Søknad om revidert utslippstillatelse for Tromsø lufthavn Langnes
Avinor AS
Dronning Eufemias gate 6 NO-0154 OSLO
Tel: +47 815 30 550 Post@avinor.no
Dokumentkontroll
Prosjekt Miljøavdelingen
Versjon 1.0
Status Endelig
Dato siste endring 21.12.2017
Dato uttrykk 21.12.2017
Forfatter(e) Ingvild Helland
Lagringssted \\sgm434.lv.no\avdelinger2$\FKL\Miljø\Miljøkoordinering\Lufthavner\Tromsø\Utslippssøknad 2017
Endringskontroll:
Godkjenning:
Versjon Dato Endret av Endringer Status
0.1 01.09.2017 Ingvild Helland Opprettelse av dokument for høring på lufthavn Utkast 0.2 16.11.2017 Ingvild Helland Revidert etter høring på lufthavnen, for intern høring,
konsern
Utkast
1.0 21.12.2017 Ingvild Helland Endelig versjon Endelig
Firma Navn Funksjon
Bjørn Harald Øvervold Sikkerhetssjef, Tromsø lufthavn
Innholdsfortegnelse
1 Sammendrag og bakgrunn for søknaden ... 5
1.1 Sammendrag ... 5
1.2 Bakgrunn for søknaden ... 5
2 Opplysninger om søkerbedrift ... 6
3 Biologisk mangfold ... 6
4 Avrenningsforhold og infrastruktur ... 7
5 Miljøovervåkning ... 11
6 Baneavising ... 12
6.1 Generelt ... 12
6.2 Avrenning av baneavisingskjemikalier ... 12
6.3 Eksisterende tillatelse og forbruk ... 13
6.4 Omsøkt mengde og eventuelle avbøtende tiltak ... 13
7 Avising av fly ... 13
7.1 Generelt ... 13
7.2 Avrenning av flyavisingskjemikalier ... 14
7.3 Eksisterende tillatelse og forbruk ... 14
7.4 Omsøkt mengde, organisk belastning og eventuelle avbøtende tiltak ... 16
7.4.1 Generelt ... 16
7.4.2 Beregning av organisk belastning... 16
7.4.3 Avbøtende tiltak ... 18
7.4.4 Søknad om forbruksmengder og bortfall av krav i eksisterende tillatelse ... 18
8 Bruk og utslipp fra brannøvingsfelt ... 19
8.1 Generelt ... 19
8.2 Eksisterende tillatelse... 19
8.3 Eksisterende anlegg ... 19
8.4 Dagens bruk av feltet ... 21
8.4.1 Brannøvelser... 21
8.5 Utslipp fra pålagte tester av skumpumpesystem og tømming av pulveraggregater ... 21
8.6 Søknad om bruk av brannøvingsfeltet og avbøtende tiltak ... 22
9 Oljeutskillere ... 22
9.1 Generelt ... 22
10 Øvrig informasjon om Avinor og forholdene ved lufthavnen ... 22
10.1Avinors miljømål 2016-2020 ... 22
10.2Miljøstyringssystem ... 23
10.3Beredskap mot akutt forurensning ... 23
10.4Eksterne aktører ved lufthavnen ... 23
10.5Avfallshåndtering ... 23
10.6Miljørisikoanalyse ... 24
Vedlegg:
1. Rapport fra kartlegging av Biologisk mangfold ved Tromsø lufthavn, 2013 2. Miljøovervåkningsprogram for Tromsø lufthavn, 2017
3. Rapport fra miljøovervåkningen ved Tromsø lufthavn 2016-2017
4. Datablad, baneavisingskjemikalier: A) Aviform S-Solid og B) Aviform L50
5. Datablad, flyavisingskjemikalie A) Safewing MPI1938 og B) Safewing MP-II Flight
6. Regneark for beregning av organisk belastning fra avisingskjemikalier ved omsøkt forbruk
7. Prosedyre for A) Kontroll og vedlikehold av utstyr og B) Bruk og utslipp av slukkemidler 8. Datablad, Moussol slukkeskum
9. Krisehåndteringsplaner: A) Tiltakskort ytre miljø Avinor og B) Varsling ytre miljø – Tromsø lufthavn
10. Avfallsplan for Tromsø lufthavn
11. Miljørisikoanalyse for Tromsø lufthavn (2017)
1 Sammendrag og bakgrunn for søknaden
1.1 Sammendrag
Avinor AS ved Tromsø lufthavn Langnes søker i henhold til kap. 3 § 11 i Forurensningsloven, om tillatelse til følgende:
1. Forbruk av baneavisingskjemikalier tilsvarende 35 000 kg KOF pr. sesong. Dette er tilsvarende som dagens tillatelse. Omtalt i kap. 6.
2. Forbruk av flyavisingskjemikalier tilsvarende 350 000 liter 100 % glykol pr. sesong. Omtalt i kap. 7.
3. Forbruk av maksimalt 85 000 liter 100% glykol pr. måned. Omtalt i kap. 7.
4. Deponering av glykolholdig snø fra Avising sør i sjø ved nordvestenden av rullebanen. Dette for å redusere glykolbelastningen i grunnen ved denne avisingsplattformen. Omtalt i kap. 7.
5. Bortfall av krav i eksisterende utslippstillatelse ang. oppsamling av all glykolholdig væske.
Omtalt i kap. 7.
6. Daglig bruk av brannøvingsfelt mellom kl. 08 og 23, med et årlig forbruk av:
a) 10 000 liter brennstoff, parafin (JetA1) b) 2000 kg slukkepulver
c) 250 kg propan
d) 350 liter teknisk sprit
e) 3000 liter brannskum (Moussol) Samt utslipp fra:
f) Feltet via oljeutskiller til sjø
g) Pålagte månedlige tester av skumkanoner h) Årlig tømming av pulveraggregater
Omtalt i kap. 8.
Det søkes om tillatelse til ovenfor nevnte forbruk og aktiviteter fra og med avisingssesongen 2017- 2018.
1.2 Bakgrunn for søknaden
Eksisterende utslippstillatelse for drift og bruk av avisingskjemikalier ved Tromsø lufthavn Langnes er fra 2004. Utslippstillatelsen setter grenser for tillatt forbruk av fly- og baneavisingskjemikalier. Deler av denne ble både i 2007 og 2013 endret med tillatelse til å bruke noe økte mengder
baneavisingskjemikalier sammenlignet med opprinnelig tillatelse. Tromsø lufthavn har i tillegg en utslippstillatelse for brannøvingsfeltet fra 2004 som regulerer bruk av jetfuel. Tillatelsen regulerer imidlertid ikke bruk av skum og andre kjemikalier som benyttes på feltet, eller utslipp i forbindelse med lovpålagte tester av skumkanoner og pulveraggregater på utrykningskjøretøy.
Bruk av fly- og baneavisingskjemikalier er nødvendig for å opprettholde trygge fly- og landingsforhold.
Forbruket av kjemikalier til flyavising har variert de senere årene, og det har periodevis blitt brukt mer kjemikalier enn hva som er tillatt iht. utslippstillatelsen. Det totale forbruket av flyavisingskjemikalier var over tillatt mengde i både 2013 og 2017, mens det månedlige forbruket overskred den tillatte månedlige mengden fire ganger i løpet av siste avisingssesong (2016-2017).
Det varierende og økte forbruket er hovedsakelig forårsaket av varierende og utfordrende
vinterforhold og økt flytrafikk, og har vært nødvendig for å ivareta trygge flyforhold. Tromsø lufthavn er et svært viktig knutepunkt for flytrafikken i Nord-Norge, og flytrafikken har i gjennomsnitt økt med ca.
3% pr år mellom 2012 og oktober 2017. Lufthavnen ønsker derfor å søke om tillatelse til økt forbruk av flyavisingskjemikalier, og at tillatt forbruk gis pr. avisingssesong.
Det er utfordringer knyttet til Avisingsplattform sør, og det har lenge vært planlagt en ny plattform for å bedre forholdene. Plassering og bygging av ny avisingsplattform avhenger imidlertid av den totale utformingen av lufthavnen. Det har lenge vært jobbet med en ny masterplan for lufthavnen, inkl. hele trafikkavviklingsbildet. Etter gjennomgang i konsernledelsen i Avinor i november 2017, er det vedtatt at byggestart for nytt terminalbygg skal skje allerede i 2019. Dette er fremskyndet med to år fra tidligere planer knyttet til masterplanen. Dette prosjektet vil også berøre lokalitetene for flyavising.
Endelig løsning er ikke konkludert, men det planlegges med enten en sentral avisingsplattform der Avising sør legges ned, eller med nåværende delt løsning, hvor Avising sør blir rehabilitert slik at en får en akseptabel løsning med forsvarlig håndtering av avisingskjemikaliene. Skisseprosjektet er allerede i sluttfasen og det er planlagt at det behandles i Avinors styre i løpet av første kvartal 2018.
Avinor søker om revidert utslippstillatelse som gjenspeiler dagens forhold ved Tromsø lufthavn, og som inkluderer alle forholdene ved driften av lufthavnen i én tillatelse. Det er gjennomført flere tiltak de siste årene for å bedre situasjonen i påvente av ny avisingsplattform. Dette har tidligere vært kommunisert til Fylkesmannen i Troms, og har hatt en god effekt frem til og med 2016. Det er nå planlagt ytterligere tiltak i 2017/2018 for å redusere utslipp til naturmiljø. Dette er omtalt i søknaden.
2 Opplysninger om søkerbedrift
Søker: Avinor AS
Lufthavn: Tromsø lufthavn Langnes Adresse: Postboks 2254, 9269 Tromsø Kontaktperson: Ivar Helsing Schrøen, Lufthavnsjef Telefon: 67 03 46 02
Org. nummer: 985 198 292 Kontaktadresse: post@avinor.no
3 Biologisk mangfold
Det ble gjennomført kartlegging av biologisk mangfold på Tromsø lufthavn i 2010. Rapport fra denne kartleggingen er fra 2012 og er vedlagt (vedlegg 1). Innenfor lufthavnområdet er det ikke dokumentert forekomst naturtypelokaliteter, men det er påvist to naturtypelokaliteter og et viltområde i
influensområdet til lufthavnen. Disse er vist i Figur 1.
Figur 1: Kartutsnitt som naturtyper (blå) og viltområder (grønn) ved Tromsø lufthavn Langnes.
Langnesfjæra er kartlagt med verdi svært viktig (A) både som naturtype lokalitet (strandeng og strandsump) og som viltormåde. Fra Figur 2 ser en at noe drenering fra lufthavnens område vil gå til dissse områdene. Videre er Langneshågen kartlagt som høgstaude-bjørkeskog med verdi C (lokalt viktig).
Lufthavnen har en interessant fuglefauna pga. sin nærhet til kysten. Av disse er flere rødlistearter som hekker i de åpne og engpregede områdene. En rødlistet art av høyere planter er også registrert, men det er ikke behov for spesielle tiltak knyttet til denne arten.
4 Avrenningsforhold og infrastruktur
Lufthavnen ligger på Tromsøya, ved Langneset, ca. 5 km fra Tromsø sentrum. Lufthavnen åpnet offisielt i 1964 som Tromsø lufthavn, Langnes. Lufthavnen ligger på løsmasseavsetninger på leire og skjellsand. Fjellet under består av kalksteinsarter.
Det er et omfattende overvannssystem på lufthavnen som vil føre overvann ut til sjøresipientene Rottbogen i nord, Gjæverbukta i sør, samt dypvannsutslipp i Sandnessundet i vest. Det er god vannføring i Sandnessundet, med en hastighet på 5 knop. En oversikt over overvannsnettet ved Tromsø lufthavn er vist i Figur 2 sammen med piler som viser avrenningsretning.
Rullebanen har takfall. Sluk og overvannsnett som er etablert langs hele rullebanens østlige lengde og mesteparten av den vestlige delen vil fange opp mye av avrenningen fra rullebanen. Fly- og baneavisingskjemikalier som følger regn, brøytesnø eller overvann fra rullebanen vil dermed i
betydelig grad fanges opp her. Brøyting av rullebanen utføres hovedsakelig mot øst, og snø vil freses ut ca. 30-40 m fra rullebanekant. 30 m fra rullebanekant er det også etablert sluk tilknyttet det samme
overvannsnettet, og kjemikalier i snøen vil dermed følge det samme avrenningsmønsteret via overvannsnettet til sjø. Vann og kjemikalier vil følge drensgrøfter og infiltrere i grunnen.
Figur 2: Overvannsnettet og dreneringsforhold på Tromsø lufthavn, nord er mot høyre.
Overvann fra flyoppstillingsplass og taksebane drenerer i hovedsak til overvannsystem med utslipp til Sandnessundet. Overvann fra trafikkarealene på terminalens landside (utenfor sikkerhetsgjerdet) drenerer via kommunal overvannsleding til Sandnessundet. Det vil være begrenset infiltrering til grunn fra flyoppstillingsområdet pga. store asfalterte flater, fallforhold og omfattende overvannssystem.
Vanlig flyavising skjer på avisingsplattformene, det ligger en i sør og en i nord (heretter kalt hhv.
«Avising sør» og «Avising nord»). På grunn av værforholdene vinterstid benyttes Avising nord mest, da flyene oftest tas av fra nord. Det anslås at ca. 70% av flyene avises på Avising nord, mens 30%
avises på Avising sør.
Avisingsplattformene er utformet med fall mot sluk for oppsamling av glykolholdig overvann. Dette føres via overvannsnettet til Sandnessundet. Utslippet til Sandnessundet skjer 300 meter fra land.
Utslippspunktet ligger på 8-10 meters dyp. En mindre mengde overvann har drenering mot en liten bekk som også munner ut i Sandnessundet. Figur 3 og Figur 4 viser plassering av hhv. Avising nord og Avising sør, med tilhørende snødeponi og overvannsnett. Blå piler indikerer avrenningsretning.
Mesteparten av den glykolholdige væsken vil renne av flyene på plattformen de avises på. Noe glykol vil imidlertid også renne av flyene mens det takser og akselerer for take-off. Dette vil si at
mesteparten av avrenningen ved taksing og take-off vil skje på rullebanens nordlige del, siden flyene oftest tar av herfra. Det er ca. 900 m taksevei fra Avising nord til take-off posisjon via taksebane og rullebane. I sør er tilsvarende avstand ca. 600 m.
Snø som er forurenset av avisingskjemikalier deponeres på egne snødeponier lokalisert i nærheten av flyavisingsplattformene. Mesteparten av avrenning fra disse områdene vil gå til utslippsledningen for flyavising, men en har de senere årene sett at noe av denne snøen også infiltrerer i grunnen ved Avising sør.
Sandnessundet
Rottbogen Gjæverbukta
Forslag til deponerings- sted for glykolholdig snø (kap.
7.4.4)
Figur 3: Områder for flyavising nord og snødeponi, inkl. avrenning via overvannsnett til Sandnessundet.
Avising nord Snødeponi
Figur 4: Figur 5: Områder for flyavising sør og snødeponi, inkl. avrenning via overvannsnett til Sandnessundet.
Preventiv frostbehandling av fly (preventiv anti-icing) skjer på flyoppstillingsplass foran
terminalbygget. Det er svært begrenset avrenning fra denne typen avising, da hensikten er å påføre flyet et tynt lag med tykk væske som skal sitte igjen på flykroppen for å beskytte mot rim. Området har avrenning via kummer og overvannsledning, delvis direkte til Sandnessundet og delvis via en liten bekk og videre mot Sandnessundet. Ved Tromsø lufthavn skjer det relativt lite preventiv
frostbehandling, kun ca. 1,5% av den totale mengde flyavisingskjemikalier de siste 6 årene er brukt til denne typen avising. Flyoppstillingsplassene er vist i Figur 6.
Avising sør
Snødeponi
Figur 6: Områder for flyoppstilling og tilhørende overvannsnett.
Kommunens renseanlegg og pumpestasjon for utslipp ligger like ved lufthavnen, og sanitært avløpsvann fra lufthavnen føres til kommunens utslippsledning.
Formiatholdige baneavisingskjemikalier benyttes hovedsakelig på rullebanen, men noe benyttes også på flyoppstillingsplassene og rullebane. Det brukes hovedsakelig flytende kjemikalier. Ved påføring av kjemikalier brøytes snøen hovedsakelig til østsiden. Avrenningen er som beskrevet over, via
overvannsnett/infiltrasjon til sjøresipienter.
5 Miljøovervåkning
Det gjennomføres miljøovervåkning ved Tromsø lufthavn etter til enhver tid gjeldende
miljøovervåkningsprogram (MOV-program). Nåværende program fra 2017 ble utarbeidet i juni 2017, som en del av implementering av Avinors nye prosessorienterte styringssystem ved lufthavnen. På bakgrunn av resultater fra siste avisingssesong og denne utslippssøknaden, er imidlertid programmet igjen revidert. Endringer inkluderer bl.a. noe hyppigere prøvetaking av metangass i vann. MOV- programmet inkluderer for øvrig månedlig prøvetaking i grunnvann ved både Avising sør, Avising nord, samt prøvetaking ved nedlagt og aktivt brannøvingsfelt. Programmet er vedlagt søknaden (vedlegg 2).
Utarbeidelse av MOV-program gjøres i henhold til Avinors interne miljøstyringsprosesser, og iht.
eksterne krav til dette, f.eks. gjennom vilkår i utslippstillatelsen. Miljøovervåkning i sin nåværende form ble første gang gjennomført vinteren 2010-2011 ved Tromsø lufthavn, men er senere revidert på bakgrunn av resultater og vurdering av avrenning.
Resultatene fra miljøovervåkningen viser generelt at det påvises organisk overbelastning i grunnvannet ved Avising sør. Resultatene viser at forseglingen av asfalten på plattformen i 2014 hadde en umiddelbar positiv virkning på vannkvaliteten, men at effekten i 2017 synes å ha blitt dårligere igjen. En økning i kjemikaliebruken antas å kunne forverre denne situasjonen ytterligere dersom det ikke gjennomføres tiltak. Tiltak er beskrevet senere i denne søknaden (kap. 7.4.4).
Flyoppstillings- plasser
Gjennom fortsatt fokus på miljøovervåkning, vil en kunne dokumentere hvilken virkning økt forbruk og preventive tiltak vil ha på grunnvannet i området. Ved Avising nord ser en ikke den samme negative effekten, men miljøovervåkningen vil fortsette som før i dette området.
I tillegg til overvåkning av effekten av avisingskjemikalier, overvåkes det også for PFAS-forbindelser.
Frem til 2001 ble det brukt PFOS-holdig brannskum ved Avinors lufthavner. Selv om dette skummet ble tatt ut av bruk ved lufthavnen i 2001, er det fremdeles påvist forurensninger, spesielt knyttet til områder hvor det ble gjennomført brann- og havariøvelser. Det tas derfor prøver for analyse av PFAS-forbindelser både ved det aktivt og gamle brannøvingsfeltet, samt ved Avising sør. Den gamle brannstasjonen lå ved Avising før tidligere, noe som kan være forklaring på at en påviser PFAS- forbindelser her.
6 Baneavising
6.1 Generelt
Avinor Tromsø lufthavn søker om en videreføring av eksisterende tillatelse for bruk av baneavisingskjemikalier, et forbruk tilsvarende 35 000 kg KOF pr. sesong.
For å ha sikre avgangs- og landingsforhold må rullebaner være rengjorte og ha tilfredsstillende friksjon. For å oppnå dette under vinterdrift benytter Avinors lufthavner i dag formiatbaserte
baneavisingskjemikalier i fast (Aviform Solid, granulat) og flytende (Aviform L50) form. Avinor inngår jevnlig sentrale rammeavtaler for innkjøp av baneavisingskjemikalier. Valg av kjemikalier blir bl.a. gjort på grunnlag av de tilgjengelige kjemikaliers operative og miljømessige egenskaper. Avinor vil ikke benytte baneavisingskjemikalier med giftige tilsetningsstoffer, og forholder seg til substitusjonsplikten.
Ved Tromsø lufthavn benyttes det i hovedsak flytende Aviform. Noe faste baneavisingskjemikalier benyttes også, i tillegg til mekaniske metoder som brøyting, børsting og sand.
Avisingskjemikalienes egenskaper vist i kjemisk oksygenforbruk (KOF) er vist i Tabell 1. Disse tallene benyttes som grunnlag ved beregning av organisk belastning i kap. 7.4.2.
Tabell 1. Organisk belastning fra baneavisingskjemikalier.
Navn Type Organisk belastning Kommentar
Aviform L50 Flytende, 50% kaliumformiat 0,13 kg KOF pr. liter Benyttes både på rullebane og flyoppstillingsplass Aviform Solid Fast stoff av granulert
natriumformiat
0,23 kg KOF pr. kg Benyttes i begrenset grad, både på rullebane og flyoppstillingsplass
Formiat er et organisk salt uten miljøfarlige tilsetningsstoffer. Det er biologisk nedbrytbart og brytes raskt ned i naturen. Den organiske belastningen er også betydelig mindre enn ved bruk av urea, som ble benyttet tidligere. Se også datablad i Vedlegg 4.
6.2 Avrenning av baneavisingskjemikalier
På Tromsø lufthavn benyttes baneavisingskjemikalier hovedsakelig på rullebanen og taksebanene, med unntak av dager hvor det er svært glatt hvor det også må benyttes kjemikalier på
oppstillingsområdet.
Avrenningen av baneavisingskjemikalier er beskrevet i kapittel 4.
6.3 Eksisterende tillatelse og forbruk
Fylkesmannen i Troms ga i 2013 Tromsø lufthavn permanent tillatelse til et forbruk av
baneavisingskjemikalier tilsvarende 35 000 kg KOF pr. avisingssesong, på bakgrunn av det høye forbruket gjennom 2012 og 2013. Forbruket de siste to sesongene har imidlertid vært betydelig lavere, som vist i Figur 7. Bakgrunnen for dette er bl.a. økt bruk av sand og mekanisk fjerning av snø og is, når dette har vært mulig.
Figur 7: Forbruk av baneavisingskjemikalier ved Tromsø lufthavn de fem siste avisingssesongene. Presentert i kg KOF.
6.4 Omsøkt mengde og eventuelle avbøtende tiltak
Som vist i kap. 6.3 har det de siste to sesongen vært brukt lite baneavisingskjemikalier ved Tromsø lufthavn. Det er imidlertid relativt kort tid siden forbruket overskred tillatelsen. På bakgrunn av bedre maskinpark og endrede prosedyrer ved baneavising, mener likevel lufthavnen at dagens kvote vil være tilstrekkelig også i fremtiden. Det søkes derfor om en videreføring av dagens tillatelse på 35 000 kg KOF/sesong. Det er fremdeles ønskelig at en utslippstillatelse ikke knyttes opp mot ett bestemt produkt, men som organisk belastning i kg KOF, slik at den gir rom for fleksibilitet ved inngåelse av nye rammeavtaler med leverandør. Det anses ikke nødvendig med avbøtende tiltak med dagens forbruk og tillatelse.
Pkt. 1:
Avinor v/Tromsø lufthavn søker om videreføring av dagens tillatelse, dvs. et forbruk av baneavisingskjemikalier tilsvarende 35 000 kg KOF pr. sesong.
7 Avising av fly
7.1 Generelt
Det søkes om tillatelse til en økning i forbruk av flyavisingskjemikalier sammenlignet med dagens tillatelse, fra et utslipp på 230 00 liter pr. år, til et forbruk på 350 000 liter 100% glykol pr. sesong. I tillegg søkes det om en økning i den månedlige kvoten fra 52 000 liter til 85 000 liter 100% glykol.
Av sikkerhetsmessige grunner må snø og is fjernes fra flyene før de tar av. Ved behov avises derfor flyene med en glykolbasert væske. Det er handlingsselskapet (pt. Widerøe Ground Handling, WGH)
0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000
kg KOF
Forbruk av baneavisingskjemikalier ved Tromsø lufthavn
Aviform S-Solid Aviform L50 Tillatt mengde
som utfører avisingen etter anmodning fra piloten og på oppdrag fra flyselskapene. Ved Tromsø lufthavn utføres vanlig avising av fly på en av de to avisingsplattformene (Avising sør og Avising Nord). Preventiv avising vil gjennomføres når flyet står på oppstillingsplass, men dette utføres i svært begrenset grad ved lufthavnen.
Ved vanlig avising renner mesteparten av kjemikaliene av flyene der de står, mens ved preventiv avising blir kjemikaliene hengende på flykroppen da de skal hindre at snø og is dannes og setter seg på flykroppen.
Til avising på avisingsplattform benytter aktørene ved Tromsø lufthavn, som på øvrige av Avinors lufthavner, to ulike produkter som begge er glykolbaserte. Dette er Safewing MPI 1938 Ecoplus (80) (Type I) og Safewing MP-II Flight (Type II). Se datablad i vedlegg 5. Begge kjemikaliene inneholder en type tilsetningsstoff, i noe ulik mengde. Dette stoffet kan være giftig for vannlevende organismer, men de opptrer i så lave konsentrasjoner at de ikke er merkepliktige. For tiden finnes det ikke flyavisingsvæsker uten giftige tilsetningsstoffer, men mengden og antall tilsetningsstoffer er redusert de siste årene, og det mest giftige stoffet er fjernet fra avisingskjemikaliene.
Glykol utgjør en høyere organisk belastning pr. enhet enn formiat. Deres egenskaper er vist i kjemisk oksygenforbruk (KOF) er vist i Tabell 2, og danner grunnlaget for beregning av organisk belastning i kap. 7.4.2.
Tabell 2. Organisk belastning fra flyavisingskjemikalier presentert ved 100 % glykol og KOF.
Navn Organisk belastning
100% glykol 1,69 kg KOF pr. liter
Avinor forholder seg fortløpende til substitusjonsplikten og stiller også krav til flyselskapene om innkjøp av de miljømessig mest gunstige avisingskjemikaliene. Dersom det pga. av forhold utenfor Avinors påvirkningsmulighet skulle bli behov for å benytte kjemikalier med dårligere miljøegenskaper, vil Avinor varsle forurensningsmyndighetene om dette.
Som for baneavisingskjemikalier er det ønskelig at en utslippstillatelse ikke knyttes opp mot ett bestemt produkt, men som 100% glykol eller organisk belastning, slik at den gir rom for fleksibilitet.
7.2 Avrenning av flyavisingskjemikalier
Generelt antas at mesteparten av flyavisingsvæsken som benyttes faller av på avisingsplattformen der flyene avises. Hvor mye som faller av avhenger av typen avising og værforhold, men erfaring fra Oslo lufthavn tilsier at en del kjemikalier henger igjen på flyene etter avising, og faller av flyet under taksing og take-off (og drenerer videre til overvannssystem og grunnen). Noe følger også flyet ut og spres diffust over et større område. Take off-retningen påvirker hvordan avisingskjemikaliene spres langs rullebanen ved taksing. Ved Tromsø lufthavn er det anslått at 70 % av flyene tar fra nord og 30 % fra sør vinterstid.
For øvrig er avrenningen av flyavisingskjemikalier beskrevet i kapittel 4.
7.3 Eksisterende tillatelse og forbruk
Gjeldende utslippstillatelse er noe uklar når det gjelder hvilken periode tillatelsen faktisk gjelder. Det er uttrykt både utslipp pr. sesong og forbruk pr. år. Avinor har tidligere rapportert forbruk pr. år, men ønsker å få en tillatelse som omhandler forbruk pr. sesong. Dette vil da følge Avinors interne
rapporteringssystem pr. avisingssesong.
I henhold til gjeldende utslippstillatelse fra 2004 har lufthavnen en ramme for utslipp av 230 000 liter 100 % glykol pr. år. I tillegg er det satt en grense til månedlig forbruk på 52 000 liter 100% glykol.
Forbruket av flyavisingskjemikalier avhenger av nedbørs- og temperaturforhold og varierer derfor betydelig fra sesong til sesong. Forbruket i perioden 2012-november 2017 er vist i Figur 8. Forbruket var høyere enn tillatelsen i 2013 og ved utgangen av november 2017, var også forbruket i 2017 over tillatt grense pr. år, 273 709 liter.
Figur 8: Forbruk av flyavisingskjemikalier til og med november 2017.
Det månedlige forbruket de siste 6 årene er vist i Figur 9. Figuren viser at det har vært brudd på den månedlige tillatelsen flere ganger, og i den siste avisingssesongen har den grensen vært overskredet fire ganger. Det månedlige forbruket er svært sårbart for nedbør- og temperaturskiftninger.
Alternativet til det økte forbruket er å stenge lufthavnen i perioder som krever intensiv flyavising. Det søkes derfor om en økning i den månedlige tillatelsen for bruk av glykol til flyavising.
Figur 9: Månedlig forbruk de siste 6 årene.
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000
2012 2013 2014 2015 2016 2017
Liter 100% glykol
Flyavising, 2012-2017
Flyavising Tillatt mengde
0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000
liter 100% glykiol
Månedlig forbruk perioden 2012-2017
2012
2013
2014
2015
2016
2017
Tillatt månedlig mengde
Tromsø lufthavn har to avisingsplattformer med tett dekke, oppsamling og tilhørende snødeponi.
Avrenning fra feltene føres til sjøresipient via overvannsledninger. Men det som henger på flyene og dermed føres ut av plattformene vil ikke samles opp samme sted. Imidlertid vil det omfattende overvannsnettet samle opp deler av dette og føre det til sjø.
Det arbeides kontinuerlig med å redusere bruken av kjemikalier, bl.a. ved å endre
blandingsforholdene mellom kjemikaliene og vann, samt ved bruk av varmt vann. Dette er både et økonomisk aspekt for flyselskapene, og vil ha en gevinst for miljøet.
7.4 Omsøkt mengde, organisk belastning og eventuelle avbøtende tiltak 7.4.1 Generelt
På bakgrunn av det varierende forbruket av glykol til flyavising de siste årene, de overskridelsene som har vært, og en forventning om at behovet vil kunne øke i fremtiden, ser Avinor at forbruket vil kunne komme i konflikt med gjeldende utslippstillatelse. Tromsø lufthavn søker basert på dette om tillatelse til økt mengde flyavisingskjemikalier fra et utslipp på 230 000 til et forbruk på 350 000 liter 100% glykol per avisingssesong.
7.4.2 Beregning av organisk belastning Generelt om beregningene
De miljømessige problemstillingene ved fly- og baneavisingskjemikalier er knyttet til den organiske belastningen disse kjemikaliene utgjør. Avinor har derfor utviklet et excel-basert verktøy for å kunne gjøre en teoretisk beregning av den organiske belastningen kjemikaliene utgjør. Dette sammenlignes med grunnens antatte kapasitet til å bryte ned kjemikalier (tålegrense). Blir denne overskredet vil det kunne medføre en opphopning av kjemikalier og nedbrytningsprodukter av disse i grunnen og en mulig spredning til grunnvann og eventuelt nærliggende resipienter. Resultatene fra dette verktøyet danner sammen med behovet for økte kjemikaliemengder og eventuelle avbøtende tiltak, grunnlaget for denne utslippssøknaden.
Verktøyet tar utgangspunkt i et antatt avrenningsmønster langs rulle- og taksebaner, samt ved avisingsplattformene. Drenering til overvannsnettet er tatt hensyn til, det samme er infiltrasjon i grunnen ved Avising sør og langs rullebanen der overvann eventuelt ikke fanges opp av
overvannsnettet. For en konservativ beregning er det lagt inn maks forbruk av omsøkt mengde av både fly- og baneavising. Beregningene baserer seg på avrenningsmønsteret som er beskrevet i kapittel 4.
Tålegrense
Tålegrensen for grunnen ved Tromsø lufthavn er antatt å være 0,6 kg KOF/m2*år langs rulle- og taksebaner. Ved Avising sør har en, basert på resultater fra miljøovervåkningen, sett at tålegrensen er lavere, da grunnen allerede er noe belastet. Her er nedbrytningskapasiteten antatt å være 0,2 kg KOF/ m2*år.
I de tilfeller hvor avisingskjemikaliene slippes rett ut til resipientene via overvannssystemet, er det gjort en beregning på hvor mange kg KOF som slippes ut per år.
Fordeling og avrenning
I beregningsverktøyet er det brukt et fordelingsmønster for avrenning av kjemikalier, basert på erfaring fra Oslo lufthavn ved bruk av såkalt type 1-væske. I tillegg er lufthavnen delt inn i ulike områder basert på overvannsnettet og beskrivelse av avrenningen i kap. 4. Dette er imidlertid tall det er vanskelig å verifisere, da kjemikaliene brytes ned i ulik grad basert på værforholdene (nedbør og temperaturer), men de er likevel benyttet for å kunne gjøre beregningen.
Med dette forbeholdet antas generelt at av den totale mengde flyavisingsvæske som benyttes, faller 75% av flyet der det avises. Disse kjemikaliene vil da enten drenere direkte via sluk til utslippsledning, eller brøytes med snø til snødeponiet og drenere derfra til utslippsledningen. Ved Avising sør vil noe også kunne havne utenfor oppsamlingsområdet, dette er dokumentert gjennom miljøovervåkningen, med påvisning av kjemikalier og metan i grunnvannet. Det er gjort flere forsøk på å forstå
avrenningen, og observasjoner har bl.a. vist at det i situasjoner med mye snø, kan glykolforurenset snø dyttes utenfor oppsamlingsarealet. I tillegg er det observert at i perioder med sterk vind fra nord, vil glykolholdig overvann føres med vinden og renne av utenfor oppsamlingssystemet og infiltrerer i grunnen. Basert på dette er det i beregningen antatt at glykolholdig væske kan spres opp til 30 m fra asfaltkant, dette gir et areal på ca. 5400 m2. Det er også mistanke om at rør ikke er helt tette, men dette er ikke tatt med i beregningen, da dette vil kunne utbedres.
Av de gjenværende kjemikaliene vil ca. 15 % falle av flyet under taksing og take-off. De resterende 10% følger flyet ut og spres diffust over et større område. Diffus spredning tas ikke hensyn til i beregningene av hva som spres fra lufthavnen til de omkringliggende resipientene, og det er derfor 15% av total mengde kjemikaliebruk som benyttes i beregningene.
Resultater
Totalt søker Tromsø lufthavn om tillatelse til å benytte baneavisingskjemikalier tilsvarende 35 000 kg KOF/år, og 350 000 liter 100% glykol pr. år, tilsvarende 591 500 kg KOF. Disse forbrukstallene er lagt inn i beregningene. Baneavisingskjemikalier fordeles jevnt over rullebanen og taksebaner, mens fordelingen av glykol avhenger av dominerende take-off-retning.
Utklipp fra regnearket som viser beregningen inkl. de antakelser som er gjort, er vist i vedlegg 6.
Resultatene fra beregning av infiltrasjon og utslipp er oppsummert i Tabell 3. Belastningen fra infiltrasjon av fly- avising i grunnen er størst ved Avising sør, og beregningen viser at den naturlige tålegrensen er overskredet her. Dette samsvarer med resultater fra miljøovervåkning, og tiltak vil være nødvendig for å bedre situasjonen. Midlertidige tiltak er planlagt for sesongen 2017/2018, og permanente tiltak vil komme på plass som en del av masterplanen.
Beregningen viser også at belastningen overskrider den antatte tålegrensen på østsiden av rullebanen ved maksimalt forbruk av både fly- og baneavisingskjemikalier. En slik situasjon, med maksimalt forbruk av både fly- og baneavisingskjemikalier, vil i praksis skje svært sjelden. Dette er derfor en konservativ beregning. Overskridelsene er også små, og beregningene helt teoretiske, men det viser likevel at ved høyt forbruk av kjemikalier, må være bevisst på belastningen i dette området.
Ved de resterende områdene ved lufthavnen, viser beregningen at belastningen fra
avisingskjemikalier er lavere enn den lokale tålegrensen. Dette indikerer at grunnen er i stand til å bryte ned kjemikaliene fra den omsøkte mengden flyavising.
Det føres betydelige mengder KOF til sjøresipientene ved maksimalt omsøkt forbruk. Mest føres til Sandessundet som er den beste resipienten med gode gjennomstrømningsforhold og vannutskifting.
Tabell 3: Resultater fra teoretisk beregning av organisk belastning ved infiltrasjon av både fly- og baneavisingskjemikalier.
Som en ser av tabellen over, vil kjemikalieforbruket iht. omsøkt mengde føre til utslipp av overvann med en organisk belastning. Resipientene er ansett som gode sjøresipienter med god vannutskifting, med unntak av innerst i Rottbogen, der enkelte av utslippspunktene er i relativt grunt område. Dette området følges opp gjennom miljøovervåkningen. For å følge opp effekten av det omsøkte forbruk av flyavisingskjemikalier vil det som beskrevet i kapittel 5 utføres noe hyppigere prøvetaking enn tidligere i enkelte punkter.
7.4.3 Avbøtende tiltak
Avrenning fra Avising sør er en utfordring i driften av lufthavnen. Avinor planlegger derfor etablering av en ny avisingsplattform ved Tromsø lufthavn, og det er satt av midler til bygging av denne som en del av terminalprosjektet i 2019. Det er da planlagt at Avising sør enten skal legges ned, eller bli rehabilitert til en betydelig bedre standart. Inntil da vil lufthavnen gjennomføre en rekke midlertidige tiltak, slik at grunnen ikke blir mer overbelastet pga. det økte omsøkte forbruket:
• Undersøkelser av VA-systemet på Avising sør for å avdekke eventuelle lekkasjer. Dette ble utført i november 2017 og det ble ikke avdekket noen store lekkasjer.
• Forsegling av sprekker mellom kummer og asfalt.
• Forsegling av asfaltskjøter.
• Avisingsoperatørene informeres om forholdene slik at de er innforstått med den negative miljøkonsekvensen av forbruket. Miljø skal inngå som et fast punkt på driftsforumsmøter.
• Forsøke å gjennomføre flyavising lenger nord på plattformen på dager med sterke vind fra nord, for å redusere avdrift av glykolholdig væske til området uten tett dekke.
• Det er gjort en anskaffelse av 2 stk nye krokcontainere som kan benyttes til å frakte
glykolholdig snø til sjøresipient (det søkes om tillatelse til dette, se kap. 7.4.4). Det skal føres log over hvor mye snø som deponeres på denne måten.
7.4.4 Søknad om forbruksmengder og bortfall av krav i eksisterende tillatelse
I dagens tillatelse, pkt. 3.3: er det formulert følgende:
«Avising av fly skal kun utføres på egen avisingsplattform med tett dekke hvor all brukt avisingsvæske samles opp.»
Avrenningsområder
Ant. Kg KOF/år til sjø (utslippsledning)
Glykolbelastning infiltrasjon (kg KOF/m2*år)
Nedbrytnings- kapasitet (kg KOF/m2*år) Til infiltrasjon i grunnen
Avisingsplattform sør - 2,56 0,2
Rullebane sørlige del, vestsiden - 0,20 0,6
Rullebane sørlige del, østsiden - 0,64 0,6
Rullebane midtre del - vestsiden - 0,20 0,6
Rullebane midtre del, østsiden - 0,64 0,6
Rullebane nordre del, vestsiden med OV-nett - 0,06 0,6
Rullebane nordre del, østsiden med OV-nett - 0,44 0,6
Rullebane nordre del, vestsiden uten OV-nett - 0,11 0,6
Rullebane nordre del, østsiden uten OV-nett - 0,36 0,6
Til infiltrasjon, vestsiden apron - 0,08 0,6
Utslipp via overvannsnett til sjø
Til OV-nett, Gæverbukta (fra rulle- og taksebane) 16787 - -
Til OV-nett Sandnessundet (fra flyavisingsplattformer, RWY, TWY, flyoppstilling) 444135 - -
Til OV-nett Rottbogen (rulle- og taksebane) 30274 - -
Avinor søker om bortfall av dette kravet. Det er ikke mulig å samle opp all avisingsvæske. Som oppgitt tidligere, er det en generell antakelse om at 75% av flyavisingskjemikaliene renner av flyet der det avises. Resten vil spres under taksing og take-off.
Avinor mener derfor det vil være mer hensiktsmessig å følge med på belastningen på
omkringliggende miljø gjennom prøvetaking som er gitt i gjeldende miljøovervåkningsprogram (Vedlegg 2).
Avinor v/Tromsø lufthavn søker på bakgrunn av det ovenstående om:
Pkt. 2:
Tillatelse til årlig forbruk av flyavisingskjemikalier på 350 000 liter 100 % glykol pr. sesong.
Pkt. 3:
Tillatelse til maksimalt forbruk på 85 000 liter 100% glykol pr. måned.
Pkt. 4:
Tillatelse til å deponere glykolholdig snø fra Avising sør i sjø ved nordvestlige rullebaneende.
Dette for å redusere glykolbelastningen i grunnen ved denne avisingsplattformen.
Pkt. 5:
Bortfall av krav i eksisterende utslippstillatelse ang. oppsamling av all glykolholdig væske.
8 Bruk og utslipp fra brannøvingsfelt
8.1 Generelt
Alle lufthavner i Norge er pålagt å ha brannberedskap og drive brannøvelser. Ved Tromsø lufthavn øver egne mannskaper, samt ansatte ved det kommunale brann- og redningsselskapet.
I 2015 kom det nye europeiske krav til oppdateringskurs for brannmannskapene ved lufthavnene.
Øvingsaktiviteten ved feltet har derfor økt siden 2015 økt fordi det også vært gjennomført oppdateringskurs ved lufthavnen.
Alle som øver på feltet, både interne og eksterne aktører, skal forholde seg til gjeldende tillatelser og driftsinstrukser, inkl. rapportering av kjemikaliebruk.
8.2 Eksisterende tillatelse
Eksisterende tillatelse for bruk og utslipp fra brannøvingsfeltet er fra 2004. Tromsø lufthavn har gjennom denne tillatelse til et årlig forbruk på 25 000 liter flyparafin. I tillegg er det et krav at utslippet fra oljeutskiller ikke skal overskride 20 mg/l.
Bruk av propan, sprit, skum og pulver, som også benyttes på brannøvingsfeltet, er ikke regulert i dagens tillatelse.
8.3 Eksisterende anlegg
Lufthavnens operative brannøvingsfelt ligger nord for driftsbygningen og ble tatt i bruk i 2002 og oppgradert i 2012.
Feltet består av følgende komponenter:
• Spillplate m/simulator
• Manøvreringsområde
• Tank for parafin (Jet A1)
• Kontrollbu
• Sluk og avløp for forurenset vann inkl. buffertank, oljeutskiller og pumpe/pumpekum
• Røykdykkeranlegg
• Brannhydrant
Simulatoren står på en 100 m2 betongplate i senter av en asfaltert spillplate på 60 m i diameter. Det er etablert membran under både betongplate og asfalt. Området har fall mot sluk som samler opp væske og kjemikalier og fører dette via oljeutskiller til sjø. Rundt feltet er det etablert tre
grunnvannsbrønner.
Parafintanken er en 3000 liters dobbeltvegget ståltank som ble etablert i 2014.
Kontrollbua er plassert vest for flybrannsimulatoren og herfra åpnes dysene for ulike brannscenarier.
Infrastrukturen på feltet er vist i Figur 10. Figuren viser rør for parafin og propan mellom kontrollbu og simulator, sluk inne på platen, samt oppsamling og bortledning av vann via oljeutskiller til sjø vest for Rottbogen.
Figur 10: Skisse over infrastruktur på brannøvingsfeltet.
Hele feltet er utstyrt med alarm med både sms-varsling og varsling i kontrollbua. Dette gjelder bl.a.
ved for høy vannstand/oljestand i oljeutskiller, buffertank og pumpekum. Det utføres tilstandskontroll på oljeutskillerne på lufthavnen hvert år.
Røykdykkeranlegget står utenfor asfaltert område. Her fyres det kun med halm og ved, og anlegget er ikke tilknyttet oljeutskiller.
8.4 Dagens bruk av feltet 8.4.1 Brannøvelser
Ved Tromsø lufthavn øver lufthavnens egne mannskaper ukentlig.
Omfanget av pålagte brannøvelser har økt siden eksisterende utslippssøknad for feltet ble gitt, bl.a.
pga. krav om oppdateringskurs hvert annet år. Dette kravet var gjeldende fra og med 2015, tidligere var kravet at oppdateringskurs skulle gjennomføres hvert 4. år. Normalt vil dette ikke medføre bruk av feltet mer enn 60 dager pr. år, men det er ønskelig at det ikke legges begrensninger på hvilke dager øvelser kan gjennomføres.
Til slukkeøvelser benyttes vann, skum og pulver, i tillegg til parafin og propan som brenner av på flykroppen. Som slukkeskum ved øvelser blandes det 3 % brannskum direkte i vanntanken. Dette skummet er betydelig mer miljøvennlig enn det tidligere brukte AFFF som ble faset ut i 2011, og dette var også et viktig tildelingskriterium ved inngåelse av kontrakt med leverandøren. Se for øvrig
datablad i vedlegg 5. Avinor forholder seg fortløpende til substitusjonsplikten og søker kontinuerlig å benytte det mest miljøvennlige skummet på markedet.
Det gjennomføres både kalde og varme røykdykkerøvelser.
8.5 Utslipp fra pålagte tester av skumpumpesystem og tømming av pulveraggregater
Bestemmelser for sivil luftfart krever kontinuerlig kontroll og vedlikehold av utrykningskjøretøyene.
Dette innebærer bl.a. at brannbil må prøvekjøre skumpumpesystem og slanger minst én gang pr.
måned. I tillegg skal pulveraggregatet montert på utrykningskjøretøyet utløses en gang pr. år, tømmes helt og rengjøres. Avinor har utarbeidet egne prosedyrer for dette (Vedlegg 7A og 7B). Ved Tromsø lufthavn utføres både testing av skumpumpesystem (skumkanoner) og tømming av
pulveraggregater på brannøvingsfelt med avrenning via oljeutskiller til sjø.
Avinor benytter i dag brannslukkingsskummet Moussol på sine utrykningskjøretøyer, se datablad i Vedlegg 8. Dette skummet er betydelig mer miljøvennlig enn det tidligere benyttede AFFF, og dette var også et viktig tildelingskriterium ved inngåelse av kontrakt med leverandøren. Moussol inneholder bl.a. monoetylenglykol, og miljøbelastningen er hovedsakelig i form av organisk belastning (KOF).
Skummet inneholder ikke PFAS-forbindelser. Ved test av skumkanoner er det en meget begrenset mengde skumkonsentrat som slippes ut. Skummet fortynnes med vann til en løsning med kun 3 % konsentrat og inneholder da 14 g KOF pr. liter løsning, og totalt benyttes ca. 20-30 liter utblandet væske. Totalt ca. 280-420 g KOF per test. Prosedyren omfatter også pålagt årlig tømming av pulveraggregat på brannbiler som medfører utslipp av 250 kg pulver. Pulver inneholder ikke miljøskadelige stoffer.
Eksisterende tillatelse regulerer ikke skumtesting eller tømming av pulveraggregat. Avinor ønsker å ha dette inkludert i sin utslippstillatelse, da aktiviteten medfører utslipp.
8.6 Søknad om bruk av brannøvingsfeltet og avbøtende tiltak
Forurensningsforskriftens kap. 15 omfatter ikke oljeutskiller ved brannøvingsfeltet, og Avinor anser derfor Fylkesmannen som myndighet for denne. Utslipp fra denne er også regulert i eksisterende tillatelse, og utslipp fra denne inkluderes derfor i søknaden.
På bakgrunn av den endrede bruken av feltet og endring i bruk av kjemikalier, søkes det derfor om følgende:
Pkt. 6: Avinor v/Tromsø lufthavn søker om bruk av og utslipp fra brannøvingsfeltet:
a) Forbruk av 10 000 liter brennstoff, parafin (Jet A1) pr. år.
b) Forbruk av 2000 kg slukkepulver pr. år.
c) Forbruk av 250 kg propan pr. år.
d) Forbruk av 350 liter teknisk sprit pr. år.
e) Forbruk av 3000 liter brannskum (moussol) pr. år.
f) Pålagte månedlige tester av skumkanoner g) Årlig tømming av pulveraggregater
h) Utslipp fra feltet gjennom oljeutskiller til sjø
Det søkes om daglig bruk av feltet mellom kl. 08 og 23.
Avinor vil fortsette tilstandskontrollene på oljeutskiller to ganger pr. år. I tillegg tar lufthavnen selv vannprøver i utslippet fra oljeutskiller i perioden feltet er åpent og i forbindelse med øvelse, for å dokumentere oljeutskillerens rensegrad under stor belastning. Denne prøvetakingen inngår i miljøovervåkningsprogrammet.
9 Oljeutskillere
9.1 Generelt
Avinor eier én oljeutskiller på Tromsø lufthavn i tillegg til den på brannøvingsfeltet. Denne er tilknyttet driftsbygg og garasje, og avløp ledes via kommunalt nett til sjø. Lufthavnen vil søke kommunen om påslippsavtale for denne. Avinor har ikke ansvaret for oljeutskillere som driftes av andre aktører ved lufthavnen.
10 Øvrig informasjon om Avinor og forholdene ved lufthavnen
10.1 Avinors miljømål 2016-2020
Konsernledelsen i Avinor har vedtatt følgende prioriterte miljømål for perioden 2016-2020:
Klima: Avinor skal innen 2020 halvere egne totale kontrollerbare klimagassutslipp sammenlignet med 2012, og bidra til å redusere klimagassutslipp fra tilbringertjenesten og flytrafikken.
Støy: Avinor skal arbeide aktivt for å begrense støybelastningen (fra fly- og helikoptertrafikk) for bosatte i lufthavnenes nærområder.
Vann og grunn: Aktiviteter ved Avinors lufthavner skal ikke medføre ny grunnforurensning eller redusert miljøtilstand i vannmiljø.
10.2 Miljøstyringssystem
I forbindelse med implementering av Avinors prosessorienterte styringssystem er ny miljøstyring bygget opp etter ISO 14001. Miljøstyringen er integrert i den øvrige styringen. Om lag halvparten av Avinors lufthavner har nå implementert ny miljøstyring lokalt, inkludert Tromsø lufthavn.
Avinor besluttet i 2016 å sertifisere miljøstyringen og det operative miljøarbeidet etter ISO
14001:2015-standarden. Sertifiseringsrevisjoner ble gjennomført av Avinor sentralt og en gruppe med lufthavner i desember 2016, og det er forventet ytterligere innfasing av lufthavner i felles sertifikat i 2017 og 2018. Tromsø lufthavn er forventet å inkluderes i sertifikatet innen utgangen av 2017.
10.3 Beredskap mot akutt forurensning
Avinor har en overordnet krisehåndteringsplan for utslipp til ytre miljø (Vedlegg 9A). I tillegg har Tromsø lufthavn en egen lokal krisehåndteringsplan (Vedlegg 9B). Denne inkluderer varslingsplan med varslingsliste og en plan for beskyttelse av det ytre miljø med beskrivelser av ansvarsforhold, definisjoner av forurensning og aksjonsnivå, bekjempelse, tiltak, kart, informasjonsberedskap og beredskapsmateriell. Tiltakskort for relevante hendelser/ håndtering av ulike utslipp er også en del av planen.
Ansatte i brann og redningstjenesten får opplæring i håndtering av akutt forurensning i sin
grunnopplæring og i utrykningslederkurs. Repetisjon og øvelse i håndtering av akutt forurensning blir også gjennomført på oppdateringskurs. Alle ansatte i brann og redningstjenesten gjennomfører oppdateringskurs hvert andre år.
Det gjennomføres også miljøøvelser lokalt ved lufthavnen der bakkemannskaper i enhet for Brann og redning øver på oppsamling av væske for å teste ut miljøhenger og utstyr for oppsamling av
forurenset væske. Disse øvelsene utføres for alle mannskaper hvert halvår.
10.4 Eksterne aktører ved lufthavnen
En rekke aktører ved lufthavnen har anlegg og utfører operasjoner med fare for operasjonelle og akutte utslipp til det ytre miljø. Dette kan typisk være utføring av avisning, oppbevaring av
oljeprodukter, oppbevaring av flydrivstoff, fylling av drivstoff på fly, drift av verksted, oppbevaring av kjemikalier, avfallshåndtering osv.
Ifølge Internkontrollforskriften og vanlige vilkår for utslippstillatelser skal hovedbedriften ha ansvaret for å samordne miljøarbeidet ved en virksomhet. For Avinors del betyr dette at lufthavnen bestemmer krav til utforming, drift og kontroll av fysiske anlegg, beredskap og andre aspekter knyttet til
lufthavndriften, basert på lover, forskrifter, utslippstillatelser, interne krav og risikovurderinger. Disse kravene formidles til eksterne aktører i kontrakter og forskjellige samarbeidsfora som driftsmøter, beredskapsøvelser og særmøter.
10.5 Avfallshåndtering
Avinor har inngått en landsdekkende rammeavtale for avfallshåndtering med Retura Norge. Avtalen innebærer økt fokus på kildesortering og forbedret avfallshåndtering. Ordningen setter krav til
omfattende og helhetlig rapportering av avfallsmengder, sorteringsgrad og klimagassutslipp relatert til avfallshåndteringen.
Hver lufthavn har en lokal kontaktperson som er Returas representant. Retura skal bistå lufthavnen med planlegging av avfallshåndteringen på den enkelte lufthavn, leie og transport av utstyr, og henting av avfall. Det er laget en avfallsplan for hver lufthavn og det er inngått en lokal avtale på
rutiner for henting av avfall, oversikt over utplassert utstyr, samt en overenskomst om priser for tjenester som ikke er forhandlet frem sentralt.
Avfallsplan for Tromsø lufthavn er vist i Vedlegg 10.
10.6 Miljørisikoanalyse
Det ble i 2017 gjennomført miljørisikoanalyse ved Tromsø lufthavn iht. Avinors mal for dette. Denne analysen vurderer sannsynlighet og risiko for at uønskede hendelser kan finne sted, og skal
oppdateres årlig. Miljørisikoanalysen er vedlagt (Vedlegg 11).
