Ungkost 3 - skolemåltidet

(1)

Ungkost 3 - skolemåltidet

Lene Frost Andersen

Avdeling for ernæringsvitenskap

Universitetet i Oslo

(2)

Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold?

• Barn/unge er i vekst og utvikling

• Forebygge sykdom på kort og lang sikt

• Spisevanene en lærer i barneårene tar en med seg inn i voksen alder

• Gode kostvaner gir økt trivsel og overskudd

(3)

Skolen viktig arena for å nå barn og unge

• Når ‘hele’ befolkningen (barn/ungdom og foreldre)

• Elevene tilbringer opp til halve dagen på skolen

• Gode kostvaner i skolen gir økt trivsel og

overskudd på kort sikt

(4)

Ungkost undersøkelsene

• Undersøkelsene inngår som en del av systemet for kartlegging av kostholdet i den norske befolkningen

• I 1993 ble det for første gang gjennomført en

kostholdsundersøkelse blant et landsrepresentativt utvalg av norske skoleelever (7-klasse og 2-klasse vgs), Ungkost-93

• En ny Ungkost undersøkelse ble utført blant 4-åringer og 4- og

8- klassinger i 2000-2001, Ungkost-2000

(5)

Utfordringer – Ungkost 2000

5

• For mye tilsatt sukker!

• For mye mettet fett

• For lite grønnsaker

(6)

Ungkost 3 – 2015/16

4- åringer

4. klasse

8. klasse

(7)

Utvalg

54 barneskoler & 54 ungdomsskoler fra samme kommune

Landsrepresentative

En 4. klasse per skole

En 8. klasse per skole

(8)

Design

1-2 uker

Utdeling av info Skolebesøk

4 dagers matdagbok

Spørreskjema Samtykkeskjema

MMS E-post Vanlig post

(9)

(10)

TIM

(11)

Hjemme På skolen Hos venn Fritidsaktivitet På restaurant Annet sted

(12)

(13)

(14)

(15)

(16)

(17)

(18)

(19)

(20)

(21)

(22)

Kort spørreskjema

• Fysisk aktivitet

• Ser på TV/DVD/PC- spill/nettbrett

• Måltidsmønster

• Frekvensinntak av indikator

matvarer

(23)

(24)

Deltakere

• N=2454 forespurte fra 108 skoler

• Landsrepresentativt utvalg

 Oslo/Akershus 132 120

Størstedelen av disse er fra Akershus

(25)

Foreldrenes utdannelse

(26)

Prosentandel som spiser måltidene daglig - elever i 4. klasse

93

74

95

70 91

73

94

68 92

81

95

60

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Frokost Lunsj Middag Kvelds

Gutter Jenter Oslo/Akershus

(27)

Prosentandel som spiser måltidene daglig - elever i 8. klasse

86

58

93

60 77

59

90

46 79

69

95

41

0 20 40 60 80 100 120

Frokost Lunsj Middag Kvelds

(28)

Måltidsfrekvenser

4. Klasse (n=600)

4. Klasse Oslo/Akers- hus (n=123)

8. Klasse (n=602)

8. Klasse Oslo/Akers- hus (n=120)

Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter

Frokost ≤ 2 x/uke

¹ ² ² ¹ ³ ⁹ ⁴ ⁹

Frokost ≥ 5 x/uke

⁹⁷ ⁹⁵ ⁹⁶ ⁹⁷ ⁹³ ⁸⁷ ⁹² ⁸⁸

Lunsj ≤ 2 x/uke

³ ¹ ⁴ ⁰ ² ² ⁰ ²

Lunsj ≥ 5 x/uke

⁹⁵ ⁹⁹ ⁹⁴ ¹⁰⁰ ⁹⁶ ⁹⁴ ⁹⁶ ⁹¹

Middag ≤ 2 x/uke

¹ ⁰ ² ⁰ ⁰ ⁰ ⁰ ⁰

Middag ≥ 5 x/uke

⁹⁸ ⁹⁹ ⁹⁶ ¹⁰⁰ ⁹⁹ ⁹⁸ ¹⁰⁰ ¹⁰⁰

(29)

Prosentandel i 4. klasse som har matpakke og/eller kjøper mat

95

3 1

99

4 1

98

3 1

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Matpakke hver dag Kjøp i kantine ≥ 1 dag i uken

Kjøp i butikk/kiosk ≥ 1 dag i uken

(30)

Prosentandel i 8. klasse som har matpakke og/eller kjøper mat

70

42

18 69

38

12

54 50

10 0

10 20 30 40 50 60 70 80

Matpakke hver dag Kjøp i kantine ≥ 1 dag i uken

Kjøp i butikk/kiosk ≥ 1 dag i uken

(31)

Definisjon av spisested & måltider

• Hvor spiste barnet maten?

– Hjemme – På skolen – Hos en venn

– På fritidsaktivitet – På restaurant/kafe – Annet sted

• Hovedmåltider

– Frokost – Lunsj – Middag

• Mellommåltider

– Mellommåltid 1, 2 og 3

(32)

Hvor blir lunsjen spist?

- gjennomsnitt av uken

14

2

75

2 7

18

2

73

2 6

12

2

75

3 9

19

2

72

2 4

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Hjemme Venner Skolen Restaurant Annet sted

4. klasse 8. klasse Oslo/Akershus 4. kl Oslo/Akershus 8. kl

Prosentandel

(33)

Hvor blir lunsjen spist på hverdager?

0 20 40 60 80 100 120

Hjemme Venner Skolen Restaurant Annet sted

4. klasse 8. klasse

Oslo/Akershus 4.kl Oslo/Akershus 8. kl

(34)

Andel energi fra de ulike måltidene (alle ukedager, begge trinn)

Frokost 18 %

Lunsj 21 %

Middag 31 %

Mellommåltider

30 %

(35)

Andel energi fra de ulike måltidene

Oslo/Akershus (alle ukedager, begge trinn)

Frokost 18 %

Lunsj 22 % Middag

32 %

Mellommåltider 30 %

(36)

Mat til lunsj

(tall for Oslo og Akershus i parentes)

4. Klasse (n=636) 8. Klasse (n=687)

Andel

konsumenter,%

Gram spist av konsumenter

Andel

konsumenter, %

Brød 98 (96) ^{59 (61)} 96 (93) ^{62 (64)}

Grønnsaker 49 (60) ^{24 (28)} 38 (57) ^{24 (32)}

Frukt og bær ekskl. juice 55 (51) ^{43 (43)} 32 (30) ^{47 (48)}

Frukt, bær, friske 55 (51) ^{43 (43)} 31 (28) ^{48 (49)}

Melk og yoghurt 66 (61) ^{141 (129)} 52 (43) ^{120 (86)}

Yoghurt 16 (17) 50 (50) 17 (13) 61 (57)

Kjøtt 81 (83) 19 (19) 75 (83) 20 (26)

Ost 66 (72) 18 (17) 66 (72) 19 (18)

Fisk 11 (14) 12 (10) 7 (18) 21 (21)

Vann 57 (67) ^{116 (130)} 57 (68) ^{141 (131)}

(37)

Mat til lunsj

(tall for Oslo og Akershus i parentes)

4. Klasse (n=636) 8. Klasse (n=687)

Andel

konsumenter,%

Andel

konsumenter, %

Kaker, boller, kjeks 24 (27) ^{28 (26)} 22 (17) ^{31 (29)}

Saft/brus sukret 24 (28) ^{78 (77)} 25 (18) ^{106 (85)}

(38)

Hvor god tid synes elevene de har til å spise lunsj?

0

6

47

34

13

1

6

30

35

28

0

5

38 36

21

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

Veldig dårlig tid Dårlig tid Passe tid God tid Veldig god tid 4. trinn 8. trinn Oslo/Akershus 4. trinn

Prosentandel

(39)

(40)

Andel som hadde matpakke med

(41)

Lage matpakka selv

(42)

Innhold i matpakka

(43)

Konklusjon

• Matpakken står sterkt

– sterkere hos 4. klassingene enn 8. klassingene

• Brødskiver i matpakka

• Grønnsaker er en mangelvarer i matpakka

• Ønsker mer grønnsaker, frukt og fisk i matpakka

(44)