Utredningsavdelingen Trygdestatistisk årbok 2004
20. årgang
Forord
Dette er den tjuende i rekken av trygdestatistiske årbøker. Den første kom ut i 1985.
Denne utgaven av årboka inneholder i hovedsak stønads- og regnskapstall for året 2003, men det finnes også en del tabeller som går over flere år. Trygdestatistikk for år før 1985 finnes for øvrig i Rikstrygdeverkets årsmeldinger.
De fleste tabeller bygger på trygdeetatens dataregistre. Det foregår en løpende utvikling av datasystemene og registrene. Det statistiske tallmaterialet blir derfor stadig lettere tilgjengelig og bedre oppdatert. Disse forholdene har betydning både for innholdet i årboka og for
redigeringen av den. Siktemålet med boka er likevel det samme som før. Den skal være et statistisk oppslagsverk med detaljerte tallopplysninger både om folketrygden og om de andre sosiale ordningene som trygdeetaten administrerer.
Det er foretatt enkelte endringer i denne utgaven sett i forhold til 2003-utgaven. Endringene er omtalt i innledningsavsnittet.
Etter omorganisering i Utredningsavdelingen er det Seksjon for statistikk og styringsinformasjon som har ansvaret for alle tabellene i årboka.
Oslo, juni 2004
Arild Sundberg Trygdedirektør
Hilde Olsen
Avdelingsdirektør
Standardtegn
Tall kan ikke forekomme .
Oppgave mangler ..
Oppgave mangler foreløpig … Tall kan ikke offentliggjøres :
Null -
Mindre enn 0,5 av den brukte
enheten 0
Mindre enn 0,005 av den brukte
enheten 0,0
Foreløpige tall * Brudd i den loddrette serien __
Innhold
Tabellregister . . . . 6
Innledning . . . . 11
Tabelldel 1. Folketrygdens inntekter og utgifter . . . 24
2. Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v. . . 26
3. Pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og omsorgspoeng . . . 38
4. Pensjoner og andre langtidsytelser . . . 61
5. Helsevern . . . 73
6. Sykepenger . . . 74
7. Medisinsk rehabilitering m.v. . . 94
8. Grunn- og hjelpestønad . . . 104
9. Uførepensjon og avslag på uførepensjon . . . 121
10. Alderspensjon . . . 188
11. Ytelser til gjenlevende . . . 218
12. Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere . . . 231
13. Yrkesskader . . . 236
14. Fødselspenger . . . 238
15. Barnetrygd . . . 241
16. Kontantstøtte . . . 244
17. Bidrag . . . 247
18. Krigspensjon . . . 249
19. Pensjonstrygden for skogsarbeidere . . . 258
20. Fellesordningen for tariffestet pensjon . . . 259
21. Avtalefestet pensjon . . . 260
22. Rettelser og tilføyelser . . . 269
Tabellregister
1.0 Folketrygdens inntekter og utgifter 24
1.1 Folketrygdens inntekter etter kilde. 1981-2003. Mill. kroner og prosent . . . 24
1.2 Folketrygdens utgifter etter stønadsart. 1999-2003. Mill. kroner . . . 25
2.0 Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v. 26 2.1 Grunnbeløpet. 1967-2004 . . . 26
2.2 Særtillegget. 1969-2004. Prosent . . . 27
2.3 Minstepensjonene for enslige og ektepar i løpende og faste kroner pr. år. 1937-1966 . . . 28
2.4 Minstepensjonene for enslige og ektepar. 1967-2004 . . . 29
2.5 Minstepensjonene i forhold til årsinntekten for lønnstakere. 1979-2003 . . . 31
2.6 Stønadssatser i folketrygden m.v. 2003 og 2004 . . . 32
2.7 Grunnstønad. Gjennomsnittlig årsbeløp. 1995-2004 . . . 33
2.8 Hjelpestønad. Gjennomsnittlig årsbeløp. 1995-2004 . . . 33
2.9 Barnetrygdsatser pr. år etter antall barn. 1994-2004 . . . 34
2.10 Barnetrygdsatser pr. år og pr. barn. 1995-2004 . . . 34
2.11 Kontantstøttesatser pr måned etter antall timer i barnehage med statlige driftstilskudd. 1998- 2004. . . 35
2.12 Medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskuddssatser. 1967-1988. Prosent . . . 36
2.13 Trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og tilskuddssatser. 1989-2004. Prosent . . . 37
2.14 Produktavgift i fiskerinæringen. 1968-2004. Prosent . . . 37
3.0 Pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og omsorgspoeng 38 3.1 Personer med opptjening av pensjonspoeng etter kjønn. 1992-2001 . . . 38
3.2 Personer med pensjonsgivende inntekt etter inntektstype og kjønn. 2002 . . . 39
3.3 Personer med pensjonsgivende inntekt større enn grunnbeløpet etter alder, kjønn og inntekt. 2002 . . . 42
3.4 Personer, unntatt uføre, med lønnsinntekt større enn grunnbeløpet etter alder, kjønn og inntekt. 2001 . . . 45
3.5 Personer med pensjonsgivende inntekt lik eller mindre enn grunnbeløpet, etter alder, kjønn og inntekt. 2002 . . . 48
3.6 Personer, unntatt uføre, med opptjening av pensjonspoeng etter alder, kjønn og inntekt. 2001 49 3.7 Personer med pensjonsgivende inntekt større enn grunnbeløpet etter kjønn og inntekt. Fylke. 2002 . . . 52
3.8 Personer som er innvilget omsorgspoeng. 1992-2002. . . 55
3.9 Personer som er innvilget omsorgspoeng etter alder. 2002. Foreløpige tall . . . 56
3.10 Personer som er innvilget omsorgspoeng. Fylke. 2002. Foreløpige tall . . . 57
3.11 Personer med omsorgspoeng for eldre, syke og funksjonshemmede i 2002. Foreløpige tall. 60 4.0 Pensjoner og andre langtidsytelser 61 4.1 Stønadsmottakere med pensjon/overgangsstønad, etter stønadsart. 31. desember 1994-2003 . 61 4.2 Alders- og uførepensjonister etter sivilstatus. 31. desember 1994-2003. Absolutte tall og prosent 62 4.3 Stønadsmottakere etter stønadsart og kjønn. 31. desember 2003 . . . 63
4.4 Alderspensjonister og uførepensjonister med forsørgingstillegg. 31. desember 2003 . . . 64
4.5 Pensjonister etter alder, kjønn og trygdetid. 31. desember 2003 . . . 65
4.6 Alders- og uførepensjonister etter sivilstatus og kjønn. 31. desember 2003 . . . 68
4.7 Pensjonistektepar etter stønadsart. 31. desember 2003. Absolutte tall, prosent og beløp . . . . 70
4.8 Pensjonister med forsørgingstillegg for ektefelle, etter stønadsart, med og uten tilleggspensjon. 31. desember 2003 . . . 71
4.9 Enslig mor eller far etter stønadsart, kjønn og fylke. 31. desember 2003 . . . 72
5.0 Helsevern 73 5.1 Utgifter til helsevern. 2001, 2002 og 2003. Mill. kroner . . . 73
6.0 Sykepenger 74 6.1 Avsluttede sykepengetilfeller 1993-2003 . . . 74
6.2 Sykepengedager betalt av folketrygden. 1993-2003 . . . 76
6.3 Sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt. Arbeidstakere. 1994-2003 . . . 77
6.4 Utgifter til sykepenger. Hovedtall. 1994-2003. Mill. kroner . . . 78
6.5 Utgifter til sykepenger for arbeidstakere m.v. 2002-2003. Mill. kroner . . . 78
6.6 Utgifter til sykepenger for selvstendig næringsdrivende. 1996-2003. Mill. kroner . . . 79
6.7 Sykepengedager betalt av folketrygden. 2002-2003 . . . 80
6.8 Personer med utbetaling av sykepenger fra folketrygden i årene 2001-2003 . . . 81
6.9 Avsluttede sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere etter sykepenge- grunnlag og kjønn. 2003 . . . 82
6.10 Avsluttede sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere etter alder og kjønn. 2003 . . . 83
6.11 Avsluttede sykepengetilfeller for arbeidstakere og valgte grupper selvstendig næringsdrivende etter varighet. 2003. Prosent . . . 84
6.12 Avsluttede sykepengetilfeller for arbeidstakere etter varighet og kjønn. 2003 . . . 85
6.13 Avsluttede sykepengetilfeller for arbeidstakere etter varighet og alder. 2003 . . . 86
6.14 Avsluttede sykepengetilfeller for mottakere av dagpenger som arbeidsløse etter varighet og kjønn. 2003. Absolutte tall og prosent . . . 87
6.15 Sykepengedager betalt av folketrygden for arbeidstakere etter hyppigst forekommende diag- nose. 2003. Prosent og kjønn . . . 88
6.16 Avsluttede sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere, etter hyppigst forekommende diagnoser og kjønn. 2003 . . . 88
6.17 Frivillig forsikring for tillegg til sykepenger for selvstendig næringsdrivende. . . 89
6.18 Utgifter til sykepenger etter fylke. 2003. 1 000 kroner . . . 90
6.19 Utgifter til sykepenger pr. person med pensjonsgivende inntekt i 2002 etter fylke. 2003 . . . 91
6.20 Avsluttede sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere etter fylke og kjønn. 2003 . . . 92
6.21 Sykepengedager betalt av folketrygden etter fylke. 2003 . . . 93
7.0 Medisinsk rehabilitering m.v. 94 7.1 Utgifter til medisinsk rehabilitering. 1994-2003. 1 000 kroner . . . 94
7.2 Mottakere av rehabiliteringspenger etter kjønn og alder. Desember 1996-2003 . . . 95
7.3 Mottakere av rehabiliteringspenger etter kjønn, alder og unntak. Desember 2003 . . . 96
7.4 Mottakere av rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelse, kjønn og fylke. Desember 2003 97 7.5 Mottakere av rehabiliteringspenger etter kjønn, pr. tusen innbyggere og fylke. Desember 2003 99 7.6 Mottakere av rehabiliteringspenger etter type ytelse, kjønn og alder. Desember 2003 . . . 100
7.7 Mottakere av rehabiliteringspenger etter type tiltak og fylke. Desember 2003 . . . 101
7.8 Mottakere av rehabiliteringspenger etter diagnose, kjønn og alder. Desember 2003 . . . 103
8.0 Grunn- og hjelpestønad 104 8.1 Grunnstønadsmottakere og hjelpestønadsmottakere. 31. desember. 1994-2003 . . . 104
8.2 Utgifter til grunnstønad, hjelpestønad og hjelpemidler. 1994-2003. 1 000 kroner . . . 104
8.3 Grunnstønadsmottakere etter stønadssats, alder og kjønn. 31. desember 2003 . . . 105
8.4 Hjelpestønadsmottakere etter stønadssats, alder og kjønn. 31. desember 2003 . . . 108
8.5 Barn og ungdom under 20 år med grunnstønad og/eller hjelpestønad etter diagnose. 31. de- sember 2003 . . . 111
8.6 Grunnstønadsmottakere og hjelpestønadsmottakere etter kjønn og fylke. 31. desember 2003. 114 8.7 Grunnstønadsmottakere etter stønadssats, kjønn og fylke. 31. desember 2003 . . . 115
8.8 Hjelpestønadsmottakere etter stønadssats, kjønn og fylke. 31. desember 2003 . . . 118
9.0 Uførepensjon og avslag på uførepensjon 121 9.1 Avgang fra uførepensjon. 1994-2003 . . . 121
9.2 Nye uførepensjonister etter kjønn. 1994-2003. Absolutte tall og pr. 1 000 ikke-uføre i befolk- ningen . . . 121
9.3 Uførepensjonister etter ytelse. 31. desember 1994-2003. Absolutte tall og prosent . . . 122
9.4 Uførepensjonister etter kjønn. 1994-2003. Absolutte tall og prosent av befolkningen . . . 122
9.5 Utgifter til uførepensjon. 1994-2003. 1 000 kroner . . . 123
9.6 Uførepensjonister. 31. desember 2003. Hovedtall og prosent. . . 124
9.7 Uførepensjonister etter alder og kjønn. 31. desember 2003 . . . 125
9.8 Uførepensjonister med særtillegg etter alder og kjønn. 31. desember 2003 . . . 125
9.9 Nye uførepensjonister etter alder og kjønn. 2003 . . . 126
9.10 Nye uførepensjonister med særtillegg etter alder og kjønn. 2003 . . . 126
9.11 Uførepensjonister med beregnet pensjon som 'ung ufør'. 31. desember 2003 . . . 127
9.12 Uførepensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2003 . . 128
9.13 Gjenlevende ektefeller med uførepensjon etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2003 . . . 134
9.14 Nye uførepensjonister med 100 prosent uførepensjon, etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 2003 . . . 137
9.15 Uførepensjonister etter alder, kjønn og uføregrad. 31. desember 2003 . . . 140
9.16 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og uføregrad. 2003 . . . 141
9.17 Uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose. 31. desember 2003 . . . 142
9.18 Uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose pr. 1 000 av befolkningen. 31. desember 2003 . . . 145
9.19 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose. 2003 . . . 148
9.20 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose pr. 1 000 ikke-uføre i befolkningen. 2003 151 9.21 Uførepensjonister etter alder, kjønn og sivilstatus. 31. desember 2003 . . . 154
9.22 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og sivilstatus. 2003 . . . 156
9.23 Nye uførepensjonister med første uføretidspunkt i 1987-2003 . . . 158
9.24 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og første uføretidspunkt. 2003 . . . 159
9.25 Uførepensjonister med forsørgingstillegg etter tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2003 . . . 161
9.26 Uførepensjonister med forsørgingstillegg etter alder og kjønn. 31. desember 2003 . . . 162
9.27 Uførepensjonister med forsørgingstillegg for barn etter antall barn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2003 . . . 163
9.28 Ektepar der mannen er uførepensjonist og kvinnen også har pensjon fra folketrygden, etter alder. 31. desember 2003 . . . 164
9.29 Ektepar der kvinnen er uførepensjonist og mannen også har pensjon fra folketrygden, etter alder. 31. desember 2003 . . . 164
9.30 Ektepar der begge er uførepensjonister, etter alder. 31. desember 2003 . . . 165
9.31 Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner for ektepar der begge er uførepensjonister, etter alder. 31. desember 2003 . . . 165
9.32 Ektepar der mannen er uførepensjonist og kvinnen er alderspensjonist, etter alder. 31. de- sember 2003 . . . 166
9.33 Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner for ektepar der mannen har uførepensjon og kvinnen har alderspensjon, etter alder. 31. desember 2003 . . . 166
9.34 Ektepar der kvinnen er uførepensjonist og mannen er alderspensjonist, etter alder. 31. de- sember 2003 . . . 167
9.35 Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner for ektepar der kvinnen har uførepensjon og mannen har alderspensjon, etter alder. 31. desember 2003 . . . 167
9.36 Avgang fra uførepensjon etter alder, kjønn og avgangsårsak. 2003 . . . 168
9.37 Uførepensjonister pr. 31. desember 2001 (med uførepensjon hele året) som hadde pensjons- givende inntekt i 2001, etter kjønn, uføregrad og inntekt . . . 169
9.38 Uførepensjonister pr. 31. desember 2001 (med uførepensjon hele året) som hadde pensjons- givende inntekt i 2001 etter alder og kjønn . . . 170
9.39 Uførepensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 31. desember 2003 . . . 171
9.40 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 2003 . . 173
9.41 Uførepensjonister etter kjønn og fylke. 31. desember 2003 . . . 175
9.42 Uførepensjonister etter kjønn og fylke. Aldersstandardiserte andeler av befolkningen. 31. desember 2003 . . . 176
9.43 Nye uførepensjonister etter kjønn og fylke. 2003 . . . 177
9.44 Nye uførepensjonister etter kjønn og fylke. Aldersstandardiserte andeler av ikke-uføre i be- folkningen. 2003 . . . 178
9.45 Uførepensjonister etter ytelse og fylke. 31. desember 2003. Absolutte tall og prosent. . . 179
9.46 Uførepensjonister etter ytelse og fylke. 31. desember 2003. Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner. . . 180
9.47 Nye uførepensjonister etter ytelse og fylke. 2003. Absolutte tall og prosent . . . 181
9.48 Utgifter til uførepensjonister etter tilleggsytelse og fylke. 2003. 1 000 kroner . . . 182
9.49 Stønadsmottakere med foreløpig uførestønad. 31. desember 2003 . . . 183
9.50 Avslag på uførepensjon etter alder og kjønn. 1999-2003. . . 184
9.51 Avslag på uførepensjon etter alder, kjønn og diagnose. 2003 . . . 185
10.0 Alderspensjon 188 10.1 Alderspensjonister etter ytelse. 31. desember 1994-2003. Absolutte tall og prosent . . . 188
10.2 Utgifter til alderspensjon. 1994-2003. 1 000 kroner . . . 189
10.3 Befolkning 67-69 år, etter kjønn og pensjonsstatus. 31. desember 2003 . . . 190
10.4 Alderspensjonister etter alder, kjønn og ytelse. 31. desember 2003. Absolutte tall og prosent 191 10.5 Alderspensjonister etter alder, kjønn og sivilstatus. 31. desember 2003 . . . 193
10.6 Alderspensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2003 . 197 10.7 Gifte alderspensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2003 200 10.8 Ugifte alderspensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2003 . . . 203
10.9 Gjenlevende ektefeller med alderspensjon etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse.
31. desember 2003 . . . 206
10.10 Alderspensjonister etter alder, kjønn og opptjeningsgrunnlag for tilleggspensjon. 31. de- sember 2003 . . . 209
10.11 Alderpensjonister med forsørgingstillegg etter alder og kjønn. 31. desember 2003 . . . 210
10.12 Ektepar der begge er alderspensjonister, etter alder. 31. desember 2003 . . . 211
10.13 Gjennomsnittlig stønadsbeløp for ektepar der begge er alderspensjonister, etter alder. 31. desember 2003 . . . 211
10.14 Alderspensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 31. desember 2003 . . . 212
10.15 Alderspensjonister etter alder og fylke. 31. desember 2003. Absolutte tall og prosent . . . 214
10.16 Alderspensjonister etter ytelse og fylke. 31. desember 2003. Absolutte tall og prosent . . 215
10.17 Alderspensjonister etter ytelse og fylke. 31. desember 2003. Gjennomsnittlig årlig pensjon 216 10.18 Utgifter til alderspensjoner etter ytelse og fylke. 2003. 1 000 kroner . . . 217
11.0 Ytelser til gjenlevende 218 11.1 Gjenlevende ektefeller med pensjon/overgangsstønad etter ytelse og kjønn. 31. desember. 1994-2003 . . . 218
11.2 Gjenlevende ektefeller med stønad til barnetilsyn. 31. desember. 1994-2003 . . . 218
11.3 Utgifter til gjenlevende ektefeller etter ytelse. 1994-2003. 1 000 kroner og prosent . . . 219
11.4 Gjenlevende ektefeller etter ytelse og kjønn. 31. desember 2003 . . . 220
11.5 Gjenlevende ektefeller etter alder og kjønn. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 31. desember 2003 . . . 220
11.6 Gjenlevende ektefeller med pensjon/overgangsstønad etter alder og kjønn. 31. desember 2003 . . . 221
11.7 Gjenlevende ektefeller etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2003 222 11.8 Gjenlevende ektefeller etter ytelse. 31. desember 2003. Absolutte tall og prosent . . . 225
11.9 Gjenlevende ektefeller etter ytelse og fylke. 31. desember 2003. Gjennomsnittlig årlig pen- sjon . . . 226
11.10 Tidligere familiepleiere med pensjon/overgangsstønad. 31. desember. 1994-2003 . . . 227
11.11 Utgifter til tidligere familiepleiere. 1994-2003. 1 000 kroner . . . 227
11.12 Tidligere familiepleiere etter alder. 31. desember 2003 . . . 228
11.13 Gjennomsnittlig pensjonsbeløp for tidligere familiepleiere. 31. desember 2003 . . . 228
11.14 Barnepensjonister. 31. desember. 1994-2003 . . . 229
11.15 Utgifter til barnepensjoner. 1994-2003. 1 000 kroner . . . 229
11.16 Barnepensjonister etter yngste barns alder. 31. desember 2003 . . . 230
11.17 Barnepensjonister etter alder og kjønn. 31. desember 2003 . . . 230
12.0 Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere 231 12.1 Ugifte, skilte og separerte forsørgere etter ytelse. 31. desember 1994-2003 . . . 231
12.2 Utbetalte ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere. 1994-2003. 1 000 kroner . . . 232
12.3 Ugifte forsørgere etter ytelse og alder. 31. desember 2003 . . . 232
12.4 Skilte og separerte forsørgere etter ytelse og alder. 31. desember 2003 . . . 233
12.5 Ugifte forsørgere etter ytelse og fylke. 31. desember 2003 . . . 233
12.6 Skilte og separerte forsørgere etter ytelse og fylke. 31. desember 2003 . . . 234
12.7 Utbetalte ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere etter fylke. 2003. 1 000 kroner . . 235
13.0 Yrkesskader 236 13.1 Uførepensjonister der hele eller deler av uførheten er en følge av yrkesskade etter alder og uføregrad. 31. desember 2003 . . . 236
13.2 Uførepensjonister der hele eller deler av uførheten er en følge av yrkesskade etter uføregrad og fylke. 31. desember 2003 . . . 237
14.0 Fødselspenger 238 14.1 Utgifter til stønad ved fødsel. 1994-2003. 1 000 kroner . . . 238
14.2 Utgifter til fødselspenger for yrkesaktive i 2002 og 2003. 1 000 kroner . . . 238
14.3 Personer med fødselspenger. 2003 . . . 239
15.0 Barnetrygd 241 15.1 Barn og barnetrygdmottakere 31. desember og utbetalt i løpet av året. 1994-2003. Antall og beløp . . . 241
15.2 Barnetrygdmottakere etter barnetall og stønadsart. 31. desember 2003 . . . 241
15.3 Barn og barnetrygdmottakere pr. 31. desember 2003 og utbetalt barnetrygd i hele 2003. Fylke.
Antall og beløp . . . 242
15.4 Barnetrygdmottakere etter barnetall og fylke. 31. desember 2003. Absolutte tall og prosent 243 16.0 Kontantstøtte 244 16.1 Mottakere av kontantstøtte og antall barn. Utgangen av kvartalet. 1998-2003. . . 244
16.2 Barn med kontantstøtte. Antall og i prosent av alle barn. Andel med full ytelse. Utgangen av kvartalet. 1998-2003 . . . 244
16.3 Barn med kontantstøtte etter antall timer i barnehage. Utgangen av kvartalet. 1998-2002 . 245 16.4 Barn med kontantstøtte. Antall og i prosent av alle barn. Andel med redusert ytelse. Fylke. 31. desember 2003 . . . 246
17.0 Bidrag 247 17.1 Bidragssaker der det foretas utbetaling av forskudd og/eller er et løpende bidrag etter fylke. 31. desember 2003 . . . 247
17.2 Barn 0-17 år som det ble utbetalt forskudd/bidrag for etter fylke. 31. desember 2003 . . . . 248
18.0 Krigspensjon 249 18.1 Krigspensjonister etter pensjonsgruppe og pensjonsart. 31. desember 1994-2003. Antall . . 249
18.2 Utgifter til krigspensjon for sivilpersoner. 1994-2003. 1 000 kroner . . . 250
18.3 Utgifter til krigspensjon for militærpersoner. 1994-2003. 1 000 kroner . . . 250
18.4 Krigspensjonister etter pensjonsgruppe og pensjonsgrunnlag. 31. desember 2003 . . . 251
18.5 Nye krigspensjonister etter pensjonsart og alder. 2003 . . . 252
18.6 Krigspensjon. Registrerte krav etter pensjonsart. 1967-2003 . . . 252
18.7 Krigspensjon. Registrerte krav etter pensjonsart. 2003 . . . 252
18.8 Krigspensjon. Full pensjon pr. år uten forsørgertillegg. 1999-2004 . . . 253
18.9 Krigspensjonister etter pensjonsart og fylke. 31. desember 2003 . . . 254
18.10 Krigspensjonister etter pensjonsart og alder. 31. desember 2003 . . . 254
18.11 Krigspensjonister etter pensjonsgruppe og fylke. 31. desember 2003 . . . 255
18.12 Krigspensjonister etter pensjonsgruppe og alder. 31. desember 2003 . . . 255
18.13 Utgifter til krigspensjon for sivilpersoner. Fylke. 2003. 1 000 kroner . . . 256
18.14 Utgifter til krigspensjon for militærpersoner. Fylke. 2003. 1 000 kroner . . . 257
19.0 Pensjonstrygden for skogsarbeidere 258 19.1 Pensjonstrygden for skogsarbeidere. Antall og utbetalte ytelser etter fylke. 2003 . . . 258
20.0 Fellesordningen for tariffestet pensjon 259 20.1 Fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP). Antall pensjonister og utbetalt beløp. 31. de- sember 2002 og 2003 . . . 259
21.0 Avtalefestet pensjon 260 21.1 Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning og alder. 31. desember 1995-2003. 260 21.2 Nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning og alder. 1995-2003. . . 260
21.3 Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning, kjønn og alder. 31. desember 2003. . . 261
21.4 Nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning, kjønn og alder. 2003. . . 262
21.5 Gjennomsnittlig pensjon for pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor etter kjønn og alder. 31. desember 2003 . . . 263
21.6 Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter fylke. 31. desember 2003 . . . 263
21.7 Gjennomsnittlig pensjon for nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor etter kjønn og alder. 2003. . . 266
21.8 Nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter fylke. 2003 . . . 266
22.0 Rettelser og tilføyelser 269 22.1 Mottakere av rehabiliteringspenger etter alder, kjønn og unntak. 2002 . . . 269
22.2 Fødselspengetilfeller. 2002 . . . 270
Innledning
DET STATISTISKE GRUNNLAGET 1. Folketrygdens inntekter og utgifter
KILDE: Rikstrygdeverkets regnskap og statsregnskapet.
2. Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v.
KILDE: Folketrygdloven med forskrifter, rundskriv m.v.
I oversiktene over pensjonsbeløp i kapittel 2 er det delvis benyttet avrundede beløp og delvis ikke.
Dermed kan beløp som i realiteten er like, variere med noen få kroner fra en tabell til en annen.
3. Pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og omsorgspoeng
KILDE: Registre fra Skattedirektoratet, Direktoratet for sjømenn, Folketrygdkontoret for utenlandssaker mv. over inntekt opptjent i året koblet med Rikstrygdeverkets sentrale statistikk- registre for langtidsytelser.
Fra og med inntektsår 1992 kan personer som har omsorg for barn under 7 år, syke, eldre og funk- sjonshemmede få inntil 3 pensjonspoeng. Tabeller over disse personene er tatt med i dette kapitlet.
DEFINISJONER:
Grunnbeløpet som er benyttet i tabellene er et veiet gjennomsnitt for året. I 2002 var dette gjen- nomsnittet 53 233 kroner.
Pensjonsgivende inntekt er i tabellene nyttet for alle inntekter – også for inntekter som ikke gir pensjonspoeng. Pensjonsgivende inntekt er definert i folketrygdlovens kap. 3.
Inntekter utover 12 ganger grunnbeløpet (638 800 kroner i 2002) gir ikke rett til pensjonspoeng. (I 2003 var tilsvarende beløp 671 600 kr.)
Begrepet personer med utelukkende lønnsinntekt omfatter bare rene arbeidstakere. Personer som har hatt både lønnsinntekt som arbeidstakere og næringsinntekt som selvstendig næringsdrivende, omfattes ikke av begrepet.
4. Pensjoner og andre langtidsytelser
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for personer med langtidsytelser (alder, uføre,
gjenlevende) og trygdeetatens regionale utbetalingsregistre (ugifte forsørgere og skilte og separerte
forsørgere).
DEFINISJONER: Oppgavene over
alderspensjonister uførepensjonister
gjenlevende ektefeller
tidligere familiepleiere
barnepensjonister grunnstønad hjelpestønad
er antall personer registrert i Rikstrygdeverkets sentrale statistikkdatabase ved utgangen av året.
Unntak fra dette er antall nye uførepensjonister og avgang uførepensjonister som registreres hver måned hele året. Et stønadstilfelle blir registrert etter at vedtak om tilståelse er fattet. (Grunnstønad og hjelpestønad registreres kun for statistikkformål i dette registeret.)
Fra og med 1. mai 1991 blir forsørgingstillegg for ektefelle og barn inntektsprøvet. Pensjonister som hadde løpende pensjon da regelendringen ble gjennomført og som ble direkte berørt av regel- endringen, ble tildelt et garantitillegg lik differansen mellom forsørgingstillegget regnet etter gamle og nye regler.
Personer som har garantitillegg får ikke økt sin samlete pensjonsutbetaling ved G-reguleringene, fordi garantitillegget blir redusert med den effekt G-reguleringen har på samlet pensjon. Først på det tidspunkt garantitillegget er blitt lik null vil disse pensjonistene igjen få G-regulert sitt samlete pensjonsbeløp.
Fra 1. januar 1992 gjelder nye beregningsregler for tilleggspensjon og for fastsettelse av pensjons- givende inntekt. Som pensjonsgivende inntekt medregnes bare en tredel av inntekt mellom seks og tolv ganger folketrygdens grunnbeløp. Full tilleggspensjon beregnes etter 1991 som 42 prosent av det beløp som fremkommer når grunnbeløpet multipliseres med sluttpoengtallet. Tilleggspensjon ytes likevel med 45 prosent av nevnte beløp for en så stor del av full tilleggspensjon som svarer til antall år med pensjonspoeng opptjent før 1992.
Personer med løpende pensjon pr. 1. januar 1992 som blant annet var beregnet på grunnlag av framtidige pensjonspoeng godskrevet fra og med 1992, ble direkte berørt av regelendringen. Til- leggspensjonene ble regnet om for den del av pensjonen som gjaldt poeng godskrevet etter 1991. For å unngå at noen pensjonister skulle bli berørt umiddelbart ble det tilstått et garantitillegg som kompensasjon for den del av pensjonen som ble regnet om. Garantitillegget ble satt lik differansen av tilleggspensjon regnet etter nye og gamle regler. Garantitillegget reduseres ved hver G-regulering med samme beløp som tilleggspensjonen økes med inntil garantitillegget er redusert til 0.
Restanser i forbindelse med dataregistreringen i Rikstrygdeverket og i trygdekontorene påvirker tallene. I forbindelse med søknader om nye pensjonsytelser, eller endringer av eksisterende pensjo- ner, er det to forhold som har betydning for registreringen:
Det ene forholdet er saksbehandlingstiden fra søknad leveres inn og til vedtak om eventuell innvilgelse blir fattet. Dette betegnes som saksbehandlingstiden. Mottatte søknader som ikke er ferdigbehandlet betegnes som restanser. Også antall restanser er sterkt redusert de senere årene.
Først når det er fattet vedtak om innvilgelse blir størrelsen på ytelsen beregnet. Denne beregningen
kan gjøres ved registrering enten i trygdekontorene eller i Rikstrygdeverket. Tidsrommet fra vedtak
er fattet til pensjonen blir beregnet og dermed registrert inn i RTVs statistikkregistre kan imidlertid variere en del. Først når denne siste registreringen er gjort teller ytelsen med i det registeret der etaten henter sin statistikk for pensjoner. Det er derfor to ulike restansesituasjoner i etaten som kan påvirke statistikken.
Dødsmeldinger som ikke er registrert ved utgangen av året, kommer ikke med i årets statistikk.
På grunnlag av statistikkdatabasen kjøres det årlig ut flere statistikkregistre (GR1, GR11, GR3). GR1 og GR3 omfatter alle pensjonister, mens GR11 omfatter pensjonistektepar.
Oppgaver hentet fra de regionale utbetalingsregistrene for langtidsytelser, dvs. over
ugifte forsørgere
skilte og separerte forsørgere
stønad til barnetilsyn til gjenlevende ektefeller viser antall personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned.
Som minstepensjonist i folketrygden regnes personer som har særtillegg (jf. lov om særtillegg av 19.
juni 1969).
Grunnbeløpet som det refereres til i stønadstabellene er grunnbeløpet ved utgangen av året.
Grunnbeløpet var kr. 56 861 ved utgangen av 2003.
5. Helsevern
KILDE: Regnskapstall fra trygdekontorene
6. Sykepenger
KILDE: Trygdeetatens sentrale statistikkregistre for syke- og fødselspenger.
DEFINISJONER: Trygden yter sykepenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.
Årsfilene dannes umiddelbart etter årets utløp, dvs. at filen er basert på utbetalinger/refusjoner ”i året”. Dette innebærer at ”faktisk sykefraværsperiode” kan ligge forut i tid i forhold til registreringen som faller sammen med utbetalingen.
Med 16 dagers arbeidsgiverperiode vil et sykepengetilfelle for arbeidstakere kunne vare maksimalt 248 sykepengedager. For personer som har rett til sykepenger først etter at arbeidsuførheten har vart i 15 dager, er den maksimale varighet 250 sykepengedager. Dersom trygden yter sykepenger i de første 16 kalenderdager (kan unntaksvis også gjelde arbeidstakere) kan det utbetales sykepenger i opptil 260 dager.
Tabellene i årboka viser sykepengetilfeller og dager med utbetaling av sykepenger fra trygden.
”Sykepenger for arbeidstakere” omfatter hovedsaklig sykepengetilfeller med varighet utover
arbeidsgiverperioden. Likeledes betyr ”sykepengedager” for denne gruppen de dagene folketrygden
betaler for (se ovenfor). Dette innebærer at det er sykedager utover 16 kalenderdager som teller med.
De fleste statistikktabellene for sykepenger i årboka gjelder avsluttede stønadstilfeller. Som regel viser disse tabellene også hvor mange sykepengedager tilfellene omfatter, totalt eller i gjennomsnitt.
I ”avsluttede sykepengetilfeller” vil en del av sykepengedagene gjelde sykefravær året før avslutningsåret.
Tabellen over sykepengedager betalt av folketrygden (tab. 6.2, tab. 6.3, tab. 6.7 og tab. 6.12) som viser dager det er utbetalt sykepenger for over regnskapet; både avsluttede tilfeller og tilfeller som løper ved årets utgang, gir et mer aktuelt bilde av sykefraværet i året. Sykepengedager pr. sysselsatt arbeidstaker (også kalt sykefraværstilbøyeligheten) benyttes som indikator for sykefravær betalt av folketrygden sett i forhold til antall sysselsatte arbeidstakere.
I sykepengestatistikken har en inndelt sykepengemottakere i 3 hovedgrupper:
1. Utelukkende arbeidstakere,
2. Utelukkende selvstendig næringsdrivende og 3. Andre trygdede
Denne inndelingen er gjennomført i tabellene med hovedtall for avsluttede sykepengetilfeller og erstattede sykepengedager. Tabellene med avsluttede sykepengetilfeller for arbeidstakere fordelt etter alder, sykepengegrunnlag og varighet mv. inneholder tall bare for personer med sykepenger utelukkende på grunnlag av arbeidsinntekten.
Sysselsettingstallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU). Ved beregninger for sykepengedager pr. sysselsatt arbeidstaker legges AKU-tallene for sysselsatte lønnstakere til grunn. Ved beregning av det totale antall sykepengedager pr. sysselsatt er totalt antall sysselsatte lagt til grunn.
Ulike endringer fra året 1992 som har påvirket statistikktallene
Fom 1992 ble det dannet en sykepengefil hver måned, mot tidligere en fil per kvartal. Denne overgangen ga et brudd i statistikktallene.
Frem til 1.5.1997 hadde trygdeetaten to IT-systemer (Infotrygd og Nortrygd). 1.5.1997 ble Nortrygd faset ut og kommuner som hadde vært tilknyttet Nortrygd ble overført til Infotrygd. Denne konverteringen førte til et brudd i statistikken. Tallene på avsluttede stønadstilfeller frem til konverteringen ser ut til å ha vært noe for lave og således ikke direkte sammenliknbare med tall som produseres etter konverteringen 1.5.1997.
Fra 1. april 1998 ble arbeidsgiverperioden utvidet fra 14 til 16 kalenderdager. Utvidelsen er anslått til å ha redusert antall sykepengedager for arbeidstakere som trygden betalte for med ca. 4 pst.
Tom 1999 var hoveddelen av statsansatte omfattet av en sentral oppgjørsordning for sykepenger.
Sykepengetilfeller og sykepengedager for disse statsansatte ble ikke registrert i sykepengestatistikken.
Ved beregning av tall for sykepengedager pr. sysselsatt ble sysselsettingstallene redusert for et antatt
antall statsansatte som var omfattet av sentralt oppgjør. Den sentrale oppgjørsordningen ble etter
hvert redusert i omfang. Da Posten og NSB i 1997 gikk ut av den sentrale oppgjørsordningen ble
antall omfattet av ordningen redusert fra ca. 170 000 til ca. 134 000. Den sentrale oppgjørsordningen
ble opphevet med virkning fra 1.1.2000. Sykepengestatistikken for 2000 forutsettes derfor å omfatte
alle statsansatte.
I Rikstrygdeverkets sykepengestatistikk har tradisjonelt sett ”et sykepengetilfelle” vært definert som en sammenhengende sykefraværsperiode med rett til sykepenger. I perioden 1997 til og med
11.8.2002 var det avvik fra denne registreringspraksis. Avviket gjaldt for sykmeldte personer som var på et ”aktivt tiltak” i løpet av sykepengeperioden.
I perioden 1997 til og med 11.8.2002 ble aktive tiltak talt opp separat og regnet som egne sykepengetilfeller. For alle som var på et aktivt tiltak besto således sykefraværsperioden av minimum to sykepengetilfeller (et aktivt tilfelle og et passivt tilfelle). Det er ikke uvanlig at en sykefraværsperiode med et aktivt tiltak kan bestå av tre sykepengetilfeller. Dette skyldes at en aktiv sykepengeperiode kan etterfølges av en passiv sykepengeperiode.
Denne registreringspraksis har ført til en økning i antallet avsluttede sykepengetilfeller utover den generelle økningen i sykefraværet i denne perioden og har samtidig trukket gjennomsnittlig varighet per avsluttet sykepengetilfelle ned. Statistikktallene for varighet har i denne perioden bestått av flere, men kortere fraværsperioder. Antall dager folketrygden har betalt for har vært upåvirket av
omlegging av registreringspraksis.
Den 12.8.2002 ble registreringspraksis lagt om. Fra dette tidspunkt vil et sykepengetilfelle igjen omfatte hele den sammenhengende sykefraværsperioden, uavhengig av om den sykmeldte kommer over på et aktivt tiltak i sykefraværsperioden.
Som en følge av omleggingen 12.8.2002 består statistikktallene for avsluttede tilfeller for året 2002 av en blanding av tilfeller talt opp etter gammel og etter ny registreringspraksis. Sykepengetilfeller der den sykmeldte også var på et aktivt tiltak og der sykepengeperioden løp både før og etter
omleggingstidspunktet, ble berørt av omleggingen. Effekten av omlegging var sterkt avtakende de første månedene. Overgangsperioden der statistikktallene er berørt av omleggingen vil strengt tatt løpe frem til og med 11.8.2003, men effekten er liten og avtakende utover i 2003.
Oppstillingen nedenfor illustrerer effekten av omleggingen 12.8.2002:
Året 2000 2001 2002 2003
Avsluttede sykepengetilfeller 575 399 601 429 576 726 529 224
Sykepengedager per avsluttet 51,6 52,1 54,4 61,6 tilfelle
Året 2000 2001 2002 2003
Personer som har mottatt 471 017 485 052 499 185 511 490
sykepenger
Dager med utbetaling av 30 001 31 007 32 579 34 106
sykepenger i 1000
Antall dager med utbetaling av sykepenger og antall personer som har mottatt sykepenger minst en
dag, er upåvirket av registreringspraksis. Tabellen over viser at antall personer økte med ca. 3 pst, og
antall dager gikk opp med 5 pst fra 2001 til 2002.
Samtidig viser tabellen nedgang i antall avsluttede tilfeller på ca. 4 pst fra 2001 til 2002, mens varigheten per avsluttet tilfelle gikk opp med 4,4 pst. i samme periode.
Merk: Fødselspenger er fra og med årbok 2002 skilt ut i et eget kapittel (kapittel 14).
7. Medisinsk rehabilitering mv.
KILDE: Trygdeetatens sentrale statistikkregistre for rehabiliteringspenger.
DEFINISJONER: Tabellene for rehabiliteringspenger for 2001 omfatter tall til og med november 2001. At årstall ikke foreligger har sammenheng med omlegging av rehabiliteringspengestatistikken fra 1. januar 2002.
Fra og med januar 2002 er det dannet ett nytt register over personer med rehabiliteringspenger.
Samtidig er også definisjonen av personer med rehabiliteringspenger lagt om.
Tidligere omfattet bestandstabellene tall på personer som mottok en løpende ytelse ved utgangen av måneden. Etter ny definisjon inkluderer tallene alle som mottok en rehabiliteringspengeytelse i måneden, også de som mottok en ytelse i måneden og som avsluttet i løpet av måneden. Den nye definisjonen gir noe høyere bestandstall enn tidligere.
Det vises for øvrig til de enkelte merknader under hver enkel tabell under punkt 7. Medisinsk rehabilitering mv.
8. Grunnstønad og hjelpestønad
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser / de regionale utbetalings- registrene.
Grunnstønads- og hjelpestønadstallene blir oppdatert med opplysninger fra de regionale utbetalings- registrene. Denne oppdateringen påvirker tallene. For personer som ligger på institusjon utover en hel måned etter innleggelsesmåneden stoppes utbetalingen av grunnstønad og hjelpestønad. Disse personene teller ikke med i statistikken over grunnstønad og hjelpestønad.
9. Uførepensjon og avslag på uførepensjon
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Fra og med 1992 er tilgangstallene for uførepensjonister endret. Fra 1992 om- fatter statistikken også uførepensjonister som blir uførepensjonister og som opphører å være uførepensjonister samme år (de fleste pga. overgang til alderspensjon). Denne mengden utgjør ca.
seks prosent av de nye. F.o.m årbok 1996 er det bare tabeller etter «ny» metode som publiseres.
(Unntaket er tabell 9.23. Hvis vi hadde laget denne med tall etter «ny» metode, ville vi bare ha fått
med tilgangsår fra og med 1992, mens vi nå tar med tilgangsår fra og med 1987 i denne tabellen.)
Fra og med 1. januar 1998 er nedre aldersgrense for tilståelse av uførepensjon hevet til 18 år. Er kravet satt fram før 1. januar 1998, kan man allikevel tilstås uførepensjon før fylte 18 år. Pr. 31.
desember 1999 var ingen uførepensjonister 16 eller 17 år gamle. I tabeller der uførepensjonister ses i forhold til befolkningen, er 16- og 17-åringene derfor ikke tatt med i befolkningstallene.
Se for øvrig kommentarer under pkt. 4.
Sist i dette kapitlet er det f.o.m. årbok 2004 tatt med en historisk tabell og en tabell med diagnosefordeling på avslag på uførepensjon.
10. Alderspensjon
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Se kommentarer under pkt. 4.
11. Ytelser til gjenlevende
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Se kommentarer under pkt. 4.
12. Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere
KILDE: Trygdeetatens regionale utbetalingsregister for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Oppgaver hentet fra de regionale registrene viser antall personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned.
Fra og med 1998 er stønadsordningen for eneforsørgere lagt helt om. Bakgrunnen for omleggingen er et ønske om å bedre eneforsørgeres økonomiske situasjon og å stimulere til å bli helt eller delvis selvforsørget. Omleggingen innebærer en økning i beløpene på både overgangsstønad og stønad til barnetilsyn. Perioden for hvor lenge en eneforsørger kan motta overgangsstønad er begrenset.
Hovedregelen er at eneforsørgeren maksimalt kan motta overgangsstønad i tre år i alt, med visse muligheter for forlengelse opptil to år. Når yngste barn har fylt tre år, må eneforsørgeren være aktiv i forhold til arbeid eller utdanning minst halvparten av tiden.
Endringene fikk full effekt fra 1.1. 2001, etter en treårig overgangsperiode. Dette forklarer hvorfor antall eneforsørgere med overgangsstønad gikk kraftig ned fra 2000 til 2001.
Fra 1.1. 1998 ble stønad til barnetilsyn gjort avhengig av stønadsmottakers inntekt og av
dokumenterte tilsynsutgifter. Samtidig ble satsene gjort om til maksimalbeløp. Stønaden blir halvert
når inntekten overstiger seks ganger grunnbeløpet og gis ikke når inntekten overstiger åtte ganger
grunnbeløpet. Utbetalt støtte kan ikke overstige 70 pst av de reelle og dokumenterte utgifter til
barnetilsyn (f.o.m. 1. januar 2003 66 pst og f.o.m. 1. januar 2004 64 pst). Fra 2002 blir stønaden ikke
lenger redusert når eneforsørgeren har barn som mottar forhøyet hjelpestønad.
Fra 1.7. 1999 kan aleneforsørger som i 12 av de siste 18 måneder har levd i stabilt samboerforhold ikke lenger motta overgangsstønad eller stønad til barnetilsyn.
13. Yrkesskader
Rikstrygdeverkets statistikk på yrkesskadeområdet begrenser seg til skader som har gitt varig men;
yrkesskadeerstatning, attføring, uførepensjon og pensjon til gjenlevende. I denne publikasjonen oppgis kun antall uførepensjonister. Personer som mottar uførepensjon som følge av yrkesskade (kap.
13 i folketrygdloven) telles også med blant antall uførepensjonister, og er derfor med i tabellene i kap. 9 i årboka. Vi gjør oppmerksom på at fra og med årboka for 1999 er inndeling av uføregrad i kolonneoverskriftene noe endret i forhold til tidligere utgaver av Trygdestatistisk årbok.
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale register over varige yrkesskader.
14. Fødselspenger
KILDE: Trygdeetatens sentrale statistikkregistre for syke- og fødselspenger.
DEFINISJONER: Trygden yter fødselspenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.
I ”avsluttede fødselspengetilfeller” vil en del av fødselspengedagene gjelde fravær året før avslutningsåret.
15. Barnetrygd
KILDE: Trygdeetatens regionale utbetalingsregister for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Oppgaver hentet fra de regionale registrene viser antall personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned.
Fra 1. mai 2000 gis barnetrygd til barnet fyller 18 år (mot tidligere 16 år).
16. Kontantstøtte
KILDE: Trygdeetatens regionale utbetalingsregister for langtidsytelser
DEFINISJONER: Vilkårene for rett til kontantstøtte er at barnet er mellom ett og tre år gammelt, at både barnet og forsørgeren er bosatt i Norge, og at barnet ikke har heldagsplass i barnehage som mottar driftstilskudd fra staten. I 2003 besluttet imidlertid Regjeringen at kontantstøtten også skal utbetales for barn bosatt i EØS-området i henhold til bestemmelsene i forordning 1408/71. Denne endringen skal gjelde fra kontantstøttens ikrafttredelsesdato 1.8.1998.
Statistikken viser antall stønadsmottakere, det vil si antall forsørgere som har fått utbetalt kontant- støtte. Statistikken viser også antall barn det ble utbetalt kontantstøtte for.
Kontantstøtte utbetales fra og med måneden etter at barnet er ett år og til og med den måneden barnet
fyller tre år, med andre ord i perioden barnet er 13-24 måneder.
17. Bidrag
Trygdeetaten overtok i 1992 ansvaret for bidragssaker.
KILDE: BOST – Trygdeetatens sentrale bidragsbase for administrasjon av bidragsarbeidet.
DEFINISJONER: Statistikken omfatter «aktive» saker, dvs. at det løper et forskudd eller bidrag i saken. En «sak» defineres som et søskenkull og barnas mor og far.
1. oktober 2004 ble det iverksatt omfattende regelverksendringer på bidragsområdet. Dette gjaldt blant annet barneloven og forskotteringsloven. En av hovedintensjonene med nytt regelverk er å legge til rette for private avtaler mellom partene om bidrag, slik at partene selv i størst mulig grad kan administrere en ordning med fastsettelse og formidling av bidragsbeløp m.v. Endringene i regelverket medførte brudd i statistikken fra september til oktober 2004 med en reduksjon i antall bidragssaker.
Dette har i hovedsak sammenheng med at mange valgte å gå over til private avtaler i denne perioden.
18. Krigspensjon
KILDE: Det sentrale krigspensjoneringsregister.
19. Pensjonstrygden for skogsarbeidere (og fiskere, se kommentar nedenfor)
DEFINISJONER: Tabellen over skogsarbeiderpensjon inneholder personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned.
KILDE: Det sentrale register for pensjonsordningene.
Kommentar: Pensjonstrygden for fiskere er fra 1. januar 1996 overført til Garantikassen for fiskere i Trondheim. Rikstrygdeverket har ikke lenger statistikk og regnskap på området.
20. Fellesordningen for tariffestet pensjon KILDE: Administrasjonen for FTP.
21. Avtalefestet pensjon
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Tabellene under dette kapitlet viser pensjonister i både privat og offentlig sektor.
Før 1995 ble ikke alle i offentlig sektor registrert i Rikstrygdeverket, men fra og med 1995 regner vi
som ganske sikkert at også alle i offentlig sektor blir registrert i Rikstrygdeverket.
22. Rettelser og tilføyelser
Tabell 7.3. ”Mottakere av rehabiliteringspenger” viste i Trygdestatistisk årbok 2003 bare tall for 2001. Tabellen med tall for 2002 er derfor tatt med i dette kapitlet.
I tabell 14.3 ”Fødselspengetilfeller” var tallene for noen av intervallene for fødselspengegrunnlag ikke korrekte i årbok 2003.
TILLEGGSPENSJONSTABELLER
Kapitlene for uførepensjonister, alderspensjonister og gjenlevende ektefeller inneholder bl.a. tabeller der tilleggspensjonen angis i antall G (G er grunnbeløpet i folketrygden). Nedenfor har vi satt opp en oversikt over hvilke kronebeløp intervallene i tabellforspaltene tilsvarer. Fordi antall grunnbeløp bare er oppgitt med to desimaler, har vi også tatt med de nøyaktige verdiene som er brukt.
Tabellforspalte Eksakt antall grunn- Tilsvarte i desember 2003
beløp en årlig tilleggspensjon på
Inntil 0,25G 0,00001 – 0,24999 1 kr – 14 215 kr 0,25 – 0,50G 0,25000 – 0,49999 14 216 kr – 28 430 kr 0,50 – 0,75G 0,50000 – 0,74999 28 431 kr – 42 645 kr 0,75 – 1,00G 0,75000 – 0,99999 42 646 kr – 56 860 kr 1,00 – 1,25G 1,00000 – 1,24999 56 861 kr – 71 075 kr 1,25 – 1,50G 1,25000 – 1,49999 71 076 kr – 85 291 kr 1,50 – 1,75G 1,50000 – 1,74999 85 292 kr – 99 506 kr 1,75 – 2,00G 1,75000 – 1,99999 99 507 kr – 113 721 kr 2,00 – 2,25G 2,00000 – 2,24999 113 722 kr – 127 936 kr 2,25 – 2,50G 2,25000 – 2,49999 127 937 kr – 142 152 kr 2,50 – 2,75G 2,50000 – 2,74999 142 153 kr – 156 367 kr 2,75 – 3,00G 2,75000 – 2,99999 156 368 kr – 170 582 kr 3,00 og over 3,00000 og over 170 583 kr og over
Fordelingene og beløpene i tabellene gjelder utbetalte beløp. (Det er likevel ikke tatt hensyn til at pensjonen reduseres ved lengre tids opphold i helseinstitusjon, jf. folketrygdlovens paragraf 3-27, 3- 28, 3-29.) For uførepensjonister og for alderspensjonister i alderen 67–69 år med gradert pensjon og for gjenlevende ektefeller med fradrag for forventet inntekt, viser tabellene derfor ikke opptjent tilleggspensjon direkte.
BEFOLKNINGSTALL I ÅRBOKA
Befolkningstallene i årboka er hentet fra Skattedirektoratets folkeregister. Befolkningstallene viser status i folkeregisteret henholdsvis pr. desember 2002 (kap. 3 i årboka) og pr. desember 2003 (de øvrige kapitlene i årboka). I kapitlet som omhandler uførepensjonister er begrepet «ikke-uføre»
benyttet. «Ikke-uføre» for 2003 er antall personer i folkeregisteret ved inngangen til 2003 fratrukket
antall uførepensjonister pr. 31. desember 2002.
MEDISINSKE DIAGNOSER
I 1998 ble ICD-10 innført som klassifikasjonssystem for diagnoser ved uførepensjon. (ICD-10 er forkortelse for International Classification of Diseases, 10. utgave. Den er utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon.)
Den tidligere klassifikasjonen, ICD-9, og den nye, ICD-10, skiller seg vesentlig fra hverandre i enkelte avsnitt. Dette kan ha påvirket fordelingen diagnosegruppene imellom. Man bør spesielt være oppmerksom på ulikheter i klassifiseringen av psykiske lidelser. I ICD-9 ble depressive tilstander oftest klassifisert i gruppen «Nevroser, personlighetsforstyrrelser», og av og til i gruppen «Psykoser».
I ICD-10 blir alle depressive tilstander klassifisert i en ny gruppe, kalt «Affektive lidelser».
Klassifiseringen av skader har også blitt grunnleggende endret i ICD-10, noe som gir lavere andel skader i statistikken over uførepensjonister. De andre endringene fra ICD-9 til ICD-10 har bare mindre konsekvenser når man sammenlikner diagnosegrupper.
ENDRINGER/NYE TABELLER
Sist i kapittel om uførepensjon er det tatt inn to tabeller over avslag på uførepensjon.
Kapittel 7 Medisinsk rehabilitering omfatter bare mottakere i desember måned. Tidligere år omfattet
tabellene også tall for avsluttede tilfeller.
Tabelldel
1.0 Folketrygdens inntekter og utgifter
1.1 Folketrygdens inntekter etter kilde. 1981-2003. Mill. kroner og prosent
──────────┬──────────┬──────────┬───────────┬───────────┬───────────┬───────────
│ │ Medlems─ │ Arbeids─ │ Kommune─ │ Stats─ │ Andre År │ I alt │ avgift │ giver─ │ tilskudd │ tilskudd │ inntekter
│ │ 1) │ avgift │ 2) │ │
──────────┼──────────┼──────────┼───────────┼───────────┼───────────┼───────────
│ Mill. kr.│ Mill. kr.│ Mill. kr. │ Mill. kr. │ Mill. kr. │ Mill. kr.
│ │ │ │ │ │
1981 ...│ 45 811 │ 14 411 │ 22 080 │ 39 │ 8 910 │ 371 1982 ...│ 51 669 │ 16 459 │ 24 488 │ 19 │ 10 235 │ 468 1983 ...│ 57 802 │ 18 233 │ 26 242 │ 13 │ 12 867 │ 447 1984 ...│ 64 477 │ 19 440 │ 28 398 │ 8 │ 16 145 │ 486 1985 ...│ 70 119 │ 22 340 │ 31 445 │ 5 │ 15 698 │ 631
│ │ │ │ │ │
1986 ...│ 75 450 │ 26 932 │ 35 565 │ 6 │ 12 292 │ 655 1987 ...│ 85 317 │ 32 252 │ 40 696 │ 844 │ 10 685 │ 840 1988 ...│ 99 288 │ 30 497 │ 44 608 │ 2 900 │ 20 465 │ 818 1989 ...│ 11 279 │ 28 067 │ 45 181 │ 4 750 │ 32 298 │ 983 1990 ...│ 121 054 │ 29 116 │ 46 182 │ 4 072 │ 40 521 │ 1 163
│ │ │ │ │ │
1991 ...│ 107 062 │ 31 183 │ 47 877 │ 2 092 │ 24 200 │ 1 710 1992 ...│ 114 579 │ 32 336 │ 49 594 │ 400 │ 30 247 │ 2 002 1993 ...│ 119 340 │ 32 728 │ 45 447 │ ─ │ 38 967 │ 2 198 1994 ...│ 121 811 │ 35 098 │ 46 322 │ ─ │ 37 963 │ 2 428 1995 ...│ 126 198 │ 36 923 │ 48 546 │ ─ │ 38 233 │ 2 496
│ │ │ │ │ │
1996 ...│ 132 535 │ 39 579 │ 51 953 │ ─ │ 38 693 │ 2 310 1997 ...│ 139 359 │ 42 006 │ 56 186 │ ─ │ 38 902 │ 2 265 1998 ...│ 150 848 │ 45 600 │ 61 696 │ ─ │ 41 036 │ 2 516 1999 ...│ 162 289 │ 48 585 │ 67 019 │ ─ │ 43 901 │ 2 784 2000 ...│ 175 357 │ 51 890 │ 70 116 │ ─ │ 50 085 │ 3 266
│ │ │ │ │ │
2001 ...│ 187 642 │ 53 299 │ 75 075 │ ─ │ 55 916 │ 3 352 2002 ...│ 205 271 │ 57 674 │ 79 411 │ ─ │ 64 691 │ 3 495 2003 ...│ 224 527 │ 61 694 │ 82 325 │ ─ │ 76 978 │ 3 530
──────────┼──────────┼──────────┼───────────┼───────────┼───────────┼───────────
│ Prosent │ Prosent │ Prosent │ Prosent │ Prosent │ Prosent
│ │ │ │ │ │
1981 ...│ 100,0 │ 31,5 │ 48,2 │ 0,1 │ 19,4 │ 0,8 1982 ...│ 100,0 │ 31,9 │ 47,4 │ 0,0 │ 19,8 │ 0,9 1983 ...│ 100,0 │ 31,5 │ 45,4 │ 0,0 │ 22,3 │ 0,8 1984 ...│ 100,0 │ 30,2 │ 44,0 │ 0,0 │ 25,0 │ 0,8 1985 ...│ 100,0 │ 31,9 │ 44,8 │ 0,0 │ 22,4 │ 0,9
│ │ │ │ │ │
1986 ...│ 100,0 │ 35,7 │ 47,1 │ 0,0 │ 16,3 │ 0,9 1987 ...│ 100,0 │ 37,8 │ 47,7 │ 1,0 │ 12,5 │ 1,0 1988 ...│ 100,0 │ 30,7 │ 45,0 │ 2,9 │ 20,6 │ 0,8 1989 ...│ 100,0 │ 25,2 │ 40,6 │ 4,3 │ 29,0 │ 0,9 1990 ...│ 100,0 │ 24,0 │ 38,1 │ 3,4 │ 33,5 │ 1,0
│ │ │ │ │ │
1991 ...│ 100,0 │ 29,1 │ 44,7 │ 2,0 │ 22,6 │ 1,6 1992 ...│ 100,0 │ 28,2 │ 43,3 │ 0,4 │ 26,4 │ 1,7
1993 ...│ 100,0 │ 27,4 │ 38,1 │ ─ │ 32,7 │ 1,8
1994 ...│ 100,0 │ 28,8 │ 38,0 │ ─ │ 31,2 │ 2,0
1995 ...│ 100,0 │ 29,2 │ 38,5 │ ─ │ 30,3 │ 2,0
│ │ │ │ │ │
1996 ...│ 100,0 │ 29,6 │ 40,1 │ ─ │ 28,5 │ 1,8
1997 ...│ 100,0 │ 30,2 │ 40,3 │ ─ │ 27,9 │ 1,6
1998 ...│ 100,0 │ 30,2 │ 40,9 │ ─ │ 27,2 │ 1,7
1999 ...│ 100,0 │ 29,9 │ 41,3 │ ─ │ 27,1 │ 1,7
2000 ...│ 100,0 │ 29,6 │ 40,0 │ ─ │ 28,6 │ 1,9
│ │ │ │ │ │
2001 ...│ 100,0 │ 28,4 │ 40,0 │ ─ │ 29,8 │ 1,8
2002 ...│ 100,0 │ 28,1 │ 38,7 │ ─ │ 31,5 │ 1,7
2003 ...│ 100,0 │ 27,5 │ 36,7 │ ─ │ 34,3 │ 1,6
──────────┴──────────┴──────────┴───────────┴───────────┴───────────┴───────────
1) Medlemsavgift er her summen av vanlig trygdeavgift, frivillig yrkesskadepremie og avgift på fisk og fiskevarer.
2) Fra og med 1. januar 1977 falt kommunetilskuddet bort, men det ble gjeninnført i årene 1987-1991. Innbetalingene før 1987 og etter 1991 gjelder etterslep fra tidligere år.
1.2 Folketrygdens utgifter etter stønadsart. 1999-2003. Mill. kroner
────────────────────────────────────────┬───────┬───────┬───────┬───────┬───────
Stønadsart │ 1999 │ 2000 │ 2001 │ 2002 │ 2003
────────────────────────────────────────┼───────┼───────┼───────┼───────┼───────
Sykepenger og fødselspenger m.m.: │ │ │ │ │
Sykepenger ...│ 18 795│ 21 774│ 23 697│ 26 133│ 29 122 Fødselspenger og adopsjonspenger ...│ 7 450│ 7 854│ 8 256│ 8 511│ 9 122
│ │ │ │ │
Arbeidsløshetsstønad m.m.: │ │ │ │ │
Dagpenger 1) ...│ 5 415│ 6 168│ 6 642│ 1 898│ ─ Stønad til fiskere og fangstmenn ...│ 40│ 38│ 34│ 38│ 40 Yrkesrettet attføringsstønad 1) ...│ 4 666│ 5 366│ 6 463│ 1 086│ ─
│ │ │ │ │
Medisinsk rehabilitering m.m. 2): │ │ │ │ │
Rehabiliteringspenger ...│ 3 327│ 3 936│ 4 877│ 6 288│ 8 284
│ │ │ │ │
Uførhet 2): │ │ │ │ │
Grunnpensjon og tilleggspensjon m.m. ...│ 28 094│ 30 399│ 32 602│ 35 663│ 39 095 Foreløpig uførestønad m.m. ...│ 289│ 219│ 206│ 301│ 308 Engangsstønad ved yrkesskade ...│ 109│ 106│ 107│ 107│ 101 Yrkesskadepensjon, gammel lov ...│ 83│ 82│ 79│ 77│ 78
│ │ │ │ │
Grunn─/hjelpestønad, hjelpemidler mm 2):│ │ │ │ │
Grunnstønad og hjelpestønad ...│ 2 434│ 2 637│ 2 722│ 2 823│ 2 930 Hjelpemidler m.m. ...│ 3 294│ 3 596│ 3 567│ 4 273│ 4 307
│ │ │ │ │
Alderspensjon: │ │ │ │ │
Grunnpensjon ...│ 25 761│ 26 648│ 27 707│ 28 961│ 30 681 Tilleggspensjon ...│ 30 583│ 32 902│ 35 338│ 38 195│ 41 245 Særtillegg m.m. ...│ 5 964│ 5 797│ 5 652│ 5 529│ 5 413
│ │ │ │ │
Stønad til gjenlevende: │ │ │ │ │
Pensjon m.m. til enker og enkemenn ...│ 1 889│ 1 894│ 1 917│ 1 950│ 1 959 Stønad til tidligere familiepleiere ....│ 25│ 24│ 22│ 21│ 21 Barnepensjoner ...│ 246│ 260│ 277│ 294│ 315
│ │ │ │ │
Stønad til enslig mor eller far: │ │ │ │ │
Overgangsstønad m.m. ...│ 2 791│ 2 734│ 2 062│ 2 078│ 2 126 Stønad til barnetilsyn og utdanning m.m.│ 802│ 823│ 820│ 811│ 758 Forskuttering av underholdsbidrag ...│ 1 515│ 1 642│ 1 643│ 1 680│ 1 534
│ │ │ │ │
Helsevern: │ │ │ │ │
Tiltak i spesialisthelsetjenesten m.m.3)│ 2 240│ 2 453│ 2 656│ 2 929│ 3 150 Syketransport, skyss av leger m.m. ...│ 1 755│ 1 935│ 2 123│ 2 006│ 2 056 Medisiner m.m. ...│ 6 334│ 6 972│ 7 568│ 8 111│ 8 336 Refusjon av egenbetaling ...│ 1 253│ 1 490│ 1 735│ 2 002│ 2 576 Kommunehelsetjeneste m.m. ...│ 2 591│ 2 858│ 3 328│ 3 761│ 4 134 Lokale bidrag til sykebehandling m.m. ..│ 331│ 387│ 539│ 972│ 792
│ │ │ │ │
Andre utbetalinger: │ │ │ │ │
Gravferdsstønad ...│ 224│ 231│ 233│ 242│ 104 Diverse utbetalinger ...│ 40│ 19│ ─│ ─│ ─ Diverse utgifter 3) ...│ ─│ ─│ ─│ 199│ 154
│ │ │ │ │
Administrasjon: │ │ │ │ │
Trygdeetaten 4) 5) ...│ 3 647│ 3 776│ 4 348│ 4 767│ 5 057 Trygderetten 6) ...│ 36│ 38│ 44│ 46│ 53
────────────────────────────────────────┼───────┼───────┼───────┼───────┼───────
Utbetalt i alt av trygdeetaten 7)...│162 022│175 061│187 273│191 752│203 850 Utbetalt av andre etater 1) 6)...│ 267│ 296│ 369│ 13 519│ 20 677
────────────────────────────────────────┼───────┼───────┼───────┼───────┼───────
Folketrygdens utgifter i alt ...│162 289│175 357│187 642│205 271│224 527
────────────────────────────────────────┼───────┼───────┼───────┼───────┼───────
Utgiftene omregnet til 2003─kroner 8) ..│178 946│187 491│194 720│210 305│224 527
────────────────────────────────────────┴───────┴───────┴───────┴───────┴───────
1) Fom mars 2002 foretas utbetalingene av "Dagpenger" og "Yrkesrettet attføring" av Aetat.
2) Fom 2003 har det skjedd overføringer mellom disse kapitlene i Statsregnskapet.
3) Diverse utgifter var tidligere inkludert i Tiltak i spesialisthelsetjenesten m.m.
4) Fom årbok 2001 er arbeidsgiveravgift tatt med her.
5) Fom 1999 er utgifter til Hjelpemiddelsentralene og Nasjonalhjelpens kuratorvirksomhet tatt med under utgiftene til Trygdeetaten, jf. Statsregnskapets kapitler.
6) Fom årbok 2001 er utgifter under Trygderetten trukket ut fra "Utbetalt av andre etater".
7) Summen i kolonnene kan avvike fra totalsummen p.g.a. avrunding.
8) Her er den gjennomsnittlige konsumprisindeksen for 2003 benyttet.
2.0 Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v.
2.1 Grunnbeløpet. 1967-2004
Siden folketrygden trådte i kraft 1. januar 1967 har grunnbeløpet utviklet seg slik:
─────────┬────────┬──────────┬──────────┬────────────────┬──────────────────────
│ │ │ │ Realverdi av │Utviklingen i
│ │ │ │ grunnbeløpet, │konsumprisindeksen,
│ │ │ │ gjennomsnitt │gjennomsnitt for året
│ Fra 1. │ Fra │Gjennom─ │ for året │
År │ januar │ 1. mai │snitt ├───────┬────────┼──────┬──────┬────────
│ │ │for året │ │Endring │ │ │Endring
│ │ │ │ 2003─ │fra året│ 2003 │ 1967 │fra året
│ │ │ │ kroner│før i │ = │ = │før i
│ │ │ │ │prosent │ 100 │ 100 │prosent
─────────┼────────┼──────────┼──────────┼───────┼────────┼──────┼──────┼────────
1967 ....│ 5 400 │ ─ │ 5 400 │ 40 074│ ─ │ 13,48│100,00│ ─ 1968 ....│ 5 900 │ ─ │ 5 900 │ 42 122│ 5,1 │ 14,01│103,95│ 3,95 1969 ....│ 6 400 │ ─ │ 6 400 │ 44 563│ 5,8 │ 14,36│106,58│ 2,53
│ │ │ │ │ │ │ │
1970 ....│ 6 800 │ ─ │ 6 800 │ 42 851│ ─3,8 │ 15,87│117,76│ 10,49 1971 ....│ 7 200 │ 7 500 │ 7 400 │ 43 703│ 2,0 │ 16,93│125,66│ 6,70 1972 ....│ 7 900 │ ─ │ 7 900 │ 43 682│ 0,0 │ 18,09│134,21│ 6,81 1973 ....│ 8 500 │ ─ │ 8 500 │ 43 582│ ─0,2 │ 19,50│144,74│ 7,84 1974 ....│ 9 200 │ 9 700 │ 9 533 │ 44 805│ 2,8 │ 21,28│157,89│ 9,09 1975 ....│ 10 400 │ 11 000 │ 10 800 │ 45 457│ 1,5 │ 23,76│176,32│ 11,67 1976 ....│ 11 800 │ 12 100 │ 12 000 │ 46 198│ 1,6 │ 25,98│192,76│ 9,33
1977 ....│ 13 100 │ 13 400 │ │ │ │ │ │
│ │ 14 400 1)│ 13 383 │ 47 175│ 2,1 │ 28,37│210,53│ 9,22 1978 ....│ ─ │ 14 700 2)│ 14 550 │ 47 435│ 0,6 │ 30,67│227,63│ 8,13 1979 ....│ 15 200 │ ─ │ 15 200 │ 47 364│ ─0,1 │ 32,09│238,16│ 4,62
│ │ │ │ │ │ │ │
1980 ....│ 16 100 │ 16 900 │ 16 633 │ 46 672│ ─1,5 │ 35,64│264,47│ 11,05
1981 ....│ 17 400 │ 19 100 │ │ │ │ │ │
│ │ 19 600 3)│ 18 658 │ 46 154│ ─1,1 │ 40,43│300,00│ 13,43 1982 ....│ ─ │ 21 200 │ 20 667 │ 45 891│ ─0,6 │ 45,04│334,21│ 11,40 1983 ....│ 21 800 │ 22 600 │ 22 333 │ 45 720│ ─0,4 │ 48,85│362,50│ 8,46 1984 ....│ ─ │ 24 200 │ 23 667 │ 45 557│ ─0,4 │ 51,95│385,53│ 6,35 1985 ....│ ─ │ 25 900 │ 25 333 │ 46 164│ 1,3 │ 54,88│407,24│ 5,63 1986 ....│ 26 300 │ 28 000 │ 27 433 │ 46 673│ 1,1 │ 58,78│436,18│ 7,11 1987 ....│ ─ │ 29 900 │ 29 267 │ 45 788│ ─1,9 │ 63,92│474,34│ 8,75 1988 ....│ 30 400 │ 31 000 4)│ 30 850 │ 45 252│ ─1,2 │ 68,17│505,92│ 6,66 1989 ....│ ─ │ 32 700 5)│ 32 275 │ 45 281│ 0,1 │ 71,28│528,95│ 4,55
│ │ │ │ │ │ │ │
1990 ....│ ─ │ 34 000 │ │ │ │ │ │
│ │ 34 100 6)│ 33 575 │ 45 248│ ─0,1 │ 74,20│550,66│ 4,10 1991 ....│ ─ │ 35 500 │ 35 033 │ 45 632│ 0,8 │ 76,77│569,74│ 3,46 1992 ....│ ─ │ 36 500 │ 36 167 │ 46 046│ 0,9 │ 78,55│582,89│ 2,31 1993 ....│ ─ │ 37 300 │ 37 033 │ 46 107│ 0,1 │ 80,32│596,05│ 2,26 1994 ....│ ─ │ 38 080 │ 37 820 │ 46 421│ 0,7 │ 81,47│604,61│ 1,43 1995 ....│ ─ │ 39 230 │ 38 847 │ 46 517│ 0,2 │ 83,51│619,74│ 2,50 1996 ....│ ─ │ 41 000 │ 40 410 │ 47 831│ 2,8 │ 84,49│626,97│ 1,17 1997 ....│ ─ │ 42 500 │ 42 000 │ 48 442│ 1,3 │ 86,70│643,42│ 2,62 1998 ....│ ─ │ 45 370 │ 44 413 │ 50 098│ 3,4 │ 88,65│657,89│ 2,25 1999 ....│ ─ │ 46 950 │ 46 423 │ 51 188│ 2,2 │ 90,69│673,03│ 2,30
│ │ │ │ │ │ │ │
2000 ....│ ─ │ 49 090 │ 48 377 │ 51 724│ 1,0 │ 93,53│694,08│ 3,13 2001 ....│ ─ │ 51 360 │ 50 603 │ 52 512│ 1,5 │ 96,37│715,13│ 3,03 2002 ....│ ─ │ 54 170 │ 53 233 │ 54 538│ 3,9 │ 97,61│724,34│ 1,29 2003 ....│ ─ │ 56 861 │ 55 964 │ 55 964│ 2,6 │100,00│742,11│ 2,45 2004 ....│ ─ │ 58 778 │ 58 139 7)│ ...│ ... │ ...│ ...│ ...
─────────┴────────┴──────────┴──────────┴───────┴────────┴──────┴──────┴────────
1) Fra 1. desember 1977.
2) Fra 1. juli 1978.
3) Fra 1. oktober 1981.
4) Fra 1. april 1988.
5) Fra 1. april 1989.
6) Fra 1. desember 1990.
7) Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2004 er foreløpig.
2.2 Særtillegget. 1969-2004. Prosent
Særtillegget i prosent av grunnbeløpet har utviklet seg slik:
────────────────────┬────────────────────────────┬──────────────┬───────────────
│ │ For den som │
│ For den som har ektefelle │ forsørger │ For andre
År │ som mottar pensjon │ ektefelle │ gifte og
├─────────────┬──────────────┤ som er 60 år │ enslige
│ Ordinær │ Minstesats │ eller eldre │
│ sats 1) │ │ │
────────────────────┼─────────────┼──────────────┼──────────────┼───────────────
│ │ │ │
1969 1. juli ...│ 7,5 │ 7,5 │ 7,5 │ 7,5
1971 1. januar ...│ 12,5 │ 12,5 │ 12,5 │ 12,5
1. mai ...│ 14,0 │ 14,0 │ 14,0 │ 14,0
1972 1. mai ...│ 16,0 │ 16,0 │ 17,0 │ 17,0
│ │ │ │
1975 1. januar ...│ 16,75 │ 16,75 │ 18,0 │ 18,0
1. november ...│ 20,25 │ 20,25 │ 21,5 │ 21,5
1976 1. mai ...│ 24,0 │ 24,0 │ 25,0 │ 25,0
1977 1. mai ...│ 30,0 │ 30,0 │ 31,0 │ 31,0
1978 1. januar ...│ 35,0 │ 35,0 │ 36,0 │ 36,0
1979 1. januar ...│ 39,0 │ 39,0 │ 40,0 │ 40,0
│ │ │ │
1980 1. januar ...│ 41,0 │ 41,0 │ 42,0 │ 42,0
1. mai ...│ 41,0 │ 41,0 │ 44,0 │ 44,0
1981 1. mai ...│ 45,0 │ 45,0 │ 48,0 │ 48,0
1982 1. mai ...│ 46,0 │ 46,0 │ 49,0 │ 49,0
1983 1. mai ...│ 47,5 │ 47,5 │ 51,5 │ 51,5
1984 1. mai ...│ 48,5 │ 48,5 │ 52,5 │ 52,5
│ │ │ │
1985 1. mai ...│ 49,0 │ 49,0 │ 53,0 │ 53,0
1986 1. januar ...│ 49,75 │ 49,75 │ 54,5 │ 54,5 1988 1. januar ...│ 50,25 │ 50,25 │ 55,0 │ 55,0
1. april ...│ 52,25 │ 52,25 │ 57,0 │ 57,0
1989 1. april ...│ 52,25 │ 52,25 │ 104,5 │ 57,0
│ │ │ │
1990 1. mai ...│ 53,25 │ 53,25 │ 106,5 │ 58,0
1991 1. mai ...│ 54,8 │ 54,8 │ 109,6 │ 60,5
1994 1. januar ...│ 60,5 │ 54,8 │ 121,0 │ 60,5
│ │ │ │
1995 1. januar ...│ 61,55 │ 55,85 │ 123,1 │ 61,55
1997 1. mai ...│ 63,2 │ 57,5 │ 126,4 │ 63,2
1998 1. mai ...│ 79,33 │ 74,0 │ 158,66 │ 79,33
────────────────────┴─────────────┴──────────────┴──────────────┴───────────────
1) Fra og med 1. januar 1994 gjelder denne særtilleggssatsen hvis begge ektefellene er minstepensjonister. Har den ene pensjonisten høyere tilleggspensjon enn ordinær sats, reduseres ektefellens særtillegg. (Nedre grense er minstesats.)
Særtillegget, som ble innført 1. juli 1969, kommer den til gode som har liten eller ingen tilleggspensjon i folketrygden.
Særtilleggssatsene har ikke vært endret siden 1. mai 1998.
