Kontakt: [email protected] FSAN, Forsvarets helseregister Postboks 800, Postmottak, 2617 Lillehammer Forsvarets helseregister
Forsvaret er i en særstilling i forhold til andre organisasjoner ved å ha et eget helse
register. Forløperen til Forsvarets helseregister ble opprettet ved konsesjon fra Data
tilsynet i 2001. I 2005 ble helseregisteret lovfestet som et av de sentrale helseregistrene.
Lagring av data forutsetter at personvernet ivaretas. Registeret omfatter alt personell som er, eller har vært, tilknyttet Forsvaret.
Registeret skal overvåke helsesituasjonen blant Forsvarets personell, og identifisere overhyppighet av sykdommer og risikofaktorer for sykdommer. Det skal også gi over
sikt over skader og skadeårsaker. Der det er hensiktsmessig kan helseregisteret kobles opp mot andre offentlige registre.
Registrering av helsedata og potensielt traumatiserende hendelser kan ses i sammen heng, og skal i økende grad brukes for å styrke kunnskapen og forskningen på området. Dokumentert sammenheng mellom hendelser og helse gir mulighet for tidlig inngripen, gjennom oppfølging av risikofaktorer, risikogrupper og enkelt personer. Forsvaret vil videreutvikle og anvende helseregisteret som fundament for dokumentasjon, oppfølging og forskning.
Kommentarer til denne rapporten og forslag til neste års rapport kan sendes til Forsvarets helseregister.
Σ Helse for stridsevne
2013
NØKKELTALL FRA FORSVARETS HELSEREGISTER
Forsvarets sanitet
Helse for stridsevne 2013
NØKKELTALL FRA FORSVARETS HELSEREGISTER
Utgitt av Forsvarets sanitet
MILJØMERKET
241 Trykksak 379
Originalens tittel:
Helse for stridsevne 2013
– Nøkkeltall fra Forsvarets Helseregister Produksjon og utgiver:
Forsvarets sanitet Grafisk produksjon:
07 Media – 07.no Ansvarlig redaktør:
Einar K. Borud Foto:
Forsvarets Mediesenter Forsidefoto:
Ole-Sverre Haugli, Torbjørn Kjosvold, Stephen Olsen, Rune Haaverstad, FMS/Kystvakten/Sjøforsvaret Layout:
Forsvarets mediesenter Sessvollmoen 2013
Forord
Forsvarets operasjoner, øvelser og treningsaktivitet stiller til tider store krav til fysisk og mental helse.
Derfor har Forsvaret et militærmedisinsk system for å sikre at Forsvarets personell har de best mulige helsemessige forutsetninger for å kunne utføre sine oppgaver. Helsekravene er definert i egne bestemmelser utgitt av Forsvarets sanitet (FSAN-P6) og Forsvarets personell blir medisinsk selektert i forhold til disse kravene. For å sikre den helsemessige dimensjonen av Forsvarets operative evne blir det også gjennomført en rekke medisin- ske tiltak som Forsvarets personell er pålagt å følge. Samtidig er det klart at militære operasjoner, trening og øvelser er forbundet med risiko for skader, sykdommer og psykologiske påkjenninger.
Derfor har Forsvaret et eget militært sanitetssys- tem for å kunne håndtere disse utfordringene.
Spesielt er dette viktig i operasjonsområder uten tilgang til et sivilt helsevesen og i operasjoner med spesiell risiko, enten denne risikoen er knyttet til kamphandlinger, krevende miljøfaktorer eller andre spesielle forhold som en militær styrke skal kunne håndtere.
For å sikre at de seleksjonsmedisinske kravene er godt begrunnet, at de forebyggende medisinske tiltakene virker og at Forsvarets helsetjenester leverer gode medisinske tjenester ute og hjemme, er det etablert et eget medisinsk informasjonssys- tem som inkluderer et eget helseregister for Forsvaret. Forsvarets helseregister er et nasjonalt helseregister opprettet ved lov og regulert av en egen forskrift. Registerets oppgave er også å kunne gi et bilde av de helsemessige konsekvensene knyttet til Forsvarets virksomhet. Dette systemet er ikke ferdig utviklet, men i løpet av 2012 er
datakvaliteten blitt god nok til at en rekke epidemiologiske analyser kunne gjennomføres.
Denne rapporten er derfor den første oversikten over helsetilstanden til Forsvarets personell laget på bakgrunn av data fra hele det medisinske informasjonssystemet. Forsvarets sanitet vil utvikle dette systemet videre og planlegger å utgi tilsvarende rapport hvert år framover. Registrering, lagring og analyse av helsedata fra systemet følger de lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer behandling av helsedata i Norge.
Dag Hjelle Brigader Sjef medisinsk avdeling
Forsvarets sanitet
Innhold
Forord . . . 5
Innhold . . . 6
Innledning . . . 7
Generelt om bakgrunnen for datamaterialet. . . 8
Del 1 PRoDukSjoNStAll FRA HelSetjeNeSteN I FoRSvARet. . . 10
Datamateriale. . . 10
Seleksjon . . . 11
klassifisering ved innrykk. . . 11
Antall kontakter med Forsvarets helsetjeneste . . . 12
vaksinering . . . 13
konsultasjoner . . . 15
Hørselstesting . . . 16
vurdering av skikkethet . . . 16
Registrering av Sykdom, Skade og Død (SSD). . . . 17
Del 2 GeNeRelle HelSeDAtA . . . 19
Høyde og vekt ved sesjon . . . 19
Gjennomsnittlige blodtrykksverdier ved sesjon. . . 22
Del 3 DAtA FRA HelSe- oG mIljøuNDeRSøkelSeNe I FoRSvARet . . . 25
Generell helse. . . 25
Fysisk aktivitet . . . 27
Psykiske plager. . . 29
Rus- og nytelsesmidler . . . 31
Del 4 kReFtFoRekomSt BlANt PeRSoNell
Som HAR tjeNeSteGjoRt I koSovo . . . 36
Del 5 SelvmoRD BlANt PeRSoNell
Som HAR tjeNeSteGjoRt I AFGHANIStAN . . . 39
Del 6 SkADeR oG DøDSFAll BlANt PeRSoNell I AFGHANIStAN . . . 41
Hyppigste registrerte diagnoser i Afghanistan 2001–2012 . . . 43
Referanser. . . 44
Innledning
Denne rapporten er utarbeidet ved Forsvarets helseregister. Bakgrunnen for rapporten er
§ 1 – 4 i helseregisterets forskrift, der det heter:
Gjennom sammenstilling av tjenestedata, helsedata og miljødata er Forsvarets helseregisters formål å:
a. føre tilsyn med helsen og helseutviklingen til personell i Forsvaret for å kartlegge helserisiko knyttet til ulike tjenester,
b. fremme og gi grunnlag for forskning og statistikk som kan lede til kunnskap om helsen til forsvarets personell,
c. bidra til forbedring og utvikling av den militære helsetjeneste,
d. bidra til at yrkesrelaterte skader og plager avdekkes slik at rammede kan oppnå kompensasjon etter alminnelig erstatnings- rettslige regler.
Del 1 i rapporten, «Produksjonstall fra helsetjenes- ten i Forsvaret», er basert på tall fra Forsvarets elektroniske journalsystem SANDok. vi benytter her beskrivende statistikk, som forteller noe om antall og fordeling av tjenestene.
I del 2, «Generelle helsedata», benytter vi data fra helseundersøkelser ved sesjon og kan slik beskrive utvikling i høyde og vekt og blodtrykk.
I del 3 refereres data fra Forsvarets
Helseundersøkelse vedrørende egenrapportert fysisk helse, psykisk helse og fysisk aktivitet samt røyking, snusbruk og alkoholbruk. Svarene sammenlignes med den generelle befolkningen.
Forsvarets Helseundersøkelse er en årlig spørreun- dersøkelse som har blitt foretatt blant Forsvarets ansatte fra 2003.
I del 4 gis en oversikt over kreftforekomst blant personell fra kosovo. undersøkelsen er gjort ved at kreftregisteret har telt opp antall meldte krefttilfeller hos personell som har tjenestegjort i kosovo, og sammenlignet dette antallet med kreftforekomst i en sammenlignbar gruppe i den vanlige norske befolkning.
Del 5 rapporterer antall selvmord blant personell som har tjenestegjort i Afganistan. Dette er gjort ved en kobling av Dødsårsaksregisteret med registeret over personell som har tjenestegjort i Afghanistan. Antall selvmord er sammenlignet med tall fra Statistisk sentralbyrå vedrørende selvmord i den generelle norske befolkningen.
Del 6, «Skader og dødsfall blant personell i Afghanistan», benytter data fra Sykdom, skade og død (SSD) – registeret i SANDok. Her gis en oppdatert beskrivelse av antall og type skader hos dem som har tjenestegjort i Afghanistan.
Det pågår et arbeid med digitalisering og kvalitets- sikring av lister over norsk personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, med tjenestested, tjenestetidspunkt og lengden på tjenesten. Når disse listene foreligger, vil Forsvarets helseregister kunne følge opp alt personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i forhold til selvmord og kreftforekomst, og andre helserelaterte forhold av interesse.
Data fra tannhelsetjeneste og farmasi er ikke med i denne rapporten, men det arbeides med at dette skal inn i 2014.
Generelt om bakgrunnen for datamaterialet
Behandling av informasjon om personers helse er regulert i lover og forskrifter. Forsvaret følger sivil helselovgivning og har internkontrollsystemer som sikrer at den enkeltes personvern ivaretas. De mest sentrale lover og forskrifter er:
ʱ lov om verneplikt (lov 1953–07–17 nr 29) ʱ lov om helseregistre og behandling av
helseopplysninger (lov 2001–05–18 nr 24) ʱ Forskrift om innsamling og behandling av opplysninger i Forsvarets helseregister (FoR 2005–09–02 nr 1010)
Medisinsk informasjon – Livsløpet
Det første møtet en borger har med Forsvaret er med vernepliktsverket gjennom innrullering og sesjon. Fra og med 2006 gjelder innrullering også kvinner. Frem til 2010 skulle alle menn møte på sesjon. man har derfor helsedata fra alle de som møtte til sesjon hvert år frem til 2010. Fra og med 2010 ble vernepliktsloven endret, slik at sesjonen er delt i to deler.
Sesjon del 1:
Sesjonens første del innebærer at alle utskrivnings- pliktige avgir en egenerklæring uten at personlig fremmøte kreves. Dette gjøres over internett. I 2012 ble totalt 63 841 (30 825 kvinner, 33 016 menn) innrullert for sesjon del 1 [1]. etter innføring av utskrivningsplikt for kvinner i 2010 har Forsvaret nå tilgang til alle ungdommer i et årskull. kvinner har fortsatt frivillig tjeneste.
Inntil 25 000 av de antatt best egnede for tjeneste blir innkalt til sesjon del 2 for tester og prøver.
Sesjon del 2:
Sesjon del 2 består av 4 deler.
ʱ teoretisk prøve med regnestykker, figurregler og ordlikhet
ʱ Fysisk test
ʱ Helsekontroll med vurdering av om personen er medisinsk skikket for Forsvaret. Det blir registrert blodtrykk, hørsel, syn, fargesyn, høyde, vekt og bruk av briller eller linser.
Sesjonslegen vil ut fra samtale og undersøkelse utarbeide en helseprofil
ʱ Samtale med sesjonsoffiser
23 725 personer gjennomførte sesjon del 2 i 2012.
Av disse ble 15 155 menn og 5 982 kvinner kjent tjenestedyktige [1].
Førstegangstjeneste - Innrykk
De menn og kvinner som oppholder seg her i riket, og som ikke åpenbart er helt udyktig til militær- tjeneste, er utskrivningspliktig fra 1. januar i det år han eller hun fyller 18 år.
Antall som blir kalt inn til innrykk til førstegangs- tjeneste er avhengig av Forsvarets behov, som i 2012 var 8 895 soldater. Første utdanningsdag (femte dag i tjenesten) hadde Forsvaret 8 625 personer til militære opplæring.
Ansatte i Forsvaret
ved utgangen av 2012 var det 16 966 ansatte i Forsvaret, 68,7 % militære og 31,3 % sivile.
Dette kan være vervet/avdelingsbefal, personell på beredskapskontrakt, studenter på Forsvarets skoler, personell som er yrkestilsatt, sivilt ansatt eller lærlinger. totalt har Forsvaret en kvinneandel
på ca. 16 prosent (militære og sivile). kvinne- andelen blant militære er 9,1 %, blant sivile 32,8 % [2].
Forsvarets system for dokumentasjon og lagring av medisinske opplysninger
FSAN har et eget informasjonssystem for doku- mentasjon og lagring av opplysninger om en persons helse. Dette består av de elektroniske journalsystemene SANDok og tANDok og Forsvarets helseregister (FHR).
Helsepersonell dokumenterer i SANDok og tANDok, og helseopplysninger overføres til FHR i henhold til forskrift. Data fra Helse- og miljøunder- søkelser blant alle sivilt og militært ansatte i Forsvaret lagres i Forsvarets helseregister.
FHR har i henhold til forskriften tillatelse til å koble mot andre sentrale helseregistre som kreftregiste- ret og dødsårsaksregisteret.
Figur 0–1. Informasjonsflyten i Forsvarets helseinformasjonssystem
Del 1
Produksjonstall fra
helsetjenesten i Forsvaret
Datamateriale
Alle produksjonstall er hentet fra journalsystemet SANDok, og gjenspeiler kun elektroniske registreringer.
Helsehjelp som er dokumentert på papir og skannet inn i SANDok gjenspeiles ikke i rapportens produk- sjonstall. Produksjonstall for INtoPS vil derfor kunne være lavere enn de faktiske forhold. Alle meldte skader er registrert elektronisk og er korrekte.
Medisinsk profil - funksjons- og organsystem
medisinsk profil er en «tilstandsrapport» for 10 funksjons-/organsystemer, se tabell 1–1.
Tabell 1–1. Funksjons/organsystemer i medisinsk profil
1. Allmenn fysikk (svulster, infeksjoner, sykdommer i hjerte/ kar, luftveier, nervesystemet og endokrine organer) 2. Fordøyelse
3. øyne/syn 4. ører/hørsel 5. Armfunksjon 6. Handfunksjon 7. Gangfunksjon 8. Rygg 9. Hud 10. Psykisk helse
Vurderingssifrenes betydning
På bakgrunn av en samlet medisinsk vurdering gis et vurderingssiffer fra 1 til 9 for hvert av de 10 funksjons-/organsystemene, se tabell 1–2. vurderingssiffer 8 er ikke i bruk, vurderingssiffer 3 er utsatt funksjonsvurdering og vurderingssiffer 2 er midlertidig udyktig.
Tabell 1–2. Vurderingssiffer og gruppering 9 Normal funksjon
God helse 7 liten grad av funksjonsnedsettelse
6 moderat grad av funksjonsnedsettelse
Redusert helse 5 Betydelig grad av funksjonsnedsettelse
4 Høy grad av funksjonsnedsettelse (ikke feltdyktig)
Dårlig helse 1 Ikke tjenestedyktig (til militærtjeneste av medisinske grunner)
Seleksjon
Det er en betydelig seleksjon før den vernepliktige påbegynner sin førstegangstjeneste. 17–20 % av de innrullerte møter til innrykk og ca. 12 % av de innrullerte fullfører sin førstegangstjeneste.
Forsvaret har til hensikt å velge de best egnede i hver årsklasse for tjeneste, og Forsvarets sanitet forventer at helsen til de vernepliktige er bedre enn de som ikke avtjener verneplikt.
Klassifisering ved innrykk
ved innrykk blir soldatenes helsetilstand klassifisert i henhold til funksjon fordelt på 10 områder som nevnt over. I det følgende redegjøres kort for hvert område.
Allmenn fysikk
I gjennomsnitt var 32 % av alle nedskrivinger siste femårsperiode knyttet til helseproblemer i denne gruppen. I 2012 hadde 87 % av de fremmøtte god helse, 8 % redusert helse og 4 % dårlig helse. Andel med god helse har vært stabil siste femårsperiode. Den hyppigste årsak til redusert funksjon i 2012 var relatert til allergi og astma (56 %). Nest hyppigst var fedme med 14 %, deretter migrene med 5 %.
Fordøyelse
Gjennomsnittlig siste femårsperiode utgjorde forhold i denne gruppen 3 % av alle nedskrivinger. Den hyppigste årsaken til nedskrivning er kroniske betennelsestilstander i mage-tarmsystemet.
Øyne/syn
Siste femårsperiode har gjennomsnittlig 24 % av alle nedskrivinger skjedd i kategorien øyne/syn. ved innrykk i 2012 hadde 90 % godt syn, 8 % redusert syn, mens 2 % hadde dårlig syn. Den hyppigste årsak til nedskrivinger i denne kategorien skyldtes at man var nærsynt, langsynt eller hadde skjeve hornhinner.
Ører/hørsel
I gjennomsnitt siste 5 år skyldtes 4 % av nedskrivingene forhold i denne gruppen. Andel som møter til innrykk med sykdom i ører eller redusert hørsel har økt fra 1 % i 2008 til 7 % i 2012. Hva økningen skyldes er ikke analysert, men Forsvarets sanitet vil følge opp dette. Den hyppigste diagnosen som førte til redusert funksjon i 2012 var hørselstap. kun 4 % av diagnosene var relatert til øresus.
Muskel og skjelett
I denne gruppen har vi samlet funksjonsområdene 5–9, se tabell 1–1 (armfunksjon, handfunksjon, gangfunksjon og rygg). Siste femårsperiode skjedde i gjennomsnitt 22 % av alle nedskrivinger i denne gruppen. Hyppigste årsak til nedskrivinger var ryggsmerter, plattfot og knelidelser. ved innrykk i 2012 hadde 91 % god helse, 4 % redusert helse og 4 % dårlig helse i denne gruppen.
Hud
Det er kun et fåtall personer som nedskrives ved innrykk på grunn av hudsykdom.
Hyppigst forekommende er atopisk hudlidelse.
Psykisk helse
Gjennomsnittlig 8 % av alle nedskrivinger siste femårsperiode var forårsaket av helseproblemer i denne gruppen. Det var i 2012 97 % som møtte til innrykk med god psykisk helse. Det har siden 2008 blitt færre som møter med dårlig psykisk helse. Det er en reduksjon fra 6 % til 3 % i perioden. De hyppigst fore- kommende diagnosene I 2012 var tilpassingsforstyrrelser med 26% og bruk av cannabis med 16 %.
Antall kontakter med Forsvarets helsetjeneste
Sykestuene i Forsvaret driver ikke bare klassifisering og seleksjon, men yter helsehjelp og bidrar til folkehelsen gjennom vaksinasjon. Det er i 2012 registrert over 260 000 kontakter. Figur 1–1 viser en fordeling av type kontakt. legenemdene er delt i sesjon, innrykk, opptak til skoler og andre legenemder.
kontaktformen vaksinasjon gjenspeiler ikke det totale antall vaksiner satt i perioden, da det ofte settes vaksiner under de ander kontaktene. Hyppigst er kontakt med helsepersonell relatert til helsehjelp, deretter kontroller (ubåt, dykkere, røykdykkere, periodisk helsekontroll, luftpersonell, flylegenemd etc.).
Figur 1–1. Antall kontakter med helsetjenesten i Forsvaret fordelt på kontakttype siste fem år
0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000
2008 (n=241153)
2009 (n=260565)
2010 (n=307645)
2011 (n=317588)
2012 (n=264865) Helsehjelp Kontroll Innrykk Sesjon
Vaksinasjon Legenemnd Egenerklæring Opptak
Pålagt Intops Annet
Vaksinering
Datamateriale
Alle vaksiner som settes på Forsvarets personell skal registreres på individ i Forsvarets elektroniske pasientjournal SANDok. Alle data vedrørende vaksinasjon er hentet fra SANDok.
Generelt
Forsvarets sanitet har utarbeidet «Bestemmelser om vaksinasjon og reisemedisin til bruk i Forsvaret» [3].
Bestemmelsene er en del av FSAN P6 og skal sikre den enkeltes helse og ivareta den operative evnen.
Bestemmelsene beskriver hvem som skal ha hvilke vaksiner som vist i tabell 1–3.
vaksinasjon er obligatorisk for vernepliktige, nasjonalt tjenestegjørende personell og personell som er godkjent for internasjonal tjeneste.
Forsvaret satte i 2012 omtrent 30 000 vaksiner.
Rapporten vil for 2012 vil kun omtale basisvaksinasjon og ikke misjonsspesifikke vaksiner eller vaksiner til personell i beredskap. Bestemte personellkategorier (helsepersonell m.fl.) i Forsvaret skal ha bestemte tilleggsvaksiner (BCG, hepatitt m.fl.).
Forsvaret vaksinerte mot mmR (meslinger, kusma og røde hunder) i perioden 1999–2011.
H1N1 (svineinfluensa) ble kun satt i 2009 og 2010. Fra 2011 var H1N1 del av vanlig sesonginfluensa vaksine.
Figur 1–2. Antall vaksiner satt per år, gruppert på vaksinetype. Reisevaksine er mot hepatitt, tyfus, kolera, difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. Reisevaksiner II er 4-komponentvaksine (DTP + polio). Annet er alle andre typer vaksiner
0 5000 10000 15000 20000 25000
2008 2009 2010 2011 2012
Reisevaksiner Reisevaksiner II Influensa
Svineinfluensa MMR Annet
Tabell 1–3. Obligatoriske vaksiner i henhold til gjeldende vaksinasjonsinstruks.
Basisvaksinasjon Personell
Vaksine DTP* Polio*
Hepatitt**
A+B
Sesong Influensa
vernepliktig (innrykk) obligatorisk obligatorisk (**) Frivillig
opptak befalsutdanning obligatorisk obligatorisk (**) Frivillig
tjenestegjørende personell obligatorisk obligatorisk (**) Frivillig
Intops obligatorisk obligatorisk obligatorisk obligatorisk
Beredskap*** obligatorisk obligatorisk obligatorisk obligatorisk
*Settes som 4-komponet vaksine SYSVAK kode KOM02 [4]
**Spesielle personellkategorier (helsepersonell m.fl.,)
***Personell på beredskap skal i tillegg til ovennevnte ha ytterligere vaksiner
Figur 1–3. Dekningsgrad av vaksiner ved dimisjon fra førstegangstjeneste siste fem år
Forsvaret vaksinerer årlig et betydelig antall soldater. Dette sørger for at den enkelte soldats immunitet er ivaretatt overfor smittsomme sykdommer, og ivaretar slik Forsvarets operative evne. Soldater inne til førstegangstjenesten og til INtoPS skal ha DtP (difteri, stivkrampe og kikhoste) og poliovaksine.
Forsvaret hadde i 2011 og 2012 en vaksinasjonsdekning på 98 % for polio og DtP ved dimisjon for soldater som var inne til førstegangstjeneste (Fig. 1–3). Dette er høyere enn det Folkehelseinstituttet anser som nødvendig i den generelle befolkningen [5]. en høy vaksinasjonsdekning i befolkningen forhindrer at smitte spres, og sykdom avgrenses til enkeltpersoner eller mindre grupper. Forsvaret bidrar derfor til den generelle folkehelsen gjennom sitt vaksinasjonsprogram.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2008
(n=7472) 2009
(n=7463) 2010
(n=7109) 2011
(n=7518) 2012
(n=7723)
% polio % DTP
Konsultasjoner
Helsepersonell dokumenterer helsehjelp iht. lov og forskrift [6], og dokumentasjonen skal inneholde foreløpig diagnose eller endelig diagnose. Forsvaret bruker ICD-10 som klassifikasjonssystem.
Figur 1–4 gjen speiler kun de hyppigst brukte ICD10 kapitlene under en kontakt (ikke antall personer).
Administrative koder (Z) og årsakskoder er ikke tatt med.
De hyppigst forekommende diagnosene gjelder sykdommer i muskel–skjelettsystemet og bindevev.
De hyppigste diagnosene er relatert til bløtdeler, rygg og knær. Dette kan gjenspeile Forsvarets særegenhet hvor det er høy fysisk aktivitet og store krav til fysisk funksjon.
Når en diagnose ikke er satt er kun symptomene registrert som såkalte symptomdiagnoser.
Denne gruppen diagnoser er nest hyppigst.
Sykdommer i åndedrettsorganet er tredje hyppigst. Dette kan gjenspeile at soldater bor tett på hverandre og at øvre luftveisinfeksjoner spres lett mellom soldater. Hyppigst er øvre luftveisinfeksjoner som forkjølelse og halsbetennelse.
Skader oppstår ved utdanning, trening og øvelser. Det Forsvaret hyppigst ser er mindre skader som forstuvninger og forstrekkinger av ledd og leddbånd.
Figur 1–4. De 15 hyppigste diagnosekapitler i ICD10 for konsultasjoner/helsehjelp i 2012
0 2000 4000 6000 8000 10000 12000
M-Muskel/skjelett R-Symptomer J-Åndedrett S-T Skader/Forgift L-Hud og underhud A-Infeksjoner B-Infeksjoner K-Fordøyelse H00-H59 Øyet H60-H95 Øre F-Psykisk N-Urin/kjønnsorgan C00-D48 Svulster I-Sirkulasjon G-Nervesystemet
Hørselstesting
Forsvaret skal gjennomføre hørselstest ved innrykk og dimisjon samt ved akutt larmskade. Det tas årlig totalt 45 000 audiogram.
I denne rapporten ser vi på dekningsgraden av audiometri blant soldater som har vært inne til første- gangstjeneste (minimum 320 dager). vi har definert innrykks- og dimisjonsaudiogram noe annerledes enn P6. Innrykksaudiogram er det første audiogram som er tatt innen 50 dager etter innrykk, og dimisjons- audiogram er det siste som er tatt i løpet av 50 dager før dimisjon.
Figur 1–5 viser prosentandelen av det totale antall soldater som fikk tatt audiogram ved innrykk og dimisjon (dekningsgrad). Dekningsgraden for soldater som fikk tatt audiometri ved innrykk og dimisjon er henholdsvis 84 % og 96 %.
Figur 1–5. Andel soldater som fikk tatt audiometri ved innrykk og dimisjon ved førstegangstjeneste
Vurdering av skikkethet
FSAN P6 er, sammen med «lov om verneplikt» og «vernepliktsforskriften», Forsvarets hjemmelsgrunnlag ved alle medisinske vurderinger. vurdering av skikkethet er en vurdering av om Forsvarets personell er skikket til spesielle militære funksjoner, for eksempel flyving, sjøtjeneste, operasjoner i utlandet, dykking, skoler osv.
Dette gjøres ved sesjon, innrykk til førstegangstjeneste/Hv-tjeneste, ved opptak til Forsvarets befalsskoler og spesialprogrammer, ved beordringer til oppdrag og tjenestegjøring i utlandet og ved ansettelser.
Bestemmelsene i FSAN P6 gjelder også når vervede og befal gjennomgår militærmedisinsk bedømmelse og skikkethetsvurdering etter fastsatte bestemmelser.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2005
(n=6157) 2006
(n=6449) 2007
(n=7350) 2008
(n=7414) 2009
(n=7363) 2010
(n=7064) 2011
(n=7461) 2012 (n=7652) Innrykk Dimisjon
Den hyppigste skikketheten er «skikket til støytjeneste» etter at FSAN i I 2010 innførte automatisk skikkethet ut fra måling av hørsel med audiometer. I SANDok vil vurderingssiffer bli beregnet automatisk.
legenemnd kan etter skjønn sette vurderingssiffer manuelt. Personellforvaltende enhet vil automatisk bli informert om personellet er skikket til støytjeneste eller ikke.
tannlege er ansvarlig for at det gis skikkethet i forhold til tannhelse, og denne settes i SANDok.
Alt personell må være skikket INtoPS for å bli deployert. Fig. 1–6 viser antall og type vurdering de siste fem år.
Figur 1–6. Antall skikketheter etter type og år
Registrering av Sykdom, Skade og Død (SSD).
Forsvarets helsepersonell dokumenterer skader som behandles i SANDok. FSAN har utviklet en egen modul for registrering av sykdom, skade og død (SSD). Denne ble utviklet og brukt i forbindelse med Afghanistanundersøkelsen 2001–2010. modulen er senere gradvis tatt i bruk, og skal fra 1. januar 2013 fylles ut for alle skader. også innkommende skademeldinger (NAv13–08.05 melding om yrkesskade eller yrkessykdom påført eller oppstått under militærtjenestegjøring) blir registrert i SSD-modulen.
SSD-modulen skal utvides med funksjonalitet tilpasset NAto traumeregister (NtR) for å registrere detaljerte opplysninger om traumer.
Det er i 2012 gjort 805 registreringer i Forsvaret som helhet, hvorav 463 (60 %) lette skader, 220 (28 %) moderate skader, 57 (7 %) alvorlige skader og 12 (2 %) meget alvorlige skader, hvorav 5 døde (25 skader er ikke klassifisert).
0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000
2008 2009 2010 2011 2012
Annet Befalsskole Brovakt
INTOPS Røykdykker Sikkerhetsfunksjon
Sjø Støyutsatt Tannstatus
Figur 1–7. Antall skader fordelt på SSD-kategori.
Døde registrert i SSD
SSD modulen registrerer også død ved ulykke/skade. Figur 1–8 viser antall registrerte som er døde i utlandet. Dødsfall registreres på hendelsesland i SSD.
Figur 1–8. Antall døde i utlandet registrert i SSD.
0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500
2008 2009 2010 2011 2012
Skade Lett Skade Moderat Skade Alvorlig Skade Meget alvorlig Ukjent Sykdom
0 1 2 3 4 5 6
2004 2007 2009 2010 2011 2012
Del 2
Generelle helsedata
Høyde og vekt ved sesjon
Data fra helseundersøkelser ved sesjon er benyttet i dette kapittelet. Personer som inngår i tabeller og figurer er født i perioden 1984–1994, var 17 år og eldre ved sesjon, og har fått målt både høyde og vekt slik at BmI (body mass index) kunne utregnes (tabell 2–1). Grunnet antatte feilregistreringer av høyde og/eller vekt (kategoriene byttet om, tastefeil) er 115 personer med ekstremverdier for BmI (under 13, og 50 eller høyere) utelatt. til sammen inngår 277 557 personer, hvorav kvinner utgjør 10,2 % (28 311 personer).
Sesjonsårene favner perioden 2002–2012, med unntak av 11 personer som har vært på sesjon i 2001, disse er også inkludert. Sesjon var obligatorisk for alle menn t.o.m. 2009, deretter ble ordningen med Sesjon del 1 og 2 innført. etter at denne ordningen ble innført har 48 252 av mennene (19,4 %) i vårt materiale vært på Sesjon del 2. For kvinner har militærtjeneste og dermed også sesjon vært frivillig.
Tabell 2–1. Aldersfordeling ved sesjon for menn og kvinner som utgjør grunnlagsmaterialet for de statistiske framstillingene
Fødselsår 1984–94 Antall
Alder Alle Menn Kvinner
17 år 56 382 50 286 6 096
18 år 195 445 178 910 16 535
19 år 18 872 15 187 3 685
20 + år 6 858 4 863 1 995
totalt antall
%
277 557 100
249 246 89,8
28 311 10,2
BmI viser forholdet mellom høyde og vekt, og utregnes etter formelen BmI = ___ mkg2 (vekt i kg dividert på høyde (m) i 2. potens). For personer i aldersgruppen 18 år og eldre er normalvekt definert som BmI mellom 18,5 og 24,9. lavere verdier angir undervekt, verdier mellom 25 og 29,9 indikerer overvekt, og verdier fra 30 og opp definerer fedme. For 17-åringer er grensene mellom normalvekt og overvekt, og mellom overvekt og fedme satt noe lavere [7].
Selv om BmI gjør det enkelt å klassifisere personer etter vekt og høyde, skilles det ikke på om kroppsmas- sen utgjøres av fett eller muskler, forskjeller i benbygning eller hvordan fett er fordelt på kroppen. om årsaker til overvekt og fedme utelukkende skyldes høyere inntak enn forbruk av energi, kan BmI være et nyttig verktøy til å fange opp dette [8]. For sammenligninger innenfor samme aldersgrupper over tid og mellom geografiske enheter (fylke) antas BmI å gi en god indikasjon på endringer og forskjeller i helse- tilstand.
BMI fordeling hos kvinner og menn og utvikling over tid
Figur 2–1 viser at en større andel av kvinner enn menn er normalvektige, og at menn ligger høyere i alle andre kategorier. Forskjellen er størst for kategorien fedme, hvor 7,0 % av mennene og 4,3 % kvinnene havner. Forskjellene kan skyldes at sesjon for kvinner har vært frivillig i hele perioden, og at de som har møtt ikke utgjør et representativt utvalg.
Figur 2–1. Prosentvis fordeling av de ulike BMI-kategorier
Figur 2–2. BMI og høyde for menn fordelt på fødselsår. N=249 246.
Antall observasjoner varierer fra 5538 (1994) til 29 253 (1991).
BmI-verdien viser en stigende trend for årsklassene fra 1984 til 1991 (Fig. 2–2). Høyden har vært i underkant av 180 cm for de samme årsklasser. Fra årsklasse 1991 til årsklasse 1994 falt BmI-verdien fra 23,5 til 22,7, samtidig som høyden har økt med vel 1 cm. Det synes rimelig å anta at de som har møtt til sesjon etter at ny sesjonsordning ble innført, gjennomsnittlig er i bedre fysisk form enn de som tidligere møtte til sesjon.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %
Undervekt Normalvekt Overvekt Fedme
Menn Kvinner
172 174 176 178 180 182 184
22,0 22,5 23,0 23,5 24,0 24,5
1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 BMI Høyde (cm)
Figur 2–3. BMI og høyde for kvinner fordelt på fødselsår. N=28 311.
Antall observasjoner varierer fra 539 (1994) til 4944 (1992).
kvinners høyde og BmI viser små variasjoner mellom årsklassene (Fig. 2–3). Siden sesjon for kvinner er frivillig, er resultatene sannsynligvis ikke representative for tilsvarende årsklasser og alder for norske kvinner generelt.
Det har vært en generell økning i BmI i befolkningen de senere år, og den observerte økning i BmI hos sesjonspliktige (menn t.o.m. årsklasse 1991) er i tråd med dette. Høyere inntak enn forbruk av energi, og det at dagliglivet har blitt mindre fysisk aktivt har trolig hatt betydning [9]. Resultatene fra en landsrepre- sentativ undersøkelse blant tredjeklassinger i 2008 og 2010 indikerer en signifikant økning i andel gutter og jenter med overvekt og fedme [10]. Det samme gjelder for unge menn og kvinner i aldersgruppen 16–24 år i perioden 1998–2008 [8].
Fylkesvis fordeling av gjennomsnittlig BMI
Figur 2–4 og 2–5 viser store fylkesvise variasjoner i gjennomsnittlig BmI, og hovedtrekkene er like for menn og kvinner. De som var bosatt i oslo hadde desidert den laveste BmI, etterfulgt av Akershus. Høyest BmI ble observert på vestlandet og i de nordligste fylkene. Dette synes å være i samsvar med resultatene fra andre studier, hvor andelen overvektige barn og unge var høyere på landet enn i byen [8, 11]. en by-land-effekt kan også gjelde for våre data, denne blir best synlig for oslo, mens de øvrige fylker i hovedsak består av landkommuner. Sammenhengen mellom urbanitet og BmI kan gjenspeile forskjeller i fysisk aktivitet, hvor barn i byen er mer fysisk aktive. en undersøkelse på barns daglige reiser i oslo, Akershus og Buskerud fant en langt høyere andel av barn som går (fremfor å bli kjørt) til skole og fritidsak- tiviteter i oslo enn i de to andre fylkene [12].
158 160 162 164 166 168 170
22,0 22,5 23,0 23,5 24,0 24,5
1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 BMI Høyde (cm)
Figur 2–4. BMI og høyde for menn fordelt på fylke, samt hele landet under ett. N=249 246 (hvorav 110 uten registrert bosted inngår kun i kategorien «hele landet»). Antall observasjoner per fylke varierer fra 3830 (Finnmark) til 28 348 (Akershus).
Figur 2–5. BMI og høyde for kvinner fordelt på fylke, samt hele landet under ett. N=28 311 (hvorav to uten registrert bosted inngår kun i kategorien «hele landet»). Antall observasjoner per fylke varierer fra 404 (Finnmark) til 3452 (Rogaland).
Gjennomsnittlige blodtrykksverdier ved sesjon.
Data fra helseundersøkelser ved sesjon er benyttet i dette kapittelet.
tabeller og figurer viser gjennomsnittlig systolisk og diastolisk blodtrykk hos fremmøtte på sesjon. vi ser på utviklingen hos kvinner og menn født i perioden 1989 til 1993.
172 174 176 178 180 182 184
22,0 22,5 23,0 23,5 24,0 24,5
Hele landet
Østfold Akershus Oslo
Hedmark OpplandBuskerud Vestfold Telemark
Aust-Agder Vest-AgderRogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-T
røndelag Nord-T
røndelag Nordland Troms Finnmark BMI Høyde (cm)
158 160 162 164 166 168 170
22,0 22,5 23,0 23,5 24,0 24,5
Hele landet Østfold Akershus Oslo
Hedmark OpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-Agder Vest-AgderRogaland Hordaland Sogn og FjordaneMøre og Romsdal Sør-T
røndelag Nord-T
røndelag Nordland Troms Finnmark BMI Høyde (cm)
Figur 2–6. Gjennomsnittlig blodtrykk ved sesjon, menn født i perioden 1989 til 1993
Figur 2–7. Gjennomsnittlig blodtrykk ved sesjon, kvinner født i perioden 1989 til 1993 60
70 80 90 100 110 120 130 140
1989
(n = 8793) (n = 16107)1990 (n = 18583)1991 (n = 13506)1992 (n = 14317)1993 BT systolisk BT diastolisk
60 70 80 90 100 110 120 130 140
1989 1990 1991 1992 1993
BT systolisk BT diastolisk
(n = 1054) (n = 1813) (n = 2015) (n = 3010) (n = 3542)
For begge kjønn ser vi en signifikant reduksjon i gjennomsnittlig blodtrykk over femårsperioden.
menn: Gjennomsnittlig blodtrykk redusert fra 135/77 til 129/74.
kvinner: Gjennomsnittlig blodtrykk redusert fra 128/79 til 123/75
vi ser her kanskje en effekt av den nye sesjonsordningen med overgang fra allmennsesjon til utvalgssesjon for menn. Dette kan medføre at de menn som møter på sesjon på grunn av sterkere seleksjon er fysisk friskere og i bedre fysisk form enn tidligere, og dermed også har lavere blodtrykk. Som vist under kapittelet «Høyde og vekt» viser BmI-verdiene en nedadgående trend for de siste årsklassene, og dette samsvarer med blodtrykksreduksjonen vi ser her. Det er kjent at en vektreduksjon følges av en reduksjon i blodtrykk [13].
For kvinner er det ikke et like godt samsvar mellom BmI og blodtrykk, men variasjonene i BmI er svært små for de aktuelle årsklasser. Siden sesjon alltid har vært frivillig, kan det være andre årsaker til den observerte reduksjonen i gjennomsnittlig blodtrykk.
Forsvarets mediesenter / Peder Torp Mathisen
Del 3
Data fra Helse- og miljøundersøkelsene i Forsvaret
Forsvarets sanitet har utført helse- og arbeidsmiljøundersøkelser i perioden 2003–2012. undersøkelsen har årlig blitt sendt ut til alle militært og sivilt ansatte i Forsvaret. Svarprosenten har variert fra 34,2 % i 2011 til 53,5 % i 2004. I 2003 var Sjøforsvarets personell ikke med, og i 2012 ble spørreundersøkelsen stanset etter utsending. Data for disse årene er derfor ufullstendige.
er det forskjell på de som har besvart undersøkelsen og de som ikke har svart? SINteF gjorde i forbindelse med en rapport om mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet i Forsvaret en sammenligning av de som har besvart undersøkelsen med de som ikke har besvart undersøkelsen i årene 2004 til 2010 [14].
en fant ingen signifikante forskjeller mellom disse utvalgene. Dette styrker antagelsen om at også de som besvarte de spørsmålene vi refererer er representative for de som ikke besvarte undersøkelsene.
Dette kapittelet inneholder et utvalg data fra disse undersøkelsene. vi har her valgt temaer vi mener er av interesse i en folkehelsesammenheng.
Generell helse
Spørsmål i spørreundersøkelsen:
ʱ Hvordan er helsen din for tiden alt tatt i betraktning?
Her vises andel som rapporterer dårlig helse. Andel menn med egenrapportert dårlig helse har holdt seg relativt stabil over tid. Blant kvinner har det vært en svak bedring (Fig. 3–1). For begge kjønn samlet ligger andelen stabilt mellom 4 % og 6 %. til sammenligning ligger andelen som rapporterer dårlig helse i den generelle befolkningen stabilt på 6 % i 2002, 2005 og 2008 [15].
Figur 3–1. Andel med egenrapportert dårlig helse, fordelt på kjønn og totalt
Figur 3–2. Andel med egenrapportert dårlig helse fordelt på alder
Aldersgruppen over 50 år rapporterer dårligere helse enn de øvrige aldersgruppene (Fig. 3–2). Andelen har falt fra 12 % i 2004 til mellom 7 % og 8 % i 2010–2012. til sammenligning angir 8 % i gruppen 45 til 66 år og 11 % i gruppen 67 år og eldre å ha dårlig helse i Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2008 [15].
0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 %
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Kvinne Mann Total
0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 %
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
-29 30-39 40-49 50+
Figur 3–3. Andel med egenrapportert dårlig helse fordelt på tilsettingsform
en større andel sivilt ansatte enn militært ansatte rapporterer dårlig helse. Forskjellen har avtatt noe over tid (Fig. 3–3).
Fysisk aktivitet
Spørsmål i spørreundersøkelsen:
ʱ Hvor mange timer i uken er du så fysisk aktiv i fritiden at du blir andpusten og/eller svett?
Her viser vi andelen som angir mindre enn èn time fysisk aktivitet i fritiden per uke.
Figur 3–4. Andel med under 1 time fysisk aktivitet per uke i fritiden, fordelt på kjønn 0 %
2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 %
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Militær Sivil
0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 %
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Kvinne Mann Totalt
I tiårsperioden 2003 til 2012 har denne andelen samlet gått ned fra rundt 15 % til i underkant av 10 % (Fig. 3–4).
De yngste er mest fysisk aktive, og de militært ansatte mer fysisk aktive enn de sivilt ansatte. I Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2008 angir 14 % av mennene og 12 % av kvinnene at de aldri mosjonerer [15].
Figur 3–5. Andel med under 1 time fysisk aktivitet per uke i fritiden, fordelt på alder
Andelen med svært liten fysisk aktivitet øker med alderen (Fig. 3–5); også dette samsvarer med levekårs- undersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå [15].
Figur 3–6. Andel med under 1 time fysisk aktivitet per uke i fritiden, fordelt på tilsettingsform 0 %
5 % 10 % 15 % 20 % 25 %
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
-29 30-39 40-49 50+
0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 %
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Militær Sivil
De sivilt ansatte i Forsvaret er mindre fysisk aktive enn de militært ansatte (Fig. 3–6). Forskjellen mellom gruppene er relativt konstant, men begge grupper har blitt mer fysisk aktive i perioden. Det er trolig en sammenheng mellom helse og fysisk aktivitet, da sivilt ansatte i større grad enn militært ansatte rapporte- rer dårlig helse og liten fysisk aktivitet. Den samme forskjellen gjelder mellom menn og kvinner, hvor kvinnene rapporterer både dårligere helse og lavere fysisk aktivitet enn mennene. Dette var mest uttalt i første halvdel av perioden (2003–2007).
Psykiske plager
Spørsmålene i spørreundersøkelsen er basert på Hopkins Symptoms Checklist (HSCl)[16]. HSCl består av spørsmål som blant annet kartlegger angst og depresjon. Spørsmålene indikerer uspesifikke psykosoma- tiske symptomer og plager og ikke nødvendigvis en psykiatrisk diagnose. Respondentens svar scores på en skala fra 1–4 hvor 1=ingen symptomer og 4=svært mye symptomer. testen scores ved å regne ut en gjennomsnittscore. en gjennomsnittscore på >2 er her tolket som «mye psykisk plaget».
Figur 3–7. Andel med mye psykiske plager, fordelt på alder
Det er en topp i alle kurvene for 2005. Dette kan kanskje henge sammen med en omfattende omorgani- sering i Forsvaret som skjedde den gangen. Andel yngre med plager har økt, og andel eldre er redusert, slik at alle aldersgrupper nå ligger mellom 10 og 12 % (Fig. 3–7), noe som samsvarer med andelen i den generelle befolkningen [17].
kjønnsfordelingen viser at kvinnene i Forsvaret angir mer plager enn mennene (Fig. 3–8).
Dette samsvarer med den generelle befolkningen i Norge [17].
0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % 18 % 20 %
2003 2004 2005 2006 2008 2009 2010 2011 2012
-29 30-39 40-49 50+
Figur 3–8. Andel med mye psykiske plager, fordelt på kjønn
Figur 3–9. Andel med mye psykiske plager, fordelt på tilsettingsform og totalt
en større andel sivilt ansatte enn militært ansatte rapporterer mye psykiske plager (Fig. 3–9).
0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % 18 % 20 %
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Kvinner Menn
0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 %
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Militær Sivil Totalt
Rus- og nytelsesmidler Røyking
Spørsmål i spørreundersøkelsen:
ʱ Røyker du, eller har du røykt?
ʱ Bruker du, eller har du brukt snus?
Andel dagligrøykere i Forsvaret har gått jevnt nedover i perioden (Fig. 3–10). Dette reflekterer utviklingen i samfunnet ellers [18, 19]. Andelen dagligrøykere i forsvaret ligger på om lag halvparten av den generelle befolkningen, der 16 % anga at de røkte daglig i 2012 [19]
Figur 3–10. Andel dagligrøykere i Forsvaret
Begge kjønn viser en nedadgående trend, men kvinner i Forsvaret røyker mer enn menn (Fig. 3–11). Dette skiller seg fra den generelle befolkning, der begge kjønn nå røyker like mye [19]. Imidlertid ligger andelen røykere blant både menn og kvinner i Forsvaret under andelen røykere i den generelle befolkningen, som var 16 % i 2012 [19].
Figur 3–11. Dagligrøykere i Forsvaret, fordelt på kjønn
0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Kvinner Menn
Figur 3–12. Dagligrøykere i Forsvaret, fordelt på alder
vi ser at prosentandelen røykere har gått ned i tidsperioden, og at det nå er i de eldste aldersgruppene vi finner flest røykere (Fig. 3–12). Dette er også i tråd med utviklingen ellers i samfunnet [19].
Snus
Spørsmål i spørreundersøkelsen:
ʱ Bruker du, eller har du brukt snus?
Figur 3–13. Snusbruk i forsvaret 2003–2012 0 %
5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 %
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
-29 30-39 40-49 50-59 60+
Figur 3–13 viser utviklingen av bruk av snus i Forsvaret. Det ble ikke spurt etter snusbruk i 2005 og 2006.
Bruk av snus blant Forsvarets ansatte har økt i takt med utviklingen i resten av samfunnet [18, 20]. I 2012 var det 9 % av den voksne befolkningen som anga å bruke snus [20].
For kvinner er det omtrent samme økning i antall, men prosentvis en mye større økning, da det var få kvinner som brukte snus ved periodens start (Fig. 3–14). Dette gjenspeiler også utviklingen i samfunnet.
vi ser også at snusbruken blant Forsvarets ansatte ligger på nær det dobbelte av snusbruken i den generelle voksne befolkningen, der 14 % av mennene og 4 % av kvinnene brukte snus i 2012 [20]
Figur 3–14. Snusing i Forsvaret fordelt på kjønn
Fordelingen etter alder (Fig. 3–15) viser at det er de yngre i Forsvaret som snuser mest, som i samfunnet ellers [20]. Dette har sitt motstykke i at de røyker mindre.
Figur 3–15. Snusing i Forsvaret fordelt på aldersgrupper 0 %
5 % 10 % 15 % 20 % 25 %
2003 2004 2007 2008 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Kvinner Menn
0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 %
2003 2004 2007 2008 2007 2008 2009 2010 2011 2012
-29 30-39 40-49 50-59 60+
Alkohol
Grunnet endringer i måten det ble spurt om alkoholforbruk, er ikke tallene for 2011 og 2012 sammenlign- bare med tallene fra tidligere år, og er derfor ikke tatt med i denne oversikten. Det presenteres her egenrapportert alkoholforbruk i perioden 2004 til 2010.
en alkoholenhet er definert i Norge som 12 gram alkohol, som tilsvarer en flaske pils, et glass rødvin, et drammeglass brennevin e.l.
verdens helseorganisasjon (WHo) definerer storforbruk av alkohol som over 21 enheter alkohol per uke for menn, og over 14 enheter alkohol for kvinner.
Spørsmål i spørreundersøkelsen:
ʱ Hvor ofte tar du en drink som inneholder alkohol?
(en drink = en flaske pils, ett glass vin, ett drammeglass e.l.) ʱ Hvor mange drinker tar du på en typisk dag der du drikker?
tabell 3–1 og tabell 3–2 viser at det egenrapporterte alkoholforbruket blant ansatte i Forsvaret har holdt seg relativt stabilt i perioden 2004 til 2010. I den generelle befolkningen har alkoholforbruket økt i den samme tidsperioden [21].
menn i Forsvaret drikker mer enn kvinner; det er om lag dobbelt så stor andel menn som kvinner som rapporterer et forbruk på over 5 alkoholenheter per uke. Dette samsvarer med den generelle befolknin- gen, der menn drikker oftere og mer enn kvinner [21].
Tabell 3–1 Egenrapportert alkoholforbruk hos kvinner ansatt i Forsvaret i perioden 2004–2010
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Ikke besvart 4,8 % 5,4 % 5,3 % 6,7 % 4,8 % 5,0 % 4,2 %
0 til 5 enheter per uke 89,5 % 86,7 % 88,2 % 87,4 % 87,1 % 88,2 % 89,4 %
mellom 5 og 10 enheter per uke 5,1 % 7,2 % 6,0 % 5,1 % 7,2 % 5,8 % 5,3 %
mellom 11 og 20 enheter per uke 0,6 % 0,7 % 0,5 % 0,7 % 0,7 % 0,9 % 0,9 %
over 20 enheter per uke 0,0 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,2 % 0,1 % 0,2 %
Tabell 3–2 Egenrapportert alkoholforbruk hos menn ansatt i Forsvaret i perioden 2004–2010
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Ikke besvart 3,7 % 2,8 % 2,6 % 2,6 % 2,6 % 3,1 % 3,0 %
0 til 5 enheter per uke 82,8 % 79,7 % 82,2 % 84,1 % 83,6 % 83,9 % 83,7 %
mellom 5 og 10 enheter per uke 11,1 % 14,9 % 12,9 % 11,3 % 11,9 % 11,3 % 11,4 %
mellom 11 og 20 enheter per uke 2,3 % 1,9 % 1,8 % 1,6 % 1,6 % 1,2 % 1,6 %
over 20 enheter per uke 0,2 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,3 %
Som i samfunnet ellers er andelen som angir et høyt alkoholforbruk størst i den yngste aldersgruppen [22, 23], men andelen har gått ned i tidsperioden, se Figur 3–16.
Figur 3–16. Andel storforbrukere av alkohol (over 20 enheter per uke) fordelt på alder
0,0 % 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % 1,0 % 1,2 % 1,4 % 1,6 %
2006 2007 2008 2009 2010
-29 30-39 40-49 50+ Total
Del 4
Kreftforekomst blant personell som har
tjenestegjort i Kosovo
Norsk militært personell har tjenestegjort i kosovo siden 1999. NAto opererte angrepsflyet A 10
thunderbolt fra uS Air Force på Balkan. Flyene beskjøt bakkemål med 30 mm panserbrytende prosjektiler med utarmet uran under i alt 19 tokt over Bosnia-Herzegovina i 1994–95 [24], og 98 tokt over kosovo, 12 over Serbia og 2 tokt over montenegro i 1999 [25]. Det er beregnet at i alt 13 tonn slik ammunisjon ble spredt, hvorav 10 tonn over kosovo [26]. Når et slikt prosjektil treffer målet vil uranpartikler slynges ut i lufta. Det er rapportert spor av radioaktivt uran-235 og plutonium i støv fra områder der slike prosjektiler har blitt brukt. en gruppe fra det Internasjonale Atomenergibyrået har tidligere konkludert med at det i støv fra de mest forurensede områdene ikke var så mye utarmet uran at det ga økt kreftrisiko [27].
Det ble i 2000–2001 rapportert om økt forekomst av lymfekreft (Hodgkins lymfom) og kreft i skjoldbrusk- kjertelen blant italiensk personell som hadde tjenestegjort i Bosnia og kosovo siden 1995, og dette ble satt i sammenheng med bruk av ammunisjon med utarmet uran. ved lengre oppfølgingstid (2007) ble det ikke lenger funnet noen økt risiko, og forfatterne antok at de første resultatene var tilfeldige [28, 29].
For de ulike kreftformene var risiko lavere eller i samsvar med kreftforekomsten i den italienske befolkning [28]. I mellomtiden foretok svenske og danske forskere tilsvarende kreftstudier blant personell som hadde tjenestegjort på Balkan, men hypotesen om at tjenesten skulle medføre økt kreftrisiko ble ikke under- støttet [30, 31].
kreftregisteret og Forsvarets helseregister foretatt en undersøkelse av kreftforekomst blant 6068 personer (5800 menn og 268 kvinner) som har tjenestegjort i de fredsbevarende styrkene i kosovo fra 1999 og ut 2010, uavhengig av tjenestevarighet. Av disse personene er 78,7 % født i 1970 eller senere, mens 16 % er født på 1960-tallet, og 5,3 % er født i perioden 1940–1959. en majoritet av personellet (69 %) begynte sin tjeneste i kosovo i løpet av årene 1999-2001.
undersøkelsen ble foretatt ved opptelling av kreft diagnostisert i løpet av oppfølgingstiden regnet fra første tjenestedato i de fredsbevarende styrkene til datoen som kom først av emigrasjon, død eller 31. desember 2010. Det samlete antall personår i oppfølgingstiden er 58 521 (én person fulgt opp i ett år utgjør ett personår, antall personår utgjør datagrunnlagets størrelse).
Analysene er basert på en sammenligning av antall observerte krefttilfeller blant personellet med et forventet antall krefttilfeller, basert på kreftforekomst i en sammenlignbar gruppe i den norske befolk- ningen. Forholdet mellom observert og forventet antall krefttilfeller (observert/forventet) kalles standardisert insidensratio (SIR).
På bakgrunn av frykt for kreft som følge av mulig eksponering for utarmet uran brukt på slagmarken i kosovo har vi i tabell 4–1 valgt å presentere tall for kreft som kan forårsakes av radioaktiv stråling (som leukemi, og kreft i skjoldbruskkjertel, mage, tykktarm og lunge [32]). På bakgrunn av at personellets alder er gjennomgående lav er andre kreftformer som kan ramme yngre personer også tatt med.
Tabell 4–1. Observert og forventet antall krefttilfeller og standardisert insidensratio (SIR) blant menn i fredsbevarende styrker med tjeneste i Kosovo i perioden 1999–2010. KI=konfidensintervall. Oppfølgingsperiode 1999–2010. N=5800, 56 054 personår
ICD 7* Kreftform Observert Forventet SIR 95 % KI
151 magesekk 0 0,65 0,00 0,00–5,70
153 tykktarm 0 2,60 0,00 0,00–1,42
162 lunge 4 2,28 1,75 0,48–4,49
178 testikkel 14 15,60 0,89 0,49–1,50
190 melanom 9 4,89 1,84 0,84–3,49
191 Annen hud 1 1,26 0,79 0,02–4,42
193 Hjerne 5 5,73 0,87 0,28–2,04
194 Skjoldbruskkjertel 1 1,03 0,97 0,02–5,43
200–202 lymfeknuter 4 5,06 0,79 0,22–2,03
203–204 leukemier, myelomatose 5 2,75 1,82 0,59–4,24
140–204 Alle kreftformer samlet 59 55,60 1,06 0,81–1,37
*International Classification of Diseases, 7. revisjon
Resultater for menn fremgår av tabell 4–1. Det ble observert kun ett krefttilfelle blant kvinnene
(SIR = 0,32, 95 % kI = 0,01–1,80; N= 268, 2467 personår), så det presenteres derfor ingen tabell for kvinner.
Resultatene viser at hverken forekomst av alle kreftformer samlet eller de enkelte kreftformer hver for seg er statistisk signifikant forskjellig fra den generelle norske befolkningen. Dette gjelder også for andre kreftformer enn de som er presentert i tabellen. Resultatene er i samsvar med hva som er funnet i tilsvarende undersøkelser blant fredsbevarende styrker i Danmark [31], Sverige [30] og Italia [28, 33].
vår studie kan skilte med lengre oppfølgingstid av personellet – 9,6 år i snitt – enn de danske og svenske studiene hvor tilsvarende tall var henholdsvis 6,7 og 4,8 år. I den italienske studien er hverken personår eller gjennomsnittlig oppfølgingstid oppgitt, men oppfølgingstiden varierer mellom < 1 år og 12 år. med tanke på at det gjerne tar mange år fra eksponering for kreftfremkallende stoffer til sykdom manifisteres, er lang oppfølgingstid en styrke.
Siden personellets alder i kreftsammenheng er svært lav, vil Forsvarets helseregister fremover jevnlig foreta nye analyser av kreftforekomst i denne gruppen, og i andre aktuelle personellgrupper.
Forsvarets mediesenter / Torbjørn Kjosvold
Del 5
Selvmord blant personell som har tjenestegjort
i Afghanistan
Selvmord er et viktig folkehelseproblem, og den nest vanligste dødsårsaken blant ungdom mellom 15 og 24 år i Norge, Sverige og Danmark [34]. I Norge ble et nasjonalt program for forebygging av selvmord vedtatt av Stortinget i 1993, etterfulgt av en nasjonal handlingsplan mot selvmord [35].
Forsvaret har hatt fokus på selvmord og selvmordsforebygging i over 60 år. Alle militære enheter ble i 1952 pålagt å registrere selvmord og selvmordsforsøk blant personellet, noe som var før tilsvarende initiativ i den sivile forvaltning [36]. en studie fra 1985 viste en sterk økning av selvmordshyppigheten blant soldater i Norge i perioden 1977 til 1984 [37], og blant annet på bakgrunn av dette, og en studie fra 1991 om årsaker og utløsende faktorer for selvmord blant soldater [38], ble utredningen «Forebyggelse av selvmord i Forsvaret: utredning fra ekspertgruppe for selvmordsforebyggende arbeid i Forsvaret»
utarbeidet [39]. Dette arbeidet resulterte i konkrete selvmordsforebyggende tiltak i Forsvaret [36].
en norsk studie fra 2003 fant en moderat øket risiko for selvmord blant en gruppe norske militære veteraner [40]. I 2009 ble det gjort en oppsummering av en rekke studier på selvmord blant amerikanske veteraner som konkluderer med at risikoen for selvmord ikke er høyere enn risikoen blant militært personell som ikke har vært i utlandet, eller risiko i den generelle befolkningen [41]. man har imidlertid de senere årene sett en økning fra nivåer under den generelle befolkningen til å nå samme nivå. Dersom man har vært såret eller har pådratt seg en psykisk lidelse som posttraumatisk stresslidelse (PtSD), øker også selvmordsrisikoen [41].
I den vanlige norske befolkning var det i perioden 2001 til 2009 i gjennomsnitt 372 menn og 149 kvinner som begikk selvmord per år [42]. Sagt på en annen måte var det én mann som begikk selvmord hver dag.
vi har fulgt opp i alt 7783 personer som har tjenestegjort i Afghanistan i kortere eller lengre perioder i tidsperioden desember 2001 til 31.desember 2011 med tanke på antall selvmord. Åtte av disse personene emigrerte før oppstart av tjenesten i Afghanistan, og er ikke med i denne undersøkelsen. Beregningene er gjort ved hjelp av en kobling av Dødsårsaksregisteret med vernepliktsverkets register over personell som har tjenestegjort i Afghanistan. Hver person er fulgt fra oppstart i tjenesten i Afghanistan til tidspunkt for død eller emigrasjon, eller til slutten av observasjonsperioden 31.12.2011. Dette gir en total observasjons- tid på 36 878 person-år, med gjennomsnittlig observasjonstid pr. person på 4 år og 9 måneder.
Det er totalt registrert fire selvmord i gruppen i løpet av observasjonsperioden.
Statistisk Sentralbyrå publiserer årlig selvmordsrater. I perioden 2001 til 2009 varierer antall selvmord fra 27,3 per 100 000 menn per år i gruppen 20–29 år i 2006 til 13,2 i gruppen 30–39 år i 2007 [42].
Gjennomsnittlig antall selvmord i Norge per år per 100 000 menn i aldersgruppen 20–59 år i perioden 2001 til 2009 kan beregnes til 21,5. Forventet antall selvmord i Afghanistan-gruppen vil være åtte dersom denne raten legges til grunn.
Dersom vi regner om antall selvmord i Afghanistan-gruppen til antall selvmord pr. 100 000 personer per år, gir dette en rate på 10,8, sammenlignet med 21,5 i den generelle befolkningen. Dette samsvarer godt med en norsk studie fra 2011 [43], der en så på dødsårsaker blant 28 300 marinepersonell. Selvmordsraten blant dette personellet var 11,3 per 100 000 personer per år, hvilket var 53 % av forekomsten i en kontroll- populasjon i den norske mannlige befolkningen.
vi kan på bakgrunn av dette konkludere med at det per dags dato ikke er registrert noen overhyppighet av selvmord blant norsk personell som har tjenestegjort i Afghanistan.
Det pågår et arbeid med digitalisering av lister over alt norsk personell som har tjenestegjort i internasjo- nale operasjoner, med tjenestested, tjenestetidspunkt og lengden på tjenesten. Når disse listene forelig- ger, vil Forsvarets helseregister undersøke forekomst av selvmord i hele denne populasjonen og sammen- ligne dette med en sammenlignbar gruppe i den norske befolkningen.
Del 6
Skader og dødsfall blant personell i Afghanistan
metodikken for 2011-registreringene er den samme som ble benyttet i rapporten «Skadde i Afghanistan 2001–2010» [44]. Denne rapporten har en utfyllende beskrivelse av metodikken. Det er nå tatt med registreringer som dekker perioden 2001–2012, der 2012 er beskrevet separat. etterregistreringer forekommer, slik at tallene kan være endret ved tidspunkt for neste rapport. Særlig gjelder dette siste år.
Figur 6–1. Antall skader og dødsfall blant personell i Afghanistan per år.
over halvparten av alle dødsfall og traumer/skader i Afghanistan inntraff i perioden 2008–12, og skade- risiko per tjenesteår har blitt høyere (Figur 6–1). om det generelle risikobildet i Afghanistan har økt, eller om oppdragene i seg selv har blitt mer krevende, er uvisst. eventuell endret praksis mht. registrering kan også ha virket inn, særlig kan dette tenkes å gjelde for små skader. Antall tjenesteår for 2012 er ikke regnet ut.
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Dødsfall 0 0 0 1 0 0 2 0 1 5 1 0
Traume 0 1 2 0 0 2 4 1 1 5 2 1
Annen skade 0 1 13 38 78 92 149 154 195 204 190 82 Tjenesteår 1 61 110 403 541 715 829 908 713 595 628
0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000
0 50 100 150 200 250
Antall tjenesteår
Antall skader og dødsfall
tabell 6–1 viser antall skader i Afghanistan i perioden 2001 til 2012, type skade og under hvilke omsten- digheter skaden har skjedd. vi ser her at 68 % (814 av 1196) av skadene har skjedd under kamp eller i daglig aktivitet.
Tabell 6–1. Skademekanisme og scenarie (dødsfall og traumer ekskludert), 2001–2012.
Alle 2001–2012
Angrep/
kamp- handlinger
Daglig aktivitet
Trening (arbeids- relatert)
Sport/
fritid Ulykke Annet Ukjent Totalt
Brann 0 12 0 0 0 1 0 13
eksplosiva 37 14 1 0 0 0 0 52
miljø 19 27 0 0 0 0 2 48
overanstrengelse 4 99 10 62 1 0 2 178
objekter 3 101 4 9 0 1 10 128
trafikk 5 71 2 2 4 4 4 92
uhell og ulykker 7 172 9 47 0 5 13 253
våpen 32 23 2 0 0 1 0 58
Annet 52 123 32 68 0 11 23 309
ukjent 0 13 0 6 0 1 45 65
Totalt 159 655 60 194 5 24 99 1196
Hyppigste registrerte diagnoser i Afghanistan 2001–2012 Hyppigste registrerte diagnoser 2001–2011
Skadetypen som hyppigst ble registrert i perioden var sårskader. Disse utgjorde 29 % av det totale antallet skader (333 av 1142). majoriteten av sårskadene oppsto under daglig aktivitet.
Den skaden som ble registrert nest hyppigst i perioden var distorsjon/dislokasjon (forstuing/ute av stilling), som utgjorde 270 av de 1142 skadene (24 %). 110 av disse 270 skadene skjedde under daglig aktivitet, og 84 skjedde i forbindelse med sport/fritid.
14 % (158 av 1142) av de registrerte skadene er hørselsskader. Hørselsskadene oppstod i hovedsak under angrep/kamphandling. videre er 6 % av skadene brudd (69 av 1142), og 5 % er øyeskader (52 av 1142).
De fleste skadene/tilfellene i de to sistnevnte gruppene skjedde under daglig aktivitet.
De resterende 260 skadene (23 %) fordelte seg på ulike diagnosegrupper hvor det var få i hver gruppe.
620 av de 1142 registrerte skadene oppsto under daglig aktivitet, mens 175 av de 1142 var relatert til sport og fritid.
158 av de 1142 skadene (14 %) er registrert som knyttet til angrep/kamphandlinger. Disse skadene er fordelt på følgende diagnosegrupper: Hørsel 98 av 158 (62 %), sårskade 37 av 158 (23 %), distorsjon/
dislokasjon 8 av 158 (5 %) og 2 brudd av 158 (1 %). For resten av skadene er det bare registrert 1–2 tilfeller pr. diagnosegruppe.
Hyppigste registrerte diagnoser 2012
tallene for 2012 er SSD registreringer i SANDok, og er ikke basert på en journalgjennomgang. Antall småskader kan derfor være noe lavere enn det faktiske. Alle alvorlige skader og skader som har ført til utfylling av skademelding er registrert.
Det er i 2012 registrert 83 skader totalt, (inkl. 1 traume). Den hyppigste diagnosen var bruddskader, 20 av 83 (24 %). Nest hyppigst var overflatesår, 16 av 83 (19 %), de fleste relatert til uhell. Antall forstuvninger/ute av ledd var 10 av 83 (12 %). Det ble kun registrert 7 hørselskader, relatert til våpenbruk.
43 av 83 skader (51 %) skjedde i daglig aktivitet, 19 av 83 (22 %) under sport og fritid.
10 av 83 (12 %) var under angrep/overfall.
De fleste brudd (13 av 20) skjedde i daglig aktivitet, og 6 under sport og fritid.
Referanser
1. Fakta om Forsvaret, Tall og statistikk. [cited 2013 04.08.]; Available from:
http://forsvaret.no/om-forsvaret/fakta-om-forsvaret/Sider/tall-og-statistikk.aspx 2. Forsvarets årsrapport for 2012. 2012: oslo.
3. Bestemmelser om vaksinasjon og reisemedisin 2012, Forsvarets Sanitet: oslo.
4. SYSVAK Koder. 2012, Folkehelseinstituttet: oslo.
5. Vaksinasjonshåndboka. 2012, Folkehelseinstituttet: oslo.
6. Forskrift om pasientjournal 2000: oslo.
7. Cole, t.j., et al., Establishing a standard definition for child overweight and obesity worldwide:
international survey. Bmj, 2000. 320(7244): p. 1240-3.
8. eikerud, t. (2012) Barn og overvekt - kan me dra slutningar? . Samfunnspeilet 5.
9. Folkehelseinstituttet (2012) Helsetilstanden i Norge Overvekt og fedme.
10. Hovengen, R. and B.H. Strand, Barns vekst i Norge. Resultater 2010. Folkehelseinstituttet, 2011.
11. Heyerdahl, N., et al., [Overweight children--how important is the urban/rural factor?].
tidsskr Nor laegeforen, 2012. 132(9): p. 1080-3.
12. Fyhri, A. and B. elvebakk, Barns daglige reiser i Oslo, Akershus og Buskerud, in TØI Rapport.
2010, transportøkonomisk institutt, Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning: oslo.
13. Neter, j.e., et al., Influence of weight reduction on blood pressure: a meta-analysis of randomized controlled trials. Hypertension, 2003. 42(5): p. 878-84.
14. øren, A. and A.m. Bjerkan, Delrapport 1: Forekomst av mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet i Forsvaret, Helse- og miljøundersøkelsene 2004 til 2010, in SINTEF Teknologi og samfunn. 2011, SINteF: oslo.
15. SSB. Helseforhold, levekårsundersøkelsen, 2008. 2008 [cited 2013;
Available from: http://www.ssb.no/helseforhold.
16. Derogatis, l.R., et al., The Hopkins Symptom Checklist (HSCL): a self-report symptom inventory.
Behavioral science, 1974. 19(1): p. 1-15.
17. Nes, R.B. and j. Clench-Aas, Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger.
2011, Folkehelseinstituttet: oslo.
18. Grotvedt, l., et al., Patterns of snus and cigarette use: a study of Norwegian men followed from age 16 to 19. tob Control, 2012.
19. Helsedirektoratet. Seksten prosent røykte dagleg i 2012. 2012 [cited 2013;
Available from: http://helsedirektoratet.no/folkehelse/tobakk/tall-og-undersokelser/royking/Sider/
befolkningen-royker.aspx.
20. Helsedirektoratet. Ni prosent snuser dagleg i 2012. 2012 [cited 2013; Available from:
http://helsedirektoratet.no/folkehelse/tobakk/tall-og-undersokelser/snus/Sider/befolkningen-snuser.aspx.
21. Skretting, A. and e.e. Storvoll, Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet. Grunnlagsmateriale til regjeringens stortingsmelding om rusmiddelpolitikken in SIRUS-Rapport. 2011, Statens institutt for rusmiddelforskning.
22. vedøy, t.F. and A. Skretting, Bruk av alkohol blant kvinner. Data fra ulike surveyundersøkelser, in SIRUS-Rapport. 2009, SIRuS: oslo.
