Utredningsavdelingen Trygdestatistisk årbok 2002
18. årgang
ISBN: 82-551-0927-7 ISSN: 0802-2631
Tall kan ikke forekomme .
Oppgave mangler ..
Oppgave mangler foreløpig ...
Tall kan ikke offentliggjøres :
Null -
Mindre enn 0,5 av den brukte
enheten 0
Mindre enn 0,05 av den brukte
enheten 0,0
Foreløpig tall *
Brudd i den loddrette serien ___
Forord
Dette er den attende i rekken av trygdestatistiske årbøker. Den første kom ut i 1985.
Denne utgaven av årboka inneholder i hovedsak stønads- og regnskapstall for året 2001, men det finnes også en del tabeller som går over flere år. Trygdestatistikk for år før 1985 finnes for øvrig i Rikstrygdeverkets årsmeldinger.
De fleste tabeller bygger på trygdeetatens dataregistre. Det foregår en løpende utvikling av datasystemene og registrene. Det statistiske tallmaterialet blir derfor stadig lettere tilgjengelig og bedre oppdatert. Disse forholdene har betydning både for innholdet i årboka og for
redigeringen av den. Siktemålet med boka er likevel det samme som før. Den skal være et statistisk oppslagsverk med detaljerte tallopplysninger både om folketrygden og om de andre sosiale ordningene som trygdeetaten administrerer.
Det er foretatt enkelte endringer i denne utgaven sett i forhold til 2001-utgaven. Endringene er omtalt i innledningsavsnittet.
De fleste tabellene i denne årboka er utarbeidet av kontorene Helseøkonomikontoret (HØ), Helsetjenesteøkonomikontoret (HTØ) og Familie- og pensjonsøkonomikontoret (FPØ) i Utredningsavdelingen. Fordelingen av arbeidet følger av kontorenes ansvarsområder.
HØ: Folketrygdens uførepensjon, sykepenger, attføringsstønad, rehabiliteringspenger og andre korttidsytelser.
HTØ: Grunnstønad, hjelpestønad, helsevern.
FPØ: Folketrygdens alderspensjon og andre langtidsytelser samt fødselspenger, barnetrygd, kontantstøtte, underholdsbidrag, krigspensjoner, pensjonstrygden for skogsarbeidere, fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP) og avtalefestet pensjon (AFP).
Spørsmål om statistikken kan rettes direkte til det ansvarlige kontoret.
FPØ har stått for koordineringen og redigeringen.
Oslo, juni 2002
Arild Sundberg Trygdedirektør
Hilde Olsen
Avdelingsdirektør
Innhold
Tabellregister . . . . 6
Innledning . . . . 11
Tabelldel 1. Folketrygdens inntekter og utgifter . . . 21
2. Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v. . . 23
3. Pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng . . . 34
4. Pensjoner og andre langtidsytelser . . . 57
5. Helsevern . . . 69
6. Sykepenger . . . 70
7. Medisinsk rehabilitering m.v. . . 90
8. Grunn- og hjelpestønad . . . 102
9. Uførepensjon . . . 119
10. Alderspensjon . . . 181
11. Ytelser til gjenlevende . . . 211
12. Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere . . . 224
13. Yrkesskader . . . 229
14. Fødselspenger . . . 231
15. Barnetrygd . . . 234
16. Kontantstøtte . . . 237
17. Bidrag . . . 240
18. Krigspensjon . . . 242
19. Pensjonstrygden for skogsarbeidere . . . 251
20. Fellesordningen for tariffestet pensjon . . . 252
21. Avtalefestet pensjon . . . 253
22. Rettelser og tilføyelser . . . 262
Tabellregister
1.0 Folketrygdens inntekter og utgifter 21
1.1 Folketrygdens inntekter etter kilde. 1981-2001. Mill. kroner og prosent . . . 21
1.2 Folketrygdens utgifter etter stønadsart. 1997-2001. Mill. kroner . . . 22
2.0 Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v. 23 2.1 Grunnbeløpet. 1967-2002 . . . 23
2.2 Særtillegget. 1969-2002. Prosent . . . 24
2.3 Minstepensjonene for enslige og ektepar i løpende og faste kroner pr. år. 1937-1966 . . . 25
2.4 Minstepensjonene for enslige og ektepar i løpende og faste kroner pr. år. 1967-2002 . . . 26
2.5 Minstepensjonene i forhold til årsinntekten for industriarbeidere. 1979-2001 . . . 27
2.6 Stønadssatser i folketrygden m.v. 2001 og 2002 . . . 28
2.7 Grunnstønad. Gjennomsnittlig årsbeløp. 1993-2002 . . . 29
2.8 Hjelpestønad. Gjennomsnittlig årsbeløp. 1993-2002 . . . 29
2.9 Barnetrygdsatser pr. år etter antall barn. 1992-2002 . . . 30
2.10 Barnetrygdsatser pr. år og pr. barn. 1993-2002 . . . 30
2.11 Kontantstøttesatser etter antall timer i barnehage med statlige driftstilskudd. 1998-2002. . . 31
2.12 Medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskuddssatser. 1967-1988. Prosent . . . 32
2.13 Trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og tilskuddssatser. 1989-2002. Prosent . . . 33
2.14 Produktavgift i fiskerinæringen. 1968-2002. Prosent . . . 33
3.0 Pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng 34 3.1 Personer med opptjening av pensjonspoeng etter kjønn. 1991-2000 . . . 34
3.2 Personer med pensjonsgivende inntekt etter inntektstype og kjønn. 2000 . . . 35
3.3 Personer med pensjonsgivende inntekt større enn grunnbeløpet etter alder, kjønn og inntekt. 2000 . . . 38
3.4 Personer, unntatt uføre, med lønnsinntekt større enn grunnbeløpet etter alder, kjønn og inntekt. 2000 . . . 41
3.5 Personer med pensjonsgivende inntekt lik eller mindre enn grunnbeløpet, etter alder, kjønn og inntekt. 2000 . . . 44
3.6 Personer, unntatt uføre, med opptjening av pensjonspoeng etter alder, kjønn og inntekt. 2000 45 3.7 Personer med pensjonsgivende inntekt større enn grunnbeløpet etter kjønn og inntekt. Fylke. 2000 . . . 48
3.8 Personer som er innvilget omsorgspoeng. 1992-2000. . . 51
3.9 Personer som er innvilget omsorgspoeng etter alder. 2000. Foreløpige tall . . . 52
3.10 Personer som er innvilget omsorgspoeng. Fylke. 2000. Foreløpige tall . . . 53
3.11 Personer med omsorgspoeng for eldre, syke og funksjonshemmede i 2000. Foreløpige tall. 56 4.0 Pensjoner og andre langtidsytelser 57 4.1 Stønadsmottakere med pensjon/overgangsstønad, etter stønadsart. 31. desember 1992-2001 . 57 4.2 Alders- og uførepensjonister etter sivilstatus. 31. desember 1992-2001. Absolutte tall og prosent 58 4.3 Stønadsmottakere etter stønadsart og kjønn. 31. desember 2001 . . . 59
4.4 Alderspensjonister og uførepensjonister med forsørgingstillegg. 31. desember 2001 . . . 60
4.5 Pensjonister etter alder, kjønn og trygdetid. 31. desember 2001 . . . 61
4.6 Alders- og uførepensjonister etter sivilstatus og kjønn. 31. desember 2001 . . . 64
4.7 Pensjonistektepar etter stønadsart. 31. desember 2001. Absolutte tall, prosent og beløp . . . . 66
4.8 Pensjonister med forsørgingstillegg for ektefelle, etter stønadsart, med og uten tilleggspensjon. 31. desember 2001 . . . 67
4.9 Enslig mor eller far etter stønadsart og kjønn. Fylke. 31. desember 2001 . . . 68
5.0 Helsevern 69 5.1 Utgifter til helsevern. 1999, 2000 og 2001. Mill. kroner . . . 69
6.0 Sykepenger 70 6.1 Sykepengetilfeller avsluttet i årene 1992-2001 . . . 70
6.2 Sykepengedager erstattet i årene 1992-2001 . . . 72
6.3 Erstattede sykepengedager pr. sysselsatt. Arbeidstakere. 1992-2001 . . . 73
6.4 Utgifter til sykepenger. Hovedtall. 1992-2001. Mill. kroner . . . 74
6.5 Utgifter for sykepenger til arbeidstakere m.v. 2000-2001. Mill. kroner . . . 74
6.6 Utgifter til sykepenger for selvstendig næringsdrivende. 1994-2001. Mill. kroner . . . 75
6.7 Sykepengetilfeller avsluttet i 2001. Hovedtall . . . 76
6.8 Erstattede sykepengedager. Hovedtall. 2001. . . 77
6.9 Sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere etter sykepengegrunnlag og kjønn. Sykepengetilfeller avsluttet i 2001 . . . 78
6.10 Sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere etter alder og kjønn. Syk- epengetilfeller avsluttet i 2000 . . . 79
6.11 Sykepengetilfeller etter varighet, for arbeidstakere og valgte grupper selvstendige. Avsluttet i 2001. Prosent . . . 80
6.12 Sykepengetilfeller for arbeidstakere etter varighet og kjønn, avsluttet i 2001 . . . 81
6.13 Sykepengetilfeller for arbeidstakere etter varighet og alder, avsluttet i 2001 . . . 82
6.14 Sykepengetilfeller for mottakere av dagpenger som arbeidsløse etter varighet, avsluttet i 2001 83 6.15 Erstattede sykepengedager for arbeidstakere etter hyppigst forekommende diagnose. Prosent- vis fordeling. 2001 . . . 84
6.16 Sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfeller for arbeidstakere, etter hyppigst forekom- mende diagnoser. Sykepengetilfeller avsluttet i 2001 . . . 84
6.17 Frivillig forsikring for tillegg til sykepenger for selvstendige næringsdrivende. . . 85
6.18 Utgifter til sykepenger. Fylke. 2001. 1 000 kroner . . . 86
6.19 Utgifter til sykepenger i 2001 pr. person med pensjonsgivende inntekt i 2000 . . . 87
6.20 Sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere etter fylke og kjønn. Syk- epengetilfeller avsluttet i 2001 . . . 88
6.21 Erstattede sykepengedager 2001. Etter fylke . . . 89
7.0 Medisinsk rehabilitering m.v. 90 7.1 Medisinsk rehabilitering m.m. etter stønadsart. 1992-2001. 1 000 kroner . . . 90
7.2 Avsluttede rehabiliteringspengetilfeller etter kjønn og alder. 1996-2001 . . . 92
7.3 Avsluttede rehabiliteringspengetilfeller etter alder, kjønn og varighet. Januar-november 2001. 93 7.4 Avsluttede rehabiliteringstilfeller etter varighet og kjønn. Januar-november 2001 . . . 94
7.5 Rehabiliteringspengemottakere (inkl. tilbakefall) etter fylke. 30 november 2001 . . . 96
7.6 Rehabiliteringspengemottakere(inkl. rehabiliteringspenger i ventetid) etter ytelse, kjønn og alder. November 2001 . . . 97
7.7 Tilfeller med rehabiliteringspenger og ventetidsytelser. Fylke. 30. november 2001 . . . 98
7.8 Rehabiliteringspengemottakere etter diagnose og kjønn. 30. november 2001 . . . 100
7.9 Stønadsmottakere med foreløpig uførestønad. 31. desember 2001 . . . 101
8.0 Grunn- og hjelpestønad 102 8.1 Grunnstønadsmottakere og hjelpestønadsmottakere. 31. desember. 1992-2001 . . . 102
8.2 Utgifter til grunnstønad og hjelpestønad. 1992-2001. 1 000 kroner . . . 102
8.3 Grunnstønadsmottakere etter stønadssats, alder og kjønn. 31. desember 2001 . . . 103
8.4 Hjelpestønadsmottakere etter stønadssats, alder og kjønn. 31. desember 2001 . . . 106
8.5 Barn og ungdom under 20 år med grunnstønad og/eller hjelpestønad etter diagnose. 31. de- sember 2001 . . . 109
8.6 Grunnstønadsmottakere og hjelpestønadsmottakere etter kjønn. Fylke. 31. desember 2001 112 8.7 Grunnstønadsmottakere etter stønadssats og kjønn. Fylke. 31. desember 2001 . . . 113
8.8 Hjelpestønadsmottakere etter stønadssats og kjønn. Fylke. 31. desember 2001 . . . 116
9.0 Uførepensjon 119 9.1 Uførepensjonister. Avgang. 1992-2001 . . . 119
9.2 Nye uførepensjonister etter kjønn. 1992-2001. Absolutte tall og pr. 1 000 ikke-uføre i befolk- ningen . . . 119
9.3 Uførepensjonister etter ytelse. 31. desember 1992-2001. Absolutte tall og prosent . . . 120
9.4 Uførepensjonister etter kjønn. 1992-2001. Absolutte tall og prosent av befolkningen . . . 120
9.5 Utgifter til uførepensjon. 1992-2001. 1 000 kroner . . . 121
9.6 Uførepensjonister. Hovedtall og prosenttall. 31. desember 2001 . . . 122
9.7 Uførepensjonister etter alder og kjønn. 31. desember 2001 . . . 123
9.8 Uførepensjonister med særtillegg etter alder og kjønn. 31. desember 2001 . . . 123
9.9 Nye uførepensjonister etter alder og kjønn. 2001 . . . 124
9.10 Nye uførepensjonister med særtillegg etter alder og kjønn. 2001 . . . 124
9.11 Uførepensjonister med beregnet pensjon som 'ung ufør'. 31. desember 2001 . . . 125
9.12 Uførepensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2001 . . 126
9.13 Gjenlevende ektefeller med uførepensjon etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2001 . . . 132
9.14 Nye uførepensjonister med 100 prosent uførepensjon, etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 2001 . . . 135
9.15 Uførepensjonister etter alder, kjønn og uføregrad. 31. desember 2001 . . . 138
9.16 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og uføregrad. 2001 . . . 139
9.17 Uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose. 31. desember 2001 . . . 140
9.18 Uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose pr. 1 000 av befolkningen. 31. desember 2001 . . . 143
9.19 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose. 2001 . . . 146
9.20 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose pr. 1 000 ikke-uføre i befolkningen. 2001 149 9.21 Uførepensjonister etter alder, kjønn og sivilstatus. 31. desember 2001 . . . 152
9.22 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og sivilstatus. 2001 . . . 154
9.23 Nye uførepensjonister med første uføretidspunkt i 1987-2001 . . . 156
9.24 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og første uføretidspunkt. 2001 . . . 157
9.25 Uførepensjonister med forsørgingstillegg etter tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2001 . . . 159
9.26 Uførepensjonister med forsørgingstillegg etter alder og kjønn. 31. desember 2001 . . . 160
9.27 Uførepensjonister med forsørgingstillegg for barn etter antall barn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2001 . . . 161
9.28 Ektepar der mannen er uførepensjonist og kvinnen også har pensjon fra folketrygden, etter alder. 31. desember 2001 . . . 162
9.29 Ektepar der kvinnen er uførepensjonist og mannen også har pensjon fra folketrygden, etter alder. 31. desember 2001 . . . 162
9.30 Ektepar der begge er uførepensjonister, etter alder. 31. desember 2001 . . . 163
9.31 Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner for ektepar der begge er uførepensjonister, etter alder. 31. desember 2001 . . . 163
9.32 Ektepar der mannen er uførepensjonist og kvinnen er alderspensjonist, etter alder. 31. de- sember 2001 . . . 164
9.33 Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner for ektepar der mannen har uførepensjon og kvinnen har alderspensjon, etter alder. 31. desember 2001 . . . 164
9.34 Ektepar der kvinnen er uførepensjonist og mannen er alderspensjonist, etter alder. 31. de- sember 2001 . . . 165
9.35 Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner for ektepar der kvinnen har uførepensjon og mannen har alderspensjon, etter alder. 31. desember 2001 . . . 165
9.36 Uførepensjonister etter alder, kjønn og avgangsårsak. Avgang i 2001 . . . 166
9.37 Uførepensjonister pr. 31. desember 2000 (med uførepensjon hele året) som hadde pensjons- givende inntekt i 2000, etter kjønn, uføregrad og inntekt . . . 167
9.38 Uførepensjonister pr. 31. desember 2000 (med uførepensjon hele året) som hadde pensjons- givende inntekt i 2000 etter alder og kjønn . . . 168
9.39 Uførepensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 31. desember 2001 . . . 169
9.40 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 2001 . . 171
9.41 Uførepensjonister etter kjønn. Fylke. 31. desember 2001 . . . 173
9.42 Uførepensjonister etter kjønn. Aldersstandardiserte andeler av befolkningen. Fylke. 31. de- sember 2001 . . . 174
9.43 Nye uførepensjonister etter kjønn. Fylke. 2001 . . . 175
9.44 Nye uførepensjonister etter kjønn. Aldersstandardiserte andeler av ikke-uføre i befolkningen. Fylke. 2001 . . . 176
9.45 Uførepensjonister etter ytelse. Absolutte tall og prosent. Fylke. 31. desember 2001 . . . 177
9.46 Uførepensjonister etter ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner. Fylke. 31. desember 2001 . . . 178
9.47 Nye uførepensjonister etter ytelse. Absolutte tall og prosent. Fylke. 2001 . . . 179
9.48 Utgifter til uførepensjonister etter tilleggsytelse. Fylke. 2001. 1 000 kroner . . . 180
10.0 Alderspensjon 181 10.1 Alderspensjonister etter ytelse. 31. desember 1992-2001. Absolutte tall og prosent . . . 181
10.2 Utgifter til alderspensjon. 1992-2001. 1 000 kroner . . . 182
10.3 Befolkning 67-69 år, etter kjønn og pensjonsstatus. 31. desember 2001 . . . 183
10.4 Alderspensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Absolutte tall og prosent. 31. desember 2001 184 10.5 Alderspensjonister etter alder, kjønn og sivilstatus. 31. desember 2001 . . . 186
10.6 Alderspensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2001 . 190 10.7 Gifte alderspensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2001 193 10.8 Ugifte alderspensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2001 . . . 196
10.9 Gjenlevende ektefeller med alderspensjon etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2001 . . . 199
10.10 Alderspensjonister etter alder, kjønn og opptjeningsgrunnlag for tilleggspensjon. 31. de-
sember 2001 . . . 202
10.11 Alderpensjonister med forsørgingstillegg etter alder og kjønn. 31. desember 2001 . . . 203
10.12 Ektepar der begge er alderspensjonister, etter alder. 31. desember 2001 . . . 204
10.13 Gjennomsnittlig stønadsbeløp for ektepar der begge er alderspensjonister, etter alder. 31. desember 2001 . . . 204
10.14 Alderspensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 31. desember 2001 . . . 205
10.15 Alderspensjonister etter alder. Fylke. 31. desember 2001. Absolutte tall og prosent . . . . 207
10.16 Alderspensjonister etter ytelse. Absolutte tall og prosent. Fylke. 31. desember 2001 . . . . 208
10.17 Alderspensjonister etter ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. Fylke. 31. desember 2001 209 10.18 Utgifter til alderspensjoner etter ytelse. Fylke. 2001. 1 000 kroner . . . 210
11.0 Ytelser til gjenlevende 211 11.1 Gjenlevende ektefeller med pensjon/overgangsstønad etter ytelse og kjønn. 31. desember. 1992-2001 . . . 211
11.2 Gjenlevende ektefeller med stønad til barnetilsyn. 31. desember. 1992-2001 . . . 211
11.3 Utgifter til gjenlevende ektefeller etter ytelse. 1992-2001. 1 000 kroner og prosent . . . 212
11.4 Gjenlevende ektefeller etter ytelse og kjønn. 31. desember 2001 . . . 213
11.5 Gjenlevende ektefeller etter alder og kjønn. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 31. desember 2001 . . . 213
11.6 Gjenlevende ektefeller med pensjon/overgangsstønad etter alder og kjønn. 31. desember 2001 . . . 214
11.7 Gjenlevende ektefeller etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2001 215 11.8 Gjenlevende ektefeller etter ytelse. Absolutte tall og prosent. 31. desember 2001 . . . 218
11.9 Gjenlevende ektefeller etter ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. Fylke. 31. desember 2001 219 11.10 Tidligere familiepleiere med pensjon/overgangsstønad. 31. desember. 1992-2001 . . . 220
11.11 Utgifter til tidligere familiepleiere. 1992-2001. 1 000 kroner . . . 220
11.12 Tidligere familiepleiere etter alder. 31. desember 2001 . . . 221
11.13 Gjennomsnittlig pensjonsbeløp for tidligere familiepleiere. 31. desember 2001 . . . 221
11.14 Barnepensjonister. 31. desember. 1992-2001 . . . 222
11.15 Utgifter til barnepensjoner. 1992-2001. 1 000 kroner . . . 222
11.16 Barnepensjonister etter yngste barns alder. 31. desember 2001 . . . 223
11.17 Barnepensjonister etter alder og kjønn. 31. desember 2001 . . . 223
12.0 Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere 224 12.1 Ugifte, skilte og separerte forsørgere etter ytelse. 31. desember 1992-2001 . . . 224
12.2 Utbetalte ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere. 1992-2001. 1 000 kroner . . . 225
12.3 Ugifte forsørgere etter ytelse og alder. 31. desember 2001 . . . 225
12.4 Skilte og separerte forsørgere etter ytelse og alder. 31. desember 2001 . . . 226
12.5 Ugifte forsørgere etter ytelse. Fylke. 31. desember 2001 . . . 226
12.6 Skilte og separerte forsørgere etter ytelse. Fylke. 31. desember 2001 . . . 227
12.7 Utbetalte ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere. Fylke. 2001. 1 000 kroner . . . 228
13.0 Yrkesskader 229 13.1 Uførepensjonister der hele eller deler av uførheten er en følge av yrkesskade etter alder og uføregrad. 31. desember 2001 . . . 229
13.2 Uførepensjonister der hele eller deler av uførheten er en følge av yrkesskade etter uføregrad. Fylke. 31. desember 2001 . . . 230
14.0 Fødselspenger 231 14.1 Utgifter til stønad ved fødsel. 1992-2001. 1 000 kroner . . . 231
14.2 Utgifter til fødselspenger for yrkesaktive i 2000 og 2001. 1 000 kroner . . . 231
14.3 Fødselspengetilfeller. 2001 . . . 232
15.0 Barnetrygd 234 15.1 Barn og barnetrygdmottakere i desember og utbetalt barnetrygd i året. 1992-2001. Antall og beløp . . . 234
15.2 Barnetrygdmottakere etter barnetall og stønadsart. 31. desember 2001. Antall . . . 234
15.3 Barn og barnetrygdmottakere pr. 31. desember 2001 og utbetalt barnetrygd i hele 2001. Fylke. Antall og beløp . . . 235 15.4 Barnetrygdmottakere etter barnetall. Absolutte tall og prosent. Fylke. 31. desember 2001 236
16.0 Kontantstøtte 237
16.1 Mottakere av kontantstøtte og antall barn. Utgangen av kvartalet. 1998-2001. . . 237
16.2 Barn med kontantstøtte. Antall og i prosent av alle barn. Andel med full ytelse. Utgangen av kvartalet. 1998-2001 . . . 237
16.3 Barn med kontantstøtte etter antall timer i barnehage. Utgangen av hvert kvartal. 1998-2001 238 16.4 Barn med kontantstøtte. Antall og i prosent av alle barn. Andel med redusert ytelse. Fylke. 31. desember 2001 . . . 239
17.0 Bidrag 240 17.1 Bidragssaker der det foretas utbetaling av forskudd og/eller er et påløp i saken. Fylke. 31. desember 2001 . . . 240
17.2 Barn 0-17 år som det ble utbetalt forskudd/bidrag for. Fylke. 31. desember 2001 . . . 241
18.0 Krigspensjon 242 18.1 Krigspensjonister etter pensjonsgruppe og pensjonsart. 31. desember 1992-2001. Antall . . 242
18.2 Utgifter til krigspensjon for sivilpersoner. 1992-2001. 1 000 kroner . . . 243
18.3 Utgifter til krigspensjon for militærpersoner. 1992-2001. 1 000 kroner . . . 243
18.4 Krigspensjonister etter pensjonsgruppe og pensjonsgrunnlag. 31. desember 2001 . . . 244
18.5 Nye krigspensjonister etter pensjonsart. Alder. 2001 . . . 245
18.6 Krigspensjon. Registrerte krav i 1967-2001 etter pensjonsart . . . 245
18.7 Krigspensjon. Registrerte krav i 2001 etter pensjonsart . . . 245
18.8 Krigspensjon. Full pensjon pr. år uten forsørgertillegg. 1997-2002. Kroner . . . 246
18.9 Krigspensjonister etter pensjonsart. Fylke. 31. desember 2001 . . . 247
18.10 Krigspensjonister etter pensjonsart. Alder. 31. desember 2001 . . . 247
18.11 Krigspensjonister etter pensjonsgruppe. Fylke. 31. desember 2001 . . . 248
18.12 Krigspensjonister etter pensjonsgruppe. Alder. 31. desember 2001 . . . 248
18.13 Utgifter til krigspensjon for sivilpersoner. Fylke. 2001. 1 000 kroner . . . 249
18.14 Utgifter til krigspensjon for militærpersoner. Fylke. 2001. 1 000 kroner . . . 250
19.0 Pensjonstrygden for skogsarbeidere 251 19.1 Pensjonstrygden for skogsarbeidere. Antall og utbetalte ytelser. Fylke. 2001 . . . 251
20.0 Fellesordningen for tariffestet pensjon 252 20.1 Fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP). Antall pensjonister og utbetalt beløp. 31. de- sember 2000 og 2001 . . . 252
21.0 Avtalefestet pensjon 253 21.1 Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning og alder. 31. desember 1995-2001. Antall . . . 253
21.2 Nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning og alder. 1995-2001. Antall 253 21.3 Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning, kjønn og alder. 31. desember 2001. Antall . . . 254
21.4 Nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning, kjønn og alder. 2001. Antall 255 21.5 Gjennomsnittlig pensjon for pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor etter kjønn og alder. 31. desember 2001. Kroner . . . 256
21.6 Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP). Fylke. 31. desember 2001. Antall . . . 256
21.7 Gjennomsnittlig pensjon for nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor etter kjønn og alder. 2001. Kroner . . . 259
21.8 Nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP). Fylke. 2001. Antall . . . 259
22.0 Rettelser og tilføyelser 262 22.1 Personer med pensjonsgivende inntekt større enn grunnbeløpet etter alder, kjønn og inntekt. 1999 . . . 262
22.2 Personer med pensjonsgivende inntekt lik eller mindre enn grunnbeløpet, etter alder, kjønn og inntekt. 1999 . . . 265
DET STATISTISKE GRUNNLAGET 1. Folketrygdens inntekter og utgifter
KILDE: Rikstrygdeverkets regnskap og statsregnskapet.
2. Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v.
KILDE: Folketrygdloven med forskrifter, rundskriv m.v.
I oversiktene over pensjonsbeløp i kapittel 2 er det delvis benyttet avrundede beløp og delvis ikke.
Dermed kan beløp som i realiteten er like, variere med noen få kroner fra en tabell til en annen.
3. Pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng
KILDE: Registre fra Skattedirektoratet, Direktoratet for sjømenn, Folketrygdkontoret for uten- landssaker mv. over inntekt opptjent i året koblet med Rikstrygdeverkets sentrale statistikkre- gistre for langtidsytelser.
Fra og med inntektsår 1992 kan personer som har omsorg for barn under 7 år, syke, eldre og funk- sjonshemmede få inntil 3 pensjonspoeng. Tabeller over disse personene er tatt med i dette kapitlet.
DEFINISJONER:
Grunnbeløpet som er benyttet i tabellene er et veiet gjennomsnitt for året. I 2000 var dette gjen- nomsnittet 48 377 kroner.
Pensjonsgivende inntekt er i tabellene nyttet for alle inntekter – også for inntekter som ikke gir pensjonspoeng. Pensjonsgivende inntekt er definert i folketrygdlovens kap. 3.
Inntekter utover 12 ganger grunnbeløpet (580 500 kroner i 2000) gir ikke rett til pensjonspoeng. (I 2001 var tilsvarende beløp 607 200 kr.)
Begrepet personer med utelukkende lønnsinntekt omfatter bare rene arbeidstakere. Personer som har hatt både lønnsinntekt som arbeidstakere og næringsinntekt som selvstendig næringsdri- vende, omfattes ikke av begrepet.
4. Pensjoner og andre langtidsytelser
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for personer med langtidsytelser (alder, uføre,
gjenlevende) og trygdeetatens regionale utbetalingsregistre (ugifte forsørgere og skilte og separerte
forsørgere).
uførepensjonister
gjenlevende ektefeller
tidligere familiepleiere
barnepensjonister grunnstønad hjelpestønad
er antall personer registrert i Rikstrygdeverkets sentrale statistikkdatabase ved utgangen av året.
Unntak fra dette er antall nye uførepensjonister og avgang uførepensjonister som registreres hver måned hele året. Et stønadstilfelle blir registrert etter at vedtak om tilståelse er fattet. (Grunnstønad og hjelpestønad registreres kun for statistikkformål i dette registeret.)
Fra og med 1. mai 1991 blir forsørgingstillegg for ektefelle og barn inntektsprøvet. Pensjonister som hadde løpende pensjon da regelendringen ble gjennomført og som ble direkte berørt av regel- endringen, ble tildelt et garantitillegg lik differansen mellom forsørgingstillegget regnet etter gam- le og nye regler.
Personer som har garantitillegg får ikke økt sin samlete pensjonsutbetaling ved G-reguleringene, fordi garantitillegget blir redusert med den effekt G-reguleringen har på samlet pensjon. Først på det tidspunkt garantitillegget er blitt lik null vil disse pensjonistene igjen få G-regulert sitt samlete pensjonsbeløp.
Fra 1. januar 1992 gjelder nye beregningsregler for tilleggspensjon og for fastsettelse av pensjons- givende inntekt. Som pensjonsgivende inntekt medregnes bare en tredel av inntekt mellom seks og tolv ganger folketrygdens grunnbeløp. Full tilleggspensjon beregnes etter 1991 som 42 prosent av det beløp som fremkommer når grunnbeløpet multipliseres med sluttpoengtallet. Tilleggspensjon ytes likevel med 45 prosent av nevnte beløp for en så stor del av full tilleggspensjon som svarer til antall år med pensjonspoeng opptjent før 1992.
Personer med løpende pensjon pr. 1. januar 1992 som blant annet var beregnet på grunnlag av framtidige pensjonspoeng godskrevet fra og med 1992, ble direkte berørt av regelendringen. Til- leggspensjonene ble regnet om for den del av pensjonen som gjaldt poeng godskrevet etter 1991.
For å unngå at noen pensjonister skulle bli berørt umiddelbart ble det tilstått et garantitillegg som kompensasjon for den del av pensjonen som ble regnet om. Garantitillegget ble satt lik differansen av tilleggspensjon regnet etter nye og gamle regler. Garantitillegget reduseres ved hver G-regu- lering med samme beløp som tilleggspensjonen økes med inntil garantitillegget er redusert til 0.
Restanser i forbindelse med dataregistreringen i Rikstrygdeverket og i trygdekontorene påvirker tallene. I forbindelse med søknader om nye pensjonsytelser, eller endringer av eksisterende pensjo- ner, er det to forhold som har betydning for registreringen.
Det ene forholdet er saksbehandlingstiden fra søknad leveres inn og til vedtak om eventuell innvilgelse blir fattet. Dette betegnes som saksbehandlingstiden. I de siste to–tre årene er saksbe- handlingstiden i trygdeetaten blitt markert kortere. Mottatte søknader som ikke er ferdigbehandlet betegnes som restanser. Også antall restanser er sterkt redusert de senere årene.
Først når det er fattet vedtak om innvilgelse blir størrelsen på ytelsen beregnet. Denne beregningen
kan gjøres ved registrering enten i trygdekontorene eller i Rikstrygdeverket. Tidsrommet fra ved-
tak er fattet til pensjonen blir beregnet og dermed registrert inn i RTVs statistikkregistre kan imid-
kan påvirke statistikken.
Dødsmeldinger som ikke er registrert ved utgangen av året, kommer ikke med i årets statistikk.
På grunnlag av statistikkdatabasen kjøres det årlig ut flere statistikkregistre (GR1, GR11, GR3).
GR1 omfatter alle pensjonister, mens GR11 omfatter pensjonistektepar.
Oppgaver hentet fra de regionale utbetalingsregistrene for langtidsytelser, dvs. over
ugifte forsørgere
skilte og separerte forsørgere
stønad til barnetilsyn til gjenlevende ektefeller viser antall personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned.
Som minstepensjonist i folketrygden regnes personer som har særtillegg (jf. lov om særtillegg av 19. juni 1969).
Grunnbeløpet som det refereres til i stønadstabellene er grunnbeløpet ved utgangen av året.
Grunnbeløpet var kr. 51 360 ved utgangen av 2001.
5. Helsevern
KILDE: Regnskapstall fra trygdekontorene
6. Sykepenger
KILDE: Trygdeetatens sentrale statistikkregistre for syke- og fødselspenger.
DEFINISJONER: Trygden yter sykepenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.
Årsfilene dannes umiddelbart etter årets utløp, dvs. at filen er basert på utbetalinger/refusjoner
”i året”. Dette innebærer at ”faktisk sykefraværsperiode” kan ligge forut i tid i forhold til registreringen som faller sammen med utbetalingen.
Med 16 dagers arbeidsgiverperiode vil et sykepengetilfelle for arbeidstakere kunne vare maksimalt 248 sykepengedager. For personer som har rett til sykepenger først etter at arbeidsuførheten har vart i 15 dager, er den maksimale varighet 250 sykepengedager. Dersom trygden yter sykepenger i de første 16 kalenderdager (kan unntaksvis også gjelde arbeidstakere) kan det utbetales sykepenger i opptil 260 dager.
Tabellene i årboka viser sykepengetilfeller og dager med utbetaling av sykepenger fra trygden.
”Sykepenger for arbeidstakere” omfatter i alt vesentlig tilfeller med varighet utover
arbeidsgiverperioden. Likeledes betyr ”sykepengedager” for denne gruppen de dagene
folketrygden betaler for (se ovenfor). Dette innebærer at det i all hovedsak er sykedager utover 16
kalenderdager som teller med.
gjennomsnitt.
I ”avsluttede sykepengetilfeller” vil en del av sykepengedagene gjelde sykefravær året før avslutningsåret.
Tabellen over erstattede sykepengedager (tab. 6.3, tab. 6.8 og tab. 6.12) som viser dager det er utbetalt sykepenger for over regnskapet, både i avsluttede tilfeller og i tilfeller som løper ved årets utgang, gir et mer aktuelt bilde av sykefraværet i året. Erstattede sykepengedager pr. sysselsatt arbeidstaker (også kalt sykefraværstilbøyeligheten) benyttes som indikator for sykefravær betalt av folketrygden sett i forhold til antall sysselsatte arbeidstakere.
I sykepengestatistikken har en inndelt sykepengemottakere i 3 hovedgrupper:
1. Utelukkende arbeidstakere,
2. Utelukkende selvstendige næringsdrivende og 3. Andre trygdede
Denne inndelingen er gjennomført i tabellene med hovedtall for avsluttede sykepengetilfeller og erstattede sykepengedager. Tabellene med avsluttede sykepengetilfeller for arbeidstakere fordelt etter alder, sykepengegrunnlag og varighet mv. inneholder tall bare for personer med sykepenger utelukkende på grunnlag av arbeidsinntekten.
Sysselsettingstallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU). Ved beregninger for sykepengedager pr. sysselsatt arbeidstaker legges AKU-tallene for sysselsatte lønnstakere til grunn. Ved beregning av det totale antall sykepengedager pr. sysselsatt er totalt antall sysselsatte lagt til grunn.
ULIKE ENDRINGER SOM PÅVIRKER STATISTIKKTALLENE:
Fom 1992 ble det dannet en sykepengefil hver måned, mot tidligere en fil per kvartal. Denne overgangen ga et brudd i statistikktallene.
I årene 1996, 1997 og 1998 var det 2 pst avvik mellom regnskapstall og utgiftstall basert på statistikkregisteret (”statistisk registrert regnskap”). Tallene i statistikkregisteret var høyere enn regnskapstallene. I tabellene som viser sykepengeindikatoren ”erstattede dager pr. sysselsatt” er tallene harmonisert med regnskapstallene. Denne harmoniseringen er markert med en fotnote som viser at tallet er et anslag.
Frem til 1.5.1997 hadde trygdeetaten to IT-systemer (Infotrygd og Nortrygd). 1.5.1997 ble Nortrygd faset ut og kommuner som hadde vært tilknyttet Nortrygd ble overført til Infotrygd.
Denne konverteringen førte til et brudd i statistikken. Tallene på avsluttede stønadstilfeller frem til konverteringen ser ut til å ha vært noe for lave og således ikke direkte sammenliknbare med tall som produseres etter konverteringen 1.5.1997.
I 1997 ble det innført egen registrering av aktive tiltak i sykepengeregisteret. Ved overgang til aktive tiltak avsluttes et sykepengetilfelle i sykepengerutinen og et nytt tilfelle registreres. Dette forårsaker endringer i ”antall avsluttede sykepengetilfeller” og ”sykepengetilfellets varighet”.
Endringen påvirker imidlertid ikke kategorien ”erstattede sykepengedager” som er benyttet som
grunnlag for å måle veksten i sykefraværet.
Tom 1999 var hoveddelen av statsansatte omfattet av en sentral oppgjørsordning for sykepenger.
Sykepengetilfeller og sykepengedager for disse statsansatte ble ikke registrert i sykepengestatistikken.
Ved beregning av tall for sykepengedager pr. sysselsatt ble sysselsettingstallene redusert for et antatt antall statsansatte som var omfattet av sentralt oppgjør. Den sentrale oppgjørsordningen ble etter hvert redusert i omfang. Da Posten og NSB i 1997 gikk ut av den sentrale oppgjørsordningen ble antall omfattet av ordningen redusert fra ca. 170 000 til ca. 134 000. Den sentrale oppgjørsordningen ble opphevet med virkning fra 1.1.2000. Sykepengestatistikken for 2000 forutsettes derfor å omfatte alle statsansatte.
Merk: Fødselspenger er fra og med årbok 2002 skilt ut i et eget kapittel (kapittel 14).
7. Medisinsk rehabilitering mv.
KILDE: Trygdeetatens sentrale statistikkregistre for attføringsytelser.
DEFINISJONER: Fra 1994 ble definisjonen av avgang for tilfeller med rehabiliteringspenger lagt om. Tidligere ble avslutning knyttet til siste hjemmel for ytelse før opphør i attførings- og rehabili- teringspengesystemet. Tilfeller som gikk over fra en rehabiliteringspengeytelse til en attførings- pengeytelse ble således ikke registrert som opphørte.
Fra 1994 defineres også tilfeller med overgang til attføringspenger som avsluttede. Avgangstall etter «ny definering» er således ikke sammenlignbare med tall publisert for tidligere år.
Tabellene for rehabiliteringspenger for 2001 omfatter tall til og med november 2001. At årstall ikke foreligger har sammenheng med omlegging av rehabiliteringspengestatistikken fra 1. januar 2002.
8. Grunnstønad og hjelpestønad
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser / de regionale utbetalings- registrene.
Grunnstønads- og hjelpestønadstallene blir oppdatert med opplysninger fra regionale utbetalings- registrene. Denne oppdateringen påvirker tallene. For personer som ligger på institusjon utover en hel måned etter innleggelsesmåneden stoppes utbetalingen av grunnstønad og hjelpestønad. Disse personene teller ikke med i statistikken over grunnstønad og hjelpestønad.
9. Uførepensjon
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Fra og med 1992 er tilgangstallene for uførepensjonister endret. Fra 1992 om-
fatter statistikken også uførepensjonister som blir uførepensjonister og som opphører å være
(Unntaket er tabell 9.23. Hvis vi hadde laget denne med tall etter «ny» metode, ville vi bare ha fått med tilgangsår fra og med 1992, mens vi nå tar med tilgangsår fra og med 1987 i denne tabellen.)
Fra og med 1. januar 1998 er nedre aldersgrense for tilståelse av uførepensjon hevet til 18 år. Er kravet satt fram før 1. januar 1998, kan man allikevel tilstås uførepensjon før fylte 18 år. Pr. 31.
desember 1999 var ingen uførepensjonister 16 eller 17 år gamle. I tabeller der uførepensjonister ses i forhold til befolkningen, er 16- og 17-åringene derfor ikke tatt med i befolkningstallene.
Se for øvrig kommentarer under pkt. 4.
10. Alderspensjon
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Se kommentarer under pkt. 4.
11. Ytelser til gjenlevende
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Se kommentarer under pkt. 4.
12. Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere
KILDE: Trygdeetatens regionale utbetalingsregister for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Oppgaver hentet fra de regionale registrene viser antall personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned.
Fra og med 1998 er stønadsordningen for eneforsørgere lagt helt om. Bakgrunnen for omleggingen er et ønske om å bedre eneforsørgeres økonomiske situasjon og å stimulere til å bli helt eller delvis selvforsørget. Omleggingen innebærer en økning i beløpene på både overgangsstønad og stønad til barnetilsyn. Perioden for hvor lenge en eneforsørger kan motta overgangsstønad er begrenset.
Hovedregelen er at eneforsørgeren maksimalt kan motta overgangsstønad i tre år i alt, med visse muligheter for forlengelse opptil to år. Når yngste barn har fylt tre år, må eneforsørgeren være aktiv i forhold til arbeid eller utdanning minst halvparten av tiden.
Endringene fikk full effekt fra 1.1. 2001, etter en treårig overgangsperiode. Dette forklarer hvorfor antall eneforsørgere med overgangsstønad gikk kraftig ned fra 2000 til 2001.
Fra 1.1. 1998 ble stønad til barnetilsyn gjort avhengig av stønadsmottakers inntekt og av
dokumenterte tilsynsutgifter. Samtidig ble satsene gjort om til maksimalbeløp. Stønaden blir
halvert når inntekten overstiger seks ganger grunnbeløpet og gis ikke når inntekten overstiger åtte
ganger grunnbeløpet. Utbetalt støtte kan ikke overstige 70 pst av de reelle og dokumenterte utgifter
til barnetilsyn. Fra 2002 blir stønaden ikke lenger redusert når eneforsørgeren har barn som mottar
forhøyet hjelpestønad.
13. Yrkesskader
Rikstrygdeverkets statistikk på yrkesskadeområdet begrenser seg til skader som har gitt varig men;
yrkesskadeerstatning, attføring, uførepensjon og pensjon til gjenlevende. I denne publikasjonen oppgis kun antall uførepensjonister. Personer som mottar uførepensjon som følge av yrkesskade (kap. 13 i folketrygdloven) telles også med blant antall uførepensjonister, og er derfor med i tabellene i kap. 9 i årboka. Vi gjør oppmerksom på at fra og med årboka for 1999 er inndeling av uføregrad i kolonneoverskriftene noe endret i forhold til tidligere utgaver av Trygdestatistisk årbok.
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale register over varige yrkesskader.
14. Fødselspenger
KILDE: Trygdeetatens sentrale statistikkregistre for syke- og fødselspenger.
DEFINISJONER: Trygden yter fødselspenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.
Kapitlet er nytt av året. Tidligere var fødselspenger i sykepengekapitlet.
I ”avsluttede fødselspengetilfeller” vil en del av fødselspengedagene gjelde fravær året før avslutningsåret.
15. Barnetrygd
KILDE: Trygdeetatens regionale utbetalingsregister for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Oppgaver hentet fra de regionale registrene viser antall personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned.
Fra 1. mai 2000 gis barnetrygd til barnet fyller 18 år (mot tidligere 16 år).
Fra og med årbok 2000 er tabellene over satser i barnetrygden overført til kapittel 2 Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v.
16. Kontantstøtte
KILDE: Trygdeetatens regionale utbetalingsregister for langtidsytelser
DEFINISJONER: Vilkårene for rett til kontantstøtte er at barnet er mellom ett og tre år gammelt, at både barnet og forsørgeren er bosatt i Norge, og at barnet ikke har heldagsplass i barnehage som mottar driftstilskudd fra staten.
Statistikken viser antall stønadsmottakere, det vil si antall forsørgere som har fått utbetalt kontant-
støtte. Statistikken viser også antall barn det ble utbetalt kontantstøtte for.
17. Bidrag
Trygdeetaten overtok i 1992 ansvaret for bidragssaker.
KILDE: BOST – Trygdeetatens sentrale bidragsbase for administrasjon av bidragsarbeidet.
DEFINISJONER: Statistikken omfatter «aktive» saker, dvs. at det løper et forskudd eller bidrag i saken. En «sak» defineres som et søskenkull og barnas mor og far.
18. Krigspensjon
KILDE: Det sentrale krigspensjoneringsregister.
19. Pensjonstrygden for skogsarbeidere (og fiskere, se kommentar nedenfor)
DEFINISJONER: Tabellen over skogsarbeiderpensjon inneholder personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned.
KILDE: Det sentrale register for pensjonsordningene.
Kommentar: Pensjonstrygden for fiskere er fra 1. januar 1996 overført til Garantikassen for fiskere i Trondheim. Rikstrygdeverket har ikke lenger statistikk og regnskap på området.
20. Fellesordningen for tariffestet pensjon KILDE: Administrasjonen for FTP.
21. Avtalefestet pensjon
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Tabellene under dette kapitlet viser pensjonister i både privat og offentlig sek- tor. Før 1995 ble ikke alle i offentlig sektor registrert i Rikstrygdeverket, men fra og med 1995 regner vi som ganske sikkert at også alle i offentlig sektor blir registrert i Rikstrygdeverket.
22. Rettelser og tilføyelser
I tabell 3.3 ”Personer med pensjonsgivende inntekt større enn grunnbeløpet etter alder, kjønn og inntekt” var tallene i forrige årbok ikke korrekte.
I tabell 3.5 ”Personer med pensjonsgivende inntekt lik eller mindre enn grunnbeløpet, etter alder,
kjønn og inntekt” er intervallgrensen endret i forhold til forrige årbok.
Kapitlene for uførepensjonister, alderspensjonister og gjenlevende ektefeller inneholder bl.a. tabel- ler der tilleggspensjonen angis i antall G (G er grunnbeløpet i folketrygden). Nedenfor har vi satt opp en oversikt over hvilke kronebeløp intervallene i tabellforspaltene tilsvarer. Fordi antall grunn- beløp bare er oppgitt med to desimaler, har vi også tatt med de nøyaktige verdiene som er brukt.
Tabellforspalte Eksakt antall grunn- Tilsvarte i desember 2001
beløp en årlig tilleggspensjon på
Inntil 0,25G 0,00001 – 0,24999 1 kr – 12 839 kr 0,25 – 0,50G 0,25000 – 0,49999 12 840 kr – 25 679 kr 0,50 – 0,75G 0,50000 – 0,74999 25 680 kr – 38 519 kr 0,75 – 1,00G 0,75000 – 0,99999 38 520 kr – 51 359 kr 1,00 – 1,25G 1,00000 – 1,24999 51 360 kr – 64 199 kr 1,25 – 1,50G 1,25000 – 1,49999 64 200 kr – 77 039 kr 1,50 – 1,75G 1,50000 – 1,74999 77 040 kr – 89 879 kr 1,75 – 2,00G 1,75000 – 1,99999 89 880 kr – 102 719 kr 2,00 – 2,25G 2,00000 – 2,24999 102 720 kr – 115 559 kr 2,25 – 2,50G 2,25000 – 2,49999 115 560 kr – 128 399 kr 2,50 – 2,75G 2,50000 – 2,74999 128 400 kr – 141 239 kr 2,75 – 3,00G 2,75000 – 2,99999 141 240 kr – 154 079 kr 3,00 og over 3,00000 og over 154 080 kr og over
Fordelingene og beløpene i tabellene gjelder utbetalte beløp. (Det er likevel ikke tatt hensyn til at pensjonen reduseres ved lengre tids opphold i helseinstitusjon, jf. folketrygdlovens paragraf 3-27, 3-28, 3-29.) For uførepensjonister og for alderspensjonister i alderen 67–69 år med gradert pensjon og for gjenlevende ektefeller med fradrag for forventet inntekt, viser tabellene derfor ikke opp- tjent tilleggspensjon direkte.
BEFOLKNINGSTALL I ÅRBOKA
Befolkningstallene i årboka er hentet fra Skattedirektoratets folkeregister. Befolkningstallene viser status i folkeregisteret henholdsvis pr. desember 2000 (kap. 3 i årboka) og pr. desember 2001 (de øvrige kapitlene i årboka). I kapitlet som omhandler uførepensjonister er begrepet «ikke-uføre»
benyttet. «Ikke-uføre» for 2001 er antall personer i folkeregisteret ved inngangen til 2001 fra- trukket antall uførepensjonister pr. 31. desember 2000.
MEDISINSKE DIAGNOSER
I 1998 ble ICD-10 innført som klassifikasjonssystem for diagnoser ved uførepensjon. (ICD-10 er forkortelse for International Classification of Diseases, 10. utgave. Den er utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon.)
Den tidligere klassifikasjonen, ICD-9, og den nye, ICD-10, skiller seg vesentlig fra hverandre i enkelte avsnitt. Dette kan ha påvirket fordelingen diagnosegruppene imellom. Man bør spesielt være oppmerksom på ulikheter i klassifiseringen av psykiske lidelser. I ICD-9 ble depressive til- stander oftest klassifisert i gruppen «Nevroser, personlighetsforstyrrelser», og av og til i gruppen
«Psykoser». I ICD-10 blir alle depressive tilstander klassifisert i en ny gruppe, kalt «Affektive
lidelser». Klassifiseringen av skader har også blitt grunnleggende endret i ICD-10, noe som gir
lavere andel skader i statistikken over uførepensjonister. De andre endringene fra ICD-9 til ICD-10
har bare mindre konsekvenser når man sammenlikner diagnosegrupper.
Tabelldel
1.0 Folketrygdens inntekter og utgifter
1.1 Folketrygdens inntekter etter kilde. 1981-2001. Mill. kroner og prosent
──────────┬──────────┬──────────┬───────────┬───────────┬───────────┬───────────
│ │ Medlems─ │ Arbeids─ │ Kommune─ │ Stats─ │ Andre År │ I alt │ avgift │ giver─ │ tilskudd │ tilskudd │ inntekter
│ │ 1) │ avgift │ 2) │ │
──────────┼──────────┼──────────┼───────────┼───────────┼───────────┼───────────
│ Mill. kr.│ Mill. kr.│ Mill. kr. │ Mill. kr. │ Mill. kr. │ Mill. kr.
│ │ │ │ │ │
1981 ...│ 45 811 │ 14 411 │ 22 080 │ 39 │ 8 910 │ 371 1982 ...│ 51 669 │ 16 459 │ 24 488 │ 19 │ 10 235 │ 468 1983 ...│ 57 802 │ 18 233 │ 26 242 │ 13 │ 12 867 │ 447 1984 ...│ 64 477 │ 19 440 │ 28 398 │ 8 │ 16 145 │ 486 1985 ...│ 70 119 │ 22 340 │ 31 445 │ 5 │ 15 698 │ 631
│ │ │ │ │ │
1986 ...│ 75 450 │ 26 932 │ 35 565 │ 6 │ 12 292 │ 655 1987 ...│ 85 317 │ 32 252 │ 40 696 │ 844 │ 10 685 │ 840 1988 ...│ 99 288 │ 30 497 │ 44 608 │ 2 900 │ 20 465 │ 818 1989 ...│ 11 279 │ 28 067 │ 45 181 │ 4 750 │ 32 298 │ 983 1990 ...│ 121 054 │ 29 116 │ 46 182 │ 4 072 │ 40 521 │ 1 163
│ │ │ │ │ │
1991 ...│ 107 062 │ 31 183 │ 47 877 │ 2 092 │ 24 200 │ 1 710 1992 ...│ 114 579 │ 32 336 │ 49 594 │ 400 │ 30 247 │ 2 002 1993 ...│ 119 340 │ 32 728 │ 45 447 │ ─ │ 38 967 │ 2 198 1994 ...│ 121 811 │ 35 098 │ 46 322 │ ─ │ 37 963 │ 2 428 1995 ...│ 126 198 │ 36 923 │ 48 546 │ ─ │ 38 233 │ 2 496
│ │ │ │ │ │
1996 ...│ 132 535 │ 39 579 │ 51 953 │ ─ │ 38 693 │ 2 310 1997 ...│ 139 359 │ 42 006 │ 56 186 │ ─ │ 38 902 │ 2 265 1998 ...│ 150 848 │ 45 600 │ 61 696 │ ─ │ 41 036 │ 2 516 1999 ...│ 162 289 │ 48 585 3)│ 67 019 3)│ ─ │ 43 901 3)│ 2 784 3) 2000 ...│ 175 357 │ 51 890 │ 70 116 3)│ ─ │ 50 085 3)│ 3 266 3) 2001 ...│ 187 642 │ 53 299 │ 75 075 │ ─ │ 55 916 │ 3 352
──────────┼──────────┼──────────┼───────────┼───────────┼───────────┼───────────
│ Prosent │ Prosent │ Prosent │ Prosent │ Prosent │ Prosent
│ │ │ │ │ │
1981 ...│ 100,0 │ 31,5 │ 48,2 │ 0,1 │ 19,4 │ 0,8 1982 ...│ 100,0 │ 31,9 │ 47,4 │ 0,0 │ 19,8 │ 0,9 1983 ...│ 100,0 │ 31,5 │ 45,4 │ 0,0 │ 22,3 │ 0,8 1984 ...│ 100,0 │ 30,2 │ 44,0 │ 0,0 │ 25,0 │ 0,8 1985 ...│ 100,0 │ 31,9 │ 44,8 │ 0,0 │ 22,4 │ 0,9
│ │ │ │ │ │
1986 ...│ 100,0 │ 35,7 │ 47,1 │ 0,0 │ 16,3 │ 0,9 1987 ...│ 100,0 │ 37,8 │ 47,7 │ 1,0 │ 12,5 │ 1,0 1988 ...│ 100,0 │ 30,7 │ 45,0 │ 2,9 │ 20,6 │ 0,8 1989 ...│ 100,0 │ 25,2 │ 40,6 │ 4,3 │ 29,0 │ 0,9 1990 ...│ 100,0 │ 24,0 │ 38,1 │ 3,4 │ 33,5 │ 1,0
│ │ │ │ │ │
1991 ...│ 100,0 │ 29,1 │ 44,7 │ 2,0 │ 22,6 │ 1,6 1992 ...│ 100,0 │ 28,2 │ 43,3 │ 0,4 │ 26,4 │ 1,7
1993 ...│ 100,0 │ 27,4 │ 38,1 │ ─ │ 32,7 │ 1,8
1994 ...│ 100,0 │ 28,8 │ 38,0 │ ─ │ 31,2 │ 2,0
1995 ...│ 100,0 │ 29,2 │ 38,5 │ ─ │ 30,3 │ 2,0
│ │ │ │ │ │
1996 ...│ 100,0 │ 29,6 │ 40,1 │ ─ │ 28,5 │ 1,8
1997 ...│ 100,0 │ 30,2 │ 40,3 │ ─ │ 27,9 │ 1,6
1998 ...│ 100,0 │ 30,2 │ 40,9 │ ─ │ 27,2 │ 1,7
1999 ...│ 100,0 │ 29,9 │ 41,3 │ ─ │ 27,1 │ 1,7
2000 ...│ 100,0 │ 29,6 │ 40,0 │ ─ │ 28,6 │ 1,9 3)
2001 ...│ 100,0 │ 28,4 │ 40,0 │ ─ │ 29,8 │ 1,8
──────────┴──────────┴──────────┴───────────┴───────────┴───────────┴───────────
1) Medlemsavgift er her summen av vanlig trygdeavgift, frivillig yrkesskadepremie og avgift på fisk og fiskevarer.
2) Fra og med 1. januar 1977 falt kommunetilskuddet bort, men det ble gjeninnført i årene 1987-1991. Innbetalingene før 1987 og etter 1991 gjelder etterslep fra tidligere år.
3) Korrigerte tall.
1.2 Folketrygdens utgifter etter stønadsart. 1997-2001. Mill. kroner
────────────────────────────────────────┬───────┬───────┬───────┬───────┬───────
│ │ │ │ │
Stønadsart │ 1997 │ 1998 │ 1999 │ 2000 │ 2001
│ │ │ │ │
────────────────────────────────────────┼───────┼───────┼───────┼───────┼───────
Sykepenger og fødselspenger m.m.: │ │ │ │ │
Sykepenger ...│ 14 788│ 16 600│ 18 795│ 21 774│ 23 697 Fødselspenger og adopsjonspenger ...│ 6 615│ 6 843│ 7 450│ 7 854│ 8 256
│ │ │ │ │
Arbeidsløshetsstønad m.m.: │ │ │ │ │
Dagpenger ...│ 7 309│ 5 263│ 5 415│ 6 168│ 6 642 Stønad til fiskere og fangstmenn ...│ 55│ 44│ 40│ 38│ 34 Yrkesrettet attføringsstønad ...│ 3 965│ 4 208│ 4 666│ 5 366│ 6 463
│ │ │ │ │
Medisinsk rehabilitering m.m.: │ │ │ │ │
Rehabiliteringspenger ...│ 2 423│ 2 968│ 3 327│ 3 936│ 4 877 Foreløpig uførestønad m.m. ...│ 525│ 385│ 289│ 219│ 206 Attføringshjelp m.m. ...│ 2 283│ 2 725│ 3 294│ 3 596│ 3 567
│ │ │ │ │
Uførestønad: │ │ │ │ 1)│
Grunnpensjon og tilleggspensjon m.m. ...│ 22 748│ 25 658│ 28 094│ 30 399│ 32 602 Grunnstønad og hjelpestønad ...│ 2 351│ 2 371│ 2 434│ 2 637│ 2 722 Engangsstønad ved yrkesskade ...│ 84│ 96│ 109│ 106│ 107
│ │ │ │ │
Alderspensjon: │ │ │ │ │
Grunnpensjon ...│ 23 400│ 24 873│ 25 761│ 26 648│ 27 707 Tilleggspensjon ...│ 25 602│ 28 378│ 30 583│ 32 902│ 35 338 Særtillegg m.m. ...│ 4 331│ 5 279│ 5 964│ 5 797│ 5 652
│ │ │ │ │
Stønad til gjenlevende: │ │ │ │ │
Pensjon m.m. til enker og enkemenn ...│ 1 818│ 1 888│ 1 889│ 1 894│ 1 917 Stønad til tidligere familiepleiere ....│ 25│ 25│ 25│ 24│ 22 Barnepensjoner ...│ 220│ 237│ 246│ 260│ 277
│ │ │ │ │
Stønad til enslig mor eller far: │ │ │ │ │
Overgangsstønad m.m. ...│ 2 506│ 2 941│ 2 791│ 2 734│ 2 062 Stønad til barnetilsyn og utdanning m.m.│ 612│ 762│ 802│ 823│ 820
│ │ │ │ │
Helsevern: │ │ │ │ │
Tiltak i fylkeshelsetjenesten m.m. ...│ 2 049│ 2 208│ 2 240│ 2 453│ 2 656 Syketransport, skyss av leger m.m. ...│ 1 548│ 1 669│ 1 755│ 1 935│ 2 123 Medisiner m.m. ...│ 5 678│ 6 386│ 6 334│ 6 972│ 7 568 Refusjon av egenbetaling ...│ 568│ 753│ 1 253│ 1 490│ 1 735 Kommunehelsetjeneste m.m. ...│ 2 399│ 2 467│ 2 591│ 2 858│ 3 328 Lokale bidrag til sykebehandling m.m. ..│ 280│ 312│ 331│ 387│ 539
│ │ │ │ │
Andre utbetalinger: │ │ │ │ │
Forskuttering av underholdsbidrag ...│ 1 447│ 1 482│ 1 515│ 1 642│ 1 643 Gravferdsstønad ...│ 198│ 218│ 224│ 231│ 233 Yrkesskadepensjon, gammel lov ...│ 93│ 88│ 83│ 82│ 79 Diverse utbetalinger ...│ 37│ 40│ 40│ 19│ ─
│ │ │ │ │
Administrasjon: │ │ │ │ │
Trygdeetaten 2) 3) ...│ 2 856│ 3 035│ 3 647│ 3 776│ 4 348 Hjelpemiddelsentralene 3) ...│ 313│ 408│ ─│ ─│ ─ Trygderetten 4) ...│ 38│ 33│ 36│ 38│ 44 Nasjonalhjelpens kuratorvirksomhet 3) ..│ 8│ 9│ ─│ ─│ ─
────────────────────────────────────────┼───────┼───────┼───────┼───────┼───────
Utbetalt i alt av trygdeetaten 5)...│139 172│150 651│162 022│175 061│187 273 Utbetalt av andre etater 4) ...│ 187│ 197│ 267│ 296│ 369
────────────────────────────────────────┼───────┼───────┼───────┼───────┼───────
Folketrygdens utgifter i alt ...│139 359│150 848│162 289│175 357│187 642
────────────────────────────────────────┼───────┼───────┼───────┼───────┼───────
Utgiftene omregnet til 2001─kroner 6) ..│154 891│163 972│172 442│180 676│187 642
────────────────────────────────────────┴───────┴───────┴───────┴───────┴───────
1) Korrigert tall.
2) Fom årbok 2001 er arbeidsgiveravgift tatt med her.
3) Fom 1999 er utgifter til Hjelpemiddelsentralene og Nasjonalhjelpens kuratorvirksomhet tatt med under utgiftene til Trygdeetaen, jf.
Statsregnskapets kapitler.
4) Fom årbok 2001 er utgifter under Trygderetten trukket ut fra "Utbetalt av andre etater".
5) Summen i kolonnene kan avvike fra totalsummen p.g.a. avrunding.
6) Her er den gjennomsnittlige konsumprisindeksen for 2001 benyttet.
2.0 Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v.
2.1 Grunnbeløpet. 1967-2002
Siden folketrygden trådte i kraft 1. januar 1967 har grunnbeløpet utviklet seg slik:
───────────┬────────┬──────────┬────────┬────────────────┬──────────────────────
│ │ │ │ Realverdi av │Utviklingen i
│ │ │ │ grunnbeløpet, │konsumprisindeksen,
│ │ │ │ gjennomsnitt │gjennomsnitt for året
│ Fra 1. │ Fra │Gjennom─│ for året │
År │ januar │ 1. mai │snitt ├───────┬────────┼──────┬──────┬────────
│ │ │for året│ │Endring │ │ │Endring
│ │ │ │ 2001─ │fra året│ 2001 │ 1967 │fra året
│ │ │ │ kroner│før i │ = │ = │før i
│ │ │ │ │prosent │ 100 │ 100 │prosent
───────────┼────────┼──────────┼────────┼───────┼────────┼──────┼──────┼────────
│ │ │ │ │ │ │ │
1967 ...│ 5 400 │ ─ │ 5 400 │ 38 617│ ─ │ 13,98│100,00│ ─ 1968 ...│ 5 900 │ ─ │ 5 900 │ 40 591│ 5,1 │ 14,54│103,95│ 3,95 1969 ...│ 6 400 │ ─ │ 6 400 │ 42 943│ 5,8 │ 14,90│106,58│ 2,53 1970 ...│ 6 800 │ ─ │ 6 800 │ 41 294│ ─3,8 │ 16,47│117,76│ 10,49 1971 ...│ 7 200 │ 7 500 │ 7 400 │ 42 114│ 2,0 │ 17,57│125,66│ 6,70 1972 ...│ 7 900 │ ─ │ 7 900 │ 42 095│ 0,0 │ 18,77│134,21│ 6,81 1973 ...│ 8 500 │ ─ │ 8 500 │ 41 998│ ─0,2 │ 20,24│144,74│ 7,84 1974 ...│ 9 200 │ 9 700 │ 9 533 │ 43 177│ 2,8 │ 22,08│157,89│ 9,09
│ │ │ │ │ │ │ │
1975 ...│ 10 400 │ 11 000 │ 10 800 │ 43 804│ 1,5 │ 24,66│176,32│ 11,67 1976 ...│ 11 800 │ 12 100 │ 12 000 │ 44 519│ 1,6 │ 26,95│192,76│ 9,33
1977 ...│ 13 100 │ 13 400 │ │ │ │ │ │
│ │ 14 400 1)│ 13 383 │ 45 460│ 2,1 │ 29,44│210,53│ 9,22 1978 ...│ ─ │ 14 700 2)│ 14 550 │ 45 711│ 0,6 │ 31,83│227,63│ 8,13 1979 ...│ 15 200 │ ─ │ 15 200 │ 45 642│ ─0,1 │ 33,30│238,16│ 4,62
│ │ │ │ │ │ │ │
1980 ...│ 16 100 │ 16 900 │ 16 633 │ 44 975│ ─1,5 │ 36,98│264,47│ 11,05
1981 ...│ 17 400 │ 19 100 │ │ │ │ │ │
│ │ 19 600 3)│ 18 658 │ 44 476│ ─1,1 │ 41,95│300,00│ 13,43 1982 ...│ ─ │ 21 200 │ 20 667 │ 44 222│ ─0,6 │ 46,73│334,21│ 11,40 1983 ...│ 21 800 │ 22 600 │ 22 333 │ 44 058│ ─0,4 │ 50,69│362,50│ 8,46 1984 ...│ ─ │ 24 200 │ 23 667 │ 43 901│ ─0,4 │ 53,91│385,53│ 6,35
│ │ │ │ │ │ │ │
1985 ...│ ─ │ 25 900 │ 25 333 │ 44 486│ 1,3 │ 56,95│407,24│ 5,63 1986 ...│ 26 300 │ 28 000 │ 27 433 │ 44 977│ 1,1 │ 60,99│436,18│ 7,11 1987 ...│ ─ │ 29 900 │ 29 267 │ 44 124│ ─1,9 │ 66,33│474,34│ 8,75 1988 ...│ 30 400 │ 31 000 4)│ 30 850 │ 43 607│ ─1,2 │ 70,75│505,92│ 6,66 1989 ...│ ─ │ 32 700 5)│ 32 275 │ 43 635│ 0,1 │ 73,97│528,95│ 4,55
│ │ │ │ │ │ │ │
1990 ...│ ─ │ 34 000 │ │ │ │ │ │
│ │ 34 100 6)│ 33 575 │ 43 603│ ─0,1 │ 77,00│550,66│ 4,10 1991 ...│ ─ │ 35 500 │ 35 033 │ 43 973│ 0,8 │ 79,67│569,74│ 3,46 1992 ...│ ─ │ 36 500 │ 36 167 │ 44 372│ 0,9 │ 81,51│582,89│ 2,31 1993 ...│ ─ │ 37 300 │ 37 033 │ 44 431│ 0,1 │ 83,35│596,05│ 2,26 1994 ...│ ─ │ 38 080 │ 37 820 │ 44 734│ 0,7 │ 84,54│604,61│ 1,43
│ │ │ │ │ │ │ │
1995 ...│ ─ │ 39 230 │ 38 847 │ 44 827│ 0,2 │ 86,66│619,74│ 2,50 1996 ...│ ─ │ 41 000 │ 40 410 │ 46 092│ 2,8 │ 87,67│626,97│ 1,17 1997 ...│ ─ │ 42 500 │ 42 000 │ 46 681│ 1,3 │ 89,97│643,42│ 2,62 1998 ...│ ─ │ 45 370 │ 44 413 │ 48 277│ 3,4 │ 92,00│657,89│ 2,25 1999 ...│ ─ │ 46 950 │ 46 423 │ 49 327│ 2,2 │ 94,11│673,03│ 2,30
│ │ │ │ │ │ │ │
2000 ...│ ─ │ 49 090 │ 48 377 │ 49 844│ 1,0 │ 97,06│694,08│ 3,13 2001 ...│ ─ │ 51 360 │ 50 603 │ 50 603│ 1,5 │100,00│715,13│ 3,03
│ │ │ 7)│ │ │ │ │
2002 ...│ ─ │ 54 170 │ 53 233 │ ...│ ... │ ...│ ...│ ...
───────────┴────────┴──────────┴────────┴───────┴────────┴──────┴──────┴────────
1) Fra 1. desember 1977.
2) Fra 1. juli 1978.
3) Fra 1. oktober 1981.
4) Fra 1. april 1988.
5) Fra 1. april 1989.
6) Fra 1. desember 1990.
7) Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2002 er foreløpig.
2.2 Særtillegget. 1969-2002. Prosent
Særtillegget i prosent av grunnbeløpet har utviklet seg slik:
────────────────────┬────────────────────────────┬──────────────┬───────────────
│ │ For den som │
│ For den som har ektefelle │ forsørger │ For andre
År │ som mottar pensjon │ ektefelle │ gifte og
├─────────────┬──────────────┤ som er 60 år │ enslige
│ Ordinær │ Minstesats │ eller eldre │
│ sats 1) │ │ │
────────────────────┼─────────────┼──────────────┼──────────────┼───────────────
│ │ │ │
1969 1. juli ...│ 7,5 │ 7,5 │ 7,5 │ 7,5
1971 1. januar ...│ 12,5 │ 12,5 │ 12,5 │ 12,5
1. mai ...│ 14,0 │ 14,0 │ 14,0 │ 14,0
1972 1. mai ...│ 16,0 │ 16,0 │ 17,0 │ 17,0
│ │ │ │
1975 1. januar ...│ 16,75 │ 16,75 │ 18,0 │ 18,0
1. november ...│ 20,25 │ 20,25 │ 21,5 │ 21,5
1976 1. mai ...│ 24,0 │ 24,0 │ 25,0 │ 25,0
1977 1. mai ...│ 30,0 │ 30,0 │ 31,0 │ 31,0
1978 1. januar ...│ 35,0 │ 35,0 │ 36,0 │ 36,0
1979 1. januar ...│ 39,0 │ 39,0 │ 40,0 │ 40,0
│ │ │ │
1980 1. januar ...│ 41,0 │ 41,0 │ 42,0 │ 42,0
1. mai ...│ 41,0 │ 41,0 │ 44,0 │ 44,0
1981 1. mai ...│ 45,0 │ 45,0 │ 48,0 │ 48,0
1982 1. mai ...│ 46,0 │ 46,0 │ 49,0 │ 49,0
1983 1. mai ...│ 47,5 │ 47,5 │ 51,5 │ 51,5
1984 1. mai ...│ 48,5 │ 48,5 │ 52,5 │ 52,5
│ │ │ │
1985 1. mai ...│ 49,0 │ 49,0 │ 53,0 │ 53,0
1986 1. januar ...│ 49,75 │ 49,75 │ 54,5 │ 54,5 1988 1. januar ...│ 50,25 │ 50,25 │ 55,0 │ 55,0
1. april ...│ 52,25 │ 52,25 │ 57,0 │ 57,0
1989 1. april ...│ 52,25 │ 52,25 │ 104,5 │ 57,0
│ │ │ │
1990 1. mai ...│ 53,25 │ 53,25 │ 106,5 │ 58,0
1991 1. mai ...│ 54,8 │ 54,8 │ 109,6 │ 60,5
1994 1. januar ...│ 60,5 │ 54,8 │ 121,0 │ 60,5
│ │ │ │
1995 1. januar ...│ 61,55 │ 55,85 │ 123,1 │ 61,55
1997 1. mai ...│ 63,2 │ 57,5 │ 126,4 │ 63,2
1998 1. mai ...│ 79,33 │ 74,0 │ 158,66 │ 79,33
────────────────────┴─────────────┴──────────────┴──────────────┴───────────────
1) Fra og med 1. januar 1994 gjelder denne særtilleggssatsen hvis begge ektefellene er minstepensjonister. Har den ene pensjonisten høyere tilleggspensjon enn ordinær sats, reduseres ektefellens særtillegg. (Nedre grense er minstesats.)
Særtillegget, som ble innført 1. juli 1969, kommer den til gode som har liten eller ingen tilleggspensjon i folketrygden.
Særtilleggssatsene har ikke vært endret siden 1. mai 1998.
2.3 Minstepensjonene for enslige og ektepar i løpende og faste kroner pr. år.
1937-1966
──────────────────┬───────────────┬────────┬──────────────────────┬─────────────
│ │ Pris─ │ Realverdi av │Realverdi av
Fra dato │ Minstepensjon │ indeks │ minstepensjon │minstepensjon
│ │ (2001= │ (2001─kroner) │(1937=100)
│ │ 100) 1)│ │ 2)
──────────────────┼───────────────┼────────┼──────────────────────┼─────────────
Enslige │ By Land│ │ By Land │ By Land
1937 1. juli ...│ 480 360│ 4,0 │ 11 858 8 894 │ 100 100 1945 1. januar 3) │ 528 396│ 6,3 │ 8 440 6 330 │ 71 71 1. juli 4) ..│ 576 432│ 6,3 │ 9 074 6 806 │ 77 77 1946 1. juli ...│ 720 600│ 6,5 │ 11 023 9 186 │ 93 103 1948 1. juli 5) ..│ 720 600│ 6,5 │ 11 023 9 186 │ 93 103 1949 1. januar ...│ 804 720│ 6,4 │ 12 485 11 181 │ 105 126 1950 1. juli ...│ 836 816│ 6,8 │ 12 280 11 986 │ 104 135 1951 1. januar 6) │1 020 900│ 7,4 │ 13 859 12 229 │ 117 138
│ │ │ │
│ By og land │ │ By og land │ By og land
1952 1. oktober ..│ 1 200 │ 8,8 │ 13 588 │ 139
1954 1. juli ...│ 1 440 │ 9,4 │ 15 346 │ 157
1955 1. juli ...│ 1 680 │ 9,3 │ 18 081 │ 185
1956 1. april ....│ 1 860 │ 9,6 │ 19 441 │ 199
1957 1. juli ...│ 2 004 │ 9,9 │ 20 170 │ 206
1958 1. juli ...│ 2 112 │ 10,5 │ 20 138 │ 206
│ │ │ │
1959 1. mai ...│ 2 328 │ 10,6 │ 22 005 │ 225
1961 1. april ....│ 2 676 │ 10,8 │ 24 862 │ 254
1962 1. april ....│ 3 348 │ 11,4 │ 29 349 │ 300
1964 1. januar ...│ 3 780 │ 12,1 │ 31 128 │ 318
1965 1. januar ...│ 4 200 │ 12,8 │ 32 845 │ 336
1966 1. januar ...│ 4 500 │ 13,2 │ 34 206 │ 350
──────────────────┼───────────────┼────────┼──────────────────────┼─────────────
Ektepar │ By Land│ │ By Land │ By Land
1937 1. juli ...│ 720 540│ 4,0 │ 17 787 13 340 │ 100 100 1945 1. januar 3) │ 792 594│ 6,3 │ 12 660 9 495 │ 71 71 1. juli 4) ..│ 864 648│ 6,3 │ 13 611 10 208 │ 77 77 1946 1. juli ...│1 080 900│ 6,5 │ 16 535 13 779 │ 93 103 1948 1. juli 5) ..│1 080 900│ 6,5 │ 16 535 13 779 │ 93 103 1949 1. januar ...│1 260 1 080│ 6,4 │ 19 566 16 771 │ 110 126 1950 1. juli ...│1 404 1 224│ 6,8 │ 20 624 17 980 │ 116 135 1951 1. januar 6) │1 536 1 346│ 7,4 │ 20 870 18 289 │ 117 137
│ │ │ │
│ By og land │ │ By og land │ By og land
1952 1. oktober ..│ 1 800 │ 8,8 │ 20 381 │ 139
1954 1. juli ...│ 2 160 │ 9,4 │ 23 019 │ 157
1955 1. juli ...│ 2 520 │ 9,3 │ 27 121 │ 185
1956 1. april ....│ 2 796 │ 9,6 │ 29 224 │ 199
1957 1. juli ...│ 3 012 │ 9,9 │ 30 315 │ 207
1958 1. juli ...│ 3 180 │ 10,5 │ 30 322 │ 207
│ │ │ │
1959 1. mai ...│ 3 492 │ 10,6 │ 33 007 │ 225
1961 1. april ....│ 4 020 │ 10,8 │ 37 348 │ 255
1962 1. april ....│ 5 028 │ 11,4 │ 44 076 │ 300
1964 1. januar ...│ 5 664 │ 12,1 │ 46 642 │ 318
1965 1. januar ...│ 6 300 │ 12,8 │ 49 267 │ 336
1966 1. januar ...│ 6 756 │ 13,2 │ 51 355 │ 350
──────────────────┴───────────────┴────────┴──────────────────────┴─────────────
1) 1937-1959 Levekostnadsindeks omregnet slik at indekstallet for 2001 blir 100.
1960-1966 Konsumprisindeks omregnet slik at indekstallet for 2001 blir 100.
Prisindeksene er pr. 15. i den måned endringen av satsene fant sted.
2) Fra 1952 beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig (minste)pensjon for by og land, som i 1937 var kr 396 for enslige og kr 594 for ektepar.
3) Dyrtidstillegg på 10 prosent av (minste)pensjonen.
4) Dyrtidstillegg på 20 prosent av (minste)pensjonen.
5) Overgang til fast (minste)pensjon for hele landet. (Tidligere beregnet etter et bestemt pensjonsgrunnlag.) 6) Dyrtidstillegg på 10 prosent - dog ikke mer enn 132 kroner pr. år for ektepar.
