Søknad om revidert utslippstillatelse for Sogndal lufthamn Haukåsen

(1)

Postboks 150 NO - 2061 Gardermoen Tlf : +47 815 30 550 / Fax : +47 64 81 20 01

post@avinor.no / avinor.no NO 985 198 292 MVA

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen 2

6863 L eikanger Dagny Alvik

Vår ref. Vår dato :

01.09.2017

Deres ref. Deres dato :

2010/15623 - 461.3 1 1 . 03 .2014

Vår saksbehandler : Ingvild Helland

Søknad om revidert utslippstillatelse for Sogndal lufthamn Haukåsen

I henhold til kap . 3 §11 i Forurensningsloven søker Avinor om revidert utslippstillatelse for Sogndal lufthamn Haukåsen, se vedlagte søknadsdokument med vedlegg. Søknaden er bl.a. utarbeidet på bakgrunn av at lufthavnen ser et behov for økte rammer for bruk av flyavisingsk jemikalier.

Oppsummert søker Sogndal lufthamn om følgende:

1. Videreføring av dagens tillatelse til forbruk av baneavisingskjemikalier tilsvarende 8000 kg KOF pr. år. Omtalt i kap. 6.

2. Forbruk av flyavisingskjemikalier tilsvarende 10 000 liter 100% glykol. Omtalt i kap. 7.

3. Bortfall av krav om dokumentasjon av oppsamlingsgrad for flyavisingskjemikalier, vilkår 3.4 i gjeldende utslippstillatelse. Omtalt i kap. 7.

4. Tillatelse til månedlig testing av skumkanoner og årlig tømming og rengjøring av pulveraggregat på brannbil. Omtalt i kap. 8.

Vi imøteser positiv behandling av vår søknad. Ta gjerne kontakt dersom det skulle være spørsmål til søknaden.

Med vennlig hilsen

Avinor AS , Sogndal lufthamn Haukåsen Svein Sanden

Lufthavnsjef

Antall vedlegg : 12 (søknadsdokument + 11 vedlegg til dette)

(2)

Utslippssøknad Sogndal lufthamn Haukåsen 2017 Side 1 av 16

Søknad om revidert utslippstillatelse for Sogndal lufthamn Haukåsen

Avinor AS

Dronning Eufemias gate 6 NO-0154 OSLO

Tel: +47 815 30 550 Post@avinor.no

(3)

Dokumentkontroll

Prosjekt Miljøavdelingen

Versjon 1.0

Status Endelig

Dato siste endring 31.08.2017

Dato uttrykk 31.08.2017

Forfatter(e) Ingvild Helland

Lagringssted \\sgm434.lv.no\avdelinger2$\FKL\Miljø\Miljøkoordinering\Lufthavner\Sogndal\Utslippssøknad 2017

Endringskontroll:

Godkjenning:

Versjon Dato Endret av Endringer Status

0.1 08.08.2017 Ingvild Helland Opprettelse av dokument for intern høring Utkast 0.2 22.08.2017 Ingvild Helland Revidert ved første gjennomgang med lufthavnsjef Utkast 0.3 25.08.2017 Ingvild Helland Nytt utkast etter fagkontroll, for andre høring Utkast

1.0 31.08.2017 Ingvild Helland Endelig versjon Endelig

Firma Navn Funksjon

Svein Sanden Lufthavnsjef, Sogndal lufthamn

(4)

Innholdsfortegnelse

1 Sammendrag og bakgrunn for søknaden ... 4

2 Opplysninger om søkerbedrift ... 5

3 Biologisk mangfold ... 5

4 Avrenningsforhold og infrastruktur ... 6

5 Miljøovervåkning ... 8

6 Avising av baner ... 8

6.1 Generelt ... 8

6.2 Avrenning av baneavisingskjemikalier ... 9

6.3 Eksisterende tillatelse og forbruk ... 9

6.4 Omsøkt mengde og eventuelle avbøtende tiltak ... 10

7 Avising av fly ... 10

7.1 Generelt ... 10

7.2 Avrenning av flyavisingskjemikalier ... 11

7.3 Eksisterende tillatelse og forbruk ... 11

7.4 Omsøkt mengde, organisk belastning og eventuelle avbøtende tiltak ... 12

7.4.1 Generelt ... 12

7.4.2 Beregning av organisk belastning... 12

8 Utslipp fra pålagte tester av skumpumpesystem og tømming av pulveraggregater ... 14

9 Oljeutskillere ... 14

9.1 Generelt ... 14

10 Øvrig informasjon om Avinor og forholdene ved lufthavnen ... 15

10.1Avinors miljømål 2016-2020 ... 15

10.2Miljøstyringssystem ... 15

10.3Beredskap mot akutt forurensning ... 15

10.4Eksterne aktører ved lufthavnen ... 15

10.5Avfallshåndtering ... 16

10.6Miljørisikoanalyse ... 16

Vedlegg:

1. Rapport fra kartlegging av Biologisk mangfold ved Sogndal lufthamn, 2013 2. Miljøovervåkningsprogram for Sogndal lufthamn Haukåsen

3. Rapport fra miljøovervåkningen ved Sogndal lufthamn 2016-2017

4. Datablad, baneavisingskjemikalier: A) Aviform S-Solid og B) Aviform L50 5. Datablad, flyavisingskjemikalie Safewing MPI1938

6. Regneark for beregning av organisk belastning fra avisingskjemikalier ved omsøkt forbruk 7. Prosedyre for A) kontroll og vedlikehold av utstyr og B) Bruk og utslipp av slukkemidler

(vedlegg 7B)

8. Datablad, Moussol slukkeskum

9. Krisehåndteringsplaner: A) Tiltakskort ytre miljø Avinor og B) Varsling ytre miljø - Sogndal lufthamn

10. Avfallsplan for Sogndal lufthamn 11. Miljørisikoanalyse for Sogndal lufthamn

(5)

1 Sammendrag og bakgrunn for søknaden

Eksisterende utslippstillatelse for Sogndal lufthamn Haukåsen ble revidert i 2014, i forbindelse med etablering av avisingsplattform med oppsamling av glykolholdig overvann. Denne tillatelsen setter grenser for tillatt forbruk av fly- og baneavisingskjemikalier, samt stiller krav til dokumentasjon om oppsamling av glykol brukt til flyavising. Tillatelsen regulerer imidlertid ikke utslipp i forbindelse med lovpålagte månedlige tester av skumkanoner og årlig pulveraggregater på utrykningskjøretøy. Avinor søker om revidert utslippstillatelse som gjenspeiler dagens forhold ved Sogndal lufthamn. Det er derfor ønskelig at dette inkluderes i revidert tillatelse.

Bruk av fly- og baneavisingskjemikalier er nødvendig for å opprettholde trygge fly- og landingsforhold.

Forbruket av kjemikalier til flyavising har variert de senere årene. Dette er hovedsakelig forårsaket av varierende og utfordrende vinterforhold. I 2015 var kjemikalieforbruket over tillatt mengde. Lufthavnen ønsker derfor å søke om tillatelse til økt forbruk av flyavisingskjemikalier. Det er ikke behov for økning i forbruk av baneavisingskjemikalier.

De miljømessige problemstillingene ved fly- og baneavisingskjemikalier er knyttet til den organiske belastningen disse kjemikaliene utgjør. Avinor har derfor utviklet et excel-basert verktøy for å kunne vurdere grunnens kapasitet til å bryte ned kjemikaliene som spres til bl.a. sidearealene. Resultatene fra dette verktøyet danner sammen med behovet for økte kjemikaliemengder grunnlaget for denne utslippssøknaden.

Erfaring har vist at dokumentasjon av oppsamlingsgrad er utfordrende, og Avinor v/Sogndal lufthamn ønsker i stedet å dokumentere eventuell påvirkning på resipientene gjennom prøvetaking.

Avinor ved Sogndal lufthamn Haukåsen søker derfor, i henhold til kap. 3 § 11 i Forurensningsloven, om permanent tillatelse til følgende:

1. Videreføring av dagens tillatelse til forbruk av baneavisingskjemikalier tilsvarende 8000 kg.

KOF pr. år. Omtalt i kap. 6.

2. Forbruk av flyavisingskjemikalier tilsvarende 10 000 liter 100 % glykol pr. år. Dette er en økning fra dagens tillatelse. Omtalt i kap. 7.

3. Bortfall fra krav om dokumentasjon av oppsamlingsgrad av avisingskjemikalier, vilkår 3.4 i eksisterende tillatelse. Omtalt i kap. 7.

4. Tillatelse til månedlig testing av skumkanoner og årlig tømming og rengjøring av pulveraggregat på brannbil. Omtalt i kap. 8.

Det søkes om tillatelse til ovenfor nevnte forbruk og aktiviteter fra og med avisingssesongen 2017- 2018.

(6)

2 Opplysninger om søkerbedrift

Søker: Avinor AS

Lufthavn: Sogndal lufthamn Haukåsen Adresse: 6854 Kaupanger

Kontaktperson: Svein Sanden (lufthavnsjef)

Telefon: 932 42 850

Org. nummer: 985 198 292 Kontaktadresse: post@avinor.no

3 Biologisk mangfold

Biologisk mangfold ved Sogndal lufthamn ble kartlagt i 2013 av Miljøfaglig Utredning. På bakgrunn av feltundersøkelsen ble det utarbeidet en rapport som dokumenterer de funn som ble gjort (Vedlegg 1).

Det er ikke gjort funn av verdifulle naturtypelokaliteter innenfor lufthavngjerdet, men det er registrert en avgrenset myrlokalitet i sør (Haukåsmyrene) og rester av myr og skog med varierende rikhet i nord, begge utenfor lufthavnens område. I tillegg er det gjort observasjoner av flere rovfugl i området.

Lokaliteten Haukåsmyrene er vist i Figur 1.

Figur 1: Kartutsnitt som viser Haukåsmyrene (lilla skravur) sør for lufthavnens område.

Det er i vedlagte rapport gitt skjøtselsråd for Haukåsmyrene for å bevare naturverdiene. Rapporten anbefaler at det ikke foretas fysiske inngrep som grøfting eller tilførsel av mineralmateriale. Videre er det uttalt at «Tilførsel av for eksempel avisningskjemikalier fra lufthavna vil kunne forringe

verdiene. Det hadde vært positivt om en del av grøftene inntil myra i vest ble fylt igjen, slik at

(7)

myrarealet i noen grad kan øke der.». Området er som nevnt over utenfor Avinors eiendom, men overvann fra deler av lufthavnområdet vil via overvannssystemet (se kap. 4) føres til bekk som går i utkanten av dette myrområdet.

Det er foreløpig ikke vurdert å fylle igjen denne bekken, da den er en viktig dreneringskanal ut fra lufthavnområdet. En igjenfylling av bekken vil også kunne skape store utfordringer for flysikkerheten, spesielt om våren, pga. store vannmengder. Bekken prøvetas imidlertid jevnlig som en del av

overvåkningsprogrammet, og det gjøres en vurdering av om dette overvannet utgjør noen risiko for annen negativ påvirkning av myrområdet.

4 Avrenningsforhold og infrastruktur

Sogndal lufthamn ligger på et platå ca. 500 m.o.h. Omkringliggende områder består hovedsakelig av myr og våtmarksområder som drenerer til bekkesystemene Reipa og Ysterudbekken, som begge har utløp til Sognefjorden. På rullebanens nordøstlige side er det imidlertid noe fjell, sprengstein og grove masser, noe som gjør området mindre sårbart enn myrområdene.

En oversikt over avrenningsområdene og overvanns-/spillvannsnett ved Sogndal lufthamn er vist i Figur 2, og en mer detaljert oversikt er vist i Figur 3. Avløpsnettet på lufthavnen består av sandfang, sluk og kummer, samt overvanns- og spillvannsledninger. Det er noe ulik avstand fra rullebanekant til overvannsnettet, mellom 15 og 25 m. Overvannsnettet langs rullebanen dekker nesten hele nordsiden av rullebanen, samt ca. 60 % av sørsiden. Dette overvannet føres til nærliggende bekkeresipienter.

Hovedresipientene er Reipa i vest og Ysterudbekken i øst.

Figur 2: Oversiktskart med avrenningsområder, VA-/overvannsnett, samt resipientene Reipa og Ysterudbekken.

Avisingsplattform og snødeponi

Sanitærrenseanlegg

Ysterudbekken

(8)

Overflateavrenning er vist med blå piler. Disse er opprettet i Avinors GIS-system basert på høydeforholdene og tar ikke hensyn til eventuell avrenning via overvannsnettet.

Rullebanen har takfall, dvs. at avrenningen er omtrent lik mot rullebanens nord- og sørside.

Mesteparten av overvannet på rullebanens nordside vil fanges opp av overvannsnettet, men noe vil også infiltrere i grunnen. På grunn av høydeforholdene og overvannsnettets utforming, vil overvann fra den nordøstlige delen av terminalområdet og rullebanens østlige del drenere mot Ysterudbekken, mens området fra terminalområdet og rullebanens vestside vil drenere mot Reipa. På rullebanens sørside vil overvann fra høybrekket mellom taksebanene føres vestover enten via overvannsnettet eller via infiltrasjon i grunnen, og videre mot Reipa.

Sanitært avløpsvann fra terminalområdet går til et eget lokalt renseanlegg med utslipp mot

Ysterudbekken. Avløpsvann fra verkstedet går via oljeutskiller og småbekker inne på lufthavnområdet til Ysterudbekken. Avrenning fra resten av terminalområdet føres ut til Reipa via kulvert under

rullebanen og bekkedrag på sørsiden av rullebanens vestlige del.

Figur 3: Detaljert oversikt over VA-/overvannssystem ved sentrale områder på Sogndal lufthamn.

Lufthavnen har egen plattform for avising av fly og glykolholdig overvann fra flyavising samles via sluk i to tette tanker á 30 m³. Tankene tømmes jevnlig og innholdet føres til SIMAS’ utslippsledning med utslipp i Sognefjorden. Avisingsplattformen ble tatt i bruk vinteren 2014-2015 og sammenfaller med to Snødeponi

Avisings- plattform

Avløpsnett og - renseanlegg fra lufthavnområdet mot resipient

(9)

nye flyoppstillingsplasser. Mesteparten av den glykolholdige væsken vil renne av flyene på

plattformen. Noe glykol vil imidlertid også renne av flyene mens det takser og akselerer for take-off.

På grunn av værforholdene vinterstid, anslås at ca. 60% av avgangene er fra øst, og 40% fra vest.

Dette vil si at mesteparten av avrenningen ved taksing og take-off vil skje på rullebanens østlige del.

Snødeponiet ligger tett inntil avisingsplattform og noe av arealet benyttes som manøvreringsområde for avisingsbil. I perioder med mye avising og store snømengder må lagret snø derfor kjøres til andre områder på lufthavnen. Dette planlegges nå utført i nordøst, der det er store arealer tilgjengelig med grove masser, god drenering og hvor belastningen fra lufthavndriften ellers er begrenset. Det er svært vanskelig å anslå hvor store mengder glykolholdig snø som vil føres hit, da dette er svært avhengig av værforholdene. Lufthavnen vil imidlertid loggføre hvor mye snø som kjøres til dette området, og det vil utarbeides en egen prosedyre for dette i forbindelse med oppstart av vinterdrift ved lufthavnen.

Formiatholdige baneavisingskjemikalier benyttes både på flyoppstillingsplasser og på rullebanen. Ved påføring av kjemikalier brøytes snøen jevnt til begge sider av rullebanen. Avrenningen er som

beskrevet over, via overvannsnett og infiltrasjon til bekkeresipientene Reipa og Ysterudbekken.

5 Miljøovervåkning

Det gjennomføres miljøovervåkning ved Sogndal lufthamn etter til enhver tid gjeldende

miljøovervåkningsprogram (MOV-program). Utarbeidelse av MOV-program gjøres i henhold til Avinors interne miljøstyringsprosesser. Miljøovervåkning i sin nåværende form ble første gang gjennomført vinteren 2010-2011 ved Sogndal lufthamn, men er senere revidert på bakgrunn av resultater og vurdering av avrenning. Programmet er noe revidert i forbindelse med denne søknaden (vedlegg 2), og inkluderer bl.a. noe hyppigere stikkprøvetaking i resipienter og glykoltank

sammenlignet med tidligere.

Resultatene fra miljøovervåkningen viser generelt at det påvises lave konsentrasjoner av avisingskjemikalier ved enkelte prøvetakninger i utslippspunkter vinterstid. Glykolinnholdet i

bekkeresipientene har imidlertid kun ført til enkelte perioder med oksygeninnhold ned mot 60%, men resultatene viser at påvirkningen ikke er permanent. Rapport fra miljøovervåkningen 2016-2017 er vist i vedlegg 3.

6 Avising av baner

6.1 Generelt

Det søkes ikke om endring av tillatt forbruk av baneavisingskjemikalier, men en videreføring av dagens tillatelse.

For å ha sikre avgangs- og landingsforhold må rullebaner være rengjorte og ha tilfredsstillende friksjon. For å oppnå dette under vinterdrift benytter Avinors lufthavner i dag formiatbaserte

baneavisingskjemikalier i fast (Aviform Solid, granulat) og flytende (Aviform L50) form. Avinor inngår jevnlig sentrale rammeavtaler for innkjøp av baneavisingskjemikalier. Valg av kjemikalier blir bl.a. gjort på grunnlag av de tilgjengelige kjemikaliers operative og miljømessige egenskaper. Avinor vil ikke benytte baneavisingskjemikalier med giftige tilsetningsstoffer, og forholder seg til substitusjonsplikten.

Ved Sogndal lufthamn benyttes det i tillegg til faste og flytende baneavisingskjemikalier også

mekaniske metoder som brøyting, børsting og sand. Det er nylig også investert i et isriverskjær som kan være med på å begrense bruk av kjemikalier.

(10)

Avisingskjemikalienes egenskaper vist i kjemisk oksygenforbruk (KOF) er vist i Tabell 1. Disse tallene benyttes som grunnlag ved beregning av organisk belastning i kap. 7.4.2.

Tabell 1. Organisk belastning fra baneavisingskjemikalier.

Navn Type Organisk belastning Kommentar

Aviform L50 Flytende, 50% kaliumformiat 0,13 kg KOF pr. liter Benyttes både på rullebane og flyoppstillingsplass Aviform Solid Fast stoff av granulert

natriumformiat 0,23 kg KOF pr. kg Benyttes både på rullebane og flyoppstillingsplass

Formiat er et organisk salt uten miljøfarlige tilsetningsstoffer. Det er biologisk nedbrytbart og brytes raskt ned i naturen. Den organiske belastningen er også betydelig mindre enn ved bruk av urea, som ble benyttet tidligere. Se også datablad i Vedlegg 4.

6.2 Avrenning av baneavisingskjemikalier

På Sogndal lufthamn benyttes baneavisingskjemikalier hovedsakelig på rullebanen og taksebanene, med unntak av dager hvor det er svært glatt hvor det også må benyttes kjemikalier på

oppstillingsområdet.

For øvrig er avrenningen av baneavisingskjemikalier beskrevet i kapittel 4.

6.3 Eksisterende tillatelse og forbruk

I henhold til dagens utslippstillatelse har Sogndal lufthamn anledning til å bruke

baneavisingskjemikalier tilsvarende 8000 kg KOF/år. Forbruket de siste årene har imidlertid vært betydelig lavere, som vist i Figur 4.

Figur 4: Forbruk av baneavisingskjemikalier ved Sogndal lufthamn de siste 5 årene.

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000

2012 2013 2014 2015 2016

kg/KOF

Forbruk av baneavisingskjemikalier de siste 5 år

Aviform Solid Aviform L50 Tillatelse

(11)

Det høyeste forbruket av baneavisingskjemikalier de siste fem sesongene var i 2016, da forbruket var på ca. 1952 kg KOF, dvs. ca. 24 % av tillatt mengde.

6.4 Omsøkt mengde og eventuelle avbøtende tiltak

Som vist i kap. 6.3 benyttes det lite baneavisingskjemikalier ved Sogndal lufthamn. Det søkes derfor ikke om en økning i forbruk, men en videreføring av eksisterende tillatte forbruk. Det er fremdeles ønskelig at en utslippstillatelse ikke knyttes opp mot ett bestemt produkt, men som organisk belastning i kg KOF, slik at den gir rom for fleksibilitet ved inngåelse av nye rammeavtaler med leverandør. Det anses ikke nødvendig med avbøtende tiltak med dagens forbruk og tillatelse.

Pkt. 1:

Avinor v/Sogndal lufthamn søker om videreføring av et tillatt årlig forbruk av baneavisingskjemikalier tilsvarende 8 000 kg KOF.

7 Avising av fly

Det søkes om en økning i forbruk av flyavisingskjemikalier.

Av sikkerhetsmessige grunner må snø og is fjernes fra flyene før de tar av. Ved behov avises derfor flyene med en glykolbasert væske. Det er handlingsselskapet (pt. Widerøe Ground Handling, WGH) som utfører avisingen etter anmodning fra piloten og på oppdrag fra flyselskapene. Ved Sogndal lufthamn utføres det normalt kun vanlig avising av fly, ikke preventiv avising. Ved vanlig avising renner mesteparten av kjemikaliene av flyene der de står, mens ved preventiv avising blir kjemikaliene hengende på flykroppen da de skal hindre at snø og is dannes og setter seg på flykroppen.

Til avising av fly benytter Sogndal lufthamn, som øvrige av Avinors lufthavner, et produkt som er glykolbasert (polypropylenglykol, heretter omtalt som p-glykol eller bare glykol). Dette er Safewing MPI 1938 Ecoplus (80) (Type I). Se datablad i Vedlegg 5. Kjemikaliet inneholder én type

tilsetningsstoff, et etoksilat som kan være giftig for vannlevende organismer. Det opptrer imidlertid i så lave konsentrasjoner at de ikke er merkepliktige, og er også lett biologisk nedbrytbart. For tiden finnes det ikke flyavisingsvæsker uten giftige tilsetningsstoffer, men mengden og antall tilsetningsstoffer er redusert de siste årene, og det mest giftige stoffet er fjernet fra avisingskjemikaliene.

Glykol utgjør en høyere organisk belastning pr. enhet enn formiat. Deres egenskaper er vist i kjemisk oksygenforbruk (KOF) er vist i Tabell 2, og danner grunnlaget for beregning av organisk belastning i kap. 7.4.2.

Tabell 2. Organisk belastning fra flyavisingskjemikalier presentert ved 100 % glykol og KOF.

Navn Organisk belastning

100% glykol 1,69 kg KOF pr. liter

Avinor forholder seg fortløpende til substitusjonsplikten og stiller også krav til flyselskapene om innkjøp av de miljømessig mest gunstige avisingskjemikaliene. Dersom det pga. av forhold utenfor Avinors påvirkningsmulighet skulle bli behov for å benytte kjemikalier med dårligere miljøegenskaper, vil Avinor varsle forurensningsmyndighetene om dette.

(12)

Som for baneavisingskjemikalier er det ønskelig at en utslippstillatelse ikke knyttes opp mot ett bestemt produkt, men som 100% glykol eller organisk belastning, slik at den gir rom for fleksibilitet.

7.2 Avrenning av flyavisingskjemikalier

Generelt antas at mesteparten av flyavisingsvæsken som benyttes faller av på avisingsplattformen der flyene avises. Hvor mye som faller av avhenger av typen avising og værforhold, men erfaring fra Oslo lufthavn tilsier at en del kjemikalier henger igjen på flyene etter avising, og faller av flyet under taksing og take-off (og drenerer videre til overvannssystem og grunnen). Noe følger også flyet ut og spres diffust over et større område. Take off-retningen påvirker hvordan avisingskjemikaliene spres langs rullebanen ved taksing. Ved Sogndal lufthamn er det anslått at 60 % av flyene tar av mot vest og 40 % mot øst vinterstid.

For øvrig er avrenningen av flyavisingskjemikalier beskrevet i kapittel 4.

7.3 Eksisterende tillatelse og forbruk

I henhold til gjeldende utslippstillatelse har lufthavnen en ramme for forbruk av 6000 liter 100 % glykol pr. år. Forbruket i 2015 var høyere enn dette, som vist i Figur 5. Ved utgangen av mai 2017 er det benyttet 4160 liter 100 % glykol hittil i 2017. Vi antar ytterligere 2-3 måneder med flyavising inneværende år, og vil trolig kunne komme i konflikt med eksisterende tillatelse.

Figur 5: Forbruk av flyavisingskjemikalier ved Sogndal lufthamn de siste 5 årene, samt hittil i 2017 (t.o.m. mai).

Sammenlignet med tillatt forbruk.

Forbruket av flyavisingskjemikalier avhenger av nedbørs- og temperaturforhold og varierer derfor betydelig fra sesong til sesong.

Det arbeides kontinuerlig med å redusere bruken av kjemikalier, bl.a. ved å endre

blandingsforholdene mellom kjemikaliene og vann, samt ved bruk av varmt vann. Dette er både et økonomisk aspekt for flyselskapene, og vil ha en gevinst for miljøet.

0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000

2012 2013 2014 2015 2016 2017

Liter 100% glykol

Forbruk flyavisingskjemikalier 2012-2017, målt i 100% glykol

Totalt forbruk Tillatt forbruk

(13)

7.4 Omsøkt mengde, organisk belastning og eventuelle avbøtende tiltak

7.4.1 Generelt

På bakgrunn av det varierende forbruket av glykol til flyavising de siste årene, og en forventning om at behovet vil kunne øke i fremtiden, ser Avinor at forbruket kan komme i konflikt med gjeldende

utslippstillatelse. Sogndal lufthamn søker basert på dette om tillatelse til økt mengde flyavisingskjemikalier fra 6000 til 10 000 liter 100% glykol per år.

7.4.2 Beregning av organisk belastning

Organisk belastning er en teoretisk beregning av hvor mye avisingskjemikalier som kan slippes ut uten at den antatte nedbrytningskapasiteten i grunnen overskrides. Blir denne overskredet vil det kunne medføre en opphopning av kjemikalier og nedbrytningsprodukter av disse i grunnen og en mulig spredning til nærliggende resipienter. Tålegrensen for grunnen ved Sogndal lufthamn er antatt å være 0,6 kg KOF/år*m² nærmest rullebanekant, samt i området øst for rullebanen. I områdene lenger ut, samt i området i sørvest, er nedbrytningskapasiteten antatt å være 0,2 kg KOF/år*m². Dette er relativt lavt, og er grunnet de omfattende myrområdene rundt lufthavnen/rullebane. Her står grunnvannet høyt (0-1 m under terreng i løsmassene) og vil ha liten kapasitet til nedbrytning av avisingskjemikalier.

For å sammenligne den antatte tålegrensen i grunnen med det utslippet som finner sted, har Avinor utarbeidet et excel-basert beregningsverktøy. Dette verktøyet tar utgangspunkt i et antatt

avrenningsmønster og påfølgende infiltrasjon i grunnen langs rullebanen. For en konservativ beregning er det lagt inn maks forbruk av omsøkt mengde fly- og baneavising. I virkeligheten vil en slik situasjon sjelden finne sted, da forbruket av baneavisingskjemikalier ved Sogndal lufthamn hittil ikke har overskredet 25% av tillatt mengde. Beregningene baserer seg på avrenningsmønsteret som er beskrevet i kapittel 4.

I de tilfeller hvor avisingskjemikaliene slippes rett ut til resipientene via overvannssystemet, er det gjort en beregning på hvor mange kg KOF som slippes ut per år.

I beregningsverktøyet er det brukt et fordelingsmønster for avrenning av kjemikalier, basert på erfaring fra Oslo lufthavn ved bruk av såkalt type 1-væske. Dette er tall det er vanskelig å verifisere, da kjemikaliene brytes ned i ulik grad basert på værforholdene (nedbør og temperaturer), men tallene er likevel benyttet for å kunne gjøre beregningen.

Med dette forbeholdet antas generelt at av den totale mengde flyavisingsvæske som benyttes, faller 75% av flyet der det avises. Disse kjemikaliene vil da enten drenere direkte via sluk til

oppsamlingstank eller de vil brøytes med snø til snødeponiet og drenere derfra til tanken. I situasjoner med sterk vind vil flymaskinen måtte plasseres opp mot vinden, noe som kan medføre at glykolholdig overvann renner av utenfor oppsamlingssystemet.

Av de gjenværende kjemikaliene vil ca. 15 % falle av flyet under taksing og take-off. De resterende 10% følger flyet ut og spres diffust over et større område. Dette tas ikke hensyn til i beregningene av hva som spres fra lufthavnen til de omkringliggende resipientene, og det er derfor 15% av total mengde kjemikaliebruk som benyttes i beregningene.

Totalt har Sogndal lufthamn tillatelse til å benytte baneavisingskjemikalier tilsvarende 8000 kg KOF/år, og søker om et forbruk på 10 000 liter 100% glykol pr. år, tilsvarende 16 900 kg KOF. Disse forbrukstallene er lagt inn i beregningene. Baneavisingskjemikalier fordeles jevnt over rullebanen og taksebaner, mens fordelingen av glykol avhenger av dominerende take-off-retning

På grunn av fallforholdene og overvannsnettets utbredelse, er avrenning fra rullebanen inndelt i fire områder og avstand fra rullebanekant er satt til gjennomsnittlig 20 m.

(14)

Utklipp fra regnearket som viser beregningen inkl. de antakelser som er gjort, er vist i vedlegg 6.

Resultatene fra beregning av infiltrasjon er oppsummert i Tabell 3 og viser at det totalt infiltrerer 4690 kg KOF i grunnen pr. år. Dette er fordelt over store arealer. Belastningen fra infiltrasjon av fly- og baneavising i grunnen er størst i sørvest der det ikke er noe oppsamling av overvann. Likevel er den beregnede belastningen lavere enn antatt tålegrense på 0,2 kg KOF/m2*år. Dette indikerer at grunnen er i stand til å bryte ned kjemikaliene fra den omsøkte mengden flyavising i tillegg til den tillatte mengde baneavisingskjemikalier.

Tabell 3: Resultater fra teoretisk beregning av organisk belastning ved infiltrasjon av både fly- og baneavisingskjemikalier.

Avrenningsområder Ant. kg. KOF/år

Beregnet belastning infiltrasjon (kg KOF/m2*år)

Antatt nedbrytnings- kapasitet (kg

KOF/m2*år)

Sekundær- resipient Infiltrasjon nord-

øst/nordsiden 478 0,04 0,6 Ysterudbekken

Infiltrasjon nord-

øst/sørsiden 956 0,09 0,6 Ysterudbekken

Infiltrasjon sør-

vest/nordsiden 991 0,08 0,6 Reipa

Infiltrasjon sør-

vest/sørsiden 2105 0,16 0,2 Reipa

Infiltrasjon flyoppstilling 160 0,04 0,2 Ysterudbekken

Totalt 4690

Resultatene fra beregning av kjemikalier som føres via overvannssystemet i er oppsummert i Tabell 4 og viser at totalt 5845 kg KOF antas å føres med overvannsnettet pr. år.

Tabell 4: Resultater fra beregning av organisk belastning i overvann som føres til overvannsnettet.

Avrenningsområder Ant. Kg. KOF/år Resipient OV-nett nord-øst/nordsiden 1913 Ysterudbekken OV-nett nord-øst/sørsiden 1435 Ysterudbekken/Reipa

OV-nett sør-vest/nordsiden 1486 Reipa

OV-nett sør-vest/sørsiden 371 Reipa

OV-nett flyoppstilling 640 Ysterudbekken

Totalt til OV-nett 5845

Som en ser av tabellene over, vil kjemikalieforbruket iht. omsøkt mengde føre til utslipp av overvann med en organisk belastning. Dette er imidlertid en teoretisk beregning av fordeling av kjemikalieholdig overvann, og KOF-bidraget er urealistisk høyt pga. det lave forbruket av baneavisingskjemikalier sammenlignet med tillatelsen. Tilstanden i resipientene må likevel følges opp ved prøvetaking. For å følge opp effekten av det omsøkte forbruk av flyavisingskjemikalier vil det som beskrevet i kapittel 5 utføres noe hyppigere prøvetaking enn tidligere i enkelte punkter.

Kravet i eksisterende utslippstillatelse om dokumentasjon på oppsamlingsgrad av avisingskjemikalier er ikke realistisk å oppfylle. Som nevnt foran vil nedbrytningen av kjemikalier begynne med det samme disse er frigitt/i bruk. Ekstern påvirkning fra vind, temperatur, nedbør etc. fører i tillegg til ulik nedbrytningshastighet og fordeling. Nedbryting vil også skje inne i oppsamlingstanken. Å konkludere med en oppsamlingsgrad av kg KOF ut av det som opprinnelig er benyttet vil dermed ikke bli riktig.

Avinor mener derfor det vil være mer hensiktsmessig å følge med på belastningen på

omkringliggende miljø gjennom prøvetaking som er gitt i gjeldende miljøovervåkningsprogram (Vedlegg 2).

(15)

Pkt. 2:

Avinor v/Sogndal lufthamn søker om et tillatt årlig forbruk av flyavisingskjemikalier på 10 000 liter 100 % glykol pr. år.

Pkt. 3:

Avinor v/Sogndal lufthamn søker om bortfall fra kravet om dokumentasjon av oppsamlingsgrad av avisingskjemikalier i eksisterende tillatelse.

8 Utslipp fra pålagte tester av skumpumpesystem og tømming av pulveraggregater

Sogndal lufthamn har ikke aktivt brannøvingsfelt og utfører derfor ikke varme øvelser lokalt.

Lufthavnens personell utfører de pålagte øvelsene ved Florø lufthavn.

Bestemmelser for sivil luftfart krever imidlertid kontinuerlig kontroll og vedlikehold av

utrykningskjøretøyene. Dette innebærer bl.a. at brannbil må prøvekjøre skumpumpesystem og slanger minst én gang pr. måned. I tillegg skal pulveraggregatet montert på utrykningskjøretøyet utløses en gang pr. år, tømmes helt og rengjøres. Avinor har utarbeidet egne prosedyrer for dette (Vedlegg 7A og 7B). Ved Sogndal lufthamn utføres både testing av skumpumpesystem

(skumkanoner) og tømming av pulveraggregater på avisingsplattformen med avrenning til glykoltankene.

Avinor benytter i dag brannslukkingsskummet Moussol på sine utrykningskjøretøyer, se datablad i Vedlegg 8. Dette skummet er betydelig mer miljøvennlig enn det tidligere benyttede AFFF, og dette var også et viktig tildelingskriterium ved inngåelse av kontrakt med leverandøren. Moussol inneholder bl.a. monoetylenglykol, og miljøbelastningen er hovedsakelig i form av organisk belastning (KOF).

Skummet inneholder ikke PFAS-forbindelser. Ved test av skumkanoner er det en meget begrenset mengde skumkonsentrat som slippes ut. Skummet fortynnes med vann til en løsning med kun 3 % konsentrat og inneholder da 14 g KOF pr. liter løsning, og totalt benyttes ca. 20-30 liter utblandet væske. Totalt ca. 280-420 g KOF per test. Prosedyren omfatter også pålagt årlig tømming av pulveraggregat på brannbiler som medfører utslipp av 250 kg pulver. Pulver inneholder ikke miljøskadelige stoffer.

Eksisterende tillatelse regulerer ikke skumtesting eller tømming av pulveraggregat. Avinor ønsker å ha dette inkludert i sin utslippstillatelse, da aktiviteten medfører utslipp.

Pkt. 4:

Avinor v/Sogndal lufthamn søker om tillatelse til månedlig testing av skumkanoner og årlig tømming og rengjøring av pulverapparater ved lufthavnen.

9 Oljeutskillere

Sogndal lufthamn har to oljeutskillere. En er tilknyttet driftsbygningen/verksted. Vannet fra denne ledes via mindre bekker videre til Ysterudbekken. Den andre er etablert under parkeringsplass på landsiden og mottar avrenning fra flyoppstillingsplass. Også denne har avrenning mot Ysterudbekken.

(16)

Det tas prøver av oljeutskillerne to ganger pr. år for å dokumentere at den fungerer i henhold til krav. I tillegg tømmes sandfanget tilknyttet utskilleren årlig. Prøvetaking av oljeutskillerne er inkludert i miljøovervåkningsprogrammet (kap. 5) og det finnes en egen intern prosedyre for prøvetaking i Avinors styringssystem.

10 Øvrig informasjon om Avinor og forholdene ved lufthavnen

10.1 Avinors miljømål 2016-2020

Konsernledelsen i Avinor har vedtatt følgende prioriterte miljømål for perioden 2016-2020:

Klima: Avinor skal innen 2020 halvere egne totale kontrollerbare klimagassutslipp sammenlignet med 2012, og bidra til å redusere klimagassutslipp fra tilbringertjenesten og flytrafikken.

Støy: Avinor skal arbeide aktivt for å begrense støybelastningen (fra fly- og helikoptertrafikk) for bosatte i lufthavnenes nærområder.

Vann og grunn: Aktiviteter ved Avinors lufthavner skal ikke medføre ny grunnforurensning eller redusert miljøtilstand i vannmiljø*

*Endring av dette målet skal behandles av konsernledelsen i Avinor i slutten av august 2017, da det eksisterende målet er tilnærmet lik lovkrav i forurensningsloven.

10.2 Miljøstyringssystem

I forbindelse med implementering av Avinors prosessorienterte styringssystem er ny miljøstyring bygget opp etter ISO 14001. Miljøstyringen er integrert i den øvrige styringen.

Om lag halvparten av lufthavnene har nå implementert ny miljøstyring lokalt, inkludert Sogndal lufthamn. Avinor besluttet i 2016 å sertifisere miljøstyringen og det operative miljøarbeidet etter ISO 14001:2015-standarden. Sertifiseringsrevisjoner ble gjennomført av Avinor sentralt og en gruppe med lufthavner i desember 2016, og det er forventet ytterligere innfasing av lufthavner i felles sertifikat i 2017 og 2018. Sogndal lufthamn er forventet å inkluderes i sertifikatet innen utgangen av 2017.

10.3 Beredskap mot akutt forurensning

Avinor har en overordnet krisehåndteringsplan for utslipp til ytre miljø (Vedlegg 9A), men Sogndal lufthamn har også en lokal krisehåndteringsplan (Vedlegg 9B). Denne inkluderer varslingsplan med varslingsliste og en plan for beskyttelse av det ytre miljø med beskrivelser av ansvarsforhold, definisjoner av forurensning og aksjonsnivå, bekjempelse, tiltak, kart, informasjonsberedskap og beredskapsmateriell. Tiltakskort for relevante hendelser/ håndtering av ulike utslipp er også en del av planen.

Ansatte i brann og redningstjenesten får opplæring i håndtering av akutt forurensning i sin

grunnopplæring og i utrykningslederkurs. Repetisjon og øvelse i håndtering av akutt forurensning blir også gjennomført på oppdateringskurs. Alle ansatte i brann og redningstjenesten gjennomfører nå oppdateringskurs hvert fjerde år. Fra og med 2015 gjennomføres oppdateringskurs hvert andre år.

Det gjennomføres også miljøøvelser lokalt ved lufthavnen der bakkemannskaper i enhet for Brann og redning øver på oppsamling av væske for å teste ut miljøhenger og utstyr for oppsamling av

forurenset væske. Disse øvelsene utføres for alle mannskaper hvert halvår.

10.4 Eksterne aktører ved lufthavnen

En rekke aktører ved lufthavnen har anlegg og utfører operasjoner med fare for operasjonelle og

(17)

akutte utslipp til det ytre miljø. Dette kan typisk være utføring av avisning, oppbevaring av

oljeprodukter, oppbevaring av flydrivstoff, fylling av drivstoff på fly, drift av verksted, oppbevaring av kjemikalier, avfallshåndtering osv.

Ifølge Internkontrollforskriften og vanlige vilkår for utslippstillatelser skal hovedbedriften ha ansvaret for å samordne miljøarbeidet ved en virksomhet. For Avinors del betyr dette at lufthavnen bestemmer krav til utforming, drift og kontroll av fysiske anlegg, beredskap og andre aspekter knyttet til

lufthavndriften, basert på lover, forskrifter, utslippstillatelser, interne krav og risikovurderinger. Disse kravene formidles til eksterne aktører i kontrakter og forskjellige samarbeidsfora som driftsmøter, beredskapsøvelser og særmøter.

10.5 Avfallshåndtering

Avinor har inngått en landsdekkende rammeavtale for avfallshåndtering med Retura Norge. Avtalen innebærer økt fokus på kildesortering og forbedret avfallshåndtering. Ordningen setter krav til

omfattende og helhetlig rapportering av avfallsmengder, sorteringsgrad og klimagassutslipp relatert til avfallshåndteringen.

Hver lufthavn har en lokal kontaktperson som er Returas representant. Retura skal bistå lufthavnen med planlegging av avfallshåndteringen på den enkelte lufthavn, leie og transport av utstyr, og henting av avfall. Det er laget en avfallsplan for hver lufthavn og det er inngått en lokal avtale på rutiner for henting av avfall, oversikt over utplassert utstyr, samt en overenskomst om priser for tjenester som ikke er forhandlet frem sentralt.

Avfallsplan for Sogndal lufthamn er vist i Vedlegg 10.

10.6 Miljørisikoanalyse

Det ble i 2016 gjennomført miljørisikoanalyse ved Sogndal lufthamn iht. Avinors mal for dette. Denne analysen vurderer sannsynlighet og risiko for at uønskede hendelser kan finne sted, og skal

oppdateres årlig. Miljørisikoanalysen er vedlagt (Vedlegg 11).

(18)

AVINOR-BM-Notat 5-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013

Sogndal lufthavn, Haukåsen, Sogndal kommune – vurderinger av naturverdier

Bakgrunn:

Området ble kartlagt 20.09.2013 av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning i forbindelse med naturtypekartlegging av Avinor sine lufthavner. Det er registrert en lokalitet av naturtypen våtmarksmassiv som er vurdert som lokalt viktig (C). Siden det kun er registrert en lokalitet av verdi C er det kun laget et notat som oppsummerer naturforholdene og funn som ble gjort under feltarbeidet.

Figur 1. Sogndal lufthavn på Haukåsen med Storehaugfjellet i bakgrunnen. Sentrale deler av lufthavnområdet sett fra sør. Foto: Geir Gaarder.

Metode:

Undersøkelsene omfatter biologisk mangfold, inkludert planter, dyr og naturtyper. Det er lagt særlig vekt på kartlegging av naturtypelokaliteter, dvs. spesielt viktige områder for biologisk mangfold etter DN-håndbok 13 (DN 2007), samt rødlistearter (Kålås mfl. 2010). Eventuelle viltlokaliteter er vurdert ut fra DN-håndbok 11 (DN 2000). Under feltarbeidet høsten 2013 ble hovedvekten lagt på naturtyper og

AVINOR-BM-Notat 5-2013. Sogndal lufthavn, Haukåsen, Sogndal kommune – vurderinger av naturverdier. Side 1 av 8

(19)

rødlistearter blant karplanter, lav, moser og sopp, mens informasjon om virveldyr (pattedyr, fugl mv) i første rekke baserer seg på eksisterende kunnskap.

Feltarbeidet ble utført ved å gå rundt hele lufthavnområdet, på utsiden av lufthavngjerdet. Arealet på innsiden av lufthavngjerdet ble ikke vurdert å ha spesielle kvaliteter, men ble betraktet fra utsiden med aktiv bruk av kikkert. Det ble ikke tatt belegg eller påvist rødlistearter.

Det var lettskyet, ganske pent vær og lite vind under feltarbeidet. Tidspunktet vurderes som brukbart egnet til å fange opp karplanter, lav og moser, og teoretisk sett også for marklevende sopp (men sesongen for slike var bare moderat og ikke optimal). Det var for seint på sesongen til å registrere for eksempel hekkende fugl.

Innsamling av eksisterende kunnskap begrenser seg til samtaler med enkelte av lufthavnpersonalet, samt kontroll av offentlige databaser som Naturbase og Artskart.

Resultater:

Ingen verdifulle naturtypelokaliteter var kjent på forhånd, men en ble registrert under feltarbeidet.

Innenfor lufthavngjerdet er det mest forstyrret mark (modifisert våtmark og modifisert skogsmark) og kunstmark (asfalterte areal, gruslagte eller bebygde areal). Det bærer preg av opprinnelig å ha vært noe myr her (trolig både fastmatte- og mykmattemyr, se egen beskrivelse av restlokalitet) og fattig skogsmark. Kulturbetingede arter er det svært lite av, bare så vidt åkergråurt ble observert i tillegg til en del rødsvingel og sølvbunke.

Utenfor lufthavngjerdet og utenfor Avinors områder er det i sør, foruten avgrenset myrlokalitet, for det meste veldrenert lyngskog som har vært flatehogd og er tilplantet med ung skog. På nordsiden er det rester av myr (inkludert noe intermediær fastmattemyr) og skog med varierende rikhet. Dels lyngskog og blåbærskog, men også innslag av et parti med antatt lågurtskog (T23-3/T23-4) i nordvest (med teiebær og skogrørkvein). I vest er det grøftet myr (bl.a.) mye blåtopp og i øst et bekkesig med intermediære trekk (bl.a. litt grønnstarr og tvebostarr) og innslag av eldre bjørketrær inntil. Fire orrfugl ble skremt opp herfra. Miljøet er likevel preget av påvirkning, i form av hogst, gjenlegging av løsmasser og kjørespor.

Under feltarbeidet ble for øvrig både kongeørn og spurvehauk observert nord for lufthavna, opp mot Storehaugfjellet. Både fjellet og den sørvendte lisiden byr antagelig på gode forhold for jaktende rovfugl, men det er lite som tyder på at det finnes hekkeplasser i nærområdet. En grønnspett ble hørt rope fra lia nordøst for lufthavna, og det ble sett tydelige gammelskogskvaliteter (grove levende trær av furu og dels osp, samt gadd) oppe i denne lia. Lokale ansatte på lufthavnen kunne opplyse at fuglearter som trane (raster omtrent årlig, hekker ikke), ørn (kanskje både havørn og kongeørn), orrfugl og storfugl blir sett i området.

(20)

Figur 2. Typisk utsnitt innenfor lufthavngjerdet i sørvest. Marka er sterkt forstyrret, men det begynner å komme tilbake skogsarter typisk for fattig skogsvegetasjon. I bakgrunnen ses Storehaugfjellet (1132 m o.h.). Foto: Geir Gaarder.

Fremmede arter:

Ingen spesielle ble bemerket innenfor sperregjerdet. På utsiden er det stedvis plantet en del norsk gran, samt at det også har blitt plantet vrifuru (contortafuru) sør for rullebanen. Denne arten er ført opp i kategorien «potensielt høy risiko» på norsk svarteliste (Gederaas mfl. 2012).

Skjøtsel og hensyn:

Det viktigste området som har behov for hensyn er avgrenset myrlokalitet i sørvest. Her er det viktig å unngå forurensning, samt unngå fysiske inngrep. Rester av gammelt flyplassgjerde bør skånsomt fjernes. Gjenfylling av grøfter for å forsøke å restaurere deler av myrområdet vil være et positivt tiltak for naturmangfoldet.

(21)

Figur 3. Plantefelt med vrifuru på sørsiden av rullebanen. Foto: Geir Gaarder.

Figur 4. Grøftet myr med mye blåtopp ved vestenden av rullebanen. Foto: Geir Gaarder.

(22)

Figur 5. Stort sett ødelagt myr rett på østsiden av innkjøringen til lufthavna. Myrer under skoggrensa er så sjeldne i denne regionen at alle slike åpne myrflater må betraktes som verdifulle, så sant de ikke har blitt ødelagt. Foto: Geir Gaarder.

Litteratur:

DN 2000. Direktoratet for naturforvaltning. Viltkartlegging. DN-håndbok 11-2000 (revidert internettversjon 2000).

DN 2007. Direktoratet for naturforvaltning. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13-1999. 2 utgave 2007.

Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. og Larsen, L.-K. (red.), 2012. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Norge. 210 s.

Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010.

Artsdatabanken, Norge.

(23)

Vedlegg:

Haukåsmyrene

Naturtype Våtmarksmassiv

Utforming -

Mosaikk -

Verdisetting Lokalt viktig (C) Innledning:

Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, basert på eget feltarbeid 20.09.2013.

Undersøkelsen er gjort i forbindelse med naturtypekartlegging av norske lufthavner, på oppdrag fra Avinor. Det er ikke kjent tidligere registreringer fra lokaliteten.

Figur 6. Det er ganske mye mjukmattemyr (”blautmyr”) innenfor lokaliteten, som ikke er fremkommelig for mennesker. Flere mindre vanlige myrplanter er spesialisert til denne typen myr og enkelte slike opptrer også her. Samtidig er dette ofte sentrale leveområder for ulike arter våtmarksfugl. Foto: Geir Gaarder.

Beliggenhet og naturgrunnlag:

Lokaliteten ligger helt i kanten av Sogndal lufthavn, på sørvestsiden, og rullebanen på lufthavnen har medført at kantsoner til lokaliteten er gått tapt, samtidig som en god del myr er grøftet på vestsiden av lokaliteten. Den grenser derfor til rullebanen i nord, grøftet myr i vest, litt gradvis mot myrkantskog og fastmark i sørvest og mot fastmarkskog i sør og øst. Berggrunnen består av anortositt, gabbro og/eller gneis og er stort sett ganske kalkfattig.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:

(24)

Lokaliteten består av et myrsystem av overveiende intermediær til fattig karakter. Intermediær mykmatte er antagelig vanligst (anslag 40 %), men det er også litt intermediær fastmatte (10 %) og noe mer fattig fastmattemyr (30 %). I tillegg kommer litt myrkantmark (10 %) av mest fattig karakter, dels glissent tresatt med furu. I øst er fastmattemyra svakt hellende og i kantsoner her er det svake trekk av kildemyr.

Artsmangfold:

Foruten en del typiske arter for fattig fastmattemyr, så forekommer det også enkelte mer regionalt uvanlige arter her. Dette inkluderer lokalt strengstarr, som er knyttet til intermediær til rik mykmattemyr, og hvitmyrak og sivblom med lignende økologi, men som er mindre kalkkrevende. I kantsoner med litt rikere fastmattemyr (og dels kildemyrtendenser) vokser arter som bjørnebrodd, sveltull, dvergjamne og tvebostarr. Her ble også myrjordtunge registrert. For øvrig en del av arter som trådstarr (stedvis dominerende), flaskestarr og bukkeblad på mykmattepartiene. Lokaliteten har trolig lokale viltverdier. Ei krikkand ble skremt opp under besøket og dette er trolig egnet leveområde for andre våtmarksfugl som enkeltbekkasin, trane og kanskje skogsnipe.

Fremmede arter:

Ingen fremmede arter er registrert innenfor lokaliteten, men gran og vrifuru er plantet nær inntil.

Bruk, tilstand og påvirkning:

Skogen rundt er overveiende ung. Det meste av myra er som tidligere nevnt alt grøftet ut og ødelagt, og kantsoner til avgrenset lokalitet er litt påvirket av dette mot vest. Samtidig går ei grøft inn fra kanten av rullebanen i nordøst. Sentrale og sørlige deler av lokaliteten virker derimot lite påvirket.

Del av helhetlig landskap:

Det er få lignende myrområder i distriktet, og enkelte av de som har forekommet (blant annet på Kaupanger) er ødelagt i nyere tid. Lokaliteten er i så måte ingen del av et helhetlig landskap. Derimot er det grunn til å bemerke at det ligger et par mindre skogstjern ved Jordi noen hundre meter mot sørvest, og for enkelte arter (særlig fugl) kan disse miljøene ses på som en helhet de er avhengig av.

Skjøtsel og hensyn:

Naturverdiene er avhengig av at det ikke foretas fysiske inngrep som grøfting eller tilførsel av mineralmateriale. Tilførsel av for eksempel avisningskjemikalier fra lufthavna vil kunne forringe verdiene. Det hadde vært positivt om en del av grøftene inntil myra i vest ble fylt igjen, slik at myrarealet i noen grad kan øke der.

Verdisetting:

Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) fordi myrer og ikke minst mykmattemyrer, er regionalt meget sjeldne under skoggrensa i regionen, og flere andre lokaliteter er helt eller delvis ødelagt.

Dersom myra ikke hadde vært grøftet vil den vært vurdert som viktig (B). Lokaliteten oppfyller knapt minstekrav til størrelse (19 dekar) og tilstand og rødlistearter er ikke kjent.

(25)

Figur 7. Avgrenset myrlokalitet i sørvestenden av rullebanen på Sogndal lufthavn. Myrarealet har tidligere vært vesentlig større, men rullebanen har tatt noe og mye er grøftet til skogproduksjon i vestre deler.

(26)

EEEE

E E

E

!

"

" "

"

·

D

7

D

7

D

Sogndal lufthamn Haukåsen Skogasete

Øvstajordi Hovden

Rud

Ytstrudsbekk en

Rudsviki Lingesetevatnet

G l e n n ef j e l le t

Rudsstølen

Rudsvikstølen

Klovsteinen

Holm

Sogndal lufthamn Haukåsen

Haukåsen

øv

Holsåsen

Blåfjellet

Haukåsen

ned

Eitregilet

Jordi

Stora- løypet

Vesla- løypet

Kyra- løypet

547 567

590

482 1049

846

39 1132

1

398000

398500

399000

399500

400000

400500

401000

401500

67795006780000678050067810006781500678200067825006783000 SOGNDAL LUFTHAVN, HAUKÅSEN

Biologisk mangfold

Naturtypelokaliteter

Dato: 17.12.2013

Eiendomsgrense

Datum: Euref89 (WGS84) Kartprojeksjon: UTM Sone 32 Kartgrunnlag: N50, Avinors generelle avtale. Alle områder digitalisert med N5 bakgrunnsdata

1:20 285 Målestokk 0 100 200M Lokalitetsnummer henviser til Forsvarsbygg BM-notat 5-2013

Våtmarksmassiv (E)

Lokalitetsnr

1 Lokalitetsnavn

Haukåsmyrene Verdi

C

Sogndal lufthavn Haukåsen Sogndal

Nornes

Kaupanger

(27)

Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tlf: +47 815 30 550 / Fax: +47 64 81 20 01

Til:

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fra:

Sogndal lufthamn Haukåsen

Vår ref. Vår dato:

Prosessnr. 7.4.1.1 31.08.2017

Deres ref. Deres dato:

2010/15623 – 461.3

11.03.2014

Vår saksbehandler:

Ingvild Helland

Resultater fra miljøovervåkning ved Sogndal lufthamn Haukåsen, avisingssesongen 2016-2017

Innledning

Det er gjennomført prøvetaking i forbindelse med miljøovervåkningen ved Sogndal lufthamn avisingssesongen 2016-2017.

Hensikten med miljøovervåkningsprogrammet er å dokumentere avrenningssituasjonen ved lufthavnen, og om avrenningen fra lufthavnen påvirker omkringliggende resipienter. Programmet inkluderer prøvetaking i utslippspunkt og resipienter, og prøvetaking av utslipp fra både fly- og baneavising, utslipp fra oljeutskillere/avløpsanlegg og utlekking av PFAS-forbindelser inngår i programmet.

Gjeldende utslippstillatelse for Sogndal lufthamn for sesongen 2016-2017 er datert 11. mars 2014.

Denne gir tillatelse til et årlig forbruk av formiatbaserte baneavisingskjemikalier tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) på inntil 8 000 kg, samt et årlig forbruk av flyavisingskjemikalier tilsvarende 6 000 liter 100 % glykol.

Kjemikalieforbruk

Baneavising

Forbruket av baneavisingskjemikalier i 2016 var tilsvarende 1952 kg KOF, noe som utgjør 24 % av tillatelsen på 8000 kg KOF pr. år. Det ble det benyttet både flytende og fast formiat. Gjennom avisingssesongen 2016-2017 var forbruket av kjemikalier tilsvarende totalt 2390 kg KOF. Forbruket gjennom sesongen er vist i Figur 1, kjemikalier ble benyttet i månedene november til og med februar.

Så langt i 2017 er det benyttet baneavisingskjemikalier tilsvarende 798 kg KOF, ca. 10% av tillatt mengde.

(28)

Figur 1: Forbruk av baneavisingskjemikalier 2016-2017 ved Sogndal lufthamn.

Flyavising

I 2016 ble det benyttet 3415 liter 100% glykol til flyavising. Dette utgjør 57% av tillatelsen på 6000 liter 100 % glykol per år.

Gjennom avisingssesongen 2016-2017 ble det benyttet 5369 liter 100 % glykol. Forbruket er vist i Figur 2 og viser at sesongen startet i oktober og varte helt til mai.

Hittil i 2017 er det imidlertid benyttet 4160 liter 100 % glykol. Dette utgjør 69 % av tillatt mengde.

Figur 2: Forbruk av flyavisingskjemikalier ved Sogndal lufthamn sesongen 2016-2017.

0 100 200 300 400 500 600 700 800

okt nov des jan feb mar

kg KOF

Forbruk av baneavisignskjemikalier 2016-2017, målt som kg KOF

Aviform L50 Aviform S- Solid

0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800

okt nov des jan feb mar apr mai

Liter 100% glykol

Forbruk flyavisingskjemikalier ved Sogndal lufthavn, sesongen 2016-2017

(29)

Prøvetaking

Det er tatt prøver i prøvepunkter iht. gjeldende miljøovervåkningsprogram for lufthavnen, punktene er vist i Figur 3. Det ble imidlertid ikke tatt prøver i løpet av vinteren denne sesongen pga.

omorganisering på lufthavnen. Ny ansvarlig er nå på plass og vil følge opp at dette gjøres riktig kommende sesong.

Figur 3. Prøvepunkter i gjeldende miljøovervåkningsprogram (gult gjelder oljeutskiller, rødt gjelder PFAS- overvåkning og blå gjelder overvåkning av avisingskjemikalier). Kartet vil oppdateres i revidert

miljøovervåkningsprogram f.o.m høsten 2017.

Analyseresultater

Påvirkning fra avisingsaktivitet

Glykolholdig overvann fra flyavising samles opp i to tette tanker på flyoppstillingsplattform. Når disse er fulle tømmes de med tankbil og kjøres til SIMAS’ utslippsledning i Sognefjorden. Det tas prøver i tanken. Resultatene viser at glykol samles opp, og at det fremdeles var glykolholdig vann i tanken i juni, etter at avisingssesongen ble avsluttet i mai. Figur 4 viser innholdet av kjemikalier og KOF. Det høye KOF-tallet tyder på at det foregår en nedbrytningsaktivitet av kjemikalier i vannet.

Kommende sesong legges det opp til hyppigere prøvetaking i tanken ved tømming.

(30)

Figur 4: Innhold av glykol, formiat og KOF i glykoltank.

I prøvepunkt S2, som ligger i myrområdet nord for lufthavnen og drenerer deler av tidligere område for flyavising, samt oljeutskiller fra den vestlige delen av lufthavnområdet, ble det kun tatt prøve i juni 2017. Denne prøven viser svært lavt innhold av glykol, ingen formiat og lavt KOF-nivå. Dette kan tyde på en bedring av vannkvaliteten i dette punktet etter at flyavisingen ble flyttet, men siden det kun ble tatt én prøve denne sesongen, vil dette måtte bekreftes av hyppigere prøvetaking kommende sesong.

Figur 5: Resultater fra punkt S2, kildeutslag mot myrområde.

Vannet i S2 renner videre mot Ysterudbekken i østlig retning. Det er ikke påvist kjemikalier i Ysterudbekken denne sesongen, KOF-nivået er også svært lavt (Figur 6).

0 5000 10000 15000 20000 25000

mg/l

Glykol, formiat og KOF i glykoltank

Formiat p-glykol KOF-Cr

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

mg/l

Glykol, formiat og KOF i utløp mot myr (S2)

(31)

Figur 6: KOF-, glykol- og formiatinnhold i Ysterudbekken.

S3 mottar vann fra det sentrale området av lufthavnen som renner videre til elven Reipa. Her har det ved enkelte stikkprøver tidligere blitt påvist glykol, men ved prøvetakingen i juni 2017 ble det ikke påvist avisingskjemikalier i dette punktet (Figur 7). KOF-innholdet er også lavt, så eventuell tidligere tilstedeværelse av kjemikalier var nedbrutt da prøvetakingen fant sted.

Figur 7: Glykol-, formiat- og KOF-innhold i S3.

0 100 200 300 400 500 600 700

mg/l

Glykol, formiat og KOF i Ysterudbekken (P2)

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

18.11.2010 19.01.2011 28.04.2011 02.11.2011 07.03.2012 25.04.2012 06.11.2012 20.03.2013 11.02.2014 02.04.2014 11.11.2014 16.02.2015 06.05.2015 13.11.2015 30.03.2016 02.06.2017

mg/l

Glykol, formiat og KOF ved utløp kulvert rullebane (S3)