Et folkehelseforedrag fra

(1)

folkehelsekoordinator John Tore Vik

Et folkehelseforedrag fra

Sør- Trøndelag Fylkeskommune

(2)

• Status folkehelse som en del av Samhandlingsreformen

• Frafall i videregående skole- er det en utfordring i folkehelsesammenheng?

• Veien videre i fylket?

(3)

Samhandlingsreformen

Samfunnsreform Retningsreform

Det forutsetter endring

(4)

Utfordringsbildet

 Mangler system som understøtter helheten i pasientforløpet

 Endret sykdomsbilde – mer livsstilsykdommer

 Befolkningsutviklingen – flere eldre, knapphet på arbeidskraft

 Økonomisk bæreevne

(5)

Samhandlingsreformen en retningsreform

 Kommunene får en langt mer sentral og

utvidet rolle som leverandør av helsetjenester i framtida

Bygge tilbud nær brukeren

Tilpasse til lokale forhold

Se sammenheng med andre kommunale tjenester

Kommunehelsetjenesten en helhetlig inngangsport

til helsetjenestene

(6)

Samhandlingsreformen en retningsreform

 Reformen representerer et holdningsskifte – fra reparasjon til forebygging

Et ansvar som må omfatte alle kommunale

tjenester, forankret hos øverste politiske og

administrative lederskap, og i samspill med

lokalsamfunnet

(7)

Reformens forutsetter samhandling

Innad i kommunen

Mellom kommuner i forpliktende former

Mellom kommuner/samarbeidende

kommuner og helseforetak

(8)

Fylkesgrepet

KS Fylkesmannen

St. Olavs

Hospital Fylkeskommunen

• Folkehelse

• IKT

• Velferdsteknologi

(9)

Leksvik

Surnadal Halsa Rindal

Stjørdal Meråker

Os

5 kommunegrupper

(10)

Utfordringer i folkehelsearbeidet

Levevaner Demografisk

Styring Ledelse

Forvaltning Kultur

Drift

Tjenester

Endringsvilje

Innovasjon

Kapasitet

(11)

Samhandling

«Alt som er galt skal løsest med økt samarbeid»

Utfordringer: Hva er det som skal løsest? Hva er galt?

Samhandling Samordning

Samarbeid Partnerskap Koordinering

Fordeler og

ulemper/kostnader

(12)

Frafall i videregåendeskole- er det en utfordring i folkehelsa

JA

(13)

Nasjonale mål

Utdanningsmyndighetenes mål – redusere frafall i videregående opplæring.

Arbeidsmarkedsmyndighetenes mål - flere i arbeid og færre på trygd.

Helsemyndighetenes mål – redusere

sosiale helseforskjeller.

(14)

Utdanning og helseulikheter

• Utdanning og ulikhet i helse henger nøye sammen.

• Utdanningen er

utgangspunktet for, og

medvirkende til, en rekke

prosesser som bidrar til å

produsere helse utover i det

voksne livsløpet

(15)

Videregående opplæring

Utdanning

Yrke

Levestandard Arbeidsforhold

Livsstil Psykososiale

forhold

Helse Sammenhengen mellom utdanning og helse

1. Utdanning påvirker levekår - levekår påvirker helse

2. Læring og utdanning bidrar i utvikling av psykologiske ressurser

?

(16)

Vår største helseutfordring i årene

framover er ungdom som faller utenfor

(17)

Psykiske vansker i ungdomsårene

• Ca. 20-25 % av ungdommer har psykososiale vansker

• Ca. 10-15 % har lettere vansker, ca. 5 % har

moderate vansker og ca. 5- 8 % har alvorlige vansker

• Fremmedfølelse, ensomhet, vantrivsel

– Kan ha store subjektive

plager

(18)

Antall

Ytelse

(19)

Antall

IQ

Magnus Carlsen

Ytelse

(20)

Antall

Læringsevne Sosial intelligens Omstillingsevne/

Tilpasningsdyktighet Mental robusthet Arbeidsevne

++++

Ytelse

(21)

Antall

Kravene til utdanning øker

Ytelse

(22)

Antall

Ytelse

Er vi i ferd med å gjøre ungdom til tapere?

Push out

(23)

Stort frafall i videregående opplæring

Dette er viktige helsedata!

Og vi må spørre; hvorfor er det slik?

(24)

Store sosiale forskjeller

(25)

Helsetilstand

• Generelt god helse i befolkningen

• En stor del av sykdomsbyrden

henger sammen med hvordan vi lever og innretter samfunnet

• Sosiale forskjeller i helse

• Økning i antall eldre

• Økning i kroniske og sammensatte lidelser i årene fremover

(26)

http://www.youtube.com/watch?v=2lXh2n0aPyw

(27)

27

(28)

28

(29)

Sør- Trøndelag en del av EU- Verden

(30)

NORGE Ungdomsledighet i EU

(31)

Trenger vi egentlig å være bekymret?

Hva er utfordringene

Barnebefolkningen er ca 20% i alle

kommunene, men 100% fremtida

(32)

(33)

Har vi grunn til å bekymre oss for dagens ungdom?

Rockeopptøyer utenfor Sentrum kino i Oslo ved

visningen av filmen Vend dem ikke ryggen med sangen Rock around the clock i 1956

(34)

Før GSM kom, hadde vi mobilnettet NMT. Men det var først når GSM kom at mobiltelefonen for alvor begynte å bli en vanlig eiendel.

SMS fikk vi etter hvert også i GSM- nettet, men ikke før i februar 1995

^.

Endelig en bærbar mobiltelefon - 1992 Nokia 1011 kom i 1992, og var den første GSM-telefonen du faktisk kunne bære i hånda.

(35)

(36)

(37)

(38)

Frafall gutter og jenter i videregående skole, prosent

(kilde: Kommunehelseprofiler

(39)

Totalt frafall i videregående skole, prosent

(kilde: FHI)

(40)

Fullføringsandel etter 5 år (prosent)

65 66 67 68 69 70 71 72

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Prosent av startere vgo (Kilde: Statistikkbanken SSB)

Prosent av avsluttere grunnskole (Kilde: Egne beregninger)

(41)

Beskrivelse av situasjonen for 27-åringer i 2007

• Betydelig bedre arbeidsmarkedstilknytning for dem som har fullført enn for dem som ikke har fullført.

0 0,2 0,4 0,6 0,8

Hel stilling Sysselsatt

Fullført Ikke fullført

0 0,02 0,04 0,06 0,08 Fengsel

Sosialhjelp Uføretrygd Attføring Dagpenger Arbeidssøker

Fullført Ikke fullført

(42)

Gjennomsnittlig grunnskolekarakter, progresjon og fullføring, 2002-kullet

Kilde: Byrhagen mfl. (2006) og Falch mfl. (2010)

• Samme relasjon mellom karakterer og alle ”suksess”-målene

0 20 40 60 80 100

Under 2 2 - 3 3 - 4 4 - 5 5 - 6

Normal progresjon, 3. høst Fullført på normert tid Fullført innen 5 år

(43)

(44)

0 100 200 300 400 500 600 700 1999

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

3 barn og over 2 barn

1 barn Barn i alt

Barn involvert i skilsmisser i sør trøndelag

(45)

(46)

(47)

Hvordan har ungdommen det?

Subjektive opplevelser

Livskvalitet handler mer om hvordan vi har det med oss selv og omgivelsene, men også om hvordan vi mestrer hverdagslivet og de utfordringer vi møter.

Dette er kanskje særlig viktig i ungdomstiden.

(48)

(49)

(50)

(51)

Andel røykere, alle voksne 16-74 år, begge kjønn, 5-års gjennomsnitt (kilde: FHI Norhealth)

(52)

(53)

(54)

(55)

(56)

(57)

(58)

FEDMEUTVIKLING MENN

• 1986-1987

• 1996-1997

• 2006-2007

(59)

Overvekt blant 15-16 åringer i forhold til foreldrenes utdanning

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

Maks grunnkurs videregående skole

Maks påbygning til videregående skole

Universitet og høyskole < 4 år

Universitet og høyskole > 4 år Foreldrenes høysteste fullførte utdanning

Prosent

Gutter Jenter

(Lien og medarb. 2007)

Kroppsmasseindeks KMI (kg/m²) overvekt 25-29,9 og fedme over 30

(60)

Stor variasjon i fysisk aktivitet blant 9-

og 15-åringer

0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600

0-10 11-20 21-30 31-40 41-50 51-60 61-70 71-80 81-90 91-100 Prosent av utvalget

Tellinger per minutt

Jenter 9 år Gutter 9 år Jenter 15 år Gutter 15 år

(Helsedirektoratet 2008)

(61)

Dramatisk økning av ”inaktiv” tid

Hentet fra Helsedirektoratets rapport 2009 ”Nøkkeltall for helsesektoren”

(62)

Selvopplevd helse, etter utdanningsnivå, begge kjønn, svært god/god, prosent, 2008, Norge (kilde: FHI Norhealth)

(63)

Dødelighet etter inntekt og utdanning

(64)

De eldste Prosentvis endring

-50 0 50 100 150 200 250 300

2000 2010 2020 2030 2040 2050

År

Prosent endring

70-79 80-89 90+

Statens helsetilsyn (Hans Th Waaler):

Scenario 2030. Sykdomsutviklingen for eldre fram til 2030, Oslo 1999

(65)

(66)

Demens

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000

2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 År

Antall

Menn Kvinner

Statens helsetilsyn (Hans Th Waaler):

Scenario 2030. Sykdomsutviklingen for eldre fram til 2030, Oslo 1999

(67)

Kvinner

-20 0 20 40 60 80 100

2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 År

Prosent

Demens BT Slag Hjertesvikt Diabetes Kreft RA

Lårhalsbru ddHofteproto ser

Menn

-20 0 20 40 60 80 100

2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 År

Prosent

Demens BT Slag Hjertesvikt Diabetes Kreft RA

Lårhalsbru dd

Hofteproto ser

Samlet prosentvis økning

(68)

Estimert pleiebehov (aldersdemens) og pleietilgang

0 10 20 30 40 50 60

2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 År

Prosent endring "Pleiebehov"

Pleiertilgang

(69)

Kronisk syk

Hjelpetiltak for barn– forløp og kostnader

Framtid I dag

Forebygging Tidlig fase

Kostnader

Komplikasjoner Tid

Diagnose

Frafall

Helsestasjon, barnehage, skole PPT, barnevern, Politi, NAV

(70)

Oversikt over helsetilstand

Oversikt §5

Planstrategi § 6 første ledd

Fastsette mål i plan

§ 6 andre ledd Tiltak

§§ 4 og 7

Evaluering

§§ 30 og 5

(71)

a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og

fylkeskommunen gjør

tilgjengelig etter §§ 20 og 25

b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og

omsorgstjenesteloven § 3-3

c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse

Lov om folkehelsearbeid

§ 5 - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen

Innsamlet data og opplysninger om temaområdene:

a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold

c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker

e) helserelatert atferd f) helsetilstand

Forskrift om oversikt over folkehelsen

§ 3 - Krav til oversiktens innhold

§ 5 - Krav om

oversiktsdokument hvert fjerde år

§ 4 - Løpende oversiktsarbeid

Oversikt basert på:

(72)

Vi må forstå sammenhenger

(73)

Illustrasjon: Camilla Ihlebæk DNA

(74)

Illustrasjon: Camilla Ihlebæk

(75)

Tverrsektorielle løsninger

• Samarbeid

• Koordinering

• Samhandling

• Samordning

Innad i samme enhet/organisasjon

Mellom enheter i samme organisasjon Mellom nivåer

Mellom organisasjoner, lokalt ,regionalt, nasjonalt

(76)

Samhandlingsreformen for barn og unge?

Barn og unges behov

Tjenesteorganisering

Pedagogiske institusjoner

Barnehage Grunnskole Videregående opplæring

Andre offentlige tjenester

Helsetjenesten Offentlige hjelpetiltak NAV Barnevern

(77)

NTNU

Senter for helsefremmende forskning. Geir Arild Espenes

HUNT/NTNU

Steinar Krogstad

Start prosjektet

Trondheim Helseklynge Trondheim kommune, St.Olavs Hospital, HIST, NTNU, SINTEF, Sit, Næringsforeningen

Dronning Maud

Sintef

Helsedir.

HIST

Fylkesmannen Fylkeskommunen

KS

Kommunene

NAV Regioner

St. Olavs Hospital

RSSO

Regionalt senter for sykelig overvekt

Røros rehsb.

senter

Kompetansesenter Rus Midt Norge Primærleger

Sør- Trøndelag Idrettskrets Olympiatoppen

Kreftforeningen Nasjonalforeningen for folkehelse Trondheim

Turistforening Røde kors

Mental helse LHL

Direktoratet for Naturforvaltning

DMS

Distriktsmedisinske senter

FNF ⁽Forum for natur og friluftsliv)

Næringsliv

Trondheimsregionen friluftsråd

Norges Jeger og Fiskeforbund - avd Utdannings dir.

(78)

Værnesregionen – Vertskommune med politiske nemder – Samhandling i AU

VERTSKOMMUNE

Rådmann Arbeidsutvalg

PROSJEKTER /UTVIKLING BARNEVERN

SAMHANDLINGSLEDER HELSE VR

SEKRETARIAT

Pol. Nemd

BARNEVERN REGIONRÅD

FAGRÅD for helseledere i

VR

78

Forvaltnings kontor

Pol. Nemd LEGEVAKT

Pol. Nemd HELSE og OMSORG

Kontrollutvalg VK

DMS Legevakt

Frisklivs- sentral

Nye områder

Info – drøfting – koordinerings arena

Pol. AU, RL

Reg. utv. Int.

pol.

Arbeidsmøter RL, AU-L og

SL

INNKJØP

(79)

(80)

Regional Folkehelseplan Hva er Sør- Trøndelag

Regional utvikler Tjenesteyter

Regionalt folkevalgt organ

Lovforvalter

Sør- Trøndelag fylkeskommune

(81)

Noen kjennetein/ trender på dagens samfunnet

• Kunnskapssamfunn – kompetanse

• Kompleksitet- samhandling- sektorisering

• Endringstempo- endringskompetanse

• Digitalisering- nye og flere kommunikasjons muligheter Alt var bedre før…..

(82)

Fordeling av befolkningen i Sør-Trøndelag.

Pr.1.1.2012. Utenom Trondheim er alle kommunene relativt små. Det er det kun 3 kommuner som har mer enn 10 000 innbyggere, 14 har færre enn 5 000.

(83)

Fødselsoverskudd i utvalgte kommuner 2000 - 2011

• Regionsentre: Sentre med regionale funksjoner:

• Orkdal: +295 Selbu: -87

• Oppdal: +83 Åfjord: -146

• Hemne: +79 Hitra: -92

• Midtre-Gauldal: -105 Frøya: -67

• Røros: -164

• Ørland/Bjugn: -106

o Rennebu: -101 o Meldal : -95

(84)

Andel utenlandske statsborgere

0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 % 16,0 % 18,0 %

12,4 %

5,7 % 4,5 %

16,8 % 16,8 %

4,4 % 5,7 %

7,6 %

4,4 %

2,3 % 5,6 %

3,1 % 7,3 %

3,3 % 3,8 %

6,6 % 6,6 %

3,9 % 10,9 %

6,2 %

3,6 % 6,1 %

7,3 %

4,4 % 4,0 %

10,1 %

6,8 %

14,1 %

(85)

0%

20%

40%

60%

80%

100%

120%

140%

25%

15%

23%

15% 16%

22%

17% 17% 21%

17% 15%

12% 9%

19% 21%

28% 24%

16% 20%

35%

23%

38%

46%

16% 12%

12%

20%

41%

17% 15%

26% 35%

26%

36%

22% 26%

27%

16%

30%

38%

29%

14%

43%

29%

62%

71%

75%

74%

31%

24%

Bo- og arbeidsmarkedet

Utpendling (som andel av sysselsatte med bosted i kommunen) Innpendling (som andel av sysselsatte med arb.sted i…

(86)

Andelen med høyere utdannelse i regionen ligger like i underkant av nasjonale tall, hvor Trondheim og omegn trekker opp

(87)

(88)

Trondheim vs omlandet

• Det som er bra for Trondheim er bra for Trøndelag

…..men,…..

– Trondheim har voksesmerter (boligpriser, barnehage/skole, infrastruktur)

– Omlandet må gjøres i stand til å ta noe av veksten

– Regionalpolitikken må også løfte distriktet

(89)

Største kommunes

prosentandel av befolkningen

0 10 20 30 40 50 60 70

Forskjell i størrelse mellom største og nest største tettsted

(90)

(91)

Teknologihovedstaden

• Næringslivets fremste fortrinn i Trøndelag er nærheten til FoU- /utdanningsmiljøene

• 36 000 studenter 6000 ansatte med vitenskapelig bakgrunn

• Impello-analyse viser at

teknologibaserte selskaper nå teller nærmere 10.000 ansatte med en omsetning på 12,7 mrd

• Teknologibransjen har hatt en meget positiv utvikling de siste par årene (nå totalt 502

selskaper)

• Antall nyetableringer har økt signifikant siden 2010 (48 nye i 2011 og 42 i 2012)

(92)

Uante muligheter

• Vi er teknologihovedstaden som også kan bli kommersialiseringshovedstaden

• Omdømmebarometeret viser at vi er Norges meste attraktive storbyregion mht. sted å studere, bo og arbeide

• Vi er en kunnskapsregion med et bredt sammensatt

næringsliv; vi kommer godt ut i NæringsNM; ikke minst på nyetableringer

• Vi har god tilgang på råvarer

• Vi er en region i vekst

• Vi er optimalt lokalisert i nærheten av våre fremragende kunnskapsinstitusjoner (både ifht. FoU og studenter)

• Vi har satt oss ambisiøse mål for vekst i verdiskapingen

• Trøndelalgsregionen = mulighetenes region!

(93)

Store samfunnsutfordringer krever forskning og

innovasjon i offentlig sektor

(94)

Praksisrettet FoU og profesjonsutdanning

• Setter praktiske utfordringer inn i en systematisert og

dokumenterbar ramme

• Spredning gjennom

forskningslitteraturen / beste praksis

• Spredning gjennom utdanningen

• De nye yrkesutøverne får en kompetanse om forskning inn i yrket

• Dyktigere fagfolk

• Øke kapasitet for nye løsninger

Forskning

Praksis Utdanning

(95)

Utvikle kunnskap

Beslutte

Implementere Evaluere

Bestille

TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHESEARBEID –SAMARBEID I ALLE LEDD MELLOM AKTØRENE

Fylkes- mannen

Fylkes- kommunen

KS/

kommuner Forskning

Prosjekter vi har felles

Fleksibilitet for at kommunene kan koble seg på der de beslutter!

(96)

(97)

Næringslivet etterspør kompetanse – leverer vi den kompetansen som er etterspurt? Kan videregående opplæring jobbe tettere opp mot næringslivet?

Hvordan?

(98)

(99)

(100)

Hvorfor skolebruksplan 4?

• Befolkningsnedgang eller stagnasjon i distriktet - økt folketall i

Trondheim/Trondheim og omegn. I 2020 vi andelen elever som bor i Trondheim øke fra ca 54% i 2012 til nær 60%. Behov for flere

skoleplasser i Trondheim.

• Differansen i kostnad pr elevplass mellom små og store skoler vil uten tiltak øke.

• Demografiske endringer får betydning for tilbudsstrukturen på distrikts-skolene

(101)

Utfordringen er størst på yrkesfag

(102)

Livslangt yrkesliv innen bygg- og anleggsbransjen

Pilotprosjekt på Charlottenlund

vgs

(103)

(104)

(105)

Figur 1.1: Prosent av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning, 2011

(kilde: SSB Statistikkbanken)

I

(106)

Fig. fritt etter Steinar Krogstad

(107)

Her går heien videre i fylket

Dette er folkehelsa