Forvaltningskompetanse –avgjerder om særskild tilrettelegging TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT

Forvaltningskompetanse – avgjerder om særskild tilrettelegging

Nord-Fron kommune - Sødorp skole

Innhald

Samandrag ... 3

1. Innleiing ... 4

2. Om tilsynet med Nord-Fron kommune – Sødorp skole ... 4

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar... 4

2.2 Tema for tilsyn ... 4

2.3 Om gjennomføringa av tilsynet ... 5

3. Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak ... 5

3.1 Rettslege krav ... 5

3.2 Fylkesmannens undersøkingar... 6

3.3 Fylkesmannens vurderingar... 6

3.4 Fylkesmannens konklusjon... 7

4. Enkeltvedtak om spesialundervisning ... 7

4.1 Rettslege krav ... 7

4.2 Fylkesmannens undersøkingar... 9

4.3 Fylkesmannens vurderingar... 9

4.4 Fylkesmannens konklusjon... 9

5. Enkeltvedtak om særskild språkopplæring ... 9

5.1 Rettsleg krav... 9

5.2 Fylkesmannens undersøkingar...10

5.3 Fylkesmannens vurderingar...10

5.4 Fylkesmannens konklusjon...11

6. Avslutning av tilsynet ...11

Tilsynet blir med dette avslutta utan at det er avdekt lovstridige forhold med behov for varsel om pålegg om retting. ...11

Denne konklusjonen er basert på det kjeldemateriale det er gjort greie for i denne rapporten og med utgangspunkt i status på tidspunktet for tilsynet si avslutting. ...11

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...11

Samandrag

Temaet for tilsynet er skulens forvaltningskompetanse. Tilsynet har mellom anna til formål å sikre at skulen har kompetanse til å ivareta rettstryggleiken til elevar med særskilte behov, og at elevrettar blir sakbehandla i tråd med aktuelle reglar i opplæringslova og forvaltningslova.

Det har ikkje vore gjennomført intervju i dette tilsynet. Våre konklusjonar er basert på gjennomgang av dokumentasjon og eigenvurdering Fylkesmannen har fått tilsendt frå Nord-Fron kommune, Sødorp skole.

Tilsyn med Sødorp skole i Nord-Fron kommune vart opna gjennom brev 21.desember 2015. Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er basert på eigenvurderingar i RefLex og skriftleg dokumentasjon.

Etter førebels rapport der det vart varsla pålegg om retting, har Fylkesmannen mottatt tilsvar frå kommunen med døme på vedtaksmaler og rutiner som dei vil nytte for å rette dei korreksjonspunkta det vart varsla om. Arbeidet med å rette pålegga i førebels rapport har vore utarbeida av skuleleiar og skuleeigar.

Fylkesmannen vurderer at det er sannsynleggjort at kommunen no vil oppfylle lovkrava på alle kontrollområda i tilsynet. Tilsynsrapporten er difor utan varsel om pålegg. Våre nye vurderingar og konklusjonar går fram av rapporten.

1. Innleiing

Fylkesmannen opna 21.12.2016 tilsyn med forvaltningskompetanse – avgjerder om særskild tilrettelegging i Nord-Fron kommune. Undersøkingane har vore på skolenivå ved Sødorp skole.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handlar om skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse (som denne rapporten handlar om) og

skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell¹ knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar.

Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

Fylkesmannen har etter innsendt tilbakemelding og ekstra dokumentasjon etter førebels rapport, konkludert med at Vinstra ungdomsskole på alle kontrollområde oppfyller eller vil kome til å oppfylle lovkrava.

2. Om tilsynet med Nord-Fron kommune – Sødorp skole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar

Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skolar, jf. opplæringslova § 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skolar er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten.

I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som brot på regelverket, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne.

2.2 Tema for tilsyn

Temaet for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjerder om særskild tilrettelegging av opplæringa. Det overordna formålet med det nasjonal tilsynet er å medverke til at elevar får eit godt utbytte av opplæringa. For å sikre at dette gjeld for alle elevar, er elevar med behov for særskild tilrettelegging gjevne eigne rettar i opplæringslova. Særskild tilrettelegging for elevar inneber avvik frå det ordinære opplæringstilbodet og er enkeltvedtak etter lova.

Hovudpunkt i tilsynet vil vere:

- Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning

- Enkeltvedtak om særskild språkopplæring

Tilsynet skal medverke til at kommunen som skoleeigar syter for at skolen

1 http://www.udir.no/Regelverk/regelverk/tilsyn/

 tek vare på elevens rettstryggleik gjennom å involvere elevar og foreldre i vurderingane før skolen tek avgjerder om avvik frå det ordinære

opplæringstilbodet

 følgjer reglane for innhald i enkeltvedtak

 syter for å vurdere og kartleggje elevens behov på ein fagleg forsvarleg måte

 gjer vedtak som gjev gode føringar for å leggje til rette innhaldet i opplæringa

I tilsynet vurderer vi om Sødorp skole på denne måten sikrar elevane sine rettar når skolen gjer enkeltvedtak.

Manglande forvaltningskompetanse i avgjerder om særskild tilrettelegging av opplæringa kan føre til at elevane ikkje får sikra rettane sine. Det kan òg føre til at avgjerdene ikkje gjev gode faglege føringar for innhaldet i opplæringa. Elevane står da i fare for å få ei opplæring som ikkje gjev eit forsvarleg utbytte.

Det er berre utvalde delar av saksbehandlingsreglane for enkeltvedtak som blir kontrollerte i tilsynet. Opplæringslova og forskrift til lova har òg krav som gjeld spesialundervisning, punktskriftopplæring og særskild språkopplæring som ikkje er inkluderte i dette tilsynet.

2.3 Om gjennomføringa av tilsynet

Tilsyn med Nord-Fron kommune – Sødorp skole vart opna gjennom brev 21. desember 2015. Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova § 60 c.

Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg.

3. Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak

3.1 Rettslege krav

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava som gjeld generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova krava er knytte til.

Elevar og foreldre skal varslast før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet.

Dersom foreldra eller elevane ikkje allereie har uttalt seg i saka, skal dei varslast før skolen gjer eit vedtak. Dei skal ha høve til å uttale seg innan ein nærmare fastsett frist, jf. forvaltningslova § 16. Skolen skal gje førehandsvarslet skriftleg.

Varslet til foreldra gjeld for elevar under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skolen varsle eleven sjølv om eleven er representert av foreldra. Skolen kan la vere å varsle dersom eleven eller foreldra har

- søkt eller bedt om vedtaket

- hatt høve til å gje sine synspunkt i saka

- fått kjennskap på annan måte til at skolen skal gjere eit vedtak og har hatt rimeleg tid til å uttale seg

Førehandsvarslet skal gjere greie for kva saka gjeld, og gje opplysningar om kva

føresegner i lova vedtaket byggjer på, og kva forhold rundt eleven sin skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket.

Førehandsvarslet skal innehalde det som er nødvendig for at elevar og foreldre kan ta vare på interessene sine på ein forsvarleg måte, jf. forvaltningslova § 16. Varslet må derfor innehalde dei faktiske forholda: Kva det varsla vedtaket vil innebere for eleven, kva for type avvik frå ordinær opplæring det dreier seg om og kva forhold som er grunnlaget for vedtaket.

Enkeltvedtaket skal innehalde grunngjeving for vedtaket ved å vise til heimelen, faktiske forhold som er lagde til grunn, og kva for omsyn som er vektlagde.

Eleven eller foreldra har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gje eleven eller foreldra ei reell moglegheit til å argumentere for sitt syn, må vedtaket vere skriftleg og

grunngjeve, jf. forvaltningslova §§ 24 og 27. Grunngjevinga skal vise til dei reglar og faktiske forhold vedtaket byggjer på, og kva for omsyn skolen har lagt mest vekt på, jf.

forvaltningslova § 25. Skolen treng ikkje å grunngje vedtaket dersom vedtaket

godkjenner ein søknad, og skolen ikkje har grunn til å tru at eleven og foreldra vil vere misnøgde med vedtaket.

Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage.

Det er eit krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om dei formelle forholda som gjeld dersom eleven eller foreldra vil klage, jf. forvaltningslova § 27. Nærmare reglar for saksbehandling ved klage går fram av forvaltningslova § 27-32. Skolen må opplyse om at klagefristen er tre veker frå eleven eller foreldra fekk vedtaket, at klagen skal sendast til skolen, og kven som er klageinstans. Klageinstans ved dei ulike aktuelle typar

enkeltvedtak går fram av opplæringslova § 15-2.

Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om retten til å sjå saksdokumenta.

Foreldra og elevane har rett til å gjere seg kjende med dokumenta som inngår i saka, jf.

forvaltningslova § 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I nokre tilfelle har skolen grunn til å gjere unntak frå innsynsretten. Nærmare om innsynsretten og unntak frå innsyn går fram av forvaltningslova §§ 18 og 19.

3.2 Fylkesmannens undersøkingar

I tillegg til rektor si eigenvurdering i RefLex har Fylkesmannen fått tilsendt saksdokument for 4 elevar med vedtak om spesialundervisning og for ein elev med vedtak om særskild språkopplæring. I samband med at det er gjennomført tilsyn med skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa ved same skole, har vi også hatt innsyn i skolen sine rutinar med omsyn til spesialundervisning og særskild språkopplæring.

3.3 Fylkesmannens vurderingar

Det går ikkje fram av den innsende dokumentasjonen at skolen sender førehandsvarsel om enkeltvedtak til dei føresette, men rektor syner i

eigenvurderinga til at det i desse sakene er tett kontakt med foreldra gjennom heile prosessen.

I saker om spesialundervisning er det Fylkesmannen si vurdering, at skolen sine rutinar for dette arbeidet sikrar at elevar og foreldre blir gjorde kjent med saka og får høve til å uttale seg. Skolen har rutinar for slik saksgang som inneber at foreldra blir kontakta før skolen melder eleven til PPT. I skjema for melding til PPT må foreldra skrive under på at dei samtykker i at behovet for spesialundervisning blir vurdert, og i samband med den sakkunnige vurderinga er foreldra til samtale med pp-tenesta.

Skolen sender ikkje førehandsvarsel om vedtak om særskild språkopplæring, og her er det heller ikkje lagt fram dokumentasjon på rutinar for sakshandsaminga.

Det er Fylkesmannen si vurdering at i saker om særskild språkopplæring blir ikkje foreldra gjorde kjent med saka før det blir gjort vedtak, og har ikkje hatt høve til å uttale seg.

Både i vedtak om spesialundervisning og om særskild språkopplæring blir det synt til lovheimelen for vedtaket ved å nemne kva paragraf i opplæringslova som er lagt til grunn. Dei faktiske forholda som ligg til grunn for vedtaket blir også nemnt, og også kva omsyn skolen har vektlagd i si vurdering. Fylkesmannen vil likevel anbefale skolen å leggje noko meir arbeid i desse vedtaka, slik at dette blir tydelegare for mottakaren. Særleg kva skolen har lagd vekt på i si vurdering av eleven sitt behov.

Alle dei innsende vedtaka inneheld korrekt informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte. Dei inneheld ikkje informasjon om retten til å sjå saksdokumenta.

I tilsvar frå Nord-Fron kommune etter førebels rapport, melder kommunen om at følgjande tiltak er sett i verk:

 Nord-Fron kommune har lagt ved ei ny rutine der det kjem fram at elevar og føresette skal varslast før det blir gjort enkeltvedtak om særskild språkopplæring.

 Nord-Fron kommune innfører ny mal for enkeltvedtak om særskild språkopplæring der informasjon om retten til å sjå dokumenta i saka kjem fram.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen finn det sannsynleggjort at den nye rutinen vert sett i verk etter

intensjonene og at mal for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring blir nytta ved høve.

4. Enkeltvedtak om spesialundervisning 4.1 Rettslege krav

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller

forvaltningslova krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3.

Foreldre / elevar over 15 år skal gje samtykke før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning.

Skolen må få samtykke frå foreldra til elevar over 15 år før PPT set i gang ei sakkunnig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-4. Elevar som har fylt 15 år, skal sjølve gje samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldra skal bli orienterte (føresetnaden er at eleven er samtykkekompetent) . Dersom

foreldra/eleven sjølve har bedt om spesialundervisning, ligg samtykket implisitt i søknaden.

Foreldra/eleven skal ha moglegheit til å uttale seg om innhaldet i ei sakkunnig vurdering før enkeltvedtaket blir gjort.

Foreldra har rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før skolen gjer eit enkeltvedtak, jf. opplæringslova § 5-4. Skolen kan gje avgrensingar i denne retten, jf. forvaltningslova § 19 og reglane om teieplikt. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldra blir teke hand om på ein god måte på dei ulike trinna i prosessen. Foreldra må få sjå den sakkunnige vurderinga og få rimeleg tid til å uttale seg om innhaldet.

Elevar som etter sakkunnig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha eit enkeltvedtak.

Etter den sakkunnige vurderinga må skolen gjere eit vedtak. Dette gjeld både dersom skolen går med på spesialundervisning, og dersom skolen ikkje gjer det. Kravet om enkeltvedtak gjeld både når PPT tilrår spesialundervisning, og når dei ikkje tilrår dette. Ei avgjerd om spesialundervisning gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit

enkeltvedtak, jf. forvaltningslova § 2 og kapittel IV og V.

Avvik frå ei sakkunnig vurdering skal grunngjevast i enkeltvedtaket.

Dersom skolens vedtak vik av frå den sakkunnige vurderinga, må skolen grunngje dette.

Grunngjevinga skal vise kvifor eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller

elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-3. Skolen må få klart fram kva avviket består i, og kva opplæringstilbodet inneber for eleven. Grunngjevinga må vere slik at foreldra forstår kva for vurderingar som ligg til grunn for at skolen ikkje følgjer tilrådinga i den sakkunnige vurderinga.

Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om kva for omfang, innhald og organisering spesialundervisninga skal ha, og kompetansekrav for dei som skal gjennomføre

opplæringa.

Den sakkunnige vurderinga skal ta stilling til kva som gjev eit forsvarleg

opplæringstilbod, til innhaldet i opplæringa og gjere greie for andre særlege forhold som er viktige for opplæringa, jf. opplæringslova § 5-3. Skolens vedtak om

spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga. Enkeltvedtaket må vise tal på timar med spesialundervisning, fag/område for spesialundervisninga, om det skal vere avvik frå LK06, korleis opplæringa skal organiserast, og kva for kompetanse

personalet skal ha.

4.2 Fylkesmannens undersøkingar

4.3 Fylkesmannens vurderingar

I saker om spesialundervisning ligg det i skolen sine rutinar at foreldra må samtykke før PPT kan sette i gang sakkunnig utgreiing av eleven sitt behov for spesialundervisning.

Foreldra må gje slik samtykkeerklæring på meldeskjema til pp-tenesta.

Det blir gjennomført samtaler med foreldra i samband med sakkyndig vurdering der dei har høve til å uttale seg, og dei får også tilsendt den sakkyndige vurderinga til uttale før det blir gjort vedtak.

Det er ikkje mogleg gjennom eit skriftleg tilsyn å kontrollere at det blir gjort vedtak for alle elevar som får ei sakkunnig vurdering. Fylkesmannen har ikkje fått tilsendt døme på vedtak der avgjerda er at det ikkje skal gjevast spesialundervisning. Vi har heller ikkje sett vedtak der avgjersla avvik frå den sakkunnige vurderinga.

Det er Fylkesmannen si vurdering at dei enkeltvedtaka om spesialundervisning vi har sett på, byggjer på den sakkunnige vurderinga frå pp-tenesta. Vedtaka syner talet på timar med spesialundervisning, fag og område for - og organisering av spesialundervisninga.

Der eleven har behov for eigne mål for opplæringa, kjem dette fram i vedtaket, men det blir ikkje gjort heilt klart at desse måla avvik frå måla i LK06.

Det kjem ikkje fram i alle vedtaka kva kompetanse den som skal gjennomføre

spesialundervisninga skal ha. I dei tilfelle der det er tilrådd særleg kompetanse, eller der ein avvik frå det generelle kompetansekravet til undervisningspersonale, må dette komme fram i enkeltvedtaket.

4.4 Fylkesmannens konklusjon

Enkeltvedtak om spesialundervisning i Nord-Fron kommune, Sødorp skole varetek opplæringslova / forvaltningslova sine særlege krav til enkeltvedtak om

spesialundervisning. (Sjå også Fylkesmannen sine vurderingar under «Generelle saksbehandlingsreglar», kap. 3.3)

5. Enkeltvedtak om særskild språkopplæring

5.1 Rettsleg krav

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller

forvaltningslova desse krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3.

Elevar som har rett til særskild språkopplæring, skal ha eit enkeltvedtak.

Elevar med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje ordinær opplæring i skolen, jf.

opplæringslova [§ 2-8 eller § 3-12]. Om nødvendig har elevane òg rett til

morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skolen må syte for å kartleggje norskferdigheiter før skolen vedtek særskild språkopplæring. Ei avgjerd om

særskild språkopplæring gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova § 2 og kapittel IV og V.

Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om omfanget av opplæringa, kva for læreplanar eleven skal følgje og organiseringa av opplæringa.

Eleven skal kartleggjast før vedtak om særskild språkopplæring, jf. opplæringslova [§ 2- 8 eller § 3-12]. Kartlegginga vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (talet på timar og kor lenge), for kopling mot

ordinær opplæring og eventuelt behovet for tospråkleg opplæring i fag eller morsmålsopplæring.

Skoleeigaren må òg ta stilling til kva for læreplan eleven skal bruke: læreplan i

grunnleggjande norsk for språklege minoritetar, [mellombels læreplan i norsk for elevar i vidaregåande opplæring som har budd kort tid i Noreg] eller ordinær læreplan i norsk.

Skolen skal bruke ein eigen læreplan for morsmålsopplæring for elevar som får slik opplæring.

Organiseringa må gå klart fram av vedtaket. Kommunen kan organisere tilbodet om særskild språkopplæring i eigne grupper for nykomne elevar i inntil to år, jf.

opplæringslova [§ 2-8 eller § 3-12]. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. Det er en føresetnad at skolen vurderer at eigne grupper er det beste for eleven. Denne vurderinga må komme fram av vedtaket. I vedtaket kan skolen òg gjere avvik frå læreplanverket.

Det må til eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring når eleven blir overført til den ordinære opplæringa.

Skolen må kartleggje elevar som får særskild språkopplæring, undervegs i opplæringa, jf. opplæringslova [§ 2-8 eller § 3-12]. Dette for å vurdere om elevane har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje ordinær opplæring på skolen. Før skolen overfører eleven til å følgje ordinær opplæring, må skolen gjere eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring. Dette gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova § 2 og kapittel IV og V.

5.2 Fylkesmannens undersøkingar

Fylkesmannen har fått tilsendt eitt enkeltvedtak om særskild språkopplæring i tillegg til rektor si eigenvurdering.

5.3 Fylkesmannens vurderingar

Det tilsendte vedtaket dokumentere at det blir gjort enkeltvedtak om særskild språkopplæring for elevar som treng slik opplæring.

Enkeltvedtaka syner til at bakgrunn for vedtaket er manglande dugleik i norsk, at vedtaket gjeld særskild norskopplæring og til mogleg organisering av opplæringa.

Kartlegging av dugleik i norsk er ikkje nemnd i vedtaket, og heller ikkje om det er gjort ei vurdering om behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring.

Kva læreplanar opplæringa skal følgje og omfanget av opplæringa går ikkje fram av vedtaket.

Fylkesmannen har ikkje sett døme på vedtak om stans i særskild språkopplæring.

I tilsvar får Nord-Fron kommune får Fylkesmannen lagt fram mal for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring der det kjem fram kva for læreplan som skal nyttas i

opplæringa, kva for eit omfanget opplæringa skal ha, at kartlegging av dugleik i norsk ligg til grunn og at det er gjort ei vurdering om behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring.

5.4 Fylkesmannens konklusjon

Enkeltvedtak om særskild språkopplæring i Nord-Fron kommune, Sødorp skole varetek opplæringslova / forvaltningslova sine særlege krav til enkeltvedtak om særskild språkopplæring. (Sjå også Fylkesmannen sine vurderingar under «Generelle saksbehandlingsreglar», kap. 3.3)

6. Avslutning av tilsynet

Tilsynet blir med dette avslutta utan at det er avdekt lovstridige forhold med behov for varsel om pålegg om retting.

Denne konklusjonen er basert på det kjeldemateriale det er gjort greie for i denne rapporten og med utgangspunkt i status på tidspunktet for tilsynet si avslutting.

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

 Eigenvurdering i RefLex

 Sakkunnig vurdering, enkeltvedtak om spesialundervisning, individuell opplæringsplan og årsrapport for fire elevar

 Vedtak om særskild norskopplæring Dokumentasjon mottatt etter førebels rapport:

 Mal – enkeltvedtak særskild språkopplæring

 Mal – enkeltvedtak spesialundervisning

 Rutine – mottak av minoritetsspråklege elevar og føresette