• No results found

NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578 1327 LYSAKER

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578 1327 LYSAKER"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Side 1 av 3

P os t adr ess e:

Hø gs kolen i I nnland et P os t boks 400

2418 Elver um

post mot t ak@ inn.no ht t p:/ / www. inn.no Or g. no. 918 108 467

T elef on :

+ 47 62 43 00 00 T elef aks : + 47 62 43 00 0 1

NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578

1327 LYSAKER

Saksbehandler: Marita Hagen Stok Telefon: +4761288216

[email protected] Deres ref: 19/10258-8 Vår ref: 20/03717-2 Dato: 15.09.2020

Høringssvar - Endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Det vises til høringsbrev fra NOKUT om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, datert 02.07.2020.

For det første vil HINN anerkjenne at det ikke vurderes en mulig oppmykning av de nye

(endrede) kompetansekravene til 1.amanuensis og professor som følge av endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Videre noterer vi oss NOKUTs

presisering av intensjonene bak forskriftsendringen; at utdanningsfaglig kompetanse skal verdsettes høyere, og at utdanningsfaglig kompetanse og undervisningserfaring i større grad skal vektlegges ved ansettelser og opprykk, jf. høringsbrevet s.3 med begrunnelse for forslaget om begrensingen av unntaksadgang. Vi anerkjenner forslagene om å begrense

unntaksadgangen, både for ansettelse i stilling som 1.amanuensis og i stilling som professor, også NOKUTs forventning om at antall vedtak med unntak skal være avtagende.

HINNs kommentarer til endringsforslagene:

- Vedrørende pkt. 4.3.1: Innstramming av unntaksadgangen støttes. Vi mener samtidig det bør konkretiseres ytterligere, hva som skal kunne telle som unntak fra hovedregelen hva gjelder kompetanse for ansettelse i stilling som 1.amanuensis: Hva som skal være på plass før ansettelse og hva som skal gi grunnlag for å innvilge ansettelse med

forventning om kvalifisering innen to år etter ansettelse. Eksempel kan være å presisere at utenlandske søkere som ikke kan dokumentere pedagogisk kompetanse i tråd med forskriftens krav, i større grad skal gis anledning til å kvalifisere seg innenfor 2-

årsperioden, enn søkere med akademisk bakgrunn fra Norge. Det bemerkes at man ved slike unntaksbestemmelser åpner for et behov for en kraftsatsing på universitets- og høgskolepedagogiske kurs rettet mot utenlandske/ikke-norskspråklige søkere, som vil kreve økte ressurser hos institusjonene.

- Vedrørende pkt. 4.3.2: I punkt 4.3.2. oppfatter vi at det er noen logiske inkonsistenser:

Dersom man ikke skal rangere, kun bedømme om formalkravet til utdanningsfaglig kompetanse er på plass ved ansettelsestidspunktet eller ikke, vil man i praksis sitte med en gruppe kandidater som vurderes som «tilfredsstillende» og en gruppe som vurderes å mangle tilstrekkelig kompetanse på dette punktet. Det oppfattes som om presiseringen

(2)

Side 2 av 3

gjøres ut fra et ønske om å likevel vekte forskerkompetansen tyngre enn den

pedagogiske kompetansen. I utgangspunktet vil en slik inndeling av «tilfredsstillende» og

«ikke tilfredsstillende» slik vi ser det kun ha betydning for formen på ansettelsesvedtaket;

om man får ansettelsesvedtak uten forbehold, eller med forbehold om kvalifisering (2- årsregelen). Utover dette synes ikke punktet å ha praktisk betydning da innstilling og ansettelse vil være på bakgrunn av en samlet, helhetlig vurdering hvor institusjonens egne prosedyrer og retningslinjer likevel kan åpne for at vurdering av pedagogisk kompetanse, herunder praktisk prøving, gir grunnlag for rangering og innstilling.

Påpekningen om at vurdering av pedagogisk kompetanse ikke skal gi grunnlag for rangering synes derfor å være overflødig.

- Vedrørende pkt. 4.3.3: Slik kravet om 200 timer er beskrevet kan det synes som om 200 timer kan oppnås «enkelt» med å summere antall kurstimer og antall timer undervist.

HINN mener kvaliteten på den "samlede og systematiske" framstillingen skal demonstrere at kompetansen tilsvarer kursinnholdet, og må derfor jamføres med

læringsutbyttebeskrivelsene ved studiestedet, samt brynes mot UHR sine retningslinjer og anbefalinger, samt ekspertgruppen fra KD sine uttalelser om hva grunnleggende kompetanse er. Dette blir mer logisk beskrevet i pkt. 4.3.4. og det oppfordres til at dette presiseres tydeligere i endringsforslaget også i pkt. 4.3.3.

- Vedrørende pkt. 4.3.5: Forslaget til endring innebærer en henvisning til § 1-1 hvor det fremgår at utdanningsinstitusjoner skal utvikle videre kriterier for ansattes

utdanningsfaglige kompetanse og hvordan denne skal dokumenteres. Vi anerkjenner intensjonen om at hver institusjon plikter å ta selvstendig stilling til kompetansekravene og hvordan disse skal kunne dokumenteres, gjennom for eksempel ved refleksjon og utdanningsfaglig forståelse. Det bemerkes dog at en slik vektlegging av det lokale nivået vil kunne virke begrensende for mobilitet mellom institusjonene når praksis hos

institusjonene blir for forskjellige. Det etterlyses derfor ytterligere presiseringer for å sikre mer ensartet forståelse og praksis, og tilrettelegge for fleksibel bevegelse av kompetanse mellom institusjonene. Dersom NOKUT ikke finner det relevant å gjøre ytterligere

presiseringer i forskriften oppfordres det til at det sendes en tydelig bestilling til sektoren v/ UHR, om å utarbeide felles praksis som ivaretar intensjonen om mobilitet mellom institusjonene.

- Vedrørende punkt 4.4.:

o Vi ønsker å påpeke at for stor vekt på krav til bred erfaring fra ph.d-nivå vil kunne virke diskriminerende for medarbeidere som arbeider ved de unge

institusjonene/institusjoner som ikke har lange tradisjoner for ph.d.-utdanninger og som følgelig ikke har kunnet opparbeide seg erfaring på dette feltet over tid.

Problemstillingen vil muligens få større konsekvenser for interne opprykk enn for ansettelser, men vi oppfordrer likevel til å vurdere praktiske konsekvenser ved en slik vektlegging. Det forslås å knytte formuleringen av kompetansekrav innenfor veiledning tettere mot en beskrivelse av læringsutbytte/veiledningsferdigheter i praksis, som for eksempel kan opparbeides gjennom en kombinasjon av kurs og veiledning i praksis på lavere nivå.

o Forskriften gjelder ansettelse som professor generelt. Det etterlyses noe tydeligere presisering av om kompetansekravene også gjelder fullt ut for ansettelse i professor II-stillinger/mindre stillingsbrøker, og hvorvidt

kompetansekravene i så fall er knyttet til professor II-stillinger generelt eller i større grad kan fravikes for professor II-stillinger i de tilfeller oppgavene i stor grad er rettet mot FoU-arbeid og i mindre grad mot undervisning/veiledning.

- Generelt etterlyses en presisering av at kravene til UH-pedagogisk kompetanse for kunstfagene bør være krav om kursing i UH-pedagogikk rettet mot

kunstutanninger/kreative fag spesielt

(3)

Side 3 av 3

Med vennlig hilsen Høgskolen i Innlandet

Lars Petter Mathisrud Stine Grønvold

HR-direktør Prorektor utdanning

Marita Hagen Stok Seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur

Mottakere:

NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Kopi til:

Marita Hagen Stok, HR-avdelingen Christine Haugland, HR-avdelingen Stine Grønvold, Utdanningsavdelingen

Yngve Troye Nordkvelle, Seksjon for UH-pedagogikk og kvalitet

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Fra flere hold blir innholdet i fellesfagene trukket fram som en årsak til dårlig motiverte elever og frafall i yrkesopplæringen. Forskriften til opplæringsloven stiller

Høringsuttalelsen inneholder innspill fra representanter for lektorutdanningen ved Høgskolen i Innlandet (faglærere, studieadministrasjon, studieprogramansvarlig) til det

Høring - endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Justis- og beredskapsdepartementet viser til NOKUTs

NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Transforming Norwegian Teacher Education.. − Unngå både ensidige tilnærminger

NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen 10 Studentene er også i stor grad enige i påstanden om at faglig ansatte stiller

NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – er et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere

Nei kanskje bare det med at det er litt det kan tynge litt innimellom det der med inntekt, presset med å tjene penger, men samtidig sant så skaper man jo seg sitt eget liv, altså

I2: det vil kanskje da også være litt av, han sier jo indirekte det at, men mediebyrået har jo på en måte ikke noe å selge hvis ikke de, hvis ikke kundene trenger dem for, eller for