Kokegropfelt. Hovin, 122/1, Oslo.

(1)

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Kokegropfelt Hovin, 122/1

Oslo

Helene Russ / Kjetil Loftsgarden

(2)

(3)

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

SAMMENDRAG

I forbindelse med anlegning av ny kunstgressbane på Valle Hovin, Oslo, ble det utført en arkeologisk utgravning i tidsrommet 2. til 22. mai 2012. Ved utgravningen ble det flateavdekket 2831 kvm, og det ble funnet totalt 51 kokegroper, 15 steinsamlinger, 11 nedgravninger samt flere mulige stolpehull og ett mulig dyrkningslag. Sammenlagt ble det snittet 19 strukturer og det ble avskrevet 11 strukturer etter nærmere undersøkelser eller snitting.

Dateringer viser at det har vært sammenhengende bruk av feltet fra 340 f. Kr til 220 e. Kr., en periode på 500 år innenfor før-romersk jernalder og romertid. Dette passer godt med det ene funnet av keramikk som ble gjort i en av kokegropene. Denne keramikktypen dateres til 200 til 500 e. Kr.

12 kullprøver fra forskjellige kokegroper, samt fra dyrkningslaget på Hovin ble sendt til C14 analyser.

Kokegropene som ble funnet kan deles inn i to forskjellige varianter. S115, S116, S140, S141, S142, S143, S144 og S145 var alle kokegroper som lå på en tilnærmet rett linje. Disse 8 kokegropene skilte seg ut, da det ikke ble funnet flere linjer med kokegroper på det avdekte området. Kokegropene skilte seg utseendemessig og innholdsmessig fra de andre kokegropene på stedet.

Alle mulige stolpehull ble avskrevet. Det ble ikke gjort funn i nedgravningene som kunne avklare hvilken funksjon de har hatt. Det ble avdekket 15 steinsamlinger på feltet under avdekkingen.

Steinsamlingene lå i dyrkningslaget og de var konsentrert til den østlige delen av feltet. To av steinsamlingene ble snittet, men det kunne ikke konkluderes med hvorvidt de er samlet intensjonelt, eller om de er resultat av naturlige geologiske prosesser.

Dette feltet er det hittil største feltet med kokegroper som er funnet i Oslo.

Kommune Fylke

Oslo Oslo

Saksnavn Kulturminnetype

Valle Hovin Kunstgress Kokegropfelt

Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode

2011/10933 280172

Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver

Oslo kommune

Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum

2.5.2012 til 22.5.2010 UTM sone33/Øst: 0265386.51 Nord: 6650311.27

ØK-kart ØK-koordinater

A-nr. C.nr.

2012/110 C58256

ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum)

ID 143747 Cf34539

Rapport ved: Dato:

Helene Russ 19.12.2013

Saksbehandler: Prosjektleder:

Kjetil Loftsgarden/Margrete F. Simonsen

(4)

(5)

Innhold

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ... 3

2. DELTAGERE, TIDSROM ... 3

3. FORMIDLING ... 3

4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER ... 4

5. UTGRAVNINGEN ... 6

5.1 Problemstillinger – prioriteringer ... 6

5.2 Utgravningsmetode ... 7

5.3 Utgravningens forløp ... 8

5.4 Kildekritiske forhold ... 8

6. UTGRAVNINGSRESULTATER ... 9

6.1 Strukturer og kontekster ... 9

6.1.1 Kokegroper ... 11

6.1.2 Dyrkningslag ... 15

6.1.3 Nedgravninger ... 16

6.1.4 Steinsamlinger ... 16

6.2 Funnmateriale ... 17

7. NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ... 17

7.1 Vedartsanalyser ... 17

7.2 Datering ... 17

7.3 Makrofossilprøver ... 18

8 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON. ... 18

9. KONKLUSJON ... 20

10. LITTERATUR ... 21

11. VEDLEGG ... 22

11.1. Strukturliste ... 22

(6)

11.2. Funn og prøver ... 28

11.3 Prøver ... 30

11.5. Fotoliste. ... 30

11.6. Analyser ... 33

11.7. Kart ... 49

11.8. Arkivert originaldokumentasjon ... 52

(7)

R APPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

H

OVIN

, 122/1., O

SLO KOMMUNE

. H

ELENE

R

USS

1.BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

Bystyret i Oslo innvilget i 2010 midler til å anlegge en ny kunstgressbane på Valle Hovin. Målet med dette er å gi bedre muligheter for å drive organisert idrett for barn og unge. Tiltaket fører til endringer i terrenget og Byantikvaren utførte derfor en registrering av tiltaksområdet i 2010. Det ble gravd totalt 12 søkesjakter med maskin, hvorav det ble funnet automatisk fredete kulturminner i 6 av disse. Det ble påvist 14 kokegroper, syv steinsamlinger, tre mulige nedgravninger og ni fyllskifter. I Riksantikvarens kulturminnedatabase har strukturene fått Id 143747. Tiltaket er i direkte konflikt med kulturminnene og området blir derfor frigitt med vilkår om utgravning (Loftsgarden 2011).

2.DELTAGERE, TIDSROM

Undersøkelsen ble foretatt i tidsrommet 2. til 22. mai 2012.

Deltagere var feltleder Helene Russ, feltassistenter Håvard Hegdal og Katrine Fimreite. Prosjektleder var Kjetil Loftsgarden som var på befaring den 7. og den 22. mai. Gravemaskinfører var Stein-Ove Ødegård fra Veflen Entreprenør fra 2.

til 15. mai. Morten Sandnæs fra VIF var vår kontaktperson på stedet, og han sørget for tilgang til toaletter, oppbevaringskonteiner til utstyr, og tilgang til spiserom.

3.FORMIDLING

Feltet lå i nærheten av Vålerenga fotballs treningsområde og klubblokaler, samt rett ved en gang- og sykkelsti. Det var til tider stor trafikk av mennesker i nærområdet og vi brukte noe tid hver dag på å snakke med forbipasserende. Det var også laget en informasjonsplakat som ble flittig benyttet av nysgjerrige.

Erfaringen var at de fleste var fornøyde med å lese informasjonen på plakaten, før de så gikk videre.

Den 21. mai kom syv arkeologer fra byantikvaren ut på befaring.

Det ble ikke publisert noe om utgravningen i media.

(8)

4.LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER

Jordbruket har ligget til grunn for bosetning i Oslodalen. Det er kjent jordbruksbosetning tilbake til steinalderen. I vikingtiden fantes det omkring 80 gårder i Oslodalen og de fleste av disse var allerede på den tiden etablert for langt tilbake med store gårdsvald. De hadde en omfattende jordbruksproduksjon.

Tilsvarende var Både Bærum og Asker rike jordbruksbygder.

Mange av navnene på gårdene i Oslo fra vikingtiden er kjent (Tvedt 2000).

Påfallende mange har navn med gammelt opphav. Hele 40 gårder med navneendringen –vin ligger i Oslo rundt Aker. Disse gårdsnavnene blir gjerne datert til de første hundreårene etter Kristi fødsel. Omtrent 200 meter Sydvest for kulturminnelokaliteten står våningshuset til gården Hovin Søndre. Hovin er sammensatt av det norrøne ordet hof, som har betydningen hellig sted eller tempel, og ordet vin, som betyr eng eller beitemark (Rygh 1898(1966):56):

Hovin. Udt. hå2vi, hå2ve. -- a Haufuini DN. II 97, 1312a Haufuinn DN. III 97, 1312 Hoffwinar (Gen.) DN. III 387, 1395Hofuinar (Gen.) RB. 115. Hofuinn 1578. Hoffuen 1617. Haa-vind 1723.1/1. I OC. 39 anføres som Ødegaarde herunder Graff og Skrecksrudt. Hofvin, sms. af hof, Tempel, og vin, se Indl. S.

56. Om Kirken og Hospitalet her i den katholske Tid se "Nedlagte Kirker".

Valle øvre. -- i Vollum RB. 252. 300. i Vollom ">RB.263. Øfre Valle 1723.

b.2,s.112 Vellir, Flt. af v&oogon;llr m., Voldene. Om en Gaard af samme Navn paaet andet Sted i Aker se "Forsvundne Navne". Jfr. GN. 133.

(9)

Kart 1: Oversiktskart over feltets plassering. Kartgrunnlag: Statens kartverk.

Tillatelsesnummer NR12000-150408SAS. Produsert 14.11.2013 MS

(10)

Det er tidligere gjort funn av automatisk fredede kulturminner i nærområdet. På Teisen, ca. 1,5 km sørøst for tiltaksområdet, ble det i 1844 funnet en stor sølvskatt med armringer, betalingssølv og mynter (C1137, Id 129210). Myntene ga en datering til midten av 900-tallet. Flere steder er det funnet graver med rikt gravgods, særskilt våpengraver, bl.a. på Berg, på Lofthus og i Geitmyrsveien. På Ulven er det fjernet en gravhaug fra yngre jernalder. Haugen inneholdt to tveegga sverd, en spydspiss, to skjoldbuler, et knivblad og et fragment av kleberkar. På Ulven er det også funnet et fragment av en skafthullsøks fra yngre steinalder, et sverd og en spydspiss. På Hasle er det også funnet blant annet et økseblad (C3076) og fragment av ett vevlodd av kleberstein (C3611, Id 128884). Det er i de senere år registrert en rekke spor etter forhistorisk bosetning i området. I Grenseveien 64, gnr. 122/1, ble det i 2005 registrert en lokalitet med kokegroper og stolpehull. Lokaliteten ble datert til yngre jernalder (Id 104014).

Det er også registrert kokegroper ved Økern, gnr. 123, om lag 500 meter nordvest for tiltaksområdet (Id 94718). På Refstad ble det i 2006 (Grindkåsa 2008) undersøkt et felt med 15 kokegroper og 9 sikre stolpehull. Sporene kunne dateres til førromersk jernalder og første del av eldre romertid (Id 90853, id 90854 og id 90869).

Det er likevel nokså få forhistoriske spor etter bosetning og aktivitet som er arkeologisk undersøkt i området. I 2009 vart en kulturminnelokalitet med kokegroper og ildsted gravd ut ca. 750 meter nordvest for det omsøkte området (Derrick 2011). I 2010 ble det gravd ut spor etter et 14 meter langt treskipet langhus med tverrvegger og sentralt ildsted på Huseby, det ble også foretatt en arkeologisk utgraving ved Trosterudveien. Rapportene fra disse undersøkelsene er fremdeles under bearbeiding (Loftsgarden 2011).

5.UTGRAVNINGEN

5.1PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER

Kokegroper er i flertall av de påviste kulturminnene, og vil derfor bli spesielt vektlagt jamfør prosjektplan v/Loftsgarden 2011. Det blir også sett på som viktig å avklare hva steinsamlingene, mulige nedgravninger og fyllskifter representerer.

Sentrale problemstillinger for utgravningen vil være:

Kokegroper og deres funksjon – innsamling av statistiske data.

Er det for eksempel sammenheng mellom størrelse, form og datering, og hva kan en finne ut gjennom vedartsbestemming.

Har alle kokegroper vært brukt til matlaging, eller kan de knyttes til andre aktiviteter?

Er det spor etter deponering av gjenstander eller ubrente bein i kokegropene som kan settes i sammenheng med rituell aktivitet?

Er det spor etter bygninger eller aktivitetsgroper, forrådsgroper/anlegg eller åpne plasser der det kan ha foregått aktiviteter knyttet til kokegropene?

Både en datert steinsamling og en datert kokegrop fikk datering til romersk jernalder. Dette peker mot at steinsamlingene og kokegropene er samtidige. Det

(11)

vil derfor være viktig å forsøke å funksjonsbestemme steinsamlingene og sette de inn i en kulturhistorisk sammenheng.

I registreringsrapporten blir det opplyst om at enkelte fyllskifter kan tolkes som stolpehull. Det vil også bli prioritert å undersøke om det kan finnes stolpehull innenfor kulturminnelokaliteten, og i så fall se om disse kan knyttes til en huskonstruksjon. Viktige problemstillinger vil da være; en datering av huset og husets plassering i forhold til kokegroper og om de ulike kulturminnene er samtidige (Loftsgarden 2011).

5.2UTGRAVNINGSMETODE

Utgravningen foregikk med maskinell flateavdekking der to arkeologer fulgte en gravemaskin med flatt skjær som fjernet matjordslaget. Arkeologene brukte krafser til dette arbeidet. Undergrunnen besto stort sett av lys gulgrå leire, men det var også områder med ulike fyllskifter. Endringer i undergrunnen fremsto som irregulære mulige nedgravninger, men det viste seg ved nærmere undersøkelse å være natur. Fyllet var grå leire iblandet grus.

Fremkomne strukturer ble nummerert fortløpende og kort beskrevet. Et utvalg av strukturene ble undersøkt og dermed tegnet og fotografert i plan og profil.

Hver enkelt struktur som ble snittet ble beskrevet på et eget skjema. Mengden skjørbrent stein i kokegroper ble målt i liter. Alle prøver og funn ble nummerert fortløpende. Det ble tatt ut 4 makroprøver som det senere er vasket ut kull av, 15 rene kullprøver. Av disse er 12 sendt inn til videre analyser og datering.

Prøvene er magasinert sammen med funnet på C58256/1-17.

Det ble brukt digitalt speilreflekskamera i felt, Canon EOS 450D, og et utvalg av bildene ble lagt inn i KHMs fotobase under Cf34539.

Innmålingen i felt ble utført av Magne Samdal fra Kulturhistorisk museum. Det ble da anvendt 3 dagsverk. Det ble målt inn 87 strukturer i tillegg til feltgrenser, jordprofiler, ett dyrkningslag og moderne forstyrrelser. Prøver er lagt til senere.

GPS:

Det ble brukt en Trimble R6 GPS med CPOS-nøyaktighet ved innmåling på den enkelte lokalitet. Dokumentasjonssystemet Intrasis (Explorer 2.1/Analysis 1.2) ble brukt til behandling og analyse av innmålte enheter i felt. Til videre databearbeiding, analyse og publisering av GIS-data ble ESRIs ArcMap 10 benyttet.

Dataflyten fra GPS til Intrasis-programvaren skjer ved at målepunktene lagres som Trimble RAW-filer på måleboka, en Trimble TSC3. Her blir de konvertert til Intrasis RAW-format før eksport inn i respektive Intrasis prosjekt-base på bærbar PC. Eksport skjer via kabel fra målebok til PC. Videre bearbeiding og analyse av data gjennomføres i Intrasis og ESRIs ArcMap 10.

(12)

Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N, og lagret i ESRI geodatabase-format ved avlevering til Dokumentasjonsseksjonen ved Kulturhistorisk museum. I tillegg blir de respektive Intrasis-prosjektet avlevert til samme enhet for lagring og eventuell distribusjon.

5.3UTGRAVNINGENS FORLØP

Utgravningsfeltet var allerede avgrenset etter registreringen, da det ble påvist funntomme områder der det var påfylte masser fra tidligere fabrikkdrift. Det ble avdekt et område på 2831 kvm og jordmassene ble lagt i utkanten av feltet.

Dette betød at vi måtte flytte deler av jordmassene i flere omganger. Det ble brukt 8 dagsverk på å avdekke feltet med gravemaskin. 10 timer ble også brukt til å fjerne masser med dumper utenom ordinær arbeidstid. Arbeidet med dumper ble ikke overvåket av arkeologer. Det ble brukt 4 dagsverk på å rense opp på feltet, særlig var det viktig å rense frem kokegroper før det ble tatt oversiktsbilder. Til dette arbeidet ble det brukt manuell kraft med krafse og graveskje.

I løpet av utgravningen kom det til dels store nedbørsmengder, noe som gjorde feltarbeidet vanskelig. På grunn av undergrunn med dårlig drenering, ble det vanskelig å rense feltet. Gjørmen gjorde også sitt til at arbeidet ble noe forsinket, da jordmassene ble tunge å grave i, samt at de skulle bæres ut av feltet.

Det ble beregnet å finne 32 kokegroper (Loftsgarden 2011), men under utgravningen ble det funnet til sammen 51 kokegroper. Dette førte til at vi ikke hadde tid til å snitte 75 % av disse, som prosjektert. Det ble prioritert å snitte kokegroper fra forskjellige deler av feltet, og kokegroper som hadde forskjellig utseende, slik at vi hadde et representativt utvalg.

Totalt ble det snittet 26 strukturer og av disse ble 11 avskrevet som natur eller steinopptrekk. Alle snittede strukturer ble beskrevet og tegnet i plan og profil.

De resterende strukturene ble målt inn digitalt og har fått en beskrivelse i plan.

5.4KILDEKRITISKE FORHOLD

Ved feltets oppstart ble det avklart at en kabelpåvisning manglet. Uten denne kunne ikke flateavdekkingen med gravemaskin begynne, og arbeidet ble derfor satt på vent til kabelpåvisningen kunne fremskaffes. Vi tapte noe arbeidstid på dette.

Feltet lå på undergrunn av leire og dreneringsforholdene i området var dårlige noe som hadde ført til at det var lagt ned mange og dype dreneringsgrøfter. I flere tilfeller hadde disse forstyrret strukturene, og vi kan også anta at enkelte strukturer var gått tapt. Per i dag har området vært brukt som rekreasjonsområde og park for nærliggende bebyggelse, men vi kan anta at området har inngått som dyrket mark i den nå nedlagte gården Hovin. På grunn av dette har strukturer under matjorden i lengre tid blitt utsatt for noe slitasje, men de fleste var godt bevart og tydelige i plan.

(13)

I østlig del av feltet ble det funnet flere strukturer som også ble omtalt av fylkeskommunen. Særlig de som allerede var avdekket av fylkeskommunen under registrering, var utydelige, og ikke alle av disse ble gjenfunnet.

6.UTGRAVNINGSRESULTATER

6.1STRUKTURER OG KONTEKSTER

I løpet av avdekkingen fremkom det 51 kokegroper, 15 steinsamlinger, 11 nedgravninger samt flere mulige stolpehull og ett mulig dyrkningslag.

Sammenlagt ble det snittet 19 strukturer og det ble avskrevet 11 strukturer etter nærmere undersøkelser eller snitting. Det ble prioritert å snitte og undersøke flest mulig av kokegropene. Av de 51 kokegropene kan enkelte kategoriseres som bunn av kokegroper, da de stort sett består av ett kullag og noen få varmepåvirkede steiner. Ett selektivt utvalg av nedgravningene og steinsamlingene ble også snittet og undersøkt. Det ble også snittet og renset en del av de mulige stolpehullene, og resultatet var at disse kunne avskrives som natur, eller steinopptrekk. Dyrkningslaget var meget tynt, men lå over større deler av feltet. Det ble fjernet under avdekkingen, men en profil ble satt igjen for dokumentasjon og prøvetaking.

(14)

Kart 2: Oversiktskart over feltet. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NR12000-150408SAS.

Produsert 19.11.2013 HR.

(15)

6.1.1K^OKEGROPER

Det ble funnet 51 kokegroper, eller bunn av kokegroper på feltet. Av disse ble 15 snittet etter utvalg basert på størrelse og plassering på feltet. De fleste kokegropene var runde i plan (34 stk.), eller ovale (9 stk.). Kokegropene var fra 40 cm til 158 cm i diameter. Dybden på kokegropene varierte imellom 4 cm og til 33 cm. Dette er et resultat av tidligere dyrkning av området, og kokegropene er pløyd vekk i varierende grad.

Figur 1 Variasjon i kokegropenes dybder.

0 5 10 15 20 25 30 35

S128 S127 S164 S122 S126 S141 S144 S123 S140 S163 S121 S131 S147 S155 S146

(16)

Kart 3: Kokegroper. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NR12000-150408SAS. Produsert 19.11.2013 HR.

(17)

Det ble funnet to forskjellige varianter av kokegroper på feltet:

«Rekke» med kokegroper

S115, S116, S140, S141, S142, S143, S144 og S145 var alle kokegroper som lå på en tilnærmet rett linje. Disse 8 kokegropene skilte seg ut, da det ikke ble funnet flere linjer med kokegroper på det avdekte området. Kokegropene skilte seg også utseendemessig og innholdsmessig fra de andre kokegropene på stedet.

De inneholdt tydelige mengder med skjørbrent stein og trekull, og de hadde alle mørke fyllmasser. De tre snittede kokegropene i rekka, S140, S141 og S144, var mellom 11 og 14 centimeter dype.

De andre snittede kokegropene på feltet inneholder for det meste mørkt brunt fyll uten like mye trekull. Kokegropene er også noe større i plan.

Figur 2: Kokegroper, S141 og S140 i plan og profil.

Foto 1: Kokegrop S141 og S140 sett i profil. Foto: Håvard Hegdal

(18)

S146

Kokegrop S146 ligger rett sydvest for rekken med kokegroper. Denne kokegropen skiller seg klart fra de mindre kokegropene som utgjør rekken. S146 er rektangulær i plan og måler 170x140 cm. Den var 33 cm dyp ved snitting. Kokegropen inneholder tre lag. Lag ett består av mørk brun humusholdig leire, og lag to er ett kullag. Under dette ligger det ett grått gruslag som muligens er en del av konstruksjonen. Det ble samlet inn en kullprøve (KP9), og 40 kullbiter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 2035±30 BP, 160 calBC- 130 calBC og 120 calBC - 50 calAD (Ua-45575).

Figur 3: Kokegrop S146 i plan og profil.

Foto 2: Kokegrop S146 i profil. Foto: Katrine Fimreite.

(19)

S131

Kokegrop S131 ligger i vestlig ende av feltet. Kokegropen er rund i plan og måler 180x172 cm. Den var 23 cm dyp når den ble snittet. Gropen bestod av ett lag som inneholdt gråbrun humusholdig sand og leire. I laget fantes det flere konsentrasjoner med kull, men det kunne ikke skilles ut ett kullag. Det ble samlet inn en kullprøve (KP1), der 40 kullbiter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1977±31 BP, 50 calBC - 90 cal AD (Ua-45569).

Figur 4: Kokegrop S131 i plan og profil.

Figur 5: Koder for lag i alle kokegroper

6.1.2DYRKNINGSLAG

Dyrkningslaget består av brungrå humusholdig leire som inneholder trekull, varmepåvirket stein og noen få biter med rødbrent leire. Dette laget synes å være eldre enn de fleste kokegropene på feltet da disse ligger skåret ned i dyrkningslaget. Laget ble fjernet maskinelt samtidig med avdekkingen, og kun

(20)

en profil på 220 cm ble beholdt. Denne ble dokumentert med innmåling samt profiltegning. En makrofossilprøve ble samlet inn fra laget og sendt til analyse (MP1). Det kunne derimot ikke påvises makrofossiler ved analyse. Kull fra MP1 er analysert til 4 biter bjørk og en bit furu. Laget er datert til 2133 +- 30 BP, kalibrert til 350 BC til 300 BC og 210 BC til 50 BC (2σ).

Figur 6: Profil 1

6.1.3NEDGRAVNINGER

Det ble avdekket 11 nedgravninger, hvorav 2 ble snittet. De snittede nedgravningene var 12 og 14 cm dype og inneholdt mørk grå humøs leire som skilte seg fra undergrunnen. Det ble ikke gjort funn i nedgravningene som kunne avklare en eventuell funksjon. Dermed er det ikke utelukket at det er snakk om naturlige groper i undergrunnen som er fylt med en løsere masse. Det er ikke analysert prøvemateriale fra nedgravningene.

6.1.4STEINSAMLINGER

Det ble avdekket 15 steinsamlinger på feltet under avdekkingen.

Steinsamlingene varierte i størrelse mellom 70 x 40 cm og 230 x 130 cm. Alle steinsamlingene var ujevne i plan, unntatt to som var runde. Steinsamlingene lå i dyrkningslaget og de var konsentrert til den østlige delen av feltet. To av steinsamlingene ble snittet, men det kunne ikke konkluderes med hvorvidt de er samlet intensjonelt i form av rydningsrøyser, eller om de er resultat av naturlige geologiske prosesser. Det er ikke samlet inn prøvemateriale fra disse strukturene.

(21)

6.2FUNNMATERIALE

Keramikk

Det ble funnet ett skår med keramikk under utgravningen. Skåret ble funnet i S144, kokegrop. Skåret er dekorert med ett mønster som er laget ved å bruke tommel og pekefinger på høyre hånd og knipe i leiren. Det har vært minimum tre render med denne type dekorasjon. Kun to av avtrykkene er fullstendig bevarte. For referanse kan Fig. 249 i Bøe brukes. Avtrykkene etter neglen er derimot ikke så tydelige som på typeeksemplaret, men gropene synes å være like dype. Bøe daterer denne formen for dekorasjon til å ligge innenfor det 3. til det 5. eller 6. århundre. (200 til 500 e. Kr.) Innenfor dette tidsrommet er det praktisk talt ingen endring i hverken karets form eller type av ornering (Bøe 1931:158-159). Keramikkskåret er lyst grå-gult på utsiden og mørkere sort- brunt på innsiden. Karet er sannsynligvis magret med kvarts. Mål: 4,0 x 2,6 x 0,8 cm.

Rødbrent leire

Det ble funnet noe rødbrent leire i enkelte av kokegropene (S127, S128 og S141) og noen fragmenter i dyrkningslaget. Det ble ikke samlet inn noe av dette materialet da det naturlig vil befinne seg rødbrent leire i kokegroper som ligger i undergrunn av leire. Det ble heller ikke påvist avtrykk i noen av fragmentene.

7.NATURVITENSKAPELIGE PRØVER

7.1VEDARTSANALYSER

Under utgravningen ble det samlet inn til sammen 14 kullprøver fra de snittede kokegropene. Det ble også vasket ut kull fra makroprøven hentet fra dyrkningslaget. 15 kullprøver ble vedartsbestemt av Helge I. Høeg (se vedlegg).

7.2DATERING

Daterbare gjenstander

Det ble funnet ett skår av keramikk som kan dateres til 200 til 500 e. Kr. (Bøe 1931:158-159).

C14- datering

Det ble tatt til sammen 15 kullprøver fra 11 av 15 kokegroper som ble snittet og undersøkt. Det ble også tatt inn makroprøver fra nedgravninger og steinsamlinger, samt fra dyrkningslaget. Disse makroprøvene ble vasket for å finne eventuelt kull. Totalt ble det samlet inn 15 rene kullprøver, og 4 makroprøver. Et utvalg av disse prøvene ble sendt til vedartsanalyse ved Helge I. Høeg og deretter ble 12 sendt til datering hos NTNUs dateringslaboratorium (se vedlegg).

(22)

Figur 7: Dateringer fra feltet.

7.3MAKROFOSSILPRØVER

Det ble til sammen samlet inn 1 makrofossilprøve fra ett dyrkningslag og 3 fra nedgravninger. Kun prøven fra dyrkningslaget er beholdt, de tre andre prøvene er kassert. Det ble sendt inn en flottert makrofossilprøve til analyse ved NOK, København. Dette var MP1 fra dyrkningslaget. Prøven inneholdt ingen makrofossiler (Opplyst av Annine Moltsen per e-postkorrespondanse av 5.

7.2012).

8 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON.

Ved utgravningen på Hovin ble det flateavdekket 2831 kvm, og det ble funnet totalt 51 kokegroper, 15 steinsamlinger, 11 nedgravninger samt flere mulige stolpehull og ett mulig dyrkningslag. Sammenlagt ble det snittet 19 strukturer og det ble avskrevet 11 strukturer etter nærmere undersøkelser eller snitting.

Det ble prioritert å snitte og undersøke flest mulig av kokegropene. Av de 51 kokegropene kan enkelte kategoriseres som bunn av kokegroper, da de stort sett består av ett kullag og noen få varmepåvirkede steiner.

(23)

Flere av kokegropene som ble påtruffet ligger på en rekke. Dateringer av disse, og andre strukturer på feltet viser at de er samtidige. Derimot så skiller form og innhold seg noe fra de resterende kokegropene på feltet. Kokegropene på rekke inneholdt tydelige mengder med skjørbrent stein og trekull, og de hadde alle mørke fyllmasser. De andre snittede kokegropene på feltet inneholder for det meste mørkt brunt fyll uten like mye trekull. Kokegropene er også noe større i plan.

Flere spørsmål kan knyttes til disse kokegropene.

• Utgjør disse kokegropene et skille både i romslig organisering og kronologi?

• Hvilken datering har disse kokegropene i forhold til de andre kokegropene på feltet?

• Er organiseringen intensjonell eller tilfeldig?

• Har kokegropene hatt forskjellig funksjon?

Ved flere anledninger er det funnet kokegroper som er organisert etter bestemte, intensjonelle mønstre. For eksempel som beskrevet av M. B. Henriksen (2005) hvor han viser til flere rekker med kokegroper tilknyttet jernalderboplasser i Danmark. Han refererer til disse som «hegn» eller gjerder som antagelig har omkranset, eller ligget parallelt med huset. Det ble derimot ikke funnet spor etter husbygninger på Hovin, men det betyr ikke at det ikke har vært en bygning her i tilknytning til kokegropene.

Uansett er disse 8 kokegropene antagelig anlagt samtidig. Dette reiser spørsmålet om det har vært i forbindelse med en stor fest eller seremoniell markering. Hvis man ser på navnet Hovin så tilsier dette at det har vært en meget viktig kult- og samlings-plass i området. Kokegroper finnes gjerne i nærheten av slike samlingsplasser der rituelle måltider har vært praktisert.

En annen mulig tolkning kan være at kokegropene i sin tid utgjorde et skille mellom gården der folk levde og bodde og utmarka der det var beite for dyr.

Ett selektivt utvalg av nedgravningene og steinsamlingene ble også snittet og undersøkt. Det ble også snittet og renset en del av de mulige stolpehullene, og resultatet var at disse kunne avskrives som natur, eller steinopptrekk.

Dyrkningslaget var meget tynt, men lå over større deler av feltet. Det ble fjernet under avdekkingen, men en profil ble satt igjen for dokumentasjon og prøvetaking.

12 kullprøver fra forskjellige kokegroper, samt fra dyrkningslaget på Hovin ble sendt til C14 analyser. Analyseresultatet viser at det har vært sammenhengende bruk av feltet fra 340 f. Kr til 220 e. Kr. En periode på 500 år innenfor før- romersk jernalder og romertid. Dette passer godt med det ene funnet av keramikk som ble gjort i en av kokegropene. Denne keramikktypen dateres til 200 til 500 e. Kr.

(24)

9.KONKLUSJON

I forbindelse med anlegning av ny kunstgressbane på Valle Hovin, Oslo, ble det utført en arkeologisk utgravning i tidsrommet 2. til 22. mai 2012. Ved utgravningen ble det flateavdekket 2831 kvm, og det ble funnet totalt 51 kokegroper, 15 steinsamlinger, 11 nedgravninger samt flere mulige stolpehull og ett mulig dyrkningslag. Sammenlagt ble det snittet 19 strukturer og det ble avskrevet 11 strukturer etter nærmere undersøkelser eller snitting.

Kokegropene som ble funnet kan deles inn i to forskjellige varianter. S115, S116, S140, S141, S142, S143, S144 og S145 var alle kokegroper som lå på en tilnærmet rett linje. Disse 8 kokegropene skilte seg ut med en velordnet organisering i motsetning til de øvrige gropene som ikke lå i noe tydelig mønster. Kokegropene skilte seg utseendemessig og innholdsmessig fra de andre kokegropene på stedet.

Det ble avdekket 15 steinsamlinger på feltet under avdekkingen.

Steinsamlingene lå i dyrkningslaget og de var konsentrert til den østlige delen av feltet. To av steinsamlingene ble snittet, men det kunne ikke konkluderes med hvorvidt de er samlet intensjonelt, eller om de er resultat av naturlige geologiske prosesser.

12 kullprøver fra forskjellige kokegroper, samt fra dyrkningslaget på Hovin ble sendt til C14 analyser. Dateringene viser at det har vært sammenhengende bruk av feltet fra 340 f. Kr til 220 e. Kr. En periode på 500 år innenfor før-romersk jernalder og romertid. Dette passer godt med det ene funnet av keramikk som ble gjort i en av kokegropene. Denne keramikktypen dateres til 200 til 500 e.

Kr.

Dette feltet er det hittil største feltet med kokegroper som er funnet i Oslo.

(25)

10.LITTERATUR

Grindkåsa, L. 2008. Rapport, arkeologisk utgravning. Boplasspor (kokegroper og stolpehull). Refstad 84/186, 187. Oslo Kommune. Kulturhistorisk museum, UiO.

Henriksen, B. M. 2005. Danske kogegruber og kogegrubefelter frå yngre bronzealder og ældre jernalder. De gåtefulle kokegroper. Varia 58.

Kulturhistorisk museum, UiO.

Loftsgarden K. 2011 Prosjektplan. Undersøking av automatisk freda kulturminne (id 14747, Busetnad- og aktivitetsområde) Gnr 122, bnr 1, Valle Hovin kunstgressbane, Oslo kommune. Kulturhistorisk museum, UiO.

Rygh, O. 1898 (1966). Norske Gaardnavne. Kristiania.

Sollied, H. 1947. Akersgårder. Hovedbølenes eierrekker. Akers Sogneselskap, Oslo.

Thorkildsen, S. 2010. Rapport, arkeologisk registrering. Valle Hovin Gnr. 122 Bnr. 1, Oslo Kommune. Byantikvaren.

Tvedt, K.A. (Red.). 2000. Oslo byleksikon. 4. utgave. Kunnskapsforlaget

(26)

11.VEDLEGG

11.1.STRUKTURLISTE Struktur

nr. Struktur Form i

flate Bunn i

profil Sider i

profil Bredde Lengde Diameter Dybde Fyll Farge Observasjoner Snittet

101 Kokegrop Rund 110 Leire gråbrun Varmepåvirket stein

102 Steinansamling Rund 110 100 Leire brungrå

103 Avskrevet Ja

104 Steinansamling Ujevn 80 60 Leire brungrå

105 Kokegrop Oval 100 90 Leire gråbrun Varmepåvirket stein

106 Avskrevet Ja

107 Avskrevet Ja

108 Kokegrop Rund 70 Leire mørk brun Varmepåvirket stein

109 Kokegrop Rund 100 90 Leire gråbrun Varmepåvirket stein

111 Kokegrop Rund 90 Leire gråbrun Varmepåvirket stein

112 Avskrevet Ja

113 Steinansamling Ujevn 110 90 Leire gråbrun

115 Kokegrop Rund 70 Leire mørk grå Varmepåvirket stein

116 Kokegrop Oval 90 70 Leire mørk brun Varmepåvirket stein

Trekull

117 Kokegrop Oval 90 80 Leire mørk brun Trekull

Varmepåvirket stein

(27)

Struktur

Trekull

119 Nedgravning Oval 150 100 Leire mørk grå Kull

120 Nedgravning Ujevn 80 Sand

Leire brungrå

121 Kokegrop Rund Flat Ujevn 176 157 19 Leire

Sand gråbrun Varmepåvirket stein

Trekull Ja

122 Kokegrop Rund Ujevn Ujevn 158 10 Humus

Leire mørk brun Varmepåvirket stein

Trekull Ja

123 Kokegrop Ujevn Ujevn Ujevn 220 100 14 Leire mørk brun Varmepåvirket stein Ja

124 Kokegrop Rund 100 Leire gråsort Trekull

Trekull

126 Kokegrop Ujevn Ujevn Ujevn 120 140 10 Leire

Kullag mørk brun Varmepåvirket stein Ja

127 Kokegrop Rund Flat 96 100 6 Sand

Grus Leire

mørkegrå Trekull Brent leire

Varmepåvirket stein Ja

128 Kokegrop Rund Flat 167 154 4 Leire

Sand Grus

mørkegrå Varmepåvirket stein

Brent leire Ja

129 Avskrevet Ja

Trekull

131 Kokegrop Rund Flat Skrå 180 172 23 Leire

Sand Humus

gråbrun Varmepåvirket stein

Trekull Ja

132 Kokegrop Rund 130 110 Leire mørk brun Varmepåvirket stein

(28)

Struktur

137 Kokegrop Rund 105 100 Leire mørk brun Trekull

Varmepåvirket stein 138 Avskrevet

140 Kokegrop Rund Avrun

det Skrå 85 71 14 Leire mørk grå Varmepåvirket stein

Trekull Ja

141 Kokegrop Rund Flat Skrå 84 68 11 Leire mørk brun Trekull

Brent leire

142 Kokegrop Rund 70 Leire mørk grå Varmepåvirket stein

Trekull

143 Kokegrop Rund 70 Leire mørk grå Trekull

144 Kokegrop Rund Flat Skrå 95 90 11 Leire mørk brun Varmepåvirket stein

Trekull Keramikk

Ja

145 Kokegrop Rund 80 70 Leire mørk grå Trekull

146 Kokegrop Rektangul

ær Flat Skrå 170 140 33 Leire

Humus mørk brun Trekull

147 Kokegrop Rund Flat Avrund

et 188 180 23 Humus

Silt Leire

Mørk brun Trekull

148 Kokegrop Oval 190 170 Leire mørk grå Varmepåvirket stein

(29)

Struktur

149 Kokegrop Rund 110 100 Leire mørk grå Varmepåvirket stein

150 Kokegrop Ujevn 140 140 Leire mørk brun Varmepåvirket stein

Trekull

151 Kokegrop Rund 90 Leire mørk brun Trekull

152 Kokegrop Rund 40 Leire mørk brun Trekull

153 Kokegrop Ujevn 130 90 Leire mørk brun Trekull

154 Kokegrop Ujevn 140 130 Leire mørk brun Trekull

155 Kokegrop Rund Ujevn Skrå 100 90 30 Leire

Sand Grus

mørk brun Varmepåvirket stein

Trekull Ja

161 Avskrevet Ja

163 Kokegrop Ujevn Flat Skrå 140 110 15 Leire mørk brun Trekull

164 Kokegrop Rund Ujevn Skrå 67 55 6 Leire

Sand Grus

mørk brun Trekull

165 Steinansamling Ujevn 70 40 Leire brungrå False

(30)

Struktur

167 Steinansamling Ujevn 230 130 Leire gråbrun

168 Steinansamling Ujevn Ujevn Ujevn 10 Sand

Grus Leire

mørk brun Trekull

169 Steinansamling Ujevn Ujevn 118 78 8 Leire Silt gråbrun Ja

170 Steinansamling Ujevn 220 170 Humus

Silt Leire mørk brun

171 Nedgravning Ujevn 120 110 Leire mørk grå

172 Nedgravning Rund 140 100 Leire mørk grå Kull

173 Kokegrop Ujevn 80 70 Leire mørk brun Varmepåvirket stein

Trekull

174 Nedgravning Oval 160 90 Leire mørk grå

175 Nedgravning Rund Ujevn Ujevn 160 165 14 Humus

Leire mørk grå Ja

177 Nedgravning Ujevn 150 90 Leire mørk grå Kull

179 Steinansamling Rund 140 130 Leire mørk grå

180 Steinansamling Ujevn 100 80 Leire mørk grå

181 Avskrevet 182 Avskrevet

183 Steinansamling Ujevn 100 80 Leire mørk brun

184 Nedgravning Oval Ujevn Skrå 180 200 12 Leire

Humus mørk grå Trekull Ja

(31)

Struktur

profil Bredde Lengde Diameter Dybde Fyll Farge Observasjoner Snittet 185 Avskrevet

186 Avskrevet

187 Nedgravning Ujevn 150 130 Leire mørkegrå

(32)

11.2.FUNN OG PRØVER

Tilveksttekst C58256/1-17

Boplassfunn fra førromersk jernalder/romertid fra HOVIN SØNDRE (122/1), OSLO K., OSLO.

Arkeologisk utgravning av kokegroper, dyrkningslag, nedgravninger og steinsamlinger utført av KHM i perioden 2. til 22. mail 2012 i forbindelse med nybygging av ny kunstgressbane på Valle Hovin. Den arkeologiske registreringen ble utført av Byantikvaren i Oslo i 2010 (Thorkildsen, S. 2010). Lokaliteten lå direkte nord for øvningsbanene på Valle Hovin. Vest for lokaliteten ligger det en gang- og sykkelsti, samt blokkbebyggelse og St. Jørgens vei. Lokaliteten avgrenses i nord av gang- og sykkelveien, og i øst av en rekke med trær. Ved utgravning ble lokaliteten åpnet ved maskinell flateavdekking og omfattet 3 mål. Samlet fremkom 51

kokegroper, 15 steinsamlinger, 11 nedgravninger samt flere mulige stolpehull og ett mulig dyrkningslag. Sammenlagt ble det snittet 19 strukturer og det ble avskrevet 11 strukturer etter nærmere undersøkelser eller snitting. 15 kullprøver ble vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 11 prøver er C14 datert ved Ångströmlaboratioriet ved Uppsala Universitet, Sverige. Alle prøver er tatt fra profil etter snitting.

1) Ett bukskår fra et kar av keramikk (Bøe 1931). Fint magret med glimmer. Mørk gråsort innside, med meget grunne, smale spor etter tilvirkning. Yttersiden er dekorert med negleavtrykk, av disse finnes to fullstendige, samt at man kan ane en rad med tre avtrykk over og en rad under med to avtrykk. Det er også merker etter tilvirkerens negler, og man kan se at høyre hånds peke- og tommelfinger er brukt. Stl: 4,0 cm. Stb:

2,6 cm. Stt: 0,8 cm. Vekt: 7 g. Datering: 300-600 e.kr. Funnet i kokegrop S144.

Kullprøver

2) Fra kokegrop S121. Vekt: 8,0 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1919±30 BP, 2-140 calAD (Ua-45570).

3) Fra kokegrop S122. Vekt: 15,7 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1979±30 BP, 50 calBC-80 calAD (Ua-45576).

4) Fra kokegrop S122. Vekt: 28,0 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk.

5) Fra kokegrop S123. Vekt: 2,3 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1885±30 BP, 60-220 calAD (Ua-45577).

6) Fra kokegrop S126. Vekt: 5,9 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 2030±30 BP, 160 calBC - 130 calBC og 120 calBC- 60 calAD (Ua-45578).

7) Fra kokegrop S131. Vekt: 1,6 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1977±31 BP, 50 calBC - 90 cal AD (Ua-45569).

11) Fra kokegrop S144. Vekt: 13,4 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 2029±30 BP, 160 calBC- 130 calBC og 120 calBC -

(33)

60 calAD (Ua-45573).

12) Fra kokegrop S146. Vekt: 3,8 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 2035±30 BP, 160 calBC- 130 calBC og 120 calBC - 50 calAD (Ua-45575).

14) Fra kokegrop S147. Vekt: 8,5 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1905±30 BP, 20 calAD- 180 calAD og 190 calAD - 220 calAD (Ua-45574).

15) Fra kokegrop S164. Vekt: 3,3 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1910±30 BP, 20 calAD -180 calAD og 190 calAD - 210 calAD (Ua-45579).

16) Fra dyrkningslag. Vekt: 0,1 g. 5 biter er vedartsbestemt, av disse var 4 bjørk, og en furu. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 2133±30 BP, 340 calBC -300 calBC og 210 cal BC -50 calBC (Ua-45568).

Makroprøve

17) Fra dyrkningslag. Vekt: 0,7 g. Det ble ikke funnet makrofossiler ved analyse.

Prøven er ikke magasinert.

Orienteringsoppgave: Lokaliteten lå direkte nord for øvningsbanene på Valle Hovin.

Vest for lokaliteten ligger det en gang- og sykkelsti, samt blokkbebyggelse og St.

Jørgens vei. Lokaliteten avgrenses i nord av gang- og sykkelveien, og i øst av en rekke med trær.

Kartreferanse: Projeksjon: EU89-UTM; Sone 33, N: 6650307.55, Ø: 0265371.68.

LokalitetsID: 143747.

Litteratur: Bøe, J. 1931: Jernalderens keramikk i Norge. Bergens Museum Skrifter;

14.

Russ, H. 2013. Rapport fra arkeologisk utgravning. Hovin 122/1, Oslo kommune.

KHMs arkiv.

Thorkildsen, S. 2010. Rapport, Arkeologisk registrering. Valle Hovin, 122/1, Oslo Kommune. Byantikvaren.

(34)

11.3PRØVER

Liste over kullprøver

Cnr. Unr

. S.nr Funnr. i

felt Gjenstand Materiale Bjørk Furu Datert Vekt i gram

C58256 2 S121 KP2 prøve, kull kull 40 x 8,0

C58256 4 S122 KP10 prøve, kull kull 40 28,0

C58256 16 S164 MP1 prøve, kull kull 4 1 x 0,1

Liste over naturvitenskapelige prøver

C-nr. Unr. S.nr Funnr.

i felt Gjenstand Materiale Beskrivelse Vekt i gram C58256 17 Dyrkningslag MP1 prøve,

makro makrofossil Det ble ikke funnet makrofossiler ved analyse. Fra dyrknings- lagsprofil, 30-40 cm dypt.

0,7

11.5.FOTOLISTE.

Fotoliste, Cf34539

Filmnr_Negativnr Motivbeskrivelse Navn Opptaksdato Retning_Sett_Mot

Cf34539_001.JPG Oversiktsbilde. Lokalitet før utgravning. Russ, Helene 03.05.2012 N Cf34539_002.JPG Oversiktsbilde. Lokalitet før utgravning. Russ, Helene 03.05.2012 NØ Cf34539_004.JPG Oversiktsbilde. Lokalitet før utgravning. Russ, Helene 03.05.2012 NØ Cf34539_006.JPG Oversiktsbilde. Lokalitet før utgravning. Russ, Helene 03.05.2012 NØ Cf34539_007.JPG Oversiktsbilde. Lokalitet før utgravning. Russ, Helene 03.05.2012 Ø Cf34539_008.JPG Oversiktsbilde. Lokalitet før utgravning. Bildet viser

Valhall. Russ, Helene 03.05.2012 SØ

Cf34539_009.JPG

Oversiktsbilde. Lokalitet før utgravning. Bildet viser byantikarens gamle sjakter som fortsatt synes tydelig i

terrenget. Russ, Helene 03.05.2012

Cf34539_010.JPG

Oversiktsbilde. Lokalitet før utgravning. Bildet viser byantikarens gamle sjakter som fortsatt synes tydelig i

terrenget. Russ, Helene 03.05.2012 NØ

(35)

Cf34539_015.JPG S105, kokegrop i plan. Hegdal, Håvard 07.05.2012 SØ

Cf34539_017.JPG S106, avskrevet. Hegdal, Håvard 07.05.2012 SØ

Cf34539_019.JPG S107, avskrevet. Hegdal, Håvard 07.05.2012 SØ

Cf34539_024.JPG S101, kokegrop i plan. Fimreite, Katrine 07.05.2012 SØ

Cf34539_031.JPG S110 og S111, kokegroper i plan. Fimreite, Katrine 07.05.2012 SØ

Cf34539_038.JPG S103, Avskrevet. Hegdal, Håvard 08.05.2012 SØ

Cf34539_042.JPG S104, steinsamling. Hegdal, Håvard 08.05.2012 SØ

Cf34539_044.JPG S113, steinsamling. Hegdal, Håvard 08.05.2012 SØ

Cf34539_048.JPG S131, kokegrop i plan. Fimreite, Katrine 09.05.2012 S

Cf34539_050.JPG Arbeidsbilde. Avdekking med gravemaskin. Hegdal, Håvard 09.05.2012 N

Cf34539_051.JPG Oversiktsbilde. Hegdal, Håvard 09.05.2012 NV

Cf34539_053.JPG Oversiktsbilde. Rad med kokegroper Hegdal, Håvard 09.05.2012 NV Cf34539_055.JPG Oversiktsbilde. Rad med kokegroper Hegdal, Håvard 09.05.2012 NV Cf34539_057.JPG Oversiktsbilde. Rad med kokegroper Hegdal, Håvard 09.05.2012 NV

Cf34539_058.JPG Oversiktsbilde.kokegropfelt. Hegdal, Håvard 09.05.2012 NV

Cf34539_061.JPG Profil 1. Hegdal, Håvard 10.05.2012 SSØ

Cf34539_062.JPG Profil 1. Hegdal, Håvard 10.05.2012 SSØ

Cf34539_064.JPG Feltet under avdekking. Hegdal, Håvard 10.05.2012 SØ

Cf34539_065.JPG Feltet under avdekking. Hegdal, Håvard 10.05.2012 SØ

Cf34539_069.JPG Feltet under avdekking. Hegdal, Håvard 10.05.2012 NØ

Cf34539_071.JPG Feltet under avdekking. Hegdal, Håvard 10.05.2012 SV

Cf34539_072.JPG Feltet under avdekking. Hegdal, Håvard 10.05.2012 SV

Cf34539_075.JPG Feltet under avdekking. Hegdal, Håvard 10.05.2012 Sv

Cf34539_077.JPG Feltet under avdekking. Hegdal, Håvard 10.05.2012 SSV

Cf34539_079.JPG S121. Kokegrop i plan. Hegdal, Håvard 10.05.2012 SØ

Cf34539_088.JPG S131. Kokegrop i profil. Fimreite, Katrine 11.05.2012 SØ

Cf34539_092.JPG S161. Avskrevet, naturlig fyllskifte. Hegdal, Håvard 14.05.2012 NØ Cf34539_094.JPG S161. Avskrevet, naturlig fyllskifte. Hegdal, Håvard 14.05.2012 NØ Cf34539_095.JPG S161. Avskrevet, naturlig fyllskifte. Hegdal, Håvard 14.05.2012 Ø Cf34539_097.JPG S161. Avskrevet, naturlig fyllskifte. Hegdal, Håvard 14.05.2012 NØ Cf34539_099.JPG S184. Udefinert nedgravning i plan.. Hegdal, Håvard 14.05.2012 SØ

Cf34539_105.JPG S163. Kokegrop i profil. Russ, Helene 15.05.2012 SV

Cf34539_107.JPG S163. Kokegrop i profil. Russ, Helene 15.05.2012 NØ

Cf34539_109.JPG Arbeidsbilde. Katrine Fimreite graver kokegrop. Russ, Helene 15.05.2012

Cf34539_110.JPG Arbeidsbilde. Håvard Hegdal renser. Russ, Helene 15.05.2012

Cf34539_112.JPG Oversiktsbilde av feltet. Russ, Helene 16.05.2012 NNØ

Cf34539_121.JPG S175. Udefinert nedgravning i profil. Hegdal, Håvard 16.05.2012 Sø Cf34539_123.JPG S184. Udefinert nedgravning i profil. Hegdal, Håvard 16.05.2012 SØ