NIKU Oppdragsrapport 92/2016 (5.715Mb)

(1)

KONG OSCARS GATE

Arkeologisk overvåkning ved forarbeid VA-ledninger.

Bergen kommune, Hordaland

H. Hobæk og A. R. Dunlop

(2)

(3)

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 50 00 www.niku.no

Tittel

Kong Oscars gate

Arkeologisk overvåkning ved forarbeid VA-ledninger. Bergen kommune, Hordaland

Rapporttype/nummer NIKU Oppdragsrapport 92/2016

Publiseringsdato [Publiseringsdato]

Prosjektnummer 1020811

Oppdragstidspunkt April-mai og oktober 2016

Forsidebilde

Nattarbeid ved gravepunkt 3 ved Kong Oscars gate nr. 25.

Foto ved NIKU/ARD, Bf30016_NIKU_0021.jpg Forfatter(e)

H. Hobæk og A. R. Dunlop

Sider 54

Tilgjengelighet Åpen Avdeling

Arkeologi

Prosjektleder Halldis Hobæk Prosjektmedarbeider(e)

A.Rory Dunlop, Per Christian Underhaug Kvalitetssikrer

Chris McLees

Oppdragsgiver(e)

Riksantikvaren, Distriktskontor Vest

Sammendrag

NIKU har utført arkeologisk overvåking ved graving for utbedring av VA-ledning på fem steder i Kong Oscars gate og sidegater til denne;

ved Kong Oscars gate nr. 6-8, i kryss med Domkirkegaten, ved Kong Oscars gate nr. 25, i Heggebakken ved nr. 1, og i Molløesmauet ved nr.

2. Deler av overvåkningen ble utført på natt. På fire av de fem stedene ble det påvist bevarte kulturlag. I Molløesmauet ble observert bevart stratigrafisk sekvens med kulturlag fra nyere og etter-reformatorisk tid, fulgt av et lag med antatt datering middelalder. Ved Kong Oscars gate nr. 25 ble det påvist bevarte kulturlag både fra etter-reformatorisk tid og middelalder, med dateringer til 1304-1364 AD og 1306-1363 AD. I kryss med Domkirkegaten lå et middelaldersk kulturlag (datert vha. gjenstandsfunn) umiddelbart under moderne masser.

I søkegrøft ved Kong Oscars gate nr. 6-8 ble det i bunn av eksisterende grøft påtruffet kulturlag datert 1169-1270 AD samt treverk, og i en grunnere VA-grøft i samme område ble det observert bevart stratigrafisk sekvens med etter-reformatoriske kulturlag. Gravearbeidene har ikke medført konflikt med automatisk fredete kulturminner, men har altså kommet i kontakt med slike i profiler og bunn av

graveområdene. Undersøkelsene har gitt bedre kunnskap om dybde for overgang til kulturlag fra middelalder ved fire av punktene. Videre har undersøkelsen vist at potensialet for bevarte kulturlag i søndre del av Kong Oscars gate er høyere enn tidligere antatt, også i selve gateløpet.

Emneord

Kong Oscars gate, Vågsbunnen, Domkirkeplassen, VA-ledning, overvåkning, etter-reformatorisk, middelalder, kulturlag, garnsøkke, BRM1113

Avdelingsleder Lise-Marie Bye Johansen

(4)

NIKU prosjektnummer/årstall 1020811/2016

Berørt område Kong Oscars gate

Gnr/Bnr 166/109, /501 og /731

Oppdragets art Arkeologisk overvåking

Vedtak 10/01772-41

Oppdragsgiver Riksantikvaren Distriktskontor Vest

Tiltakshaver Statens Vegvesen Region Vest

Oppdraget utført av NIKU Bergen

Oppdraget utført dato April-mai og oktober 2016

MABYGIS Lagt inn 02.07.2018

Koordinater Se vedlegg 8.3

Høyde overflate (moh) Fra ca. 4 til ca. 9 moh

Foto Bf30016_NIKU_0001.JPG - 33.JPG

Tilstedeværelse av automatisk fredet kulturminne Ja

BRM-nr. 1113

(5)

Innholdsfortegnelse

1 Innledning ... 7

2 Tiltakets omfang ... 7

3 Faglige forhold ... 9

4 Metode og gjennomføring ... 11

5 Arkeologiske observasjoner ... 12

5.1 Punkt 1 ved Molløesmauet nr. 2 ... 12

5.2 Punkt 2 ved Heggebakken nr. 1 ... 13

5.3 Punkt 3 ved Kong Oscars gate nr. 25 ... 13

5.4 Punkt 4 ved Domkirkeplassen ... 17

5.5 Grøfter ved Kong Oscars gate 6-8 ... 19

6 Konklusjon ... 22

7 Litteratur... 23

8 Vedlegg ... 24

8.1 Fotoliste ... 24

8.2 Kontekstlister... 26

8.3 Koordinatliste ... 39

8.4 Funnrapport ... 41

8.5 Dateringsresultater... 43

(6)

(7)

1 Innledning

Rapporten gjelder arkeologisk overvåkning av gravearbeider på fem steder i Kong Oscars gate i forbindelse med strømping av VA-ledninger. Tiltaket ligger innenfor det automatisk fredete kulturminnet ‘Middelalderbyen Bergen’ (Askeladden-ID 89049).

20.01.2016 søkte Multiconsult på vegne av tiltakshaverne Statens Vegvesen Region Vest m.fl.

Riksantikvaren om dispensasjon fra kulturminneloven av 9. juni 1978 (kml) for diverse gravearbeider i forbindelse med opprustning av Kong Oscars gate på strekningen fra Vågen til kryss med Nygaten.

Den 10.02.2016 mottok NIKU oppdragsbestilling fra Riksantikvaren der NIKU ble bedt om å utarbeide prosjektbeskrivelse og budsjett for nødvendig arkeologisk arbeid i forbindelse med tiltaket, som har fått NIKU-prosjektnummer 1020779 (hovedprosjekt Kong Oscars gate). 15.03.2016 mottok NIKU ny oppdragsbestilling fra Riksantikvaren der det ble bedt om at punktgraving for strømping av VA- ledninger ble skilt ut som eget prosjekt, ettersom disse gravingene skulle utføres i forkant av selve opprustningen av Kong Oscars gate.

Punktgraving for strømping av VA-ledninger har fått NIKU-prosjektnr. 1020811 (forarbeid VA- ledninger Kong Oscars gate), og dispensasjon for det omsøkte tiltaket ble gitt 04.04.2016 (RA-sak 10/01772-41). Funn og prøvemateriale tatt inn i forbindelse med prosjektet er katalogisert i Universitetsmuseenes gjenstandsdatabase, og har fått museumsnummer BRM 1113 ved Universitetsmuseet i Bergen, DKS Middelaldersamlingen. Digitale foto er lagret i

universitetsmuseenes felles database MUSIT. Sakspapirer og øvrig dokumentasjon finnes i Riksantikvarens arkiv.

2 Tiltakets omfang

Det var søkt om graving på i alt fem steder for utbedring av skader på eksisterende VA-ledninger før strømping, en 15 meter lang grøft ved Kong Oscars gate 2-4 og fire punkter på strekningen

Domkirkegaten – Molløesmauet: gravepunkt 4 ved Domkirkeplassen, gravepunkt 3 ved Kong Oscars gate nr. 25, gravepunkt 2 i Heggebakken ved nr. 1 og gravepunkt 1 i Molløesmauet ved nr. 2 (se figur 1).

Gravepunkt 3 ble gravd noe lenger nordvest enn indikert i søknad til Riksantikvaren, og det ble også behov for å forlenge grøften slik at den totalt ble på ca. 7 meter (tillatelse fra Riksantikvaren til utvidelse gitt i e-post datert 19.04.2016). Til gjengjeld ble det ikke behov for et ekstra gravepunkt mellom punkt 3 og 4 slik det var antydet i søknaden.

Den planlagte grøften på 15 meter ble gravd ved Kong Oscars gate 6-8, dvs. rett sørøst for arealet markert i søknad (jvf. varsling på telefon 12.10.2016 og e-post fra NIKU til Riksantikvaren datert 18.10.2016). Det ble først åpnet en dyp søkegrøft uten at VA-ledning ble funnet (stoppet av NIKU ved overgang til antatte middelalder-levninger), deretter en grunnere grøft lenger sørøst der ledning ble funnet slik at det i alt ble åpnet to grøfter ved Kong Oscars gate 6-8.

(8)

Figur 1. Oversikt over graveområdenes lokalisering innenfor Middelalderbyen Bergen (Askeladden-ID 89049).

Korskirken

Domkirken

Bergen Katedralskole

(9)

3 Faglige forhold

Tiltaksområdet ligger innenfor det automatisk fredete kulturminnet Middelalderbyen Bergen og krysser gjennom hele Vågsbunnen, som var et av middelalderbyens mest sentrale og

betydningsfulle strøk. Kulturminnene i området er varierte og i grunnen finnes det bevart både kulturlag, hvorav en del med høyt organisk innhold, og rester av konstruksjoner - som stokkelag i bolverk eller deler av bygninger. Disse er anlagt og akkumulert på stedet i forbindelse med alminnelig bosetningsaktivitet, byggevirksomhet og spesialiserte aktiviteter som f.eks. skomaker- og garveri-virksomhet – et dominerende trekk i området og aktiviteter som har produsert store mengder avfall. Nærmest Vågen og i Domkirkegaten kan man finne spor etter den omfattende utfyllingsprosessen i den opprinnelige strandsonen fra tidlig middelalder.

Det finnes også spor etter flere av de mange bybrannene som rammet området i løpet av

middelalderen, og langs aktuell del av Kong Oscars gate ligger også Korskirken og Domkirken med kirkegårder som har vært i bruk i middelalder og/eller etter-reformatorisk tid. Deler av begge kirkegårdene ligger under dagens gatedekke i Kong Oscars gate. Korskirken er en av Bergens eldste kirker og var i funksjon seinest fra 1181 (Helle 1982:17, 24-26, Lidén og Magerøy 1983:110), mens Domkirken i middelalderen ble kalt Olavskirken i Vågsbotn og ble reist en gang mellom 1150-1180.

Olavskirken ble ombygd og utvidet flere ganger, og fungerte bl.a. som kirke for

fransiskanerklosteret som ble bygd på sørsiden av den på 1200-tallet (Ekroll 1993, Helle 1982:145, 576, 612, 866). For en mer detaljert gjennomgang av kulturminner og arkeologi i området vises det til rapport fra forarbeid for de planlagte tiltakene i Kong Oscars gate (Bergersen og Lorvik 2013) samt kap. 3 i prosjektbeskrivelse for hovedprosjekt i Kong Oscars gate (RA-sak 10/01772-36, NIKU- prosjekt 1020779).

Ved grunnboringer i 2012 ble det bl.a. boret punkter i krysset Kong Oscars gate-Hollendergaten og Kong Oscars gate-Korskirkeveiten (henholdsvis borepunkt 3 og 4), altså like nordvest og sørøst for den 15 meter lange grøften som var planlagt ved Kong Oscars gate 2-4 (Bergersen og Lorvik 2013). I begge borepunktene ble det påvist moderne veimasser og omrotede masser til 0,7 meter ned fra dagens terreng, noe som bekreftes av en prøvegrøft ved Kong Oscars gate 4 i 2013 (Dunlop og Lorvik 2013). Fra 0,7 meters dybde ble det påvist bevarte kulturlag i begge borepunktene. Sikkert daterte kulturlag fra middelalder ble påvist fra 2,2 meters dybde i borepunkt 3 og fra 2,55 meter i borepunkt 4, men overgang til middelalder-lag kunne ligge 30-40 cm. høyere i begge punktene (Bergersen og Lorvik 2013:18-22). Dybde for den planlagte grøften ved Kong Oscars gate 2-4 var oppgitt til ca. 1,7 meter (jvf. e-post 21.03.2016), og lå dermed svært nær mulig overgang til middelalder-lag.

Ved grunnboringene i 2012 viste borepunkt i krysset Kong Oscars gate - Domkirkeplassen (borepunkt 12) kulturlag fra 0,6 meter ned fra dagens terreng, men disse var fra nyere og etter- reformatorisk tid. I Kong Oscars gate ved avkjørsel til Lille Øvregate (borepunkt 15) ble det påvist kulturlag med datering til seinmiddelalder en meter ned fra dagens terreng. Ved Kong Oscars gate 29 (borepunkt 16) ble det påvist bevarte kulturlag med antatt datering middelalder fra 0,9 meters dybde fulgt av et lag 14C-datert tidlig middelalder fra 1,75 meters dybde. Disse to lagene tolkes som kirkegårdslag (Bergersen og Lorvik 2013:32-36). Punkt 4 i Kong Oscars gate ved

Domkirkeplassen var planlagt i nærheten av borepunkt 12, punkt 3 ved Kong Oscars gate 25 mellom borepunkt 15 og 16.

(10)

I 2012 ble det også boret et punkt i Nygaten (borepunkt 18) der det ble påvist bevarte kulturlag fra 0,9 meters dybde, og samlet kulturlagstykkelse 1,1 meter. I dette borepunktet lå kulturlag fra nyere/etter-reformatorisk tid direkte over et lag med datering til før-romersk jernalder (Bergersen og Lorvik 2013:37). Et borepunkt i krysset Kong Oscars gate – Nygaten – Heggebakken foretatt i 2014 viste kulturlag en meter ned fra dagens terreng, fra 1,45 meters dybde med antatt høy alder (Hobæk 2014:13-15). Punkt 2 i Heggebakken var planlagt gravd ovenfor disse to borepunktene, men høyere i terrenget.

Punkt 1 i Molløesmauet var planlagt gravd ovenfor borepunkt 20 fra undersøkelsen i 2012. Her ble det bare påvist moderne fyllmasser, mens i borepunkt 19 drøye 20 meter nordvest ble det påvist et bevart kulturlag fra middelalder på 1,3 meters dybde ned fra dagens terreng. Dette lå direkte under utjevningslag for vei (Bergersen og Lorvik 2013:37-38). Samlet viser borepunktene i området Domkirkeplassen-Molløesmauet både betydelige inngrep med utskifting av masser, og potensiale for bevarte, fredete kulturlag med stor variasjon i både alder og type lag.

Både i den 15 meter lange grøften ved Kong Oscars gate 2-4 og i de fire punktene på strekningen Domkirkegaten-Molløesmauet skulle det graves ned på eksisterende VA-ledning, slik at mesteparten av gravearbeidet var forventet å foregå innenfor eksisterende grøftetraséer. Risikoen for konflikt med automatisk fredete kulturminner ble derfor i utgangspunktet regnet som lav. Imidlertid ligger avløpsledningen dypere enn overgang til kulturlag på samtlige punkter, for punktene lengst sør på traséen også dypere enn forventet overgang til automatisk fredete kulturlag. I grøften ved Kong Oscars gate 2-4 lå planlagt gravedybde svært nær mulig overgang til automatisk fredete kulturlag.

Avhengig av bredde og dybde for den eldre grøftetraséen og nødvendig graveomfang for de planlagte tiltakene ble det vurdert at tiltakene innebar risiko for konflikt med intakte kulturlag i profiler. Arkeologisk oppfølging av gravearbeidet var derfor nødvendig.

(11)

4 Metode og gjennomføring

Feltarbeid ble utført som arkeologisk overvåking i april-mai og oktober 2016 ved Rory Dunlop, Halldis Hobæk og Per Christian Underhaug ved NIKU Distriktskontor Bergen. Entreprenører for gravearbeidene var henholdsvis Fyllingen Maskin AS for graving av punkt 1-4 i april-mai og Hylland AS for graving av grøfter ved Kong Oscars gate 6-8 i oktober.

Formålet med overvåkningen var å påse at tiltaket ikke kom i konflikt med automatisk fredete kulturminner, og sikre dokumentasjon av bevarte kulturlag der tiltaket eventuelt kom i kontakt med slike i bunn/sider av graveområdene. Graving ble utført med maskin, og manuelt ved hjelp av krafse av entreprenørenes mannskap. Profiler ble finrenset med graveskei av arkeolog. Arbeidet kunne stanses midlertidig av arkeolog for nødvendig dokumentasjon og innsamling av funnmateriale eller naturvitenskapelig prøvemateriale. Graving av punkt 3 og 4 ble utført på natt med dårlige lysforhold, i tillegg til nedbør av varierende intensitet. Graving av punkt 1 og 2 samt grøfter ved Kong Oscars gate 6-8 ble utført i dagslys med værforhold fra skyet til lett nedbør.

Graveområdene ble dokumentert med foto og innmålinger. Der det ble observert bevarte kulturlag med antatt høy alder ble lagene tildelt fortløpende kontekstnumre og dokumentert med

lagbeskrivelser. Dessverre ble kvalitet på dokumentasjon påvirket av vanskelige lysforhold ved nattarbeid (punkt 3-4) og i dyp søkegrøft (ved Kong Oscars gate 6-8). Søkegrøft ved Kong Oscars gate 6-8 ble målt inn med Trimble totalstasjon, gravepunkt 1 og 3 med C-POS. Feilmarginer må påregnes i innmålingene med C-POS, og omriss av aktuelle graveområder er korrigert i kart ut fra foto og

oppmålinger i felt. Omriss av gravepunkt 2 og 4 samt VA-grøft ved Kong Oscars gate 6-8 er omtrentlig markert i kart ut fra foto og notater i felt.

For lag som ble antatt å kunne være automatisk fredete men ikke kunne dateres ut fra

gjenstandsmateriale ble det tatt ut materiale for 14C-datering der det var mulig. I alt fire prøver ble sendt til 14C-datering ved Beta Analytics laboratorium i London (se vedlegg 8.5 for rapporter fra 14C- analyser).

(12)

5

Arkeologiske observasjoner 5.1 Punkt 1 ved Molløesmauet nr. 2

Graveområdet lå ved Molløesmauet nr. 2 (se figur 2), og ferdig gravd var grøften ca. 3,8 meter lang og 0,85 meter brei. Grøften var opp til 1,6 meter dyp i nordøst og noe grunnere sørvestover. Graving ble gjort innenfor eksisterende trasé, og i profiler mot sørvest, nordvest og nordøst var det bare synlig omrotede masser/fyllmasser. I profil mot sørøst lå bevarte, stratigrafiske lag i 1,8 meters lengde fra østre kortende, videre sørvestover var massene forstyrret så dypt som det var behov for å grave. Lagene i østre del av profilen fulgte terrengretning med helning mot sørvest. Dybde og tykkelse for lagene (se kontekstliste for punkt 1, vedlegg 8.2) er målt 1,4 meter sørvestover fra grøftens kortvegg i nordøst med terrengoverflate ca. 9,5 moh.

Figur 2. Gravepunkt 1 ved Molløesmauet nr. 2. Bevarte kulturlag ble påvist i nordre del av profil mot sørøst.

Øverst i profilen lå brostein og settesand (K1-1 - 2), fulgt av et lag avsatt i moderne tid (K1-3). Under dette kom en jevn, fin tørrmur (K1-4, se figur 3). Muren var om lag 0,5 meter høy og strakte seg 1,35 meter sørvestover før den gikk inn i profilen. Under muren lå et tynt jordlag (K1-5, sannsynlig datering 1700/1800-tallet) fulgt av et tynt plankelag (K1-6) som lå langs med og inn under muren. I kart fra 1800-tallet er det markert en bygning helt inntil sørøst-siden av Molløesmauet i dette området, og en mulig tolkning er K1-4 som grunnmur for den nå fjernede bygningen og K1-6 som en form for forskaling/underlag i byggegrop da muren ble laget.

(13)

Et tykt, minerogent lag som oppfattes som etter-reformatorisk (K1-8) fulgte, deretter tre lag med kompakt, brun jord (K1-9 -11, se figur 3). Alle de tre jordlagene var svært organiske, men ingen bevarte organiske komponenter ble observert i profilen. Ut fra karakteristika og konsistens på laget kan det nederste av dem, K1-11, muligens representere nedbrutt myr-/torvjord. De to nederste lagene (K1-10

og -11) så ut til å følge naturlig terreng, mens det øverste (K1-9) var ujevnt i både utbredelse og tykkelse.

K1-9 viste seg å inneholde for lite bevarte organiske komponenter til datering, kun bittesmå fragmenter av trekull og et fragment brent bein. K1-10 inneholdt kun sot/pulverisert trekull men hadde noe mer organisk materiale enn laget over, og nedbrutt plantemateriale ble tatt inn som BRM1113/2 og datert til 1230±30 BP. Kalibrert datering (95,4 % sannsynlighet) faller i to tidsbolker, 760-882 AD (62,7 % sannsynlighet) og 688-751 AD (32,7 % sannsynlighet). Dateringen til 760-882 AD er den mest sannsynlige, og det antas at i hvert fall deler av K1-10 er avsatt i yngre jernalder.

Ved rens av profilen ble det funnet et fragment av kleber i nivå med K1-9 - 11 (kassert), men ut fra dateringen av K1-10 har dette fragmentet trolig hørt til K1-9. Lagene K1-9 -11 tolkes å ha blitt avsatt over lang tid i et åpent område, med spor av menneskelig påvirkning etter hvert som bybebyggelse ble etablert i nærheten (trekull, brent bein og trolig kleber i K1-9). Med K1-8 fra etter-reformatorisk tid over betyr dette at området trolig lå åpent gjennom hele middelalderen. Profilen i gravepunkt 1 gir dermed viktig supplerende informasjon om bruk av området, der det er påvist bosetningsavfall fra tidlig middelalder drøye 20 meter lenger nordvest (1060-1220 AD, Bergersen og Lorvik 2013:37-38).

5.2 Punkt 2 ved Heggebakken nr. 1

Terrengoverflate ved graveområdet ligger på ca. 8,5 moh. Det ble gravd et område på omtrent 1x4 meter og dybde ca. 0,9 meter innenfor eksisterende ledningstrasé. Omriss av graveområdet er omtrentlig markert i kart (se figur 1). Det ble kun observert moderne, omrotede masser/fyllmasser i grøften, ingenting av arkeologisk interesse.

5.3 Punkt 3 ved Kong Oscars gate nr. 25

Figur 3. Stratigrafisk sekvens i nordre del av profil mot sørøst ved gravepunkt 1, med tørrmur (K1-4) fra nyere tid i øvre del av profilen. Foto HH/NIKU, Bf30016_NIKU_0027.jpg tatt mot øst-sørøst.

(14)

lokalisering av VA-ledning, og her ble grøften opp til 2,5 meter brei. Lenger sørover fulgte graving eksisterende ledningstrasé, og smalnet inn til ca. 0,8 meter lengst sørøst. Terrengoverflate langs grøften lå på ca. 6,4 moh og er jevnere enn bevarte kulturlag under, som stiger svakt mot sør-sørøst.

Dybde fulgte stort sett VA-ledningen, og varierte fra ca. 1,25 meter til ca. 1,8 meter lengst nordvest.

Profiler ble målt inn med C-POS, men på grunn av feilutslag er plassering korrigert ut fra foto og oppmåling i felt. Siste del av grøften, om lag 1,5 meter lengst sørøst, ble ikke målt inn, og er markert i kart ut fra foto. I denne delen av grøften ble det gravd smalere enn eksisterende grøftetrasé, og det ble kun observert forstyrrede masser.

På grunn av krav om normal trafikkavvikling i gaten på dagtid foregikk gravearbeid over fire netter med gjenfylling av åpnede arealer underveis. Undersøkelse og dokumentasjon ble dermed noe oppstykket. Totalt ble det dokumentert bevarte kulturlag i fem profiler i felt, men i en normal grave- situasjon ville profil 1,2 og 5 i grøftens nordøst-side utgjort én noenlunde sammenhengende profil (se figur 4). I grøftens sørvest-side ble det observert bevarte kulturlag i profil 3 og 4, og mellom disse lå en eldre steinmurt kum med diameter ca. 1,5 meter. I alt ble det beskrevet 28 kontekster (K3-1-28) i de fem profilene i gravepunkt 3 (se vedlegg 8.2). Antallet ville trolig vært lavere med andre forhold i felt, men med etappevis graving og vanskelige lysforhold var det ikke mulig å avgjøre sikkert hvilke lag som eventuelt var de samme i de ulike profilene.

Profil 1 lå lengst nord i grøftens nordøst-side (se figur 4), og ble undersøkt og dokumentert i ca. 1,6 meters lengde. Fra 0,7-1,2 meter ned fra asfalt ble det funnet kulturlag med antatt datering til etter- reformatorisk periode (K3-3 til -5, se kontekstliste vedlegg 8.2). Et av disse var en stokk på 1,4 meters

Figur 4. Lokalisering av gravepunkt 3 ved Kong Oscars gate nr. 25 med dokumenterte profiler markert.

(15)

lengde som gikk inn i profilen i sør (K3-4). Stokken hadde noenlunde samme lengderetning som gateløpet, og ved forsiktig undersøkelse rundt stokken innover i profilen kjentes det ut som det kom en parallell stokk innenfor. Lagene over og under stokken (K3-3 og -5) var ulike, noe som kan tyde på at stokken(e?) lå in situ og representerer en form for konstruksjon – muligens gatedekke eller en form for gulv i bygning langs gaten.

I bunn av K3-5 ble det observert et mørkere sjikt som trolig ville blitt dokumentert som en egen kontekst med bedre lysforhold. Ut fra dybder og dateringer i profil 2 lenger sør (se under) er det mulig at dette sjiktet kan være avsatt i middelalder. Under K3-5 fulgte et minerogent lag uten

daterende gjenstandsfunn (K3-6), mulig vannavsatt. Sikre naturlige masser ble observert ved ca. 1,55 meters dybde (K3-7), med kraftig innsig av vann på 1,6 meter.

Figur 5. Profil 2 i gravepunkt 3 ved Kong Oscars gate nr. 25. Steinlegning (K3-15) er synlig til venstre for meterstokken i bunn av profilen. Foto HH/NIKU, Bf30016_NIKU_0013.jpg tatt mot øst.

(16)

Profil 2 lå rett sørøst for profil 1 i grøftens nordøst-side (se figur 4), og ble undersøkt og dokumentert i ca. 1,8 meters lengde. Fra 0,6-1 meter ned fra asfalt ble det funnet kulturlag med antatt datering til etter-reformatorisk periode (K3-8 til -12). Fra 1 meters dybde gjorde lysforholdene det vanskelig å gi noen god vurdering av stratigrafien. I K3-13, et mørkt brunt, organisk kulturlag i søndre del av profil 2, ble det ikke observert tegl eller annet daterende gjenstandsmateriale. I K3-14 ble det observert tegl i nordre del av laget, men dette kan høre til en mulig nedgravning i denne delen av profilen (nedgravningen omfatter i så fall K3-12 og nordre del av K3-14). K3-13 var 0,25 meter tykt og ville sannsynligvis vært dokumentert som flere lag med bedre lys ved undersøkelsen, og i søndre del av laget (dvs. sør for mulig nedgravning) ble det ikke observert tegl.

Under K3-14 fulgte et dekke av små, flate steiner (K3-15, se figur 5) på dybde 1,25-1,35 meter ned fra asfalt, en drøy meter langt før det gikk inn i profilen i sørøst. I K3-15 lå flate steiner i to nivåer, og mellom de flate steinene var det lagt småstein. Siden det ikke var behov for å grave mer for utbedring av VA-ledningen ble øvrige masser latt ligge for å beskytte lag og strukturer best mulig.

Fra bunn av K3-14, helt ned mot stein i K3-15, ble en bit never tatt ut som prøve BRM 1113/3 og datert til 570±30 BP. Kalibrert datering (95,4 % sannsynlighet) faller i to tidsbolker, 1304-1364 AD (57,8 % sannsynlighet) og 1384-1422 AD (37,6 % sannsynlighet). K3-14 antas derfor å være avsatt på 1300-tallet, i hvert fall søndre del av laget, og basert på karakteristika og innhold antas det at K3-13 også kan være middelaldersk. I så fall kan overgang til middelalder-lag ligge så grunt som ca. 1 meter ned fra dagens veidekke.

Siden steinlegningen K3-15 ligger under K3-14 som ble datert til 1300-tallet er K3-15 trolig eldre enn denne. For lite av steinlegningen ble avdekket til å avgjøre sikkert hva den representerer, men ut fra beliggenheten er to tolkninger nærliggende: enten en form for gatedekke i Kong Oscars gate, eller et steingulv/aktivitetsflate i en bygning eller tomt langs gateløpet. Bedre kunnskap om dette ved framtidige undersøkelser i området vil være av stor interesse, siden både påvisning av selve gateløpet og bygninger langs den vil gi viktig informasjon om bebyggelses-topografien i området i middelalder.

Profil 5 var den sørligste av profilene som ble dokumentert i grøftens nordøst-side, og lå rett sør for profil 2 (se figur 4). Profil 5 ble undersøkt og dokumentert i ca. 1,8 meters lengde. Fra 0,6-0,95 meter ned fra asfalt ble det funnet et kulturlag med antatt datering til etter-reformatorisk periode (K3-26).

Fra 0,95-1,5 meters dybde ble det undersøkt to kulturlag der det ikke ble observert tegl eller annet materiale fra etter-reformatorisk tid, det øverste av disse (K3-27) en fem centimeter tykk kullinse med noen innslag av organisk materiale. Under fulgte et 0,5 meter tykt sjikt som sannsynligvis ville vært dokumentert som flere lag med bedre lys ved undersøkelsen (K3-28). Profil 5 ble gravd ca. 0,15 meter dypere enn profil 2, men det ble ikke observert lag tilsvarende steinlegningen K3-15 i profil 5.

Dybder for K3-27 og -28 gjør sammenligning med K3-13 og -14 i profil 2 nærliggende (se kontekstlister i vedlegg 8.2), og ut fra dette antas det at K3-28 er avsatt i middelalder, trolig også K3-27.

Profil 3 lå lengst nord i grøftens sørvest-side (se figur 4), og en kort strekning på ca. 0,7 meter ble renset fram og dokumentert. Fra 0,5-1 meter ned fra asfalt ble det funnet to kulturlag med antatt datering til etter-reformatorisk periode (K3-17 og -18). Så fulgte to kulturlag der det ikke ble funnet tegl eller annet etter-reformatorisk materiale (K3-19 og -20) ned til dybde 1,25 meter. Fra nederste del av K3-20 ble never tatt ut som BRM1113/4 og datert til 560±30 BP. Kalibrert datering (95,4 %

(17)

sannsynlighet) faller i to tidsbolker, 1306-1363 AD (50,1 % sannsynlighet) og 1385-1429 AD (45,3 % sannsynlighet). Dateringen er svært lik den fra bunn av K3-14 i profil 2, og i likhet med nedre del av dette laget er K3-20 trolig avsatt på 1300-tallet.

Sør for profil 3 lå en eldre, steinmurt kum, og sør for forstyrrelsen fra kummen lå profil 4 (se figur 4).

Profil 4 ble undersøkt og dokumentert i ca. 1,2 meters lengde. Fra 0,6-0,9 meter ned fra asfalt ble det observert tre kulturlag med antatt datering til etter-reformatorisk periode (K3-21 til -23, se vedlegg 8.2). Videre fulgte K3-24, et 0,65 meter tykt sjikt. Det ble observert et par fragmenter av tegl i de øverste 0,3 meter av laget, videre nedover ble det ikke funnet daterende gjenstandsmateriale. K3-24 ville mest sannsynlig vært delt inn i flere lag med bedre lysforhold ved undersøkelsen, og

forekomsten av tegl kan muligens bety at de øverste 0,3 meter av K3-24 er avsatt i etter- reformatorisk tid med overgang til avsetninger fra middelalder på ca. 1,2 meter ned fra dagens terrengoverflate. Dette er noe dypere enn i de øvrige profilene i gravepunkt 3 og kan skyldes forskjeller i aktiviteter/deponering i ulike deler av det oppgravde området, eller at opprinnelig terreng har skrånet mot vest her.

Massene i K3-24 var brune og organiske med relativt løs konsistens, og inneholdt bl.a. nedbrutt treverk, læravfall, store stykker av never og store mengder slagg av varierende størrelse. Helt nederst i profilen, 1,55 meter ned fra asfalt, fulgte topp av et rødoransje kulturlag (K3-25). Innholdet av slagg og læravfall i K3-24 er interessant i forhold til funn av store mengder avfallsmasser fra skomaker- og garverivirksomhet samt metallproduksjon ved utgravning i Domkirkegaten i 1987, om lag 40 meter nordvest for gravepunkt 3. Funnene i Domkirkegaten knyttes til den såkalte Vågsbotn-

gård/Skomakergården; et bygningskompleks i området mellom Nedre Korskirkeallmenning, Kong Oscars gate, Domkirkegaten, Rådstueplassen og Vågsallmenningen der skomakerne i Bergen samlet seg fra tidlig på 1300-tallet. Etter en brann i 1623 ble byens skomaker-virksomhet flyttet til området ved Lille Lungegårdsvann (Komber et al. 1994). Dette kan muligens indikere at massene i K3-24 stammer fra virksomhet i perioden før 1623, og at nedre del av sjiktet går ned i tidlig etter- reformatorisk tid/seinmiddelalder.

Oppsummert viser undersøkelsene i gravepunkt 3 at potensialet for bevarte kulturlag er langt større enn tidligere antatt i dette området, også i selve gateløpet. Videre viser 14C-dateringer og

observasjoner av dybder og lag at overgang til kulturlag fra middelalder i gravepunkt 3 ser ut til å ligge på 0,95-1,1 meter ned fra dagens terreng. Dette stemmer godt overens med informasjon fra andre arkeologiske undersøkelser i nærområdet, og gir til sammen klare indikasjoner på at

opprinnelig terreng må ha skrånet mot vest-nordvest. Dagens terrengoverflate er langt jevnere enn opprinnelig terreng under, og bevarte kulturlag kan forventes å ligge relativt grunt.

5.4 Punkt 4 ved Domkirkeplassen

Graveområdet lå på nordøst-siden av krysset Kong Oscars gate – Domkirkegaten, ikke langt fra Domkirkeplassen 2b (se figur 6 og kontekstliste for punkt 4 vedlegg 8.2). Terrengoverflate ligger her på ca. 6 moh. Ferdig gravd var grøften opp til 3 meter lang og 2,1 meter dyp. Fra topp av asfalt og 1,3 meter ned ble det kun observert moderne masser, med asfalt fulgt av betongdekke (opptil 30 cm tykt), brostein og fyllmasser i grøften (K4-1). I tillegg til avløpsledningen som skulle utbedres gikk det også en strømkabel og en overvannsledning i grøften.

(18)

Figur 6. Lokalisering av gravepunkt 4 i krysset Kong Oscars gate - Domkirkeplassen med Domkirken ca. 25 meter øst for grøften.

Figur 7. Gravepunkt 4 ferdig gravd. I det mørke kulturlaget med sot og klebergrus (K4-2) ble det funnet et garnsøkke av kleber (BRM 1113/1), trolig fra middelalder. Foto ARD/NIKU, Bf30016_NIKU_0007.jpg foto tatt loddrett.

(19)

På dybde 1,3 meter ned fra topp av asfalt ble overgang til et veldig kompakt lag (K4-2, se figur 7) observert i profiler. Laget var koksgrått på farge og inneholdt mye sand og grus, trolig noe humus (eventuelt sot/aske), samt en del mindre steiner og klebergrus. Steinene lå nokså parallelt med det naturlige terrengfallet i området, og laget oppfattes derfor som gradvis avsatt på daværende terrengoverflate. Klebergrusen er naturlig å knytte til byggearbeider på Domkirken (i middelalderen Olavskirken i Vågsbunnen), som ligger drøye 25 meter øst for den undersøkte grøften. Tidligere undersøkelser i krysset har kun funnet moderne forstyrrelser/etter-reformatoriske kulturlag, og påvisning av et bevart, primærdeponert kulturlag fra middelalder (se under) er av stor interesse.

I K4-2 ble det også funnet en

halvsirkelformet gjenstand av kleber ca.

5 cm ned i laget, katalogisert som museumsnr. BRM 1113/1 i DKS Middelaldersamlingen ved

Universitetsmuseet i Bergen (se figur 8).

Trolig er dette et garnsøkke, og muligens laget av et skår fra et

kleberkar (stor ørehank). Det er funnet sju søkker av denne typen i Bergen tidligere fra perioden 1200-1470 (Olsen 1998). Ut fra dette antas det at laget K4-2 er avsatt i middelalder. De sju søkkene kjent fra før er alle funnet i Bryggen-området, og søkket funnet ved Domkirkeplassen er dermed det første funnet i Vågsbunnen.

Ved dybde 1,4 meter ned fra asfalten kom en gradvis overgang fra K4-2 til et grått, noe løsere lag av grov sand, grus og småstein (K4-3). Også her lå komponentene i laget nokså parallelt med naturlig terrengfall. K4-3 kan muligens være et utvaskingslag/vannavsatt lag snarere enn resultat av menneskelig aktivitet. Sikre naturlige masser ble påvist fra 1,7 meters dybde ned fra topp asfalt (K4-4).

5.5 Grøfter ved Kong Oscars gate 6-8

Dagens terrengoverflate ved Kong Oscars gate 6-8 ligger på ca. 4 moh. Det ble først åpnet en søkegrøft for å finne VA-ledningen som skulle utbedres (se figur 9). Totalt ble denne grøften ca. 9 meter lang og 2,8-3,3 meter brei. Mesteparten av søkegrøften ble gravd i eksisterende grøftetrasé.

Grøften var fylt med pukk, og i profiler var det moderne masser og omrotede kulturlagsmasser.

Eksisterende trasé var 1,5-1,8 meter dyp, og i bunn av denne lå fiberduk. VA-ledningen som skulle utbedres var imidlertid ikke avdekket, og graving ble derfor fortsatt for å finne den.

Ved dybde ca. 2 meter ned fra asfalt ble graving stanset av NIKU da det ble påtruffet en stokk som lå orientert noenlunde nord-sør. Stokken stakk ut fra profil mot nordøst, var ca. 1,3 meter lang og 0,3- 0,7 meter brei (breiest inn mot profil mot nordøst). Enden av stokken så ut til å være noe skadet av graving av grøftetraséen. Stokken ble vurdert å ligge in situ, og målt inn som ST192 med totalstasjon

Figur 8. Garnsøkke i kleber (BRM 1113/1) funnet i grøften ved Domkirkeplassen. Søkket er trolig fra middelalder. Foto: ARD/NIKU

(20)

Rundt og under stokken ble det funnet et lys brunt kulturlag (K5-3). Laget var kompakt og bestod i stor grad av nedbrutte organiske masser, for en stor del trolig møkk og matavfall. Det inneholdt også mye nøtteskall og huggflis. Nøtteskall fra K5-3 ble tatt inn som BRM1113/5 og datert til 810±30 BP.

Kalibrert datering (95,4 % sannsynlighet) er 1169-1270 AD. K5-3 ble oppfattet som avsatt rundt/opp mot stokken ST192, og tidsrommet 1169-1270 utgjør dermed en terminus ante quem-datering for konstruksjonen stokken har inngått i.

Da stokken ST192 og kulturlaget K5-3 ble påvist ble det klart at VA-ledning ikke kunne ligge innenfor søkegrøften, og for at bevarte konstruksjoner og kulturlag skulle ha best mulig bevaringsforhold videre ble det ikke gravd/renset dypere ned i massene. Dermed ble for lite av K5-2/ST192 eksponert og undersøkt til å avgjøre hva slags konstruksjon den har vært del av, men ved graving i området nordvest for grøftene ved Kong Oscars gate 6-8 november -16 til februar -17 ble det også observert treverk/stokker på/i lag som ble vurdert å være fra middelalder (NIKU-prosjekt 1020779, pågående arbeider). Foreløpig arbeidshypotese er at treverket nordvest for ST192 er en form for dekke, muligens gatedekke i Kong Oscars gate/Sutarestretet, eller konstruksjoner i daværende strandsone.

En nærliggende tolkning er at ST192 er del av tilsvarende dekke, særlig siden den hadde noenlunde tilsvarende orientering. Stokken K5-2/ST192 og kulturlaget K5-3 vil bli trukket inn i tolkning og vurdering av området, og kan trolig bidra med supplerende informasjon om en del av Kong Oscars gate der gravearbeidene i prosjekt 1020779 ikke kom i kontakt med lag fra middelalder.

Figur 9. Lokalisering av søkegrøft og VA-grøft ved Kong Oscars gate 6-8. I søkegrøften ble det funnet kulturlag datert middelalder og treverk som antas å være minst like gammelt.

(21)

En ny grøft ble åpnet lenger nordøst i gateløpet, kant i kant med fortau utenfor Kong Oscars gate 6-8 (se figur 9 og 10), og her ble VA-ledningen funnet. VA-grøften var om lag 2,2 meter brei og totalt 11 meter lang. I en meters lengde lengst nordvest var grøften ca. 1 meter dyp, ellers 1,4-1,45 meter dyp.

Ved denne dybden var VA-ledning avdekket nok til å kunne utbedres.

I grøftens langside mot sørvest ble det kun observert veimasser fulgt av omrotede, yngre kulturlagsmasser. I grøftens langside mot nordøst ble det observert bevarte, stratigrafiske sekvenser med kulturlag i deler av profilen, særlig inn mot Kong Oscars gate nr. 6.

To eldre kabler krysset grøften, en ut fra nr. 6 og en i skillet mellom nr. 6 og 8, og rundt disse var lagene forstyrret. Moderne veimasser i langside mot nordøst var 0,6-0,8 meter dype. Deretter fulgte brune til mørk brune jordmasser i noenlunde horisontale lag.

Samtlige lag inneholdt tegl, murstein og glasert rødgods, og dateres ut fra dette til etter-reformatorisk tid.

Profilen ble derfor kun dokumentert med foto.

Figur 10. VA-grøften ved Kong Oscars gate 6-8. Foto HH/NIKU, Bf30016_NIKU_0030.jpg tatt mot nordvest.

(22)

6 Konklusjon

Fem steder ble berørt av inngrepene i inneværende prosjekt, og på tre av stedene påviste de arkeologiske undersøkelsene bevarte kulturlag fra middelalder.

I gravepunkt 1 i Molløesmauet ble det påvist kulturlag fra etter-reformatorisk og nyere tid, mens tre eldre lag tolkes å ha blitt avsatt over lang tid i et åpent område. Samlet tolkes den stratigrafiske sekvensen dokumentert i gravepunkt 1 som at området lå åpent gjennom hele middelalderen. Like i nærheten av gravepunkt 1 er det tidligere påvist bosetningsavfall fra tidlig middelalder, og

undersøkelsen bidrar dermed med ny kunnskap om bruk av området i den tidligurbane fasen.

Gravepunkt 3 ved Kong Oscars gate 25 og gravepunkt 4 ved Domkirkeplassen lå forholdsvis nær hverandre. Tidligere undersøkelser på tilsvarende terrenghøyder hadde vist store moderne forstyrrelser, kulturlag fra moderne/etter-reformatorisk tid og et lag datert seinmiddelalder men med usikkert opphav. Fem profiler ble undersøkt i gravepunkt 3 ved Kong Oscars gate 25, og i samtlige ble det funnet bevarte kulturlag med datering/antatt datering middelalder. Også i gravepunkt 4 ble det funnet et kulturlag datert middelalder. De aktuelle undersøkelsene viser dermed at potensialet for bevarte, fredete kulturlag i dette området er langt høyere enn tidligere antatt, også i selve gateløpet.

Gravepunkt 3 og 4 ga også viktig informasjon om dybder for overgang til fredete kulturlag med henholdsvis 0,95-1,1 og 1,3 meter ned fra dagens terreng. Dette stemmer godt overens med

informasjon fra andre arkeologiske undersøkelser i nærområdet, og gir til sammen klare indikasjoner på at opprinnelig terreng må ha skrånet mot vest-nordvest. Dagens terrengoverflate er langt jevnere enn opprinnelig terreng under, og bevarte, fredete kulturlag kan forventes å ligge relativt grunt.

Dette er ny og viktig kunnskap om området.

Observasjoner i de to grøftene ved Kong Oscars gate 6-8 bekrefter potensialet for bevarte,

stratigrafiske sekvenser og fredete levninger i den nordlige delen av gateløpet. Funnet av kulturlag og antatt konstruksjon fra middelalder i søkegrøften gir også informasjon om middelalderbyens

topografi, og kan tross sitt beskjedne omfang trolig bidra med supplerende informasjon til pågående undersøkelser i umiddelbar nærhet.

Samlet har undersøkelsene gitt ny kunnskap som bidrar til å fylle ut bildet av bydelen Vågsbunnen i middelalder.

(23)

7 Litteratur

Bergersen, O. og K. Lorvik 2013. Grunnboringer i Kong Oscars gate og sidegater, Bergen kommune, Hordaland fylke. NIKU rapport 22/2013 og Bioforsk rapport Vol 8 (48) 2013

Dunlop, A.R. og K. Lorvik 2013. Kong Oscars gate, Bergen. Arkeologisk overvåkning – prøvesjakter, 2013. NIKU Oppdragsrapport 185/2013

Ekroll, Ø. 1993. Norske fransiskanarkonvent. Side 135-153 i J.-E.G. Eriksson og K. Schei 1993:

Seminaret «Kloster og by» 11.-13- november 1992. Omkring Olavsklosteret,

Premonstratenserordenen og klostervesenet i middelalderen. Tønsberg bibliotek/Riksantikvaren, Utgravningskontoret for Tønsberg

Helle, K. 1982. Bergen bys historie. Bind I. Kongssete og kjøpstad. Fra opphavet til 1536.

Universitetsforlaget, Bergen/Oslo/Tromsø

Hobæk, H. 2014. Bergen Katedralskole. Arkeologisk tilsyn med grunnboringer. Bergen kommune, Hordaland. NIKU Oppdragsrapport 142/2014

Komber, J.Dunlop, A.R., Sigurðsson, J.V. & Hjelle, K.Ll. 1994. Innberetning om utgravningene i BRM 245 Domkirkegaten 6, 1987. Riksantikvarens utgravningskontor for Bergen

Lidén, H.-E. og E.M. Magerøy 1983. Norges kirker. Bergen, bind 2. Riksantikvaren/Gyldendal Norsk Forlag, Oslo

Olsen, O.M. 1998. Bymann og fiskar? Ei analyse av fiskereiskap frå mellomalderen funne i Bergen.

Upublisert hovedoppgave, Arkeologisk Institutt, Universitetet i Bergen

(24)

8 Vedlegg 8.1 Fotoliste

Filnavn Opptaksdato Motiv Sett

mot Fotograf

Bf30016_NIKU_0001.JPG 12.04.2016 Punkt 4, oversikt: graveområde Ø Rory Dunlop Bf30016_NIKU_0002.JPG 12.04.2016 Punkt 4: Hullets nordøstre side

(nordvestre del) NNØ Rory Dunlop

Bf30016_NIKU_0003.JPG 12.04.2016 Punkt 4: Hullets nordøstre side

(sørøstre del), øvre halvdel NØ Rory Dunlop Bf30016_NIKU_0004.JPG 12.04.2016 Punkt 4: Hullets nordøstre side

(nordvestre del), øvre halvdel NNØ Rory Dunlop Bf30016_NIKU_0005.JPG 12.04.2016 Punkt 4: Hullets nordøstre side

(nordvestre del) NNØ Rory Dunlop

Bf30016_NIKU_0006.JPG 12.04.2016 Punkt 4: Hullets nordøstre side

(sørøstre del) NØ Rory Dunlop

Bf30016_NIKU_0007.JPG 12.04.2016 Punkt 4, oversikt: graveomfang

ved grøftens bunn loddrett Rory Dunlop Bf30016_NIKU_0008.JPG 15.04.2016 Punkt 3, profil 1 NØ Halldis

Hobæk Bf30016_NIKU_0009.JPG 15.04.2016 Punkt 3, oversikt grave-område

14.-15.04.2016 SSV Halldis

Hobæk Bf30016_NIKU_0010.JPG 19.04.2016 Punkt 3, profil 2. Oversikt Ø Halldis

Hobæk Bf30016_NIKU_0011.JPG 19.04.2016

Punkt 3, profil 2: steinlegning (K3-15) og planke (K3-16) i bunn av profilen

loddrett Halldis Hobæk Bf30016_NIKU_0012.JPG 19.04.2016

Punkt 3, profil 2: detaljfoto steinlegning (K3-15) og planke (K3-16) i bunn av profilen

Ø Halldis

Hobæk Bf30016_NIKU_0013.JPG 19.04.2016

Punkt 3, profil 2: steinlegning (K3-15) og planke (K3-16) i bunn av profilen

Ø Halldis

Hobæk Bf30016_NIKU_0014.JPG 19.04.2016 Punkt 3, profil 3 V Halldis

Hobæk Bf30016_NIKU_0015.JPG 19.04.2016 Punkt 3, oversikt grave-omfang

18.-19.04.2016 Ø Halldis

Hobæk Bf30016_NIKU_0016.JPG 20.04.2016 Punkt 3, profil 4 V Halldis

Hobæk Bf30016_NIKU_0017.JPG 20.04.2016 Punkt 3, profil 4 - oversikt S Halldis

Hobæk Bf30016_NIKU_0018.JPG 20.04.2016 Punkt 3, profil 5 ØNØ Halldis

Hobæk Bf30016_NIKU_0019.JPG 20.04.2016 Punkt 3, oversikt profil 5+ grave-

omfang 19.-20.04.2016 SØ Halldis

Hobæk

(25)

Bf30016_NIKU_0020.JPG 20.04.2016

Punkt 3, oversikt graveomfang 20.-21.04.2016 (smalere grøft enn tidligere)

SØ Rory Dunlop Bf30016_NIKU_0021.JPG 20.04.2016 Punkt 3, arbeids-

/stemningsbilde V Rory Dunlop

Bf30016_NIKU_0022.JPG 20.04.2016

Punkt 3: smalt graveområde i eksisterende trasé lengst S i punktet

loddrett Rory Dunlop Bf30016_NIKU_0023.JPG 28.04.2016 Punkt 1, oversikt graveområdet SV Halldis

Hobæk Bf30016_NIKU_0024.JPG 28.04.2016 Punkt 1, mur i profil mot SØ, V-

del SØ Halldis

Hobæk Bf30016_NIKU_0025.JPG 28.04.2016 Punkt 1, mur i profil mot SØ NØ Halldis

Hobæk Bf30016_NIKU_0026.JPG 28.04.2016 Punkt 1, kulturlag i bunn profil

mot SØ NØ Halldis

Hobæk Bf30016_NIKU_0027.JPG 28.04.2016 Punkt 1, profil mot SØ, Ø-del:

mur og k.lag ØSØ Halldis

Hobæk Bf30016_NIKU_0028.JPG 28.04.2016 Punkt 1, kulturlag i bunn profil

mot SØ NNØ Halldis

Hobæk Bf30016_NIKU_0029.JPG 13.10.2016 VA-grøft ved Kong Oscars gate

6-8, arbeidsfoto Ø Per Christian

Underhaug Bf30016_NIKU_0030.JPG 13.10.2016 VA-grøft ved Kong Oscars gate

6-8, oversikt graveområdet NV Halldis Hobæk Bf30016_NIKU_0031.JPG 13.10.2016

VA-grøft ved Kong Oscars gate 6-8, profil mot SV (ut i Kong Oscars gate)

V Halldis Hobæk Bf30016_NIKU_0032.JPG 13.10.2016

VA-grøft ved Kong Oscars gate 6-8, profil mot NØ (inn mot fortau)

NNV Halldis Hobæk Bf30016_NIKU_0033.JPG 13.10.2016 VA-grøft ved Kong Oscars gate

6-8, oversikt graveområdet Ø Halldis Hobæk

(26)

8.2 Kontekstlister

Punkt 1 ved Molløesmauet 4, profil mot SØ

Kontekst-nr. Nivå (moh) Beskrivelse Type Datering

1-1 9,5-9,4 Brostein Moderne

1-2 9,4-9,2

Settesand for brostein, ligger i to sjikt med organisk linse imellom (bunn under fjernet brosteinsdekke?). Framstår som jevnt, fint sandlag i profil.

Lag Moderne

1-3 9,2-9

Brun jord, inneholder sand og stein, dyrebein, tegl og murstein samt biter av keramikkrør. Flekker med gulbrun sand i laget. Noe varierende vinkler på stein, ellers gir laget stort sett inntrykk av å ligge jevnt med terrengfall i området.

Lag Moderne

1-4 8,5-9

Jevn, fin, tørrmur, verken obs.

mørtel eller annet binde- middel mellom steinene.

Flate/lange, rektangulære stein, mest fire men noen steder fem sjikt med stein. Ca.

0,5 m høy, strekker seg fra NØ-side i grøften og 1,35 meter før går inn i profil (fortsetter trolig, men skrår mer mot S enn grøften).

Mur 17/1800-tallet

1-5 8,5-8,53

Ujevnt lag, flekkvis noe tykkere. Brun, organisk jord, inneholder mye sand. En porselensknapp og krittpipe- stilk (kassert).

17/1800-tallet

1-6 8,56-8,53 Plankelag, ligger langs med K5

(mur) og inn under den 17/1800-tallet

1-7 8,53-8,48

Mørk brun jord, inneholder en del sand. Ett bittelite teglfragm. Kun lengst N i profilen, 25 cm lang.

Etter-

reformatorisk

1-8 8,48-8,22

Grått lag, mye sand og stein, noen flekker med mer organisk innhold. Gir rotete inntrykk, men mesteparten av steinen ligger parallelt med terrengfall. Vannavsatt? Et skår etter-ref. rødgods (1550- 1650, kassert).

Lag Etter-

reformatorisk

(27)

Punkt 1 ved Molløesmauet 4, profil mot SØ

1-9 8,22-8,12

Kompakt og organisk brun jord, inneholder noe sand.

Ujevn utbredelse og tykkelse, ca. 10 cm tykt 0,6 m

sørvestover fra NØ-side i grøften, så tynt/flekkvis før tydelig i parti 1,4-1,7 m fra NØ-side – 5-15 cm tykt her.

Lag Middelalder?

1-10 8,12-8,07

Kompakt og organisk, noe mer rødbrunt på farge enn K9. Jevnt lag, ser ut til å følge terrengfall. Dateringsprøve:

BRM1113/2, 688-751/760- 882 AD (95,4 % sanns.)

Lag Vikingtid

1-11 8,07-7,92

Brun til mørk brun jord, kompakt og organisk.

Inneholder en del sand og noen spredte sandflekker i profil. Ikke avgrenset i dybde.

Nedbrutt myrjord?

Lag

(28)

Punkt 3 ved Kong Oscars gate 25, profil 1

Kontekst-nr. Nivå (moh) Beskrivelse Type Datering

3-1 6,4-6,1 Asfalt og betongdekke Lag Moderne

3-2 6,1-5,7

Grov sprengstein med sand, pukk og enkelte innslag av mer organiske masser. Eldre rør skrått inn i S-del av profil, laget dypere rundt denne ned til 0,9 meter ned fra asfalt (0,7 ellers). Lurvete overgang mot K3-1.

Lag Moderne

3-3 5,7-5,4

Brune, organiske masser, noen mer rødbrune flekker.

Inneh. biter av treverk og dyrebein, små teglfragmenter og stein i varierende vinkler.

Laget virker rotete, trolig omrotet/redeponert.

Lag Etter-

reformatorisk?

3-4 5,4-5,35

Stokk/bjelke, ligger parallelt med gateløpet. Bløt overflate, noe bedre bevart innover.

Lengde 1,4 meter, går inn i profil i S så kan være lengre.

Ca 5 cm tykk. Renset forsiktig i midtparti, mulig kommer en parallell stokk i masser bak profilen. I overgang K3-3 og 3- 4, under rør: rest av planke, ca. 7 cm brei, vinkelrett på K3- 4. Ligger noen cm høyere, men kan være forstyrret/dratt opp ved graving for rør som går inn her.

Konstruksjon?

(29)

3-5 5,35-5,2

Brun jord, hard konsistens - inneholder en del småstein.

En del oppløst treverk? Større biter av murstein og tegl (mye sprukket/smuldret) enn lag over. Laget virker rotete, muligens utjevnede brann- /rivningsmasser? Mørkere sjikt i bunn av laget, ville trolig vært eget lag i bedre

lysforhold.

Lag Etter-

reformatorisk?

3-6 5,2-4,85

Består mest av sand og grus.

Relativt tynne, horisontale sjikt, farger veksler mellom grålig og brun med mer organisk innhold. Ujevne linser med kraftige

jernutfellinger. Overgang til grå sand mot bunn av laget.

Vanskelig å se men trolig vannavsatt, strandsone evt.

bekk/elveløp?

Lag Middelalder?

K3-7 4,85-

Grå sand, kraftig innsig av vann ved ca. 1,6 m dybde.

Minst 0,3 m tykt men kun observert ved maskingraving, laget raste ut og masser måtte fylles i umiddelbart for å stabilisere. Oppfatter som naturlige masser, ikke avgrenset i dybde.

Naturlig

(30)

3-2 6,1-5,8

Grov sprengstein med sand, pukk og enkelte innslag av mer organiske masser.

Lag Moderne

3-8 5,8-5,55

Lys brunt, klebrig og organisk lag. Kuttes av nedgravning for overvannsledning lengst S i profilen.

Inneholder tegl og murstein samt noe stein. Noe varierende vinkler på

komponenter, særlig i søndre del av profil - virker jevnere med terrengretning i nordre del.

Lag Etter-reformatorisk?

3-9 5,55-5,45

Gulbrun, fin

strandsand. Tykkelse varierer fra 2-7 cm.

Mørkere organiske flekker i topp (annen farge enn K3-8). Kuttes av nedgravning for overvannsledning lengst S i profilen, strekker seg 75 cm N- over fra kuttet. Trolig ballastsand, brukt som utjevning/avretting.

Lag Etter-reformatorisk

(31)

3-10 5,55-5,4

Brun jord, noe mørkere enn K3-8. Tykkest i N, ca. 15 cm her og 10 cm lenger S. Treverk og slagg synlig i profil.

Mørkt sjikt i topp i overgang mot K3-8, mulig eget lag her hvis bedre lys? Del av K3-9 som ligger S for K3-10 (bjelke): umulig å se, kanskje eget lag hvis bedre lys.

3-11 ca. 5,5

Trolig bjelke, myk og dårlig bevart, sett lengre stykke med firkantet tverrsnitt ved maskingraving. Ca. 10 cm brei og ca. 8 cm høy.

Stikker ut av profil 72- 82 cm N for

overvannsrør. Kan ikke avgjøre om ligger in situ, men NB ifht mulig skille i 3-10, -12-14 i dette området.

Konstruksjon? Etter-reformatorisk

3-12 5,45-5,4

Brungul strandsand, litt grovere enn K3-9, trolig ballastsand. Bare i nordre del av profil, 92 cm langt. Jernutfelling i bunn av laget, ellers rein sand. Kan være øverste sjikt i

nedgravning? se K3-14.

(32)

3-13 5,4-5,3

Farge svært mørk brun, konsistens bløt og organisk. Inneholder noe småstein. Ikke observert tegl. Noe forstyrret av nedgravning for

overvannsrør, men ikke kuttet - bunn av laget horisontal under nedgravning. Strekker seg fra overvannsrør i S og ca. 70 cm nordover i profilen, uklar

avgrensning mot N - treverk i dette området.

Lag Middelalder?

3-14 5,4-5,15

Brune, organiske masser. Flere lag hvis bedre lys, men umulig å skjelne. Inneholder treflis, stein, slagg, never og enkelte dyrebein. Noen jernutfellinger. Små flekker med gråbrun leire i bunn av laget. I området under K3-12, N i profilen: Rødtegl helt opp mot sandlag, større flekker med gråbrun leire i bunn av laget her- kan være en nedgravning i dette området, evt. forskjell i lag/deponering i dybde K3-11 - 14.

Dateringsprøve BRM1113/3: 1304- 1364/1384-1422 AD (95,4 % sanns.)

Lag Middelalder

(33)

3-15 5,15-5,05

Flate, små steiner lagt horisontalt. Minst 6 i samme nivå eksponert, 3 tilsvarende lagt oppå.

Småstein rundt/mellom de flate. Den steinlagte flaten er jevn og ubrutt under mulig skille K3-12 -14/nedgravning ca. 0,9 m langs nordre del av profil.

Steinlegning Middelalder

3-16 ca. 5,15-5,1

Planke, lå flatt på K3-15 helt N i profilen. Ca. 18 cm lang, 3,5 cm tykk og opp til 9 cm brei – trolig breiere opprinnelig.

Ligger i bunn av mulig forstyrrelse (K3-12 og nordre del K3-14).

Konstruksjon? Etter-

reformatorisk/middelalder?

(34)

3-2 6,1-5,9

Lag Moderne

3-17 5,9-5,5

Brunt, organisk lag, inneholder stein, teglfragmenter, slagg og enkelte dyrebein. Trolig flere lag hvis bedre lys. Hele, evt.

øvre del, kan tilsvare K3-3 i profil 1, men kan ikke avgjøre sikkert.

Lag Etter-

reformatorisk

3-18 5,5-5,4

Ujevnt lag, består av gulbrun sand og noe småstein. Biter av treverk og tegl, litt

jernutfellinger mot bunn.

Lag Etter-

reformatorisk

3-19 5,4-5,3

Ujevn farge men mest gråbrunt, laget inneholder en del sand. Ikke observert tegl.

Lag Middelalder?

3-20 5,3-5,15

Mørkt brunt, organisk lag.

Inneholder mye never. Minner om K3-13 i profil 2. Ikke observert tegl. Dateringsprøve BRM1113/4: 1306-1363/1385- 1429 cal AD (95,4 % sanns.)

Lag Middelalder

(35)

3-2 6,15-5,8

Lag Moderne

3-21 5,8-5,65

Forstyrret i topp, nederste cm er brune, organiske og mer kompakte enn forstyrret sjikt i topp. Inneholder småstein og sand. 20 cm i midtparti går 5 cm dypere, kutter K3-22 under - kan være nedgravning.

Lag Etter-

reformatorisk

3-22 5,65-5,6

Gulbrun sand, ligger som horisontalt sjikt der 20 cm i midten mangler (trolig nedgravning fra K3-21). Litt jernutfellinger i topp av laget.

Lag Etter-

reformatorisk

3-23 5,6-5,5

Mørk brunt til svart lag, løst og kullholdig - både sot/finknust kull og større biter. Observert brent plankebit ved maskingraving. Kan være redeponerte brannmasser.

Samme som K3-27 i profil 5?

Lag Etter-

reformatorisk

3-24 5,5-4,85

Brune, organiske masser, relativt løs konsistens. Flere lag hvis bedre lys! Inneholder store mengder slagg, både små og større stykker. Inneholder læravfall, oppløst treverk (mul.

rest av stokk/planke), store biter av never, spredte biter av trekull.

Jernutfellinger, slagg og oppløst treverk får massene til å se rødbrune ut på avstand. Bit av murstein i topp av laget lengst N, fragm. av rødtegl 30 cm nede i laget.

Lag Etter-reformatorisk/

middelalder

3-25 4,85-

Rødoransje lag, organisk men også mye sand. Bare topp av laget synlig, ikke avgrenset i dybde.

Lag Middelalder

(36)

3-2 6,15-5,8

Lag Moderne

3-26 5,8-5,45

Brunt, organisk lag, kompakte men myke masser. Inneholder sand, småstein, slagg, noen spredte teglfragmenter, oppløst treverk og never. Noe forstyrret i topp, nederste 5- 20 cm ligger komponentene med parallelle vinkler.

Lag Etter-

reformatorisk

3-27 5,45-5,4

Kullinse, brungrå flekker+

stripe midt i. Et par dyrebein i bunn lengst N. Strekker seg ca.

1,4 m fra nordligste del av profil, mangler lengst S. Kan tilsvare K3-13 i profil 2, i så fall tynnere og mer kullholdig i profil 5.

Middelalder?

3-28 5,4-4,8

Brunt, organisk lag, løse masser men inneholder mye store biter av slagg og stein.

Ellers småstein, oppløst treverk, never. Et par små kleber-fragmenter. Sanns.

flere lag dersom det hadde blitt sett i bedre lysforhold. Gir litt rotete inntrykk, men vinkel på komponenter følger noenlunde naturlig terrengretning. Rask deponering av masser/lag?

Middelalder

(37)

Punkt 4 ved Domkirkeplassen nr. 2

4-1 6-4,7

Moderne masser, ovenfra og ned: asfalt, betong (opptil 30 cm tykk), brostein, moderne

fyllmasser i grøft. En strømkabel og en overvannsledning.

Moderne

4-2 4,7-4,6

Veldig kompakt, koksgrått lag med mye sand og grus, trolig noe humus (evt. sot/aske?), en del mindre steiner, og en del klebergrus. Steinene lå nokså parallelt med naturlig

terrengfall. Bare jordlukt. Funn:

BRM 1113/1, klebergjenstand (trolig garnsøkke).

Middelalder

4-3 4,6-4,9

Gradvis overgang til grå, halvkompakt grov sand, grus, småstein og enkelte mindre steiner på dybde 1,4 m. De fleste komponentene lå nokså parallelt med naturlig

terrengfall. Muligens en form for utvaskslag eller

elveavsetning; kan være naturlig og ikke resultat av menneskelig aktivitet.

Middelalder/

naturlig?

4-4 4,9-

Sikker naturavsetning bestående av brun/gul, halvkompakt, grov sand, grus, småstein og steiner av alle størrelser. En god del av steinene var avrundet, og de fleste lå nokså parallelt med det naturlige terrengfallet. Ikke avgrenset i dybde.

Naturlige masser

(38)

Søkegrøft ved Kong Oscars gate 6-8

5-1 4 -2

Moderne masser, ovenfra og ned: Brostein,

veimasser, moderne fyllmasser i grøft.

Lag Moderne

5-2 2

Stokk, stakk ut fra profil mot NØ med

lengderetning N-S. Lengde 1,3 meter og bredde 30-70 cm, knust i enden - trolig skadet av graving trasé for avløpsledning. Målt inn som ST192.

Konstruksjon Middelalder

5-3 2

Lys brunt, kompakt og organisk lag. Består i stor grad av nedbrutte organiske masser, trolig mye møkk og matavfall.

Inneholdt også mye nøtteskall og huggflis.

Karakteristisk lukt av ma- lag. Ikke avgrenset i dybde.

Dateringsprøve

BRM1113/5: 1169-1270 cal AD (95,4 % sanns.)

Lag Middelalder

(39)

8.3 Koordinatliste

For punkt 1 og 3 ble innmålinger gjort med CPOS, noen feilmarginer må påregnes. Særlig for punkt 3 var dekning varierende til manglende, og innmålinger i bunn av grøften er ikke tatt med i

koordinatliste da de er misvisende. For punkt 2 og 4 samt VA-grøft ved Kong Oscars gate 6-8 er koordinater målt i kartskisse, og må regnes som svært omtrentlige. Søkegrøft ved Kong Oscars gate 6-8 er målt inn med totalstasjon.

Område Punkt Northing Easting Elevation

Punkt 1, Molløesmauet Topp grøft, hjørne mot N 6700747,098 297921,0401 9,4471 Punkt 1, Molløesmauet Topp grøft, hjørne mot NØ 6700746,564 297921,4655 9,553 Punkt 1, Molløesmauet Topp grøft, hjørne mot S 6700744,139 297918,5345 9,3587 Punkt 1, Molløesmauet Topp grøft, hjørne mot SV 6700745,059 297918,0217 9,4742 Punkt 1, Molløesmauet Topp K10 (profil) 6700746,379 297920,950 8,205 Punkt 1, Molløesmauet Topp K10 (profil) 6700746,057 297920,582 8,1382 Punkt 1, Molløesmauet Topp K10 (profil) 6700745,701 297920,202 8,1088 Punkt 1, Molløesmauet Topp K10 (profil) 6700745,504 297919,943 8,0327

Punkt 2, Heggebakken Hjørne mot N

6700810,30 297882,99 Punkt 2, Heggebakken Hjørne mot Ø

6700809,39 297883,66 Punkt 2, Heggebakken Hjørne mot S

6700807,10 297880,41 Punkt 2, Heggebakken Hjørne mot V 6700808,15 297879,50

Punkt 3, Kong Oscars

gate 25 Profil 1, topp S 6700892,103 297812,656 6,4024 Punkt 3, Kong Oscars

gate 25 Profil 1, topp N 6700893,788 297812,09 6,4819 Punkt 3, Kong Oscars

(40)

gate 25 Kum, topp S 6700889,333 297811,417 6,2143

gate 25 Kum, topp midt 6700889,894 297811,237 6,2655 Punkt 3, Kong Oscars

gate 25 Kum, topp N 6700890,441 297810,638 6,1962

Punkt 4, Domkirkegaten Hjørne mot NV 6700919,7 297796,5 Punkt 4, Domkirkegaten Hjørne mot NØ 6700919,8 297797,6

Punkt 4, Domkirkegaten Hjørne mot SØ 6700917,2 297789,1

Punkt 4, Domkirkegaten Hjørne mot SV 6700916,9 297797,0

Kong Oscars gate 6-8,

søkegrøft Topp 6701093,188 297658,591 4,092

søkegrøft Bunn 6701091,842 297658,211 1,997

søkegrøft 6701087,070 297663,405 1,997

søkegrøft 6701087,075 297663,433 4,092

VA-grøft Hjørne mot N 6701084,85 297672,380

VA-grøft Hjørne mot Ø 6701079,69 297681,720

VA-grøft Hjørne mot S 6701077,64 297680,63

VA-grøft Hjørne mot V 6701083,01 297670,99

(41)

8.4 Funnrapport

(42)

(43)

8.5 Dateringsresultater

(44)

(45)

(46)

(47)

(48)

(49)

(50)

(51)

(52)

(53)

(54)

(55)

(56)

Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og internasjonale kulturminner.

Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og

landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern.

Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og

kulturminner.

www.niku.no

NIKU Oppdragsrapport 92/2016

NIKU hovedkontor Storgata 2

Postboks 736 Sentrum 0105 OSLO

Telefon: 23 35 50 00

NIKU Tønsberg Farmannsveien 30 3111 TØNSBERG Telefon: 23 35 50 00

NIKU Bergen Dreggsallmenningen 3 Postboks 4112 Sandviken 5835 BERGEN

Telefon: 23 35 50 00

NIKU Trondheim Kjøpmannsgata 1b 7013 TRONDHEIM Telefon: 23 35 50 00

NIKU Tromsø Framsenteret

Hjalmar Johansens gt. 14 9296 TROMSØ Telefon: 77 75 04 00