Utredningsavdelingen Trygdestatistisk årbok 2003
19. årgang
Forord
Dette er den nittende i rekken av trygdestatistiske årbøker. Den første kom ut i 1985.
Denne utgaven av årboka inneholder i hovedsak stønads- og regnskapstall for året 2002, men det finnes også en del tabeller som går over flere år. Trygdestatistikk for år før 1985 finnes for øvrig i Rikstrygdeverkets årsmeldinger.
De fleste tabeller bygger på trygdeetatens dataregistre. Det foregår en løpende utvikling av datasystemene og registrene. Det statistiske tallmaterialet blir derfor stadig lettere tilgjengelig og bedre oppdatert. Disse forholdene har betydning både for innholdet i årboka og for
redigeringen av den. Siktemålet med boka er likevel det samme som før. Den skal være et statistisk oppslagsverk med detaljerte tallopplysninger både om folketrygden og om de andre sosiale ordningene som trygdeetaten administrerer.
Det er foretatt enkelte endringer i denne utgaven sett i forhold til 2002-utgaven. Endringene er omtalt i innledningsavsnittet.
De fleste tabellene i denne årboka er utarbeidet av kontorene Helseøkonomikontoret (HØ), Helsetjenesteøkonomikontoret (HTØ) og Familie- og pensjonsøkonomikontoret (FPØ) i Utredningsavdelingen. Fordelingen av arbeidet følger av kontorenes ansvarsområder.
HØ: Folketrygdens uførepensjon, sykepenger, attføringsstønad, rehabiliteringspenger og andre korttidsytelser.
HTØ: Grunnstønad, hjelpestønad, helsevern.
FPØ: Folketrygdens alderspensjon og andre langtidsytelser samt fødselspenger, barnetrygd, kontantstøtte, underholdsbidrag, krigspensjoner, pensjonstrygden for skogsarbeidere, fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP) og avtalefestet pensjon (AFP).
Spørsmål om statistikken kan rettes direkte til det ansvarlige kontoret.
FPØ har stått for koordineringen og redigeringen.
Oslo, juni 2003
Arild Sundberg Trygdedirektør
Hilde Olsen
Avdelingsdirektør
Standardtegn
Tall kan ikke forekomme .
Oppgave mangler ..
Oppgave mangler foreløpig … Tall kan ikke offentliggjøres :
Null -
Mindre enn 0,5 av den brukte
enheten 0
Mindre enn 0,005 av den brukte
enheten 0,0
Foreløpige tall * Brudd i den loddrette serien __
Innhold
Tabellregister . . . . 6
Innledning . . . . 11
Tabelldel 1. Folketrygdens inntekter og utgifter . . . 23
2. Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v. . . 25
3. Pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og omsorgspoeng . . . 37
4. Pensjoner og andre langtidsytelser . . . 60
5. Helsevern . . . 72
6. Sykepenger . . . 73
7. Medisinsk rehabilitering m.v. . . 93
8. Grunn- og hjelpestønad . . . 105
9. Uførepensjon . . . 122
10. Alderspensjon . . . 184
11. Ytelser til gjenlevende . . . 214
12. Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere . . . 227
13. Yrkesskader . . . 232
14. Fødselspenger . . . 234
15. Barnetrygd . . . 237
16. Kontantstøtte . . . 240
17. Bidrag . . . 243
18. Krigspensjon . . . 245
19. Pensjonstrygden for skogsarbeidere . . . 254
20. Fellesordningen for tariffestet pensjon . . . 255
21. Avtalefestet pensjon . . . 256
22. Rettelser og tilføyelser . . . 265
Tabellregister
1.0 Folketrygdens inntekter og utgifter 23
1.1 Folketrygdens inntekter etter kilde. 1981-2002. Mill. kroner og prosent . . . 23
1.2 Folketrygdens utgifter etter stønadsart. 1998-2002. Mill. kroner . . . 24
2.0 Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v. 25 2.1 Grunnbeløpet. 1967-2003 . . . 25
2.2 Særtillegget. 1969-2003. Prosent . . . 26
2.3 Minstepensjonene for enslige og ektepar i løpende og faste kroner pr. år. 1937-1966 . . . 27
2.4 Minstepensjonene for enslige og ektepar. 1967-2003 . . . 28
2.5 Minstepensjonene i forhold til årsinntekten for lønnstakere. 1979-2002 . . . 30
2.6 Stønadssatser i folketrygden m.v. 2002 og 2003 . . . 31
2.7 Grunnstønad. Gjennomsnittlig årsbeløp. 1994-2003 . . . 32
2.8 Hjelpestønad. Gjennomsnittlig årsbeløp. 1994-2003 . . . 32
2.9 Barnetrygdsatser pr. år etter antall barn. 1992-2003 . . . 33
2.10 Barnetrygdsatser pr. år og pr. barn. 1994-2003 . . . 33
2.11 Kontantstøttesatser etter antall timer i barnehage med statlige driftstilskudd. 1998-2003. . . 34
2.12 Medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskuddssatser. 1967-1988. Prosent . . . 35
2.13 Trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og tilskuddssatser. 1989-2002. Prosent . . . 36
2.14 Produktavgift i fiskerinæringen. 1968-2003. Prosent . . . 36
3.0 Pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og omsorgspoeng 37 3.1 Personer med opptjening av pensjonspoeng etter kjønn. 1992-2001 . . . 37
3.2 Personer med pensjonsgivende inntekt etter inntektstype og kjønn. 2001 . . . 38
3.3 Personer med pensjonsgivende inntekt større enn grunnbeløpet etter alder, kjønn og inntekt. 2001 . . . 41
3.4 Personer, unntatt uføre, med lønnsinntekt større enn grunnbeløpet etter alder, kjønn og inntekt. 2001 . . . 44
3.5 Personer med pensjonsgivende inntekt lik eller mindre enn grunnbeløpet, etter alder, kjønn og inntekt. 2001 . . . 47
3.6 Personer, unntatt uføre, med opptjening av pensjonspoeng etter alder, kjønn og inntekt. 2001 48 3.7 Personer med pensjonsgivende inntekt større enn grunnbeløpet etter kjønn og inntekt. Fylke. 2001 . . . 51
3.8 Personer som er innvilget omsorgspoeng. 1992-2001. . . 54
3.9 Personer som er innvilget omsorgspoeng etter alder. 2001. Foreløpige tall . . . 55
3.10 Personer som er innvilget omsorgspoeng. Fylke. 2001. Foreløpige tall . . . 56
3.11 Personer med omsorgspoeng for eldre, syke og funksjonshemmede i 2001. Foreløpige tall. 59 4.0 Pensjoner og andre langtidsytelser 60 4.1 Stønadsmottakere med pensjon/overgangsstønad, etter stønadsart. 31. desember 1993-2002 . 60 4.2 Alders- og uførepensjonister etter sivilstatus. 31. desember 1993-2002. Absolutte tall og prosent 61 4.3 Stønadsmottakere etter stønadsart og kjønn. 31. desember 2002 . . . 62
4.4 Alderspensjonister og uførepensjonister med forsørgingstillegg. 31. desember 2002 . . . 63
4.5 Pensjonister etter alder, kjønn og trygdetid. 31. desember 2002 . . . 64
4.6 Alders- og uførepensjonister etter sivilstatus og kjønn. 31. desember 2002 . . . 67
4.7 Pensjonistektepar etter stønadsart. 31. desember 2002. Absolutte tall, prosent og beløp . . . . 69
4.8 Pensjonister med forsørgingstillegg for ektefelle, etter stønadsart, med og uten tilleggspensjon. 31. desember 2002 . . . 70
4.9 Enslig mor eller far etter stønadsart og kjønn. Fylke. 31. desember 2002 . . . 71
5.0 Helsevern 72 5.1 Utgifter til helsevern. 2000, 2001 og 2002. Mill. kroner . . . 72
6.0 Sykepenger 73 6.1 Sykepengetilfeller avsluttet i årene 1993-2002 . . . 73
6.2 Sykepengedager folketrygden har betalt for i årene 1993-2003 . . . 75
6.3 Sykepengedager foketrygden har betalt for pr. sysselsatt. Arbeidstakere. 1993-2002 . . . 76
6.4 Utgifter til sykepenger. Hovedtall. 1993-2002. Mill. kroner . . . 77
6.5 Utgifter for sykepenger til arbeidstakere m.v. 2001-2002. Mill. kroner . . . 77
6.6 Utgifter til sykepenger for selvstendig næringsdrivende. 1995-2002. Mill. kroner . . . 78
6.7 Sykepengedager betalt av folketrygden i 2001 og 2002 . . . 79
6.8 Personer med utbetaling av sykepenger fra folketrygden i årene 2000-2002 . . . 80
6.9 Sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere etter sykepengegrunnlag og kjønn. Sykepengetilfeller avsluttet i 2002 . . . 81
6.10 Sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere etter alder og kjønn. Syk- epengetilfeller avsluttet i 2002 . . . 82
6.11 Sykepengetilfeller etter varighet, for arbeidstakere og valgte grupper selvstendige. Avsluttet i 2002. Prosent . . . 83
6.12 Sykepengetilfeller for arbeidstakere etter varighet og kjønn, avsluttet i 2002 . . . 84
6.13 Sykepengetilfeller for arbeidstakere etter varighet og alder, avsluttet i 2002 . . . 85
6.14 Sykepengetilfeller for mottakere av dagpenger som arbeidsløse etter varighet, avsluttet i 2002 86 6.15 Sykepengedager betalt av folketrygden for arbeidstakere etter hyppigst forekommende diag- nose. Prosentvis fordeling. 2002 . . . 87
6.16 Sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfeller for arbeidstakere, etter hyppigst forekom- mende diagnoser. Sykepengetilfeller avsluttet i 2002 . . . 87
6.17 Frivillig forsikring for tillegg til sykepenger for selvstendige næringsdrivende. . . 88
6.18 Utgifter til sykepenger. Fylke. 2002. 1 000 kroner . . . 89
6.19 Utgifter til sykepenger i 2002 pr. person med pensjonsgivende inntekt i 2001 . . . 90
6.20 Sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere etter fylke og kjønn. Syk- epengetilfeller avsluttet i 2002 . . . 91
6.21 Sykepengedager betalt av folketrygden i 2002. Etter fylke . . . 92
7.0 Medisinsk rehabilitering m.v. 93 7.1 Medisinsk rehabilitering m.m. etter stønadsart. 1993-2002. 1 000 kroner . . . 93
7.2 Avsluttede rehabiliteringspengetilfeller etter kjønn og alder. 1996-2001 . . . 95
7.3 Avsluttede rehabiliteringspengetilfeller etter alder, kjønn og varighet. Januar-november 2001. 96 7.4 Avsluttede rehabiliteringstilfeller etter varighet og kjønn. Januar-november 2001 . . . 97
7.5 Rehabiliteringspengemottakere 1) etter fylke. Desember 2002. . . 99
7.6 Rehabiliteringspengemottakre 1) etter type ytelse,kjønn og alder. Desember 2002. . . 100
7.7 Rehabiliteringspengemottakere 1) i desember 2002 etter fylke. . . 101
7.8 Rehabiliteringspengemottakere etter diagnose og kjønn. 30. november 2001 . . . 103
7.9 Stønadsmottakere med foreløpig uførestønad. 31. desember 2002 . . . 104
8.0 Grunn- og hjelpestønad 105 8.1 Grunnstønadsmottakere og hjelpestønadsmottakere. 31. desember. 1993-2002 . . . 105
8.2 Utgifter til grunnstønad og hjelpestønad. 1993-2002. 1 000 kroner . . . 105
8.3 Grunnstønadsmottakere etter stønadssats, alder og kjønn. 31. desember 2002 . . . 106
8.4 Hjelpestønadsmottakere etter stønadssats, alder og kjønn. 31. desember 2002 . . . 109
8.5 Barn og ungdom under 20 år med grunnstønad og/eller hjelpestønad etter diagnose. 31. de- sember 2002 . . . 112
8.6 Grunnstønadsmottakere og hjelpestønadsmottakere etter kjønn. Fylke. 31. desember 2002 115 8.7 Grunnstønadsmottakere etter stønadssats og kjønn. Fylke. 31. desember 2002 . . . 116
8.8 Hjelpestønadsmottakere etter stønadssats og kjønn. Fylke. 31. desember 2002 . . . 119
9.0 Uførepensjon 122 9.1 Uførepensjonister. Avgang. 1993-2002 . . . 122
9.2 Nye uførepensjonister etter kjønn. 1993-2002. Absolutte tall og pr. 1 000 ikke-uføre i befolk- ningen . . . 122
9.3 Uførepensjonister etter ytelse. 31. desember 1993-2002. Absolutte tall og prosent . . . 123
9.4 Uførepensjonister etter kjønn. 1993-2002. Absolutte tall og prosent av befolkningen . . . 123
9.5 Utgifter til uførepensjon. 1993-2002. 1 000 kroner . . . 124
9.6 Uførepensjonister. Hovedtall og prosenttall. 31. desember 2002 . . . 125
9.7 Uførepensjonister etter alder og kjønn. 31. desember 2002 . . . 126
9.8 Uførepensjonister med særtillegg etter alder og kjønn. 31. desember 2002 . . . 126
9.9 Nye uførepensjonister etter alder og kjønn. 2002 . . . 127
9.10 Nye uførepensjonister med særtillegg etter alder og kjønn. 2002 . . . 127
9.11 Uførepensjonister med beregnet pensjon som 'ung ufør'. 31. desember 2002 . . . 128
9.12 Uførepensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2002 . . 129
9.13 Gjenlevende ektefeller med uførepensjon etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2002 . . . 135
9.14 Nye uførepensjonister med 100 prosent uførepensjon, etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 2002 . . . 138
9.15 Uførepensjonister etter alder, kjønn og uføregrad. 31. desember 2002 . . . 141
9.16 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og uføregrad. 2002 . . . 142
9.17 Uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose. 31. desember 2002 . . . 143
9.18 Uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose pr. 1 000 av befolkningen. 31. desember 2002 . . . 146
9.19 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose. 2002 . . . 149
9.20 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose pr. 1 000 ikke-uføre i befolkningen. 2002 152 9.21 Uførepensjonister etter alder, kjønn og sivilstatus. 31. desember 2002 . . . 155
9.22 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og sivilstatus. 2002 . . . 157
9.23 Nye uførepensjonister med første uføretidspunkt i 1987-2002 . . . 159
9.24 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og første uføretidspunkt. 2002 . . . 160
9.25 Uførepensjonister med forsørgingstillegg etter tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2002 . . . 162
9.26 Uførepensjonister med forsørgingstillegg etter alder og kjønn. 31. desember 2002 . . . 163
9.27 Uførepensjonister med forsørgingstillegg for barn etter antall barn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2002 . . . 164
9.28 Ektepar der mannen er uførepensjonist og kvinnen også har pensjon fra folketrygden, etter alder. 31. desember 2002 . . . 165
9.29 Ektepar der kvinnen er uførepensjonist og mannen også har pensjon fra folketrygden, etter alder. 31. desember 2002 . . . 165
9.30 Ektepar der begge er uførepensjonister, etter alder. 31. desember 2002 . . . 166
9.31 Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner for ektepar der begge er uførepensjonister, etter alder. 31. desember 2002 . . . 166
9.32 Ektepar der mannen er uførepensjonist og kvinnen er alderspensjonist, etter alder. 31. de- sember 2002 . . . 167
9.33 Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner for ektepar der mannen har uførepensjon og kvinnen har alderspensjon, etter alder. 31. desember 2002 . . . 167
9.34 Ektepar der kvinnen er uførepensjonist og mannen er alderspensjonist, etter alder. 31. de- sember 2002 . . . 168
9.35 Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner for ektepar der kvinnen har uførepensjon og mannen har alderspensjon, etter alder. 31. desember 2002 . . . 168
9.36 Uførepensjonister etter alder, kjønn og avgangsårsak. Avgang i 2002 . . . 169
9.37 Uførepensjonister pr. 31. desember 2001 (med uførepensjon hele året) som hadde pensjons- givende inntekt i 2001, etter kjønn, uføregrad og inntekt . . . 170
9.38 Uførepensjonister pr. 31. desember 2001 (med uførepensjon hele året) som hadde pensjons- givende inntekt i 2001 etter alder og kjønn . . . 171
9.39 Uførepensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 31. desember 2002 . . . 172
9.40 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 2002 . . 174
9.41 Uførepensjonister etter kjønn. Fylke. 31. desember 2002 . . . 176
9.42 Uførepensjonister etter kjønn. Aldersstandardiserte andeler av befolkningen. Fylke. 31. de- sember 2002 . . . 177
9.43 Nye uførepensjonister etter kjønn. Fylke. 2002 . . . 178
9.44 Nye uførepensjonister etter kjønn. Aldersstandardiserte andeler av ikke-uføre i befolkningen. Fylke. 2002 . . . 179
9.45 Uførepensjonister etter ytelse. Absolutte tall og prosent. Fylke. 31. desember 2002 . . . 180
9.46 Uførepensjonister etter ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner. Fylke. 31. desember 2002 . . . 181
9.47 Nye uførepensjonister etter ytelse. Absolutte tall og prosent. Fylke. 2002 . . . 182
9.48 Utgifter til uførepensjonister etter tilleggsytelse. Fylke. 2002. 1 000 kroner . . . 183
10.0 Alderspensjon 184 10.1 Alderspensjonister etter ytelse. 31. desember 1993-2002. Absolutte tall og prosent . . . 184
10.2 Utgifter til alderspensjon. 1993-2002. 1 000 kroner . . . 185
10.3 Befolkning 67-69 år, etter kjønn og pensjonsstatus. 31. desember 2002 . . . 186
10.4 Alderspensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Absolutte tall og prosent. 31. desember 2002 187 10.5 Alderspensjonister etter alder, kjønn og sivilstatus. 31. desember 2002 . . . 189
10.6 Alderspensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2002 . 193 10.7 Gifte alderspensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2002 196 10.8 Ugifte alderspensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2002 . . . 199
10.9 Gjenlevende ektefeller med alderspensjon etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2002 . . . 202
10.10 Alderspensjonister etter alder, kjønn og opptjeningsgrunnlag for tilleggspensjon. 31. de- sember 2002 . . . 205
10.11 Alderpensjonister med forsørgingstillegg etter alder og kjønn. 31. desember 2002 . . . 206
10.12 Ektepar der begge er alderspensjonister, etter alder. 31. desember 2002 . . . 207
10.13 Gjennomsnittlig stønadsbeløp for ektepar der begge er alderspensjonister, etter alder. 31. desember 2002 . . . 207
10.14 Alderspensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 31. desember 2002 . . . 208
10.15 Alderspensjonister etter alder. Fylke. 31. desember 2002. Absolutte tall og prosent . . . . 210
10.16 Alderspensjonister etter ytelse. Absolutte tall og prosent. Fylke. 31. desember 2002 . . . . 211
10.17 Alderspensjonister etter ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. Fylke. 31. desember 2002 212 10.18 Utgifter til alderspensjoner etter ytelse. Fylke. 2002. 1 000 kroner . . . 213
11.0 Ytelser til gjenlevende 214 11.1 Gjenlevende ektefeller med pensjon/overgangsstønad etter ytelse og kjønn. 31. desember. 1993-2002 . . . 214
11.2 Gjenlevende ektefeller med stønad til barnetilsyn. 31. desember. 1993-2002 . . . 214
11.3 Utgifter til gjenlevende ektefeller etter ytelse. 1993-2002. 1 000 kroner og prosent . . . 215
11.4 Gjenlevende ektefeller etter ytelse og kjønn. 31. desember 2002 . . . 216
11.5 Gjenlevende ektefeller etter alder og kjønn. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 31. desember 2002 . . . 216
11.6 Gjenlevende ektefeller med pensjon/overgangsstønad etter alder og kjønn. 31. desember 2002 . . . 217
11.7 Gjenlevende ektefeller etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2002 218 11.8 Gjenlevende ektefeller etter ytelse. Absolutte tall og prosent. 31. desember 2002 . . . 221
11.9 Gjenlevende ektefeller etter ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. Fylke. 31. desember 2002 222 11.10 Tidligere familiepleiere med pensjon/overgangsstønad. 31. desember. 1993-2002 . . . 223
11.11 Utgifter til tidligere familiepleiere. 1993-2002. 1 000 kroner . . . 223
11.12 Tidligere familiepleiere etter alder. 31. desember 2002 . . . 224
11.13 Gjennomsnittlig pensjonsbeløp for tidligere familiepleiere. 31. desember 2002 . . . 224
11.14 Barnepensjonister. 31. desember. 1993-2002 . . . 225
11.15 Utgifter til barnepensjoner. 1993-2002. 1 000 kroner . . . 225
11.16 Barnepensjonister etter yngste barns alder. 31. desember 2002 . . . 226
11.17 Barnepensjonister etter alder og kjønn. 31. desember 2002 . . . 226
12.0 Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere 227 12.1 Ugifte, skilte og separerte forsørgere etter ytelse. 31. desember 1993-2002 . . . 227
12.2 Utbetalte ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere. 1993-2002. 1 000 kroner . . . 228
12.3 Ugifte forsørgere etter ytelse og alder. 31. desember 2002 . . . 228
12.4 Skilte og separerte forsørgere etter ytelse og alder. 31. desember 2002 . . . 229
12.5 Ugifte forsørgere etter ytelse. Fylke. 31. desember 2002 . . . 229
12.6 Skilte og separerte forsørgere etter ytelse. Fylke. 31. desember 2002 . . . 230
12.7 Utbetalte ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere. Fylke. 2002. 1 000 kroner . . . 231
13.0 Yrkesskader 232 13.1 Uførepensjonister der hele eller deler av uførheten er en følge av yrkesskade etter alder og uføregrad. 31. desember 2002 . . . 232
13.2 Uførepensjonister der hele eller deler av uførheten er en følge av yrkesskade etter uføregrad. Fylke. 31. desember 2002 . . . 233
14.0 Fødselspenger 234 14.1 Utgifter til stønad ved fødsel. 1993-2002. 1 000 kroner . . . 234
14.2 Utgifter til fødselspenger for yrkesaktive i 2001 og 2002. 1 000 kroner . . . 234
14.3 Fødselspengetilfeller. 2002 . . . 235
15.0 Barnetrygd 237 15.1 Barn og barnetrygdmottakere i desember og utbetalt barnetrygd i året. 1993-2002. Antall og beløp . . . 237
15.2 Barnetrygdmottakere etter barnetall og stønadsart. 31. desember 2002. Antall . . . 237
15.3 Barn og barnetrygdmottakere pr. 31. desember 2002 og utbetalt barnetrygd i hele 2002. Fylke. Antall og beløp . . . 238
15.4 Barnetrygdmottakere etter barnetall. Absolutte tall og prosent. Fylke. 31. desember 2002 239 16.0 Kontantstøtte 240 16.1 Mottakere av kontantstøtte og antall barn. Utgangen av kvartalet. 1998-2002. . . 240
16.2 Barn med kontantstøtte. Antall og i prosent av alle barn. Andel med full ytelse. Utgangen av
kvartalet. 1998-2002 . . . 240
16.3 Barn med kontantstøtte etter antall timer i barnehage. Utgangen av kvartalet. 1998-2002 . 241 16.4 Barn med kontantstøtte. Antall og i prosent av alle barn. Andel med redusert ytelse. Fylke. 31. desember 2002 . . . 242
17.0 Bidrag 243 17.1 Bidragssaker der det foretas utbetaling av forskudd og/eller er et påløp i saken. Fylke. 31. desember 2002 . . . 243
17.2 Barn 0-17 år som det ble utbetalt forskudd/bidrag for. Fylke. 31. desember 2002 . . . 244
18.0 Krigspensjon 245 18.1 Krigspensjonister etter pensjonsgruppe og pensjonsart. 31. desember 1993-2002. Antall . . 245
18.2 Utgifter til krigspensjon for sivilpersoner. 1993-2002. 1 000 kroner . . . 246
18.3 Utgifter til krigspensjon for militærpersoner. 1993-2002. 1 000 kroner . . . 246
18.4 Krigspensjonister etter pensjonsgruppe og pensjonsgrunnlag. 31. desember 2002 . . . 247
18.5 Nye krigspensjonister etter pensjonsart. Alder. 2002 . . . 248
18.6 Krigspensjon. Registrerte krav i 1967-2002 etter pensjonsart . . . 248
18.7 Krigspensjon. Registrerte krav i 2002 etter pensjonsart . . . 248
18.8 Krigspensjon. Full pensjon pr. år uten forsørgertillegg. 1998-2003. Kroner . . . 249
18.9 Krigspensjonister etter pensjonsart. Fylke. 31. desember 2002 . . . 250
18.10 Krigspensjonister etter pensjonsart. Alder. 31. desember 2002 . . . 250
18.11 Krigspensjonister etter pensjonsgruppe. Fylke. 31. desember 2002 . . . 251
18.12 Krigspensjonister etter pensjonsgruppe. Alder. 31. desember 2002 . . . 251
18.13 Utgifter til krigspensjon for sivilpersoner. Fylke. 2002. 1 000 kroner . . . 252
18.14 Utgifter til krigspensjon for militærpersoner. Fylke. 2002. 1 000 kroner . . . 253
19.0 Pensjonstrygden for skogsarbeidere 254 19.1 Pensjonstrygden for skogsarbeidere. Antall og utbetalte ytelser. Fylke. 2002 . . . 254
20.0 Fellesordningen for tariffestet pensjon 255 20.1 Fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP). Antall pensjonister og utbetalt beløp. 31. de- sember 2001 og 2002 . . . 255
21.0 Avtalefestet pensjon 256 21.1 Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning og alder. 31. desember 1995-2002. Antall . . . 256
21.2 Nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning og alder. 1995-2002. Antall 256 21.3 Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning, kjønn og alder. 31. desember 2002. Antall . . . 257
21.4 Nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning, kjønn og alder. 2002. Antall 258 21.5 Gjennomsnittlig pensjon for pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor etter kjønn og alder. 31. desember 2002. Kroner . . . 259
21.6 Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP). Fylke. 31. desember 2002. Antall . . . 259
21.7 Gjennomsnittlig pensjon for nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor etter kjønn og alder. 2002. Kroner . . . 262
21.8 Nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP). Fylke. 2002. Antall . . . 262
22.0 Rettelser og tilføyelser 265 22.1 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og første uføretidspunkt. 2000 . . . 265
22.2 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og første uføretidspunkt. 2001 . . . 267
DET STATISTISKE GRUNNLAGET 1. Folketrygdens inntekter og utgifter
KILDE: Rikstrygdeverkets regnskap og statsregnskapet.
2. Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v.
KILDE: Folketrygdloven med forskrifter, rundskriv m.v.
I oversiktene over pensjonsbeløp i kapittel 2 er det delvis benyttet avrundede beløp og delvis ikke.
Dermed kan beløp som i realiteten er like, variere med noen få kroner fra en tabell til en annen.
3. Pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og omsorgspoeng
KILDE: Registre fra Skattedirektoratet, Direktoratet for sjømenn, Folketrygdkontoret for uten- landssaker mv. over inntekt opptjent i året koblet med Rikstrygdeverkets sentrale statistikkre- gistre for langtidsytelser.
Fra og med inntektsår 1992 kan personer som har omsorg for barn under 7 år, syke, eldre og funk- sjonshemmede få inntil 3 pensjonspoeng. Tabeller over disse personene er tatt med i dette kapitlet.
DEFINISJONER:
Grunnbeløpet som er benyttet i tabellene er et veiet gjennomsnitt for året. I 2001 var dette gjen- nomsnittet 50 603 kroner.
Pensjonsgivende inntekt er i tabellene nyttet for alle inntekter – også for inntekter som ikke gir pensjonspoeng. Pensjonsgivende inntekt er definert i folketrygdlovens kap. 3.
Inntekter utover 12 ganger grunnbeløpet (607 200 kroner i 2001) gir ikke rett til pensjonspoeng. (I 2002 var tilsvarende beløp 638 800 kr.)
Begrepet personer med utelukkende lønnsinntekt omfatter bare rene arbeidstakere. Personer som har hatt både lønnsinntekt som arbeidstakere og næringsinntekt som selvstendig næringsdri- vende, omfattes ikke av begrepet.
4. Pensjoner og andre langtidsytelser
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for personer med langtidsytelser (alder, uføre,
gjenlevende) og trygdeetatens regionale utbetalingsregistre (ugifte forsørgere og skilte og separerte
forsørgere).
uførepensjonister
gjenlevende ektefeller
tidligere familiepleiere
barnepensjonister grunnstønad hjelpestønad
er antall personer registrert i Rikstrygdeverkets sentrale statistikkdatabase ved utgangen av året.
Unntak fra dette er antall nye uførepensjonister og avgang uførepensjonister som registreres hver måned hele året. Et stønadstilfelle blir registrert etter at vedtak om tilståelse er fattet. (Grunnstønad og hjelpestønad registreres kun for statistikkformål i dette registeret.)
Fra og med 1. mai 1991 blir forsørgingstillegg for ektefelle og barn inntektsprøvet. Pensjonister som hadde løpende pensjon da regelendringen ble gjennomført og som ble direkte berørt av regel- endringen, ble tildelt et garantitillegg lik differansen mellom forsørgingstillegget regnet etter gam- le og nye regler.
Personer som har garantitillegg får ikke økt sin samlete pensjonsutbetaling ved G-reguleringene, fordi garantitillegget blir redusert med den effekt G-reguleringen har på samlet pensjon. Først på det tidspunkt garantitillegget er blitt lik null vil disse pensjonistene igjen få G-regulert sitt samlete pensjonsbeløp.
Fra 1. januar 1992 gjelder nye beregningsregler for tilleggspensjon og for fastsettelse av pensjons- givende inntekt. Som pensjonsgivende inntekt medregnes bare en tredel av inntekt mellom seks og tolv ganger folketrygdens grunnbeløp. Full tilleggspensjon beregnes etter 1991 som 42 prosent av det beløp som fremkommer når grunnbeløpet multipliseres med sluttpoengtallet. Tilleggspensjon ytes likevel med 45 prosent av nevnte beløp for en så stor del av full tilleggspensjon som svarer til antall år med pensjonspoeng opptjent før 1992.
Personer med løpende pensjon pr. 1. januar 1992 som blant annet var beregnet på grunnlag av framtidige pensjonspoeng godskrevet fra og med 1992, ble direkte berørt av regelendringen. Til- leggspensjonene ble regnet om for den del av pensjonen som gjaldt poeng godskrevet etter 1991.
For å unngå at noen pensjonister skulle bli berørt umiddelbart ble det tilstått et garantitillegg som kompensasjon for den del av pensjonen som ble regnet om. Garantitillegget ble satt lik differansen av tilleggspensjon regnet etter nye og gamle regler. Garantitillegget reduseres ved hver G-regu- lering med samme beløp som tilleggspensjonen økes med inntil garantitillegget er redusert til 0.
Restanser i forbindelse med dataregistreringen i Rikstrygdeverket og i trygdekontorene påvirker tallene. I forbindelse med søknader om nye pensjonsytelser, eller endringer av eksisterende pensjo- ner, er det to forhold som har betydning for registreringen:
Det ene forholdet er saksbehandlingstiden fra søknad leveres inn og til vedtak om eventuell innvilgelse blir fattet. Dette betegnes som saksbehandlingstiden. Mottatte søknader som ikke er ferdigbehandlet betegnes som restanser. Også antall restanser er sterkt redusert de senere årene.
Først når det er fattet vedtak om innvilgelse blir størrelsen på ytelsen beregnet. Denne beregningen
kan gjøres ved registrering enten i trygdekontorene eller i Rikstrygdeverket. Tidsrommet fra ved-
tak er fattet til pensjonen blir beregnet og dermed registrert inn i RTVs statistikkregistre kan imid-
lertid variere en del. Først når denne siste registreringen er gjort teller ytelsen med i det registeret
Dødsmeldinger som ikke er registrert ved utgangen av året, kommer ikke med i årets statistikk.
På grunnlag av statistikkdatabasen kjøres det årlig ut flere statistikkregistre (GR1, GR11, GR3).
GR1 og GR3 omfatter alle pensjonister, mens GR11 omfatter pensjonistektepar.
Oppgaver hentet fra de regionale utbetalingsregistrene for langtidsytelser, dvs. over
ugifte forsørgere
skilte og separerte forsørgere
stønad til barnetilsyn til gjenlevende ektefeller viser antall personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned.
Som minstepensjonist i folketrygden regnes personer som har særtillegg (jf. lov om særtillegg av 19. juni 1969).
Grunnbeløpet som det refereres til i stønadstabellene er grunnbeløpet ved utgangen av året.
Grunnbeløpet var kr. 54 170 ved utgangen av 2002.
5. Helsevern
KILDE: Regnskapstall fra trygdekontorene
6. Sykepenger
KILDE: Trygdeetatens sentrale statistikkregistre for syke- og fødselspenger.
DEFINISJONER: Trygden yter sykepenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.
Årsfilene dannes umiddelbart etter årets utløp, dvs. at filen er basert på utbetalinger/refusjoner ”i året”. Dette innebærer at ”faktisk sykefraværsperiode” kan ligge forut i tid i forhold til registreringen som faller sammen med utbetalingen.
Med 16 dagers arbeidsgiverperiode vil et sykepengetilfelle for arbeidstakere kunne vare maksimalt 248 sykepengedager. For personer som har rett til sykepenger først etter at arbeidsuførheten har vart i 15 dager, er den maksimale varighet 250 sykepengedager. Dersom trygden yter sykepenger i de første 16 kalenderdager (kan unntaksvis også gjelde arbeidstakere) kan det utbetales sykepenger i opptil 260 dager.
Tabellene i årboka viser sykepengetilfeller og dager med utbetaling av sykepenger fra trygden.
”Sykepenger for arbeidstakere” omfatter hovedskalig sykepengetilfeller med varighet utover
arbeidsgiverperioden. Likeledes betyr ”sykepengedager” for denne gruppen de dagene
folketrygden betaler for (se ovenfor). Dette innebærer at det er sykedager utover 16 kalenderdager
som teller med.
gjennomsnitt.
I ”avsluttede sykepengetilfeller” vil en del av sykepengedagene gjelde sykefravær året før avslutningsåret.
Tabellen over sykepengedager betalt av folketrygden (tab. 6.2, 6.3, tab. 6.7 og tab. 6.12) som viser dager det er utbetalt sykepenger for over regnskapet, både i avsluttede tilfeller og i tilfeller som løper ved årets utgang, gir et mer aktuelt bilde av sykefraværet i året. Sykepengedager pr.
sysselsatt arbeidstaker (også kalt sykefraværstilbøyeligheten) benyttes som indikator for sykefravær betalt av folketrygden sett i forhold til antall sysselsatte arbeidstakere.
I sykepengestatistikken har en inndelt sykepengemottakere i 3 hovedgrupper:
1. Utelukkende arbeidstakere,
2. Utelukkende selvstendige næringsdrivende og 3. Andre trygdede
Denne inndelingen er gjennomført i tabellene med hovedtall for avsluttede sykepengetilfeller og erstattede sykepengedager. Tabellene med avsluttede sykepengetilfeller for arbeidstakere fordelt etter alder, sykepengegrunnlag og varighet mv. inneholder tall bare for personer med sykepenger utelukkende på grunnlag av arbeidsinntekten.
Sysselsettingstallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU). Ved beregninger for sykepengedager pr. sysselsatt arbeidstaker legges AKU-tallene for sysselsatte lønnstakere til grunn. Ved beregning av det totale antall sykepengedager pr. sysselsatt er totalt antall sysselsatte lagt til grunn.
Ulike endringer fra året 1992 som har påvirket statistikktallene
Fom 1992 ble det dannet en sykepengefil hver måned, mot tidligere en fil per kvartal. Denne overgangen ga et brudd i statistikktallene.
I årene 1996, 1997 og 1998 var det 2 pst avvik mellom regnskapstall og utgiftstall basert på statistikkregisteret (”statistisk registrert regnskap”). Tallene i statistikkregisteret var høyere enn regnskapstallene. I tabellene som viser sykepengeindikatoren ”erstattede dager pr. sysselsatt” er tallene harmonisert med regnskapstallene. Denne harmoniseringen er markert med en fotnote som viser at tallet er et anslag.
Frem til 1.5.1997 hadde trygdeetaten to IT-systemer (Infotrygd og Nortrygd). 1.5.1997 ble Nortrygd faset ut og kommuner som hadde vært tilknyttet Nortrygd ble overført til Infotrygd.
Denne konverteringen førte til et brudd i statistikken. Tallene på avsluttede stønadstilfeller frem til konverteringen ser ut til å ha vært noe for lave og således ikke direkte sammenliknbare med tall som produseres etter konverteringen 1.5.1997.
I 1997 ble det innført egen registrering av aktive tiltak i sykepengeregisteret. Ved overgang til aktive tiltak avsluttes et sykepengetilfelle i sykepengerutinen og et nytt tilfelle registreres. Dette forårsaker endringer i ”antall avsluttede sykepengetilfeller” og ”sykepengetilfellets varighet”.
Endringen påvirker imidlertid ikke kategorien ”sykepengedager betalt av folketrygden” som er
benyttet som grunnlag for å måle veksten i sykefraværet.
Tom 1999 var hoveddelen av statsansatte omfattet av en sentral oppgjørsordning for sykepenger.
Sykepengetilfeller og sykepengedager for disse statsansatte ble ikke registrert i sykepengestatistikken.
Ved beregning av tall for sykepengedager pr. sysselsatt ble sysselsettingstallene redusert for et antatt antall statsansatte som var omfattet av sentralt oppgjør. Den sentrale oppgjørsordningen ble etter hvert redusert i omfang. Da Posten og NSB i 1997 gikk ut av den sentrale oppgjørsordningen ble antall omfattet av ordningen redusert fra ca. 170 000 til ca. 134 000. Den sentrale oppgjørsordningen ble opphevet med virkning fra 1.1.2000. Sykepengestatistikken for 2000 forutsettes derfor å omfatte alle statsansatte.
I Rikstrygdeverkets sykepengestatistikk har tradisjonelt sett ”et sykepengetilfelle” vært definert som en sammenhengende sykefraværsperiode med rett til sykepenger. I perioden 1997 til og med 11.8.2002 var det avvik fra denne registreringspraksis. Avviket gjaldt for sykmeldte personer som var på et ”aktivt tiltak” i løpet av sykepengeperioden.
I perioden 1997 til og med 11.8.2002 ble aktive tiltak talt opp separat og regnet som egne sykepengetilfeller. For alle som var på et aktivt tiltak besto således sykefraværsperioden av minimum to sykepengetilfeller (et aktivt tilfelle og et passivt tilfelle). Det er ikke uvanlig at en sykefraværsperiode med et aktivt tiltak kan bestå av tre sykepengetilfeller. Dette skyldes at en aktiv sykepengeperiode kan etterfølges av en passiv sykepengeperiode.
Denne registreringspraksis har ført til en økning i antallet avsluttede sykepengetilfeller utover den generelle økningen i sykefraværet i denne perioden og har samtidig trukket gjennomsnittlig varighet per avsluttet sykepengetilfelle ned. Statistikktallene for varighet har i denne perioden bestått av flere, men kortere fraværsperioder. Antall dager folketrygden har betalt for har vært upåvirket av omlegging av registreringspraksis.
Den 12.8.2002 ble registreringspraksis lagt om. Fra dette tidspunkt vil et sykepengetilfelle igjen omfatte hele den sammenhengende sykefraværsperioden, uavhengig av om den sykmeldte kommer over på et aktivt tiltak i sykefraværsperioden.
Som en følge av omleggingen 12.8.2002 består statistikktallene for avsluttede tilfeller for året 2002 av en blanding av tilfeller talt opp etter gammel og etter ny registreringspraksis.
Sykepengetilfeller der den sykmeldte også var på et aktivt tiltak og der sykepengeperioden løp både før og etter omleggingstidspunktet, ble berørt av omleggingen. Effekten av omlegging var sterkt avtakende de første månedene. Overgangsperioden der statistikktallene er berørt av omleggingen vil strengt tatt løpe frem til og med 11.8.2003, men effekten er liten og avtakende utover i 2003.
Oppstillingen nedenfor illustrerer effekten av omleggingen 12.8.2002:
Året 2000 2001 2002
Avsluttede sykepengetilfeller 575 399 601 429 576 726
Sykepengedager per avsluttet 51,6 52,1 54,4
tilfelle
Personer som har mottatt 471 017 485 052 499 185 sykepenger
Dager med utbetaling av 30 001 31 007 32 579 sykepenger i 1000
Antall dager med utbetaling av sykepenger og antall personer som har mottatt sykepenger minst en dag, er upåvirket av registreringspraksis. Tabellen over viser at antall personer økte med ca. 3 pst, og antall dager gikk opp med 5 pst fra 2001 til 2002.
Samtidig viser tabellen nedgang i antall avsluttede tilfeller på ca. 4 pst fra 2001 til 2002, mens varigheten per avsluttet tilfelle gikk opp med 4,4 pst. i samme periode.
Merk: Fødselspenger er fra og med årbok 2002 skilt ut i et eget kapittel (kapittel 14).
7. Medisinsk rehabilitering mv.
KILDE: Trygdeetatens sentrale statistikkregistre for attføringsytelser.
DEFINISJONER: Fra 1994 ble definisjonen av avgang for tilfeller med rehabiliteringspenger lagt om. Tidligere ble avslutning knyttet til siste hjemmel for ytelse før opphør i attførings- og rehabiliteringspengesystemet. Tilfeller som gikk over fra en rehabiliteringspengeytelse til en attførings-pengeytelse ble således ikke registrert som opphørt.
Fra 1994 defineres også tilfeller med overgang til attføringspenger som avsluttede. Avgangstall etter «ny definisjon» er således ikke sammenlignbare med tall publisert for tidligere år.
Tabellene for rehabiliteringspenger for 2001 omfatter tall til og med november 2001. At årstall ikke foreligger har sammenheng med omlegging av rehabiliteringspengestatistikken fra 1. januar 2002.
Fra og med januar 2002 er det dannet ett nytt register over personer med rehabiliteringspenger.
Samtidig er også definisjonen av personer med rehabiliteringspenger lagt om.
Tidligere omfattet bestandstabellene tall på personer som mottok en løpende ytelse ved utgangen av måneden. Etter ny definisjon inkluderer tallene alle som mottok en rehabiliteringspengeytelse i måneden, også de som mottok en ytelse i måneden og som avsluttet i løpet av måneden. Den nye definisjonen gir noe høyere bestandstall enn tidligere.
Det vises for øvrig til de enkelte merknader under hver enkel tabell under punkt 7. Medisinsk rehabilitering mv.
8. Grunnstønad og hjelpestønad
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser / de regionale utbetalings-
registrene.
hel måned etter innleggelsesmåneden stoppes utbetalingen av grunnstønad og hjelpestønad. Disse personene teller ikke med i statistikken over grunnstønad og hjelpestønad.
9. Uførepensjon
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Fra og med 1992 er tilgangstallene for uførepensjonister endret. Fra 1992 om- fatter statistikken også uførepensjonister som blir uførepensjonister og som opphører å være uførepensjonister samme år (de fleste pga. overgang til alderspensjon). Denne mengden utgjør ca.
seks prosent av de nye. F.o.m årbok 1996 er det bare tabeller etter «ny» metode som publiseres.
(Unntaket er tabell 9.23. Hvis vi hadde laget denne med tall etter «ny» metode, ville vi bare ha fått med tilgangsår fra og med 1992, mens vi nå tar med tilgangsår fra og med 1987 i denne tabellen.)
Fra og med 1. januar 1998 er nedre aldersgrense for tilståelse av uførepensjon hevet til 18 år. Er kravet satt fram før 1. januar 1998, kan man allikevel tilstås uførepensjon før fylte 18 år. Pr. 31.
desember 1999 var ingen uførepensjonister 16 eller 17 år gamle. I tabeller der uførepensjonister ses i forhold til befolkningen, er 16- og 17-åringene derfor ikke tatt med i befolkningstallene.
Se for øvrig kommentarer under pkt. 4.
10. Alderspensjon
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Se kommentarer under pkt. 4.
11. Ytelser til gjenlevende
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Se kommentarer under pkt. 4.
12. Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere
KILDE: Trygdeetatens regionale utbetalingsregister for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Oppgaver hentet fra de regionale registrene viser antall personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned.
Fra og med 1998 er stønadsordningen for eneforsørgere lagt helt om. Bakgrunnen for omleggingen er et ønske om å bedre eneforsørgeres økonomiske situasjon og å stimulere til å bli helt eller delvis selvforsørget. Omleggingen innebærer en økning i beløpene på både overgangsstønad og stønad til barnetilsyn. Perioden for hvor lenge en eneforsørger kan motta overgangsstønad er begrenset.
Hovedregelen er at eneforsørgeren maksimalt kan motta overgangsstønad i tre år i alt, med visse
Endringene fikk full effekt fra 1.1. 2001, etter en treårig overgangsperiode. Dette forklarer hvorfor antall eneforsørgere med overgangsstønad gikk kraftig ned fra 2000 til 2001.
Fra 1.1. 1998 ble stønad til barnetilsyn gjort avhengig av stønadsmottakers inntekt og av dokumenterte tilsynsutgifter. Samtidig ble satsene gjort om til maksimalbeløp. Stønaden blir halvert når inntekten overstiger seks ganger grunnbeløpet og gis ikke når inntekten overstiger åtte ganger grunnbeløpet. Utbetalt støtte kan ikke overstige 70 pst av de reelle og dokumenterte utgifter til barnetilsyn (f.o.m. 1. januar 2003 66 pst). Fra 2002 blir stønaden ikke lenger redusert når eneforsørgeren har barn som mottar forhøyet hjelpestønad.
Fra 1.7. 1999 kan aleneforsørger som i 12 av de siste 18 måneder har levd i stabilt samboerforhold ikke lenger motta overgangsstønad eller stønad til barnetilsyn.
13. Yrkesskader
Rikstrygdeverkets statistikk på yrkesskadeområdet begrenser seg til skader som har gitt varig men;
yrkesskadeerstatning, attføring, uførepensjon og pensjon til gjenlevende. I denne publikasjonen oppgis kun antall uførepensjonister. Personer som mottar uførepensjon som følge av yrkesskade (kap. 13 i folketrygdloven) telles også med blant antall uførepensjonister, og er derfor med i tabellene i kap. 9 i årboka. Vi gjør oppmerksom på at fra og med årboka for 1999 er inndeling av uføregrad i kolonneoverskriftene noe endret i forhold til tidligere utgaver av Trygdestatistisk årbok.
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale register over varige yrkesskader.
14. Fødselspenger
KILDE: Trygdeetatens sentrale statistikkregistre for syke- og fødselspenger.
DEFINISJONER: Trygden yter fødselspenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.
I ”avsluttede fødselspengetilfeller” vil en del av fødselspengedagene gjelde fravær året før avslutningsåret.
15. Barnetrygd
KILDE: Trygdeetatens regionale utbetalingsregister for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Oppgaver hentet fra de regionale registrene viser antall personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned.
Fra 1. mai 2000 gis barnetrygd til barnet fyller 18 år (mot tidligere 16 år).
KILDE: Trygdeetatens regionale utbetalingsregister for langtidsytelser
DEFINISJONER: Vilkårene for rett til kontantstøtte er at barnet er mellom ett og tre år gammelt, at både barnet og forsørgeren er bosatt i Norge, og at barnet ikke har heldagsplass i barnehage som mottar driftstilskudd fra staten. I 2003 besluttet imidlertid Regjeringen at kontantstøtten også skal utbetales for barn bosatt i EØS-området i henhold til bestemmelsene i forordning 1408/71. Denne endringen skal gjelde fra kontantstøttens ikrafttredelsesdato 1.8.1998. Man regner med at utbetaling vil kunne skje f.o.m. september 2003.
Statistikken viser antall stønadsmottakere, det vil si antall forsørgere som har fått utbetalt kontant- støtte. Statistikken viser også antall barn det ble utbetalt kontantstøtte for.
Kontantstøtte utbetales fra og med måneden etter at barnet er ett år og til og med den måneden barnet fyller tre år, med andre ord i perioden barnet er 13-24 måneder.
17. Bidrag
Trygdeetaten overtok i 1992 ansvaret for bidragssaker.
KILDE: BOST – Trygdeetatens sentrale bidragsbase for administrasjon av bidragsarbeidet.
DEFINISJONER: Statistikken omfatter «aktive» saker, dvs. at det løper et forskudd eller bidrag i saken. En «sak» defineres som et søskenkull og barnas mor og far.
18. Krigspensjon
KILDE: Det sentrale krigspensjoneringsregister.
19. Pensjonstrygden for skogsarbeidere (og fiskere, se kommentar nedenfor)
DEFINISJONER: Tabellen over skogsarbeiderpensjon inneholder personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned.
KILDE: Det sentrale register for pensjonsordningene.
Kommentar: Pensjonstrygden for fiskere er fra 1. januar 1996 overført til Garantikassen for fiskere i Trondheim. Rikstrygdeverket har ikke lenger statistikk og regnskap på området.
20. Fellesordningen for tariffestet pensjon KILDE: Administrasjonen for FTP.
21. Avtalefestet pensjon
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser.
regner vi som ganske sikkert at også alle i offentlig sektor blir registrert i Rikstrygdeverket.
22. Rettelser og tilføyelser
I tabell 9.24 ”Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og første uføretidspunkt” var tallene ikke korrekte verken i årbok 2001 eller 2002.
TILLEGGSPENSJONSTABELLER
Kapitlene for uførepensjonister, alderspensjonister og gjenlevende ektefeller inneholder bl.a. tabel- ler der tilleggspensjonen angis i antall G (G er grunnbeløpet i folketrygden). Nedenfor har vi satt opp en oversikt over hvilke kronebeløp intervallene i tabellforspaltene tilsvarer. Fordi antall grunn- beløp bare er oppgitt med to desimaler, har vi også tatt med de nøyaktige verdiene som er brukt.
Tabellforspalte Eksakt antall grunn- Tilsvarte i desember 2002
beløp en årlig tilleggspensjon på
Inntil 0,25G 0,00001 – 0,24999 1 kr – 13 542 kr 0,25 – 0,50G 0,25000 – 0,49999 13 543 kr – 27 084 kr 0,50 – 0,75G 0,50000 – 0,74999 27 085 kr – 40 627 kr 0,75 – 1,00G 0,75000 – 0,99999 40 628 kr – 54 169 kr 1,00 – 1,25G 1,00000 – 1,24999 54 170 kr – 67 712 kr 1,25 – 1,50G 1,25000 – 1,49999 67 713 kr – 81 254 kr 1,50 – 1,75G 1,50000 – 1,74999 81 255 kr – 94 797 kr 1,75 – 2,00G 1,75000 – 1,99999 94 798 kr – 108 339 kr 2,00 – 2,25G 2,00000 – 2,24999 108 340 kr – 121 882 kr 2,25 – 2,50G 2,25000 – 2,49999 121 883 kr – 135 424 kr 2,50 – 2,75G 2,50000 – 2,74999 135 425 kr – 148 967 kr 2,75 – 3,00G 2,75000 – 2,99999 148 968 kr – 162 509 kr 3,00 og over 3,00000 og over 162 510 kr og over
Fordelingene og beløpene i tabellene gjelder utbetalte beløp. (Det er likevel ikke tatt hensyn til at pensjonen reduseres ved lengre tids opphold i helseinstitusjon, jf. folketrygdlovens paragraf 3-27, 3-28, 3-29.) For uførepensjonister og for alderspensjonister i alderen 67–69 år med gradert pensjon og for gjenlevende ektefeller med fradrag for forventet inntekt, viser tabellene derfor ikke opp- tjent tilleggspensjon direkte.
BEFOLKNINGSTALL I ÅRBOKA
Befolkningstallene i årboka er hentet fra Skattedirektoratets folkeregister. Befolkningstallene viser status i folkeregisteret henholdsvis pr. desember 2001 (kap. 3 i årboka) og pr. desember 2002 (de øvrige kapitlene i årboka). I kapitlet som omhandler uførepensjonister er begrepet «ikke-uføre»
benyttet. «Ikke-uføre» for 2002 er antall personer i folkeregisteret ved inngangen til 2002 fra-
trukket antall uførepensjonister pr. 31. desember 2001.
MEDISINSKE DIAGNOSER
I 1998 ble ICD-10 innført som klassifikasjonssystem for diagnoser ved uførepensjon. (ICD-10 er forkortelse for International Classification of Diseases, 10. utgave. Den er utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon.)
Den tidligere klassifikasjonen, ICD-9, og den nye, ICD-10, skiller seg vesentlig fra hverandre i enkelte avsnitt. Dette kan ha påvirket fordelingen diagnosegruppene imellom. Man bør spesielt være oppmerksom på ulikheter i klassifiseringen av psykiske lidelser. I ICD-9 ble depressive til- stander oftest klassifisert i gruppen «Nevroser, personlighetsforstyrrelser», og av og til i gruppen
«Psykoser». I ICD-10 blir alle depressive tilstander klassifisert i en ny gruppe, kalt «Affektive lidelser». Klassifiseringen av skader har også blitt grunnleggende endret i ICD-10, noe som gir lavere andel skader i statistikken over uførepensjonister. De andre endringene fra ICD-9 til ICD-10 har bare mindre konsekvenser når man sammenlikner diagnosegrupper.
ENDRINGER/NYE TABELLER
Tabell 2.4 er delt i to. Første del viser Løpende kroner, mens del to viser Omregnet til 2002- kroner.
I tidligere utgaver av Trygdestatistisk årbok viste tabell 6.7 tall for avsluttede tilfeller etter enkelte trygdegrupper (herunder arbeidstakere, selvstendige næringsdrivende m.v), mens tabell 6.8 ga en oversikt over dager med utbetaling av sykepenger med noe mindre detaljerte spesifikasjoner på trygdegruppe enn tabell 6.7.
I denne utgaven av Trygdestatistisk årbok er tabell 6.7 endret slik at den gir en detaljert oversikt over dager med utbetaling av sykepenger i årene 2001 og 2002 for de vanligste mottakergruppene (arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende mm).
I denne utgaven er også tabell 6.8 endret og gir i denne utgaven tall for personer som har mottatt sykepenger i årene 2000-2002. Det gis også tall for samlet antall sykepengemottakere. Videre gis det tall for personer som har mottatt sykepenger innenfor de enkelte mottakergrupper. En del sykepengemottakere kan i ett og samme år ha mottatt sykepenger innenfor mer enn en
mottakergruppe, som for eksempel både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende. I den reviderte tabell 6.8 telles personer opp innenfor hver enkelt mottakergruppe som
vedkommende gjenfinnes i. Dette fører til at samlet antallet personer summert sammen i disse tabellene, blir et høyere tall enn det som er ”det samlet antallet personer med minst en
sykepengedag” i løpet av året.
I kapittel 7 Medisinsk rehabilitering mv. er det foretatt enkelte redigeringsmessige endring i tabellverket.
I årets årbok er utelukkende tall for ”antall mottakere av rehabiliteringspenger” oppdatert med 2002 tall. Tabellene 7.5, 7.6 og 7.7 er oppdatert med 2002 tall.
Tabellene som omfatter avsluttede rehabiliteringspengemottakere er ikke oppdatert med 2002-tall
i året årbok, men står uendret med 2001-tall.
Tabelldel
1.0 Folketrygdens inntekter og utgifter
1.1 Folketrygdens inntekter etter kilde. 1981-2002. Mill. kroner og prosent
──────────┬──────────┬──────────┬───────────┬───────────┬───────────┬───────────
│ │ Medlems─ │ Arbeids─ │ Kommune─ │ Stats─ │ Andre År │ I alt │ avgift │ giver─ │ tilskudd │ tilskudd │ inntekter
│ │ 1) │ avgift │ 2) │ │
──────────┼──────────┼──────────┼───────────┼───────────┼───────────┼───────────
│ Mill. kr.│ Mill. kr.│ Mill. kr. │ Mill. kr. │ Mill. kr. │ Mill. kr.
│ │ │ │ │ │
1981 ...│ 45 811 │ 14 411 │ 22 080 │ 39 │ 8 910 │ 371 1982 ...│ 51 669 │ 16 459 │ 24 488 │ 19 │ 10 235 │ 468 1983 ...│ 57 802 │ 18 233 │ 26 242 │ 13 │ 12 867 │ 447 1984 ...│ 64 477 │ 19 440 │ 28 398 │ 8 │ 16 145 │ 486 1985 ...│ 70 119 │ 22 340 │ 31 445 │ 5 │ 15 698 │ 631
│ │ │ │ │ │
1986 ...│ 75 450 │ 26 932 │ 35 565 │ 6 │ 12 292 │ 655 1987 ...│ 85 317 │ 32 252 │ 40 696 │ 844 │ 10 685 │ 840 1988 ...│ 99 288 │ 30 497 │ 44 608 │ 2 900 │ 20 465 │ 818 1989 ...│ 11 279 │ 28 067 │ 45 181 │ 4 750 │ 32 298 │ 983 1990 ...│ 121 054 │ 29 116 │ 46 182 │ 4 072 │ 40 521 │ 1 163
│ │ │ │ │ │
1991 ...│ 107 062 │ 31 183 │ 47 877 │ 2 092 │ 24 200 │ 1 710 1992 ...│ 114 579 │ 32 336 │ 49 594 │ 400 │ 30 247 │ 2 002 1993 ...│ 119 340 │ 32 728 │ 45 447 │ ─ │ 38 967 │ 2 198 1994 ...│ 121 811 │ 35 098 │ 46 322 │ ─ │ 37 963 │ 2 428 1995 ...│ 126 198 │ 36 923 │ 48 546 │ ─ │ 38 233 │ 2 496
│ │ │ │ │ │
1996 ...│ 132 535 │ 39 579 │ 51 953 │ ─ │ 38 693 │ 2 310 1997 ...│ 139 359 │ 42 006 │ 56 186 │ ─ │ 38 902 │ 2 265 1998 ...│ 150 848 │ 45 600 │ 61 696 │ ─ │ 41 036 │ 2 516 1999 ...│ 162 289 │ 48 585 │ 67 019 │ ─ │ 43 901 │ 2 784 2000 ...│ 175 357 │ 51 890 │ 70 116 │ ─ │ 50 085 │ 3 266
│ │ │ │ │ │
2001 ...│ 187 642 │ 53 299 │ 75 075 │ ─ │ 55 916 │ 3 352 2002 ...│ 205 271 │ 57 674 │ 79 411 │ ─ │ 64 691 │ 3 495
──────────┼──────────┼──────────┼───────────┼───────────┼───────────┼───────────
│ Prosent │ Prosent │ Prosent │ Prosent │ Prosent │ Prosent
│ │ │ │ │ │
1981 ...│ 100,0 │ 31,5 │ 48,2 │ 0,1 │ 19,4 │ 0,8 1982 ...│ 100,0 │ 31,9 │ 47,4 │ 0,0 │ 19,8 │ 0,9 1983 ...│ 100,0 │ 31,5 │ 45,4 │ 0,0 │ 22,3 │ 0,8 1984 ...│ 100,0 │ 30,2 │ 44,0 │ 0,0 │ 25,0 │ 0,8 1985 ...│ 100,0 │ 31,9 │ 44,8 │ 0,0 │ 22,4 │ 0,9
│ │ │ │ │ │
1986 ...│ 100,0 │ 35,7 │ 47,1 │ 0,0 │ 16,3 │ 0,9 1987 ...│ 100,0 │ 37,8 │ 47,7 │ 1,0 │ 12,5 │ 1,0 1988 ...│ 100,0 │ 30,7 │ 45,0 │ 2,9 │ 20,6 │ 0,8 1989 ...│ 100,0 │ 25,2 │ 40,6 │ 4,3 │ 29,0 │ 0,9 1990 ...│ 100,0 │ 24,0 │ 38,1 │ 3,4 │ 33,5 │ 1,0
│ │ │ │ │ │
1991 ...│ 100,0 │ 29,1 │ 44,7 │ 2,0 │ 22,6 │ 1,6 1992 ...│ 100,0 │ 28,2 │ 43,3 │ 0,4 │ 26,4 │ 1,7
1993 ...│ 100,0 │ 27,4 │ 38,1 │ ─ │ 32,7 │ 1,8
1994 ...│ 100,0 │ 28,8 │ 38,0 │ ─ │ 31,2 │ 2,0
1995 ...│ 100,0 │ 29,2 │ 38,5 │ ─ │ 30,3 │ 2,0
│ │ │ │ │ │
1996 ...│ 100,0 │ 29,6 │ 40,1 │ ─ │ 28,5 │ 1,8
1997 ...│ 100,0 │ 30,2 │ 40,3 │ ─ │ 27,9 │ 1,6
1998 ...│ 100,0 │ 30,2 │ 40,9 │ ─ │ 27,2 │ 1,7
1999 ...│ 100,0 │ 29,9 │ 41,3 │ ─ │ 27,1 │ 1,7
2000 ...│ 100,0 │ 29,6 │ 40,0 │ ─ │ 28,6 │ 1,9
│ │ │ │ │ │
2001 ...│ 100,0 │ 28,4 │ 40,0 │ ─ │ 29,8 │ 1,8
2002 ...│ 100,0 │ 28,1 │ 38,7 │ ─ │ 31,5 │ 1,7
──────────┴──────────┴──────────┴───────────┴───────────┴───────────┴───────────
1) Medlemsavgift er her summen av vanlig trygdeavgift, frivillig yrkesskadepremie og avgift på fisk og fiskevarer.
2) Fra og med 1. januar 1977 falt kommunetilskuddet bort, men det ble gjeninnført i årene 1987-1991. Innbetalingene før 1987 og etter 1991 gjelder etterslep fra tidligere år.
1.2 Folketrygdens utgifter etter stønadsart. 1998-2002. Mill. kroner
────────────────────────────────────────┬───────┬───────┬───────┬───────┬───────
Stønadsart │ 1998 │ 1999 │ 2000 │ 2001 │ 2002
────────────────────────────────────────┼───────┼───────┼───────┼───────┼───────
Sykepenger og fødselspenger m.m.: │ │ │ │ │
Sykepenger ...│ 16 600│ 18 795│ 21 774│ 23 697│ 26 133 Fødselspenger og adopsjonspenger ...│ 6 843│ 7 450│ 7 854│ 8 256│ 8 511
│ │ │ │ │
Arbeidsløshetsstønad m.m.: │ │ │ │ │
Dagpenger 1) ...│ 5 263│ 5 415│ 6 168│ 6 642│ 1 898 Stønad til fiskere og fangstmenn ...│ 44│ 40│ 38│ 34│ 38 Yrkesrettet attføringsstønad 1) ...│ 4 208│ 4 666│ 5 366│ 6 463│ 1 086
│ │ │ │ │
Medisinsk rehabilitering m.m.: │ │ │ │ │
Rehabiliteringspenger ...│ 2 968│ 3 327│ 3 936│ 4 877│ 6 288 Foreløpig uførestønad m.m. ...│ 385│ 289│ 219│ 206│ 301 Attføringshjelp m.m. ...│ 2 725│ 3 294│ 3 596│ 3 567│ 4 273
│ │ │ │ │
Uførestønad: │ │ │ │ │
Grunnpensjon og tilleggspensjon m.m. ...│ 25 658│ 28 094│ 30 399│ 32 602│ 35 663 Grunnstønad og hjelpestønad ...│ 2 371│ 2 434│ 2 637│ 2 722│ 2 823 Engangsstønad ved yrkesskade ...│ 96│ 109│ 106│ 107│ 107
│ │ │ │ │
Alderspensjon: │ │ │ │ │
Grunnpensjon ...│ 24 873│ 25 761│ 26 648│ 27 707│ 28 961 Tilleggspensjon ...│ 28 378│ 30 583│ 32 902│ 35 338│ 38 195 Særtillegg m.m. ...│ 5 279│ 5 964│ 5 797│ 5 652│ 5 529
│ │ │ │ │
Stønad til gjenlevende: │ │ │ │ │
Pensjon m.m. til enker og enkemenn ...│ 1 888│ 1 889│ 1 894│ 1 917│ 1 950 Stønad til tidligere familiepleiere ....│ 25│ 25│ 24│ 22│ 21 Barnepensjoner ...│ 237│ 246│ 260│ 277│ 294
│ │ │ │ │
Stønad til enslig mor eller far: │ │ │ │ │
Overgangsstønad m.m. ...│ 2 941│ 2 791│ 2 734│ 2 062│ 2 078 Stønad til barnetilsyn og utdanning m.m.│ 762│ 802│ 823│ 820│ 811 Forskuttering av underholdsbidrag 2) ...│ 1 482│ 1 515│ 1 642│ 1 643│ 1 680
│ │ │ │ │
Helsevern: │ │ │ │ │
Tiltak i spesialisthelsetjenesten m.m.3)│ 2 208│ 2 240│ 2 453│ 2 656│ 2 929 Diverse utgifter 3) ...│ ─│ ─│ ─│ ─│ 199 Syketransport, skyss av leger m.m. ...│ 1 669│ 1 755│ 1 935│ 2 123│ 2 006 Medisiner m.m. ...│ 6 386│ 6 334│ 6 972│ 7 568│ 8 111 Refusjon av egenbetaling ...│ 753│ 1 253│ 1 490│ 1 735│ 2 002 Kommunehelsetjeneste m.m. ...│ 2 467│ 2 591│ 2 858│ 3 328│ 3 761 Lokale bidrag til sykebehandling m.m. ..│ 312│ 331│ 387│ 539│ 972
│ │ │ │ │
Andre utbetalinger: │ │ │ │ │
Gravferdsstønad ...│ 218│ 224│ 231│ 233│ 242 Yrkesskadepensjon, gammel lov ...│ 88│ 83│ 82│ 79│ 77 Diverse utbetalinger ...│ 40│ 40│ 19│ ─│ ─
│ │ │ │ │
Administrasjon: │ │ │ │ │
Trygdeetaten 4) 5) ...│ 3 035│ 3 647│ 3 776│ 4 348│ 4 767 Hjelpemiddelsentralene 5) ...│ 408│ ─│ ─│ ─│ ─ Trygderetten 6) ...│ 33│ 36│ 38│ 44│ 46 Nasjonalhjelpens kuratorvirksomhet 5) ..│ 9│ ─│ ─│ ─│ ─
────────────────────────────────────────┼───────┼───────┼───────┼───────┼───────
Utbetalt i alt av trygdeetaten 7)...│150 651│162 022│175 061│187 273│191 752 Utbetalt av andre etater 1) 6)...│ 197│ 267│ 296│ 369│ 13 519
────────────────────────────────────────┼───────┼───────┼───────┼───────┼───────
Folketrygdens utgifter i alt ...│150 848│162 289│175 357│187 642│205 271
────────────────────────────────────────┼───────┼───────┼───────┼───────┼───────
Utgiftene omregnet til 2002─kroner 8) ..│166 084│174 663│183 003│190 059│205 271
────────────────────────────────────────┴───────┴───────┴───────┴───────┴───────
1) Fom mars 2002 foretas utbetalingene av "Dagpenger" og "Yrkesrettet attføring" av Aetat.
2) Fom 1999 er Forskuttering av underholdsbidrag overført til "Stønad til enslig mor eller far".
3) Diverse utgifter var tidligere inkludert i Tiltak i spesialisthelsetjenesten m.m.
4) Fom årbok 2001 er arbeidsgiveravgift tatt med her.
5) Fom 1999 er utgifter til Hjelpemiddelsentralene og Nasjonalhjelpens kuratorvirksomhet tatt med under utgiftene til Trygdeetaen, jf.
Statsregnskapets kapitler.
6) Fom årbok 2001 er utgifter under Trygderetten trukket ut fra "Utbetalt av andre etater".
7) Summen i kolonnene kan avvike fra totalsummen p.g.a. avrunding.
8) Her er den gjennomsnittlige konsumprisindeksen for 2002 benyttet.
2.0 Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v.
2.1 Grunnbeløpet. 1967-2003
Siden folketrygden trådte i kraft 1. januar 1967 har grunnbeløpet utviklet seg slik:
─────────┬────────┬──────────┬──────────┬────────────────┬──────────────────────
│ │ │ │ Realverdi av │Utviklingen i
│ │ │ │ grunnbeløpet, │konsumprisindeksen,
│ │ │ │ gjennomsnitt │gjennomsnitt for året
│ Fra 1. │ Fra │Gjennom─ │ for året │
År │ januar │ 1. mai │snitt ├───────┬────────┼──────┬──────┬────────
│ │ │for året │ │Endring │ │ │Endring
│ │ │ │ 2002─ │fra året│ 2002 │ 1967 │fra året
│ │ │ │ kroner│før i │ = │ = │før i
│ │ │ │ │prosent │ 100 │ 100 │prosent
─────────┼────────┼──────────┼──────────┼───────┼────────┼──────┼──────┼────────
1967 ....│ 5 400 │ ─ │ 5 400 │ 39 114│ ─ │ 13,81│100,00│ ─ 1968 ....│ 5 900 │ ─ │ 5 900 │ 41 113│ 5,1 │ 14,35│103,95│ 3,95 1969 ....│ 6 400 │ ─ │ 6 400 │ 43 496│ 5,8 │ 14,71│106,58│ 2,53
│ │ │ │ │ │ │ │
1970 ....│ 6 800 │ ─ │ 6 800 │ 41 826│ ─3,8 │ 16,26│117,76│ 10,49 1971 ....│ 7 200 │ 7 500 │ 7 400 │ 42 657│ 2,0 │ 17,35│125,66│ 6,70 1972 ....│ 7 900 │ ─ │ 7 900 │ 42 637│ 0,0 │ 18,53│134,21│ 6,81 1973 ....│ 8 500 │ ─ │ 8 500 │ 42 539│ ─0,2 │ 19,98│144,74│ 7,84 1974 ....│ 9 200 │ 9 700 │ 9 533 │ 43 733│ 2,8 │ 21,80│157,89│ 9,09 1975 ....│ 10 400 │ 11 000 │ 10 800 │ 44 369│ 1,5 │ 24,34│176,32│ 11,67 1976 ....│ 11 800 │ 12 100 │ 12 000 │ 45 092│ 1,6 │ 26,61│192,76│ 9,33
1977 ....│ 13 100 │ 13 400 │ │ │ │ │ │
│ │ 14 400 1)│ 13 383 │ 46 046│ 2,1 │ 29,06│210,53│ 9,22 1978 ....│ ─ │ 14 700 2)│ 14 550 │ 46 299│ 0,6 │ 31,43│227,63│ 8,13 1979 ....│ 15 200 │ ─ │ 15 200 │ 46 230│ ─0,1 │ 32,88│238,16│ 4,62
│ │ │ │ │ │ │ │
1980 ....│ 16 100 │ 16 900 │ 16 633 │ 45 555│ ─1,5 │ 36,51│264,47│ 11,05
1981 ....│ 17 400 │ 19 100 │ │ │ │ │ │
│ │ 19 600 3)│ 18 658 │ 45 049│ ─1,1 │ 41,42│300,00│ 13,43 1982 ....│ ─ │ 21 200 │ 20 667 │ 44 792│ ─0,6 │ 46,14│334,21│ 11,40 1983 ....│ 21 800 │ 22 600 │ 22 333 │ 44 625│ ─0,4 │ 50,05│362,50│ 8,46 1984 ....│ ─ │ 24 200 │ 23 667 │ 44 466│ ─0,4 │ 53,22│385,53│ 6,35 1985 ....│ ─ │ 25 900 │ 25 333 │ 45 059│ 1,3 │ 56,22│407,24│ 5,63 1986 ....│ 26 300 │ 28 000 │ 27 433 │ 45 556│ 1,1 │ 60,22│436,18│ 7,11 1987 ....│ ─ │ 29 900 │ 29 267 │ 44 692│ ─1,9 │ 65,49│474,34│ 8,75 1988 ....│ 30 400 │ 31 000 4)│ 30 850 │ 44 169│ ─1,2 │ 69,85│505,92│ 6,66 1989 ....│ ─ │ 32 700 5)│ 32 275 │ 44 197│ 0,1 │ 73,02│528,95│ 4,55
│ │ │ │ │ │ │ │
1990 ....│ ─ │ 34 000 │ │ │ │ │ │
│ │ 34 100 6)│ 33 575 │ 44 165│ ─0,1 │ 76,02│550,66│ 4,10 1991 ....│ ─ │ 35 500 │ 35 033 │ 44 540│ 0,8 │ 78,66│569,74│ 3,46 1992 ....│ ─ │ 36 500 │ 36 167 │ 44 943│ 0,9 │ 80,47│582,89│ 2,31 1993 ....│ ─ │ 37 300 │ 37 033 │ 45 004│ 0,1 │ 82,29│596,05│ 2,26 1994 ....│ ─ │ 38 080 │ 37 820 │ 45 310│ 0,7 │ 83,47│604,61│ 1,43 1995 ....│ ─ │ 39 230 │ 38 847 │ 45 404│ 0,2 │ 85,56│619,74│ 2,50 1996 ....│ ─ │ 41 000 │ 40 410 │ 46 686│ 2,8 │ 86,56│626,97│ 1,17 1997 ....│ ─ │ 42 500 │ 42 000 │ 47 282│ 1,3 │ 88,83│643,42│ 2,62 1998 ....│ ─ │ 45 370 │ 44 413 │ 48 899│ 3,4 │ 90,83│657,89│ 2,25 1999 ....│ ─ │ 46 950 │ 46 423 │ 49 963│ 2,2 │ 92,92│673,03│ 2,30
│ │ │ │ │ │ │ │
2000 ....│ ─ │ 49 090 │ 48 377 │ 50 486│ 1,0 │ 95,82│694,08│ 3,13 2001 ....│ ─ │ 51 360 │ 50 603 │ 51 255│ 1,5 │ 98,73│715,13│ 3,03 2002 ....│ ─ │ 54 170 │ 53 233 7)│ 53 233│ 3,9 │100,00│724,34│ 1,29 2003 ....│ ─ │ 56 861 │ 55 964 8)│ ...│ ... │ ...│ ...│ ...
─────────┴────────┴──────────┴──────────┴───────┴────────┴──────┴──────┴────────
1) Fra 1. desember 1977.
2) Fra 1. juli 1978.
3) Fra 1. oktober 1981.
4) Fra 1. april 1988.
5) Fra 1. april 1989.
6) Fra 1. desember 1990.
7) Korrigert tall.
8) Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2003 er foreløpig.
