fiSY-15
378.67(481)Sta(058) mag
ÅRSBERETN1NG c)4'
1984-1985
18 18
'1>
<r4,
f
Innhold
Grafisk avdeling 3 Fagavdeling Keramikk 4
Fagavdeling Klær og kostymer 5-6 Fagavdeling Maler 7
Fagavdeling Metall 8
Fagavdeling Mabel- og innredningsarkitektur 9 Fagavdeling Tekstil 10-11
Institutt for tegning 12 Skrift I og II 13 Rader og litografi 14 Foto 15
Teori og historie 16 Biblioteket 17 Stafo 18
Hogskolestyret 18 1-fffigskoierådet 19 Administrasjon 20 Vitaemål og Diplom 20-22 Studentantall 21-22 Undervisning og ferier 23 Stipendier 23
Regnskap 1984 23 Lærere ved si-ikS 24 Vikarer 24
á
Grafisk avdeling
Fagutvalg
Grafisk designer CARL TØRRIS CHRISTENSEN.
Formann.
Vararepr. designer RUEDI å PORTA Tegner INGRID OUSLAND
Vararepr. tegner BERrr ØSTENG Grafisk designer ECRIsrLAN YSTEHEDE Vararepr. grafisk designer ODD BORGERSEN Grafisk designer BRUNO OLDANI
Vararepr. designer JP/P FRIMANN ANISDAHL 1111Istratør ALLAN MAC wP—NZIE-ROBINSON Vararepr. grafisk designer PE I ibR MOSKUS I 1984 var det 191 søkere til Grafisk avdel- ing. 25 ble innkalt til ytterligere 2 dagers tegnepruver og intervju. Det var anledning til å ta opp 13 studenter.
Undervisningen har vært lagt opp etter en ny studiepIan. Dette betyr at 1. års studenter ikke går sammen etter valg av avdeling
men blir plassert etter ønsket om å gjøre studiegnippene mest mulig bredt sammen- satt, faglig sett.
Det nye ved studieplanen er muligheten for valg av fag. Dette gjelder ikke for 2. år, men for 3. og 4. års studenter. De kan nå
vektlegge undervisningsområder som de er spesielt interessert i, som f.eks. Grafisk design, eller mer illustrasjonsrettet undervisning. Erfaringene fra årets
studieplan vil danne grunnlaget for neste års studieplan.
For første gang har det vært systematisk undervisning i Markedsføring/Psykologi, Forbrukeradferd m.m. Undervisningen er lagt opp i sarnarbeid med Instituttet for Markedsføring (IFM), og gjelder for 2., 3. og 4. års studenter.
1. års studenter har utelukkende Tegne- instituttfag og Skrift. Lærerne ved
avdelingen har orientert om sine spesiaI- områder, og det er gitt oppgaver og orientering om typografi ved avdelingens boktrykkverksted. Denne kontakten med
år er nødvendig for å gi studentene en følelse av avdelingstilhørighet.
års studenter har i den prosjektuke som avslutter Fredrik Wildhagens forelesnings- rekke, ogsåi år arbeidet med emner somhar tilknytningt11 fagområdet. Harald M.
Anthonsen har tungert som veileder.
Det har også i år vært henvendelser fra oppdragsgivere utenfor skolen. Slike oppgaver/oppdrag har vært brukt når det har passet inn i undervisningen. Det er inspirerende å se en oppgave realisert.
4. års studenter har arbeidet svært selvstendig ut fra hver enkelts interesse- område. Oppgaver er utført innenfor områder som planlegges brukt i diplom- arbeidene.
Det har vært en ukes studietur til London for 4. års studenter. Reiseledere var
Stein Davidsen og Trygve Lewe.
Det er nedsatt en gruppe på 3 medlemmer for å gi en uttalelse og iilråding om avdelingens fremtidige undatvisnings- tilbud. Rapporten skal ut til høring høsten 1985.
Høsten 1984 gikk Hermann Bongard ut av Grafisk avdelingog over til undervisning for Skrift. Som kompensasjon har avdelingen benyttet timelærere, noe som også vil bli tillelle for kommende studieår. 3 AVDELINGSLEDER
STEIN DAVIDSEN tegner NGD, hegskolelektor. 1/2 stilling. Fagtegning.
BERNARD 13LATCH illustratør, høgskolelektor. 1/2 stilling. Fagtegning.
KAI HAVIG-GIELSETH grafisk designer, høgskolelektor. Fagtegning.
Grafisk design.
OSCAR REYNERT OLSEN tegner og maler, høgskolelektor. Fagtegning.
DAGFINN TRONDSEN typograf og trykker, høgskolelektor. Boktrykkeri (sats og trykk).
Vikar
TRYGVE LØWE grafiker/typograf, hogskolelektor. Boktrykker (sats og trykk). Sluttet 13.3.85.
Fagavdeling Keramikk
Dette gjør vi fortsatt. En av studentene ved avdelingen var i år praktikant på Hadeland Glassverk. Denne ordningen fortsetter. Det er vedtatt å bygge glasshytte i tilknytning til keramikkavdelingen. Disse planene er midlertidig stilt i bero i påvente av bevilgninger, samt på grunn av interne diskusjoner om ressursfordeling.
Studietilbudet på avdelingen er blitt omorganisert. Det arbeides nå etter en studieplan som gir studentene anledning til å vektlegge retninger innen faget.
En ulempe ved gjennomføringen av disse har vært at avdelingens mulighet for selvstyre har vært for liten, slik at man blir bundet av andre avdelingers disposisjoner.
Studiet ved Keramikkavdelingen er bygget opp rundt fire sentrale obligatoriske emner:
fremstillingsteknikker omamentikk
modellarbeid i gips fagteori
I tillegg til disse fagemnenehar avdelingen en rekke kurs som tilbys med varierende hyppighet, alt etter hvor viktige og etterspurte de er. Disse kursene er valgtrie.
En del av emnene er bygget opp slik at de kan brukes i forbindelse med en industri-
designutdanning, andre peker mer mot fri kunst. De fleste er naturlig nok rettet mot kunsthåndverk.
En ulempe for avdelingen er at de
bevilgende myndigheter ikke har fulgt opp med penger til det utstyret som må inn på avdelingen for at den skal fungere
henhold til intensjonene. Det vises i denne forbindelse til budsjettinnstilling nr. 12
1981/82. På gnmn av reduserte
bevilgninger har avdelingen vært nødt til å arbeide med redusert drift. Avdelingen har dessuten bare to hjemlede stillinger, slik at.en del av de obligatoriske
fagemnene må undervises av timelærere, samt de timelærermidlene som til enhver tid blir bevilget. Poul Jensen og Ole Lisierud har vært timelærere. Det er utarbeidet ny bemanningsplan for avdelingen, slik at vi på enbedre måte skat kunne ivareta de oppgaver som vi har fått i egenskap av høgskole.
Til tross for de forhold som er påpekt her, må arbeidsforholdene ved avdelingen karakteriseres som gode, først og fremst fordi nybygget har skapt et akseptabelt arbeidsmiljø både for undervisnings- personale og for studentene.
AVDELINGSLEDER
ARNE ÅSE keramiker, høgskolelektor. Fagteori, keramisk form.
INGEBORG VON HANNO keramiker, høgskolelektor. Keramisk form og ornament.
Fagutvalg
Designer TIAS ECKHOFF
Vararepr. brukskunstner ARNE LINDAAS Keramiker IVAR TANDBERG
Vararepr. keramiker GRETE NASH Keramiker ROLF HANSEN
Vararepr. kerarniker BIRTE KITTILSEN Keramiker ANNE-JOHANNE SØRHEIM Vararepr. keramiker KARI CHRISTENSEN Keramikkavdelingen utdarmer i hovedsak kunsthåndverkere med tanke på atelier- produksjon. De aller fleste som blir utdannet starter egne verksteder. Den geografiske spredningen er god, og det ser ut som om kunsthåndverksmiljøene rundt omkring i landet er i ferd med å bli en reell kulturell faktor. En tendens de siste årene er at keramikere vinner utsmyknings- konkurranser og får utsmykningsoppdrag
forbindelse med offentlig og privat utsmykning. Utdanningstilbudet som avdelingen har på denne sektoren, er nokså begrenset, og vi ser frem tif at det nye studietilbudet i «Farge og Utsmykning»
som er under planlegging, kan være med å støtte opp om denne delen av virksom- heten.
Tradisjonelt har Keramikkavdelingen dekket industriens behov for designere 4 inmenfor områdene keramikk og glass.
Fagavdeling Klær og kostymer
AVDELINGSLEDER ÅR
RAGNHILD SMITH MAGNUSSEN motedesigner, høgskolelektor. Fagtegning. Studentene gjennomgikk følgende fag:
MABI LILLIAN HELWEG kostyrnetegner, høgskolelektor. Fagtegning. Frihånd I, Farge I, Form I, Geometrisk KIRSTEN LEDAAL OSMUNDSEN motedesigner, høgskolelektor. Fagtegning. tegning, Skrift I, Modeller I og Kunsthistorie.
Fagutvalg
Kostymesjef Ten. ENGla KmumANN Vararepr. kostymetegner IvAR KARLSEN Kostymetegner HELGE BRAANEN Vararepr. GRETHE WANG
Designer KrELL TORHE1M Vararepr. kunsthåndverker ANNE CHRISTENSEN
Kunsthåndverker BENTE WINTHER-LARSEN Vararepr. kunsthåndverker VIBEKE LANGE-NIELSEN
Designer RUNE STRANDA
Vararepr. designer HANNE SKORGE Konsulent SELMA STRAND
Informasjonsleder OnD KARSTEN KROGH Avdelingen utdanner kostymetegnere, designere innen bekledningsindustrien og kunsthåndverkere. Studentene velger studieretning etter annet år. De arbeider mot sine mål vekselvis ved tegnebordet og i verkstedet inntil det ønskete uttrykk/
resultat er oppnådd. For å kunne tilby dette spekter av yrkesretainger engasjeres, ved siden av den faste stab ved avdelingen, ekspertise utenfra som timelærere, konsulenter og forelesere, ag det holdes kontakt med bransjeorganisasjoner. I tillegg benytter avdelingen seg av andre skolers ekspertise.
To av våre studenter, en kostymetegner og en kunsthåndverker, 4. år, har hospitert ved Bergens Kunsthåndverksskole i fem uker og en kostymetegner, 4. år, har oppholdt seg fem uker ved Centt-o Maschere e Strutture Gestuali3. Italia. Avdelingen har tatt imot andre skolers studenter, to studenter fra Bergen har hospitert fire uker hos oss.
Høsten 1984 var en milepeI i avdelingens historie. Endelig er avdelingens klasserom blitt samlet på rad etter i alle år å ha vært spredt rundt i huset. Plassproblemer krever imidlertid at den store tilliggende korridor må anvendes som klasserom. Det er derfor bygget en provisorisk indre korridor.
Avdelingen ble tildelt en større sum over post 11.1. Disse midler ble anvendt til anskaffelse av nye stoler, hylleseksjoner i alle klasserom og til noe utvidelse av maskinparken.
PrinsippforsIaget til ny studieplan ble satt i kraft i skolenfra høsten 1984. Dettehar ført til at den faglige undervisningen er tatt ut av 1. år, noe avdelingens fagutvalg og lærer- kollegium har uttalt seg imot.
ÅR
Studentene gjennamgikk følgende fag:
Frihånd H, Farge II, Drakthistorie ved Ellen Skjørland, forelesninger med semester- oppgave i Formgivningens historie, samt fagundervisning som utgjør 50% av årets undervisning. I fagtmdervisningen har det vært gitt generelle oppgaver som omfatter både kreative oppgaver og studieoppgaver, det er undervist i modellering på byste ved Nils-Christian Ilden-Hansen, holdt gnmnleggende kurs i strikking med håndmaskin ved Vibeke Lange-Nielsen og det er undervist og veiledet i mønster- forming ved Klara Gaarder. I forbindelse med drakthistorien er det arbeidet med modellering av historiske drakter i papir og toile. Studentene har hatt en oppgave
samarbeid med stoff-firmaet Finnlayson A/S: fra ide til ferdig plagg, og foretatt en studiereise til Stockholm.
AR
Studentene har hatt følgende f ag: Frihånd HI og fagundervisning. Fagundervisningen startet med studier på Norsk Folkemuseum og har siden foregått som prosesser over lengere tidsrom.
Seks studenter samt en student i 4. år dannet en gruppe som ønsket å arbeide med 5
Diplomarbeid, Bente Lilvik. Hodeplagg.
modellkolleksjoner frem til en visning i slutten av studieåret. Undervisningen ble lagt opp deretter. Sølvi dos Santos innledet med forelesning om trendanalyse, Rune Stranda og Sine Vogt snakket om kolleksjonsoppbygging og leiesøm, Arne Bamer om innkjøp av stoff, Nanne StøhImacher underviste i rasjonelle søm- metoder, Vibeke Lange-Nielsen veiledet i strikking, Kjell Torheim og øivind Bergemd medvirket som konsulenter og Klara Gaarder wiledet i mønsterforming.
Fire studenter kurs i innfarging på Tekstilavdelingen. Gruppen reiste i januar på kombinert studie- og irmkjøpstur til Paris.
Visningen ble hoIdt i Kunstindustrimuseet 24. april og ble meget godt mottatt i fagkretser. Gruppen ble invitert til N.K.T.F.'s årsmøte i Ullensvang med alle utgifter betalt for å presentere alle modellene der.
Kostyinestudentene hadde ved siden av forskjellige fagoppgaver av praktisk/
6 teoretisk art også ansvar for kostymene til to
forestillinger ved Statens teaterskole «Lang ferd mot djupe nord» av Edward Bond og
«Tango» av Slawomir Mrozek. Jan Føyner holdt forelesninger innen teaterhistorie og litterær/dramatisk tekstanalyse og ga som oppgave «Macbeth» av Shakespeare og
«Revisoren» av Gogol.
Halvor Schjelderup veiledet ved en scenografioppgave.
Kunsthåndverksstudenten har i fagunder- visningen, ved siden av eksperimenter i teknikker videreført til ferdige plagg, fulgt omamentundervisning i huset, hatt Jon Sandsmark som konsulent ved andre oppgaver og deltatt i emnekritisk kunst- håndverksseminar.
4. ÅR
Studentene fordelte seg over to studie- reininger, kostyme og kunsthåndverk, og aldri har avdelingen hatt en gruppe med så forskjellige interessefelt.
Mens kunsthåndverkeme arbeidet med strikking i kobbertråd, ikat, eksperimen- tering med luting av strikk osv., fordypet kostymestudentene seg bl.a. i commedia del arte, masker og eksperimentelt stofftrykk overført ifi kostymer.
Kostymestudentene fulgte lyskurs på Det Norske Teater ved Kari Borg. De hadde ansvar for kostymene til to forestillinger ved Statens teaterskole, «Antigone» av Sofokles og «Glassmenasjeriet» av Tennessee
Williams.
Ved hovedoppgaven medvirket Kari Gravklev, Jan Radlgruber og Bente Sætrang som konsulenter/sensorer.
Kunsthåndverkeme ble over en lengre periode velledet av Bente Winther-Larsen og deItok i et etableringsseminar og ved et kurs i foto.
Ved hovedoppgavene medvirket Bente Winther-Larsen, Anne Christensen og Ellinor Fior som konsulenter/sensorer.
Konferanser, forelesninger, lærerreiser 0.1.
To lærere deltok ved N.K.T.F.'s Vinter- konferanse i Kristiansand og en lærer dro til N.K.T.F.'s årsmøte i Ullensvang. Fire lærere deltok ved C.F.L.'s Moteserninar høst og vår og to deltok på et seminar på Westerdals reklameskole. En lærer reiste til
Motemessen i København, en lærer fulgte studenter til Paris, en fulgte studenter til Stockholm og en lærer var på studietur til London. Alle ved avdelingen besøkte Moteuken på Sjølyst høst og vår og allehørte Anne Marie Bohmes høst- og vårforeles- ninger om motevisningene i Paris. To lærere og to studenter deltok ved Made in Norway seminaret på SAS-hotellet, hvor studentenes deltagelse ble finansiert av C.F.L. Som en forsøksordning holdt Nils-Christian llilen- Hansen et tegnekurs, hvor de fleste av avdelingens studenter deltok. Avdelingen hadde besøk av Billedstoffteatret, andre avdelinger deltok.
Fagavdeling Maler
AVDELINGSLEDER ERIK WESSEL
VICTOR SPARRE
EGILWffiGLIN Vikarer
HELEN SIMONSEN JAN RADLGRUBER
kunstmaler, høgskolelektor. Fagtegning.
kunstnaler, høgskolelektor. Fagtegning. Glass.
Sluttet 31.8.85.
kunstmaler, høgskolelektor. Fagtegning.
kunstmaler, høgskolelektor. Fagteguing. Glass. 1/2 stilling.
maler og tegner, høgskolelektor. Fagtegning. 1/2 stilling.
Fagutvalg
Maler LEONARD RICICHARD Vararepr. maler BJØRG HOLENE Maler KIELL TORiusEr
Vararepr. maler/grafiker TERIE ROALKVAM Maler SIDSEL WESTBØ
Vararepr. tekstilkunstner MARIANNEMAGNus
Arkitekt NENAL KNUTASTRuP Vararepr. arkitekt IvINAL/professor JON LUNDBERG
Året har i stor grad vært preget av den omfattende diskusjon om avdelingens plass i skolen. Hva dette da har medført av arbeid av ikke-faglig art, fører for langt å ta opp derme sammenheng, men at situasjonen fremkalte et enestående samhold innad, er hevet over tvil. Kvalitetsmessig tør vi påstå at res-ultatene har vært om mulig enda mer overbevisende enn tidligere år.
I skrivende stund ser det ut til atresultatet av de samlede anstrengelser kan bli en
«fusjon» mellom Tegneinstituttets farge- seksjon og Maler, som fårtil oppgave å betjene skolens avdelinger, innen et bredt spekter av fargens anvendelsesområder. Det konkrete studieplanforslag forelå i mai og forutsettes behandlet i løpet av høsten '85.
På bakgrunn av skolens nye studieplaner, har det vært større valgfrihet for avdelingens studenter, samt at avdelingen har gitt et tilbud innen noen studieenheter til skolens øvrige studenter. Således hadde vi5valg- fagstudenter fra Keramikk og Metall som fulgte 2. års studieopplegg. Itillegg haddevi 1utvekslingsstudent fra Vestlandets Kunstakademi og G valgfagstudenter fra NTH og AHO.
Det bIe for første gang holdt kurs i romlære og omgiveIsesregistrering. Dette gikk over 2 semestre, hvorav 12 fulgte høstsemesteret og 4 gjennomførte kursets prosjektdel
vårsemesteret. Kurset ble rekruttert fra flere avdelinger på skolen og ble ledet av Erik Wessel. Følgende forelesere deltok:
Arkitekt Thomas Thiis-Evensen, arkitekt 1.11f Lyngar, billedhogger Geir Stormoen, amanuensis Per Rekdahl, arkitekt Per Kartvedt. Arkitekt Øivind Gromholdt
veiledet prosjektdelen, som tok for seg Akers Mek.
5 studenter fra 4. år ved avdelingen deltok på kurs i ornament, ledet av Christa Brodersen.
Vi har også i år benyttet oss av gjestelærere i fagundervisningen, hvilket må sies å ha vært meget vellykket. Kjell Torriset var hos ossi høstsemesteret, og Leonard Riekhard og Arve Hovig i vårsemesteret.
13 studenter reistepå studiettu-til Stockholm i desember i forbindelse med Matisse- utstillingen. Egil Weglin var reiseleder.
Imars reiste 3. års studenter via København til Roma og Firenze med Kjell Torriset som reiseleder.
For første gang hadde avdelingen en juryert årsutstilling. Juryen bestod av: Ådne Løvstad, Arve Hovig, Jan RadIgmber og Egil Weiglin. Stor vernissage fant sted den 10. mai med en rekke notabiliteter på plass.
Dessverre kom ikke Kulturministeren.
Til slutt vil vi nevne at 9 studenter ved årets utgang meldte seg som diplomkandidater, hvilket i allefall i avdelingens nyere historie er en formidabel rekord.
7
Fagavdeling Metall
Avdelingen har i dette studieåret fått en vesentlig bedring av studentenes arbeids- vilkår. Vihar i løpet av høstsemesteret flyttet store deler av undervisningen fra kjeller- korridoren til 1. etasje. Her har studentene nå kombinerte studie-/verksted-klasserom, et felles maskinverksted og et nytt emalje- støpeverksted. Dette har skapt et
akseptabelt arbeidsmiljø, men det gjenstår å skifte ut nedslitt materiell, og utstyre avdelingen med noe nytt verktøy og utstyr.
Vi må også sette verkstedene i kjeller- lokalene i bedre stand. Avdelingen håper at oppdatering og innredningsarbeider kan være avsluttet i løpet av ett eller senest to skoleår. Forutsetningen er at de bevilgende 8 myndigheter nå sørger for nødvendige
midler som kan bringe undervisningen ved SFIKS opp på et forventet høgskolenivå.
Dette gjelder i særlig grad forskning og utviklingsaktivitet. Avdelingens nye laboratorium for farge og overflate- behandling er i drift, en professor II stilling er knyttet til avdelingen fra vårsemesteret 1986. Metallavdelingen følger den studieplan som bygger på det prinsipp- grunnlag høgskolen har vedtatt, med to ukers perioder for henholdsvis egne fag og tegneinstituttfag. I samarbeid med
fagavdeling Industridesign har vi etablert et felles verksted i kjellerkorridoren. Våre 4. års studenter har deltatt i en intemasjonal smykkeutstilling i Nordenfjeldske Kunst- industrimuseum, Trondheim, som resulterte
innkjøp til museet og til Kunstindustri- museet i Oslo. Avdelingen avsluttet studieåret i samarbeid med Landsforbundet Norsk Brukskunst med utstilling og en bred presentasjon av studentenes arbeider i Galleri Vognremissen, Oslo.
Kurs og forelesninger
Metalliarging, Michael Rowe, Royal College of Art, London.
Modem Jewellery, Paul Derrez, Galleri RA, Amsterdam.
Jewellery artists today in USA, Canada, Europe, James Evans, Canada.
Fargeteori og metallfarging, Harald M. Anthonsen.
Emaljekurs ll, Gunvor Bergane.
Presentasjonsteknikk, Stein Rokseth.
Etableringskurs i samarb eid med Tekstil, Klær og kostymer og Keramikkavdelingen.
Forelesninger av kunsthåndverkere:
Toril Bjorg, Martha Glenny, Kikki Kvaal, Konrad Mehus, Tone Vigeland og billedhugger Johs. Block-Hellum.
AVDELINGSLEDER
RoAR HØYLAND designer, høgskolelektor. Fagtegning.
ARNE MAGNus JOHNsRøD gullsmed, designer, høgskolelektor. Verksted.
ARNE -ATLE NYSTRØM kunsthåndverker, høgskolelektor. Fagtegning.
Vikar
CHRISTIAN GAUDERNACK kunsthåndverker, høgskolelektor. Fagtegning/Verksted.
1/2 stilling.
Fagutvalg
Adm. direktør THOR LØVHOLT
Vararepr. designer GRETE PRvrz Ki ilU.SEN Vararepr. kunsthåndverker FTsE HUGHES Vararepr. billedhugger BOGE BERG
Fagavdeling Møbel- og innredningsarkitektur
AVDELINGSLEDER
OTTO JØRGENSEN interiørarkitekt NIL,hegskolelektor. Boliginnredning og møbIer.
TORMOD S rEPHAN ALNÆS INGER JOHANNE FOSHEIM SVE1N GUSRUD
ULF HARALD LYNGAR ROALD SVENDSEN
interiørarkitekt NIL,høgskolelektor.
Innredningsarkitektar og møbler.
interiørarkitekt NIL,høgskolelektor. Form.
Fagtegning.
interiørarkitekt NIL,høgskolelektor. 1/2 stilling.
Møbel- og innredningskomponenter.
arkitekt MNAL,høgskolelektor. 1/2 stilling.
Byggeteknikk og arkitekturteori.
snekkermester, høgskolelektor. Verksted.
Gatemøbler.
Avdelingens stand på Mobelmessen 1985.
Fagutvalg
Intark. NIL RANNVEIG GETZ Vararepr. int.ark. NIL ØYVOR F
Int ark. NIL PETER OPSVIK
Vararepr. int. ark. NILTORSTEJNNILSEN Ark, MNAL STEIN AASEN
Intark. NIL GUNNAR M. NÆss
Studentene ved avdelingen kvalifiseres til arbeid innen møbel- og innrednings- industrien eller arkitektonisk planlegging av rom. Studentene velger selv sitt hoved- arbeidsområde, Det har ide senere år vært en økende interesse for mebeldesign, noe som tiI dels kan tilskrives det årlige møbelseminar på Stranda og ikke minst stipendiat-ordningen ved STI.
Iarbeidsåret har avdelingen markert seg positivt ved å delta som utstiller både på
«Møbelmessen, Sjølyst» og på «Nor-inn», Sandvika, med møbler for offentlig miljø,
dvs. parkmøbler og utstyr for buss- og trikkeholdeplasser.
De tre fagstudieårene har vært viet
oppgaver innen konstruktive prinsipper og gradvis mer kompliserte romstrukturer.
Eksempler: Badstue, motellkabin, bolig, hotellvestibyle ogkollektivhus. I oppgavene har inngått deloppgaver av byggteknisk art, med tilhørende forelesninger.
Parallelt med romoppgavene har
studentene utarbeidet møbelprosjekter med tilhørende modelleksperimenter
i avdelingens verksted. En fellesoppgave med Milanoskolen Istituto Europeo di Design ble arrangert innen temaet
«audiovisuelle oppbevaringsmøbler».
Studiereiser og seminar
København og møbelmessen, 2.-3.-4. år.
Italia 3 uker, leder I. J. Fosheim og en
stipendiat ved Det norske institutt i Roma, 2.-3. år.
Milano 4 dager, leder S. Gusrud, 3. år.
Mebelseminaret, Stranda, leder T. Alnæs 4. år,
Kurs
Konstruktive prinsipper ved AsbierrnAass.
Belysning ved Audestad, Sogge, Johansen.
Lys og farge ved Harald M. Anthonsen.
Bøyetre og Iaminering ved Harald Osvik, STI.
Møbelpolstring ved Rolf Gabrielsen.
Skrift ved Jan Pahle og Hermann Bongard.
Framstillingsteknikk ved Bitten Hopstock.
Perspektivkonstruksjon og arbeids- tegningsteknikk ved Jon Aspeggen.
Tekstilekskursjoner til Gudbrandsdalens Uldvarefabrik og Solberg Spinderi ved I. J. Fosheim,
Kollektivhus ved Thomas Willoch. 9
Fagavdeling Tekstil
vevlærer, høgskolelektor. Verksted. Sluttet 31.7.85,
stoffnykker, høgskolelektor. 2/3 stilling. Fagtegning.
ktmsthåndverker, høgskolelektor, 1/2 stilling. Verksted.
tekstilkunstner, høgskolelektor. 3/4 stilling. Garnfarging.
kunsthåndverker, høgskolelektor. Fagtegning,
kunsthåndverker, høgskolelektor, vevlærer. 1/2 stilling, limføring i veving.
mentell måte.
De studenter som ønsker å utdanne seg til industridesignere, tar studietilbud eller tekniske kurs i utlandet ved læresteder som passer for den enkeltes interesser.
En tendens de seneste årene er at tekstil- kunstnere utdannet fra SHKS arrangerer interessante utstillinger, deltar i høstutstil- lingen og vinner utsmykningskonkurranser.
Tekstilavdelingen arbeider for fordypningsår og bedre arbeidsmiljø, AVDELINGSLEDER
ODDNY HØISVEEN
Stofftrykk
ANNA SOPHIE ROD1N KIERSTI ØSTBØ
Vev
ÅSE FROGNER
GURI MARIE STEINSVIK ADRIENNE ØWRE
Vikar
VIBEKE VESTBY verksmester, engasjert for studieåret 1984/85.
Fagutvalg Stofftrykk
Kunsthåndverker RUNA BOGER
Vararepr. kunstbåndverker Gi f 1 i MAGNUS Kunsthåndverker IRENE MYRAN
Vararepr. kunsthåndverker MANNI KLE.ry Kunsthåndverker ASTRID LØVAAS
Vararepr. kunsthåndverker Lrv ZACHRISSON Vev
Vev/lektor INGEBORG TORKILDSEN
Vararepr. vev/høgskolelektor RANDI HELENE KOCH
Kunsthåndverker CAR1N WESSEL
Vararepr. tekstilkunstner TOVE PEDERSEN Kunsthåndverker INGRID MARSTRANDER 10 Vararepr. tekstilkunstner GUIU SVENIDAHL
Tekstilavdelingen utdanner kunsthånd- verkere som skal arbeide i egne verksteder.
Studiettlbudet er lagt opp slik at studenten etter hvert skal bli i stand til å vurdere hele sitt arbeid fra ide til ferdig resultat.
Vi gir ikke oppgaver, men arbeider prosess- rettet med visuelle virkemidler i forhold til den enkeltes uttrykk og materialvalg.
Både som faglig forskning og utviklings- arbeid har vi tatt i bruk data til studie innenfor vevtekniske områder. I derme forbindelse har vi innledet samarbeid og kontakter med tekstile forskningsmiljøer i utlandet.
Vedbevisst bruk av datateknologi ser vi at vi kan bearbeide både form, farge og
komposisjonsproblemer på en eksperi-
Arbeidsår
Det har vært et ypperlig samarbeid innen kollegiet, og vi vil også takke alle de somhar vært med til å gjøre studieåret interessant, og til dem som har stilt verkstedplass og tid til disposisjon.
år. ANNE AANERUD: Kurs ets/reserve.
GABRIELLE KIELLAND: Tegning/pro- porsjonering.
år. LARS EGGEN: Skjæring av trykk- blokker.
INGER GULBRANDSEN: Trykking med blokker,
ERNS1" MAGNE JOHANSEN: Integrert farge.
DAG HOFSETH: Rader/valg.
år. BJØRG HOLENE: Integrert farge.
Faglig utviklingsarbeid
Studieåret 1984/85 har vevlærer Vibeke Vestby — i samarbeid med Bjørn Myhre —
uteksperimentert et dataprogram for vev.
Videreføring vurderes både som utvidelse av det eksisterende program, og som utarbeiding av nye.
Videre har vi sett på mulighetene for programmer i formanalyser.
Studieturer
Enkeitstudenter og små grupper har vært i London, Paris og New York,
Etableringssemlnar
Vi fikk trening som seminararrangører.
Utbytte av det hadde vi også, og vi sender
«stafettpinnen» videre,
AVARTER
Eksempel på data-tegnet menster.
Utviklet av Vibeke Vestby.
ITTIT
11
Institutt for tegning
INSTITUTTLEDER
ERNST MAGNE JOHANSEN GUNNAR AUNE
CHRISTA BRODERSEN BJARNE BRUNSVIK BIRGER DAHL
HANS NORMANN DAHL ALF ERTSLAND
NICLAS GULBRANDSEN FREDRIKVON HANNO LARS SAMUND HIELLE JON FRIIS MALTERUD EILIF MIKKEISEN ØRNULF RANHEIMSÆTER ODDMUND RAUDBERGET ERLING RUDJORD YNOVIL TEIGEN
KARI -LIV BRUNDIN TORTUSSEN KRISTIAN TORIUSSEN
Vikarer
SVEIN-TORE KLEPPAN EIGIL MADSEN TORE GUNNAR OLSEN
kuns1maler, høgskolelektor. Farge.
kunstmaler, høgskolelektor. Geometrisk tegning.
keramiker, høgskolelektor. Ornament.
kunstmaler, høgskolelektor. Farge. Sluttet 31.5.85.
interiørarkitekt ML, høgskolelektor. Form.
tegner, høgskolelektor. Frihåndstegning. 1/2 stilling.
kunstrnaler, høgskolelektor. Frihåndstegning.
grafiker, høgskolelektor. Frihåndstegning. 1/2 stilling.
keramiker og modellbygger, høgskolelektor. Støping.
interiørarkitekt NIL, høgskolelektor. Form.
kunstmaler, høgskolelektor. Frihåndstegning.
billedhugger, høgskolelektor. Modeller.
tegner, professor i tegning 20.8.85. Frihåndstegning.
billedhugger, høgskolelektor. Modeller.
interiørarkitekt NIL, høgskolelektor. Geometrisk tegning kunstmaler, høgskolelektor. Farge.
tegner, høgskolelektor. Frihåndstegning.
kunstrnaler, høgskolelektor. Farge. Sluttet 31.8.85.
billedhugger, høgskolelektor. Modeller.
billedkunstner, høgskolelektor. Frihåndstegning.
maler, høgskolelektor. Farge.
Fagutvalg
Cand. real. TORGER HOLTSMARK Professor RAMON ISERN
Vararepr. professor HALVDAN LJØSNE Tegneren OLAV MOSEBEKK
Vararepr. malerinnen ELSE CHRIb i1h KIELLAND
12
Instituttleder for 84/85 har vært Ernst Magne Johansen, seksjonsledere Alf Ertsland og Oddmund Raudberget.
I 8.-20. oktober innbød Instituttet til Nordisk konferanse om fellesfag i form (teoretisk estetikk) med deltagere fra de nordiske kunsthåndverksskoler og professorene Ame E Holm, Ømulf Ranheimsæter og
høgskolelektor Birger Dahl.
Instituttet søkte midler fra Nordisk samarbeidsnemnd for humanistisk forskning, Nordisk Kulturfond og Norges almenvitenskapelige forskningsråd, om bidrag til seminaret, men fikk avslag fra alle tre. Rektor Elvestad stilte da de nødvendige midler til rådighet til utarbeidelse av utstillingsmateriell, som Eirger Dahl og Lars Hjelle hadde ansvaret for. Videreble det gitt midIer til bevertning, som Fredrik von Hanno med sine frivillige medarbeidere sto for. Sammen med utstilhingens kvalitet gjorde dette sitt til at arrangementet ble betegnet som vellykket.
Forelesere var Torger Holtsmark: «Fonn- fantasi i et kulturhistorisk perspektiv». Erik Wessel: «Noen formale komponenter og deres variabler».
Instituttets hagskolelektorer i 1. år har med stor interesse deltatt i arbeidet med de nye studieplanene, utprøvet disse og samlet inn reaksjoner på dette.
Instituttet har fremmet forslag om fusjon av Instituttets fargeseksjon og avdeling Maler.
Videre har Instituttet fremmet forslag om at
Skrift
de resterende seksjoner får hver sin
avdelingsleder, med den begrunnelse at det vil lette kommunikasjonen med
administrasjonen og de øvrige avdelinger — dog med det forbehold at de 3 avdelinger Anvendt farge og utsmykning, Tegning og Form får et felles sekretariat og studie- veileder.
Forslaget om omorganisering vil bli behandlet i løpet av høstsemesteret 1985.
Høsten 1984 fratrådte Kristian Torjussen sin stilling i Farge. Han underviste i Frihånd på forskjellige trinn. De siste år i Farge.
Bjarne Brunsvik fratrådte sin stilling etter oppnådd aldersgrense. Han har i en mannsalder undervist i Farge og har gitt en lang rekke studenter deres kunnskaper og utviklet deres fargesans. De siste 2 år har - han hatt Frihånd
11984 ble Instituttet tildelt SHICTto første professorater. Cimulf Ranheimsæter ble beskikket til professor i Frihånd 20.8.84, mens Birger Dahl i Form er under bedømmelse.
16.-22. juni vil instituttleder delta på Congres de l'Association International de la Couleur i Monte Carlo.
Skrift I
JAN PAHLE tegner, høgskolelektor.
Skrift II
HERmANN BONGARD tegner, høgskolelektor.
1/2 stilling.
Dette studieåret har skrift vært ett av mange grunnleggende emner for alle avdelingers 1. års-studenter. Denne nye ordning har virket til godt, men også til det motsatte.
Ett gode må være at tidligere nesten ugjennomtrengelige faglige/menneskelige vegger mellom fagavdelingene ikke mer er så herye og tette. Altså gode sosiale
virkninger.
Men i løpet av studieåret var det ett spørsmål som stadig vendte tilbake: Hvorfor ikke undervisningen var mer rettet mot fagavdelingenes behov. Det var altså vanskelig for enkelte studenter — beroende på evne og innstilling—å finnemeningsfylte forbindelser mellom skrift og sitt fag.
En utfordring til læreren.
Disse erfaringene peker mot et «både-og»
for det kommende studieår: En første periode med styrt kursopplegg, der skriftformenes vanskeligheter og
muligheter blir forstått og øvet. Deretter to perioder med mer selvstendig fordypning i skrifitormgivning utifra det enkelte fags særlige behov, og gjerne som gruppearbeid, der emner som utfyller hverandre, fordeles mellom studentene.
Som følge av skriftlærerens utvidede
undervisning for 1. års studenter, måtte skriftundervisningen i 2. år på Grafisk avdeling dekkes av timelærer. Gro Eriksson Stoll underviste derfor i kalligrafi
i høstsemesteret. Et grunnkurs i teksting og presentasjonsteknikk ble gitt 2. år Møbel- og innxedningsarkitektur.
Kurs i skrift kan med hell tilbys alle slags studenter, men brennende nødvendig er skriftfaget særlig for grafiske designere og studenter ved Møbel- og innrednings- arkitektur. Disse avdelingers studenter trenger muligheter og tid til fordypelse heller enn å vite «ingenting om alt» limenfor faget skrift.
Skrift II
Dette er et to-årig forsøksprosjekt med skrift som valgfag. Hensikten er også opprettelse av et tverrlaglig studiemiljø med skrift som fortegn ogrekruttering fra mange av skolens fagavdelinger.
I høstsemesteret ble det i Storsalen vist en allsidig sammensatt billedutstilling av skriftarbeider, med ledsagende kommen- tarer ifi enkeltprosjekt fra skissestadiet til fullført objekt. Både to- ogtre-dimensjonale.
Det utlagte informasjonsmaterialet ble tatt med av studenter som besøkte utstillingen, men forholdsvis få meldte seg på. Av dem hadde bare en de nødvendige
kvalifikasjoner. Alle undervisningsprosjekt har vært tre-dimensjonale, med og uten
tilknytning til arkitektur. Det er formidlet 13
Rad& og litografi
14
innsikt i materialanvendelse, innøvet konstruksjonsprinsipp, introdusert
verktøybruk for modellbygging i målestokk, og i tillegg stimulert til iakttagelse av lyset som formdarmende faktor. Romforståelse er styrket ved å påpeke dimensjonerings- kriterier som søkes ut i arkitektur- sammenheng.
Ekskursjoner har vært arrangert og kollokvier har funnet sted, ledsaget av instruktive slides, både for valgfagstudent og 4. års studentkullifagavdelingen Møbel- og innredningsarkitektur.
Det har ikke vært til å mmgå at bølgene fra diskusjonen om skolens særpreg og virke- felter har skyllet inn over Raderklassen.
En ting er det at vii alle år har vært usedvanlig vare overfor antydninger om at vi er fremmede i skolen, en annen ting er at det siste årets debatt i vesentlighet har dreiet seg om noe så søkt som skillelinjer mellom billedkunst, kunsthåndverk og design. På et tidspunkt da man endelig opplever at disse kunstige skillelinjene er i ferd med å miste enhver gyldighet, har vi klart å bruke henimot et år på å forsvare og angripe foreldete posisjoner.
Avdelingen for Rader og litografi, eller som den vanligvis blir kalt, Raderklassen, har vært åpen for alle skolens studenter som har fullført Frihånd II, eller som har kunnet dokumentere tilsvarende utdanning.
Det siste året har vi hatt studenter fra avdelingene Tekstil, Maler, Grafisk, Metall og Keramikk. Et problem for oss har vært at det i liten grad vises forståelse for at Rader/
lito er et fagområde av tilsvarende omfang som skolens tradisjonelle fagområder. Det krever innføring, forståelse og fordypelse
som de øvrige fagområder. Samtidig har søkningen til Raderklassen vært så stor at det meste av tiden er gått med til å gi innføring i tradisjonelle teknikker, mens fordypelse og forståelse er kommet i annen rekke, eller ikke i det hele tatt.
Vi har dessuten tatt imot hospitanter fra Kunstakademiet og NTH ved siden av en rekke tidligere studenter som har søkt seg til Raderklassen for å supplere sin utdannelse.
I løpet avstudieåret har litoverkstedet hatt to gjestekunstnere, Frans Widerberg og Bjørn Ransve, som har arbeidet og undervist ved avdelingen. En italiensk grafiker, Franco Leidi, har undervist i metallgravyr, og en rekke av våre fineste kunstnere har utført arbeider til berikelse og inspirasjon for skolens studenter.
AVDELINGSLEDER DAG HARALD HOFSETH
SvEIN JOHANSEN Vikar
ERIK SOLHEIM
maler/grafiker, høgskolelektor, tilsatt 1.1034.
hilledkunsiner, høgskolelektor. 1/2 stilling.
litograf, høgskolelærer. Engasjert i 1/2 stilling.
Foto
ANDREAS KNISPEL fotograf, høgskolelektor.
Etter at Foto flyttet inn i de nye lokalene, de lidligere kondemnerte lokalene til
Keramikkavdelingen, har aktiviteten øket betraktelig. At Foto har fått nytt utstyr og langt større plass, både i mørkerom og atelier, gjør sitt til at det er rike muligheter for utfoldelse.
Det meldte seg langt flere interessenter til fotokurset enn det 1 lærerstilling disponerer over i undervisningstid. En gledelig utvikling —forsåvidt, hvis en ser bort fra dem som ikke fikk fotoundervisning.
Samtidig med kursvirksomheten kunne det vises mye større åpenhet mot studenter som ønsket å arbeide selvstendig med foto. Noen fikk anledning til nokså tritt å benytte mørkerorn og atelier, mens andre arbeidet med lysbildeprogrammer for to fremvisere og lyd. En del studenter hadde behov for veiledaing i bruk av komplisert
atelier-utstyr — og hjelp til å finne frem til løsninger på kreative oppgaver. Dette har det vært for lite tid til. Som rimelig er har det vært litt sutring i krokene, men vedå tilkalle velvfflige forsterkninger som ikke belastet skolens lønnsbudsjett, ble studieåret avrandet på en bra måte.
Koidnålsradering av Elfi Sverdrup, 4. årsstudent ved Metallavdelingen.
Eiev ved Raderklassen vårsemesteret 2985. 15
Teori og historie
Stiftelsen Norden 2030 ble etablert i Stockholm i oktober 1984. Wildhagen er styremedlem i Stiftelsen, som planlegger en omfattende nordisk visning av de
muligheter som ligger foran oss i framtiden.
Stiftelsen har et budsjett på SEK 15 mill.
FREDRIK CHR WILDHAGEN kunsthåndverks- og designhistoriker, høgskolelektor.
Vikar
TRULS ASLAKSBY mag. art., 15.1.-15.4.85.
Det er grunn til å tro at fagområdet Teori og historie er i ferd med å finne sin form. Det mønster som ble gjennomført fra høst- semesteret 1981 er under marsjen blitt justert og tilpasset det generelle opplegg og de pågående endringer ved institusjonen.
Omfanget av undervisningen ligger fortsatt på omkring 6% av studietideni i tillegg kommer spesiell tilknytning til prosjekt og oppgaver ved enkelte studieretninger i institusjonen.
Wildhagen har hatt forskingsfri i vår- semesteret, slik at undervisningen i generell kunsthistorie for 1. års studenter er blitt gitt av mag. art. Truls Aslaksby.
I tilknytning til 75-års jubileet ved Bergens Kunsthåndverksskole i september 1984, skrev Wildhagen hovedartiklen i høg- skolens jubileumspublikasjon under overskriften «Formgiving under industri- kulturen — profesjonalisering og endring».
I september var han etter invitasjon fra Utenriksdepartementet og som en 16 oppfølging av «Scandinavia today»-tiltaket
på en forelesningstumé til 8 universiteter i USA. Wildhagen holdt ved den anledning tre forskjellige forelesninger: «The Conceptual Bases of Crafts in Norway — 1880-1980», «From designer-artist to industrial designer, Norway 1880-1980»,
«Designhistorical approaches»,
Forelesninger ble holdt ved Pratt Institute NYC, ved Cooper-Hewitt Museum, NYC, State University of New York at New Paltz, Virginia Commonwealth University,
Boston University, Iowa State University at Ames, University of Illinois at Chicago.
I Foreningen Nordens regi i København ble det arrangert en stor forelesningsrekke over nordisk kun.sthåndverk og design. Etter invitasjon via ambassaden i København holdt Wildhagen foredraget om norsk kunsthåndverk og design i tiden etter 1945.
Foredraget ble holdt i slutten av september.
I arbeidet med å bygge opp et bredere nordisk kunsthåndverk- og designhistorisk miljø har Wildhagen som en forlengelse av seminaret på Voksenåsen i 1983 sittet i styringsgruppen for den nordiske formgivingshistoriske kongress i København i juni 1985.
Wildhagen sitter videre som norsk redaksjonsmedlem i det nordiske design- tidsskrift, som er under arbeid i tilknytning til ICSID-konferansen i Washington høsten 1985.
Wildhagen er formann i høgskolens Forskingsutvalg. Utvalget framla sin innstilling i slutten av januar 1985.
Innstillingen har vært ute til høring og er under behandling i høgskolen.
I vårsemesteret 1985 har Wildhagen hatt forskingsfri for å arbeide med en historisk framstilling av norsk formgivingshistorie under industrikulturen. Arbeidet har naturlig nok vist seg mer tidkrevende enn forutsatt, men det er godt i gang og vil bli innlevert til trykking etter planen i løpet av neste studieår.
Wildhagen ledet en studietur for møbeldesign-studenter til Milano i fire dager i april for å gjennomgå en
fellesoppgave med studenter ved Istituto Europeo di Design og for å besøke praktiserende designere og drøfte felles
Biblioteket
ÅPNINGSTIDER
20.august-14. mai:
Man, ons, fre kl. 8.30-16.30 Tir, torkl. 8.30-19.30 15.1 mai-19. august:
Man—frekl. 9.00-15.00`
STATIST1KK
1982 1983 1984 1985
Bevilgn. bøker, tidsskr., innb. 141 120 153 000 163 000 170 000
Tilvekst (brutto) 747 810 897
herav gaver 307 218 187
Løpende tidsskrifter 186 186 210
Oniklassifiserte bøker 83 60 133
Utlån 8 773 9 063 9 903
' I perioden 28, mai til 19. august har bibliotekhøgskole i mai—juni var Hilde biblioteket vært stengt p.g.a. oppussing. Myklehust.
Samtidig er biblioteket blitt ominnredet Kirsten Ellewsen har deltatt i unx-seminar med tanke på bedre sikring av tidsskriftene Trondheim og seminar om sikring av og større ro for leseplassene. Det er dessuten samlinger på Røros. Kirsten Ellewsen og opprettet en egen referanseavdeling med Sølvi Løchen har vært på kurs i litteratur- oppslagsverk. Personalets tidligere kontor søking i kunst-databaser på Statens er innredet til nærmagasin for tidsskrifter. bibliotekhøgskole. Astrid Skjerven har Prosjektet med registrering av artikler deltatt i seminar om utdanning av i tidsskriftet «Bonytt» er foreløpig stoppet kunsthåndverkere i Bergen, har fulgt opp p.g.a. sykdom. kveldskurs i programmering (Friunder- Innkjøp av leseapparat for microfiche har visningen) og kurs i matematikk og gjort at vi kan abonnere på viktige statistikk ved Statens bibliotekhøgskole.
samkataloger.
Som enprøveordning for 1985 abonneres det på avisutklipp om
Torill Skallevold har vært kveldsvakt
i biblioteket. Praktikant fra Statens 17
faglige problemer.
Wildhagen benyttet samtidig anledningen til å diskutere felles designhistoriske problemer medkolleger i Milano, på samme måte som under studieturen til USA. Disse og tidligere kontakter har vært meget nyttige for å bygge opp det internasjonale fagmiljø somnå forsiktig begynner å ta fonn og vokse fram uavhengig av den etablerte kunsthistorie på egne premisser.
I løpet av studieåret har Wildhagen opprettholdt sin faste rolle som kunsthåndverk- og designkritiker
Arbeiderbladet, samtidig som han har skrevet en rekke artikler for fagtidsskrifter som Kunst og Kultur, Form og utstiIlings- kataloger.
Samlet gir studieåret 1984/85 en styrket følelse av et fag under utvikling og en nær tilknytning til parallelle bestrebelser på den intejnasjonale arena.
STAFO Høgskolestyret
Fagtitvalgenes representanter GuNNAR M. NÆss
KNur ASTRUP Vararepresentanter RUEDI å PORTA BIRTE KITTILSEN REPRESENTANTER
Rektor, styrets leder GUDMUND JON ELVESTAD Prorektor, styrets nestleder RAGNHILD MAGNUSSEN Leder for studentutvalget
HANS-GEORG KOHLER, sluttet 1.3.85 MARI HOVIND, begynt 2.3.85 Leder for personalrådet LAILA IRENE OLSEN Vararepresentant ERLAND UNDHOLM
Avdelingsledere fra høgskolerådet ARNE ÅSE
ROAR HØYIAND Vararepresentanter OTTO JØRGENSEN ERNST MAGNE JOHANSEN
Stafogruppen har i studieåret
1984/85 hatt 38 medlemmer, 35 lærere og 3 funksjonærer.STYRET
INGER JOHANNE FOSHEIM YNGVIL TEIGEN
ROALD SVENDSEN FREDRIKVONHANNO KARI TORJUSSEN OTTO JØRGENSEN
DAGFINN TRONDSEN, permisjon
Kasserer:
SIGRUNN FJELLVIK
Departementets representant Vararepresentant
BJØRG BERGH
Kunstindustrimuseets direktør LAuRnz OPSTAD
Selvskreven representant som Kunstindustrimuseets direktør
Studenter fra høgskolerådet HILDE SKJERVEN ANGELFOSS ANSGAR OLE 0I-SEN,
sluttet 1.3.85 Vaxarepresentanter ToRE LYNGSETH RAGNHILD BROUWERS
18
Høgskolerådet
REPRESENTANTER Leder for høgskolerådet ARNE ÅSE
Nestleder for høgskolerådet OTTO JØRGENSEN
Grafisk
STE1N DAVIDSEN Vararepresentant
TRYGVELefwE,sluttet 13.3.85 DAGFINN TRONDSEN, begynt 14.3.85 LASSE KOISRUD, 4. år
Vararepresentant
MIKAELHOLMBERG, 2. år
1ndustridesign THORBJØRN RYGH
HELDE SKIERVEN ANGELFOSS, 2. ÅR Vararepresentant
RONNY SLETTEN, 2. år
Keramikk ARNE ÅSE Vararepresentant
INGEBORG VON HANNO KARI HÅKEDAL KARLSEN, 2. år Vararepresentant
ASTRID HEIMER, 2. år
Vararepresentant MABI HELWEG
RAGNHELD BROUWERS, 2. år Vararepresentant
ISELIN HAFSELD, 3. år
Maler ERIK WESSEL Vararepresentant EGIL WEIGLIN TORE 1...YNGSETH, 3. år Vararepresentant LIV HEIER, 2, år
Metall
ROAR HØYLAND Vararepresentant
ARNE MAGNUS JOHNSRØD ANSGAR OLE OLSEN, 3. år Vararepresentant:
ELIN DROUGGE, 3. år
Møbel- og innredningsarkitektur
Orro JØRGENSEN Vararepresentant TORMOD ALNÆS
ToR-GUNNARLUNDENES, 3. år Vararepresentant
EINAR JUNGÅRD, 2. år
Vararepresentant KTERsTI ØsTBØ
ANNE KNUTSEN, 2. år Vararepresentant HELEN MEESE, 3. år
Tegneinstituttet
ERNST MAGNE JOHANSEN Vararepresentant
ERLING RUDJORD TRENE-LISE LUSEN, 2. år,
Møbel- og innredningsarkitektur Vararepresentant
PER PERSSON, 1. år, Keramikk
Rader og litografi DAG HOFSETH Vararepresentant SvErN JOHANSEN
Biblioteket Selvi LØCHEN Vararepresentant ASTRID SKJERVEN
Rektor
GUDMUND ELVESTAD
Klær og kostymer Tekstil
RAGNI-ULD MAGNUSSEN ADRIENTNE 12:1WRE 19
Administrasjon Utdeling av vitnemål
Rektor
GUDMUND JON ELVESTAD, tegner Hugskolesekretær
DAG MATHIESEN, mag. art.
Konsulent
LASSE IVERSEN, cand. mag.
Kasserer
LAILA Wific. Tilsatt 1.5.85 Vikar
SIGRUNN EIELLVIK Kontorfullmektiger EVA ANDERSEN THORA ANKER WINSNES Sentralbord — regnskap SIGRUNN FJELLVIK Vikar
ELSE-MARIT SØRENSEN. Sluttet Vakt- og varmemester
ERLAND LINDHOLM Vaktmestere
HANS EGIL MATHISEN LEO BUNDGÅRD NIELSEN ZOLTAN Tarx
Gratisk avdeling
Grafisk designHEE SOOK LEE
HANNE BAADSGAARD UTIGARD
LISA ANNE YAYLA
Tegnerlinjen
EVA BERLAND UNNI BRAKESTAD TURID ERIKSEN VIGDIS HOT.EN
GRETE KRISTINE TONHOLT
Den 24. niai 1985 fikk 67 studenter vitnemål etter 4 års studier.
Diplom
57 kandidater meldte seg til løsning av diplomoppgave. 11 trakk seg.
38 fullførte oppgaven, hvorav 27 fikk diplom 26. oktober 1984 og 11 (10 fra fagavdeling Møbel- og nmredningsarkitektur og 1 fra fagavdeling Tekstil) ble tildelt diplom 12.12.84.
8 besto ikke pruven (4 ved Grafisk avdeling, 3 ved fagavdeling Keramikk og 1 ved fagavdeling Møbel og innredningsarkitektur). 3 ved fagavdeling Keramikk klaget på bedømmelsen og besto etter ny vurdering. De fikk sine diplom 25. februar 1985.
Som diplomoppgave ble gitt:
Grafisk profil for Yen & Yang reisebyrå.
«Svart på Hvitt». Design og fflustrasjons- linje for en bokklubb.
Illustrasjon av «Frankenstein» og «The Big Knockover and Other Stories» for
forskjellige media.
EIK plansjeverk.
FRIE PLANTESTUDIER
plansjeverk.
VERKTØY plansjeverk.
TEGNEsERin.
Illustrasjoner til Ridder av SøppeIkassen av Bjarne B. Reuther.
20
Gralisk avdeling
ANTALL STUDENTER
år 13
år 18
år 13
Fagavdeling kerarnikk
år 16
KRISTIN ANDREASSEN Innstilling Håndmodellerte former i porselensleire, hovedsakelig uglasert og med plastisk
60 dekor.
BEATE BRAANEN Gravurner i steingods.
Fagavdeling Keramikk SØLVI HURLEN Keramiske objekter med dekorelementer.
TORE HÅNDSTAD Fat og sylindriske former.
ANTALL STUDENTER TORIL LØNAAS 1. Sjakkspill — porselen/steingods.
år 4 2. Kanner og beger til vin — blåleire.
år 6 KARI MORDAL Bilder satt sammen av fliser.
år 8 A. Porselensleire.
år 9 B. Blandingsleire.
Crank — blåleire.
27 ERNA TRANBERG Fonner med geometrisk optisk dekor og
fargekombinasjoner.
SVEN UNDHEIM Arbeider med sammensatte former
Fagavdeling Klær og kostymer
i crank-leire.
ANTALL STUDENTER
år 8 Fagavdeling Klaer og kostymer
år 9 BENTE KARIN ULVIX Innstilling Hodeplagg.
år 9
år 10 Fagavdeling Maler
36 HANNE KATRINE BERG Malerier, olje på lerret.
ARNFINN OLAV EIDE Malerier, tempera på lerret.
Fagavdeling Maler TONE HAGEN Utsmykning i Dalle glass.
RUTH ROLAND Malerier, olje på lerret.
ANTALL STUDENTER
år 8
2. år 7
3, år 13
4.år 8
36 21
Fagavdeling Metall
ARNE AALBERG SIGNE LOUISE AASEN
Soill diplornoppgave ble gitt:
Arbeider fra eget verksted.
Arbeider fra eget verksted.
Fagavdeling Metall
ANTALL STUDENTER
1. år 8
HILDEGUNN BARSTAD Arbeider fra eget verksted.
2. år 6
ELLA HEIDI SAND Arbeider fra eget verksted. 3. år 6
4, år 7
Fagavdehng Møbel- og innrednings-
arkitektur 27
BJØRG AABØ Barnehage.
SIGRED AARØNÆS Ombygging av Bredtveit kvinnefengsel.
PErrER BJERKE-LINDSTRØM Stallanlegg for traverhester. Fagavdelling Møbel- ag Innrednings-
INGUNN BRUNSTAD Restaurant. arkitektur
MARIAI‘NE DALL JENSEN Rehabilitering av hus.
BORKUR JOHANNESSON Redaksjonsdesk for Dagbladet. ANTALL STUDENTER
ANNE LISE KNAPSTAD Bolig/arbeidsplass. 1. år 12
ELLENKVANDE Informasjonssenter. 2. år 10
MARTHA LANGSET Kvinneuniversitet. 3. år 11
ANNA SYLVIA MEISINGSET Kultursenter. 4. år 11
Fagavdeling Tekstil 44
TORHILD BRU Presentasjon av en arbeidsprosess.
Analyse og uttrykk. Fagavdeling Tekstil
EVA CHRISTINE FINSTAD Presentasjon av en arbeidsprosess.
Analyse og uttrykk. ANTALL STUDENTER
KAJA LISE FJORDHEIM Presentasjon av en arbeidsprosess. 1. år 7
Analyse og uttrykk. 2. år 9
MARIANNE TJØNN Presentasjon av en arbeidsprosess. 3. år 8
Analyse og utttykk. 4. år 9
MARGOT IRENE CAROLA DE VRIES Presentasjon av en arbeidsprosess.
Analyse og uttrykk. 33
MARIANNE WOLD Presentasjon av en arbeidsprosess.
Analyse og uttrykk.
22
Undervisning og ferier
Undervisningen tok til 20. august 1984 og sluttet 24. mai 1985.
Skolen har hatt 316 studenter i studieåret.
år 60 studenter år 65 studenter år 68 studenter år 70 studenter 53 hospitanter
Studentene fordelt etter hjemsted:
Oslo 90, andre byer 57, Asker og Bærum 47, landet forøvrig 102, utlandet 20.
Juleferie
Siste dag før jul: 21. desember 1984.
Første dag etter jul: 7. januar 1985.
Påskeferie
Siste dag før påske: 29. mars 1985.
Første dag etter påske: 10. april 1985.
Skidag
Mandag 18. februar 1985.
Stipendier
STIPEND AV STRAYS LEGAT
Kr 2000 til Bente Knudsen Sanden, fagavdeling Tekstil, 4. år.
ARCHITEKT FIN HORNS LEGAT AV 1937 Det ble ikke foretatt noen utdeling.
JOI-IAN FINNES LEGAT
Ellen Christensenkr 7000,—
IsabeIlai. K. Sveinsen,kr 7000,—
Vikarstipend Studiepermisjaner
På høgskolens budsjett ble det avsatt ca. kr 86000 tit formålet. Disse midler er disponex til:
Høstsemesteret 1984
Otto Jørgensen inntil kr 46000 for et videre studium av oppmåling av møbler, rom og bygg.
Vårsemesteret 1985
Fredrik Wildhagen kr 15000 for å skrive en norsk formgivingshistorie — om kunst- håndverk og design — gjennom de siste 150 år.
Regnskap 1984
Inntekt
Beholdning pr. 1. januar 1984 Kasseforsterkninger
Kap 5309/29. Tilfeldig inntekt I regnskapsførers favør
328 272,31 16 750 000,00 3 255,00 75 739,55
Utgifi
01-1. Organiserte stillinger 2 Ekstra hjelp
3 Bistillinger 5 Renhold 7 Styre/utvalg 9 Vikar ved stipend 11-1 Maskin, inventar, utstyr
2 Forbruksmateriell 3 Reiseutgifter 4 Kontorutgifter 5 Bøker, tidsskrift 6 Ymse driftsutgifter 8 Vedlikehold av bygn.
9 Drift av bygningen 45Verksteder
17 157 266,86
8 816 036,15 101 175,10 2 234 038,20 913 632,60 21 719,70 84 822,75 500 408,08 881 241,06 317 529,17 346 399,32 163 438,06 134 492,55 1 075 537,32 1 253 458,94 313 337,86 17 157 266,86 Oslo, den 31. desember 1984 — 31. januar
1985
Statens håndverks- og kunstindustriskole G. Elvestad S. Fjeilvik
Rektor Regnskapsfører 23
Lærere ved SHKS
ALNÆS, TORMOD STEPHAN AUNE, GUNNAR
BLATCH, BERNARD BONGARD, HERMANN BRODERSEN, CHRISTA BRUNSVIK, BIARNE DAHL, BIRGER
DAHL, HANS NORMANN DAVIDSEN, STEIN ERTSLAND, ALF
FOSHEIM, INGER JOHANNE FROGNER, ÅSE
GULBRANDSEN, NICLAS GUSRUD, SVEN
HANNO, FREDRIK VON HANNO, INGEBORG VON HAVIG-GIELSETH, KAI HELWEG, MABI LILLIAN HJELLE, LARS SAMUND HOFSETH, DAG HARALD HOISVEEN, ODDNY HøYLAND, ROAR
JOHANSEN, ERNST MAGNE JOHANSEN, SVEN
JOHNSRØD, ARNE MAGNUS JØRGENSEN, OTTO KNISPEL, ANDREAS LYNGAR, ULF HARALD
MAGNUSSEN, RAGNHILD SMITI-I MALTERUD, JON FRIIS
MUCKELSEN, EILIF NYSTRØM, ARNE-ATLE OLSEN, OSCAR REYNERT 24 OSMUNDSEN, KIRSTENIFr)AAL
Møbel- og irmredn.arkitektur Institutt for tegning
Grafisk Skrift
Institutt for tegning Institutt for tegning Institatt for tegning Institutt for tegning Grafisk
Institutt for tegning
MøbeI- og innredn.arkitektur Teksta
Institutt for tegning
Møbel- og innredn.arkitektur Institutt for tegning
Keramikk Grafisk
Klær og kostymer Institutt for tegning Rader og litografi Tekstil
Metall
Institutt for tegning Rader og litografi Metall
Møbel- og innrednarkitektur Foto
Møbel- og innredn.arkitektur Ktær og kostymer
Institutt for tegning Institutt for tegning Metall
Grafisk
Klær og kostymer
PAHLE, JAN
RANHELMSÆTER, ØRNULF RAUDBERGET, ODDMUND RODIN, ANNA SOPKIE RUDJORD, ERLING SPARRE, VICTOR STEINSVIK, GLiru MARIE SVENDSEN, ROALD TEIGEN, YNGVIL
TORJUSSEN, KARI-LIV BRUNDIN TORJUSSEN, KRISTIAN
TRONDSEN, DAGFINN WEIGLIN, EGIL WESSEL, ERIK
WILDHAGEN, FREDRIK CHR.
ØSTBØ,KJERSTI ØWRE, ADRIENNE ÅSE, ARNE
Vikarer
ASLAKSBY, TRULS GAUDERNACK, CHRISTIAN KLEPPAN, SVEN-TORE
TRYGVE MADSEN, EIGIL OLSEN, TORE GUNNAR RADLGRUBER, JAN SIMONSEN, HELEN SOLHELM, ERIK VESTBY, VIBEKE
Skrift
Institutt for tegning Institutt for tegning Tekstil
Institutt for tegning Maler
Tekstil
Møbel- og innrednarkitektur Institutt for tegning Institutt for tegning Institutt for tegning Grafisk
Maler Maler
Teori og historie Tekstil
Tekstil Keramikk
Teori og historie Metall
Institutt for tegning Grafisk
Institutt for tegning Institutt for tegning Maler
Maler
Rader og litografi Tekstil
STATENS HANDVERKS- OG KUNSTINDUSTRISKOLE ÅRSBERETNING 1984M Sats: Lino Sati og TrykkA.
Trykk: LaBO
