• No results found

Metalldetektorsøk. Hundorp, 68/1, Sør Fron kommune, Oppland fylke.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Metalldetektorsøk. Hundorp, 68/1, Sør Fron kommune, Oppland fylke."

Copied!
19
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

METALLDETEKTORSØK HUNDORP, 68/1 SØR FRON KOMMUNE,

OPPLAND FYLKE

FELT- OG PROSJEKTLEDELSE:

INGAR M. GUNDERSEN KULTURHISTORISK

MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

F O R N M I N N E S E K S J O N E

Oslo 2017

(2)

2

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

SAMMENDRAG

I 2012 ble det levert inn gjenstandsfunn fra jordet mellom Hove og gravfeltet på Hundorp i Sør-Fron, som kan stamme fra utpløyde graver fra jernalder. Funnene ble gjort i

forbindelse med søk med metalldetektor av medlemmer fra Mjøsen detektorklubb.

Kulturhistorisk museum gjennomførte deretter sikringsundersøkelser på stedet høsten 2014, i form av systematiske søk med metalldetektor. Det ble samlet inn 51

gjenstandsfunn for en nærmere vurdering. 2 av funnene ble innlemmet i museets samlinger. Dette dreier seg om en beltespenne fra middelalder og en tyngde av bly fra jernalder/middelalder/nyere tid. Funnene kan følgelig ikke knyttes direkte opp mot de innleverte gjenstandsfunnene fra 2012, og undersøkelsen har dermed ikke lyktes med å belyse hvorvidt metallsøkerfunnene kan knyttes til utpløyde graver. Blant de øvrige 49 gjenstandsfunnene er det blant annet 11 kobber- og sølvmynter fra tidsrommet 1670-1951 og 4 hestesko og 6 hesteskosøm av uavklart alder, foruten en rekke fragmenter, spiker og diverse gjenstander av bly, jern og kobberlegering. Ingen av disse funnene kan med sikkerhet knyttes til førreformatorisk tid og er derfor returnert til grunneier.

Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr.

Hundorp 68/1

Kommune Fylke

Sør-Fron Oppland

Saksnavn Kulturminnetype

Hundorp (RA P70 2014) Løsfunn Saksnummer (KHM)

2014/10933

Prosjektkode 220233 Grunneier, adresse Tiltakshaver Erik Andre Kvernes

Hundorpgeilen 11 2647 Sør-Fron

Riksantikvaren (sikringsundersøkelse) Tidsrom for undersøkelse UTM-koordinater/ Kartdatum

13.-16. oktober 2014 Sone 32N: Nord 6824313.73, Øst 551229.14

A-nr. C.nr.

2014/511 C60054

ID nr. (Askeladden) Negativnr. (KHM)

159177, 159179 Cf35223

Rapport ved: Dato:

Ingar M. Gundersen 13.09.17 Saksbehandler: Prosjektleder:

Jan Henning Larsen Ingar M. Gundersen

(3)

3

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

INNHOLD

1 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ... 4

2 DELTAGERE, TIDSROM ... 5

3 LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER ... 5

4 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET ... 6

4.1 METODE, FORLØP OG DOKUMENTASJON ...6

4.2 KILDEKRITISKE PROBLEMER ...7

5 RESULTATER... 7

5.1 FUNNMATERIALE ...9

6 SAMMENDRAG ... 11

7 LITTERATUR ... 11

8 VEDLEGG ... 12

8.1 FUNNLISTE ...12

8.2 TILVEKSTTEKST,C60054 ...14

8.3 FOTOLISTE ...14

8.4 KART ...16

Forsidebilde: Terje Masterud Hellan stikker ut søketraseene (Cf35223:26). Foto: Ingar M. Gundersen

(4)

4

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK SIKRINGSUNDERSØKELSE

HUNDORP, 68/1, SØR-FRON KOMMUNE, OPPLAND FYLKE

1 B

AKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

I 2012 gjorde Mjøsen detektorklubb søk på jordene vest for de store gravhaugene på Hundorp. Det fremkom bl.a. 3 bronsespenner fra merovingertid og en romersk bronsemynt. Funnene ble innlevert til Oppland fylkeskommune som stoppet videre søking og foretok kartfesting og registrering i Askeladden (id 159177 og 159179).

Fylkeskommunen vurderte funnene som mulige rester etter utpløyde graver og foreslo nye søk med metalldetektor for å sikre eventuelle gjenværende deler av gravfunnene.

I forbindelse med Riksantikvarens tildeling av midler til sikringsundersøkelser over Statsbudsjettet kap. 1429 post 70 for 2014, spilte Kulturhistorisk museum inn forslag om ytterligere undersøkelser på funnstedene, i form av systematiske søk med metalldetektor på jordet. Riksantikvaren ga sin tilslutning i brev av 11. april 2014.

Figur 1: Hundorp med Hove i bakgrunnen, sett mot vest. Undersøkelsesområdet ligger mellom de to gårdene. Foto: Magne Samdal.

(5)

5

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

2 D

ELTAGERE

,

TIDSROM

Sikringsundersøkelsene ble utført over fire dager i tidsrommet 13.-16. oktober 2014.

Prosjektet ble supplert med to innleide metallsøkere. Anne Engsveen og Henriette Aasen fra Oppland fylkeskommune, og Gunhild Høvik Hansen fra Gudbrandsdalsmusea, deltok i noen timer som frivillige på tirsdag 14. og onsdag 15.10. Jan Henning Larsen og Tom B. Haraldsen kom innom på undersøkelsens siste dag.

Navn Stilling Periode Dagsverk

Ingar M. Gundersen Feltleder 13.-16.10 4

Magne Samdal GIS/metallsøk 13.-16.10 4

Terje Masterud Hellan Metallsøk 13.-16.10 4

Sum 12

Terje Olsen Innleid konsulent/metallsøker 13.-16.10 4 Trygve Måleng Innleid konsulent/metallsøker 13.-16.10 4

3 L

ANDSKAPET

,

FUNN OG FORNMINNER

Gravminnene på Hundorp er vel kjent som et felt med storhauger og restene av en av våre største runde steinsetninger. Beretningen om møtet mellom Olav Haraldsson og Dale- Gudbrand (i 1021?) på Hundorp har gjort stedet til en attraksjon, og det er da også

Oppland fylkes tusenårssted. Gerhard Schønings gode beskrivelse i 1775 har vært viktig i forståelsen av feltet. Det var da bevart fem storhauger, den ene var under utplanering i tillegg til steinsetningen.

Figur 2: L. D. Klüwers skisse fra 1821. Langjordshaugen kalles i dag Olavshaugen. Søkeområdet er vest og sørvest for Gudbrandshaugen.

(6)

6

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

I L. D. Klüwers beskrivelse fra 1821 (Schück 1943) opereres det med fire storhauger, en rund steinsetning (Thingsted) og en steinlegning (Kjempekreds). I begge beskrivelsene refereres det til mindre gravhauger rundt tunet som nå er fjernet og der eksakt plassering er ukjent.

Det foreligger ingen dateringer av storhaugene, men flere funn fra yngre jernalder er knyttet til Hundorp. Blant annet fremkom i 1921 restene av minst 3 godt utstyrte graver fra merovingertid og vikingtid ved pløyning på jordene øst for den mest kjente haugen (Olavshaugen [Langjordshaugen]). Mindre områder med bosetningsspor er også kjent.

4 P

RAKTISK GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET

4.1 METODE, FORLØP OG DOKUMENTASJON

Fire meter brede søketraseer ble stukket ut over funnstedene fra 2012, som deretter ble gått opp systematisk med metallsøker. Det ble innledningsvis gravd på alle utslag, men jordet viste seg fort å være fullt av moderne jernskrammel. Det ble derfor besluttet å ekskludere jern fra søket, med unntak av sterke signaler. Funn som med sikkerhet kunne defineres som moderne avfall ble fjernet fra jordet og kastet. Øvrige funn ble målt inn og samlet inn for vurdering. Moderne gjenstandsfunn ble lagt til side til grunneier, mens funn som kunne ha kulturhistorisk verdi ble tatt med inn til Kulturhistorisk museum for en grundigere gjennomgang.

Figur 3: Oversiktskart over søkeområdet med innmålte funn og nærliggende kulturminner. Kart:

Ingar M. Gundersen

(7)

7

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

Funnmaterialet bar i all hovedsak preg av å være fra nyere tid. En rekke mynter ble funnet, men ingen som var av eldre dato enn 1600-tallet. Kun noen få hesteskosøm og en beltespenne ble vurdert som mulige førreformatoriske gjenstander. Under arbeidet ble det lagt merke til to svake forhøyninger på jordet i nordøst og sørvest. Grunneier kunne fortelle at de ofte støtet på store steiner ved den sørvestre forhøyningen under pløying, og forhøyningene ble derfor vurdert som mulige rester etter slettede gravminner (Figur 3).

Spesielt forhøyningen i sørvest hadde en form som virket lovende.

Avslutningsvis ble det foretatt frisøk på resten av jordet. Det ble prioritert å søke inn mot Gudbrandshaugen i nordøst og over de to lave forhøyningene. Ingen funn av betydning ble gjort. Jan Henning Larsen kunne senere fortelle at det tidligere var foretatt sjakting over forhøyningen i sørvest, som bar preg av å være naturlig. Det ble også søkt på området opp mot gamle E6 i nord og mot Hove i vest og mesteparten av jordet ble dermed befart med metallsøker. Det ble også foretatt noe fotografering med drone over søkeområdet.

Det ble brukt en Trimble R6 GPS med CPOS-nøyaktighet ved innmåling av traseene og funnene. Dokumentasjonssystemet Intrasis (Version 3.0.1) ble brukt til behandling og analyse av innmålte enheter i felt. Til videre databearbeiding, analyse og publisering av GIS-data ble ESRIs ArcMap 10 benyttet.

Dataflyten fra GPS til Intrasis-programvaren skjer ved at målepunktene lagres som Trimble RAW-filer på måleboka, en Trimble TSC3. Her blir de konvertert til Intrasis- format før eksport inn i respektive Intrasis prosjekt-base på bærbar PC. Eksport skjer via kabel fra målebok til PC. Videre bearbeiding og analyse av data gjennomføres i Intrasis og ESRIs ArcMap 10.

Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N, og lagret i ESRI geodatabase-format ved avlevering til Dokumentasjonsseksjonen ved Kulturhistorisk museum. I tillegg blir de respektive Intrasis-prosjektet avlevert til samme enhet for lagring og eventuell distribusjon.

4.2 KILDEKRITISKE PROBLEMER

Jordet inneholder mye metallskrap og det ble derfor diskriminert for svake signaler på jern. Dette innebærer at edelmetaller, legeringer og større jerngjenstander er

overrepresentert i funnstatistikken.

Det aktuelle jordet har ikke blitt pløyd på flere år, noe som ikke er optimalt ved metallsøk. Det er derfor sannsynlig at flere førreformatoriske funn kan dukke opp på stedet også i fremtiden.

5 R

ESULTATER

51 gjenstander tatt inn til museet for vurdering ved Birgit Maixner. Etter vurderingen ble 2 av disse innlemmet i museets samlinger. De øvrige er returnert til grunneier.

(8)

8

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

Figur 4: Oversiktskart over den romlige fordelingen av magasinerte og returnerte funn. Kart: Ingar M. Gundersen

Figur 5: Magasinerte funn. Til venstre: Remspenne 411 (Cf34969:341). Til høyre: Tyngde 349 (Cf34969:342). Begge foto: Birgit Maixner.

(9)

9

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

5.1 FUNNMATERIALE

Følgende gjenstander ble tatt inn i samlingen:

Funn-nr Gjenstand Materiale Datering Museumsnr Beskrivelse 411 remspenne kobberlegering MA C60054/1 Liten remspenne av

kobberlegering med profilert ramme av type som Blomqvist 1948, fig.

33:5. Tornen mangler.

349 tyngde blylegering JA/MA/NT C60054/2 Flat, tilnærmet oval tyngde av blylegering med et hull for oppheng i den ene enden.

Følgende gjenstander ble kassert/overlatt til grunneieren fordi de enten med sikkerhet kan dateres til etterreformatorisk tid eller fordi de ikke kan dateres nærmere innenfor

tidsrommet JA/MA/NT og dermed ikke med sikkerhet kan dateres til førreformatorisk tid (eksempelvis enkle ringer av jern):

Funn-nummer Gjenstand Materiale Vekt (g)

Datering

401 mynt sølv 1670, dansk skilling Christian V.

506 mynt sølv 1681, 2 skilling Christian V.

410 mynt kobberlegering 2 øre Håkon VII.

387 mynt kobberlegering 2 øre Håkon VII.

345 mynt kobberlegering 1807, 4 skilling Christian VII.

354 mynt kobberlegering 1 øre Håkon VII.

426 mynt kobberlegering 1 øre Håkon VII.

350 mynt kobberlegering 1884, 1 øre

351 mynt kobberlegering 1924-1951, 10 øre Håkon VII.

344 mynt kobberlegering 1677, 2 skilling

355 mynt kobber 1771, dansk skilling Christian VII

352 remspenne kobberlegering Ca. 1600-1700

400 remspenne kobberlegering Ca. 1690-1720

407 knapp etterreformatorisk

315 fragment bly 7,3 JA/MA/NT

346 fragment metall, trolig

aluminium

301 fragment av slagg 3,9

312 fragment,

muligens av muskettkule

bly 5,2

404 fragment jern 3,5

455 spiker/saum jern 3,2

501 hesteskosaum jern

412 fragment jern 4,5

(10)

10

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

409 fragment, trolig

del av et modernt jordbruksredskap

jern 710

348 remspenne jern 28,7

402 ukjent gjenstand jern 267

403 ring, yttre diam.

7,1 cm

jern 29,3

454 ukjent, trolig del

av et modernt jordbruksredskap

jern 430

353 fragment av

en plate

jern 162,5

456 spiker med tykt

rektangulært hode

jern 38,8

439 hestesko jern 258

347 del av hestesko jern 33,7

313 del av hestesko jern 78,4

311 spiker,

mulig hesteskosau m

jern 4,5

343 fragment jern 3,2

314 fragment, trolig

del av et modernt jordbruksredskap

jern 87,9

310 spiker jern 3,9

300 hesteskosaum jern 4,5

388 fragment jern 2,0

302 fragment jern 2,2

342 fragment jern 3,7

389 hesteskosaum jern 9,2

500 ring, yttre diam. 3,2 jern 9,5

458 spiker jern 8,2

405 hesteskosaum jern 7,6

406 del av beslag

eller hestesko

jern 36

505 hestesko jern 474

408 slagg jern 179,2

502 smelteklump kobberlegering 82,5

504 skaft til ukjent

gjenstand, dekorert

kobberlegering 32,0 etterreformatorisk

457 beslag,

trapesformet uten dekor

kobberlegering 7,3 etterreformatorisk

503 beslag, dekorert kobberlegering 10,7 etterreformatorisk

(11)

11

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

Figur 6: Spredningskart. Kart: Ingar M. Gundersen

6 S

AMMENDRAG

I 2012 ble det levert inn gjenstandsfunn fra jordet mellom Hove og gravfeltet på Hundorp i Sør-Fron, som kan stamme fra utpløyde graver fra jernalder. Funnene ble gjort i

forbindelse med søk med metalldetektor av medlemmer fra Mjøsen detektorklubb.

Kulturhistorisk museum gjennomførte deretter sikringsundersøkelser på stedet høsten 2014, i form av systematiske søk med metalldetektor. Det ble samlet inn 51

gjenstandsfunn for en nærmere vurdering. 2 av funnene ble innlemmet i museets samlinger. Dette dreier seg om en beltespenne fra middelalder og en tyngde av bly fra jernalder/middelalder/nyere tid. Funnene kan følgelig ikke knyttes direkte opp mot de innleverte gjenstandsfunnene fra 2012, og undersøkelsen har dermed ikke lyktes med å belyse hvorvidt metallsøkerfunnene kan knyttes til utpløyde graver. Blant de øvrige 49 gjenstandsfunnene er det blant annet 11 kobber- og sølvmynter fra tidsrommet 1670-1951 og 4 hestesko og 6 hesteskosøm av uavklart alder, foruten en rekke fragmenter, spiker og diverse gjenstander av bly, jern og kobberlegering. Ingen av disse funnene kan med sikkerhet knyttes til førreformatorisk tid og er derfor returnert til grunneier.

7 L

ITTERATUR

Blomqvist, R. 1948: «Spännen och söljen». Kulturen 1947.Kulturhistoriska föreningen för södra Sverige. Lund.

Hiorthøy, H. F. 1785: Physisk og Ekonomisk Beskrivelse over Gudbrandsdalen Provstie i Aggershuus Stift i Norge. Første Deel. København.

(12)

12

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

Hiorthøy, H. F. 1786: Topographisk Beskrivelse over Gulbrandsdalen Provstie i Aggershuus Stift i Norge. Anden Deel. København.

Schück, A. 1943: «Lorentz Klüwer och Götiska förbundet». Fornvännen 38: 221–236.

Schøning, G. [1775] 1926: Reise gjennem Gudbrandsdalen 1775. Hamar.

8 V

EDLEGG

8.1 FUNNLISTE

IntrasisId Navn Subclass Status Beskrivelse Gjenstand Antall Vekt

300 Hesteskosøm Jern avskrevet Hesteskosøm av

mulig eldre type. Kun hodet og litt av halsen bevart.

Hesteskosøm 1 4,5

301 Fragment Slagg avskrevet Slagg 1 3,9

302 Fragment Jern avskrevet Nagle eller spiker.

Bøyd. Trolig moderne.

Nagle 1 2,2

310 Spiker Jern avskrevet Hesteskosøm av

mulig eldre type.

Bøyd. Hodet er intakt.

Hesteskosøm 1 3,9

311 Spiker Jern avskrevet Hesteskosøm av

mulig eldre type.

Hesteskosøm 1 4,5

312 Fragment Bly avskrevet Kule? 1 5,2

313 Hestesko Jern avskrevet Fragment av hestesko,

relativt massiv og tung, og med en søm festet i den ene enden.

Del av 1 78,4

314 Fragment Jern avskrevet Massiv og forseggjort

fot til jerngryte (?)

1 87,9

315 Fragment Bly avskrevet Kule? 1 7,3

342 Fragment Jern avskrevet Nagle eller spiker,

bøyd. Trolig moderne.

Nagle 1 3,7

343 Fragment Jern avskrevet Hesteskosøm av

mulig eldre type. Kun hodet og litt av halsen bevart.

1 3,2

344 1677, 2

skilling

Kobberlegering avskrevet Skilling. Utydelig årstall.

Mynt 1 0

345 1807, 4

skilling

Kobberlegering avskrevet 4 skilling 1807.

Christian VII. Dansk

Mynt 1 0

346 Fragment avskrevet Fragment 1 0

347 Hestesko Jern avskrevet Halvdelen av ødelagt

hestesko.

Del av 1 33,7

348 Remspenne Jern avskrevet Ringspenne med

bevart nål. Ringen har form av en trekant med avrundete hjørner. Gjenstanden er relativt tung.

Spenne 1 28,7

349 Tyngde Bly konservering Flat, tilnærmet oval

tyngde av blylegering med et hull for oppheng i den ene enden.

Perforert plate

1 59

350 1884, 1 øre Kobberlegering avskrevet 1 øre 1884? Årstall noe utydelig. Oscar II.

Mynt 1 0

351 10 øre, Håkon VII

Kobberlegering avskrevet 10 øre. Med hull Mynt 1 0

(13)

13

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

352 Remspenne Kobberlegering avskrevet Velbevart spenne, rektangulær form med avrundete hjørner. Ut fra størrelsen ser den ut til å ha vært festet til reimer. Trolig nyere tid.

Spenne 1 0

353 Fragment Jern avskrevet Stor plate av jern,

buet og noe krum, men med tilnærmet rektangulær form.

Trolig moderne.

Plate 1 162,5

354 1 øre, Håkon VII

Kobberlegering avskrevet 1 øre. Årstall utydelig. Haakon VII.

Mynt 1 0

355 1771, 1

skilling

Kobber avskrevet 1 skilling 1771.

Dansk

Mynt 1 0

387 2 øre, Håkon VII

Kobber avskrevet 2 øre. Årstall utydelig. Haakon VII.

Mynt 1 0

388 Fragment Jern avskrevet Nagle eller spiker av

jern. Trolig moderne.

Nagle 1 2

389 Hesteskosøm Jern avskrevet Hesteskosøm 1 9,2

400 Remspenne Kobberlegering avskrevet Spenne 1 0

401 1670, dansk skilling

Sølv avskrevet Mynt 1 0

402 Ukjent Jern avskrevet 1 267

403 Ring Jern avskrevet Ring 1 29,3

404 Fragment Jern avskrevet 1 3,5

405 Hesteskosøm Jern avskrevet 1 7,6

406 Beslag eller hestesko

Jern avskrevet Del av 1 36

407 Knapp avskrevet Knapp 1 0

408 Jern Slagg avskrevet 1 179,2

409 Fragment Jern avskrevet 1 710

410 2 øre Håkon VII

Kobberlegering avskrevet Mynt 1 0

411 Remspenne Kobberlegering konservering Liten remspenne av kobberlegering med profilert ramme av type som Blomqvist 1947, fig. 33:5.

Tornen mangler.

Remspenne 1 3,6

412 Fragment Jern avskrevet 1 4,5

426 1 øre, Håkon VII

Kobberlegering avskrevet Mynt 1 0

439 Hestesko Jern avskrevet 1 258

454 Ukjent Jern avskrevet 1 430

455 Spiker Jern avskrevet 1 3,2

456 Spiker Jern avskrevet 1 38,8

457 Beslag Kobberlegering avskrevet 1 7,3

458 Spiker Jern avskrevet 1 8,2

500 Ring Jern avskrevet 1 9,5

501 Hesteskosøm Jern avskrevet 1 0

502 Smelteklump Kobberlegering avskrevet 1 82,5

503 Beslag Kobberlegering avskrevet 1 10,7

504 Skaft Kobberlegering avskrevet Ukjent 1 32

505 Hestesko Jern avskrevet 1 474

506 1681, 2

skilling

Sølv avskrevet Mynt 1 0

(14)

14

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

8.2 TILVEKSTTEKST,C60054 C60054/1-2

Løsfunn fra middelalder/nyere tid fra HUNDORP, av HUNDORP ØVRE OG NEDRE (68/1), SØR-FRON K., OPPLAND.

1) Spenne av kobberlegering. Liten remspenne av kobberlegering med profilert ramme av type som Blomqvist 1947, fig. 33:5. Tornen mangler. Mål: L: 3,1 cm. B: 2,3 cm. T:

0,2 cm.

Datering: Middelalder

2) Tyngde av blylegering. Flat, tilnærmet oval tyngde av blylegering med et hull for oppheng i den ene enden. Mål: L: 5,0 cm. B: 4,0 cm. T: 0,4 cm. Vekt: 59,0 gram.

Datering: Jernalder/middelalder/nyere tid

Funnomstendighet: Framkommet ved metallsøk i forbindelse med sikringsundersøkelser med metalldetektor på Hundorp i 2014.

Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: 6824313, Ø: 551229.

LokalitetsID: 159177/159179.

Funnet av: Magne Samdal/Trygve Måleng, Bjørn Bjørnstadsvei 11, 1519 Moss/Terje Olsen, 2634 Fåvang/Terje Masterud Hellan.

8.3 FOTOLISTE

fotokort_id Filnavn Motiv LokalitetsID Fotograf Opptaksdato

618919 Cf35223_01.JPG Dronefotografier av Hundorp 159177,

159179 Samdal, Magne 14.10.2014 618920 Cf35223_02.JPG Dronefotografier av Hundorp 159177,

159179 Samdal, Magne 14.10.2014 618921 Cf35223_03.JPG Dronefotografier av Hundorp 159177,

159179 Samdal, Magne 14.10.2014 618922 Cf35223_04.JPG Dronefotografier av Hundorp 159177,

159179 Samdal, Magne 14.10.2014 618923 Cf35223_05.JPG Dronefotografier av Hundorp 159177,

159179 Samdal, Magne 14.10.2014 618924 Cf35223_06.JPG Dronefotografier av Hundorp 159177,

159179 Samdal, Magne 14.10.2014 618925 Cf35223_07.JPG Dronefotografier av Hundorp 159177,

159179 Samdal, Magne 14.10.2014 618926 Cf35223_08.JPG Dronefotografier av Hundorp 159177,

159179 Samdal, Magne 14.10.2014 618927 Cf35223_09.JPG Dronefotografier av Hundorp 159177,

159179 Samdal, Magne 14.10.2014 618928 Cf35223_10.JPG Dronefotografier av Hundorp 159177,

159179 Samdal, Magne 14.10.2014 618929 Cf35223_11.JPG Dronefotografier av Hundorp 159177,

159179 Samdal, Magne 14.10.2014 618930 Cf35223_12.JPG Dronefotografier av Hundorp 159177,

159179 Samdal, Magne 14.10.2014 618931 Cf35223_13.JPG Dronefotografier av Hundorp 159177,

159179 Samdal, Magne 14.10.2014 618932 Cf35223_14.JPG Arbeidsbilde, metalldetektorsøk,

Hundorp 159177,

159179 Gundersen, Ingar M. 14.10.2014 618933 Cf35223_15.JPG Arbeidsbilde, metalldetektorsøk,

Hundorp 159177,

159179 Gundersen, Ingar M. 14.10.2014 618934 Cf35223_16.JPG Arbeidsbilde, metalldetektorsøk,

Hundorp 159177,

159179 Gundersen, Ingar M. 14.10.2014

(15)

15

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

618935 Cf35223_17.JPG Arbeidsbilde, metalldetektorsøk,

Hundorp 159177,

159179 Gundersen, Ingar M. 14.10.2014 618936 Cf35223_18.JPG Arbeidsbilde, metalldetektorsøk,

Hundorp 159177,

159179 Gundersen, Ingar M. 14.10.2014 618937 Cf35223_19.JPG Arbeidsbilde, metalldetektorsøk,

Hundorp 159177,

159179 Gundersen, Ingar M. 14.10.2014 618938 Cf35223_20.JPG Arbeidsbilde, metalldetektorsøk,

Hundorp 159177,

159179 Gundersen, Ingar M. 14.10.2014 618939 Cf35223_21.JPG Arbeidsbilde, metalldetektorsøk,

Hundorp 159177,

159179 Gundersen, Ingar M. 16.10.2014 618940 Cf35223_22.JPG Arbeidsbilde, metalldetektorsøk,

Hundorp 159177,

159179 Gundersen, Ingar M. 16.10.2014 618941 Cf35223_23.JPG Arbeidsbilde, metalldetektorsøk,

Hundorp 159177,

159179 Gundersen, Ingar M. 16.10.2014 618942 Cf35223_24.JPG Arbeidsbilde, metalldetektorsøk,

Hundorp 159177,

159179 Gundersen, Ingar M. 16.10.2014 618943 Cf35223_25.JPG Arbeidsbilde, metalldetektorsøk,

Hundorp 159177,

159179 Gundersen, Ingar M. 16.10.2014 618944 Cf35223_26.JPG Arbeidsbilde, metalldetektorsøk,

Hundorp 159177,

159179 Gundersen, Ingar M. 16.10.2014 618945 Cf35223_27.JPG Arbeidsbilde, metalldetektorsøk,

Hundorp 159177,

159179 Gundersen, Ingar M. 16.10.2014 618946 Cf35223_28.JPG Arbeidsbilde, metalldetektorsøk,

Hundorp 159177,

159179 Gundersen, Ingar M. 16.10.2014 619508-

619511 Cf35223_29-32 Kart 159177,

159179 Gundersen, Ingar M.

(16)
(17)

17

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

(18)

18

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

(19)

19

Kulturhistorisk museum Arkeologisk seksjon

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Dette er synspunkter jeg har vurdert i undersøkel- sen, og hvordan oppbygningen av ulike administrative områder i Viken i jernalder og middelalder henger sammen både vertikalt

Planområdet ligger i et område som har betydelige spor etter sentrumsdannelse fra yngre jernalder og middelalder, men hvor bosetningsspor fra eldre jernalder under flatmark

I Sør- Fron ligger 46,2 prosent av de daterte kullgropene innenfor vikingtid / tidlig middelalder, mens 53,8 prosent ligger innenfor høy- og senmiddelalder.. Konstruksjonsdetalj

Avhengighet til: ledelsesform, hierarki, struktur på beslutningselement, grad av regelstyring og grad av selvorganisering (organisasjon, formell), grad av selvstendighet,

Det er naturlig å se på disse områdene som elementer i et eldre jernalders gårdsanlegg der Rødbøl 28 først og fremst har blitt brukt til dyrking og beite, mens Rødbøl 27

Felles for kullforekomstene er at de består av homogene, ublandede kullag med maksi- mal dokumentert lagtykkelse på 8–50 cm (se figurene 4 og 5). Lagene var kun dekket av torv, og

Storhov er ikke den første metallrike lokali- teten med funn fra jernalder og middelalder der man etter geofysiske undersøkelser og utgravninger har funnet spor etter en boplass

Konklusjon: Det ble ikke avdekket sikre kulturlag fra middelalder, kun omrotede eller påførte masser fra nyere tid.. meteren kan muligens være før-reformatoriske, men det er umulig