NR. 3/94
LBNNSOMHETSUNDERSBKELSE FOR
MATFISKANLEGG 1993.
LBNNSOMHETSUNDERSBKELSE FOR
MATFISKANLEGG 1993.
FORORD
Fiskeridirektoratet legger med dette frem resultater fra sin lannsomhetsundersarkelse for matfiskanlegg 1993. Tilsvarende undersakelser er gjort siden 1982.
Konsulent Merete Fauske ved Kontoret for driftsakonomiske undersrakelser har hatt hovedansvaret for gjennomfarring av undersakelsen og utarbeidelse av meldingen.
Bergen, november 1994
Viggo Jan Olsen
Anders 0streim
A. Innledning
A1 . Om representativiteten A2. Om undersskelsen B. Sammendrag
C. Resultatanalyse
-
hele landetC 1. Produksjon, salg og inntekt C2. Kostnadsutvikling
C3. Lsnnsomhet
C4. Likviditet og soliditet
C5. Ulike st~lrrelser p i anleggene C6. "Lavkostnadsprodusentene"
INNHOLD
D. Resultatanalyse - fjllkesvise kommentarer D l . Finnmark og Troms
D2. Nordland D3. Nord-Trarndelag D4. Ssr-Trrandelag D5. Mrare og Romsdal D6. Sogn og Fjordane D7. Hordaland
D8. Rogaland og Skagerakkysten E. Tabellverk
E l . Hele landet
E2. Fylkesvise tabeller
E3. Ulike stsrrelser p i anleggene
E4. De 1 5 "beste" anleggene (lavkostnadsprodusentene) E5. Spredningstabeller
F. Definisjoner brukt i tabellene G. Summary in English
H. Vedlegg - skjema
Side 4
TABELLINNHOLD
E. I . Hele landet under ett E.2. Fylkene
Finnmark og Troms Nordland
Nord-Trsndelag Sor-Trsndelag More og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland
Rogaland og Skagerakkysten E. 3. Stsrrelsesgrupper
o
- 7999 m38000 - 1 1999 m3 12000 - 19999 m3 20000 rn3 og over E.4. Lavkostnadsprodusentene
Side 40 - 42
E. 5. Spredningstabeller
Resultat fsr ekstraordinare poster for hvert enkelt anlegg fordelt etter fylke 86 Resultat far ekstarodinsere poster for hvert enkelt anlegg fordelt etter
utnyttet kapasitet (stnrrrelse) 87
Produksjonskostnad pr. kg for hvert enkelt anlegg fordelt pa fylker 88 Produksjonskostnad pr. kg for hvert enkelt anlegg fordelt p i utnyttet
kapasitet (stsrrelse) 8 9
DIAGRAMOVERSIKT
FIGUR 1 : Salg og Produksjon 1985-1993.
Side 12
FIGUR 2: Salgspris pr. kg, uansett fiskeslag 1985-1 993 13
FIGUR 3: Fordeling av produksjonskostnader pr. kg produsert fisk 1993. 14
FIGUR 4: Smolt-Isettefiskkostnad pr. kg 1985-1 993 15
FIGUR 5: Salgspris pr. kg og kostnader pr. kg 1985-1993 19
FIGUR 6: Fordeling av gjeld og egenkapital 1993. 20
FIGUR 7: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk for ulike starrrelsesgrupper 1993. 2 1 FIGUR 8: Salgspris pr. kg og kostnad pr. kg for lavkostnadsprodusentene 1993 22 FIGUR 9: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk @lkesvis fordelt 1989- 1993. 24 FIGUR 10: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i FinnmarMTroms 1985- 1993
FIGUR 1 1 : Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Nordland 1985- 1993 FIGUR 12: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Nord-Trarndelag 1985- 1993 FIGUR 13: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Sarr-Trarndelag 1985-1 993 FIGUR 14: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Marre og Romsdal 1985- 1993.
FIGUR 1 5: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Sogn og Fjordane 1 985- 1993.
FIGUR 16: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Hordaland 1985- 1993 FIGUR 17: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Rogaland og Skagerakkysten
1985- 1 993
Det er kun gjennomsnittstall som vises i diagrammene.
A. INNLEDNING
Fiskeridirektoratet har for hvert av irene 1982-1 993 utfart lannsomhetsanalyse av matfisk- anlegg (fiskeoppdrettsanlegg). Hjemmel for innhenting av nadvendige grunnlagsdata var gitt i lov av 10. mai 198 1 om bygging m.v. av anlegg for klekking av rogn og oppdrett av fisk, skalldyr m.v. Denne loven ble 14. juni 1985 erstattet av lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.
Siden 1976 har Fiskeridirektoratet ogsd stitt for innsamling og revisjon av data for den oppdrettsstatistikken som Statistisk Sentralbyri gir ut Brlig En del av datamaterialet som blir brukt i lrannsomhetsundersskelsen er hentet fra denne fiskeoppdrettsstatistikken Andre data ti1 undersakelsen blir innhentet sarskilt fra oppdretterne ved at vi ber dem fjllle ut et eget
Iannsomhetsskjema, samt at det vedlegges kopi av Grsregnskapet for det enkelte anlegg ved innsendelse av dette skjemaet.
A l . OM REPRESENTATlVITETEN
I utgangspunktet skal som leverer laks og arret ti1 slakt i undersakelsesiret delta i Fiskeridirektoratets lannsomhetsundersakelse.
Det har imidlertid vist seg umulig for oss i ha med anlegg med fellesregnskap for oppdrett og annen naring, eller anlegg som kombinerer produksjon av matfisk og settefisk. Dette fordi det er problematisk i skille ut regnskapstall for matfiskdelen i disse regnskapene Dersom vi p i forhind har kjennskap ti1 disse forholdene sender vi ikke lannsomhetsskjema ti1 disse anleggene Heller ikke anlegg som vi vet har gitt konkurs, opphart etc far tilsendt lannsomhetsskjema Utvalget i undersakelsen bestir derfor kun av
rene
matfiskanlegg.En oversikt over anlegg som slakter laks og arret hentes fra Oppdrettsstatistikken Anlegg som har fatt tilsendt lannsomhetsskjema for 1993 er hentet fra statistikken for farste halvir
1993, samt irsstatistikken for 1992.
P i grunnlag av ovennevnte forhold ble det i februar 1994 ble det sendt ut lannsomhetsskjema ti1 446 oppdrettere.
Anleggene som inngir i undersakelsen har hatt drift i minst 2 Br. Det er nadvendig under bearbeiding av dataene B ha anlegg som har hatt drift i minst 2 Br ved ulike beregninger som f.eks. ved beregning av beholdning av fisk.
Svarprosenten var hay, men av ulike Brsaker har vi ikke kunnet bruke alle returnerte skjema, b1.a. fordi anleggene oppgir i ha gBtt konkurs, ikke i ha fisk ved slutten av iret, eller i ha en ekstrem nedgang i beholdning av levende fisk.
Etter en grundig glennomgang sto vi igjen rned 273 anlegg som er med i irets undersakelse.
De siste irene har det imidlertid blitt mer og mer vanlig at ett enkelt oppdrettsanlegg eier flere konsesjoner. Disse konsesjonene drives ofte som ett anlegg rned felles regnskap. Dersom det fares fellesregnskap for disse konsesjonene regner vi konsesjonene som ett anleag i
lannsomhetsundersakelsen. En opptelling av konsesjoner i Brets undersakelse viser at 3 14
konsesjoner deltar i undersskelsen. Det var totalt 6 16 konsesjoner som slaktet laks og rarret dette iret. Det vil si at utvalget i denne undersrakelsen representerer 5 1 prosent av alle
konsesjoner som slaktet fisk. For 1992 var tilsvarende tall 259 anlegg som i alt disponerte 271 konsesjoner. Trenden rned sammensliing/samdrifl av flere konsesjoner er rned andre ord skende.
For i gi et mer utfyllende bilde av representasjonen i undersskelsen har vi valgt i sammenligne antall konsesjoner i undersskelsen rned totalt antall konsesjoner som har slaktetlsolgt laks og srret i 1993. Dette er vist i tabellen nedenfor.
A2. OM UNDERSQKELSEN Hele landet
FinnmarkITroms Nordland
Nord-Trsndelag S0r-Trrandelag Msre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland
RogalandISkagerakkysten
1 sammendraget i kapittel B finnes hovedresultatene fia denne undersskelsen, og de viktigste konklusjonene vi kan trekke p i bakgrunn av tallmaterialet.
I analysen i kapittel C og D prsver vi i gjsre presentasjonen bredere, samtidig som vi vil prsve i forklare b a k p n n e n for utviklingen og de variasjonene som kommer frem
1993
En presenterer ogsi, i kapittel E, et omfattende tabellverk rned tilhsrende variabelforklaring i kapittel F for de som onsker et detaljert bilde
En har valgt i legge frem tallene for 1 993 sammen rned tall for 199 1 og 1992 i alle tabellene, da en samlet presentasjon av utviklingen i en 3-irsperiode vi1 v z r e mer informativ
Anlegg i undersskelsen
antall 273
3 5 4 1 20 19 3 5 3 6 53 3 4
I tabellverket presenteres fsrst et samlet gjennomsnjttsresultat for hele landet. Deretter ser vi p i gjennomsnittsresultater for de ulike geografiske regionene, for ulike stsrrelsesgrupper av anlegg og gjennomsnittsresultatet for de 15 anleggene som i 1993 hadde lavest
produksjonskostnad pr. kg produsert fisk (under kr 15.06). Disse 15 anleggene er ikke nsdvendigvis de samme anleggene som har best resultat fsr ekstraordinaere poster i
undersskelsen. En utvelgelse etter et slikt kriterium ville gitt et bedre skonomisk resultat for de 1 5 beste anleggene. Vi har valgt i vise de 1 5 anleggene rned lavest produksjonskostnad pr kg produsert fisk, for B vise spredningen i produksjonskostnadene i 1993.
Totalt antall konsesjoner med slakt
antall 616
73 96 42 6 7 93 64 115 65 Konsesjoner i
unders~kelsen ant all
314 3 8 4 7 29 25 3 5 3 8 63 3 9
Represent basert p i konsesjoner
YO 51 0 52.1 48.9 69.0 37.3 37.6 59.4 54.8 60.0
For hver gruppering av anlegg er det 5 ulike tabeller
I tabell 1 fremkomnler drifisresultatet for gjennomsnittsanlegget, med oversikt over inntekter og kostnader i perioden.
Tabell 2 viser balansen (eiendoms- og kapitalforhold) pr. 3 1 .12
Tabell 3 viser en del nskkeltall for rentabilitet, likviditet og soliditet for det gjennomsnittlige anlegget. Nakkeltallene for alle 3 drene er her regnet ut direkte p i grunnlag av fremkomne tall i tabell 1 og 2.
Tabell 4 viser salg og produksjon, kapasitet og flere produktivitetsmbl, dessuten andre lannson~hetsmdl som lannsevne og rent overskudd.
Tabell 5 viser kostnader pr kg produsert fisk for de ulike kostnadsartene smolt, for, forsikring, lsnn osv
Det er kun gjennomsnittsresultater son1 presenteres i undersakelsen. Vi vil derfor &are oppmerksom p i at det er store variasjoner i de skonomiske resultater bdde innad i Glkene og fra anlegg ti1 anlegg. Vi har valgt
ii
vise variasjonene i enkelte sentrale starrelser i tabellverket (E5) Tabellene viser spredning i resultat fsr ekstraordinare poster og produksjonskostnad pr kg i 1993 for anlegg fordelt etter fylker og stsrrelsesgrupper. Det fiemkommer ogsd itabellene minimums- og maksimurnsverdier, samt standardavvik for disse gruppene.
Til slutt i undersakelsen er det i kapittel G et sammendrag av resultatene pb engelsk
B. SAMMEND
Hovedkonklusjonene i Fiskeridirektoratets lsnnsomhetsundersskelse av matfiskanlegg for 1993 er fslgende:
*
Ki.clfrrgfi~rheJrri~g LIV det okonomrske re.szrl/ci/et~fi.a I992 trl 1993.*
(jjetnlonzst~r/t/rg resrtltnt. fi~r eks/rnorclrnmre poster vnr posttrvf. for.fnrL/e g m ~ g srdet1 1988.*
BetUdeIrg tledgztlg I g~et~t~om.si~r/tlgprou'zrk.~~ot~.sko.stt~ndp~'. kg/~rodzlser/~fisk.fra kr 28. I I 1I992 111 kr 23.25 I 1993.
*
Bade .sol,@ metlgde ogprodzrk.sjotlet~ 01) fisk g ~ k k opp frn 1992 111 1993 med henholdn~ls 23.0 og 38. 7 proset?/.*
(~~ent~orn.~t~r//lrg~fc~r.~/ehnt~ds~~r~.s ~rnttre/t*fi.skeslc~g grkk tred med 6.6 proset1tft.a I992 trl I Y93, / I / kr 27.76.fir ntilegg I ~rhnlget.Opplysningene er hentet inn fra 273 m e matfiskanlegg som ialt disponerer 3 14 konsesjoner for oppdrett av matfisk laks og srret. Det var ialt 6 16 konsesjoner som slaktet laks og srret dette Bret. L~nnsomhetsundersskelsen omfatter bare
rene
matfiskanlegg, og siledes ikke kombinerte matfisk- og settefiskanlegg. De presenterte tallene er et gjennomsnitt basert p i alle anlegg i utvalget. 1 tillegg er tilsvarende beregninger gjort for geografiske undergrupper, ulike grupper etter anleggsstsrrelse og gruppen av anlegg som produserte billigst i 1993. Det er ogsi vist spredningstabeller for i illustrere hvor store variasjoner en finner i utvalget.Tabellen nedenfor viser en del hovedresultater i gjennomsnitt pr. anlegg, basert p i hele utvalgsmengden. Tilsvarende tall for 199 1 og 1992 er tatt med for sammenligning.
Resultat fsr ekstraordinaere poster er drifisresultat tillagt renteinntekter og fratrukket rentekostnader.
Verdien av levende fisk i sjsen er satt ti1 minimumskost, som er produksjonskostnaden s i langt. Drifiskostnadene blir justert med endringer i lagerverdien av levende fisk.
Driflskostnadene omfatter ogsi en kalkulatorisk eierlsnn for ulsnnet arbeidsinnsats u t f ~ r t av eieren.
Drifisinntekter Driftskostnader Driftsresultat
Resultat far ekstraordin~re poster Rent overskudd
Lsnnsevne pr. irsverk Salg
Produksjon
Produksjon pr. m3 Produksjon pr. Brsverk Antall irsverk
1991 7541938 7767562 -225 624 -1 020 750 -1 135 997 -94 08 1 259 327 241 519 22.4 65 275 3.7 kr
kr k r kr kr kr kg kg kg kg
1992 8611741 7874529 737 212 -9 733 -182 148 181 764 271 797 267 400 20.1 70 368 3.8
1993 9669514 8333 351
1 336 163 645 518 532 288 364 211 334 281 370 849
25.2 90 45 1
4.1
Rent overskudd er differansen mellom totale inntekter, (drifisinntekter tillagt renteinntekter og verdien av beholdningsendringen), og totale kostnader, (alle betalte kostnader i perioden pluss postene kalkulert eierlarnn, kalkulert rente pd egenkapitalen og kalkulerte avskrivninger).
Larnnsevnen er differansen mellom totale inntekter og totale kostnader ekslusiv larnnskostnader og kalkulert eierlann.
Det gode resultatet i 1993 skyldes fsrst og frernst en okning bide i solgt mengde og produsert mengde. Det var en nedgang i salgspris pr. kg p i 6.6 prosent fra 1992 ti1 1993. Denne
nedgangen ble oppveid av en arkning i sol@ mengde fisk p i 23 prosent, og har gitt akte salgsinntekter i 1993. Okningen i produksjonen av fisk p i 38.7 prosent i perioden farrte ti1 en forbedring av posten "beholdningsendring, og har bidratt ti1 i redusere de totale kostnadene.
En reduksjon i de totale rentekostnadene p i 12.5 prosent fra 1992 ti1 1993 har ogsi medvirket ti1 det gode arkonomiske resultatet. Nedgangen i rentekostnadene kan forklares med et lavere rentenivi i 1993 enn i 1 992.
Nskkeltallene nedenfor som er gjennomsnittstall for hele landet, bekrefier dette resultatet.
Likviditetsgrad 1 er verdien av otniarpsmidlene i forhold ti1 samlet kortsiktig gjeld. Likviditets- grad 2 viser det samme forhold om vi i omlarpsmidlene ser bort ifra lagerverdi av fisk i sjaren Rentedekningsgraden viser hvor mange ganger drifisresultatet pluss renteinntekter kunne betale rentekostnadene
I 199 1 er 60 prosent av betingede skattefrie avsetninger inkludert i egenkapitalen, de restende 40 prosent er tatt med i langsiktig gjeld. I 1992 og 1993 er betingede skattefrie avsetninger lik null, som farlge av de nye skattereglene.
Totalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet Likviditetsgrad I Likviditetsgrad 2 Rentedekningsgrad Egenkapitalandel Kortsiktig gjeldlaktiva Langsiktig gjeldlaktiva
Tabellen nedenfor viser kostnader pr. kg produsert fisk i gjennomsnitt pr. anlegg for hele landet for irene 199 1 - 1993
YO
%
% YO YO YO YO YO
1993 13.7 25.2 148.7
46.6 183.2 24.6 48.9 26.5 1991
-1.4 - 127.6 35.5 -15.5 11.5 54.0 34.5
1992 9.4
-
142.6 48.7 98.9 24.0 48.5 27.5
Produksjonskostnaden pr kg ble redusert fra 28 1 1 i 1992 ti1 kr 23 25 i 1993 Alle kostnads- artene gikk ned i perioden Stsrst var imidlertid nedgangen i rentekostnad pr. kg pb 33.3 prosent
Forsikringskostnad Andre drifiskostnader Rentekostnader (netto)
De hsye tap p i fordringer i 1991 skyldes konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag Erstatninger (-)
Tap p i fordringer Kalkulatorisk eierlrann Kalk. rente p i egenkap Kalk. avskrivninger Slakte-Ipakkekostnad Fraktkostnad
SUM
Tabellen nedenfor viser tjllkesvis utvikling i produksjonskostnad pr. kg i gjennomsnitt pr anlegg .
kr kr kr kr k r kr kr k r
Tiltross for en nedgang i produksjonskostnad pr kg p i 27 1 prosent fra 1992 ti1 1993 hadde anlegg i Marre og Romsdal i gjennomsnitt de hsyeste produksjonskostnader pr kg i 1993 Dette skyldes at oppdrettsnaringen i M ~ r e og Romsdal enni slet med ettervirkningene etter
- sykdomsproblemer i 1992 Differansen mellom de ulike fylkene er imidlertid betydelig redusert sammenlignet med tidligere 2r Oppdrettsanlegg i Sogn og Fjordane hadde den laveste
gjennomsnittlige produksjonskostnad pr kg i 1993
0.76 2.11 0.08 0.81 0.96 1.80 0.59 33.80
FinnmarWTroms Nordland
Nord-Trsndelag Sar-Trsndelag Msre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland
Rogaland og Skagerrakkysten
1991 26.47 27.00 37.46 29.43 28.74 29.49 27.28 27.04 kr
kr kr k r kr kr kr kr
0.77 0.13 0.06 1.03 0.76 1.99 0.39 31.70
0.17 0.04 0.03 0.57 0.55 2.07 0.32 26.66
1992 25.93 26.98 27.50 29.75 35.59
26.9 1 25.66 29.89
1993 25.25 22.43 22.67 24.37 25.93 20.79 22.96 22.7 1
Ulike stmrrelsesarupper
Vi har valg ogsi i 1993-undersrakelsen i presentere resultater for ulike stranelsesgrupper.
Starrrelsesgruppene er imidlertid endret sammenlignet rned 1992-undersmkelsen Vi har i 1993- undersskelsen valgt fmlgende inndeling.
-
Gruppe 1: anlegg mellom 0 og 7 999 m3 - Gruppe 2: anlegg mellom 8 000 og 1 1 999 m3-
Gruppe 3: anlegg mellom 12 000 og 19 999 m3-
Gruppe 4: anlegg pb 20 000 m3 og overArsaken ti1 at en har valgt i endre strarrelsesgruppene er at fordelingen mellom anleggene har endret seg siden den forrige inndeling ble innf~rt. Den gamle inndelingen ville f0rt ti1 en
konsentrasjon av anleggene i den stsrste gruppen (anlegg p i 9 000 m3 og over). Trenden rned at ett anlegg kan eierldisponere flere konsesjoner har frart ti1 at kapasitetsutnyttelsen har steget.
Ogsl det faktun~ at konsesjonsstsrrelsen i sin tid ble endret fra 8 000 m3 ti1 12000 m3 har fsrt ti1 0kt kapasitetsutnyttelse.
1 1993 var det anleggene rned utnyttet kapasitet over 20 000 m3 som i gjennomsnitt hadde lavest produksjonskostnad pr. kg (kr 22.38). Hsyest produksjonskostnad pr. kg (kr 25.12) finner vi for anleggene rned utnyttet kapasitet mellom 0
-
7 999 m3. Ser vi p i resultatet f0r ekstraordinzre poster sb var det ogsd her anlegg rned utnyttet kapasitet over 20 000 m3 som hadde "best" resultat. Dirligst resultat hadde anleggene rned utnyttet kapasitet mellom 0-
7 999 m3.Gjennomsnittsresultatene i undersskelsen bygger pb et utvalg p i 273 rene matfiskanlegg.
Spredningen mellom anlegg og mellom Glker er imidlertid stor. Spredningen i resultat er forsskt vist i tre tabeller ved at antall anlegg er fordelt pb resultat fsr ekstraordinzre poster, produksjon av fisk (kg) og produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i 1993. Sprednings- tabellene finner en i tabellverket (E. 5 .).
C. RESULTATANALYSE - WELE LANDET
I dette kapittelet skal vi se narmere p i gjennornsnittlig okonomisk resultatet for alle anlegg i 1993. Vi har valgt i se narmere p i forhold som produksjon, salg, inntekter, kostnader, larnnsomhet og likviditet. Vi vil ogsi se nzrmere p i resultatet for ulike strarrelsesgrupper og for lavkostnadsprodusentene.
C l . PRODIJKSJON, SALG OG INNTEKT
Tabellen nedenfor viser noen resultatmil for produksjon, salg og inntekt i gjennomsnitt pr anlegg for irene 199 1
-
1993.TABELL C.l.l Produksjon
Produksjon pr. m3 Produksjon pr. irsverk
Salgsinntekt
Andre ordinare inntekter Erstatninger
Driftsinntekter Renteinntekt
Salgspris pr. kg uansett fiskeslag
Produksjonen av fisk okte med 38.7 prosent fra 1992 ti1 1993 mot 10.7 prosent fra 1991 ti1 1992. Produksjon av fisk er i lrannsomhetsundersskelsen definert som:
Solgl,Ji,sk (kg) i (hehaldnii~g av Ir\~rntle,fi.rk 31.1?.Yj (kg) - hcholtb?i~ig mi le\~et?rle,/i,sk I . 1.93 (kg))
Det er altsi faktorer som solgt mengde og antall levende fisk og stsrrelsen p i den levende fisken som pivirker denne posten
Trekker vi solgt mengde (kg) fra produksjon av fisk (kg) finner vi altsi endring i beholdning av levende fisk i kilo. Endring i beholdning av fisk var i 1993 positiv, dvs at vekten p i levende fisk (samlet biomasse) har vart haryere ved utgang av iret enn ved starten av Bret. Dette skyldes frarst og fremst en okning i antall Ievende fisk.
- Bkningen i produksjon av fisk kan inlidlertid farrst og fremst tilbakefarres ti1 en oppgang i solgt mengde fisk Gjennomsnittlig slaktet kvantum fisk gikk opp med 23 0 prosent fra 1992 ti1
1993, mens arkningen var p i 4.8 prosent fra 199 1 ti1 1992.
Arbeidsproduktiviteten
-
milt ved produksjon pr Brsverk - gikk opp rned 28 5 prosent fra 1992 ti1 1993 Produksjon pr irsverk var i gjennomsnitt 90 45 1 kg fisk i I993 Det har de siste irene v ~ r t en betydelig akning i arbeidsproduktiviteten En produksjon pr Brsverk p i 90 45 1 kg er den hoyeste verdi noensinne registrert i lonnsomhetsundersskelsen Et mil p i utnyttelsesgraden vil kunne vzre mengde fisk pr kubikkmeter OgG den storrelsen har 0kt sterkt Utviklingen i disse starrelsene de siste fem irene er vist i tabellen nedenforUtviklingen i produksjon og omsatt kvantum (salg) for et gjennomsnittsanlegg i perioden 1 985- I 993 er vist i diagrammet nedenfor.
Hele landet Finnmark/Tron~s Nordland
Nord-Trondclag Sor-Trondelag More og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland
RogalandlSkagerak
FIGUR - 1 - - --
I
I SALG OG PRODUKSJON 1 985=9ip!
1 400000 T
I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG
1
Sal4 ProduksjonI
Av tabell C. 1 1 ser vi at inntektene er gitt opp fra 1992 ti1 1993 Det er denne
inntektsskningen som er en av hoveddrsakene ti1 forbedringen i resultatet fra 1992 ti1 1993.
PRODUKSJON PR. ~ S V E R K
Tiltross for en nedgang i salgspris pr kg, uansett fiskeslag, p i 6.6 prosent fra 1992 ti1 1993
- okte de totale salgsinntektene. Dette skyldes nevnte mkning i solgt mengde p i 23 prosent i samme periode. De totale salgsinntektene gikk opp med 14 8 prosent fra 1992 ti1 1993.
PRODUKSJON PR. M3
Utvikling i gjennomsnittlig salgspris pr. kg, Iaks og orret, for anlegg i undersokelsen for Brene 1985- 1993 er vist i diagrammet nedenfor
1989 64 652 52 988 62 282 50 702 43 521 6 1 482 77 090 74 575 83050
1989 23.3 19.9 22.8 21.9 16.8 22.1 26.1 25.8 29.1 1991
65 275 58 648 69 194 38 610 56 585 66 798 67 216 76 815 71788 1990
58 061 50 466 61 207 40 301 1 4 525 60 146 65 062 66 073 7529.5
1990 21.8 18.3 24.1 17.0 16.6 25.1 22.0 22.3 26.6
1993 25.2 24.1 25.2 23.8 26.7 23.7 28.4 25.7 23.2 1991
22.4 21.0 25.8 13.4 21.2 25.8 21.9 22.8 20.7 1992
70 368 67 078 75 000 50 451 54 501 56 339 78 334 92 399 65913
1992 20.1 20.9 25.3 19.3 18.8 16.7 20.3 21.0 18.0 1993
90451 71 206 83 562 84 331 75 189 98 739 107 038 102 607 90099
FIGIJR 2
SALGSPRIS PR. KG
-
UANSETT FISKESL.I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG
Posten "andre ordinzre inntekter" gikk noe opp fra 1992 ti1 1993. Vi har registrert flere anlegg med "andre ordinare inntekter" i 1993 enn i 1992. I 1993 oppgir 136 anlegg "andre ordinzre inntekter", mens tilsvarende tall i 1992 var 1 14 anlegg. Den vanligste inntekt som er registrert som "andre ordinare inntekter" er leieinntekter og inntekter i forbindelse med
slaktinglpakking.
"Andre ordinaere inntekter" er en ubetydelig post i vir analyse, da vi praver i skille ut de anleggene som driver oppdrett i kombinasjon med annen virksomhet, som fiskemottak, butikk, slakteri osv. Disse kombinerte anleggene farer som regel et felles regnskap for all drift og er derfor uegnet ti1 virt formil
Erstatningsutbetalingene gikk ned med 69 prosent fra 1992 ti1 1993 Dette samsvarer med signaler naeringen har gitt om reduserte svinn- og sykdomsproblemer i anleggene I
lannsomhetsundersakelsen var det en halvering i antall anlegg som oppgir i ha mottatt erstatnings-utbetalinger Det var 30 anlegg som mottok erstatning i 1993 mot henholdsvis 68 og 60 anlegg i 199 1 og 1992 Antall anlegg som oppgir i ha hatt sykdom i anlegget har ogsi gitt betydelig ned fra 1992 ti1 1993 26 7 prosent av anleggene som inngir i denne
undersskelsen, oppgir at man hadde sykdom i anlegget i 1993, mot 7 1 8 prosent i 1992 Tabell C I 1 viser at renteinntekter i gjennomsnitt gikk ned med 38 6 prosent fra 1992 ti1
1993
Tabellen pi neste side viser utviklingen i gjennomsnittlige kostnader pr kg produsert fisk for iirene 199 1 - 1993 for hele landet
Det var en nedgang i produksjonskostnad pr kg fra kr 28 1 1 i 1992 ti1 kr 23.25 i 1993 Alle kostnadsarter gikk ned i perioden
De hsye tap p i fordringer i 1991 skyldes konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag
Diagrammet nedenfor viser fordelingen av produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i 1993.
Andre drifiskostnader kalles "drift"
FIGUR 3
PROD.KOSTN. PR. KG 1993
I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG
I
I
Smolt-Isettefiskkostnad
Smolt-Isettefiskkostnad pr. kg produsert fisk gikk ned 10 prosent fia 1992 ti1 1993, og var i 1993 p i kr 4.32. Nedgangen skyldes fgrst og fremst oppgangen i produsert mengde i samme periode.
Diagrammet nedenfor viser hvordan smoltlsettefiskkostnad pr. kg produsert fisk i gjennomsnitt pr. anlegg har endret seg fra i r ti1 i r i perioden 1985- 1993
FIGUR 4
i SMOLT-/SETTEFISKKOSTN.PR.KG 1985-93
I I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG
Beholdning av levende fisk i 1993
-
milt i antall fisk-
var haryere enn p i samrne tidsrom i 1992. Tiltross for dette gikk f6rkostnad pr. kg produsert fisk ned med 13.1 prosent fia 1992 ti1 1993. Den totale Grkostnad gikk imidlertid opp med 20.4 prosent i samme periode.Nedgangen i Grkostnad pr. kg kan derfor forklares med en okning i produsert mengde.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjennornsnittlig beholdning av levende fisk pr. 07.0 1.93 og 3 1.12.93 for anleggene som deltar i 1993-undersarkelsen. Tall pr. 01 .01.93 er derfor ikke sammenlignbar med presenterte tall pr. 3 1 .12.92.
Forsikrinaskostnad TABELL C.2.2.
Gjennomsnittlig utbetalt erstatning ti1 oppdretter var i perioden 199 1
-
1993 lavere enn innbetalt premie samme i r 1 i r med mye sykdom har det motsatte vaert tilfelleGjennomsnittlig antall laks Gjennomsnittlig antall orret
pr. 0 1 .01.93 116 195
5 570 189 244 stk
stk
pr. 31.12.93 136 640
5 607 225 813 ennomsnittli g men g de fisk kg
Forsikringspremien var 4.4 prosent av verdien av beholdning av levende fisk pr. 3 1.12.93. 1 199 1 og 1992 var tilsvarende tall henholdsvis 5.2 prosent og 4.7 prosent.
Tabellen nedenfor viser forholdet mellom erstatningsutbetalinger og betalt forsikringspremie i irene 199 1
-
1993 i gjennomsnitt pr. anleggI likhet med de svrige kostnadsartene gikk forsikringskostnad pr. kg produsert fisk ned Nedgangen var p i 24.4 prosent fra 1992 ti1 1993.
TABELL C.2.3
Lsnnskostnad
For i vise utviklingen i larnnskostnad har vi valgt i se p i brutto lonnskostnad pr. irsverk.
Brutto I0nnskostnad pr. irsverk gikk opp fia kr 224 627 i 1992 ti1 kr 23 1 640 i 1993, dvs en okning p i 3.1 prosent.
Erstatningsutbetalinger Forsikringspremie
Betalt arbeidsinnsats pr. anlegg gikk opp fra 6 919 timer i 1992 ti1 7 520 timer i 1993. Ubetalt arbeidsinnsats gikk ned fra 233 timer i 1992 ti1 16 1 timer i 1993.
1991 184 070 226 825 kr
kr
Andre driftskostnader
Andre driftskostnader er en restpost som omfatter det som er igjen nir smolt-, Gr-,
forsikrings-, lsnns-, slakte-Ipakke-, fraktkostnader og tap p i fordringer er skilt ut som egne poster. Dette omfatter alt fia reparasjoner og vedlikehold, til rene administrasjonsutgifter som telefon og porto.
1992 206 036 218 740
Posten "andre drifiskostnader" mkte med 6.5 prosent fra 1992 ti1 1993. Da denne posten ikke er narmere spesifisert kan vi ikke si noe om irsaken ti1 endringer i denne kostnadsposten Dette er imidlertid en post som varierer sterkt i betydning fra anlegg ti1 anlegg, avhengig av den produksjonsteknologi den enkelte oppdretter bruker.
1993 62 730 228 81 1
Rentekostnader
Vi har o g s i i i r valgt i vise netto rentekostnad pr. kg produsert fisk, dvs. at renteinntekten er trukket fia rentekostnaden.
Netto rentekostnad pr kg gikk ned fra 1992 ti1 1993 med 33 3 prosent Ser vi p i de totale rentekostnader s i finner en ogsi en reduksjon her fra 1992 ti1 1993 Nedgangen kan forklares
. med et lavere rentenivi i 1993 enn i 1992 Nedgang i rentekostnader har gitt bedre likviditet for anleggene i 1993 (se tabell 3 i tabellverket) Det er altsi et lavere rentenivi sammen med okning i produsert mengde sorn har f0rt ti1 lavere netto rentekostnad pr kg
Tabellen p i neste side viser den geografiske spredningen i netto rentekostnader i forhold ti1 drifisinntekten i gjennomsnitt pr anlegg
16
TABELL C.2.4.
Hele landet FinnmarWTroms Nordland
Nord-Trsndelag S0r-Trsndelag Msre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland
Rogaland og Skagerakkysten
Bide for landet under ett og for alle fylker unntatt Nord-Trsndelag har netto rentekostnader i prosent av driftsinntektene giitt ned fia 1992 ti1 1 993. For Nord-Trsndelag var det en
betydelig skning. Dette skyldes hovedsaklig at prosentandelen i 1992 var "unormal" lav, og at prosentandelen i 1993 er tilbake ti1 et "normalt" nivi i 1993.
Tap p i fordringer
Etter hsye tap p i fordringer i 1991, som fslge av konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag, har tap p i fordringer gitt ned ti1 et "normalt" nivi i 1992 og i 1993. Tap p i fordringer ble redusert fra 1992 ti1 1993, og var i 1993 i gjennomsnitt kr 14 454 pr. anlegg.
Kalkulatorisk eierlsnn
1 1993 gikk kalkulatorisk (beregnet) eierlsnn pr. kg produsert fisk ned ti1 kr 0.03. De fleste anlegg er aksjeselskap og har av den grunn ikke oppgitt ubetalt arbeidsinnsats. Private selskap har som nevnt under posten om lsnnskostnader redusert antall ubetalte timer, og dette er iirsaken ti1 at kalkulatorisk eierlsnn er blitt redusert fra 1992 ti1 1993.
Kalkulatorisk rente p i egenkapitalen
Kalkulatorisk (beregnet) rente pii egenkapitalen svinger naturlig nok i takt med egenkapital- andelen i oppdrettsanleggene Kalkulatorisk rentekostnad p i egenkapitalen gikk ned fra kr 276 22 1 i 1992 ti1 kr 21 2 750 i 1993. Egenkapitalen gikk imidlertid opp fia kr 2 23 1 389 i
1992 ti1 kr 2 559 084 i 1993 h s a k e n ti1 lavere kalkulatorisk rente p i egenkapital er derfor ett lavere rentenivi i 1993 enn i 1992
Egenkapitalen blir regnet som en restpost, der sum eiendeler fratrukket sum kortsiktig gjeld, langsiktig gjeld, og betingede skattfrie avsetninger (kun for 1991) er lik egenkapitalen.
. Den kalkulatoriske rente blir regnet ut bare for de anleggene som har positiv egenkapital, ellers blir den satt Iik null
Kalkulatoriske avskrivninaer (Blandet prinsipp)
Kalkulatorisk (beregnet) avskrivninger er en fast kostnad. Beregningsmetoden for de kalkulatoriske avskrivningene (blandet prinsipp) er nmmere beskrevet i kapittel F
Slakte-/pakkekostnad og fraktkostnad
Disse kostnadspostene bestir kun av bokfsrte slakte-lpakke- og fraktkostnader. Det er imidlertid ikke alle anlegg som har bokfarrt slike kostnader. F.eks. vil et anlegg som selger fisken ved not ikke alltid ha direkte bokfarrte slakte-Ipakke- og fraktkostnader. Anleggene kan betale disse kostnadene indirekte ved lavere pris p i fisken. Av den grunn vil ikke
gjennomsnittet gi et rett bilde av de faktiske kostnadene ved slakting, pakking og fiakt av matfisk.
Slakte-Ipakkekostnad pr kg produsert fisk gikk opp med 4 prosent fra 1992 ti1 1993, og var i 1992 p i kr 2 07 Fraktkostnad pr kg produsert fisk gikk imidlertid ned fra kr 0.39 i 1992 ti1 kr 0.32. Endringen i disse kostnadene skyldes ikke nardvendigvis at det er blitt dyrerehilligere i slakte, pakke og frakte matfisk fra 1992 ti1 1993 Det kan ogsi skyldes variasjon i utvalget fra i r ti1 i r
Utvikling i de enkelte larnnsomhetsmil viser en krafiig forbedring i lsnnsomhet fra 1992 ti1 1993. Det skyldes som tidligere nevnt hovedsaklig arkning i solgt mengde fisk.
Tabellen nedenfor viser utvikling i ulike lsnnsomhetsmil for irene 199 1
-
1993.TABELL C.3.1.
1
DriftsresultatResultat fsr ekstraordinare poster Lsnnsevne
Larnnsevne pr. irsverk Totalrentabilitet
Lsnnsevne og Isnnsevne pr irsverk er et sentralt begrep i bl a startteforhandlinger i
tradisjonelt fiske Larnnsevne er definert som totale inntekter minus sum kostnader medregnet kalkulatoriske avskrivninger og kalkulatorisk rente p i egenkapitalen, men ikke inkludert lsnnskostnader og kalkulatorisk eierlmnn Lmnnsevnen gir sgledes uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kan betale ti1 innsatsfaktoren arbeidskraft nir andre faste og variable kostnader er dekket
For i vurdere larnnsomheten i matfiskanlegg kan vi ogsi se p i forholdet meilom salgspris pr kg og sum kostnad pr kg Differansen mellom disse postene var pi pluss kr 1 I0 i 1993 mot minus kr 1 97 i 1992 Dette viser en betydelig forbedring av inntjeningen Forbedringen skyldes som tidligere nevnt hovedsaklig oppgang i salgsinntektene som farlge av skning i solgt mengde
Diagrammet nedenfor viser forholdet nlellom salgspris pr. kg, uansett fiskeslag, produksjons- kostnad pr. kg og sum kostnad pr. kg for irene 1985- 1993.
- FIGlJR 5 -
PRlS OG PROD.KOSTN. PR. KG
I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG
- AR -
I r
Salgspris CS ~rod.kostn B Sum kostnadI
C4. LIKVIDITET OG SOLIDITET
Likviditetsmilene finner vi i tabell 3 i tabellverket. Likviditetsgrad I og 2 viser forholdet mellom kortsiktig gjeld og omlspsmidler - med og uten beholdning av levende fisk.
Rentedekningsgraden viser i hvilken grad det resultatet som er skapt i perioden, er i stand ti1 i dekke rentekostnadene.
Det er vanlig B hevde at en virksomhets kontantbeholdning og bankinnskudd sammen med kundefordringer bsr kunne dekke samlet kortsiktig gjeld, med andre ord bsr likviditetsgrad 2 vzre over 100 prosent. Av tabell 3 ser vi at det er enni langt igien fsr oppdrettsanleggene i gjennomsnitt oppndr en likviditetsgrad 2 pd 100 prosent
Rentedekningsgraden har gdtt krafiig opp fra 98.9 prosent i 1992 ti1 183.2 prosent i 1992.
Rentedekningsgraden bsr ogsd vzre over 100 prosent slik at anleggene kan dekke alle rente- kostnader. Dette har flertallet av anleggene klart i 1993 Det er fsrste gang siden 1988 at gjennomsnittlig rentedekningsgraden er over 100 prosent. I 1993 var det 6 1 av anleggene som hadde negativ rentedekningsgrad, og 44 anlegg som klarte B dekke mellom 0 og 100 prosent av rentekostnadene. De svrige 168 anleggene hadde mer enn 100 prosents dekning.
Som mil p i soliditet bruker vi egenkapitalandelen Egenkapitalandel var p i 24.6 prosent i 1993 mot 24.0 prosent i 1992
Diagrammet p i neste side viser hvor mye av kapitalen som er finansiert av kortsiktig geld,
- langsiktig gjeld og hvor mye som er egenkapital i 1993 Egenkapitalandelen i 1993 for hele landet var i gjennomsnitt 24 6 prosent. Kortsiktig gjeld var 48.9 prosent og langsiktig gjeld var 26 5 prosent
1 '
FORDELlNG AV GJELD OG EK 1993
I I I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG
I I
!
I I
I
I
C5. ULIKE ST0RRELSER
PA
ANLEGGENEVi har i denne undersskelsen valbzt i endre stnrrelsesgruppene i forhold ti1 tidligere
undersskelser. hsaken ti1 dette er at fordelingen mellom anleggene har endret seg mye siden den forrige inndelingen bIe innfmrt. Den gamle inndelingen ville ha fsrt ti1 en konsentrasjon av anleggene i den s t ~ r s t e gruppen (anlegg p i 9000 m3 og over).
Vi har n i valgt A vise gjennomsnittsresultater for fire stnrrrelsesgrupper. Disse fire stsrrelsesgruppene er:
-
Gruppe 1; anlegg med utnyttet kapasitet mellom 0-7999 m3.-
Gruppe 2; anlegg med utnyttet kapasitet mellom 8000- 1 1999 m3.-
Gruppe 3; anlegg med utnyttet kapasitet mellom 12000-19999 m.-
Gruppe 4; anlegg med utnyttet kapasitet p i 20000 m3 og over.Utnyttet kapasitet er volumet oppdretter oppgir i ha benyttet i 1993. Det blir spurt etter reelt utnyttet volum, dvs at oppdretter skal ta utgangspunkt i notens virkelige dybde
-
denne er ofie langt mer enn forskriftsvolumet p i 5 meter.I gruppe 4 vil eventuelle fordeler ved stordrifi kunne komme frem, dvs fordeler ved at flere konsesjoner driver samrnen som ett anlegg, mens gruppe 3 bestir av anlegg som har brukt sin konsesjon p i 12 000 m3. Gruppe 1 og 2 bestir stort sett av konsesjoner p i 12 000 m3 som av ulike irsaker ikke har benyttet sin kapasitet hilt ut. Det kan feks. skyldes sykdom.
I 1993 var det anlegg med utnyttet kapasitet over 20 000 m3 som i gjennomsnitt hadde lavest produksjonskostnad pr. kg (kr 22.38). Hnyest produksjonskostnad pr. kg produsert fisk (kr 2 5 12) finner vi i gruppen med utnyttet kapasitet mellom 0-7999 m3. Alle stnrrelsesgruppene hadde redusert produksjonskostnadene pr. kg fra 1992 ti1 1993.
Diagrammet nedenfor vises produksjonskostnad pr. kg for ulike stsrrelsesgrupper i 1991 - 1993.
FIGUR 7
j
I
PROD.KOSTN. PR. KG 1991 -1 993
1
I GJENNOMSNITT PR
.
ANLEGGi
V GRUPPE 1 'GRUPPE ~ ' G R U P P E ~ ' G R U P P E 4Gruppe 1 er anlegg med utnyttet kapasitet mellom 0-7999 m3.
Gruppe 2 er anlegg med utnyttet kapasitet mellom 8000-1 1999 m3.
Gruppe 3 er anlegg med utnyttet kapasitet mellom 12000- 19999 m3.
Gruppe 4 er anlegg med utnyttet kapasitet p i 20000 m3 og over.
Gjennomsnittlig lsnnsevne pr. irsverk var ogsi hrayest for anlegg med utnyttet kapasitet p i 20000 rn3 og over (kr. 1 483 853). Totalrentabilitet, likviditet og soliditet var ogsd best for denne gruppen.
Tabellverket inneholder ogsi gjennomsnittstall for de 1 5 anleggene i perioden 199 1-93 som hadde lavest produksjonskostnad pr. kg. Vi har valgt direkte produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i tabell 5 (post 71) som utvalgskriterier for de 15 "beste" anleggene. Utvalget av de 15 "beste" anleggene er ikke det samme i 1993 som i 1992.
Gjennomsnittlig produksjonskostnad for disse anleggene var kr 13.6 1 i I 993, mot
gjennomsnittlig kr 23.25 for alle anlegg i undersrakelsen i 1993. Lavkostnadsprodusentene hadde lavere tall enn landsgjennomsnittet for alle produksjonskostnadsposter.
Kjennetegn for "lavkostnadsprodusentene" er en kraftig okning i beholdning av levende fisk i lopet av iret, noe som gir en hay beholdningsendring. "Lavkostnadsprodusentene" har ogsi en hrayere produksjon enn landsgjennomsnittet. Den h0ye produksjonen henger sammen med nevnte okning i beholdning av levende fisk, samt en kraftig okning i solgt mengde.
Produksjon pr, m3 for lavkostnadsprodusentene var pi32.1 kg mot et gjennomsnitt p i 25.2 kg for alle anlegg i utvalget. Produksjon pr. irsverk var for lavkostnadsprodusentene og landsgiennomsnittet henholdsvis 127 2 10 kg og 90 45 1 kg.
Diagrammet nedenfor viser salgsinntekt pr kg, produksjonskostnad pr. kg og sum kostnad pr kg for "lavkostnadsprodusentene" for irene 199 1 -93.
FIG UR 8
PRlS OG KOSTNAD PR. KG
I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG
- --
I
EB Pris pr. kg Prod .kostn Sum kostn.
-
Av de 15 anleggene var i 1993 5 anlegg fra Sogn og Fjordane, 3 anlegg fra hvert av fylkene Nordland og Hordaland, 2 anlegg fra Ssr-Trsndelag og 1 anlegg fia hvert av fylkene Mare og Romsdal og RogalandISkagerakkysten Fylkene FinnmarkITroms og Nord-Trsndelag var ikke representert i gruppen av 15 "beste" anleggene i 1993.
Arbeidsproduktiviteten - milt i produksjon pr. drsverk - for de 15 beste anleggene gikk opp fra 118 241 kg i 1992 til 127 210 kg i 1993. En produksjon pr. irsverk p i 127 210 kg for de 15 beste anleggene er betydelig hsyere enn landsgjennomsnittet pi3 90 45 1 kg i 1993. Ser en p i utnyttelsesgraden finner en at differansen mellom landsgjennomsnittet og de 15 beste
anleggene er like stor For de 15 beste anleggene var produksjon p r m3 p i 32.1 kg mot landsgjennomsnittets 25.2 kg i 1993.
Videre har vi sett p i hvordan de 15 beste anleggene er fordeit pd de ulike stsrrelsesgruppene I alt 7 av disse anleggene var i gruppen over anlegg med utnyttet kapasitet mellom 8000 og 1 1999 m3. Deretter var det 5 anlegg med utnyttet kapasitet mellom 12000 og 19999 m3, 2 anlegg med utnyttet kapasitet under 8000 m3og 1 anlegg med utnyttet kapasitet over 20 000 m3
D. RESULTATANALYSE - FYLKESVISE KOMMENTARER
Vi skal i dette kapittelet se narmere p i utviklingen i de ulike fylkene.
For i se narmere p i den @lkesviserepresentasjonen i k e t s undersskelse har vi i tabellen nedenfor valgt i vise antall konsesjoner i undersrakelsen, totalt antall konsesjoner med
salg/slakt av matfisk og prosentvis representasjon. Vi har o g s i valgt i vise hvor stor andel av slaktet mengde som inngir i undersskelsen sammenlignet med totalt slaktet og solgt mengde i 1993.
Dersom vi legger ti1 grunn oppnidd salgspris pr. kg i statistikkundersske1sen finner en at denne er tilnarmet lik giennomsnittlig salgspris i lsnnsomhetsundersskelsen Salgspris pr. kg bide i lrannsomhetsundersskelsen og statistikkundersokelsen er vist i tabellen nedenfor.
L
Hele landet FinnmarUTrorns Nordland
Nord-Trsndelag Sar-Tr~ndelag Msre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland
RogalandISkagerak.
Lsnnsom.und
Hele landet FinnmarkITroms Nordland
Nord-Trsndelag Ssr-Trsndelag Msre og Romsdal Sogn og Fjordane
Ant.
anl.
273 3 5 4 1 20
19 3 5 36 5 3 34
.
Lsnnsom.underssk.
27.76 29.4 1 28.82 28.54 28.70 28.06 25.1 6 kr
kr kr kr kr kr kr
Statis.
und Tot. ant.
konsesj.
616 73 96 42 67 93 64 115 65 Antall
konsesj 3 I4
3 8 4 7 29 25 3 5 3 8 6 3 3 9
2
Statistikk und.
27.64 29.1 1 27.73 27.68 28.02 28.28 26.79
Hordaland kr 27.46
RogalandISkagerak. kr 27.95
Statis.
und Tot.
slaktet tonn
172549 16073 23 81 1 8 698 18 041 29 385 21 450 40745 14 346
26.96 26.96
%-vis repre.
52.9
.
61.2 46.9 71.2 34.1 40.3 67.5 52.8 70.2
%-vis repre.
51.0 52.1 48.9 69.0 37.3 37.6 59.4 54.8 60.0
Lsnns.
und.
Tot.
slaktet tonn
91259 9836 11 179 6 192 6 148 1 1 835 14 488 21515 10 066
0konomisk resultat, oppnidd gjennomsnittlig salgspris pr. kg, gjennornsnittlig produksjons- kostnad pr kg og svrige resultater varierer fra fylke ti1 fylke. Ogsi innad i fylkene er det variasjoner fra anlegg ti1 anlegg. Se vedlagte spredningstabeller i tabellverket (kap E 5 ) for mer informasjon om dette
Diagrammet nedenfor viser produksjonskostnad pr kg i de ulike fjllkene i perioden 1991 - 1993.
Forkortelsene p i x-aksen stir for
FIT: Finnmark og Troms M: Msre og Romsdal
N: Nordland SF: Sogn og Fjordane
NT: Nord-Trondelag H: Hordaland
ST: Ssr-Trsndelag R: Rogaland og Skagerakkysten FIGUR 9
- - - - - - -. - - -
PROD.KOSTN.PR.KG 1991 -1 993
'2 Q FYLKESVIS
D l . FINNMARK OG TROMS
I undersskelsen er fylkene Finnmark og Troms slitt samrnen ti1 en resultatgruppe Dette skyldes et for lavt antall oppdrettsanlegg fra Finnmark ti1 B danne en egen resultatgruppe Tabellen nedenfor viser antall anlegg i undersarkelsen fordelt p i fylkene Finnmark og Troms
FinnmarkITroms Finnmark
Troms
f
1993
L
1991
Antall 3 5
7 2 8 1992
Antall 28
8 2 0
Prosent 100 20.0 80.0 Antall
3 3 4 29 Prosent
100 28.6 71.4
Prosent 100 12.1 87.9
I motsetning ti1 de svrige f'ylkene hadde FinnmarkITroms en nedgang i larnnsomheten fra 1992 ti1 1993. Ti1 tross for redusert lsnnsomhet var det gjennomsnittlige resultatet fortsatt positivt.
Driftsresultatet gikk ned fra kr 1 797 325 i 1992 ti1 kr 897 546 i 1993, mens resultatet farr ekstraordinrere poster gikk fra kr 1 054 478 i 1992 ti1 kr 2 18 970 i 1993.
Hovedirsaken ti1 den reduserte lsnnsomheten var en nedgang i salgspris pr. kg p i 15.9 prosent fra 1992 ti1 1993, ti1 kr 29.41. Dette er den laveste gjennomsnittlig salgspris pr. kg vi
noensinne registrert for anlegg i FinnmarWTroms i disse larnnsomhetsundersarkelsene. En salgspris pr. kg p i kr 29.41 er imidlertid 5.9 prosent hsyere enn salgspris pr. kg for landsgjennomsnittet.
En annen irsak som har pivirket resultatet er at hele 57 prosent av anleggene i utvalget oppgir i ha vzrt rammet av sykdom i 1993. Det er hovedsaklig anlegg i Troms som har hatt sykdom i anleggene i 1993.
Ytterligere nedgang i totale salgsinntekter som fslge av lavere salgspris pr. kg ble motvirket av en okning i solgt mengde p5 14.5 prosent fra 1992 ti1 1993. Produksjon av fisk arkte ogsi med
14.5 prosent i perioden, og var i 1993 p i 291 945 kg. Tiltross for oppgang i produksjonen av fisk hadde FinnmarMTroms den laveste gjennomsnittlige produksjon av fisk med 291 945 kg mot f e k s landsgjennomsnittet p i 370 849 kg.
I likhet med de svrige fylkene var det en nedgang i rentekostnadene fra 1992 ti1 1993. Denne nedgangen henger sammen med et lavere rentenivi i 1993 enn i 1992.
Tabellen nedenfor viser utvikling i gjennomsnittlig salgspris pr. kg produsert fisk,
produksjonskostnad pr. kg og sum kostnad pr. kg for FinnmarMTroms for irene 1989- 1993.
Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr kg s i gikk ned med 3 prosent fra 1992 ti1 1993, og var i 1993 p i kr 25 25 Dette er imidlertid 8 6 prosent hayere enn landsgjennomsnittet p i kr 23 25. Det var kun Msre og Romsdal som hadde hsyere gjennomsnittlig produksjonskostnad pr kg enn FinnmarkITroms De fleste kostnadsarter gikk ned, mens for- og forsikringskostnad pr kg gikk opp
Diagrammet p i neste side viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg for
FinnmarkITroms i irene 1985- 1993 Vrer oppmerksom p i at tallene ikke er hllt ut sammenlig- bare da produksjonskostnad pr kg fsr 1990 inneholder tall for tap p i fordringer, slakte-
- Ipakkekostnad og fiaktkostnad For 1989 og tidligere i r har det ikke v ~ r t mulig i skille ut disse kostnadene fra posten "andre drifiskostnader"
FIGUR lo1)
I
I
PROD.KOSTN. PR. KG 1985-1 993
FINNMARWTROMS
I
I
; 7 0 7 -
I
1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993
I
I ) Produhspnsk<&adE kg lor I $0 m e h o l d e r tap AFi p i t c i r & l q r i ~ h ~ i - ' ~ a ~ ~ e h o s ~ a d og l i a k t k ~ a ~ r dD2. NORDLAND
Oppdrettsanleggene i Nordland hadde en positiv utvikling i lsnnsomheten fra 1992 ti1 1993 Drifisresultatet gikk imidlertid ned fra kr 1 305 082 i 1992 ti1 kr 1 128 447 i 1993, mens andre viktige Isnnsomhetsmil som resultat fsr ekstraordinaere poster og lsnnsevne pr irsverk gikk opp Resultatet fsr ekstraordinzre poster skte fra kr 474 994 i 1992 ti1 kr 528 538 i 1993, mens 10nnsevne pr Brsverk gikk opp fra kr 303 198 i 1992 ti1 kr 329 357 i samme periode Den positive utviklingen skyldes fsrst og fremst reduserte driftskostnader som f ~ l g e av en forbedring av posten "beholdningsendring". Ogsi en nedgang i de totale forsikrings-, "andre drifts-" og rentekostnader bidro ti1 i forbedre lsnnsomheten i 1993. Stsrst var nedgangen i totaie rentekostnader med 25 4 prosent, noe som skyldes et lavere rentenivi i 1993.
Beholdningsendring blir i undersskelsen betraktet som en kostnadsreduserende post.
Forbedringen i beholdningsendring skyldes en skning i gjennomsnittlig vekt p i levende fisk og skning i antall levende fisk fra 1 . 1 . ti1 3 1 12. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig
beholdning av levende fisk i Nordland i 1993
@kt beholdning av levende fisk fsrte ti1 at produksjonen av fisk gikk opp med p i 20.5 prosent fra 1992 ti1 1 993
Laks (levende) 0rret (levende)
Tot.vekt p i levende fisk Gj.vekt p i levende fisk
1.1.93 lo0 235
96 161 206 I .61 k r
kr kg kg
31.12.93 128 582
0 222 814 1.73,
De totale salgsinntektene ble redusert med 19.4 prosent fra 1992 ti1 1993. Dette var et resultat av lavere salgspris pr. kg, uansett fiskeslag, og en nedgang i solgt mengde fisk. Salgspris pr.
kg og solgt mengde (kg) gikk ned med henholdsvis 8.4 prosent og 12. I .
Tabellen nedenfor viser utvikling i salgspris pr. kg, uansett fiskeslag, produksjonskostnad pr kg og sum kostnad pr. kg for Nordland filke for Brene 1989 ti1 1993.
Som en ser av tabellen ovenfor var det en nedgang i gjennomsnittIig produksjonskostnad pr.
kg p i 16.8 prosent fra 1992 ti1 1993. Alle kostnadsartene ble redusert. Stsrst var imidlertid nedgangen i netto rentekostnad pr. kg pl40.1 prosent i perioden, men ogsB forsikrings- og
"andre drifiskostnader" gikk krafiig ned. Disse kostnadspostene gikk ned med henholdsvis 34.7 og 33.8 prosent fra 1992 ti1 1993.
Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg produsert fisk for anlegg i Nordland i Brene 1985-1993. Vzr oppmerksom p i at tallene ikke er hllt ut
sammenligbare da produksjonskostnad pr. kg fsr 1990 inneholder tall for tap p i fordringer, slakte-Ipakkekostnader og fiaktkostnad. For 1989 og tidligere Br har det ikke vzrt mulig B skille ut disse kostnadene fra posten "andre drifiskostnader".
Salgspris pr. kg
Produksjonskostnad pr. kg Sum kostnad pr. kg
FIGUR 1 1 ) 1989
32.12 32.79 32.20 kr
kr kr
PROD.KOSTN.PR.KG 1985-1 993
I I
I NORDLAND
1990 31.06 26.89 30.96
1992 31.45 26.98 32.91 1991
30.28 27.00 34.12
1993 28.82 22.43 26.48
Utvalget i Nord-Trandelag bestir i 1993 av 20 anlegg som i alt disponerer 29 konsesjoner rned salg og slakt av matfisk (laks og orret). Dette antallet kan virke lite sammenlignet rned de svrige fllkene. Den prosentvise representasjonen i Nord-Trendelag er imidlertid god. En prosentvis representasjon pH 69 prosent av alle konsesjoner rned salg og slakt av matfisk mi vi si oss meget fornqd med. Dette er ogsi den hsyeste representativitet vi har oppnidd p i fllkesnivii.
I likhet rned Nordland var lrannsomheten forbedret i Nord-Trsndelag fra 1992 ti1 1993. Viktige lmnnsomhetsmil som drifisresultat, resultat far ekstraordinaere poster og lsnnsevne pr. iirsverk viste alle en positiv utvikling i samme periode. Denne utviklingen er vist i tabellen nedenfor:
Det gode resultatet skyldes hoyere salgsinntekter kombinert rned en forbedring av posten
"beholdningsendring" fra 1992 ti1 1993.
Beholdningsendring blir i undersskelsen betraktet som en kostnadsreduserende post. Den krafiige forbedringen i denne stsrrelsen skyldes fsrst og fremst en skning i gjennomsnittlig vekt p i levende fisk fra 1 . 1 . ti1 3 1.12. Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjennomsnittlig beholdning av levende fisk i Nord-Trmndelag i 1993.
Drifisresultat
Resultat far ekstraordinzre poster Lsnnsevne pr. irsverk
.-
k r kr kr
Det var ogsi en betydelig okning i solgt mengde fisk fra 1992 ti1 1993. P i tross av at gjennomsnittlig salgspris gikk ned rned 5.5 prosent i perioden medfsrte akningen i solgt mengde at salgsinntektene gikk opp.
1993 1 21 1 773 505 355 273 671 1991
-691 928 -1 389 000 -208 593
Tabellen nedenfor viser utvikling i salgspris pr. kg, uansett fiskeslas, produksjonskostnad pr kg og sum kostnad pr. kg for Nord-Trandelag fLlke for grene 1989 ti1 1993.
1992 705 579 361 301 240 955
Laks (levende) 0rret (levende)
Tot. vekt p i levende fisk Gj. vekt p i levende fisk
r 1.1.93
122 509 0 199 678 1.63 st k
stk kg kg
31.12.93 157 001
0 320 149 2.40
Salgspris pr. kg
Produksjonskostnad pr. kg Sum kostnad pr. kg
*
kr kr kr
1989 32.82 28.91 29.64
1991 29.20 37.46 42.87 1990
29.43 32.03 34.34
1992 30.20 27.50 28.50
1993 28.54 22.67 26.04
Som nevnt tidligere okte gjennomsnittlig vekt p i levende fisk. Dette, sammen med en okning i solgt mengde fisk p i 48.3 prosent, var irsaken ti1 at produksjonen av fisk gikk opp med hele 8 1.4 prosent fra 1992 ti1 1993.
I likhet med anlegg i de ovrige fylkene ble ogsi produksjonskostnadene pr. kg for anlegg i Nord-Trsndelag redusert. Reduksjonen var p i 17.8 prosent. Nedgangen var stsrst for lsnnskostnad pr. kg. Dette henger sarnmen med at antall utforte arbeidstimer ikke okte i samme takt som produksjonen av fisk. Dette kommer tydelig frem nir en ser p i produksjon pr. irsverk som skte fra 50 451 kg pr. irsverk i 1992 ti1 84 33 1 kg pr. irsverk i 1993.
Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg produsert fisk for Nord-Trsndelag i irene 1985- 1993. V z r oppmerksom p i at tallene ikke er hilt ut sammen- lignbare da produksjonskostnad pr. kg fsr 1990 inneholder tap p i fordringer, slakte-Ipakke- kostnad og fraktkostnad. For 1989 og tidligere i r har det ikke vzrt mulig i skille ut disse kostnadene fra posten "andre driflskostnader".
AR
I ) ~rodulislonshostnud pr k g for 1990 m e h o l d e r t ~ p p i fordrmger. dnktc- pnkhekost~~ad og tr'~kthos?nad
I
Representativiteten i Ssr-Trsndelag var ikke s i god som snsket. Det var 19 anlegg med i utvalget for Ssr-Trsndelag. Disse 19 anleggene disponerte i alt 25 konsesjoner for matfisk- produksjon. Da det var totalt 67 konsesjoner som slaktet eller leverte slakteklar laks og srret i 1993, vil det si at representativiteten i Srar-Trsndelag var p i 37.3 prosent. Arsaken ti1 dette er at noen store anlegg, som disponerer flere konsesjoner, av forskjellige irsaker ikke har kunnet delta i undersakelsen for 1993.
Anlegg i Ssr-Trsndelag hadde, p i samme mite som anlegg i andre fylker et bedre skonomisk resultatet i 1993 enn i 1992 Driflsresultat gikk opp fra kr 489 959 i 1992 ti1 kr 1 640 40 1 i
1993, mens resultatet fsr ekstraordinaere poster gikk opp fra minus kr 190 177 ti1 pluss kr 935 618
Bedringen i Isnnsomheten skyldes hovedsaklig okte salgsinntekter som falge av at solbrt mengde gikk opp rned ph 3 1.9 prosent fra 1992 ti1 1993, ti1 323 577 kg.
En annen viktig hrsak ti1 forbedring av resultatet er en klar bedring av posten "beholdnings- endring". Dette henger sammen med nevnte okning i solgt mengde, samt skning i
giennomsnittlig vekt og antall levende fisk fra 1.1. ti1 3 1.12. Tabellen nedenfor viser giennomsnittlig beholdning av levende fisk i Ssr-Trsndelag i 1993.
I likhet rned de svrige fjilkene hadde Sor-Trondelag en nedgang i salgspris pr kg fra 1992 ti1 1993 Nedgangen var imidlertid ikke s i stor som i de svrige fylkene Salgspris pr kg i Ssr- Trsndelag gikk kun ned rned 2 prosent, mot f eks salgspris pr kg for landsgiennomsnittet rned 6 6 prosent
Laks Brret
Tot. vekt p i levende fisk
Gj. vekt p i levende fisk
Produksjonen av fisk (kg) gikk i perioden opp rned 53.3 prosent Dette som en fslge av nevnte skning i solgt mengde og beholdning av levende fisk
1.1.93 98 788 21 674 186 402 1.55 stk
stk kg kg
Salgspris pr. kg kr Produksjonspris pr. kg kr Sum kostnad pr. kg kr
Produksjonskostnad pr kg gikk ned rned 18 1 prosent fra 1992 ti1 1993 Stsrst var nedgangen i posten "andre drifiskostnader" Det er imidlertid umulig for oss i si noe om irsaken ti1 denne nedgangen, da posten ikke er narmere spesifisert
31.12.93 125 473
20 264 238 770 1.64
Diagrammet p i neste side viser dennomsnittlig produksjonskostnad pr kg produsert fisk for Sor-Trsndelag i tirene 1985-1993 Vaer oppmerksom p i at tallene ikke er fblft ut sammenlig- bare da produksjonskostnad pr kg fsr 1990 inneholder tap ph fordringer, slakte-lpakke- kostnad og fraktkostnad For 1989 og tidligere hr har det ikke vzrt mulig i skille ut disse kostnadene fra posten "andre drifiskostnader"
1989 32.39 33.47 36.20
1991 28.08 29.43 35.04 1990
29.71 3 1.92 35.58
1992 29.22 29.75 32.80
1993 28.70 24.37 27.99
DS. MBRE OG ROMSDAL
I motsetning ti1 de svrige fylkene hadde anlegg i Msre og Romsdal i gjennomsnitt ett negativt resultat fsr ekstraordinaere poster i 1993. Tiltross for dette ble resultat fsr ekstraordiniere poster betydelig forbedret fia 1992 ti1 1993. Ogsi viktig IsnnsomhetsmBl som drifisresultat og lsnnsevne pr. Brsverk gikk opp i samme periode. Utviklingen er vist i tabellen nedenfor:
I
Resultat fsr ekstraordinaere posterI
Lsnnsevne p r BrsverkDet var flere irsaker ti1 den positive utviklingen i lsnnsomhet fra 1992 ti1 1993. Vi kan nevne okning i solgt mengde, en sterk okning i produksjon av fisk og en forbedring i posten
"beholdningsendring" .
Oppgangen i produksjonen av fisk skyldes en okning i solgt mengde (kg) p i 21.6 prosent fra I992 ti1 1993, og en oppgang i beholdning av fevende fisk fra 1 . 1 . tif 3 1.12. Produksjon av fisk skte i gjennomsnitt med 5 1.4 prosent i perioden, ti1 375 207 kg i 1993.
Det kan se ut som at Msre og Romsdal ikke har hatt like store sykdomsproblemer som i 1992.
1 1993 var det 25 prosent av anleggene i Msre og Romsdal som oppgir i ha sykdoms- problemer, mens tilsvarende tall for 1992 var 92 prosent av anleggene.
FIGUR 14l)
M0RE OG ROMSDAL
D6. SOGN OG FJORDANE
Anlegg i Sogn og Fjordane hadde en betydelig forbedring i resultatet fra 1992 ti1 1993.
Driftsresultat gikk opp fia kr 476 996 i 1992 ti1 kr 1 845 865 i 1993, mens resultatet ferr ekstraordinzre poster gikk opp fra minus kr 83 49 1 i 1992 ti1 pluss kr 1 2 10 307 i 1993.
Arsaken ti1 det gode resultatet skyldes forst og fremst en krafiig okning i solgt mengde (kg).
Solgt mengde gikk i gjennomsnitt opp fia 251 409 kg i 1992 ti1 402 445 kg i 1993, en okning p i hele 60.1 prosent. Produksjonen av fisk gikk opp med 48.4 prosent i samme periode.
Produksjon av fisk (kg) er i undersokelsen definert som : Solgt mengde (kg) + (beholdning av Ievende fisk (kg) 3 1.12.93 - beholdning av levende fisk (kg) 1.1.93).
For 1993 er det som tidligere nevnt en betydelig okning i solgt mengde som har frart ti1 hrayere produksjon av fisk. Beholdningsendringene av levende fisk har i liten grad bidratt ti1 denne produksjonsendring. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig beholdning av fisk i anleggene i Sogn og Fjordane.
Nevnte oppgang i solgt mengde forte ti1 en okning p i 45 1 prosent fra 1992 ti1 1993 i totale salgsinntekter. Gjennon~snittlig salgspris pr kg gikk ned i samme periode fra 27 75 i 1992 ti1 25 15 i 1993
Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjennornsnittlig beholdning av levende fisk i Mare og Romdal.
I likhet med de nvrige Glkene hadde anlegg i Msre og Romsdal lavere salgspris pr. kg i 1993 enn i 1992. Nedgangen var p i 3.4 prosent. Virkningene av prisnedgangen ble imidlertid redusert ved at solgt mengde okte.
Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig salgspris pr. kg, gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg og gjennomsnittlig sum kostnad pr. kg for Mare og Romsdal for irene 1989- 1993.
Laks (levende) 0rret (levende)
Tot. vekt p i levende fisk Gj. vekt p i levende fisk
1.1.93 133 179 1 657 206 491 1.53 st k
stk kg kg
Produksjonskostnad pr. kg fisk gikk ned fra 35.59 i 1992 ti1 kr 25.93 i 1993. Tiltross for den betydlige nedgangen hadde anlegg i Mare og Romsdal de hayeste produksjonskostnader pr. kg i 1993. En produksjonskostnad pr. kg pb 25.93 er 1 1.5 prosent h q e r e enn landsgjennom- snittet.
31.12.93 149 889 2 176 243 557 1.60
Diagrammet p i neste side viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg for Mare og Romsdal i irene 1985-1993. V a r oppmerksom p i at tallene ikke er hilt ut sammenlignbare da produksjonskostnad pr. kg far 1990 inneholder tap p i fordringer, slakte-Ipakkekostnad og fraktkostnad. For 1989 og tidligere 5r har det ikke vaert mulig iskille ut disse kostnadene fra posten "andre drifiskostnader".
Salgspris pr. kg
Produksjonskostnad pr. kg Sum kostnad pr. kg
kr kr kr
1989 32.79 31.38 33.67
1992 29.04 35.59 39.06
1993 28.06 25.93 29.06 1990
29.07 30.1 1 33.60
1991 27.41 28.74 32.74
Ogsi i Hordaland skyldes resultatforbedringen okte solgt mengde og hrayere produksjon fisk Lavere rentekostnader bidro ogsi ti1 A forbedre resultatet fra 1992 ti1 1993, noe som skyldes lavere rentenivi i 1993 enn i 1992
Solgt mengde okte fra 348 391 kg i 1992 ti1 405 947 kg i 1993, mens produksjon av fisk gikk oppfra351 117kg i 1992til441 208kgi 1993.
Salgspris pr. kg gikk ned fra kr 28.89 i 1992 ti1 kr 27.46 i 1993, en nedgang p i 5.2 prosent.
Tiltross for dette okte de totale salgsinntektene i samme periode. Dette henger sammen med nevnte okning i solgt mengde fra 1 992 til 1993.
Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig salgspris pr. kg, gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg og sum kostnad pr. kg de siste fem irene for Hordaland.
Produksjonskostnad pr. kg gikk ned med 10.5 prosent fra 1992 ti1 1993. Dette skyldes hovedsaklig den nevnte okning i produksjon av fisk pB 25.7 prosent i samme periode.
b
Salgspris pr. kg kr
Produksjonskostnad pr. kg kr Sum kostnad pr. kg kr
Diagrammet nedenfor viser giennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg for Hordaland i Brene 1985- 1993. Var oppmerksom p i at tallene ikke er fbllt ut sammenlignbare da produksjons- kostnad pr. kg f ~ r 1990 inneholder tap p i fordringer, slakte-Ipakkekostnad og fraktkostnad.
For 1989 og tidligere i s har det ikke vart mulig i skille ut disse kostnadene fra posten "andre driftskostnader" .
FIGUR 16l)
I
!
PROD.KOSTN.PR.KG 1985-93
HORDALAND
1
I
35
1 I
1989 29.50 28.25 30.53
1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 AR
1 ) Prod~th\ltnl\ho*dd pr k g for 1990 mneholdcr t r p pd fordnngt~. \lahie- pnkhchostnad og frahtkoshad
1991 26.84 27.28 31.40 1990
27.64 29.63 31 52
1992 28.89 25.66 28.95
1993 27.46 22.96 26.06
