Nr. lO

FISKETS GANG

Utgitt av fiskeridirektøren

POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN

Telefon: 30 300. Telegr. adr.: Fiske nytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved alle poststeder, ved inn- betaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgirokonto 15152/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utland kr. 31 ,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis sorn kilde.

AV INNHOLDET l DETTE NR:

Nr. lO

Kurs ved Statens Fiskarfagskoler, Statens Lærebruk,

16. MAl Vardø og Statens Kjølemaskinistskole, Trondheim Side 284

1963 Verdenskongress nr. 2 for fiskeredskaper ... . (( 284

49. ÅRGANG

Fiskerioversikt for uken som endte l l . .

ma1 1963

l Nord-Norge var det i uken som gikk meget gode værforhold. Også i Sør-Norge var det overveiende bra, men noe kjøligere værforhold enn i uken før. Enkelte steder sørpå ble fisket noe værhindret grunnet tåke og regn. Deltagelsen i vårfisket i Finnmark øker fortsatt, men ukens fangstutbytte ble noe mindre enn uken før.

Utbyttet ble imidlertid langt bedre enn samme uke i fjor, slik at årets kvantum av vårtorskefisket ligger 3366 tonn høyere enn på samme tid i fjor. Forøvrig tok hysefisket

i

Finnmark seg godt opp siste uke. l Troms ble ukefang- sten noe mindre enn uken før. Til Nordmøre er det siste uke kommet inn 5 fartøyer som har drevet bankfiske mot 17 i forrige uke. l Sunnmøre og Romsdal er det bragt i land en rekke gode fangster av lange og brosme. Til Sogn og Fjordane er det kommet inn meget gode fangster fra Shetland av pigghå og rundfisk. l Hordaland, Rogaland og på Skagerakkysten forårsaket det kalde været at utbytte ble noe mindre enn uken før. Småsildfisket i Nord-Norge og på strekningen Buholmsråsa-Stad tok seg godt opp siste uke, Sør for Stad ble utbyttet mindre. Til Egersund kom det inn 3 fartøyer med tobisfangster. Loddefisket er slutt.

Fisk m.v. utenom sild og øyepål.

Vårfisket i Finnmark: Siste ukes torskeutbytte ble 3756 torsk mot 4624 tonn i forrige uke og 2150 tonn i uken smn endte 12. mai i fjor. I alt har vår- fisket ti] nå g.i.Jtt 16 905 tonn mot 13 539 tonn pr.

12. mai i fjor. Av kvantumet er 8973 gått til heng- ing, 516 tonn til :salting, 669 tonn til

~sing,

81 ·tonn til rundfrossen og 6666 tonn til filetering. Vekten av torsken er 3 kg og gir l hl lever pr. 2000 kg.

Traninnholdet i leveren er 45 prosent. Det ble dessuten i Finntnark brakt i land 1003,5 tonn hyse, 73,0 tonn sei. 47,9 tonn brosme, 14,8 tonn kveite, 1,0 tonn flyndre, 68,6 tonn steinbit, 64,3 tonn uer og 31,4 tonn blåkveite. Ukekvantumet i Finnmark inklusive torsk, ble i alt 5060,9 tonn mot 5762,8 tonn uken før. DeltakeLsen i fisket øket i uken.

1401 fartøyer deltok, herav 118 trålere, 1200 andre dekkete fartøyer og 83 åpne båter, med et samlet 1nannskap på 5113 mann. Fangsten på redskap for- delte seg slik: Trål 1777,1 tonn, garn og not 199,8 tonn, line 1973,2 tonn og snøre 1110,8 tonn. Uten- mn fisk ble det tatt 5,4 tonn reker.

Skreifisket: Alle oppsyn er hevet og skreifisket er dermed ·slutt for i år.

Landets santlete fangst av vårtorsk og skrei er

nå kommet opp i 73 138 tonn, hvorav 40 504 tonn

er hengt, 9708 tonn saltet, 7326 tonn iset og 15 600

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden1. januar-11. mai 1963 Anvendt til

Fiskesort Meng-

bing . . '""ing

l

de Sal-_ting

Hen-l

_ging

^H=•-

_tikk ^Opp-

maling

Rund

l

Filet

l l

tonn 1 tonn tonn tonn

l

tonn 1 tonn tonn Skrei ... ² 7 443 1 032 4 017 1052 1342 -

-

Loddetorsk . ³16 905 750 6 666 516 ()8 973

= ^-

Annen torsk

-

^-

- -

Hyse

...

^{5 878} 1301 3190

-

¹³⁸⁵

^-

²

Sei ... 786 ^l 11 404 29

5)

342

- -

Brosme ... 422

l - -

^{- 422}

^-

^-·

Kveite ... 170 170 _l

- - ^-- -

Blåkveite ... 116 116

l

^-

^{- - - -}

Flyndre .... 22

22

l

^-

^{- - - -}

Uer ... 1088 1088

- - -

^-

-

Steinbit .... 372 372

- - - -- -

Rek~r ... 166 166

l - - - - ^--

I alt 1¹33 368js 028 j14 27711597 112 4641

c pr.

12/5-62 129 515 16 452 113 97313 426

l

5 6501

((pr.

13/5-61 j63 220 11 567 111 783134 361j1s 5091

-1

²

-1

¹⁴

-l

l Lever 10054 hl, revidert. ²Tran 1556 hl, rogn 1010 hl, hvorav saltet 283 hl, fersk 727 hl. ³Tran 2137 hl, rogn 2196 hl, hvorav saltet 2040 hl, fersk 156 hl. ⁴Herav 522 tonn rotskjær. ⁵Herav 8 tonn rotskjær.

tonn filetert. Av damptran er det produsert 25 737 hl, saltet rogn 8900 hl, sukkersaltet 6013 hl og annerledes behandlet 20 335 hl. Fjorårets tilsva- rende tall var 79 681 - 30 249 - 20 498 - lO 023

- 18911- 29408- 12836- 7957- 22177.

Fisket i Troms: Siste ukes fi,ske i Troms ga i alt 854,0 1tonn, som fordelte seg slik: Torsk 448,6 tonn, sei 44,3 tonn, brosme 138,6 tonn, hyse 36,7 tonn, kveite 3,1 tonn, blåkveite 92,7 tonn, uer 11,7 tonn, steinbit 26,6 tonn og reker 51,7 tonn.

Vesterålen 1nelder on1 11 tonn sei tilfØrt fra Lo- foten. De videre utsikter er usikre.

Andenes tnelder om 1ninimale fangster siste uke.

Leve·ndefisk: Fra Trondheim meldes det om ukeparti på 12 tonn småfallen sei. Hordaland hadde 9 tonn levende fisk, herav 4 tonn tilfØrt fra Rogaland. Rogaland hadde 8 tonn levende fisk.

Møre og Romsdal: Det var godt fiske på Nord- møre i uken som endte 4. mai. I alt ble det tatt 432,7 tonn ferskfisk og 0,6 tonn saltfisk. Av fersk- fisken var 47,9 tonn torsk, 92,7 tonn sei, 39,4 tonn lange, 213,8 tonn brosme, 19,6 tonn hyse, 1,6 tonn kveite, 4,8 tonn uer, 11,1 tonn pigghå og diverne

Fisk brakt i land i Troms i tiden

t.

januar-11. mai 1963

Fiskesort Meng- de

Anvendt til

Ising og frysing

l

^~al-

l

Rund

l

Filet tmg ^Henging

Herme- tikk

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ¹6 352 577 l 987 2131

Annen torsk ₅ 604 532 3 029

l

824 Sei ... 38~ 128 Brosme .... 1135

Hyse ... 965 99 702 Kveite

....

83 83 Blåkveite .. 228 94 134 Flyndre

...

1 l Uer ... 436 98 338 Steinbit

...

129 43 86 Størje ...

Pigghå

....

Annen . . . . 22 14

Reker . . . 679 503

I alt 116 021j2 030 \6 404 12 969 f

1657 1219 259 1135 164

8 4 442

l

176 176 2 760 184

·~----'--"---';-

«

pr.

12(5-62j14 42412 753 js 168--'-13_5_59---!--1 _ _ _ - - : - - - - -

«

pr.

13/5-61111 952jl 217 j3 433 j4153

l

^{2 949 200}

l Tran 2302 hl. Lever 2704 hl. Rogn 3658 hl, hvorav saltet 313 hl fersk 3345 hl.

andre sorter 1,8 tonn. Om siSite ukes fiske på Nord- møre tneldes det at 5 båter som har drevet bank- fiske har fått fra 3-27 tonn, vesentlig lange og bros- me. Kystfisket har vært som vanlig. I Sunntnøre og Romsdal har det i uken som endte 11. mai vært et godt ,fiske. Ukefangsten ble i alt på 908,5 tonn mot 384,5 tonn uken før. Fangsten fordelte seg slik: To:rsk 74,5 tonn, sei 22,0 tonn, lange 538,0 tonn, brosme 152,0 tonn, lyr 1,0 tonn, hyse 20,0 tonn, kveite 33,5 tonn, pigghå 64,0 tonn, skate 2,0 tonn og diverse fisk 1,5 tonn.

Fjerne farvann: Fra Island og Stredet er det kmn- tnet inn en kveitebåt med 50 tonn frossen kveite og 4 tonn saltfisk.

Sogn og Fjordane: Siste ukes fiske ble meget godt tned et ukekvantutn på 450,1 tonn. Av dette var 1,2 tonn torsk, 2,7 tonn sei, 134,6 tonn lange, 17,7 tonn brosme, 2,8 tonn hyse, 281,5 tonn pigghå, 1,6 tonn kveite og 8,0 tonn skate. Fra Shetland kom det 15 fartøyer med pigghå og l O fartøyer med rundfisk.

Hordaland: Ukefangsten ble på 103,0 tonn. Det ble dessuten tilfØrt 4 tonn levendefisk fra Rogaland.

Av torsk ble det tatt 3,0 tonn, pale 3,5 tonn, lange

og brosme 6,5 'tonn, sei og lyr 6,5 tonn, pigghå 74,0

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar-4. mai 1963.¹

Anvendt til

Fiskesort Mengde _{og; fry-}

Ising l Sal·

_.

l Hen-~ Her-~Fhkomol

_{. me- og}

smg tmg gtng tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei

...

^{42 549 1748 241 19 541}

-

Annen torsk

..

^{1846 1221 447 29 149}

-

Sei

...

^{14 301} 6 238 6 877 950 236

-

Lyr ... ^{146 146}

- - - ^-

Lange ... ^{l 070 126 869 75}

- -

Blålange

...

^{26 l 24 l}

- -

Brosme

...

^{1377 18 631 728}

- -

Hyse ••••• J •• 558 472 84 l l

-

Kveite ... ·l 58 58

- - - -

Rødspette ... ^{14 14}

- - - -

Mareflyndre

.. - - -

-

- -

Ål ...

- - -

-

-

^-

Uer ... ^{73 73}

- - - -

Steinbit ...

- - - - - -

Skate og rokke ^{35 35}

- - - -

Håbrann

... - - - - - -

Pigghå· ... ^{l 010 l 010}

-

^{- -}

-

Makrellstørje

- - - -

^-

-

Annen fisk .... ^{187 187 -}

- - -

Hummer

...

3 3

- - - -

Reker ... ^{2 2}

- - - -

Krabbe

...

³⁰

-

^-

-

³⁰

-

--~ - -- -

- -

I alt ²_{23 285} 11352 9173 1803 957

-

Herav:

Nordmøre

....

5 835 2 551 ³1560 1703 21

-

Sunnmøre og

Romsdal

...

17 450 8 801 ⁵7 613 100 936

-

I alt 5/5 1962

l

^{17 719}

l

8 47016 122 11946 j1180

l

¹

;-«

6/5 1961 l 16 459 l 9 8ool4 211

l

977 /1471 l

l Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72°/₀• 2Lever 765 hl. ³Herav 606 tonn saltfisk): 1042 tonn råfisk. ⁴Damptran 911 hl, rogn 1553 hl, hvorav 668 hl saltet, 885 hl fersk. ⁵ Herav l O tonn saltfisk :J: 17 tonn råfisk.

tonn, diverse ,fisk 4,5 tonn og 5,0 tonn. reker. Fra Shetland kom 2 fartøyer med 72,0 tonn pigghå.

Rogaland: Det ble brakt i land 8 tonn levende fisk og 7 2 tonn dØd fisle

Skagerakkysten: Fisket var noe 1nindre enn uken før og ga 50 tonn fisle

Oslofjorden: Ukens utbytte ble på 6,5 tonn.

1\iakrellfisket: Ukens makrellfiske ble godt.

Kvantumet ble på i alt 535 tonn. Av dette ble 100 tonn tatt med snurpenot av 2 fartøyer. Det øvrige

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 4. mai 1963.1

Fiskesorter I alt tonn Torsk

...

343 Sei .. , ... 1801 Lange

...

140 Brosme .... 384 Hyse ... 50 Kveite

....

17

Rødspette

lO

Skate

...

41 Pigghå

....

7 491 Makrell-

størje

... _-

Hummer

.. _-

Reker ...

-

Krabbe ...

·1 -

Annen fisk 18

I alt 10 295

«

pr 5/5-62

l

9 164

« « 6/5-61

l

6 650

l

ising og frysing

tonn 343 560

-- -

50 17

lO

41 7 491

- - - -

18 8 530 8 082 6 098

Av dette til

l

^It.

l

heng-l herme' opp- sa mg ing tikk maling

tonn

l

^to:

1065 115 384

- - - - - - -

l -

l ^{- -}

11564

l

l

⁴⁸¹

l l

^{552 ,'}

176 25

- - - - --

- - - - -

- 201

l

611

l

-l

tonn tonn

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

kvantum ble tatt 1ned drivgarn .Totalkvantutnet hittil i år er dermed kommet opp i ca. 1350 tonn mot ca. 1450 tonn til samme tid i fjor.

Skalldyr: Fjordfisk hadde l 0,5 tonn kokte reker og 14,2 tonn rå reker. Skagerakfisk 8 tonn kokte og 40 tonn rå. Rogaland 3 tonn kokte og 58 tonn rå.

fiordaland 5 tonn reker, Troms 51,7 tonn og Finn- mark 5,4 tonn. Fra Rogaland meldes det dessuten on1 4 tonn hummer.

Sild, lodde tobis, og øyepål.

Feitsild- og småsildfisket: Smås.ildfisket i Nord- Norge tok seg opp siste uke. I Troms ble det brakt

land 2050 hl og i Nordland 14 670 hl.

Buholmsråsa-Stad: Av feitsild ble det tatt 2680 hl, hvorav 1644 hl til fabrikk, 712 hl til agn, 30 hl til salting, 27 hl til hermetikk, Ill hl til fersk innenlands og 156 hl til for. Småsildkvantumet steg betrakelig fra uken før og ga i alt 27 098 hl.

24 023 hl gikk til fabrikk, 3 hl til agn, 922 hl til her- metikk, 23 hl til fersk

~innenlands,

og 2127 hl til for.

Fangsten fordelte seg slik på kyststrøk: Trøndelag

5000 hl, Nordmøre 14 500 hl, Romsdal 8600 hl og

Sunnmøre 15 00 hl.

Feitsild- og småsildfisket pr. 11. mai 1963. Bokførte kvanta.

Finnmark-Buholmråsa ⁵ Buholmråsa- Stad Stad-Rogaland³ Samlet fangst

Fersk eksport ...

Saltet

...

H

F

A

F

ermetikk ...

abrikksild ...

gn ...

ersk innenlands ...

I alt I alt pr. 12/5 1962 I alt pr. 13/5 1961

Fetsild hl 481

15 - 54 860

4660 101 60117 52 342 40113

l

^{Småsild Fetsild}

^l

hl hl

-

^{2 1833}

771 ⁴ 221

4160 253

38 859 5 232

479 8 937

161 ⁴ 812 44 430 17 288

!

264134

-

7 566

l

^{945 119 35 056}

Småsild Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

-

^{103 66 2417 66}

587 36 24 272 1382

8 801 149 17 889 402 30 850

39 665 671 12 952 60 763 91476

149 34 5 13 631 633

19 853 132 38 l 045 lO 052

59 055 1125 30 974 78 530 134 459 29150 94

l

^{4 265}

l

^{60 002 297 549}

49 229 181

l

14 027

l

75 350 l 008 375

l Herav til dyrefor 8 794 hl, fiskefor l 036 hl ²Herav til filet 1679 hl. ³ Pr. 31/3 ⁴ Herav 49 hl til dyrefor, 196 hl fiskefor.

5 I tilleg 500 hl lodde til fabrikk og 15 hl øyepål til fabrikk.

Sør for Stad meldes det 625 hl feitsild til frysing og 2341 hl s.måsild (mussa) som er gått til hermetikk og sildolje. Silda ble tatt nord for Bergen.

Fjordsild: Skageraktisk hadde 7 tonn og Fjord- fisk l O tonn s,ild.

Trålfisket på sørvestlige kystbanker: Haugesund melder om 4335 kg sild til frysing og 66 kasser til minkfor. Av øyepål ble det denne uken tatt 3068 hl 1not lO 822 hl i forrige uke. I Egersundområdet ble det ilandbrakt 350 kg sild til frysing og 20 kas- ser til minkfor. Av øyepål ble det tatt 2540 hl.

3 båter kom inn ·fra Dogger banken 1ned to bisfang- ster på i alt 3450 hl.

På Niørekysten ble det tatt 556 hl Øyepål, 532 hl gikk til olje og 24 hl til for.

Loddefisket: Ukens utbytte av loddefisket ble 7850 hl mot 80 300 hl uken før. Fisket er dermed slutt. Årets kvantum ble ca. 280 000 hl.

Summary.

North N onuay had very fine weather during the week ending Niay 11th. In the southern part the weather was moderate with low temperatures and in same districts here fishing was hampered by fag and rain.

The number of men taking part in the Finnmark young cod fishery increased further) but the weeks catch was 868 tons less than in the previous week.

The total young cod landings per J\!Iay 11th were 16 905 tons compared with 13 539 tons at the same time last year. The haddock fishery in Finnmark

gave also good results. The landings at Troms parts totalled 854 tons agains 1134 tons last week.

Five vessels arrived a Nord møre parts with eat- c hes from the banks and in Sunnmøre og Roms- dal parts same good catches of ling and cusk were landed. Sogn og Fj01·dane parts received good land- ings of dogfish from Shetland waters. The small- hen·ing fishery in North Norway and on the coast from Buholmsråsa to Stad developed favourably during the week) but south of Stad the yield was poorer. Three vessels arrived at Egersund with sand-eel. The capelin fishery has now ended.

Makrellfisket 1963.

¹

1963 1962

Anvendelse

I tiden

l

^{I alt I alt}

29/4-4/5 pr. 4/5 pr. 5/5

tonn tonn tonn

Fersk innenlands

...

^{182 418 453}

Fersk eksport ...

-

^{72 23}

Frysing

...

^{5 171}

^-

Salting ... 8 19 52

Hermetikk ... lO 12 22

Filetering

... - -

⁷

Agn ... 13 126

l

¹⁶⁸

Formel ... , ... ,

- -

Sløying ... , ... , .

-

=l ^-

Diverse

... - -

I alt

l

²¹⁸

l

⁸¹⁸

l

⁷²⁵

1 Etter oppgaver fra Nof2:es Makrellag S/L.

Eksport av alle sorter

SILD· FISK

Kfølelagere

Telefoner:

11192, 11991

Telex 2124 Telegr. Hausviko

BERGEN

Rapport nr. 16 om skrei- og loddetorskfisket pr. 11 ;s ^1963.

l

Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- An- An- Total- Damp-

_til

Distrikt fangst

100

stk. pro- tall

tall fangst Hengt Saltet Fersl{ tran Saltet Fersk

fiske- fr oss. annen

fisk hl lever sent mann tran m.m.

tonn sløyd fark. tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

l l l l l l l l

finnmarkv interfiske

^{- -}

- ^-

^{- - 7 443} 1342 l 052 5 049 12631 - ^{283 727}

Finnmark vårfiske

3 756 300 2 000 45 ⁷11401 5 113 16 905 8 973 516 7 416 2137 - 2 040 156

Troms ... -

-

- --

^-

^-

^{6 352 1657 2131} 2564 2 302 ² 2 704 313 3 345

Lofotens opps.d .... -

^{- -}

^-

^{- - 5} 28 302 22 926 2 934 2442 14 074 1158 10344 9374

Lofoten for øvrig- . { Vesterålen ...

_-

- - - - -

9 997 4652 2 812 2 533 4649 194 845 5138

Helgeland-Salien .. - -

^-

- -

^{- 563 357 3 203 60 270} 69 270

Nord-Trøndelag ...

- ^- - - -

-

755 533 lO 212 196 122 344 149

Sør Trøndelag

- - - ^-

- ^-

272 45 9 218 145 12 7 291

Møre og ){omsdal

^{- - -}

-

- 2 549 19 241 ⁶ 2 289 911 - 668 885

- - - - -- - -- -- -- - -

Tils.

3 756J

l

11401J5113 73 138 140 504 9 708 1¹22 926 25 7371 4 460 ³14 913 ⁴20 335

l

111401 73 138140 5041

l

22 926,25 737 1

4 460,14 913 20 335 1963 til 11/5 •• 3 7561 -

-

l ^-

^{5 113 9 708}

Mot

i _{1962 -} ¹²_{/ 5 • •} 2150

- - - l

l 044 4 056 79 681 30 249 20498

l

28 934j 29 408 4 437 20 793 22 177 1961 - ¹³/ 5 •• 3 6871

- ^-

l

^- l 908 7 246 112 120

l

62 883 24 902 124 227149 961 2 450 22 835 20 319

1960 - ¹⁴_{/ 5 ••} 4241)

- - -

l

1532 6 522 100 489 50 929 30 334 19 1871 44 633 500 18 539 23 462 1959 -

9/5· .

5 3011 - -

-

1 5791 6 680 119 547 79 527 16 223 23 7971 50 304 l 535 23 885 20 088

1958 - 10f5·. 4 2581 -

-

-

l

1979/ 8 522 110 606 63 8551 29 547 ^r 17 204

1

47 708 612 24 033 13 704 1957 - ¹¹_{/ 5 ••} 4530: ^-

-

- 17701 8 815 84659 40 8421 33 752 lO 065 34 848 l 794125 455 10 749

1956 - 12fs·. 7 970

- ^-

^-

l

17441 8 941 131442 54 622 58372 j18 408,58 334 46 32 812j13 558 1955 - ¹⁴/ 5 •• 4872

- - -

l 790 9 217 101838 47 768i 36 746 117 324 47 222 30 27 947 19 196

Vårfisket Finnmark.

1963

til

11/5 •• 3 756 300 2 000 45 114011 5 1131 16 905 l 8 9731 516 7 416 21371

-

/2 o4o 156

Mot i

1962 -1961 - ¹²¹³/ 5 •• / 5 •• 6 912 3 687 300 220 l 800 1000 44 40 1908 7 246 l 0441 4 056 13 539 38 102 29 699 3 8041 1507 ^{1308 8 427} 6 896 15 935 ²¹³⁰¹

- - l

632 ^{901 742} 127 1960 - ¹⁴

J

5 •• 4017 240 l 055 44 l 532 6 522 28 783 20 751 3116 4 916 11071

-

⁵⁹⁸ 67 1959 - ⁹

/s· ·

^{5 241 250 1000 45} l 395j 6 726 32 593 25 911 2 084 4 598 12 828

-

281 108 1958 - ^10fs·. 4 258 280 900 45 19791 8 522 42 840 31887 6 569 4 384 18 062 - 526 14 1957 - ¹¹/ 5 •• 5 429 280 1200 44 1770 8 815 26 672 19 082 6 641 949 10 096 - 517 14 1956 - _{1 2/ 5 ••} 7 970 285 1245 45 17441 8 941 25 333 18 215 4719 2 399 7 224

-

909 31 1955 - _{14j5 ••} 4 873 280 1100 45

l

1790 9 217 25 319 17 069 5 647 2 6031 8 983

-

^{825 236}

1

Herav

15 600

tonn til filet, hvorav i Finnmark vårfiske

6666

tonn, vinterfiske

4017

tonn, Troms

1957

tonn, Lofoten

1057

tonn, Vesterålen- Yttersiden

1804

tonn, Nord-Trøndelag

96

tonn, Møre

3

tonn.

²

Partiene oppgis å være solgt fersk.

³

Herav sukkersaltet

6013

hl, hvorav

i

Lofoten

5486

hl og i Vesterålen-Yttersiden

527

hl.

⁴

Herav

9084

hl til hermetikk, hvorav i Lofoten

6407

hl, Vesterålen-Yttersiden

2244

hl, Vikna

89

hl, Sør-Trøndelag

202

hl og Møre

142

hl.

⁶

Under hengt er inkludert

306

tonn rotskjærbehandlet, under fersk

1364

tonn til ising og

17

tonn til hermetikk samt under lever

53

hl til annen tran,

709

hl til ising og

396

hl til hermetikk.

6

Herav til hermetikk

541

tonn.

⁷

Herav

118

trålere,

1200

andre dekkete og

83

åpne båter,

129

landkjøpere og

31

trandamperier.

/ /

Statens Fiskarfagskoler

FiskeskijJjJerlinjen (15. august-30. juni) fører fram til :Eiskeskippereksamen og tirivillig eksamen i radiotelefoni og radar.

Motorlinjen (15. august til jul) ved skolene i Laksevåg, Aukra, Gravdal i Lofoten, og Honningsvåg. Elevene god- skrives 7 mndr. verkstedstid.

Kokkelinjen (15. august til jul) ved skolen~ Laksevåg, Florø, Gravdal i Lofoten, og Honningsvåg.

Ved alle linjer fri undervisning, fritt ojJjJhold med kost, dekning av billettutgifter. Plan", søknadsskjema og

opply~ninger gratis fl~a skolene, adr. Laksevåg, Flooc:ø, Aukra, Honningsvåg. ForespØrsler og søknader til sko- len i Gravdal sendes foreløpig til Statens Fiskarfagskole, BodØ, som vil bli flyttet til Gravdal.

Statens lærebruk, Vardø

Kurs i fisketilvirkning 2. september-15.desember 1963.

Fortrinnsvis praktisk opplæring i skjæring av filet lSlng, tilvirkning av saltfisk, tØrrfiSik, klippfisk, røykt fisk m.v.

Dessuten undervisning i naturfag, tilvirkningslære, reg- ning og regnskapsføring.

Tranlwrs for utdanning av trandampere og separatØrer 16. september-15. desember. Undervisning i tranpa~oduk­

sjon etter vanlige dampe- og separatormetoder (Laval og Titan), videre i kontroll med dænperi- og separatoravde- lingen, derunder kontroll av fettsyreinnhold, vann og smuss i tran og bestemmelse av tapene ved forskjellige fettprosent i limvannet.

Ved begge kurser fri undervisning, fritt ojJjJ!wld med kost, dekning av billettutgifter. Skoleplan gratis. Søknad bilagt helse- og vandelsattest og avskrift av skolevitnemål sendes Statens lætebruk, VardØ innen 30. juni.

Statens Kjølemaskinistskole, Trondheim

2. september 1963 begynner et 10 måneders kwrs som ved teoretisk og pnuktisk opplæring utdanner kjØlemaski- nister for stØm'e kjøle- og fryseanlegg. Det viktigste fag er: KjØleteknikk, regning og fysikk, n1.askinlære med ma- skin tegning, elektro teknikk, varebehandling, drifts teknikk og norsk. Undervisningen er gratis, og skolen vil sann- synligvis disponere en del stipendiemidler. Elevene må selv skaffe seg bolig. Minstealder for opptagelse er 19 år.

Plan og nærmere opplysninger fåJr en ved henvedelse til skolen.

SØknad med opplysninger om utdannelse og praksis sendes Statens KjØlemaskinistskole, Nidarøy, Trondheim innen l. juli 1963.

Ut-

landet

Islands torskefiskerier.

IfØlge underretning fra Fiskifjelag Islands utgjorde utbyt- tet av Islands torskefiskeriet i tiden ^l. janual"-28. februar i år i alt 46 108 tonn mot 41 794 tonn til samme tid i fjor. Fang- sten er anvendt slik: eksportert iset 7178 tonn (i fjor 7220), filetert 23 493 tonn (i fjor 19 268), hengt 5333 tonn (i fjor 3449), saltet 7341 tonn (i fjor 9853) levert til fabrikk 413 tonn (i fjor 290), til andre anvendelser 2350 tonn (i fjor 1714). Tallene fm 1962 gjelder slØyd fisk med hode, mens derimot 1963-tallene gjelder usløyd fisk.

Verdenskongress nr. 2 for fiskeredskaper.

FAO har sendt ut fØlgende uoffisielle melding:

De siste tekniske nnemskritt når det gjelder fiskeredskaper såsom ekkolodd med høyere frekvens enn vanlig, flytetrål og fiskeflåtens samordnede operasjoner i fjerne farvann - vil bli tatt opp på FAO's' annen «'World Fishing Gear Cong;ress» som vil bli holdt i London fra 25.-31. mai.

Den fØrste kongress som ble holdt i Hamburg i 1957 omfattet alle områder innen l'edskapsteknolo.gien. Denne annen kongress konsentJterer seg· om de ting som for tiden har maksimal in- teresse.

I 1957, det år da den fØrste kongress ble holdt, var verdens totale nominelle fangst over 30 millioner tonn (= omregnet til fersk nmd vekt, ;red.'s· bem.). Den si!ste FAO-statistikk oppgir verdensfangsten i 1961 til over 41 mill. tonn. I løpet av 10 års- perioden 1948-58 var der en øking på 60 pst. i verdens totale fiskefangst.

I sin bok «Fish, the Great Food Potentiah skriver dr. D. B.

Finn, direktør i FAO's fiskeriavdeling at denne Øking «i stor ut- strekning har vært et resultat av fm•bedrede fartØyer, redskaper og utstyr, særlig btuken av elektronisk utstyr til å lokalisere fisken, og utviklingen av teknikken med samo1rdnede operasjoner av fiskeflåter.» Han fortsetter med å si at ytterligere forbedrin- ger på alle områder vil kunne fØre til «fordobling av den nå- væænde ve1~densfangst». Slik forbedring var vesentlig dersom verdens befolkning som aller>ede nå ikke fikk nok mat og som var ventet å fordoble seg innen århundredets utgang, skulle kunne holdes oppe, skrev han.

Om lag 70 utredninger vil bli forelagt den kommende kon- gress. Disse omfatter flere emner innen tre viktige områder, nemlig: Materialer, redskaps- og fiskeoperasjoner samt redskaps- undersøkelser.

i\Iate1·ialer.

Nye syntetiske fibre, slike som polyetylen, som er utviklet

N .. ANTHONISEN ^& CO.

ETABL. 1868

BERGEN

TLF.13 307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleler kJølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfryslnp.

---'

etter den første kongress er blitt tatt i bruk. Flere utredninger vil behandle i detalj det nåværende bruk og fremtidige mulig- heter når det gjelder disse nye redskapsmaterialer. De vil be- handle de forskjellige typer av knuteløse redskaper som blir brukt f. eks. når det gjelder trål og store snmpenØter og ellers bruken av monofilamentgarn.

Knuteløse 1redskaper var i vhlkeligheten ukjent utenfor Japan da den fØrste kongress mØttes, mens forskjellige fabrikater nå hal' utstrakt anvendelse i andæ deler av verden. Tauverk av ny konstruksjon og ukonvensjonelle materialer vil også bli be- handlet.

FAO's arbeidsgruppe vil legge fram en rapport om p-røve- metoder og som viser forskjellen i fremgangsmåte når det gjel- der å teste redskaper. Denne rapport anbefaler en standardisert fremgangsmåte som vil gjØre det mulig å foreta en objektiv sammenlikning mellom prøveresultatene.

FAO's arbeidsgruppe som har behandlet terminologi og num- mereringssystemer for fiskeredskapstråd, har nylig lagt fram sitt f01~slag som anbefaler at en går over til «tex» -systemet. Ytterligere en rapport vil bli lagt fram for kon~ressen, og denne inneholder tenninilogiske definisjoner og en forklaring av systemet.

Redskaper og fishe.

Flere utredninger som behandler bunntråling vil bli lagt fram av Japan, Sovjetsamveldet, Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Fiskere i alle land velger

DIESELMOTORER for kvalitet og økonomi

Båter fra 70 fot.

Type «E»: 3, 4, 5, 6, 8, 12 og 16 syl. mo- torer.

750-900 o/min.

202-1600 HK. kont.

Båter til 60 fot.

Luftkjølte: 4¹/ 4 -8¹_{/ 2 -} 12

3/4 -

20 - 24 - 36 - 48- 72 HK.

Vannkjølte: 24 - 36 - 40 - 44 - 60 - 62 - 87 HK.

95' Islandsk tråler- 660 HK. -12 knop.

cf~~r.~

PO•)TBOKS 656 - OSLO - TELEFON 42 09 80

Utredningene om hekktråling beskriver de altrangementer som nå er i bruk, ikke bare når det gjelder større fartØyer, men også for så vidt gjelder mindæ enheter. De utredninger som tar for seg bunntråling beskriver tråler med hØy åpning for fangst av en del pelagiske fiskesorter noen få meter fra bunnen, samt videre trålere med lave og brede åpninger som tillater en selektiv fangst.

Noe som spesielt vil fange kongressens interesse er en serie av «papers» fra USA, Japan, Tyskland om en- og tobåts «mid- water»-trål som gjennom lengre tid har vært stillet i utsikt, men har vært lite påaktet. Det er ventet stor diskusjon omkring de mange problemer og lØSninger som knytter seg til enbåts «mid- water-tråling. Utædningene dekker forskjellige sider av spørs- målet, fra konstruksjon og utforming av redskapet til fiske- strategi og taktikk i relasjon til fiskens oppførsel.

Et japansk «paper» vil beskrive bruken av ekkolodd med hØy frekvens i forbindelse med «midwater»-tråling etter reke i den Østlige Kinesiske Sjø. Redskapet som er laget av knutelØs polyetelen blir styrt undervanns ved hjeLp av en «netzsonde>>

- en dybdeindikator som er festet til åpningen av trålen.

Mange «papers» vil også bli lagt fram for så vidt gjelder mekanisert behandling av garn og liner, ruser og teiner.

Elektronisk oppsøking av fisken vil bli et viktig punkt på saklisten. Erfatingene fra islandske snuvpere hvor nye gjen nombrmdd i utviklingen av utstyr har fmmet sted, vil bli rap- porte1't til kongressen. De bruker asdicuts.tyr ikke bare for å finne neddykkede fiskestimer, men også til å lede settingen av de nye dype snu11penøter. Så snart stimen er innesluttet blir noten tatt inn ved hjelp av krafitblokker.

Den Økende betydning av operasjoner fra fjei1ne farvanns flåter går igjen i flere «papers» fra Japan, Spania og Polen. Det er her lagt spesiell vekt på samordnet sØking etter fisk fra fiske- flåter.

Forbedringer i dekksmaskineri og arbeidsbesparende utstyr så vel som bruken av sentmlisert kontroll og av fjemkontroll vil også bli lagt fram.

Representanter fra FAO fremholder at voksende Økonomisk press fra andre industrier har tvunget fiskeindustrien til rasjo- nalisering og nedskjæring av kostnader. Disse uttalelser har sitt grunnlag i arbeidsstudier og regnskapsanalyser.

Redshapsunde1·søkelse1·.

Studier av fiskens o.ppførsel, herunder også fiskestimenes oppførsel, vil bli behandlet i en rekke utredninger. Fonnålet med disse undersøkelser er å utvikle mer effektive fiskemetoder så vel som lettere oppsporing og tiltrekning av fisken. Utred- ningene illustrerer at en blir mer oppmerksom på viktigheten av fiskens oppførsel i fliemtidig fiske, og de behandler alt om fiskens reaksjon på påvirkninget' utenfra, både naturlige og kunstige.

Interessante forsøk som viser bruken av elektrisitet i salt-

vannsfi~ket vil bli lagt fram for kongressen. Redskapsteknolo- ger fra USA prøver nå en ny metode som går ut på å sjokk- påvirke reke ved hjelp av et elektrisk strømfelt i fronten av trå- len. Denne metode får tekene til å «fly» inn i ^t1~ålen ut av sjøbunnen hvor de no11malt gjemmer seg med unntak av noen

WM. A. MOHN A/5 • BERGEN

Telegr.adr. «Wamohn» Etablert 1839 Produksjon og eksport

Sentralbord 15 017 Tørrfisk og rogn

20,

få timer hver natt. Denne nye metode gir lovende muligheter for et 24 timers rekefiske. I andre amerikanske fm.søk er det elektriske felt fOTan trålen brukt til å bedØve fisken. Sovjettiske ekspe11imenter med elektrisitet i forbindelse med lys- og pumpe- fiske vil også bli lagt fram i rapports form.

Kongressen vil også få seg fOTelagt en fremstilling av bruken innenfor fisket når det gjelde11 den seneste utvikling innen dybde- indisering, beregningsvitenskap og andre fremskritt innen felt- undersøkelser. Som eksempel kan nevnes bruken av «Computer's»

for å analysere data i slike forskjellige situasjoner som plotting av skiftinger i fiskeutbredelsen og fremme av fo,l'bedrede planer for utstyr.

Mekanisk og hydro-dynamisk teori og instrumentell testing vil også bli behandlet. Slike emner som kjemiske tiltreknings-

midlm~, fiske ved hjelp av «luftbobleteppe» og akustisk tiltrek- ning og oppsøking av fisk vil bli tatt opp i lØpet av det 5 dagers mØte.

Kongressen vil bli stilt overfm en rekke nye forslag når det gjelder fremtidig utvikling av fiskerinæringen, så som ubeman- nede bØyer til å utforske sjøen og elektronisk nveiifØre opp- lysninger til sentrale «computers» samt spredning· fra fly av kje- miske kuler for ved hjelp av lukten å lede fisken til bestemte samlesteder.

Hollandske tråleres turer til Islands farvann.

Det har tidligere i «Fiskets Gang» vært opplyst at hollandske trålere med statens bistand har planlagt turer til for dem nye og nordlige farvann. I aprilutgaven av <<Fiskeribladet» berettes det om hvordan det gikk med de første turrene.

Den første tråleren, «Rijnmond h var uheldig med sitt salg fordi markedet var overfylt med torsk fra Nordsjøen. «Egmont»

va1r uheldig for seiens vedkommende. Dette fartØy hjemfØrte 240 ks. hyse, 120 ks. torsk, 420 ks. sei, 10 ks. blålange, 540 ks. rød- fisk og 60 ks. diverse fisk. Markedet for uer i Holland er ikke stort, og prisen som begynte med ^1<'1. 21 falt etter hveH til Fl. 15.

Det samlete salgsresultat ble Fl. 35 000.

Færøyanes fiskerier.

«Fiskeribladet» (april) inneholder fØlgende artikkel;

l. FærØyanes ensidige næringslivsstruktur: Færøyanes hoved- erverv er fiske. Ved den sist foretatte offisielle oppsummering (1950) var ca. 12 000 eller 34 prosent av befolkningen direkte knyttet til næringen. Dessuten er en meget betydelig del av den øvrige befolkning (ved handel, lwansport, industri, håndverk m. m.) direkte avhengig av fisket.

Færøyane er bortsett fim fiskeprodukter, ikke selvforsynt på noe betydningsfullt vareområde. Landbruket er beskjedent, idet bare ca. 3 prosent av arealet anvendes til d)'lr:kning. Det i til- knytning til landbruket eksisterende sauehold er likedan for- holdsvis begrenset. Industri finnes stort sett ba1re i forbindelse med fiskeriene. En omfattende import av brensel, olje, råvarer,

halvfabrikata og fel'digvarer er derfor nødvendig, og Færøyanes økonomi beror på hvorvidt de ved deres fiskeeksport kan betale for den nødvendige import. Øyenes fullstendige avhengighet av fisket fremgår a,v at 98 pst. av ekspoliten i 1961 på 97,1 mill. kr.

var fisk og fiskeprodukter.

2. Færøyanes eksport som i tidsronunet 1956-61 har vært av en størrelsesorden på 91-97 mill. kroner er i 1962 etter en fore- lØpig beregning steget til 124 mill. kroner. Hovedavtakeme har vært Danm<11rk, Spania, Italia, Storblitannia og Brasil. Disse

ha~r gjennom o'lntalte periode tatt 75 til 85 pst.

I nevnte tidsrom er det skjedd en tydelig endring i samhan- delens retning, idet hovedavtakerne i begynnelsen av perioden - Spania og Brasil - mottok halvdelen av eksporten i 1955, mens de ved slutten av perioden hadde avtakende betydning og tok bare en femtepatt. Italia og England derimot avtok til å be- gynne med knapt 15 pst., men avsluttet perioden med 48 pst.

Fisk og fiske,produkter utgjorde i tiden 1956-61 fra 94 til 98 prosent av Færøyanes samlete eksport. Hovedvarene er saltfisk, klippfisk, iset fisk og saltsild, som tilsammen utgjør over 90 prosent av totaleksporten.

I perioden har det foregått en forskyvning i de omtalte varers andel i eksporten, idet eksporten av klippfisk er falt fra vel halViparten i 1956 til bare å utgjøre vel femte,parten i 1961.

Samtidig er saltfisk og iset fisk steget fra vel en femtepart i 1956 til knapt 60 pst. i 1960. Denne forskyvning svarer til for- skyvningen mellom landene.

Angående de enkelte avtakerla11d kan bemerkes:

Storbritannia er i de senere åJ11 kommet til ^å spille en stadig større rolle for Færøyanes eksport, idet Stobritannia, som i 1956 avtok ca. 6 pst. nå avtar 29 pst. Eksporten dertil består hoved- sakelig i iset fisk, som færøyske fiskefartøyer leverer di.rekte i britiske havner.

Italia er også blitt en av de ledende avtakere av færøyske fiskeprodukter. Italias andel utgjorde i 1956 ca. 8 pst., og ut- gjorde i 1961 ca. 19 pst. etter i 1959 ^å ha væ111t 25 p1>t. Årsaken til de siste års fall skyldes innfØringen av fellesma11kedets toll- sats som er vesentlig høyere enn den tidligere italienske toll på saltfisk. Det skal imidlertid bemerkes at dette modifiser:es noe av en ganske stor tollkonting.ent for de pågjeldende produkter.

Brasil er et av de største markeder for klippfisk. Brasil har siden 1953 avtatt for 10-15 mill. kroner i klippfisk pr. år. I den senere tid har det vært vesentlige avsetningsvansker på grunn av den brasilianske deponeringsordning som virker nesten prohi- bitiv for salg i Nord-Brasil.

Spania som tidligere var hov,edavtaker av klippfisk, og i 1956 avtok 31 prosent av den færøyske eksport, er kommet til å innta en stadig mindre betydningsfull rolle. Etter liberali- sering.en i 1960 er den fæmøyske klippfiskeeksport til Spania ytter- ligere fo11111instket og utgjorde i 1961 ca. 6 pst. av Færøyanes samlete eksport eller 5,9 mill. kroner.

Øst-Tyskland og Vest-Tyskland avta11 hovedsakelig saltsild - Øst-Tyskland over kammeravtalen og Vest-Tyskland over en im- portkonting.ent på 500 000 DM. Sverige avtar også saltsild og saltfisk.

Danmarks import fra Færøyane er jevnt fordelt over samtlige færøyske fiskeprodukter.

3. Fisket ved Færøyane og Island: Kun en forholdsvis begren- set del av det samlete færøyske fiske foregår ved Færøyane.

Blant de fremmede fiskere som fisker i farvann omkring Fær- Øyane, er det de britiske fiskere som har fisket de11 lengst og i hvert fall siden århundreskiftet, og som har størst betydning.

Norske fiskere har likeledes fisket ved Færøyane i lang tid, mens henholdsvis franske og tyske fiskere først har vist seg der i hen- holdsvis 1952 og 1954. Det må imidlertid tilfØyes at Frankrike også i mellomkrigspe11ioden drev en del fiske der.

Samtlige lands totalfangs1t ved Færøyane utgjorde i 1954-59 70 til 80 000 tonn årlig· ( i 1955 imidlertid 87 000 og i 1958 85 000 tonn) og i 1960 llS 000 tonn.

Umiddelbart før den annen verdenskrig var å11-sfangsten på om lag 50 000 tonn. I de første etterkrigsår var den nede på 40-45 000 tonn, men den ha11 vært stigende og nådde sitt sørste omfang i 1955 med 87 400 tonn. Herav fisket britiske fiskere 56 400 tonn eller 65 pst. av totalfangsten, mens det tyske fiske andro til 14.800 tonn (17 pst.) og det færøyske til 14 400 tonn (15 pst.). De franske og norske fiskere fanget bare begrens.ete mengder. Endelig fisket trålere fra Sovjetunionen ved Færøyane, men det foreligge!' ingen opplysninger om omfanget av dette fiske.

4. Færøyske fiskefangster fordelt etter fiskeplasser: Fordelin- gen av færøyværingenes totalfangster i .perioden 1952-61 har utviklet seg således: Ved Færøyane jevnt med 10 prosent i peri- odens begynnelse og 21 prosent i periodens slutning. Ved Island har det i perioden vawt Eanget 20-28 prosent i periodens· begyn- nelse, mens andelen i 1959-61 falt til 13-15 prosent. Ved Grøn- land har andelen vært stigende i periodens 2. halvdel og ut- gjo11de i 1961 57 prosent av den samlete fangst, mens1 fiske ⁱ Barentshavet er blitt av uvesentlig betydning.

Færøysk fiske1~ibedrift fanger således bare en relativt be- grenset del av deres fisk ved Færøyane og er sterkt avhengig av adgangen til de øvrige fiskeplasser. Utvidelsen av det island- ske fiskeriterritorium til 12 sjømil har således mmmet Færøy- anes fiskeriproduksjon ganske stm1kt.

Til sammenlikning kan nevnes at nesten hele Islands fiske- produksjon. kommer lira farvannene omkring Island. Hjemme- fisket suppleres bare med et begrenset fiske ved Grønland og New Foundland.

Utvidelsen av den britiske fiskerigrense.

«The l'ishing News>> skriver i sin utgave for 19. april at det sna;rt kan ventes en erklæring fra regjeringen om utvidelse av den briitske fiskerigrense. Deklarasjonen er blitt utsatt på grunn av de pågående forhandlinger med Færøyane.

Det antas at en melding fra statstl'åd omkring slutten av mai vil danne innledningen til et program som i lØpet av 10 år vil skyve vår grense 12 mil ut fra kysten. Utvidelsen av den nåværende grense er blitt uunngåelig, og en har en fast forståelse av at ministeren, Mr. Christopher Soames er i ferd med plan- leggingen med en deadline den l. juni.

Nye lover om de fremtidige soner må da fremlegges for

l :l9lo · ^Haugesund

Til tjeneste

parlamentet og dette kan komme til å finne sted under den nye sesjon som begynner i november.

Utvidelsen av UK's fiskerigrense vil være kjærkommen for kystfisker.ne, som i den senere tid har intensivert sin kampanje mot utenlandske tråleres Økte aktivitet i kystfarvann. I de siste uker har ministre og parlan1entsmedlemmer mottatt mange henvendelser. Blant parlamentsmedlemmene har lVIr. Gre:ville Howard (St. Ives, Cornwall) vært en fremtredende talsmann for fiskernes sak.

Hvis bekjentgjørelsen blir foretatt fØr slutten av mai vil det gå et år innen en utvidet grense kan bli opprettet. Storbritannia er bundet av to avtaler fra det 19. århundæ, hvorunder den ene bare kan oppsis med 12 måneders varsel. En engelsk-fransk avtale av 1839 k,an v1se seg å bli en viktig hindring, fordi ingen av pamtene, da tremilsgrense ble avtalt tenkte på at en i fremtiden skulle komme til å skifte mening.

Det heter seg <lit den franske regjering allerede er blitt under- rettet om den eventuelle endring.

Nm1dsjøkonvensjonen av 1882 som innbefatter alle NordsjØsta- ter, mu1tatt Norge er nok en anstøtssten. Også denne konven- sjon fastsatte en tre mils grense, men inneholder en klausul vedr.

l års oppsigelsesfrist.

Det antas, fortsette11 «The Fishing News» at den nye grense vil bli fastsatt til seks mil, men dette kan forelØpig ikke sies med sikkerhet. En sådan distanse vil bare møte kystfiskernes krav på halvveien. De har agitert for 12 mil for å b111i.nge landet på linje med Island, Norge og andre. Regjeringen har allerede myndighet til å il.legulere fisket i territorialfarvann, og restriksjoner for visse fangstmåter kan ventes i hvert fall sesong- messig.

japanske tunfisk lineturer.

«Fiskeribladet» (april) beretter fØlgende:

Japanske fiskeriselskaper ha:r nå et system etter hvilket deres fal'tØyer seiler tvers over Stillehavet, går gjennom Panamakana- len, ned langs sør-.Amerikas Østkyst til munningen av Amazonas.

Derfra fortsetter de over Atlantel111avet til Afrikas kyst, og under hele reisen fisker de med line med tusenvis av kroker, og tar tunfisk og beslektede a1~ter. Fangstene selges de1<etter til for- skjellige italienske havner - til priser som andre vanskelig kan konkurrere med. Etter sigende laster de så i Italia en last ris, som medtas på retur.reisen via Suezkanalen til Japan.

Britiske frossenfisksalg.

«Fish Trades Gazette» melder den 20. april at nok et parti frossenfisk er blitt solgt til en av Østblokkstatene. Det er firmaet Britfish Ltd. som eies av en rekke større frossenfiskp:rodusenter som har oppnådd denne kontrakt som gjelder 125 tonn til Tsjekkoslova;kia. Forsendelsen som består i filet ble skipet fira Gdmsby 25. april med det norske fli)'Seskip «Cool Baby» til Hamburg, hvorfra videreforsendelsen gå,r pr. jernbane. Dette er Britfish's annen ordre fra Tsjekkoslovakia.

Levering begynner nå også på en ordre samme firma har fått fra Sovjetsamveldet tidligere i år, og som belØper seg til f 150 000. Første forsendelse skulle vært levert i Riga i mars.

men måtte utsettes på gamnn av issituasjonen i Østersjøen.

Leveringen skal foregå i tre forsendelser, hver på 350 tonn.

Det første parti ble innlastet i denne uke i Hull i det norske motorskip «Guttci.nm Jarh som umiddelbart deretter returnerer til Hull etter parti nr. to.

Norges utførsel av sjøprodukter fra

1.

januar til 13. april og uken som endte 13. april1963. Tonn.

TOLLSTEDER

l

^F

^~rsk

_. ^Fersk _{• . s} ^Filedrsk _{og s} ^Filedrsk _og ^{Fersk Fersk} _. ^Fersdk _{rø -} ^{Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk} _m Fakrerskll _{e -} Fersk _{. •} Fersk _• s a e og kFetrsk Fersk • Annf ekn ers

Ff~rskk

ts

l

^Frossen .

l

^Frossen . . storsild varsild brisl. brisling laks kvette spette hyse torsk glyre· lange makrell størje ptggha habrann rokke al fisk i alt storstld varstld

. ellers i alt ⁰ s t

1101 1102 1103 11 1201 1202 1203 1204 1205 1206 1207 1208 1209 1210 1211 1212 1213 1214 12 1301 1302

- - - -- - - -

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

0301. 0301 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301.

151 152 153-159 151-159 010 051 052 102 103 104-105 l 107 181 182 185 186 187 191 351 352

03

Fredrikstad .. .

06

Oslo ... .

27

Kristiansand ..

31

Egersund .... .

-4 -- 35 - 35 4 -3 -10

-l - - - -

2 6 10 3 - - -

^{l -}

- ^{l -}- ^-7

^l

l -^{5 -}4 45 ^{51 -}- ^--

- - l l - 2 - 10 4 2 6 - - l - 11 - 29 65 - -

- - 231 231 - - - ^{l - - - - - - - - - - - - - -}

33

Stavanger ... .

- - 73 73 - - - 10 22 28 2 3 - 22 - 34 - 77 199 - 99

35

Kopervik .... .

- - 27 27 - - - l - - - 12 - - - - 13 - -

36

Haugesund .. .

- - 116 116 - - - l - 23 - 33 - 10 - 11 79 - -

38

Bergen ... .

- 145 150 295 - 23 31 154 396 671 5 68 - 604 28 17 - 66 2 064 55 376

39

Florø ... .

61

Måløy ... .

40

Ålesund ... .

41

Molde ... .

- - - - - - - - - - - - - 1 - - - - 2 2 - -

- - - 4 l 5 65 6 - - -11138 - l - 4 l 225¹ 107 276

423 789 - l 212 - 6 2 40 181 52 - - - 106 26 5 - 12 431 173 965

644 930 88 l 662 9 - - - - 113 - ^{l - - - - - - -} 123 - 100

42

Kristiansund ..

2 268 883 - 3 151 - 7 l 9 18 - - - - 79 - 9 - 4 126 43 -

43

Trondheim .. .

l 2 - 3 - 108 29 172 60 31 7 - - - - l - 40 448 41 136

51

Bodø ... .

53

Svolvær ... .

55

Tromsø

56

Hammerfest ..

58

Vardø ... .

64

Andre ... . I alt ... . I uken

- - - - - 9 - - - - - - - - - - - - 9'1 - -

-_l -_- -_- -_{l -}- 12 ₅₁ 20 ₃ l _l -_{6 -}- -_- -_- -_- -_- -_- -_- -_- -₂₉ 32 ₉₀

-1 -

_{- -}

= l = = =l =

¹⁰

^{u ,} = _: = = = = = = = = =

^2s\

= =

4

-1

^{278 2821 - 22}

-l

^{l 10 48}

^l

^{6 - 2 9}

-l - -l

^{14 112}

3 346 2 749: 998_ 7 093 12 _ 264 103 -410-

1

^{777- 958}

1

26 94 2 2 006 54 95

l

^{5 292} 5 097l 420

Il

⁹⁵²

243 -1 11

l

^{254 - 10 \ - l 34 l 64 36 - - - 62 - 6 - 13 226 57 274}

MERK: På grunn av avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av utførselen over de enkelte toll:;teJer ikke alltid stemme meJ tallene for «i alu. Av samme gnunn vil summen av utførselen av de spesifiserte vareslag over et tollsted heucr ikke alltid stemme med tallene for utførselen i alt av vedkommende varegruppe over tollstedet.

IF~~

^{Frossen Rund- Rund- R=d-~ Rund- Rund- Rund- Annen Rund- Fersk Fersk} Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Saltet sild ellers sild i alt frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund- frossen el. kjølt el. kjølt hyse- torske- sei- steinbit- uer- sild- filet filet torske-

laks kveite makrell makr.ell- pigghå håbrann frossen fisk i alt filet, filet filet filet filet filet filet filet ellers i alt fisk i alt

TOLLSTEDER størJe fisk hyse ellers

1303 13 1401 1402 1403 1404 1405 1406 1407 14 15X1 15x2 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 16 17x1

- - - -^{- - -}- - -- - - -- s - - Stat.nr. - - - -^{! -}- - -- - - -- - - -

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. tat.nr. 0301 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 451-4s9, 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0302.

353-359 351-359 210 251 381 382 385 386 501

l

502-599 701 702 703 792 793 750 l ^101-109

03

Fredrikstad ...

4 4

- 11 ^{- l - - - - - - - - - - - - - - - -}

06

Oslo ... - -

8

-

^-

^- -

9 18

- -

^{lO l}

- - - - -

^{11 l}

27

Kristiansand .. -

- 7

-

^l 73

·- - -

2 82

- - - - - - - -

^{18 18 17}

31

Egersund ...

87 87

- - - -- - - - - - ^- - - - - - -

^{2 2}

^-

33

Stavanger ....

135 235

- -

⁴⁵

-

⁴⁷

-

^{l 94 - l}

- - -

^--

- -

^{lO lO 13}

35

Kopervik ...

237 237

- - - -

¹⁷

-

^{- 17}

- - - - - - - - - - ^-

36

Haugesund ...

467 467

-

- 715

- - -

^{l 716}

- ^{- -} - - - - - - - -

38

Bergen ...

1437 1868 76 lO 141 8 113 l 69 417

-

^{19 67 138}

- - - -

^{127 333 75}

39

Florø ... - - - ^-

^-

- - -

^-

-

^-

- - - - - - - - - -

61

Måløy ...

13 396 3 l

-

141

⁷⁷²

^-

^{16 805}

^{- - -}

^-

^-

^-

^{- -}

^{5 5 5}

40

Ålesund ... -

^{1139 1 162 5 112 882 266 1429}

- -

^{43 57 62}

-

^{11 309 l 484 92}

41

Molde ... -

¹⁰⁰

^-

^-

^-

^{26 - 5 31} -

^- - ^{- - - -}

^{- 19J}

^-

^{193 -}

42

Kristiansund ..

770 813 1 -

- -

²⁴

-

^{66 91}

- -

^{427 1329 177 156 18 624 16 2 747 25}

43

Trondheim ....

11 188 81 49

-

^{12 9 20 9 180 2 118 361 1586 211 7 33}

^-

163 2 361 234

~

...:::»

51

Bodø ... - - - - - - -

^-

115 1

- -

^{- 82 22}

- -

⁶

- ^-

^{111 38}

53

Svolvær ... - - - - - - - -

^-

- -

^{51 655 37}

-

¹³

-

^{l 157}

-

55

Tromsø ... -

^{- 17 14}

-

=l ^{- -}

^{145 31 128 104 864 84 14 127}

^-

^{95 1289 465}

56

Hammerfest .. - -

^{6 2}

- - -

^{18 26 2}

-

^{256 1485 76 14 19}

-

^{15 1866 195}

58

Vardø.. . . - - - - - - - - - -, ^{- -}

^{158 - 89}

^- -i

^{10 - - 248 -}

64

Andre_ . . .

220 220 - l 2 - 2 -~ 43 48

l -

^{8 43 152 69 - 19 293 -}

~ ~ ^~

---z74 716

_ _ _ _ _ _ _ _ _ ^{, _ _}

z

:-t .o IV

-

!"

3 ~-

...

..0 o- w