• No results found

TR-12-95.pdf (1.082Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "TR-12-95.pdf (1.082Mb)"

Copied!
17
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

ISBN 82-425-0727-9

Kontinuerlig PAH- monitor "PAS"

Adler Mikalsen og Ove Hermansen

(2)

Innhold

Side

1. Innledning 2

2. Måleprinsipp 2

3. Prøvetaking 3

4. Resultater og diskusjon 3

5. Konklusjon ~ 15

(3)

Kontinuerlig PAU-monitor "PAS"

1. Innledning

Photoelectric Aerosol Sensor (PAS) er et instrument for kontinuerlig måling av total PAH bundet til partikler i omgivelsesluft.

Gassfasen, som inneholder både de helt gassformige og de delvis gassformige ("semivolatile") PAR-forbindelsene, måles ikke. Gassfasen vil ofte utgjøre mer enn 90% av total PAH (gassfase + partikkelfase) i omgivelsesluft. Selv om partikkelfasen er liten i forhold til total PAH (<10%), er det her vi finner de mest mutagene/karsinogene forbindelsene. Derfor er det av stor interesse å kunne utføre kontinuerlige målinger av partikkelbundet PAH.

Hensikten med denne undersøkelsen var å sammenligne PAS med PUR-prøve- takeren (partikkelfasen) og å kalibrere PAS, slik at den viser PAR-konsentra- sjoner i nivå med de analyserte prøvene (filteret) fra PUR-prøvetakeren. Det ville også være interessant å sammenligne PAS med kontinuerlige målinger av NO- NOx og partikkelmålinger (TEOM, PM2•5 og PM10).

Undersøkelsen ble utført på målestasjonen i Nordahl Bruunsgt., i Oslo, i perioden 4.4.-27.4.95. PAS målte kontinuerlig i denne perioden samtidig som PUR- prøvetåkeren tok døgnprøver, i alt 10 prøver. NO, NO2, NOx og partikkelmålinger ble også utført i samme periode.

2. Måleprinsipp

Siden PAH dannes ved forbrenning er fotoionisasjon av karbon-aerosoler arbeidsprinsippet for PAS. Prøven (forbrenningsproduktene) får først passere et elektrostatisk filter som fjerner alle ioniserte aerosoler eller ladete gassmolekyler.

Deretter blir det elektrisk nøytrale flødet ionisert ved hjelp av ultraviolett lys (UV-lampe) ved en bølgelengde som bare ioniserer karbonaerosoler, mens gassmolekyler og andre aerosoler fortsatt holdes nøytrale. PAH-molekyler som er adsorbert på overflaten av karbonpartikler vil avgi elektroner som fjernes gjennom diffusjon og/eller ved å tilføre et elektrisk felt. Resten av de positivt ladede partiklene blir samlet opp av et filter i et aerosol elektrometer hvor ladningen blir målt. Spenningsforskjellen gir et signal som er proporsjonal mot PAR-konsentrasjonen i prøven.

Figur 1 viser skjematisk fremstilling av virkemåte/måleprinsipp.

(4)

Elektrostatisk titter

Ionisasjons- kammer

Aerosol elektr001eter

Masse-strømnings kontroller

Elektronikk

Skriver

Figur 1: Måleprinsipp for P AH-monitor (PAS)

3. Prøvetaking

Prøvene ble samlet inn som døgnprøver i perioden 4.4.-28.4.95. Tabell 1 viser de aktuelle prøvetakingsdøgnene, tidspunkter og prøvevolum. PAR-monitoren (PAS) målte kontinuerlig under hele perioden, med unntak av strømstans noen dager, som resulterte i at prøve nr. 3 ikke ble registrert.

Tabell I: Provetakingsdato Nordahl Bruunsgt. 4.4.-28.4.95

Prøve- Prøvetaking (PUR) Prøvevolum

nr. Start Stooo m3

Dato Kl. Dato Kl.

1 4.4. 1020 5.4. 0920 381

2 5.4. 0925 6.4. 0850 385

3 6.4. 0855 7.4. 0855 397

4 18.4. 0825 19.4. 0837 391

5 19.4. 0840 20.4. 0850 406

6 20.4. 0855 21.4. 0845 400

7 24.4. 0850 25.4. 8050 390

8 25.4. 0857 26.4 0915 408

9 26.4 0922 27.4. 0922 403

10 27.4. 0927 28.4. 0800 375

4. Resultater og diskusjon

Prøvene (filtrene) fra PUR-prøvetakeren ble opparbeidet etter NILUs akkrediterte metode for bestemmelse av PAH (NILU-0-3), men kvantifiseringen ble utført ved hjelp av GC/MS og ikke GC/FID som beskrevet i metoden. Tabell 2 viser analyseresultatene.

(5)

Tabell 2: PAH-analyseresultater for hver døgnprøve (PUR) angitt med konsentrasjonsenheten nglms.

PAH-resultaler, Nordahl Bruns gl., aprll 1995

Dalo: 4.-5.4. 5.-6.4. 6.-7.4. 18.-19.4. 19.-20.4. 20.-21.4. 24.-25.4. 25.-26.4. 26.-27.4. 27.-28.4.

PAH ng!m' ng!m' ng!m' ng!m' ng!m' ngtm' ngtm' ngtm' ngtm' ngtm'

Naftalen 0,200 0,140 0,210 0,230 0,140 0,150 0,180 0,110 0,140 0,160 2-metylnattalen 0,027 0,020 0,032 0,031 0,025 0,027 0,065 0,022 0,028 0,031

1-metylnattalen - - - - - - - - - -

Blfenyl 0,013 0,009 0,013 0,014 0,011 0,013 0,039 0,008 0,015 0,021 Acenattylen 0,022 0,015 0,023 0,023 0,016 0,014 0,021 0,009 0,014 0,022

Acenaffen - - 0,003 - - 0,005 0,007 - 0,003 0,003

Dlbenzofuran 0,013 0,007 0,013 0,010 0,010 0,060 0,043 0,008 0,020 0,017 Fluoren 0,021 0,011 0,021 0,018 0,011 0,083 0,041 0,009 0,024 0,017 Dlbenzollofen 0,006 0,003 0,006 0,007 0,004 0,006 0,010 0,003 0,003 0,003 Fenanlren 0,550 0,160 0,230 0,160 0,100 0,380 0,180 0,078 0,130 0,130 Anlracen 0,038 0,017 0,032 0,020 0,011 0,019 0,013 0,009 0,014 0,016 2-metylfenanlren 0,079 0,045 0,098 0,054 0,046 0,042 0,031 0,026 0,030 0,026 2-metylantracen 0,009 0,008 0,019 0,009 0,005 0,007 0,004 0,004 0,005 0,005 1-metylfenanlren 0,058 0,034 0,071 0,042 0,029 0,030 0,020 0,023 0,026 0,022 Fluoranten 0,390 0,330 0,650 0,400 0,260 0,270 0,300 0,270 0,290 0,280 Pyren 0,460 0,410 0,800 0,470 0,310 0,320 0,270 0,330 0,330 0,290 Benzo(a)fluoren 0,140 0,110 0,210 0,100 0,072 0,090 0,038 0,078 0,088 - Reien 0,084 0,039 0,068 0,031 0,099 0,050 0,016 0,025 0,037 0,140 Benzo(b )fluoren 0,072 0,070 0,130 0,064 0,047 0,052 0,022 0,055 0,066

Benzo(ghl)fluoranten 0,260 0,180 0,340 0,180 0,130 0,160 0,078 0,110 0,120 0,094 Syklopenla( cd)pyren 0,110 0,110 0,360 0,140 0,078 0,110 0,055 0,073 0,099 0,110 Benz(a)antracen 0,130 0,100 0,220 0,110 0,079 0,079 0,041 0,058 0,089 0,090 Krysen/trifenylen 0,270 0,220 0,410 0,230 0,150 0,160 0,120 0,097 0,140 0,150 Benzo(b/J/k)tluorantener 0,460 0,490 0,950 0,600 0,350 0,370 0,310 0,290 0,460 0,480 Benzo(a)fluoranten 0,056 0,042 0,110 0,048 0,029 0,033 0,020 0,029 0,040 0,043 Benzo(e)pyren 0,220 0,220 0,440 0,250 0,160 0,160 0,130 0,130 0,170 0,170 Benzo(a)pyren 0,140 0,130 0,340 0,130 0,095 0,093 0,073 0,110 0,130 0,110 Perylen 0,032 0,029 0,070 0,018 0,014 0,015 0,010 0,021 0,023 0,021 lnden(1,2,3-cd)pyren 0,350 0,400 0,730 0,380 0,270 0,280 0,230 0,310 0,380 0,400 Dlbenzo(ac/ah)antracen 0,021 0,027 0,049 0,023 0,019 0,019 0,017 0,019 0,025 0,029 Benzo(ghl)perylen 0,510 0,580 1,060 0,610 0,500 0,440 0,320 0,430 0,470 0,490 Antantren 0,066 0,073 0,160 0,047 0,038 0,046 0,030 0,058 0,055 0,054 Coronen 0,340 0,500 0,840 0,460 0,350 0,280 0,210 0,370 0,370 0,350 Sum (fenantren-coronen) 4,845 4,324 8,387 4,576 3,241 3,505 2,538 3,003 3,587 3,500

(6)

PAH-konsentrasjonene er lave i partikkelfasen på denne målestasjonen og ligger stort sett i samm e nivå som tidligere målinger har vist. Forbindelsene fra naftalen til dibenzodiofen, som stort sett er gassformi ge, har ingen interesse i denne undersøkelsen.

Figur 2 viser PAH-profilen for gjennomsnittet av alle prøvene.

ng/m3

0.600 ~---~

PAH-profil, Nordahl Bruns gt.

0.500

0.400

0.300

0.200

0.100

0.000

Iii ~ Iii Iii Iii i Iii Iii i Iii

I

Iii ~ Iii

! I

Iii Iii Iii Iii ~ Iii Iii

!

... ... l ... !: 15 15 ~ .,._

~ ~ .,._ ~ >-

...

i

~ g j !ii

i

<: j !ii j ,2 ¾ er ,2 i j '8 g !ii Iii § 15

., ..

0.. Ill

l

g ii ~ !ii 15

i

15' 15' ~ ~ (.)

....

i' i' .... ~

i j i

i j

f

-g,

j j

i

"l

I;, I;, I;, -g, a, i

N N

i ,;z j

I

15' ~ a,

a, U")

i ~

a,

Figur 2: PAH-profil av gjennomsnittsverdiene (nglms) for alle døgnprøvene (PUR).

Figur 3 viser PAS-signalet plottet som minuttmidler og timesmidler for alle prøvetakingsdøgnene. I noen av døgnplettene (minuttmidler) er det korte episoder (nærmest "spikes") med meget høye konsentrasjoner som helt tydelig gir utslag på timesmidlene. Disse episodene ser ut til å korrespondere godt tidsmessig med motsvarende utslag i timesmidlene for de andre målte parametrene, NO, N02, NOx, PM2 og PM10 (figur 5). En mulig forklaring på disse høye "øyeblikks- konsentrasjonene" kan være at måleutstyret er plassert på et tak ca. 3 m over gårdsplassen som brukes til parkeringsplass. Varebil/lastebil (diesel) kan tenkes å ha stått med motorien i gang like under målebua i korte perioder.

(7)

nglm' PAS-signal paralellt med prøve nr. 1

50~---,t-+---,

45 -minutt-midler -times-midler

40

35 30

25 20

15 10 5 0

8 8 8 8 8 8 8 ~ 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8

~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~

0 ;:: C\I (') st U') ~ r-- ~ a, 0 1'i C\I (') 0 0 C\I (') st U') <D r-- (X) a,

... ... ... ... ... ... ...

C\I C\I C\I 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Figur 3: PAS-signal, minutt- og timesmidler.

(8)

Figur 3 forts.

ng/m3

so~---+---+---,

PAS-signal paralellt med prøve nr. 2

45 40

35

30

25

- minutt-midler -times-midler

20

15 10 5 0

8 8 8 8

s s s

8

s s

8 8 8 8 8 8 8 8 8

s s s s s

LO LO LO LO II) II) Ill LO II) II) LO LO LO LO LO LO LO LO LO Ill II) II) Ill II)

N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N

g: 0 ~ ~ ~ ~ ~ V ~ ~ ~ ~ ~ ~ II) <D ,.__ a> 0, 0 N c::i gi (') N 8 ;; N 0 (') 0 V 0 II) 0 ~ ,.__ 0 a> 0

ng/m3

50

~---+---.

PAS-signal paralellt med prøve nr. 4 45

40 35 30 25 20 15 10

5

- minutt-midler -times-midler

a> 8 ct) N N

:g g:

s s s s s

8 8 8

a> a> a> a> a> ct) ct) ct) N N N N N N N N

~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ N (') V II) <D ,.__

(9)

ng/m3

50..---+--+-++---+--+---,

PAS-signal paralellt med prøve nr. 5

45 40 35 30

25

20

15 10 5

- minutt-midler -times-midler

0

8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I: ".'I:

s

8 0 .... .... .... N ~ V IO U) ,-.. a) .... .... 0, ~ N ~ (') N 8 0 ~ (') 0

s

IO 0 :g ,-.. 0 a) 0

ng/m3

50+---,

PAS-signal paralellt med prøve nr. 6

45 40 35 30 25 20 15 10 5

- minutt-midler -times-midler

0

s s s

IO IO IO 8 10

s s s s

IO IO IO IO 8 8 10 10

s s s s s

IO IO IO IO IO 8 8 10 10

s

IO ~ ~ IO IO 8 10 8 10

s s

IO IO

'!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1 '!1

a) 8 0 .... N (') V IO U) ,-.. a) 0, 0

N ~ (') 8 0 N (') V IO :g ,-..

0 .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... N N 0 0 0 0 0

(10)

Figur 3 forts.

ng/m3 PAS-signal paralellt med prøve nr. 7 50

45 - minutt-midler

-times-midler 40

35

30

25 20 15 10 5 0

8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8

s

8

s

8 8

s

$ 8 0 0 8

$ $ $ $ $ $ $ $ $

0 0 0 0 0 IA IA IA IA IA

$

0 IA g 0 IA

$

~ 0 IA 0 IA 0 0 0 Il) IA IA

co 0) 0 ~ CII (') V Il) <D ,.._ co 0) 0 N CII (') g 0 CII (') V Il) ~ ,.._ co

0 0 ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ CII CII CII 0 0 0 0 0 0

ng/m3 PAS-signal paralellt med prøve nr. 8 50

45 - minutt-midler

-times-midler 40

35 30 25

20

15 10 5 0

8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 $ $ $ $ $ $ $ 8 $ 8 8 8 8 $ 8

;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ,.._ ,.._ ,.._ ,.._ ,.._ ,.._ ,.._ ;..:. ,.._ ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ,.._ ;..:.

IA Il) IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA Il) IA IA

co gi 0 ~ CII (') V Il) <D ,.._ co 0) 0 N ~ (') 8 0 CII (') V Il) ~ ,.._ co

0 ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ (\j CII 0 0 0 0 0 0

(11)

ng/m3

so~---,

PAS-signal paralellt med prøve nr. 9

45 40 35 30

25 20 15 10 5

-minutt-midler -times-midler

0

8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8

a a a

8

~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~

0) ~

-

N <') V II) <O I'- Cl) 0) 0 N ~ <') 8 0 N <') V II) ~ I'- Cl) 0)

0

- - - - - - - - -

N N 0 0 0 0 0 0 0

ng/m3

50 ~---, PAS-signal paralellt med prøve nr. 10

45 40 35 30

25 20 15 10 5

-minutt-midler -times-midler

0

8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8

;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:. ;..:.

N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N

0) 0

-

N <') V II) <O ~ ~ ~ 0 N N <') 8 0 N <') V II) ~ I'-

0

- - - -

N N N 0 0 0 0 0

(12)

I figur 4 er PAS-signalet korrelert mot PUR-målingene (sum PAH i partikkelfasen). Korrelasjonen må betegnes som god, selv om det er noe avvik for en del av døgnprøvene. Spesielt for prøve 5 (størst avvik) viser plottet (minuttmidler) av PAS-signalet (figur 2) mange korte episoder med meget høye konsentrasjoner. I slike episoder kan PAS-responsen være forskjellig fra

"normal"-konsentrasjons-nivået. Derfor er det mulig at disse korte episodene kan ha gitt for høye timesmidler og derav noe for høyt døgngjennomsnitt for PAS i prøve 5.

Produsenten av PAS oppgir at uavhengig av type aerosoler er "nøyaktigheten"

(ladning/ms vs total P AH) innenfor en faktor av ca. 2. Denne nøyaktigheten oppnås ved å gjøre en generell kalibrering av PAS. Ved å kalibrere PAS mot analyserte prøver fra samme sted, noe som er gjort i denne undersøkelsen, får vi en betydelig bedre nøyaktighet som vist i figur 4.

nglm' PAS vs PUR

5.0 ~---~

4.5 4.0

3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0

0.5

0.0 +---+---t---+---+----+---<

Pr1 Pr2 Pr4 Pr5 Pr6 Pr? Pr8 Pr9 Pr10

Figur 4: Korrelasjon mellom døgngjennomsnitt av PAS-signal og analyserte PUR-prøver.

(13)

2, 2

PM10, samtidig med PAH-målingene med PAS. Figur 5 viser samvariasjonen mellom PAS-signalet og signalet av de nevnte parametrene. Som det fremgår av diagrammene er samvariasjonen ganske god for NO, NO2, NOx og partikk elmålingene PM2 og PM10•

PAS-signalet er tilpasset signalnivået av de andre parametrene for å få frem samvariasjonen bedre. Konsentrasjonsnivået for PAH/P AS vil være helt forskjellig fra de angitte konsentrasjonene av NO, NO2, NOx, PM2 og PM10.

PAS.lgnal

ng PAH/m9 PAH vs. NOx 119/mNOx 9

70 ,---~ 250

60

50

40

30

20

10

. .

..

..

200

150

100

50

1'i

Timer

Figur 5: Samvariasjon mellom timesmidler av PAS-signalet og timesmidler av NO, N02, NOx, PM2 og PM10.

(14)

Figur 5 forts.:

PAklgnal ngPAH/m 3

70

PAH vs. NO

60

50

40

30

20

10

0

NO 1,1g/m3

100

90

80 70

Timer

PAS-slgnal ngPAH/m 3

70

PAH vs. N02

60

50

40

N02 1,1g/m3

140 120

100 80 60

40 20

0

Timer

(15)

PA5-61gnal

ngPAH/m 70

PAH vs. pm 2,5

60

50

40

pm2,5 119/m•

70

60

50 40

30 20

10

0

Timer

PAS-slgnal ngPAH/m 3

70

PAH vs. pm 10

60

50

1-PAHl

~

pm 10 119/m•

140

120

Timer

(16)

5. Konklusjon

PAS har meget god følsomhet (respons) på PAR-molekyler kondensert på partikler i uteluft. Responstiden er meget kort og signalet kan tidsoppløses ned til 1 sek. PAS egner seg derfor utmerket til kildelokalisering ved samtidige meteorologiske målinger

Monitoren kan "gå" kontinuerlig i måneder og signalet kan sammenlignes (plottes) med andre kontinuerlige målte forurensningsparametere. Nøykatigheten (ng/ms) ligger innenfor en faktor 2 for generelle målinger (uavhengig av aerosoltype). Hvis PAS skal gi mer nøyaktige (reelle) verdier for PAH, bør kalibrering skje mot noen reelle prøver (PUR) i måleperioden.

(17)

RAPPORITYPE RAPPORT NR. TR 12/95 ISBN-82-425-0727-9 TEKNISK RAPPORT

DATO

J3/;1--1r-

ANSV. SIGN.

fr~

ANT.SIDER 15 PRIS NOK 30,-

TITTEL

(

PROSJEKTLEDER

Kontinuerlig PAR-monitor "PAS" Adler Mikalsen

NILU PROSJEKT NR.

E-95017

FORF A TTER(E) TILGJENGELIGHET *

Adler Mikalsen og Ove Hermansen A

OPPDRAGSGIVERS REF.

OPPDRAGSGIVER NILU

STIKKORD

PAR Monitor PAS

REFERAT

Med PAS (Photoelectric Aerosol Sensor) har kontinuerlig måling av PAR bundet til partikler i uteluft blitt utført på målestasjonen Nordahl Bruns gt. i Oslo. PAS-målingene er sammenlignet med og kalibrert etter samtidige målinger (døgnprøver/analyser) med PUR-prøvetakeren. PAS viste god samvariasjon med andre kontinuerlig målte parametre som NO, NO2, NOx, partikler PM2 og PM10.

TITLE

ABSTRACT

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

vannstand, samt avvik, er vist i Figur 5-8. En visuell presentasjon av avvik er vist i Figur 5-9. Valideringen viser kun mindre avvik for den nederste delen, men har større avvik

Faunaen i området blir i svært liten grad berørt av tiltaket bortsett fra fossekall som temmelig sikkert vil forsvinne fra denne delen av elva. Det virker derfor forsvarlig

Konsesjonssøknad for Innerelva kraftverk, Storfjord kommune, Troms fylke Side 43 av 59 Kartene publisert på Skogoglandskap.no viser at prosjektet i Innerelva ligger i et område som

At luftforurensninger kan påvirke menneskers helse har vært kjent i mange år, da særlig på grunn av flere kjente episoder med hØye konsentrasjoner av

Målingene viser at nedfallet ikke skjer regelmessig, men at det vesentligste kommer i relativt få episoder med 1 - 3 d¢gns varighet. Slike episoder har nær

Undersøkelsene viser at det i prøver som inneholder høye konsentrasjoner av eksplosiver i fraksjonen mindre enn 2 mm, også kan ha eksplosivpartikler i den fraksjonen som er større

Undersøkelser av gjelleprøver tatt av både aure og laks i perioden 1997-2016, viser at vassdraget er svært utsatt for episoder med uheldige vannkjemiske forhold for fisk (fra 91

Figur 1.13 Forventet konsumprisvekst om to og fem år.¹ ⁾ Prosent. Se Aktuell kommentar 7/2009 fra Norges Bank 4) Modellbasert indikator for underliggende inflasjon. Se