRK lokalradio og lokaltv.
4. LANDSKAPET
Undersøkelsesområdet ligger hke vest for eksisterende kirkegård på Hedrum middelalderkirke, jfr. fig.1. På et lite høydedrag vest for feltet tigger et stort gravfelt fra jemalderen, mens kirken ligger på et tilsvarende høydedrag i øst. Undergrunnen består av siltige elveavsetninger over fin strandsand. Lågen renner lenger vest, og har gjennom tidene avsatt en større
elveslette her, jfl-. kvartærgeologisk kart Sandefjord 1813111,1: 50 000.
5. UTGRAVNINGEN
Hedrum prestegård er kjent for sine mange funn av forhistorisk karakter. Gravfeltet vest for kirken har gitt mange funn fra eldre og yngre jemalder. Dette gi.avfeltet skiller seg ut med særdeles mange ftinn fra yngre jemalder, fra merovingertiden 550-800 e. Kr. er det kjent 5 funn, deriblant en sjelden spenne som det totalt bare er funnet tre av på Østlandet (kilde:
Hedrum bygdebok s.90). Fra vikingtiden 500-1050 e. Ki.. er det kjent hele 198 ftinn i Hedrum, derav minst 18 graver fra Hedrum prestegård. Av disse er 11 kvinnegraver og 7 mannsgraver (kilde: Hedrum bygdebok s.94-99).
Gravfiinn fra jemalder vitner om fast gårdsbosetning. De var også gjeme knyttet til viktige ferdselsveier, som Lågen og veifar på land.
2
Fig. 1. Utbyggingsområdet på Hedrum prestegård er markert med skravur. Utsnitt av ØK CH 027-5-3, M 1:5000.
Hedrum kirke er ffa middelalderen. Den var en av seks DJUceskirker i Ranrike. Nåværende kirkebygning er mest sannsynlig fi.a 1100-tallet, men det har ganske sikkert stått en kirke her tidligere. Hedrum er opprinnelig navnet på gården som lå her ffa forhistorisk tid, men etter at kirke og prestegård ble bygget her forsvant gårdsnavnet i daghgtale og ble til Hedrum
prestegård (kilde: Hedrum bygdebok s. 138-139).
Det rike gravfeltet og middelalderkirken viser at Hedrum var et viktig sted både i forhistorisk tid og i middelalder. De eldste middelalderkirkene ble som regel bygget ved gamle maktsentra.
Spor av Ødelagte graver, bosetning og andre aktiviteter som ikke lenger er synlige på overflaten av dyrket mark kan derfor forventes i store deler av området rundt kirke og prestegård.
5 .1. Problemst{Iling
Utgangspunktet for undersøkelsen var fimn av stolpehull tilhørende et muhg hus, og mulige rester etter hulveifar, jff. plan over registreringssjakter, fig. 2. Omriss av det utgravde området er skissert på fig. 2. Stolpehullene fantes i søndre halvdel, mens kun mulige veifar var fimnet i nordre del av registreringsområdet. Problemsti]lingen for utgravningen gikk derfor ut på å påvise mulig(e) hus, og å undersøke,mulige hulveier. En gårdsbosetning her i tilknytning til gravfeltet er sannsynlig, ettersom gård og grav lå nær hverandre i forhistorisk tid.
5.2. Strukturer -stratigrafi -fum -pr¢vetaki].g
Området bestod i sin helhet av dyrket mark, slik at undersøkelsesmetoden var maskinell flateavdekking. Der stolpehull, staurhull og ringgrøfter fremkom, ble det tatt opp et større, sammenhengende felt som målte ca. 30 x 30 m. I forbindelse med de avlange strukturene tolket som mulige veifar ved registreringen ble matjordlaget fjemet i en større sjakt mot nord og nordvest, med lengde 50 m og inntil 13 - 14 m bredde.
Alle strukturer ble tegnet i målestokk 1 :50 ut ffa et manuelt oppsatt målesystem som var orientert N-S og ø-V. Hver 10 m ble merket med stikke, og strukturer ble målt inn med målebånd. Tirsdag 13. juni ble de viktigste strukturene målt inn av landmåler ffa teknisk etat i Larvik kommune. Planen er gjengitt i fig. 3.
Strukturene som framkom under flateavdekkingen er:
1 Store stolpehun som timøi.er et hus
I Halvsirkelformede strukturer, muligens ringgrøfter til gravhauger I Store, uregelmessige strukturer
1 Små stolpehull og staurhull
Alle strukturene ble tegnet inn på den manuelle planen, jfr. fig. 3. Ved innmålingen er ikke små stolpehuu og staurhull tatt med, grunnet tidspress.
4
L;åli?L;..:-=€.±=:.?i?-?.=,.-i
®
-,--:}p,
Fig. 2. Plari over registreringssjakter med omriss aw iitgtc[vnincgsfelt imtegnet.
--- >
®
Q®
®
e
®
Hus1
De store stolpehullene framkom i østre del av fe|tet. Til sammen danner de et mønster som indikerer at de fleste timører en bygning, kalt hus |, jfr. fig. 3 og 4. Hus 1 er orientert NNV- SSØ, og består av to parallene veggstolperekker og indre stolper som kan markere vegger menom ulike rom. Hvor langt nord huset strekker seg er noe usikkert, ettersom store, uregelmessige strukturer ffamkom her. Lengden på den delen av huset som forholdsvis er sikker er ca. 27 m. Dersom det sydugste stolpehullet i vestre veggsto]perekke, S-247, tokes som en del av hus 1, bH lengden 30 m. Bredden varierte fra 6,5 m i søndre ende, 7,5 m i midpartiet og 5,5 m i nordenden.
Vestre veggstolperekke fi.a nord mot sør, jff. fig. 4 og 5:
S-267 ? (mulig del av nordre endevegg?) S-130
S-48 S-39 S-38 S-45 S-44
S67-S168 S-68 S-140
S-141 S-137 S-166 S-206B S-206*
S-228 S-247?
Dybden varierer fra 20 til 50 cm, diameteren mellom 45 og 90 cm. Flertallet av stolpehullene har diameter mellom 45-50 cm. Stolpeavtrykk ble påvist i 5 stolpehull. Profiler i S-67 og S-
168 viser en klar nedgravning. Det kan dreie seg om en del av veggkonstruksjonen, muligens en veggrille. Til forskjell ffa S-202 Ugger S-67/S-168 utenfor selve stolperekken, men
orientert i samme retning som denne.
*S-206 er del av en ringgrøft, se nærmei.e beskrivelse i neste avsnitt.
Østre veggstolprekke fra nord mot sør:
S-263
S-131 S-10 S-28 S-29 S-30/S-1 S-2
S-202A og S-202B S-S-203/S-204 S-250
S-249
s-åq+ 0
Fig. 4. Plan over hus 1.
S-1l'l
Dybden varierer mellom 20 cm og 80 cm, diameteren mel|om 37 og 70 cm. Flertanet av stolpehull har diameter 40-50 cm. Stolpeavtryld{ bie påvist i 4 stolpehull. S-202 var en avlang struktur som strakk seg i stolperekkens lengderetning. Ved snitting av midtpai.tiet ble ett stolpehull påvist. Det er en klar nedgravning langs hele den snittede delen, slik at S-202 tolkes som en veggrille med stolpehuu.
Indre stolper ff a nord mot sør i vestre halvdel:
S-37 S-43 S-5 S-260
Dybden varierer mellom 18 og 45 cm, diameteren mellom 20 og 95 cm.
Indre stolper fra nord mot sør i østre halvdel:
S-35 S-31 S-4 S-3 S-138 S-275
Dybden varierer mellom 30 og 50 cm, diameteren mellom 30 og 95 cm.
Det ble ikke påvist ildsteder eller kokegroper i hus 1.
Hus 1 tilhører en hustype med kraftige veggstolperekker med stor avstand og få indre stolper.
Denne hustypen er skjelden, og kalles gjeme enskipet hus. Det er en konstruksjon der veggene bærer hele taklasten (Nåsman 1983 i Hel]iksen 1997:51). Stolpene står i selve veggHnjen og kan ha ftingert både som takbærende stolper og som støtte for en indre trevegg (Helliksen 1997:51). De indre stolpene er trolig rester etter skillevegger, og ikke primært takbærende elementer. Inntil fire romkap skilles ut. Stolpene S-29 og S-10 i Østre veggstolperekke er trukket noe ut i forhold til resten. Her kan det ha vært en dør. Veggene er forholdsvis rette.
Et hknende, men ikke helt tilsvarende hus ble fi]met ved undersøkelsene i forbindelse med utbyggingen av Gardermoen hovedflyplass i Ullensaker, Akershus. På gården. Garder ble et enskipet hus undersøkt i 1995. Lengden var 16 m, største bredde målt fra inidten av
veggstolpene var 5,5 m. Radiologiske dateringer av stolpehullene ligger innenfor 775-1425 e.Kr., noe som tilsvarer yngre jemalder -middelalder (Helliksen 1997:51-55).
På grunnlag av typologisk tikhet med huset på Garder i Ullensaker, Akershus, dateres hus 1 på Hedrum prestegård til yngre jemalder/middelalder.
Radiologisk datering av stolpehuu S-203 i hus 2 gav resultatet 965-1030 e. Kr. (T-13645).
Prøvematerialet var ftiru og bjørk. Hus 1 dateres dermed innenfor vikingtid.
10
Halvsii.kel f ormede stnikturer - ntullge ri].ggrøf ter til gravhc[uger
Totalt ble det påvist 4 hele halvsirkler og 2 som fortsatte mot parkeringsplassen i syd. De hele strukturene ble prioritert, den ffagmenterte ble snittet med gravemaskinen for å se om den liknet det Øvrige. Snittet var 1,5 m bredt. Fyl]skiftet hadde en avrundet form med største dybde 0,3 m.
De to halvsirklene S-205 og S-206 danner til sammen en ring, jff. fig. 3 og 6. De to
halvsirklene er adskilt i nord av et 0,50 m bredt felt med steril sand og et 1,30 m bredt felt i sør. De to "åpningene" er orientert NNV-SSø, og avstanden meuom dem er 5,25 m, indre mål, samt 6,5 m, ytre mål. Tverrmålet av begge halvsirklene i Ø-V retning er ca. 5 m indre mål og 6,5 m ytre mål. De damer en regelmessig struktur, med variasjon i bredden på halvsirklene.
Bredden på S-205 er fra 0,40 m til 1,50 m. Tflsvarende varierer bredden på S-206 mellom 0,40 m og 1,30 m.
Fyuet i både S-205 og S-206 består av mørk, brunug og siltige masser som skiller seg klart ffa den omkringliggende sanden. Profilsritt er gjengitt i fig. 7. Dybden i S-205 er 0,30 m, bredden i profil er 0,80 m.
Det ble foretatt flere snitt i S-206, snitt A med nordre og søndre profil, snitt 8 mot nord, og snitt C mot nord.
I snitt A nordre profil er dybden 30 cm og bredden 75 cm. Her ble det også påvist en
ubestemmehg gjenstand av jem med metallsøkeren. Profilen likner snittet i S-205 med hensyn til dybde og bredde. Snitt S-206 A, søndre profil er derimot markert større, med 0, 55 m dybde og 1 m bredde. Dette snittet er tolket som et mulig stolpehull som siden er blitt forstyrret ved anleggelsen av grøften. Avstanden mellom veggstolpene i vestre
veggstolperekke indikerer at det sannsynhgvis har vært et stolpehull her, jfr. fig. 3. Dybden i profilen tilsvarer dybden på stolpehullet S-206B som lå et par meter lenger nord. Sikre
stolpehuu avtrykk kunne ikke påvises, stik at et eventuelt stolpehull må i tilfelle være eldre enn grøf[en, og ødelagt ved gravingen av denne.
S-206, snitt 8. Under opprensning av feltet ble et stolpehull skilt ut som en separat struktur og kalt S-206B. Det har ingen sammenheng med grøften. Profilen S-206, snitt 8, mot nord, viser to adskilte nedgravninger. Den største ngger sentralt i grøften, med dybde 30 sm og bredde
1,20 m. I dette snittet framkom enkelte funn, noe brent bein, 2 båtnagler av jem, og en uidentifisert kuleformet gjenstand av jem. Beina er identifisert som menneskebein ffa skalle og ekstremiteter og en dyreknokkel (rapport v/Per Holck). Det fantes også trekull. Det andre fyHskiftet ligger på Østsiden og måler 10 cm i dybde og 0,58 m i bredde.
S-206, snitt C mot nord. Øst for S-2061å stolpehuu S-228. De to strukturene er adskilt i flate og profil. Profilen i S-206, snitt C var 0,75 m bred og 0,30 m dyp.
Profilene i S-205, S-206 snitt A mot nord og S-206 snitt C mot nord likner hverandre i størrelse og form. \ `
lin=iln
0qm
Fig. 6. Plan over ringgi.øft 1 og 2. Deler cw ringgrøft 3 ligger sydf;or rir. 2.
12
Tilsvarende danner halvsirklene S-227 og S-211 en ringformet sti.uktur med åpninger i nord og syd, jff. fig. 6. I nordenden er det 175 cm stor åpning. Like inntil S-211 Ugger et stolpehull, S-210. Stolpehullet har ingen forbindelse med halvsri.kelen. Avstanden mellom åpningene er ca 8,5 m, ytre mål og 7,5-8,0 m indre mål. Åpningene er orientert tihærmet NV-SØ.
Tverrmålet i Ø-V retning er drøyt 10 m, ytre mål, og 8,30 m, indre mål.
S-227 er den Østre halvsirkelen. Bredden varierer mellom 0,80 m i søndre del og 3,80 m i nordre del. Profflen ble lagt gjennom den bredeste delen, jff. fig. 8. Her var det også utslag på metallsøkeren, S-207 i vest viste seg å være et ikke nærmere identifisert beslag, mens utslaget på Østsiden viste seg å være en liten kniv, begge av jem. Beslaget framkom på 10-12 cm dybde ca. 40 cm fra vestre kant av S-227. Det lå i overkant av et fiJUskifte med brunsvai.t sand som inneholdt litt skjørbrent stein og spredte kullbiter. Kniven fantes på ca. 20 cm dybde,1,7 m fra Østre kant av S-227. Som en følge av dette ble metausøker benyttet under gravingen av
profilen.
Stratigrafien i profilen viste en kraftig nedgravning sentralt i grøften med største bredde inntil 1,8 m og dybde inntil 0,80 m. Det mørke fynskif[et begynte 10 -28 cm under overflaten.
Massene over var lysere brune, med lite kull og skjørbrent stein. Under det mørke laget framkom hvit sand med sporadiske rester av det mørke laget. Under den hvite sanden var en tynn, svart stripe. I vestre del skrånet fiJnskiftet, i øst var avslutningen loddrett.
Denne formasjonen er vanskelig å tolke. Muligens kan det være restene av en grav som er blitt forstyrret av andre aktiviteter. Det fiamkom ingen funn foruten de to jemgjenstandene.
Snittet gjennom den vestre halvsirkelen S-211 var klart forskjellig. Profilbredden var 0,80 m, og dybden på det brune siltige laget var 0,30 m. Ytterligere 20 cm dypere var det silt og lys, fiiikomet sand i blanding.
Samtlige halvsirkler viste seg å være nedgravninger. De fme strukturene danner to separate ringgrøfter, der S-206 og S-206 utgjør den Østre ringgrøft 1, og S-227 og S-211 er den vestre ringgrøft 2. To av dem S-227 i den Østre ringgrøften og S-206B, snitt 8, i den vesti.e
ringgrøften kan tolkes som mulige graver. De to ringgrøftene tokes som rester av fotgrøfter til gravhauger.
Inne i ringgrøft 1 fantes tre strukturer. To av dem, S-228 og S-275 er stolpehull som tilhører hus 1. Ingen av dem skjærer grøftene. Den tredje er S-248, en uregelmessig struktur med funn av 1 brent bein i toppen og en jemnagle i bunnen. Denne strukturen er vanskelig å tolke.
Det kan dreie seg om et stolpehull til hus 1, eventuelt kan det være restene av en grav inne i ringgrøften. Snitt A, søndre profil i S-206, der grøften var markert dypere. enn nordre profil, og
snittet i S-205, tolkes dithen at et stolpehuu tilhørende hus 1 er bHtt utvidet og ødelagt ved gravingen av grøften. Dette fordi dybden tilsvarer stolpehuuene i vestre veggstolperekke, men bi.edden og formen har mer fenes med de Øvi.ige grøfte snittene. Radiologiske dateringer av S- 205 og S-206 gav henholdsvis 895-1020 e. Kr. (T-13646) og 715-865 e. Kr. (T-13644).
Resultatene hgger innenfor slutten av merovingertid - vikingtid. Trekullet i fortgrøftene kan stamme fra aktiviteter på boplassen, og blitt deponert i grøftene da disse ble anlagt.
Innenfor ringgi.øft 2 fantes totalt 11 strukturer. Ved snitting viste al]e seg å være stolpehull.
Disse stolpehullene er generelt mindre og grunnere enn stolpene som tilhører hus 1 lenger Øst.
0
14
l ryl
Fig. 8. Profilsnitt gemom ringgrøfit 2.
Aldei.sforholdet mellom hus 1 og i-inggrøft 2 er ikke klarlagt. De kan ha eksistert samtidig, eller være av ulik alder. Radiologisk datering vil bidi.a til en avklaring på den relative kronologien meuom hus 1 og ringgrøft 2.
Sikre ildstedei. eller kokegroper ble ikke funnet. I vestre del av feltet framkom to små
samlinger med skjørbrent stein som foi.søksvis tolkes som rester etter ildsteder, S-9 og S-108.
De inneholdt kun stein og mikroskopiske mengder trekull.
Uregelmessige strukturer i iwrdre del av sjakten
Nord for de to stolpereld{ene frairkom store, avlange euer uregelmessige struk[urer, jfr. fig. 3 og 9. Undergrunnen besto her i sin helhet av fin sand, slik at strukturene var lette å se.
Lengden varierer fra drøyt 2 m til ca. 14 m. Snitt av utvalgte sti.ukturer er vist i fig. 10.
Disse strukturene er vanskehge å tolke. Ved registreringen i 1997 ble de foi.søksvis tolket som mulige veifar (rapport v/Tom Heibreen). Etter avdekkingen av flere strukturer i full størrelse er det ikke grunnlag for å tolke dem som veifar. Et annen tolkning foreslått av dr. philos Dagfinn Skre ved IAKN, Avdemg for nordisk arkeologi, er at strukturene S-268 og S-271 på vestsiden, og S-264 og S-273 på vestsiden muhgens kan tolkes som restene etter en stor langhaug med fotgrøft, tilsvarende ringgrøftene lenger syd i feltet. S-266 i midten kan være rester av en intem nedgravning. Her ble ubestemmelige jemfragmenter påvist. Metausøkeren gav også utslag i S-271, men her viste det seg å være en jernholdig skjørbrent stein. Haugen har i tilfelle hatt en lengde på 14 -15 m og en bredde på inntil 9m. Det understrekes at denne tolkningen er tentativ, da fotgrøfter til 1anghauger ikke er arkeologisk påvist tidligere, og heller ikke er nevnt i faghtteratur. Dagfinn Skre har imidlertid påvist mulige fotgrøfter ffa langhauger på flybilder (munthg meddelelse). En radiologisk datei.ing av trekuu fimnet i overflaten på S- 273 gav resultatet 1160-1275 e. Kr. (T-13706), høymiddelalder Dersom S-273 er del av en gravhaug, må trekuuet stamme fra senere forstyrre]ser i midelalderen.
Helt nordvest i feltet framkom et sterkt ildpåvirket lag, S-281. Snittet viser en dyp grop med store mengder ekstremt skjørbrent stein. Trekullprøver til 14C-datering ble forsøkt tatt ut der det så ut til å være kuu, men rensingen av prøvene gave kun sotpartikler. Funn av glasert stein på overflaten av S-281 viser at aktivitetene her har krevd høy temperatur, men hvilke
aktiviteter det kan dreie seg om er uvisst.
I sydenden av S-281 lå en samling med kantete steiner og tegl. En del av teglen ble innsamlet.
Den er sannsynfigvis ikke modeme, men kan være produsert fi.a middelalder og fram til modeme teglproduksjon kom i drift. Teglen kan muligens ha sammenheng med
bygging/utbedringer av Hedrum kirke.
16
Fig. 9. PI(in over sti.uktLii.ei. som kan tilhøre inulig lcincgh(iLig.
FotSr¢t+er h.L IQm@hcLuÅ 1
S-abH Proh-L vvio+Yu
S-al3 Problw\o+S ADH@-R¥S
Ø Bmw s,L*
E 5ll+c8Uds sclhGL
E l-rehLL
Fig. 10. Profilsn.itt gjennom mLilige fotgrøfiter til langhaug.
18
6. OPPSUMMERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENEff oLKNING
Det ble påvist et ]anghus med kraftige veggstoiperekker, to hele ringgrøfter fra overpløyde gravhauger, store mengder små stolpehull og staurhull samt store, uregelmessige strukturer med ukjent fimksjon. Noen av sistnevnte kan muligens væi-e fotgrøfter fra en langhaug.
Funnavbåtnaglerif2#n#ke£r°eTd?t:r?ngiiyngrejemalderdabåtbegravelservar
vanfige. Gravhaugen er tolket som yngre enn hus 1, som delvis tigger i samme område.
Ius 1 er tolket som et yngre jemalders hus på typologisk grunnlag. Resultatene fra 14C-prøverI__ I_I 1
msendt til datering vil bidra til en nærmere avklaring av aldersforholdet mellom de ulike trukturene.
S Air> qcds - lort!o
Det framkom ingen sikre spor etter hulveier.
Utgravringsfeltet som helhet tolkes som en boplass fra yngre jemalder som etterhvert ble gravfelt. Det tyder på et gravfeltet vest for det undersøkte området en gang strakk seg hit, og muligens enda lenger øst og syd. Haugene som er representert ved ringgrøftene, og muligens fotgrøftene til en langhaug, er fjemet for lenge siden. Det er muug at noen av funnene som er innkommet fra Hedrum prestegård i forrige århundre kan stamme ffa disse gravhaugene.
De stoi.e mengdene ekstremt skjørbrent stein i nordvestre del av feltet representerer ukjente aktiviteter som har krevd svært høye temperaturer. Funn av gammel tegl kan ha sammenheng med kirken.
c:ts&%
Evy Ber8
28.07.1998
Litteratur:
Hedrum bygdebok bind 1. Larvik 1982.
Helliksen, W. 1997: Gård og utmark på Romerike 1100 f.Kr - 1400 e. Kr.. Varia 45.
Universitetets oldsaksamling. Oslo
7. VEDLEGG
1. Trekullprøver m/vedartsanalyse v/Ilelge 1. Høeg 2. Fotohste
3. Funnliste m/beinanalyse v/Per Holck 4. Strukturhste
Arkl
Aks.nr 98/93
TREKULLPF}ØVER FF}A HEDRUM PRESTEGÅF}D, 2o5o/1, LARVIK
S-nr S-203 S-137 S-206 S-205 S-273 S-227
S-141
S-204
S-227 kull-linse S-227 mørk stripe S-206, snitt A, profil 1 S-281, overflate S-28l , prøve 1 skjakt S-35
S-271, overilate S-273, profil
Vekt i gram Strukturtolkning 4 stolpehull
0,5 stolpehull 17 Mulig grav 3,6 Ringgrøft
10 Uregelmessig struktur 1,7 Ringgrøft
0,3 Stolpehull 2,1 Stolpehull 0,2 Ftinggrøft 4,7 Ringgrøft 0,7 Ringgrøft 0,4 Ukjent funksjon 0,2 Ukjent funksjon 0,9 Stolpehull
0,8 Uregelmessig struktur Uregelmessig struktur
Vedartsanalyse Ja
Ja Ja Ja Ja Ja
Høeg - Pollen, 876 842 262, Helge lrgens Høeg,
Skogbrynet 21 F,
0283 0SLO
Til Prosjekt 19981001.
Oslo, 1/6-98.
Analvse av kullDrøver fra Hedrum presteqård, 2050/1, Larvik, Vestfold.
S-137 .
Det ble bestemt 40 biter. Av disse var 3 Quercus (eik),13 Corvlus (hassel),18 Pinus (furu) og 6 Betula (bjerk).
S-203 .
Det ble bestemt 40 biter. Av disse var 1 Ouercus (eik), 38 Pinus (furu) og 1 Betula (bjerk).
S-205 .
Det ble bestemt 40 biter. Alle var E±p±±s (furu).
S-206.
Det ble bestemt 40 biter. Alle var Betula (bjerk).
S-227, V-del, 20 cm d.
Det ble bestemt 40 biter. Av disse var 2 Quercus (eik),1 Fraxinus (ask), 33 Picea (gran) og 4 Betula (bjerk).
S-273.
Det ble bestemt 40 biter. Av disse var 1 Quercus (eik), 25 Corvlus (hassel), 5 Pinus (furu) og 9 Betula (bjerk).
#.-1(,- jT---` ,dt-\
E:tåi4/At
1`-13645
stJ-./Hds
LABORATOR]ET FOR RADIOLOGISK DATERING'::
Adr`: NTNU -Gløshaugen, Sem sæiandsv. 5, 7034 Trondhelm ' Telefon 735933|0 Telefax 73593383
'
DATERINGSRAPPORT
oppdragsgjw„ EÅkfi,u:¥¥ers„etets o,dsaksamT ]n6 Unfversitetet i oslo
Oppd/ag6gwar6 iol.
Å:å::Å å:å;t::årå8/93
arvik, Vestfoldiii;!!,t;!!#!#8„
D€iio: o4 NOV 1998
Ma'e'ialo
Trekul l Bjørk Trekul l BJørk.furu Trekul l Furu
',C Hdo, '0, n,lld --L, ,, \_-_ = _
]245 ± 40
1045 ± 65
1070 ± 65
DF-3034
AD7]5-865
AD965-1030
^D895-10
Laboratoriet for Radiologlsk Datering
-26.1*
LABORATORIET FOR RADIOLOGISK DATERING
Adr.: NTNU -Gløshaugen, Sem Sælandsv. 5, 7034 Trondheim Telefon 73593310 Telefax 73593383
DATERINGSRAPPORT
oppdragsgiver: !Åk&'u:Ytersitetets o|dsaksam| ing Univey`sitetet i Oslo
DF-3034
Lab. Oppdragsgivers ref. Materiale Datert 14c aider Kalibrert 018C
ref. del før nåtid alder O/oo
T-13706 S-273, Hedy`um py`estegård Trekul 1 5.49 845 ± 70 AD1160-1275 -26 .1*
Larvik, Vestfold Di v . arter
Dato: 03 NOV 1998
87-GF1
Fy`ed H ..., SKogseth
Laboratoriet for F]adiologisk Datering
Ark2
HEDRUM PRESTEGÅRD
FOTOLISTE Dias, film 1
Bildenr. Motiv
s Utgravningsfelt ved Hedrum kirke, tatt mot øNØ. Anne og øystein v/gravemaskin 9 Utgravningsfelt mot vNV
10 Utgravningsfelt taft mot s, nærbilde av ringgrøft 11 Utgravningsfelt tatt mot s, oversikt
12 Profil stolpehull s-29, mot vNV. M: 1 m.
13 Profil stolpehull s-30, mot vNV. M: 0,5 m.
14 Profil stolpehull s-28, stolpeavtrykk, mot N. M: 0,5 m.
15-16 F}inggrøfter, tatt motv
17 Arbeid på feltet, Anne og øystein samt gravemaskinen 18 Profil stolpehull s-137, mot N. M: 0,60 m.
19 F}ekke av stolpehull forrest s-137, deretter s-141, S-140, S-44, mot N.
20-21 Jernbitf. 20cmdyptis-227, motN 22-23 Profil s-227, mot N. Vertikal M: 0,80 m 24 Bronseknapp f. Brunlanes (Arne schau)
25 Jernbit f. på nordsiden av s-29. Probe = målestokk
26 S-205, snitt A, profil , stolpehull s-275 og del av ringgrøft, tatt mot NV 27-28 S-206,snittA, profil2, mots
29 S-206, snitt A, profil l , mot N
30 S-250, stolpehull, profil mot N. M: 0,5 m
30-31 0versikt over feltet mot N. Store stolpehull i forgrunnen, vegfar? i bakgrunnen 32-37 Profil s-281 mot s.
S/h, fi]m 1
Bildenr. Motiv
6 Utgravningsfelt ved Hedrum kirke, tatt mot øNØ. Anne og øystein v/gravemaskin 7 Utgravningsfelt mot vNV. Skogholt med gravfelt i bakgrunnen
s Utgravningsfelt tatt mot s, nærbilde av ringgrøft 9 Utgravningsfelt tatt mot s, oversikt
10 Profil stolpehull s-29. mot vNV. M: 1 m.
11 Profil stolpehull s-30, mot vNV. M: 0,5 m.
12 Profil stolpehull s-28, stolpeavtrykk, mot N. M: 0,5 m.
13-14 Flinggrøfter, tatt motv
15 Arbeid på feltet, Anne og øystein samt gravemaskinen 16 Profil stolpehull s-137, mot N. M: 0,60 m.
17 F`ekke av stolpehull, S-137 i forgrunnen, deretter s-141, S-140, S-44, mot N.
18-19 Jernbitf. 20cmdyptis-227, motN 20-21 Profil s-227, mot N. Vertikal M: 0,80 m 22 Bronseknapp f. Brunlanes (Arne schau)
23 Jernbit f. på nordsiden av s-29. Probe = målestokk
24 S-205, snitt A, profil , stolpehull s-275 og del av ringgrøft, tatt mot NV 25-26 S-206, snittA, profil2, mots
27 S-206, snitt A, profil l , mot N
28 S-250, stolpehull, profil mot N. M: 0,5 m
Dato/fotograf 05.05.98 EB 07.05.98 EB 07.05.98 EB 07.05.98 EB 08.05.98 EB 08.05.98 EB 08.05.98 EB 11.05.98 EB 1 1 .05.98 EB 12.05.98 EB 12.05.98 EB 13.05.98 EB 13.05.98 EB 13.05.98 EB 13.05.98 EB 13.05.98 EB 14.05.98 EB 14.05.98 EB 14.05.98 EB 1505.98 1505.98
Dato/fotograf
05.05.98 EB 07.05.98 EB 07.05.98 EB 07.05.98 EB 08.05.98 EB 08.05.98 EB 08.05.98 EB 11.05.98 EB 11.05.98 EB 12.05.98 EB 12.05.98 EB 13.05.98 EB 13.05.98 EB 13.05.98 EB 13.05.98 EB 13.05.98 EB 14.05.98 EB 14.05.98 EB 14.05.98 EB 29-30 0versikt over feltet mot N. Store stolpehull i forgrunnen, uregelmessige strukturer i bakgrunnei l5.05.98 EB 31-37 Profil s-281 mot s. Oversiktog detaljer
Film2 dias+s/h
oa-2 Hus l tatt mot N. ringgrøft l sees i forgrunnen 3 F]inggrøft 2 tatt mot NV
4 Hus l , østre stolperekke mot N. Del av F]inggrøft l sees i forgrunnen.
5 Hus l , vestre stolperekke mot N. Del av F]inggrøft l sees i forgrunnen.
15.05.98 EB
15.05.98 EB 15.05.98 EB 15.05.98 EB 15.05.98 EB
Ark3
Aks.m. 98/93
Hedrum prestegård 2050/1, Larvik k. Vestfold Funn av brente bein
S.nr S-248
S-206, profil 8
Gjenstandsfunn Jern
S-nr S-227
S-207 i S-227 S-266
S-206/1 S-206/2 S-136 S-262
S-29, nordside S-248
S-206, profil 8
S-5
S-281 v/brent leire
S-282 S.nr
S-16 S-281
Antall l stk.
Ca. 30 stk.
Type
Kniv Beslag Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Nagle Beslag Jernagler
Båtnagler av jern Kule
Ukjent Nagle
Ubestemmelig Nagle
Funn TegI
Sterkt brent, nærmest glasert stein
Side 1
Vekt Ca. 400 gr.
Ca. 200 gr.
UNIVERSITETET . I OSLO
EvyBerg,
IA"'
Frederiks gt. 3, 0164 0slo.
An atomisk institutt Antrop o lo gisk avdeling Postboks 1105 BHndern 0317 0slo Besøksadresse:
S ognsvamveien 9 Telefon: +47 22 85 14 00 Telefåks: +47 22 85 12 78 E-mail : p er.holck@b asalme d.uio.no
Oslo 9/7-98
ANAL¥SE AV BENMATERIALET FRA HEDRunÆ pRESTEGÅRD. 2o5o/1 LARVIK. VESTFOLD.
Jeg har mottatt to små poser ben.
S-206, profil 8, lag 1: kraftig brente benbiter, vekt ialt 4 g. Det er kraftig brente ben, trolig fta et voksent menneske, ubestembart kjøm og aldersgruppe. Det er ftagmenter både ffa ekstremitetsknoklene samt skallen. De har samme preg som "S-248", og en samhørighet kan ikke utelukkes. Det er også et svakere brent ftagment av en
dyreknokkel iblandet.
S-248, overflate: en benbit, kraftig brent, vekt < 1 g. Synes å stamme fta en menneskelig ekstremitetsknokkel, trolig voksent individ. Ubestembart kj ønn og aldersgruppe.
Benfragmentene retumeres med intempost.
<;:[.,--,vri:lv\
Ark4
Al{s.nr 98/93
Hedrum prestegård 2050/1, Larvik k. Vestfold Strukturliste
S-nr Stolpehull Hus Ringgrøft Grav Restav lldsted Ukjent Avskrevet Annet langhaug?
husl
1?
-
=
<L TTTTTTTTT-TT-1-TTTT
\,
-TTT1-Tt-TTTTTT-TTTTTTTTT-TT1-TTT-TTTTTTTTT
E
<L-
TT-TTTTT1-TTTTTTTTTTTTTTTT-TT
LJLLL=
riHE=F=
T-
TTTT1-TTTTTTTT1-T1-TTTTTlr-.
._=±==±=æ==åææ+_*_=::::=::::=:L-
+4L-E=i5t5±ft+._.bdarE£=:.S*æ:±=:E=:å::!:*E::±±3:Sææ r
Cl.
T TTTTT1-TTTTT1-TTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTT-T-TTTTT-T
rrt_r
=
<
Ark4
Side 5 263
264 265 266 267 268 269 270 271 272
T_
T-t-rrT
LI
r
=
<L±
1_
t_
