• No results found

Sånn kan det gjøres……

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Sånn kan det gjøres……"

Copied!
22
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

En casepresentasjon - Sett fra utsiden

Sånn kan det gjøres……

Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9.

Vegard Henriksen

Fagkonsulent ved Glenne regionale senter for autisme

Henriksen 13

(2)

Henriksen 13

(3)

Kap 9

Fylkesmannen i Vestfold

Glenne Regionale senter for autisme

Habiliteringssenteret i Vestfold Kommunen i Vestfold

Noen med 12 k samarbeid. Alle kommuner har en Overordnet faglig ansvarlig vedr kap 9 Fagråd mellom

spesialisthelsetjenestene i gamle helse sør

Samarbeid

Henriksen 13

(4)

Presentasjon

• Flyttet til Tønsberg Kommune, sommer 2010, noen måneder før han fylte 18.

• Tønsberg startet arbeidet med å tilrettelegge bolig og ansette leder.

• Behov for 2:1 bemanning

• Har hatt vedtak etter kap9/kap4A i mange år ikke lenger behov for dette

• Hvilke faktorer har gjort så de har lykkes?

Henriksen 13

(5)

Tilrettelegging av bolig:

• Bygde om en bolig for rundt 1.000.000kr

Badet (250.000) Vandalsikkert Elektrisk – ovner- lysbrytere

Skole/treningsrom på samme sted som leilighet Treningsrom

Uteområdet

Henriksen 13

(6)

Henriksen 13

(7)

Skaffe kompetanse

Grunn

stillings% utdannelse

100 vernepleier

100 sosionom

100 vernepleier

82,4 sykepleier

76,9 sykepleier

10,5 vernepleier

38 førskolelærer

9,5 vernepleier

77 fysioterapeut

15 grafisk design

31,4 allmenn studieretn.

51,4 allmenn studieretn.

15 grunnskole

76,9 allmenn studieretn.

59 grunnskole

59 allmenn studieretn.

10 allmenn studieretn.

50 Avd led Vernepleier

100 Mt Sosionom

100 Mt Vernepleier

81 Mt Sykepleier

88 Mt Sykepleier

56 Mt Førskolelærer

93 Mt Fysioterapeut

100 Mt Lærer

668

13 Ass Helsesekretær

49 Ass Assistent

27 Ass Assistent

33 Ass Assistent

9 Ass Assistent

83 Ass Assistent

22 Ass Assistent

236

Vikar Mt Vernepleier

Vikar Mt Radiolog

Vikar Fag Fagarbeider

Vikar Ass Assistent

Vikar Ass Assistent

Vikar Ass Assistent

Vikar Ass Assistent

Vikar Ass Assistent

Vikar Ass Assistent

Henriksen 13

(8)

Samhandling

Henriksen 13

(9)

Mer samhandling

På brukers premisser, tar hele tiden hensyn til hva han vil.

JA

. Komme i posisjon til samhandling ikke

grensesetting. Mye og varierte aktiviteter. Sjelden nei/vente. Gjør avtaler: Hvor mange porsjoner vil du spise i dag. 4 små, eller 2 store. Alle

initiativ

skal

man imøtekomme. Gjør alt for å

unngå

utagering

(går på tærna)…Ikke tenke konsekvens--- komme i posisjon til å forsterke… Hvis han får ødelagt noe, da kaster vi det ikke tenker at han skal lære eller rydde opp eller noe sånt som det.

Henriksen 13

(10)

Enda mer samhandling

• Alt tilbud på ett sted (arbeid, hjem, fritid)

• Legg til rette for pårørende samhandling

• Leder som en del av miljøet

Henriksen 13

(11)

Aktiviteter

svømmehall, gymsal, dagtilbud, turdag (hver fredag), filmkveld (hver torsdag

popcorn),Bålkveld, Gapahuk, trampoline, puslespill, huske, hengekøye, telttur,

svømmebasseng i hagen, liten båt med elektrisk motor….m.m……….

Henriksen 13

(12)

Mer aktiviteter

• Ikke gi seg ved mislykket forsøk, prøv igjen og vær kreativ.

• Langvakter i helgene

• Fornuftig bruk av penger, betaler for de fleste aktivitetene selv…

Henriksen 13

(13)

Henriksen 13

(14)

Ledelse

Viktig være tilstede.

Har ansvar, være med i diskusjon og bestemme.

Alle kan ikke bestemme i starten..

Være kontinuiteten.

Viktig at personalet trives (scorer veldig høyt på trivsel).

Se personalet og fleksibilitet.

Legge til rette for meninger.

Fokus på fag (bli mestere i samhandling ikke

nødvendigvis kunne definere stimulusoverselektivitet eller nonkontingente forsterkningsprosedyrer)

Henriksen 13

(15)

Hva skal til for å lykkes i samarbeidet mellom bolig og spestjenesten

Felles forståelse (gjelde begge nivåer,

kommunen må kunne litt av faget og vi må kunne litt om drift i kommunene)

• Opplæring deltakelse på fagmøter

Støtte leder

• Samarbeid med pårørende.

• Være tilgjenglig, kjennskap til

• Det å ikke bli stressa i vanskelige situasjoner

Henriksen 13

(16)

En sjekk fra kurs…

• Hva sier vi om forebygging i kursa våres og har dette sammenheng med å lykkes?

Henriksen 13

(17)

Forebygge  Håndtere

Miljø

tilrettelegging Lære nye

ferdigheter Behandling Kontroll over

forutgående hendelser.

Forstyrre atferdskjeden Stimulus forandring.

Unnvikende strategier.

Fysisk kontroll Forenkle situasjoner

Relevant samhandling Attraktive aktiviteter Måten instruks blir formidlet.

Redusere beskjeder Miljøforurensning (støy, lys, mange mennesker m.m.)

Generelle

ferdigheter innen valg, sosiale handlinger, problemløsning og kommunikasjon.

Underliggende helseplager

Forsterkningsskjemaer Stimulus kontroll

Instruks kontroll

Medikament justeringer Diett endringer

Henriksen 13

(18)

Gode bistandsmiljøer

Organisasjonstruktur med tydelig ledelse, beslutningsveier, rutiner, gjennomtenkt personalsamensetning og disponering

Organisasjonskultur som vektlegger verdier som åpenhet, samarbeid, refleksjon og menneskerettgiheter

Opplæring, veiledning og kunnskapsutvikling

Henriksen 13

(19)

Utfordringer: Trusler mot Gode bistandsmiljøer

Lite offentlig oppmerkomhet

Økonomiske nedskjæringer

Faglig utforbakke, mangel på kompetanseutvikling

Lite eller ingen forskning

Lite satsning i spesialisthelsetjenesten

Lite tilsyn og kontroll

Henriksen 13

(20)

Tillitskapendearbeid

Tillit Mistillit

Kompetanse Inkompetanse

Nok tid For lite tid

God relasjon Dårlig relasjon

Kjente tilstander Uavklarte tilstander

Klare målsettinger Uklare målsettinger

Samarbeid Motarbeid

Systematikk Usystematikk

Fleksibel Rigid

Historie med å lykkes Historie med å mislykkes

Morsom, raus og variert Kjip, gjerrig og kjedelig

Henriksen 13

(21)

Kjennetegn på forebyggende tiltak

Kan personen velge og er det muligheter for det?

Er det oversiktelig for personen? (dagsplan)

Kan personen selv kontrollere/påvirke hva som skal skje? (hvor lenge, med hvem)

Finnes det en plan for motivasjon (forsterkningsarrangement)

Hvor lenge varer aktiviteter?

Hvilken teknologi brukes i innlæring? (instruksmetode)

Har man kjennskap til personens kognitive kapasitet?

Oversikt over behov, interesser personen har?

Henriksen 13

(22)

Generelle risikofaktorer for utvikling av problematferd:

Dårlige levekår

Manglende sosial stabilitet / tilknytningsmulighet

Fokus på uønsket atferd

Inkonsekvente reaksjoner

Kompliserte sosiale situasjoner

Deprivasjon (tid uten tilgang..)

Uheldige modeller

Avvisning

Lært hjelpeløshet

Lett påvirkbar

Mestring av stress

Oppmerksomhets problemer

Uklare forventninger

Fravær av gode beskjeder

Utvikling av problematferd må forstås i den kontekst personen befinner seg (inkludert historien)

(Hill 2002, Moffitt m. fl. 2002)

Henriksen 13

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

marked også handler om å jobbe mot kunder, er ikke jobben kundestyrt på samme måte som i markets og storkunde. Personmarked og back office er typisk regulativlønnet, i motsetning

– Nå holder jeg foredrag om folkehelse, særlig hvordan fysisk aktivitet påvirker hjernen, men vel så mye om hvordan livsstilen vår påvirker helsen.. Jeg lager podkast og

Næss reiser viktige spørsmål i si innlegg, men forfa erens påstand om at ”minimal effekt og negativ bivirkningsprofil leder til den konklusjon at jeg som lege ikke bør

Det som så skjedde sier mye om hvordan medisinskfaglige begrep kan oppstå i skjæ- ringspunktet mellom det vitenskapelige og det mellommenneskelige: Det uttrykket Whitehouse

Risikoforståelsen er avgjørende for hvordan man både vurderer, håndterer og styrer risiko, og formålet i denne oppgaven vil være å se hvordan ulike tilnærminger til risiko

Det er altså en sammenheng mellom det å ha mye å gjøre og å yte utover forventet, altså meradferd og tilleggsadferd, men også å gjøre oppgaver isteden, altså å bytte

De nyeste studiene forteller om en negativ assosiasjon mellom CUT og konsentrasjon av grå substans på høyre side (Cohn, et al. 2016), økt folding bilateralt (Fairchild, et al.

Slik kan barn også bli hjulpet til å finne andre voksne å kny e seg til dersom egne foreldre er døde eller for traumatisert selv til å ta seg av barnet.. Mange barn kommer ut av