landbruk Digitale løsninger for et bærekraftig

FNs bærekraftsmål: Virkninger og muligheter for landbruket i Nordland

Digitale løsninger for et bærekraftig landbruk

Harald Volden MIMIRO

TINE

NMBU

Fremtidige utfordringer og muligheter

Transparent og sporbar verdikjede

Bærekraftig

produksjon og redusert klimaavtrykk

Matsikkerhet og ernæring

Effektiv produksjon og økt lønnsomhet

Bærekraftig matproduksjon er en utvikling som bidrar til bedre ressurseffektivitet, robusthet for å sikre sysselsetting, sosial likhet og ansvarlig landbruk, samt

produksjonssystemer som gir høy

matsikkerhet og riktig ernæring for alle, nå

og i fremtiden.

Bærekraftig matproduksjon – ulik tilnærming og utfordringer

• Bedre dyrevelferd

• Tiltak for å redusere miljø- og klima-

påvirkningen

• Sirkulær utnyttelse av ressurser

• Økt fôrutnyttelse

• Genetisk tilpassing av dyr til ressursgrunnlaget

Kilder: FAO, 2011; OECD, 2015;

CFS, 2016

Intensive systemer

• Investere i FoU langs hele verdikjeden for å finne en balanse mellom økt

produksjonen og redusert miljøbelastning

• Utvikle et presisjonslandbruk

• Tiltak for å redusere bruk av antibiotika

Konkurransedyktig norsk matproduksjon – hva er gjort?

Alvorlige smittsomme sykdommer

Hva bringer fremtiden?

Estimater sier at den globale

matproduksjonen må økes med 70 % inn mot år 2050.

Krever 80 % økning på allerede eksisterende arealer

For å holde seg innenfor togradersmålet, kan

verden slippe ut totalt 2900 mrd. tonn CO2. Per

i dag har vi allerede brukt opp 1900 mrd. tonn

av budsjettet

Ressursgrunnlaget og arealutvikling. Norge

60 % av det fulldyrka norske arealet brukes til grovfôrproduksjon. I tillegg kommer

beiteressursene

Kilde SSB og Landbruksdirektoratet

2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 5,50

1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019

Millio n er d aa

Korn Fulldyrka eng

0,00 0,02 0,04 0,06 0,08 0,10 0,12 0,14 0,16 0,18 0,20

1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019

Millioner daa

Oljevekstar Potet Grønsaker på friland

Buskap 6 - 2014

Legitimiteten til norsk husdyrproduksjon er at vi utnytter de nasjonale ressursene

Norsk jordbruk = produksjon av fôr = husdyrproduksjon

4,05 4,10 4,15 4,20 4,25 4,30 4,35

1 400 000 1 450 000 1 500 000 1 550 000 1 600 000 1 650 000 1 700 000

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Fe tt p rose n t

M e ieri lev e ran se

År

Liter EKM Fett %

200 000 205 000 210 000 215 000 220 000 225 000 230 000 235 000 240 000 245 000

6 600 6 800 7 000 7 200 7 400 7 600 7 800 8 000 8 200 8 400 8 600

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

An ta ll ky r

A v d rått kg

År

kg EKM per år Antall kyr

1500 2000 2500 3000 3500 4000

6000 6500 7000 7500 8000 8500

Kg kraftfôr eller kg tørrsoff grovfôr per år

Kg energikorrigert melk (EKM) Kraftfôr, kg per år Grovfôr, kg tørrstoff per år

200 000 000 220 000 000 240 000 000 260 000 000 280 000 000 300 000 000 320 000 000 340 000 000 360 000 000

650 000 000 670 000 000 690 000 000 710 000 000 730 000 000 750 000 000 770 000 000 790 000 000

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Importertkraftfôrtilmelkeku, kg

Kraftfôr til melkeku, kg

År

Kraftfôr Sum per år melkeku, kg Importert kraftfôr til melkeku, kg

0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 450 000 500 000

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

To n n

Proteinforbruk, total Import Soyamel Rapspellets

30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 55,0

50000000 75000000 100000000 125000000 150000000 175000000 200000000 225000000 250000000

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

g Soya per kg melk, g/kg

kg proteinförmidler

År

Proteinkraftfôr, kg per år til melkeku Soyamjøl, kg per år. Melkeku Soya per kg melk

75,0 77,0 79,0 81,0 83,0 85,0 87,0 89,0

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

%

År Andelen norsk fôr til melkeku

15 17 19 21 23 25 27 29 31 33

2 4 6 8 10 12 14 16

EKM , k g /d ag

Kraftfôr, kg per dag

Høy ford. (80 %) Middels ford. (75 %) Lav ford. (70 %)

Økt grovfôrfordøyelighet ➔ 1,5 %- enhet tilsvarer en

produksjonsrespons som å øke proteininnholdet i fôrrasjonen med 1 %-enhet fra et proteinfôrmiddel

Grovfôrkvalitet

Fokus på grovfôret

Avling og grovfôrpris

0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1011121314151617181920212223242526272829

Sum dyrking Sum høsting Kr per FEm

Utslipp av klimagasser fra norske drøvtyggere, CO2-ekvivalenter, tonn

Referansebane 1990 (Kyoto-avtalen):

Storfe totalt: -5 % melkeku: -21 % Storfekjøtt: +56 % Geit: -30 %

Sau: 0 %

20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 90000

1907 1918 1928 1939 1949 1959 1969 1979 1989 1999 2010

Metan, tonn per år

År

Mjølkeku fra melkeku. 1907 til 2010

0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000 1 600 000 1 800 000 2 000 000 2 200 000 2 400 000

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018

CO2-eq, tonn

År

Melkeku + påsett Storfekjøttproduksjon Storfe totalt Sau

Klimagasser- kilder (kg CO ₂ eq /kg fett og protein

korrigert mjølk (FPCM) and kg CO ₂ eq / slaktevekt (SL)

kg CO ₂ eq /kg FPCM kg CO ₂ eq /kg SL okser Middel [min, maks] Middel [min, maks]

Sum klimagasser 1.02 [0.82, 1.36] 17.25 [11,75, 22.90]

Enterisk - CH ₄ 0.39 [0.36, 0.45] 6.84 [4.12, 8.06]

Gjødsel- CH ₄ ,N ₂ O 0.18 [0.13, 0.23] 2.98 [2.21, 3.59]

Jord- N ₂ O 0.21 [0.11, 0.41] 3.08 [0.29, 6.78]

Karbonbalanse - jord -0.03 [-0.14, 0.10] -0.51 [-1.64, 1.45]

Innkjøpt bygg 0.06 [0.00, 0.13] 1.26 [0.00, 4.11]

Innkjøpt soya 0.09 [0.00, 0.17] 1.88 [0.00, 5.22]

Energi- indirekte 0.07 [0.01, 0.14] 0.97 [0.09, 1.99]

Energi- direkte 0.05 [0.01, 0.11] 0.75 [0.19, 1.45]

(Bonesmo et al., 2013)

Tiltak for redusert klimagassutslipp fra storfeproduksjonen

• Det norske utslippet per kg melk og kjøtt er lavt i et globalt perspektiv

• Ingen enkelttiltak som vi gi en stor utslippsgevinst

• Mulige tiltak:

• Endret fôring

• Tilskudd av umetta fett

• Bedre grovfôrkvalitet

• Tilskuddsstoffer?

• God dyrehelse

• Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel

• Bedret ressursutnyttelse og produktivitetsøkning (energieffektivitet - fôrproduksjon)

• Karbonbinding i grasmark og beite Grasmark som et nettolager for atmosfærisk CO ₂ ?

Potensiell utslippsreduksjon for

melkeproduksjonen 5 – 15 %

I tillegg kommer redusert kutall

som følge av økt ytelse (5-10 %)

Alvorlige smittsomme sykdommer hos storfe

Storfehelse og klimagasser

Friske dyr gir en god klimaeffekt (Norge fri for alvorlige smittsomme sykdommer)

Ikke innarbeidet i dagens

rapporteringsmodeller for

klimagasser

Grovfôr og utslipp av klimagasser

Høye avlinger gir lavere CO ₂ -belastning

• Gårder med avlingsnivå over 700 FEm/daa har 36 kg CO ₂ per 1000

FEm/daa i snitt.

• Gårder med avlingsnivå under 700 FEm/daa har 62 kg CO ₂ per daa i

snitt.

17

Økt kjøreavstand påvirker CO2 utslipp

18

Jordbruket digitaliseres – automatisk dataregistrering, gir mulighet for gode prognoser og økt mulighet for optimalisering av produksjonen

Sensorer på jordet

▪ Bladanalyse, jordanalyse, fuktighet og gjødsling

Drone / Satellitt overvåking

▪ Biledanalyse fra droner og satellitter

▪ Informasjonen integreres i bondens styringssystem

Genetisk tilpassede vekster

▪ Vekster tilpasset klimaendringer

▪ Sykdomsresistens

▪ Økt ytelse og kvalitet

Presisjonslandbruk

▪ Førerløse traktorer

▪ Dyrking, såing, gjødsling og sprøyting

gjennomføres automatisk med styrt presisjon og nøyaktighet

Integrerte styringssystemer

▪ All data blir samlet og analysert

▪ Interne data fra sensorer, etc. samt eksterne data som værmeldinger og satellitter (Big Data)

▪ Alarmer direkte på bondens mobile enhet med all nødvendig informasjon

▪ Beslutningsstøttesystemer

Styring av husdyrproduksjonen i samtid

▪ Sensorer, aktivitet, GPS osv

▪ Automatisert løsninger for fôring og melking

▪ Bedre dyrevelferd, bærekraft og høyere effektivitet

Den økonomiske modellen vs Dyremodellen

Teknologisk og digital utvikling i det norske landbruket

Nå er teknologi og data mer integrert.

Hvordan utnytte det?

Den norske bonden er sammenlignet med utenlandske yrkesbrødre veldig digitale og flink til å ta i bruk ny

teknologi

360-melkebonden. Optimalisering av hele produksjonen

Digital sporing av fôrutnyttelse og grovfôrandel i melkeproduksjonen

Verdikjede – data- optimalisering – økt utnyttelse av norske fôrressurser

Dyrking Høsting Fôring Melk/kjøttproduksjon

Areal

Så Jo rda rb . V ær Gjødsling S låin g V ær A v lin g K v a lite t

Run d b a llin g

S låin g E n sil ri n g G rov fô r K raf tf ô r M ix /m e n g d e K v a lite t K v a lite t

M e n g d e H else

Melk Kjøtt

Mål Mål Mål

Justering

Justering

Justering

Justering

Mål

Fremtidens digitale løsning for skiftearbeid

MIMIRO lanserer en første versjon av mobil skifteassistent i mars 2020

Om løsningen

▪ Skifteassistenten fokuserer på å tilby bedre samarbeid,

automatisert dokumentasjon og rådgivning knyttet til skiftearbeid

▪ Hensikten med assistenten er å hjelpe bonden å dokumentere samt forbedre sitt arbeid ute på skifte, men også for å forbedre andre tjenester i MIMIRO sin portefølje (e.g. fôr og

økonomimodul)

Fremdriftsplan

2018 nov 2019 Mai/jun 2019 Sep 2020 Mars

Loggføring sikrer dokumentasjon av alle aktiviteter som blir utførte på gården: vi håper få loggføring automatisert bare bonden har

mobilen i lomma ved 2020

Full historikk tilgjengelig på både skifte, aktiviteter og

andre notater Appen forenkler

samarbeid: alle på gården har full oversikt over hva

som skjer

I mars 2020 lanseres en skifteløsning med automatisk

registrering av

aktivitet ved hjelp av lyd og GPS på

mobilen og nettbrett Lansert med en delingstjeneste og delegering av

arbeidsoppgaver

• Skifte bestemmes av produkt (vekst).

• Maskinkartotek som rutes til automatisk logging av aktivitet

• Delegering av arbeidsoppgaver

Ta med hjem

1. Landbrukets klimautfordringer må ses i sammenheng med en bærekraftig

matproduksjon, matforsyning, matsikkerhet og ernæring

2. Det er fult mulig å redusere utslippet av klimagasser uten å redusere nasjonal matproduksjon

3. Teknologi og data vil bli ytterligere integrert.

Hvordan utnytter vi disse mulighetene

4. Digitale løsninger gir mulighet for å bygge g systemer som dokumenterer fôrforbruk og fôrandel på gårdsnivå

5. Viktig å bygge integrerte løsninger mellom

planteproduksjon, husdyrproduksjon og økonomi for å kunne optimalisere produksjonen og unngå suboptimalisering

6. Hva er kost nytte verdien av å investere i

teknologi og digitalisering?