NR. 2/95 I
I i
I
i
I
i I
I! I
I
i I
i
L0NNSOMHETSUNDERS0KELSE FOR
FISKANLEGG 1994.
L0NNSOMHETSUNDERS0KELSE FOR
MATFISKANLEGG 1994.
Fiskeridirektoratet legger med dette frem resultater fra sin lnrnnso~nhetsundersarkelse for matfiskanlegg 1994. Tilsvarende undersarkelser er gjort siden 1982.
Konsulent Merete Fauske ved Kontoret for drifisnrkonomiske undersnrkelser har hatt hovedansvaret for gjennomfnrring av undersnrkelsen og utarbeidelse av meldingen.
Bergen, oktober 1995
Viggo Jan Olsen
Anders 0streim
INNHOLD
A. Innledning
A1 . Om representativiteten A2. Om undersskelsen
Side 4
B . Sammendrag 7
C. Resultatanalyse
-
hele landet 12C 1. Produksjon, salg og inntekt C2. Kostnadsutvikling
C3. F6rfaktor C4. Lsnnsomhet
C5. Likviditet og soliditet
C6. Ulike stsrrelser pb anleggene C7. "Lavkostnadsprodusentene"
D. Resultatanalyse
-
fjrlkesvise kornrnentarer 27 D 1. Finnmark og TromsD2. Nordland
D3. Nord-Trsndelag D4. Ssr-Trsndelag D5. Mare og Romsdal D6. Sogn og Fjordane D7. Hordaland
D8. Rogaland og S kagerakkysten
E. Resultatanalyse
-
fordelt etter antall konsesjoner 42 E 1. BakgrunnE2. Resultater
F. Tabellverk 45
F 1. Hele landet 46
F2. Fylkesvise tabeller 5 0
F3. Fordelt p i antall konsesjoner 75
F4. Fordelt p i utnyttet kapasitet (m3) 79 F5. De 15 "beste" anleggene (lavkostnadsprodusentene) 92
F6. Spredningstabeller 96
G. Definisjoner brukt i tabellene 100
H. Summary in English 109
I. Vedlegg
-
skjema 114- -
Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifisskonomiske undersskelser Side 1
TABELLINNHOLD
E. 1. Hele landet under ett E.2. Fylkene
Finnmark og Troms Nordland
Nord-Trerndelag Serr-Trerndelag Mprre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland
Rogaland og Skagerakkysten
Side 47
-
49E. 3. Konsesjonsgrupper 76
-
78E.4. Sterrrelsesgrupper
o -
7999 m3 8000-
1 1999 m312000 - 19999 m3 20000 m3 og over
E. 5. Lavkostnadsprodusentene 93
-
95E.6. Spredningstabeller
Resultat far ekstraordinare poster for hvert enkelt anlegg fordelt etter fjrlke 97 Produksjonskostnad pr. kg for hvert enkelt anlegg fordelt etter fjrlker 98 Solgt mengde (kg) for hvert enkelt anlegg fordelt etter f'ylker 99
Fiskeridnektoratet, Kontoret for drifts0konomiske unders0kelser Side 2
L~nnsomhetsunderserkelse for matffskanlegg 1994
DIAGRAMOVERSIKT
FIGUR 1: Salg og Produksjon 1985-1994.
Side 13
FIGUR 2: Salgspris pr. kg, uansett fiskeslag 1985-1994 14
FIGUR 3 : Fordeling av produksjonskostnader pr. kg produsert fisk 1994.
Figur 3.1. Smoltkostnad pr. kg 1994 Figur 3.2. Fiirkostnad pr. kg 1994
Figur 3.3. Forsikringskostnad pr. kg 1 994 Figur 3.4. Larnnkostnad pr. kg 1994
Figur 3.5. Andre drifiskostnader pr. kg 1994 Figur 3.6 Netto rentekostnad pr. kg 1994 FIGUR 4: Salgspris pr. kg og kostnader pr. kg 1985-1994
FIGUR 5 : Fordeling av gjeld og egenkapital 1994. 24
FIGUR 6 : Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk for ulike stnrrrelsesgrupper 1994. 25 FIGUR 7: Salgspris pr. kg og kostnad pr. kg for lavkostnadsprodusentene 1994 26 FIGUR 8: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk fjrlkesvis fordelt 1992-1994. 28 FIGUR 9: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i FinnmarMTroms 1985-1994. 3 0 FIGUR 10: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Nordland 1985- 1994. 3 1 FIGUR 1 1 : Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Nord-Tramdelag 1985- 1994. 33 FIGUR 12: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Sarr-Tr~mdelag 1985- 1994 3 4 FIGUR 13: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i &re og Romsdal 1985-1994. 36 FIGUR 14: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Sogn og Fjordane 1985-1994. 38 FIGUR 15: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Hordaland 1985- 1994. 39 FIGUR 16: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i
Rogaland og SkageraMrysten 1985- 1994
Det er kun gjennomsnittstall som vises i diagrammene.
- -
Fiskeridlrektoratet, Kontoret for drifts0kono111iske undersakelser Side 3
Fiskeridirektoratet har for hvert av irene 1982- 1994 utfsrt lsnnsomhetsanalyse av matfisk- anlegg (fiskeoppdrettsanlegg). Hjernrnel for innhenting av nsdvendige grunnlagsdata var gitt i lov av 10. mai 1981 om bygging m.v. av anlegg for klekking av rogn og oppdrett av fisk, skalldyr m.v. Denne loven ble 14. juni 1985 erstattet av lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.
Siden 1976 har Fiskeridirektoratet ogsi stitt for innsamling og revisjon av data for den oppdrettsstatistikken sorn Statistisk Sentralbyri gir ut irlig. En del av datamaterialet sorn blir brukt i lsnnsomhetsundersskelsen er hentet fra denne fiskeoppdrettsstatistikken. Andre data ti1 undersskelsen blir innhentet sarskilt fia oppdretterne ved at vi ber dem fjrlle ut et eget lsnnsomhetsskjema, samt at oppdretter vedlegger kopi av ksregnskapet for det enkelte anlegg ved innsendelse av dette skjemaet.
A l . OM REPRESENTATIWETEN
I utgangspunktet skal alle anleag sorn leverer laks og srret ti1 slakt i undersskelse&ret delta i Fiskeridirektoratets llannsomhetsundersskelse.
Det har imidlertid vist seg umulig for oss i ha med anlegg med fellesregnskap for oppdrett og amen naring, eller anlegg sorn kombinerer produksjon av matfisk og settefisk. Dette fordi det er problematisk i skille ut regnskapstall for matfiskdelen i disse regnskapene.
Dersom vi p i forhind har kjennskap ti1 disse forholdene sender vi ikke bnnsomhetsskjema ti1 disse anleggene. Heller ikke anlegg sorn vi vet har gitt konkurs, oppkerrt etc. far tilsendt lsnnsomhetsskjema. Utvalget i undersskelsen bestir derfor hovedsaklig av matfisk- anlegg.
En oversikt over anlegg sorn slakter laks og srret hentes fia Oppdrettsstatistikken. Anlegg sorn har f%tt tilsendt lsnnsomhetsskjema for 1994 er hentet fra statistikken for fsrste halvdr 1994, samt irsstatistikken for 1993.
P i grunnlag av ovennevnte forhold ble det i februar 1994 ble det sendt ut lsnnsomhets- skjema ti1 476 oppdrettsselskap.
Anleggene sorn inngk i underslakelsen har hatt drift i minst 2 ir. Det er nsdvendig under bearbeiding av dataene i ha anlegg sorn har hatt driR i rninst 2 i r ved ulike bereginger sorn feks. ved beregning av beholding av fisk.
Svarprosenten var hsy, men av ulike ksaker har vi ikke kunnet bruke alle returnerte skjema, b1.a. fordi anleggene oppgir i ha gitt konkurs, ikke i ha fisk ved slutten av ket, eller i ha en ekstrem nedgang i beholding av levende fisk.
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske unders~kelser Side 4
Lannsomhetsundersakelse for ma.ttiskanlegg 1994 Kapinel 1
Etter en grundig gjennomgang sto vi igjen rned 276 anlegg som er rned i brets undersarkelse. De siste Arene har det imidlertid blitt mer og mer vanlig at ett enkelt
oppdrettsanlegg eier flere konsesjoner. Disse konsesjonene drives oRe som ett anlegg rned felles regnskap. Dersom det farres fellesregnskap for disse konsesjonene regner vi
konsesjonene som i larnnsomhetsundersarkelsen.
Det var ifhlge Fiskeridirektoratets forelarpig oppdrettsstatistikk totalt 703 konsesjoner i drift i 1994. Det er irnidlertid flere av disse 703 konsesjoner som ikke har hatt slakt av fisk i 1994. Fordi vi kun har rned anlegg som har slaktet fisk i bnnsomhetsundersarkelsen ville det vEre mest korrekt A sammenligne antall konsesjoner i larnnsomhetsundersarkelsen rned totalt antall konsesjoner rned slakt ved beregning av representativiteten. Det er irnidlertid vanskelig ti
f"a
en hllgod oversikt over totalt antall konsesjoner rned slakt ut&a opplys- ningene i forelarpig oppdrettsstatistikk 1994. Vi har derfor ved beregning av representa- tiviteten valgt i ta utgangspunkt i antall konsesjoner i drift. En opptelling av konsesjoner i kets undersarkelse viser at de 276 matfiskanleggene som deltok i irets undersarkelse i alt disponerer 343 konsesjoner. Med utgangspunkt i antall konsesjoner i driR representerer utvalget i larnnsomhetsundersarkelsen 1994 48.8 prosent av alle konsesjoner som var i driR dette bret.For 1993 var tilsvarende tall 273 anlegg som i alt disponerte 3 14 konsesjoner. Trenden rned samrnensl&ng/samdriR av flere konsesjoner er rned andre ord okende.
For i gi et mer utfyllende bilde av representasjonen i undersarkelsen har vi valgt i
sammenligne antall konsesjoner i undersarkelsen rned totalt antall konsesjoner i drift i 1994.
Dette er vist i tabellen nedenfor.
I sammendraget i kapittel B finnes hovedresultatene fra denne undersarkelsen, og de viktigste konklusjonene vi kan trekke pb bakgrunn av tallmaterialet.
Hele landet FinnmarMTroms Nordland
Nord-Trarndelag Ssr-Trondelag Merre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland
RogalandlSkagerakkysten
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 5 1994
Anlegg i undersarkelsen
antall 276
37 44 16 15 42 3 4 5 6 32
Konsesjoner i undersarkelsen
antall 343
4 5 5 1 27 22 47 3 7 78 36
Totalt antall konsesjoner
i driR 703
8 5 130 54 66 96 68 138 68
Represent.
basert pA konsesjoner
Yo 48.8 52.9 39.2 50.0 33.3 49.0 54.4 56.5 52.9
Lsnnsomhetsunders0keIse for malfiskanlegg 1994 MapiMel 1
I analysen i kapittel C, D og E prmer vi i gjarre presentasjonen bredere, samtidig sorn vi vil prarve i forklare bakgrunnen for utviklingen og de variasjonene som komrner gem.
En presenterer ogsi, i kapittel F, et omfattende tabellverk med tilhsrende variabel- forklaring i kapittel G for de sorn snsker et detaljert bilde.
En har valgt
B
legge frem tallene for 1994 sammen med tall for 1992 og 1993 i alle tabellene, da en samlet presentasjon av utviklingen i en 3-ksperiode vil vzre mer informativ.I tabellverket presenteres fsrst et sarnlet gjennomsnittsresultat for hele landet. Deretter ser vi p i gjennomsnittsresultater for de ulike geografiske regionene, for ulike stsrrelsesgrupper av anlegg, for gruppering etter antall konsesjoner og gjennomsnittsresultatet for de 15 anleggene sorn i 1994 hadde lavest produksjonskostnad pr. kg produsert fisk (under kr 14.65). Disse 15 anleggene er ikke nardvendigvis de samrne anleggene sorn har best resultat fsr ekstraordimre poster i undersskelsen. En utvelgelse etter et slikt kriterium ville gitt et bedre skonomisk resultat for de 15 beste anleggene. Vi har valgt i vise de 15 anleggene med lavest produksjonskostnad pr. kg produsert fisk, for i vise spredningen i produksjons- kostnadene i 1994.
For hver gruppering av anlegg er det 5 ulike tabeller.
I tabell 1 frernkomrner driftsresultatet for gjennomsnittsanlegget, med oversikt over inntekter og kostnader i perioden.
Tabel 2 viser balansen (eiendoms- og kapitalforhold) pr. 3 1.12.
Tabell 3 viser en del nskkeltall for rentabilitet, likviditet og soliditet for det gjennom- snittlige anlegget. Narkkeltallene for alle 3 Brene er her regnet ut direkte p i grunnlag av fiemkomne tall i tabell 1 og 2.
Tabell 4 viser salg og produksjon, kapasitet og flere produktivitetsm3, dessuten andre larnnsomhetsm3 sorn bnnsevne og rent overskudd.
Tabell 5 viser kostnader pr. kg produsert fisk for de ulike kostnadsartene smolt, for, forsikring, lsnn osv.
Det er kun gjennomsnittsresultater sorn presenteres i undersskelsen. Vi vil derfor gjsre oppmerksom p i at det er store variasjoner i de skonorniske resultater bide innad i fllkene og fia anlegg ti1 anlegg. Vi har valgt i?i vise variasjonene i enkelte sentrale stsrrelser i tabellverket (F6). Tabellene viser spredning i resultat Gar ekstraordinare poster og
produksjonskostnad pr. kg og solgt mengde fisk i 1994 for anlegg fordelt etter fylker. Det fremkomrner ogsl i tabellene minimums- og maksimumsverdier, samt standardawik for disse gruppene.
Ti1 slutt i undersarkelsen er det i kapittel H gitt et sarnmendrag av resultatene p i engelsk.
Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts~konomiske undersskelser Side 6
Lsnnsomhetsundersskelse for matfiskanlegg 1994 kapitiel2
B. SAMMENDRAG
Hovedkonklusjonene i Fiskeridirektoratets larnnsomhetsundersarkelse av matfiskanlegg for 1994 er farlgende:
Krafiig forbedring av det arkonorniske resultatet fra 1993 ti1 1994.
Gjennomsnittlig resultat farr ekstraordingre poster arkte fia kr 645 5 18 i 1993 ti1 kr 2 022 524 i 1994.
Reduksjon i produksjonskostnadene pr. kg ogsi i 1994. Gjennomsnittlig produksjons- kostnad pr. kg var p i kr 19.8 1 i 1 994, en nedgang p i 14.8 prosent fia 1993.
Bide solgt mengde og produsert mengde gikk opp fia 1993 ti1 1994 med henholdsvis 20.4 og 27.5 prosent.
Gjennomsnittlig salgspris pr. kg, uansett fiskeslag, gikk opp fia kr 27.76 i 1993 ti1 kr 27.88 i 1994.
Opplysningene er hentet inn fia 276 matfiskanlegg som ialt disponerte 343 konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og arrret. Det var ifarlge Fiskeridirektoratets forelarpige statistikk for fiskeoppdrett 703 konsesjoner i drift i 1994. Larnnsomhetsundersarkelsen omfatter hovedsaklig bare
rene
matfiskanlegg, og siledes ikke anlegg med felles regnskap for amen virksomhet enn oppdrett av matfisk. De presenterte tallene er et giennomsnitt basert p i alle anlegg i utvalget. I tillegg er tilsvarende beregninger giort for geografiske undergrupper, ulike grupper etter antall konsesjoner anlegget disponerer over, ulike grupper etter anleggsstsrrelse og gruppen av anlegg som produserte billigst i 1994. Det er ogsi vist spredningstabeller for i illustrere hvor store variasjoner en finner i utvalget.Tabellen nedenfor viser en del hovedresultater i gjennomsnitt pr. anlegg, basert p i hele utvalgsmengden. Tilsvarende tall for 1992 og 1993 er tatt med for sarnmenlikning.
Resultat farr ekstraordinare poster er driftsresultat tillagt renteinntekter og fratrukket rentekostnader.
DriRsinntekter kr
DriRskostnader kr
Driftsresultat kr
Resultat farr ekstraord. poster kr
"Rent overskudd" kr Larnnsevne pr. ksverk kr
salg kg
Produksjon kg
Produksjon pr. m3 kg
Produksjon pr. irsverk kg Antall hsverk
Antall anlegg i utvalget stk
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 7
1992 8611741 7 874 529 737 212 -9 733 -182 148 181 764 271 797 267 400 20.1 70 368 3.8 259
1993 9669514 8 333 351 1 336 163 645518 532 288 364 211 334 281 370 849 25.2 90 451 4.1 273
1994 11489530
8 913 124 2 576 406 2022524 1 857 150 726 259 402 571 472 707 29.8 118 177 4.0 276
Lemomhetsundersarkelse for matfiskanlegg 1994 kapittel2
Verdien av levende fisk i sjsen er satt ti1 minimumskost, som er produksjonskostnaden sd langt. Driftskostnadene blir justert med endringer i lagerverdien av levende fisk. Drifts- kostnadene omfatter ogsi en kalkulatorisk eierlarnn for ularmet arbeidsinnsats utfsrt av eieren.
Rent overskudd er differansen mellorn totale inntekter, (driftsinntekter tillagt renteinntekter og verdien av beholdningsendringen), og totale kostnader, (alle betalte kostnader i
perioden pluss postene kalkulert eierlsnn, kalkulert rente p i egenkapitalen og kalkulerte avskrivninger).
Larnnsevnen er differansen mellom totale inntekter og totale kostnader ekslusiv larnns- kostnader og kalkulert eierlsnn.
Det gode resultatet i 1994 skyldes farrst og fremst en betydelig arkning i salgsinntektene.
Dette kan i all hovedsak forklares med en kraftig oppgang i solgt mengde fisk. Solgt mengde fisk gikk opp med 20.4 prosent fra 1993 ti1 1994. Ved okning av solgt mengde fisk p i markedet forventer en vanligvis at salgsprisen vil g i ned. Det var derimot en liten
arkning i gjennomsnittlig salgspris pr. kg, uansett fiskeslag, fra kr 27.75 i 1993 ti1 kr 27.88 i 1994. 0kningen i salgspris pr. kg sammen med oppgangen i solgt mengde fisk var lirsaken ti1 de okte salgsinntektene.
0kningen i produksjonen av fisk p i 27.5 prosent i sarnme periode fsrte ti1 en forbedring av posten "beholdningsendring", og har bidratt til i redusere de totale driftskostnadene.
Formrig har en reduksjon i de totale rentekostnadene fra 1993 ti1 1994 medvirket ti1 det gode arkonomiske resultatet. Nedgangen i rentekostnadene skyldes et lavere rentenivi i
1994 e m i 1993.
Nokkeltallene nedenfor, som er gjennomsnittstall for hele landet, bekrefter dette resultatet.
Likviditetsgrad 1 er verdien av omlarpsmidlene i forhold ti1 sarnlet kortsiktig gjeld.
Likviditetsgrad 2 viser det sarnrne forhold om vi i omlarpsmidlene ser bort ifra lagerverdi av fisk i sjsen. Rentedekningsgraden viser hvor mange ganger drifisresultatet pluss rente- inntekter kunne betale rentekostnadene.
Tabellen pb neste side viser kostnader pr. kg produsert fisk i gjennomsnitt pr. anlegg for hele landet for irene 1992-1994.
Totalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Rentedekningsgrad Egenkapit alandel Kortsiktig gjeldlaktiva Langsiktig gjeldlaktiva
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske unders0kelser Side 8
%
%
% YO
% Yo
%
%
1994 21.4 49.9 172.4 56.2 422.3
33.1 43.6 23.3 1992
9.4
-
142.6 48.7 98.9 24.0 48.5 27.5
1993 13.7 25.2 148.7 46.6 183.2 24.6 48.9 26.5
Lsmsomhetsunders0keIse for mdskanlegg 1994 kapittel2
Produksjonskostnaden pr. kg ble redusert fra kr 23.25 i 1993 ti1 kr 19.81 i 1994. Alle kostnadspostene gikk ned i perioden 1992-1994. Hovedforklaringen p i denne positive utviklingen er den krafiige akningen i produksjonen av fisk i perioden.
re driftskostnader entekostnader (netto)
Fvlkesvise resultater Erstatninger (-) Tap pb fordringer Kalkulatorisk eierlann Kalk. rente pb egenkapitalen
Kalk. avskrivninger (blandet prinsipp) Slakte-Ipakkekostnad
Fraktkostnad SUM
Tabellen nedenfor viser fylkesvis utvikling i produksjonskostnad pr. kg i gjennomsnitt pr.
anlegg, samt antall anlegg i undersrakelsen.
kr kr kr kr kr kr kr kr
Matfiskoppdretterne i alle fylker hadde en reduksjon i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg fra 1993 ti1 1994. Stsrst nedgang i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg opplevde oppdretterne i Srar-Trrandelag med 23.9 prosent. Deretter hlgte Finnrnark og Troms med en nedgang pb 2 1.8 prosent. Differansen rnellom de ulike fylkene er imidlertid FimarMTroms
Nordland Nord-Trrandelag
Sar-Trrandelag Msre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland
Rogaland og Skagerakkysten
--
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskono>ske &dersarkelser 0.77 0.13 0.06 1.03 0.76 1.99 0.39 31.70
Side 9 0.17
0.04 0.03 0.57 0.55 2.07 0.32 26.66
0.05 0.07 0.03 0.60 0.42 2.08 0.26 23.22
1994
1992 1993
Kroner 19.75 20.13 18.41 18.54 21.29 19.26 19.36 20.67 Kroner
25.93 26.98 27.50 29.75 35.59 26.91 25.66 29.89
Kroner 25.25 22.43 22.67 24.37 25.93 20.79 22.96 22.71
Antall anlegg
3 7 44 16 15 42 3 4 5 6 3 2 Antall
anlegg 33 3 2 16 23 36 37 5 0 3 2
Antall anlegg
3 5 4 1 20 19 3 5 36 5 3 34
Lsnnsomhetsunders~kelse for matfiskanlegg 1994 kapittel 2
betydelig redusert sammenlignet rned tidligere ir. Matfiskoppdretterne i Nord-Trsndelag hadde lavest gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg i 1994.
Fordelina etter antall konsegoner anleaget disponerer over.
Det har de siste irene blitt mer og mer vanlig at ett enkelt oppdrettsanlegg eier flere konsesjoner. Disse konsesjonene drives ofte som ett anlegg med felles regnskap. Dersom det fsres fellesregnskap for disse konsesjonene regner vi konsesjonene som ett anlegg i lsnnsomhetsundersakelsen. For i kunne m&le eventuelle fordeler ved disse sammen- sliingene har vi valgt i presentere resultater fordelt etter antall konsesjoner anlegget disponerer over. Vi har valgt i presentere:
-
gjennomsnittsresultater for anlegg rned 1 konsesjon-
gjennomsnittsresultater for anlegg rned 2 konsesjoner-
gjennomsnittsresultater for anlegg rned flere enn 2 konsesjonerFor i avdekke hvorvidt sarnrnenslding av konsesjoner har medfsrt stordriftsfordeler i naeringen, dvs. lavere gjennomsnittlige produksjonskostnader, vil en mitte basere en slik analyse p i strarrelsesnoytrale resultatbegrep. Et resultatbegrep som produksjonskostnader pr.kilo og forskjellen i denne mellom de forskjellige stsrrelsesgrupper av selskap, vil vaere et egnet verktsy i en slik sammenlikning. Starrelsesnarytrale resultatstsrrelser som
produksjon pr. irsverk og lsnnsevne pr. irsverk vil ogsi kunne vaere anvendelige som indikatorer p i stordriftsfordeler.
En sammenlikning av disse stsrrelsene mellom de tre stsrrelsesgrupperingene viser at det i gjennomsnitt var selskap som disponerer 3 eller flere konsesjoner som hadde lavest
produksjonskostnader pr. kilo (kr. 18.91), h e s t produksjon pr. iirsverk (128 121 kg) og haryest lsnnsevne pr. iirsverk (kr. 937 483). Sammenlikningen viser videre at selskap rned en konsesjon faktisk hadde de hqeste produksjonskostnader pr. kilo (kr. 19.91) og lavest lsnnsevne pr. irsverk (kr. 709 721). Sammenlikningen viser ogsd at selskap rned 3 eller flere konsesjoner som hadde lavest utnyttelsesgrad (86.4 prosent) av tilgjengelig produksjonsvolum mdlt rned forholdstallet utnyttet volum~konsesjonsvolum. De rnindre selskapene hadde henholdsvis 102.3 prosent (2 konsesjoner) og 115.3 prosent (1 konsesjon).
Resultatene viser at det i 1994 var selskap rned 3 eller flere konsesjoner som drev mest lsnnsornhet. En tilsvarende analyse basert p i utvalget i 1993-undersarkelsen vil at det da var anlegg rned 2 konsesjoner som drev mest effektivt.
En svakhet rned unders~kelsen er at de virkelig store oppdrettskonsernene som kun utarbeider konsernregnskap ikke inngir i undersskelsen. En amen svakhet rned
sammenlikningen av resultatstsrrelser etter stsrrelsen p i selskapene (antall konsesjoner) er at utvalget av selskap rned 2 eller flere konsesjoner ti1 disposisjon er sividt lavt. Styrken rned Isnnsomhetsundersakelsen 1994 er likevel at den omfatter 276 selskap som ialt disponerer 343 konsesjoner. Med andre ord ornfatter undersskelsen omlag 49 prosent av de matfiskkonsesjoner som faktisk var i drift i 1994.
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 10
Lsnnsodetsundersskelse for matfiskanlegg 1994 kapittel2
Ulike starrrelsesgrupper
Vi har ogsd i 1994-unders~kelsen valgt 6 presentere resultater for ulike stsrrelsesgrupper.
Vi har valgt f~lgende inndeling:
-
Gruppe 1 : anlegg mellom 0 og 7 999 m3-
Gruppe 2: anlegg mellom 8 000 og 1 1 999 m3-
Gruppe 3 : anlegg mellom 12 000 og 19 999 m3-
Gruppe 4: anlegg p5i 20 000 m3 og overI 1994 var det anleggene med utnyttet kapasitet over 20 000 m3 som i gjennomsnitt hadde lavest produksjonskostnad pr. kg (kr 18.95). m e s t produksjonskostnad pr. kg (kr 20.91) finner vi for anlegg med utnyttet kapasitet mellom 0
-
7 999 m3. Ser vi pd resultatet for ekstraordinzre poster var det ogsd her anlegg med utnyttet kapasitet over 20 000 m3 som hadde "best" resultat. Ddrligst resultat hadde anleggene med utnyttet kapasitet mellomo -
7 999m3.Gjennomsnittsresultatene i undersarkelsen bygger pd et utvalg pd 276 matfiskanlegg.
Spredningen mellom anlegg og mellom fylker er irnidlertid stor. Spredningen i resultat er forsarkt vist i tre tabeller ved at antall anlegg er fordelt p i resultat farr ekstraordinare poster, solgt mengde fisk (kg) og produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i 1994.
Spredningstabellene finner en i tabellverket (F.6.).
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsarkonomiske unders~kelser Side 11
LarmsoIzlhetsundersarkeIse for maefiskanlegg 1994 Kapittel3
C. RESULTATANALYSE - HELE LANDET
I dette kapittelet skal vi se narmere pd gjennomsnittlig okonomisk resultatet for alle anlegg i 1994. Vi har valgt B se narmere p i forhold som produksjon, salg, inntekter, kostnader, lormsomhet og liiditet. Vi vil ogsd se narmere pd resultatet for ulike storrelsesgrupper og for lavkostnadsprodusentene.
C1. PRODUKSJON, SALG OG INNTEKT
Tabellen nedenfor viser noen resultatmil for produksjon, salg og irmtekt i gjennomsnitt pr.
anlegg for kene 1992-1 994.
Produksjon pr. m3 Produksjon pr. ksverk
Salgsinntek
Andre ordinme inntekter Erstatninger
Driftsinntekter Renteinntekt
1
Salgspris pr. kg uansett fiskeslagProduksjonen av fisk okte med 27.5 prosent fra 1993 ti1 1994 mot 3 8.7 prosent fia 1992 ti1 1993. Produksjon av fisk er i lonnsomhetsundersokelsen definert som:
SolgtJisk (kg) + (beholdning av levendeflsk 31.12.94 fig)
-
beholdning av levende flsk 1.1.94 (kg))Det er altsd faktorer som solgt mengde og antall levende fisk og storrelsen p i den levende fisken som pbvirker denne posten.
Trekker vi solgt mengde (kg) fia produksjon av fisk (kg) firmer vi altsd endring i beholdning av levende fisk i kilo. Endring i beholdning av fisk var i 1994 positiv, dvs at vekten pb levende fisk (sarnlet biomasse) har vart hsyere ved utgang av Bret e m ved starten av ket. Dette skyldes Garst og fremst en okntng i antall levende fisk.
0kningen i produksjon av fisk kan irnidlertid Garst og fremst tilbakef~res ti1 en oppgang i solgt mengde fisk. Qennomsnittlig slaktet kvantum fisk gikk opp med 20.4 prosent fra 1993 ti1 1994. Tilsvarende var okningen pd 23.0 prosent fra 1992 ti1 1993.
Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifisarkonomiske unders~kelser Side 12
Lomsomhetsundersakelse for maffiskanlegg 1993 Kapittcl 3
Arbeidsproduktiviteten
-
milt ved produksjon pr. irsverk-
gikk opp med 18.3 prosent fra 1993 ti1 1994. Produksjon pr. irsverk var i gjennomsnitt 1 18 177 kg fisk i 1994. Det har de siste kene vaert en betydelig okning i arbeidsproduktiviteten. En produksjon pr. ksverk p i 1 18 1 17 kg er den h.qeste verdi noensinne registrert for hele landet i lonnsomhets- undersokelsen. Et annet mi3 p i effektivitet i produksjonen vil kunne vaere produsert mengde fisk pr. kubikkmeter (utnyttet volum). Ogsi denne storrelsen har okt sterkt.Utviklingen i disse storrelsene de siste fem irene er vist i tabellen nedenfor.
Utviklingen i produksjon og omsatt kvantum (salg) for et gjennomsnittsanlegg i perioden 1985-1994 er vist i diagrammet nedenfor.
Hele landet FinnmarWroms Nordland Nord-Trarndelag Sar-Trandelag MsreogRomsdal Sogn og Fjordane Hordaland
Rogalandlskagerak
FIGUR 1
Salg og produksjon 1985-94
500000
,
I gjennornsnitt pr. anleggI ClSalg Produksjon 1
Produksjon pr. Arsverk
Av tabell C. 1.1 ser vi at inntektene er gitt opp fra 1993 ti1 1994. Det er denne inntekts- okningen som er en av hovedksakene ti1 forbedringen i resultatet i samme tidsrom. De totale salgsinntektene okte med 2 1.0 prosent fra 1993 ti1 1994. Denne inntektsokningen skyldes flere forhold. Hovediirsaken er en oppgang i solgt mengde p i 20.4 prosent fra 33428 1 kg i 1993 ti1 402 571 kg i 1994. Ved en okning i solgt mengde fisk p i markedet
1990 58 061 50 466 61 207 40 301 44 525 60 146 65 062 66073 75 295
Produksjon pr. m3
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsarkonomiske undersarkelser
1990 21.8 18.3 24.1 17.0 16.6 25.1 22.0 22.3 26.6
Side 13 1991
65 275 58 648 69 194 38 610 56 585 66798 67 216 76 815 71 788
1991 22.4 21.0 25.8 13.4 21.2 25.8 21.9 22.8 20.7 1992
70 368 67 078 75 000 50 451 54 504 56 339 78 334 92 399 65 913
1992 20.1 20.9 25.3 19.3 18.8 16.7 20.3 21.0 18.0 1993
90 451 71 206 83 562 84 331 75 189 98739 107 038 102 607 90099
1994 118 177 104 493 109 503 115 683 99 002 112 114 131 406 145 992 110 365
1993 25.2 24.1 25.2 23.8 26.7 23.7 28.4 25.7 23.2
1994 29.8 26.3 30.0 28.3 34.6 26.0 34.1 34.3 24.2
Lonnsomhetsundcrs~kelse for rnatfiskanlegg 1994 Kapittcl 3
forventer en vanligvis at salgsprisen vil gii ned. Det var derimot en liten okning i
gjennomsnittlig salgspris pr. kg, uansett fiskeslag, fra kr 27.76 i 1993 ti1 kr 27.88 i 1994.
Okningen i salgspris pr. kg bidro ti1 ytterligere ii oke de totale salgsinntektene.
Utvikling i gjennomsnittlig salgspris pr. kg, laks og orret, for anlegg i undersskelsen for kene 1985-1994 er vist i diagrammet nedenfor.
Salgspris pr. kg - uansett fiskeslag
I gjennornsnitt pr. anlegg
I
Posten "andre ordinare inntekter" gikk ned fia 1993 ti1 1994. Vi har imidlertid registrert flere anlegg rned "andre ordinare inntekter" i 1994 enn i 1993. I 1994 oppgir 144 anlegg
"andre ordimare inntekter", mens tilsvarende tall i 1993 var 136 anlegg. Den vanligste inntekt sorn er registrert sorn "andre ordinare inntekter" er leieinntekter og inntekter i forbindelse rned slakting/pakking.
"Andre ordinare inntekter" er en ubetydelig post i v& analyse, da vi prmer ii skille ut de anleggene sorn driver oppdrett i kombinasjon rned amen virksomhet, sorn fiskemottak, butikk, slakteri osv. Disse kombinerte anleggene forer sorn regel et felles regnskap for all drift og er derfor uegnet ti1 virt formiil.
Erstatningsutbetalingene gikk ned rned 63.8 prosent fra 1993 ti1 1994. Dette samsvarer rned signaler naringen har gitt om reduserte svinn- og sykdomsproblemer i anleggene. I lsnnsomhetsundersskelsen var det en kraftig nedgang i antall anlegg sorn oppgir ii ha mottatt erstatningsutbetalinger. Det var 19 anlegg sorn mottok erstatning i 1994 mot henholdsvis 60 og 30 anlegg i 1992 og 1993. Antall anlegg sorn oppgir ii ha hatt sykdom i anlegget har ogsii giitt ned fia 1993 ti1 1994. 17.0 prosent av anleggene sorn inng& i denne undersskelsen oppgir & ha hatt sykdom i anlegget i 1994, mot 26.7 prosent i 1993.
Tabell C. 1.1. viser at renteinntekter i gjennomsnitt gikk ned rned 13.9 prosent fra 1993 ti1 1994.
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonorniske undersskelser Side 14
C2. KOSTNADSU ING
Tabellen nedenfor viser utviklingen i dennomsnittlige kostnader pr. kg produsert fisk for kene 1992-1994 for hele landet.
Smolt-lsettefiskkostnad Forkostnad
Forsikringskostnad Lnrnnskostnad
Andre driftskostnader Rentekostnader (netto)
PRODUKSJONSKOSTNAD P R KG Erstatninger (-)
Tap p i fordringer Kalkulatorisk eierlnrnn Kalk. rente p i egenkapitalen
Kalk. avskrivninger (blandet prinsipp) Slakte-Ipakkekostnad
Fraktkostnad SUM
Vi har i lnrnnsomhetsundersnrkelsen definert produksjonskostnad pr. kg som summen av smolt-, fir-, forsikring-, lnrnns- og netto rentekostnad, samt posten andre driftskostnader.
Diagrammet nedenfor viser fordelingen av produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i 1994.
FIGUR 3
1
PROD. KOSTN. PR. KG 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg
Andre Rente
6 % Smolt
driftskostnader 19 %
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftserkonomiske underserkelser Side 15
Larnnsomhetsundersarkelse for madiskdegg 1994 KapitreI3
Produksjonskostnaden pr. kg ble redusert fia kr 23.25 i 1993 ti1 kr 19.8 1 i 1994. Alle kostnadspostene gikk ned i perioden 1992- 1994. Hovedforklaringen pd denne positive utviklingen er den kraftige rakningen i produksjonen av fisk i perioden.
Smolt-Isettefiskkostnad
FIGUR 3.1.
Prod. kostnad pr. kg 1994
Smoltkostn I gjennomsnitt pr. anlegg
Smolt-lsettefiskkostnad pr. kg produsert fisk gikk ned 13.2 prosent fia 1993 ti1 1994, og var i 1994 p i kr 3.75. Nedgangen skyldes fsrst og fiemst oppgang i produsert mengde i samme tidsrom. En nedgang i salgsprisen pr. stk p i smolten levert fia settefiskanlegg har ogsd bidratt ti1 i redusere smolt-Isettefiskkostnaden.
Farkostnad
FIGUR 3.2.
Prod. kostnad pr. kg 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg
Fbrkostn. 49 %
F8rkostnad pr. kg utgjrar nesten halvparten av produksjonskostnaden pr. kg fisk.
Eventuelle endringer i denne kostnadsposten vil derfor
f"a
stor betydning for de totale produksjonskostnadene pr. kg.Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjennomsnittlig beholding av levende fisk pr.
0 1.0 1.94 og 3 1.12.94 for anleggene som deltar i 1994-undersrakelsen. Tall pr. 0 1 .01.94 er derfor ikke sammenlignbar med presenterte tall pr. 3 1.12.93.
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driffsarkonomiske unders0keIser Side 16
Gjennomsnittlig antall laks Gjennomsnittlig antall rarret Gjennomsnittlig mengde fisk
pr. 01.01.93 137 454
5 804 230 040 stk
stk kg
pr. 3 1.12.93 171 814
5 113 300 177
bmsomhetsunders~kelse for rnatfiskanlegg 1994 Kapittel 3
Det har de siste kene vart fskusert mye pb oppdretternes firfaklor. F6rfaktoren sier noe om hvor effektiv firingen av fisk har v a t . Det er et mi2 at Brfaktoren er
di
lav som mulig, fordi en lav Brfaktor indikerer at oppdretteren har f"tt mest mulig fisk for det firet som er brukt .Fra og med 3ets undersskelse har vi samlet inn opplysninger om hvor mye Br
-
mat i antall kilo-
som er innkjspt, hvor stor lageret var pr. 1.1.94 og 3 1.12.94. Utfra disse opplysningene har vi kunne beregne gjennornsnittlig Brforbruk, og dermed gjennomsnittlig Brfaktor. Vi har definert firfaktor som firforbruk dividert p i produsert mengde. Mer om Brfaktor se C.3. F61faktor. Definisjon av produsert mengde finnes i kapittel G, pkt. 46.Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjemomsnittlig Brforbruk, gjennomsnittlig produsert mengde og gjennomsnittlig firfaktor for hele landet sett under ett og for ulike fylker i 1994.
Finnmark og Troms kg
Nordland kg
Nord-Trsndelag kg
Ssr-Trsndelag kg
Msre og Romsdal kg
Sogn og Fjordane kg
Hordaland kg
Rogaland og Skagerakkysten kg
Signaler fra oppdrettsnzringen tyder pH at Brfaktoren har ggtt ned de siste kene. Det snakkes om at det er mulig 6 kornme ned i en f"orfaktor pb under 1. Av tabellen ovenfor ser en imidlertid at alle fylker har et gjennomsnitt over 1 i Brfaktor. Lavest Brfaktor hadde oppdretterne i Hordaland, og b e s t Brfaktor hadde oppdretterne i Finnmark og Troms.
Forsikringskostnad -
FIGUR 3.3
Prod. kostnad pr. kg 1994
Forsikr.kostn I gjennomsnitt pr. anlegg
Gjennomsnittlig utbetalt erstatning ti1 oppdretter var i perioden 1992-1994 lavere em innbetalt premie samme ir. I k med mye sykdom var det motsatte vzrt tilfelle.
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 17
Lsnnsomhetsunders0kelse for mgskanlegg 1994 Kapittel3
Forsikringspremien var 3.7 prosent av verdien av beholdning av levende fisk pr. 3 1.12.94. I 1992 og 1993 var tilsvarende tall henholdsvis 4.7 prosent og 4.4 prosent.
Tabellen nedenfor viser forholdet mellom erstatningsutbetalinger og betalt forsikrings- prernie i hene 1992- 1994 i gjennomsnitt pr. anlegg.
I likhet med de k g e kostnadsartene
grkk
forsikringskostnad pr. kg produsert fisk ned.Nedgangen var p i 2 1 prosent fra 1993 ti1 1994.
Tabell C.2.3
Lennskostnad
FIGUR 3.4.
1 Prod. kostnad pr. kg 1994
Lsnnskostn. I gjennomsnitt pr. anlegg 11% \
Erstatningsutbetalinger Forsikringsprernie
For B vise utviklingen i lsnnskostnad har vi valgt i se p i brutto lernnskostnad pr. ksverk.
Brutto lsnnskostnad pr. hsverk gikk opp fra kr 23 1 640 i 1993 ti1 kr 258 399 i 1994, dvs en skning p i 1 1.6 prosent.
kr kr
Betalt arbeidsinnsats pr. anlegg gikk ned fra 7520 timer i 1993 ti1 7252 timer i 1994.
Ubetalt arbeidsinnsats gikk opp fra 161 timer i 1993 ti1 179 timer i 1994.
1994 22 734 229 658 1992
206 036 218 740
Andre driftskostnader
FIGUR 3.5.
1993 62 730 228 811
Andre driftsk. Prod. kostnad pr. kg 1994
13%
\
I gjennomsnitt pr. anleggFiskeridirektoratet, Kontoret for driftscakonomiske underscakelser Side 18
Andre drifiskostnader er en restpost som omfatter det som er igjen nix smolt-, Br-, forsikrings-, 10nns-, slakte-Ipakke-, fraktkostnader og tap pd fordringer er skilt ut som egne poster. Dette omfatter alt fra reparasjoner og vedlikehold, ti1 rene administrasjons- utgifter som telefon og porto.
De totale "andre drifiskostnader" gikk ned med 8.6 prosent fia 1993 ti1 1994, mens "andre drifiskostnader pr. kg" gikk med 28.3 prosent. Da denne posten ikke er narmere
spesifisert kan vi ikke si noe om &saken ti1 endringer i denne kostnadsposten. Dette er irnidlertid en post som varierer sterkt i betydning fra anlegg ti1 anlegg, avhengig av den produksjonsteknologi den enkelte oppdretter bruker.
Rentekostnader
FIGUR 3.6.
Prod. kostnad pr. kg 1994 I gjennornsnitt pr. anlegg
I
Netto Rentekostn. ?.I \ ,I
Vi har ogsd i iir valgt d vise netto rentekostnad pr. kg produsert fisk, dvs. at renteinntekten er trukket fia rentekostnaden.
Netto rentekostnad pr. kg gikk ned fra 1993 ti1 1994 med 37.1 prosent. Ser vi p i de totale rentekostnader firmer en ogsd en reduksjon her fra 1993 ti1 1994. Nedgangen kan forklares med et lavere rentenivd i 1994 e m i 1993. Nedgang i rentekostnader har gitt bedre
likwditet for anleggene i 1994 (se tabell 3 i tabellverket). Det er altsd et lavere rentenivd sarnrnen med okning i produsert mengde som har f0rt ti1 lavere netto rentekostnad pr. kg.
Tabellen nedenfor viser den geografiske spredningen i netto rentekostnader i forhold ti1 drifisinntekten i gjennomsnitt pr. anlegg.
Tabell C.2.4.
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 19
Lsnnsomhetsundersarkelse for matFiskanlegg 1994 Kapittel 3
Bbde for landet under ett og for alle fylker har netto rentekostnader i prosent av
driftsinntektene gbtt ned fia 1993 ti1 1994. Spesielt stor var nedgangen for oppdretterne i W r e og Romsdal. Tiltross for denne nedgangen var det oppdretterne i MGlre og Romsdal som hadde hayest netto rentekostnad i forhold ti1 driftsinntektene. Dette skyldes farrst og fkemst haye totale rentekostnader i gjennomsnitt for oppdretterne i Mare og Romsdal.
0vrige kostnader (ikke inM. i produksjonskostnad pr. kg)
Kalkulatorisk rente p& eaenkavitalen
Kalkulatorisk (beregnet) rente p& egenkapitalen svinger naturlig nok i takt med
egenkapitalandelen i oppdrettsanleggene. Kalkulatorisk rentekostnad pb egenkapitalen gikk opp fia kr 212 750 i 1993 ti1 kr 285 219 i 1994. Dette kan hovedsaklig forklares med en betydelig okning i egenkapitalen fka kr 2 559 084 i 1993 ti1 kr 4 05 1 193 i 1994.
Egenkapitalen blir regnet som en restpost, der sum eiendeler fiatrukket sum kortsiktig og langsiktig gjeld er lik egenkapitalen.
Den kalkulatoriske rente blir regnet ut bare for de anleggene som har positiv egenkapital, ellers blir den satt lik null.
Kalkulatoriske avskrivninger (Blandet prinsipp')
Kalkulatorisk (beregnet) avskrivninger er en fast kostnad. Beregningsmetoden for de kalkulatoriske avskrivningene (blandet prinsipp) er narmere beskrevet i kapittel G.
Slakte-Ipakkekostnad oa fraktkostnad
Disse kostnadspostene bestbr kun av bokf0rte slakte-Ipakke- og fraktkostnader. Det er irnidlertid ikke alle anlegg som har bokferrt slike kostnader. F.eks. vil et anlegg som selger fisken ved not ikke alltid ha direkte bokfsrte slakte-Ipakke- og fiaktkostnader. Anleggene kan betale disse kostnadene indirekte ved lavere pris pb fisken. Av den grunn vil ikke gjennomsnittet gi et rett bilde av de faktiske kostnadene ved slakting, pakking og frakt av matfisk.
Slakte-Ipakkekostnad pr. kg produsert fisk gikk opp med fka kr 2.07 i 1993 ti1 kr 2.08 i 1994, mens fiaktkostnad pr. kg produsert fisk gikk ned 18,8 prosent, ti1 kr 0.26. Endringen i disse kostnadene skyldes ikke nardvendigvis at det er blitt dyrerehilligere b slakte, pakke og frakte matfisk fra 1993 ti1 1994. Det kan ogsi skyldes variasjon i utvalget fia
iir
ti1iir
(jfi. avsnittet ovenfor).
Det har de siste Sene vsert fokusert mye pb hvordan man kan redusere produksjons- kostnadene i oppdrettsnaringen. I den forbindelse blir det snakket mye om oppdretts- anleggets firfaktor, og hvordan denne kan reduseres. Det blir antydet at et oppdretts-
Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts@konomiske underwkelser Side 20
Lsnnsomhetsundersskelse for m a f i s k d e g g 1994 kapittel3 anlegg barr ha en Erfaktor rundt I, men at det er hllt mulig
ii
komme ned i en Erfaktor pii under 1 .Ved innsamling av opplysninger ti1 irets undersarkelse valgt Fiskeridirektoratet ogsi i sarnle inn opplysninger sorn gjorde det mulig i beregne firfaktor. For
ii
kunne beregnet et anleggs firfaktor trenger vi opplysninger sorn beholding av f i r-
m3t i antall kilo-
pr.1.1.94 og 3 1.12.94, sarnt firkjsp (kg) i 1994. Definisjon av Brfaktor og produksjon er vist nedenfor :
F6rfaktor: Fdrforbruk fldrlager I . 1. + Fdrkjgp - Fdrlaner 31.12) Produsert mengde
Produsert mengde: Solgt mengde (kg) + (beh. levendefisk 31.12 (kg)
-
beh. levendefisk I . I (kg)) F6rfaktoren indikerer hvor mye fisk oppdretteren har Gtt for det firet sorn er brukt. Jo lavere Erfaktoren er jo mer fisk kan oppdretteren produsere for samme mengde fir.Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjennomsnittlig firforbruk, gjennomsnittlig produsert mengde og gjennomsnittlig firfaktor for hele landet sett under ett og for ulike fylker i 1994.
Beregningen ovenfor er kun basert p i opplysninger fia oppdrettsanlegg sorn har gitt opplysninger om Grkjsp. Av de 276 anleggene i irets undersarkelse var det 13 anlegg sorn ikke hadde gitt opplysninger om firkjarp. Utvalget mi likevel sies d vaere representativt.
Av tabellen ovenfor ser en at alle fjrlker har et gjennomsnitt over 1 i Brfaktor. Lavest firfaktor hadde oppdretterne i Hordaland, og hqest Brfaktor hadde oppdretterne i Finnmark og Troms.
Hele landet
Finnmark og Troms Nordland
Nord-Trarndelag Ssr-Trarndelag Mare og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland
Rogaland og Skagerakkysten
Differansen mellom de ulike fylkene
kan
synes i skyldes bruk av ulike firtyper. Gjennom- snittlig firpris pr. kg varierer betydlig fia nord ti1 ssr. Finnrnark/Troms hadde lavest firpris pr. kg med kr 6.74 pr. kg, mens feks. oppdretterne i Hordaland hadde en gjennomsnittlig firpris p i kr 8.42 pr. kg. m e s t gjennomsnittlig Brpris pr. kg hadde oppdretterne i Mare og Romsdal med kr 8,64 i 1994.FBrforbruk 581086 527 524 566 393 658192 628 341 570 320 545 795 706 205 436 081 kg
kg kg kg kg kg kg kg kg
Det var sorn nevnt ovenfor oppdretterne i Hordaland som hadde lavest gjennomsnittlig Erfaktor i 1994. Ser en p i det arkonomiske resultatet var det ogsi oppdrettsanleggene i Hordaland sorn kom best ut.
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftss;konomiske undersarkelser Side 2 1
Prod.mengde 473 444 372 679 455 455 532 142 504 732 470 880 458 299 603 397 360 273
F6rfaktor 1,23 1,42 1,24 1,24 1,25 1,21 1,19 1,17 1,21
LomoIllhetsundersarkelst: for matfiskanlegg 1994 kapittel3
Utvikling i de enkelte lsnnsomhetsmiil viser en kraftig forbedring i Isnnsomheten fka 1993 ti1 1994. Det skyldes som tidligere nevnt hovedsaklig skning i solgt mengde fisk.
Tabellen nedenfor viser utvikling i ulike lsnnsomhetsmiil for &ene 1992- 1994.
Lsmsevne og lernnsevne pr. ksverk er et sentralt begrep i b1.a. stnrtteforhandlinger i tradisjonelt fiske. Lnrnnsevne er definert som totale inntekter minus sum kostnader
medregnet kalkulatoriske avskrivninger og kalkulatorisk rente pd egenkapitalen, men ikke inkludert Lernnskostnader og kalkulatorisk eierbnn. Lnrnnsevnen gir siiledes uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kan betale ti1 innsatsfaktoren arbeidskrafl n k andre faste og variable kostnader er dekket.
TABELL C.3.1.
For A vurdere lsnnsomheten i matfiskanlegg kan vi ogsd se pd forholdet mellom salgspris pr. kg og sum kostnad pr. kg. Differansen mellom disse postene var p i pluss kr 4.66 i 1994 mot pluss kr 1.10 i 1993. Dette viser en betydelig forbedring av inntjeningen.
Diagrammet nedenfor viser forholdet mellom salgspris pr. kg, uansett fiskeslag, produk- sjonskostnad pr. kg og sum kostnad pr. kg for &ene 1985-1 994.
DriRsresultat
Resultat ferr ekstraordin~re poster Lnrnnsevne
Larmsevne pr. Arsverk Totalrentabilitet
FIGUR 4
I
1992 737212
-9 733 690 704 181 764 9.4 kr
kr kr kr YO
Pris og prod.kostn. pr. kg
I gjennomsnitt pr. anlegg
40
-
t-
Salgspris-
Prod.kostn-
A--
Sum kostnad1993 1336 163
645518 1 496267 364 21 1 13.7
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsokonomiske underserkelser Side 22
1994 2 576406 2022524 2 905 035 726 259 21.7
Lsmomhetsunders0kelse for ma~skanlegg 1994 kapinel3
Det er ogsii mulig ii vurdere hvor god llannsomheten var ved ii se pH gjennomsnittlig overskuddsgrad. Den forteller hvor mye det var i fortjeneste pr. omsatt krone.
Overskuddsgraden beregnes pii farlgende miite:
(Drifisresultat
+
Renteinntekt)*
100 ProduksjonsverdiOverskuddsgraden var pii 20.6 prosent i 1994 mot 13.6 prosent i 1993. En overskuddsgrad pii 20.6 prosent i 1994 betyr at oppdretter i gjennomsnitt av hver salgskrone hadde 20.6 ore ti1 dekning av rente. Etter at rentekostnadene er dekket finner en overskudd.
C5. LIKVIDITET OG SOLIDITET
Likviditetsmiilene finner vi i tabell 3 i tabellverket. Likviditetsgrad 1 og 2 viser forholdet mellom kortsiktig gjeld og omllapsmidler
-
med og uten beholding av levende fisk.Rentedekningsgraden viser i hvilken grad det resultatet som er skapt i perioden, er i stand ti1 ii dekke rentekostnadene.
Det er vanlig ii hevde at en virksomhets kontantbeholdning og bankinnskudd sammen med kundefordringer barr kunne dekke samlet kortsiktig gjeld, med andre ord bsr likviditetsgrad 2 vzre over 100 prosent. Av tabell 3 ser vi at det er ennii langt igjen flar oppdretts-
anleggene i gjennomsnitt oppnik en likviditetsgrad 2 p i 100 prosent.
Rentedekningsgraden har gdtt kraftig opp fia 183.2 prosent i 1993 ti1 422.3 prosent i 1994.
Rentedekningsgraden bsr ogsd vaere over 100 prosent slik at anleggene kan dekke alle rentekostnader. Dette har flertallet av anleggene klart i 1994. I 1994 var det 16 av
anleggene som hadde negativ rentedekningsgrad, og 21 anlegg som klarte ii dekke mellom 0 og 100 prosent av rentekostnadene. De m i g e 239 anleggene hadde mer enn 100 prosents dekning.
Som m 3 p i soliditet bruker vi egenkapitalandelen. Egenkapitalandel var pii 33.1 prosent i 1994 mot 24.6 prosent i 1993.
Diagrammet p i neste side viser hvor mye av kapitalen som er finansiert av kortsiktig gjeld, langsiktig gjeld og hvor mye som er egenkapital i 1994. Egenkapitalandelen i 1994 for hele landet var i gjennomsnitt 33.1 prosent. Kortsiktig gjeld var 43.6 prosent og langsiktig gjeld var 23.3 prosent.
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsarkonomiske unders~kelser Side 23
LsnnsomhetsundersskeIse for matfiskanlegg 1994 kapiMel3
FIGUR 5
FORDELING AV GJELD OG EK 1994 1
I gjennomsnitt pr. anlegg
1
tangs. gj
-3 n/
C6. ULIKE STQIRRELSER
PA
ANLEGGENEFra og rned 1993-undersskeien har vi valgt b vise gjennomsnittsresultater for fire stnrrrelsesgrupper. Disse fire stnrrrelsesgruppene er:
-
Gruppe 1; anlegg rned utnyttet kapasitet mellom 0-7999 m3.-
Gruppe 2; anlegg rned utnyttet kapasitet mellom 8000- 1 1999 m3.-
Gruppe 3; anlegg rned utnyttet kapasitet mellom 12000-19999 m.-
Gruppe 4; anlegg rned utnyttet kapasitet p i 20000 m3 og over.Utnyttet kapasitet er volumet oppdretter oppgir b ha benyttet i 1994. Det blir spurt etter reelt utnyttet volum, dvs at oppdretter skal ta utgangspunkt i notens virkelige dybde
-
deme er oAe langt mer enn forskriAsvolumet pb 5 meter.
I gruppe 4 vil eventuelle fordeler ved stordriR kunne komme fiem, dvs fordeler ved at flere konsesjoner driver sarnmen som ett anlegg, mens gruppe 3 bestk av anlegg som har brukt sin konsesjon p i 12 000 in3. Gruppe 1 og 2 best2 stort sett av konsesjoner pb 12 000 m3 som av ulike bsaker ikke har benyttet sin kapasitet fullt ut. Det kan feks. skyldes sykdom.
I 1994 var det anlegg rned utnyttet kapasitet over 20 000 m3 som i gjermomsnitt hadde lavest produksjonskostnad pr. kg (kr 18.95). H q e s t produksjonskostnad pr. kg produsert fisk (kr 20.91) firmer vi i gruppen rned utnyttet kapasitet mellom 0-7999 m3. Alle
stnrrrelsesgruppene hadde redusert produksjonskostnadene pr. kg fia 1993 ti1 1994.
Diagrammet pb neste side viser produksjonskostnad pr. kg for ulike stsrrelsesgmpper i 1992- 1994.
Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske undersskelser Side 24
Lrzlnnsomhetsundersrzlkelse for matfiskanlegg 1994 kapittel3
FIGUR 6
1
PROD.KOSTNAD PR. KG 1992-1 994
I gjennomsnitt pr. anlegg
35
,
IGruppe I Gruppe 2 GNPPe 3 Gruppe 4
I diagrammet er : Gruppe 1 er anlegg rned utnyttet kapasitet mellom 0-7999 m3.
Gruppe 2 er anlegg rned utnyttet kapasitet mellom 8000- 1 1999 m3.
Gruppe 3 er anlegg rned utnyttet kapasitet mellom 12000-19999 m3.
Gruppe 4 er anlegg rned utnyttet kapasitet pd 20000 m3 og over.
Gjennomsnittlig resultat for ekstraordinaere poster var ogsd hsyest for anlegg rned utnyttet kapasitet p i 20000 m3 og over (kr. 3 199 01 7). Totalrentabilitet, likviditet og soliditet var ogsd best for denne gruppen.
Tabellverket inneholder ogsd gjennomsnittstall for de 15 anleggene i perioden 1992-94 som hadde lavest produksjonskostnad pr. kg. Vi har valgt direkte produksjonskostnad pr.
kg produsert fisk i tabell 5 (post 70) som utvalgskriterier for de 15 "beste" anleggene.
Utvalget av de 15 "beste" anleggene er ikke det s a m e i 1994 som i 1993.
Gjennomsnittlig produksjonskostnad for disse anleggene var kr 13.61 i 1994, det sarnrne som i 93-undersskelsen. Lavkostnadsprodusentene hadde lavere tall enn landsgjennom- snittet for alle produksjonskostnadsposter.
Kjennetegn for "lavkostnadsprodusentene" er en kraftig skning i beholdning av levende fisk i lspet av get, noe som gir en hsy beholdningsendring. "Lavkostnadsprodusentene"
har ogsd en hayere produksjon enn landsgjennomsnittet. Den haye produksjonen henger sammen rned skning i beholdning av levende fisk, samt en kraftig okning i solgt mengde.
Diagrammet pd neste side viser salgsinntekt pr. kg, produksjonskostnad pr. kg og sum kostnad pr. kg for "lavkostnadsprodusentene" for kene 1992-94.
Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske unders~kelser Side 25
bnnsomhetsundersakelse for matfiskanlegg 1994 kapittel 3
FIGUR 7
i PRlS OG KOSTNAD PR. KG 1 1
I gjennomsnitt pr. anlegg
30
1
EI Pris Prod.kostnad H Sum kostnad1
Av de 15 anleggene var i 1994 5 anlegg fia Hordaland, 4 anlegg fia Merre og Romsdal, 3 fia Sogn og Fjordane, 2 fia FinnmarWTroms og 1 anlegg fia Ssr-Tramdelag. Fylkene Nordland, Nord-Trsndelag og Rogaland/Skagerakkysten var ikke representert i gruppen av 15 "beste" anleggene i 1994.
Arbeidsproduktiviteten
-
m%t i produksjon pr. ksverk-
for de 15 beste anleggene gikk opp fia 127 210 kg i 1993 ti1 kr 147 578 i 1994. En produksjon pr. ksverk pH 147 578 kg for de 15 beste anleggene er betydelig b e r e enn landsgjemomsnittet pH 1 18 177 kg i 1994. Ser en pH utnyttelsesgraden h e r en at differansen mellom landsgjennomsnittet og de 15 beste anleggene er like stor. For de 15 beste anleggene var produksjon pr. m3 pH 37,O kg mot landsgjennomsnittets 29.8 kg i 1994.Videre har vi sett pH hvordan de 15 beste anleggene er fordelt p& de ulike stlarrelses- gruppene. Det var 4 anlegg fia hver av gruppene med utnyttet kapasitet mellom 8000 og
1 1999 m3, utnyttet kapasitet mellom 12000 og 19999 m30g utnyttet kapasitet over 20 000 m3. Deretter var det 3 anlegg med utnyttet kapasitet under 8000 m3.
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftskonomiske undersarkelser Side 26
Lsnnsamhelsmderserkelse for maffiskaralegg 1994 Kapittel4
D. RESULTATANALYSE - FYLKESVISE KOMMENTARER
Vi skal i dette kapittelet se narmere p i utviklingen i de ulike fylkene.
For i se naermere p i den fjdkesviserepresentasjonen i kets undersskelse har vi i tabellen nedenfor valgt i vise antall konsesjoner i undersskelsen, totalt antall konsesjoner i drift og prosentvis representasjon. Vi har ogsii valgt h vise hvor stor andel av slaktet mengde som inngir i undersskelsen sammenlignet med totalt slaktet og solgt mengde i 1994.
Dersom vi legger ti1 grunn oppnhdd salgspris pr. kg i statistikkundersskelsen finner en at denne er tiln~rmet lik gjennomsnittlig salgspris i lsnnsomhetsundersnrkelsen. Salgspris pr.
kg bide i lsnnsomhetsundersskelsen og statistikkundersskelsen er vist i tabellen nedenfor.
Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts~konomiske underskelser Side 27
Hele landet Finnrnark/Troms Nordland
Nord-Trsndelag Ssr-Trsndelag Mprre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland
Rogaland/Skagerak.
Lsnnsom.
underssk.
27.88 29.29 29.46 27.48 27.03 27.54 26.09 27.62 28.45 kr
kr kr kr kr kr kr kr kr
Statistikk und.
27.79 29.02 28.96 28.20 26.73 28.24 25.4 1 27.86 27.44
Lsnnsomhelsundersskelse for matfiskanlegg 1994 KapiMel4
0konornisk resultat, oppnidd gjennomsnittlig salgspris pr.kg, gjennomsnittlig produksjons- kostnad pr. kg og ovrige resultater varierer fia fylke ti1 fylke. Ogsi innad i fjrlkene er det variasjoner fra anlegg ti1 anlegg. Se vedlagte spredningstabeller i tabellverket (kap. F.5.) for mer informasjon om dette.
Diagrammet nedenfor viser produksjonskostnad pr. kg i de ulike fylkene i perioden 1992- 1994.
Forkortelsene p i x-aksen stir for:
F/T: Finnmark og Troms M: Mkre og Romsdal
N: Nordland SF: Sogn og Fjordane
NT:
Nord-Trarndelag H: HordaIandST: Sarr-Trarndelag R: Rogaland og Skagerakkysten FIGUR 8
PROD.KOSTNAD PR. KG 1992-94
Fylkesvis
40
Dl. FINNMARK OG TROMS
I undersarkelsen er fylkene Finnmark og Troms slitt sammen ti1 en resultatgruppe. Dette skyldes et for lavt antall oppdrettsanlegg fra Finnmark ti1 i dame en egen resultatgruppe.
Tabellen nedenfor viser antall anlegg i undersnrkelsen fordelt p i fylkene Finnmark og Troms
1
Finnrnark 1 4 1 1 2 . 11
7 1 2 0 . 0 1 7 1 1 8 . 9 1 Finnmark/TromsTroms
1
291
87.91
28I
80.0I
301
81,l- -
Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts~konorniske unders~kelser Side 28
Antall 3 3
Prosent 100
I
Antall 35
Prosent 100
Antall 37
Prosent 100
Lsnnsomhelsundersakelse for matfiskanlegg 1994 Kapittel4
Oppdretterne i Finnmark og Troms hadde 3.4 prosent lavere totale driftsinntektene i 1994 enn i 1993. Tiltross for denne nedgangen hadde Finnmark og Troms en positiv utvikling i lrannsomheten fia 1993 til 1994. Driftsresultatet gikk opp fra kr 897 546 i 1993 ti1 kr 1 720 926 i 1994, mens resultatet Gar ekstraordinare poster gikk opp fia kr 2 18 970 i 1993 ti1 kr
1 220 445 i 1994.
Hovedirsaken ti1 denne positive utviklingen var en reduksjon i de totale driftskostnader fia 1993 ti1 1994. De totale driftskostnadene gikk ned med 14.6 prosent. Reduksjonen i driftskostnader skyldes frarst og fiemst en forbedring i posten "beholdningsendring". Ogsi en nedgang i de totale forsikrings-, lranns-, slakte-Ipakke-, frakt-, andre drifts- og
rentekostnader bidro til b redusere driftskostnadene.
Beholdningsendring blir i undersrakelsen betraktet som en kostnadsreduserende post.
Forbedringen i beholdningsendring skyldes en rakning i gjennomsnittlig vekt p i levende fisk og rakning i antall levende fisk fia 1.1. ti1 3 1.12. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig beholdning av levende fisk i Finnmark og Troms i 1994.
@kt beholdning av levende fisk frarte til at produksjonen av fisk gikk opp med 2 1.7 prosent fia 1993 ti1 1994. Tiltross for oppgang i produksjonen av fisk hadde FinnmarMTroms den laveste gjennomsnittlige produksjon av fisk med 355 276 kg mot feks landsgjennomsnittet pa 472 707 kg.
Den tidligere nevnte nedgang i de totale drasinntektene skyldes b1.a. reduserte erstatnings- utbetalinger og salgsinntekter. Oppdretterne i Finnmark og Troms hadde i glennomsnitt en nedgang i solgt mengde fra 28 1 023 kg i 1993 ti1 276 865 kg i 1994, samtidig som salgs- pris pr. kg g k k ned fia kr 29.41 i 1993 ti1 kr 29.29 i 1994. Denne situasjonen frarte ti1 en reduksjon i de totale salgsinntektene. Nedgangen i erstatningsutbetalinger skyldes en nedgang i antall sykdomsutbrudd fra 1993 ti1 1994. Det var 16.2 prosent av anleggene i FinnmarkITroms som oppgir b ha vzrt rarnmet av sykdom i 1994, mot 57 prosent av anleggene i 1993.
Laks (levende) 0rret (levende)
Tot.vekt p i levende fisk C;J .vekt pb levende fisk
I likhet med anlegg i de ovrige @lkene ble rentekostnadene redusert fia 1993 ti1 1994.
Denne nedgangen henger sarnmen med et lavere rentenivb i 1994 enn i 1993.
1.1.94 124 364
2 649 208 193 1.67 kr
kr kg kg
Tabellen p i neste side viser utvikling i gjennomsnittlig salgspris pr. kg produsert fisk, produksjonskostnad pr. kg og sum kostnad pr. kg for FinnrnarMTroms for irene 1990- 1994.
31.12.94 141 686
0 286 604 2.02
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 29
bnnsomhetsunders~kelse for matIiskanlegg 1994 KapiMel4
Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg s i gikk ned med hele 21.8 prosent fra 1993 ti1 1994, og var i 1994 p i kr 19.75. Alle kostnadspostene gikk ned, stsrst prosentvis nedgang var det i rentekostnadene pr. kg. Rentekostnadene pr. kg gikk ned med 39.2 prosent fra
1993 ti1 1994.
Salgspris pr. kg
Produksjonskostn. pr. kg Sum kostnad pr. kg
Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg for Finnmark og Troms i iirene 1985-1994. Var oppmerksom p i at tallene ikke er hilt ut sammenlignbare da produksjonskostnad pr. kg far 1990 inneholder tall for tap p i fordringer, slakte-lpakke- kostnad og fraktkostnad, For 1989 og tidligere k har det ikke vart mulig i skille ut disse kostnadene fia posten "andre drifiskostnader". I tillegg er det lagt inn en horisontal linje som viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg for landsgjennomsnittet i samme tidsrom.
1990 33.94 kr
FIGUR 91)
r
kr kr
PROD. KOSTN. PR. KG 1985-1994
Finnmark og Troms
65 60 55 50
, 45
E 40 9 35 30 25 20 15 10
1985 1986 1987 1938 1989 1990 1991 1992 1993 1994 Ar
1) Produksjonskostnad pr. kg fm 1990 inneholder tap p l fordnnger, slakte-Ipakkekostnad og fkaktkostnad.
1991 29.52
D2. NORDLAND
30.19 33.70
I likhet med oppdretterne i Finnmark og Troms hadde oppdretterne i Nordland en forbedring i gjennomsnittlig resultat fia 1993 ti1 1994. Drifisresultatet gikk opp fra kr
1 128 447 i 1993 ti1 kr 2 549 108 i 1994, mens resultatet f0r ekstraordinare poster skte fra kr 528 538 i 1993 ti1 kr 1 952 425 i 1994.
1992 34.09
Hovediirsaken ti1 denne forbedring var en oppgang i de totale salgsinntektene p i 44 prosent fra 1993 ti1 1994, ti1 kr 11 3 14 53 1. Oppgangen i de totale salgsinntektene skyldes en okning i gjennomsnittlig salgspris pr. kg fra kt- 28.82 i 1993 ti1 kr 29.46 i 1994, samrnen med skning i solgt mengde i samme tidsrom. Solgt mengde skte med 40.9 prosent fia 1993 ti1 1994.
26.47 35.58
Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsokonomiske undersokelser Side 30
1993 29.41
1994 29.29 25.93
31.45
25.25 29.54
19.75 23.67
Lannsomhetsundersskelse for malfiskanlegg 1994 KapiMel4
Tabellen nedenfor viser utvikling i salgspris pr. kg, uansett fiskeslag, produksjonskostnad pr. kg og sum kostnad pr. kg for Nordland fylke for &ene 1990 ti1 1994.
Som en ser av tabellen ovenfor var det en nedgang i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg p i 10.3 prosent fia 1993 til 1994. Alle kostnadspostene ble redusert. Stsrst var imidlertid nedgangen i netto rentekostnad pr. kg p i 25.7 prosent i perioden.
Tabell D.2.1.
Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg produsert fisk for anlegg i Nordland i kene 1985-1994. Vzr oppmerksom p i at tallene ikke er kilt ut sarnmenlignbare da produksjonskostnad pr. kg far 1990 inneholder tall for tap p i
fordringer, slakte-fpakkekostnader og fiaktkostnad. For 1989 og tidligere &r har det ikke vaert mulig i skille ut disse kostnadene fia posten "andre driftskostnader". I tillegg er det lagt inn en horisontal linje som viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg for landsgjennomsnittet i sarnrne tidsrom.
FIGUR lo1) Salgspris pr. kg
Produksjonskostnad pr. kg Sum kostnad pr. kg
PROD. KOSTN. PR. KG 1985-1994
Nordland kr
kr kr
1) Produksjonskostnad pr. kg fsr 1990 inneholder tap p i fordringer, slakte-ipakkekostnad og fbktkostnad
1990 31.06 26.89 30.96
Utvalget i Nord-Trsndelag bestir i 1994 av 16 anlegg som i alt disponerer 27 konsesjoner med salg og slakt av matfisk (laks og orret). Dette antallet kan virke lite sammenlignet med de ovrige fylkene. Den prosentvise representasjonen i Nord-Trsndelag er imidlertid god.
1993 28.82 22.43 26.48
En prosentvis representasjon p i 50 prosent av alle konsesjoner i drift m i vi si oss meget fornsyd med.
1991 30.28 27.00 34.12
1994 29.46 20.13 24.36
Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske undersakelser Side 3 1
1992 31.45 26.98 32.91
