• No results found

OR-55-86.pdf (2.469Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "OR-55-86.pdf (2.469Mb)"

Copied!
40
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

RUT INEOVERVAK ING AV LUFTFORURENSNING 4. KVARTAL 1985

Leif Otto Hagen

UTFØRT ETTER OPPDRAG FRA STATENS FORURENSNINGSTILSYN

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING

NI Lul---P-os-tb-Ok-S

-13-0 --2-00-1 L-ill-es-trø_m _

(2)

RUTINEOVERVAKING AV LUFTFORURENSNING

4. KVARTAL 1985

Leif Otto Hagen UTFØRT ETTER OPPDRAG FRA STATENS FORURENSNINGSTILSYN

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 130, 2001 LILLESTRØM

NORGE

(3)
(4)

INNHOLD

Side

1 INNLEDNING . . . 5

2 MÅLERESULTATER . . . 5

3 MÅLEPROGRAM OG STASJONSOVERSIKT . . . .. . . .. . . 11

4 GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET... 15

DATAVEDLEGG . . . 17

(5)
(6)

RUTINEOVERVAKING AV LUFTFORURENSNING 4. KVARTAL 1985

Nærmere en tredel av stasjonene i det landsomfattende luftovervåkingspro- grammet hadde overskridelser av grenseverdiene for

so

2 2. halvår 1985. De fleste overskridelsene skyldes utslipp fra lokal industri. De høyeste sot- verdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk. Nivået har endret seg lite de siste årene. Transport av forurensninger fra andre land i Europa gir et merkbart bidrag til SO -nivået i byer og tettsteder.

4

1 INNLEDNING

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot, bly og parti- kulært sulfat er gjennomført siden 1977 etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn. Målingene foretas på 35 stasjoner i 29 byer og tettsteder (se Kapittel 3).

Målingene i 4. kvartal 1985 omfattet

so

2, sot og partikulært sulfat. Sulfat- analysene utføres på 9 stasjoner.

I 4. kvartal mangler målinger fra Alvim i Sarpsborg i desember. Alvik og Porsgrunn har lite målinger i henholdsvis oktober og desember.

2 HALERESUL TATER

De fleste stasjonene med høve

so

2-verdier er påvirket av utslipp fra lokal industri

Tabell 1 viser at 6 stasjoner hadde en eller flere månedsmiddelverdier over 40 µg/m3 i 4. kvartal 1985. De høyeste månedsmiddelverdiene ble målt i Sulitjelma. I desember hadde Sandnes en middelverdi på 1428 µg/m3, mens Furulund hadde 1109 µg/m3 (begge stasjonene målte bare i første halvdel av måneden). De laveste månedsmiddelverdiene ble målt på stasjonene i Mo i Rana og Slemmestad i oktober med henholdsvis 2 µg/m3 og 3 µg/m3.

(7)

Tabell 1: Månedsmiddelverdier av

so

3

2 over 40 µg/m i 4. kvartal 1985.

Oktober 1985 November 1985 Desember 1985 Målested Stasjon Middel Ant. Middel Ant. Middel Ant.

obs. obs. obs.

Sarpsborg St. Olavs Vold 85 31 41 30 42 31

Øvre Ardal Farnes 75 30 69 29

Ardalstangen Lægreid 51 30 61 31

Sulitjelma Furulund 261 31 439 30 1109 15

Sulitjelma Sandnes 329 28 442 30 1428 16

Kirkenes Rådhuset 51 30

DØgnmiddelverdier over 100 µg/m3 og 150 µg/m3 ble målt på 9 stasjoner i 4.

kvartal 1985, slik det fraagår av tabell 2. Stasjonene i Sulitjelma hadde flest dØgnmiddelverdier over 100 µg/m3 og 150 µg/m3. De hØyeste dØgnmiddel- verdiene ble også målt i Sulitjelma, med henholdsvis 7460 µg/m3 og 5174 µg/m3 på Sandnes og Furulund.

Tabell 2: DØgnmiddelverdier av

so

2 over 100 µg/m3 og 150 µg/m3 i 4. kvartal 1985.

Høyeste dØgn- Ant. observasjoner Målested Stasjon

middelvfrdi

Ialt 3 >150 3

(µg/m) >100 µg/m µg/m

Halden Stubberudvn. 288 89 2 2

Sarpsborg Alvia 216 60 1 1

Sarpsborg St. Olavs Vold 238 92 17 9

Odda Brannstasjonen 195 92 3 1

Øvre Ardal Farnes 284 92 16 9

Ardalstangen Lægreid 187 83 10 5

Sulitjelma Furulund 5174 76 57 50

Sulitjelma Sandnes 7460 74 60 54

Kirkenes Rådhuset 187 76 5 1

På alle stasjonene er det sannsynlig at de høye

so

2-verdiene i 4. kvartal 1985 skyldes utslipp fra lokale bedrifter. I Odda forekommer dØgnmiddelver- dier over 100 µg/m3 svært sjelden.

(8)

Nesten en tredel av stasjonene hadde overskridelser av grenseverdiene for

so

1 i 2. halvår 1985.

Den øvre grenseverdien for

so

2 overskrides når halvårsmiddelverdien er over 60 µg/m3 og/eller dØgnmiddelverdien er over 150 µg/m3 (se Kapittel 4).

Tabell 3 viser at den øvre grenseverdien ble overskredet ved 9 stasjoner i 2. halvår 1985. I tillegg ble den nedre grenseverdien (6 måneder: 40 µg/m3,

dØgn: 100 µg/m3) overskredet ved ytterligere 2 stasjoner (Skien og Trondheim) .

Tabell 3: Overskridelser av foreslåtte grenseverdier for

so

2 2. halvår 1985.

Halvårs- Høyeste

middel- dØgn- Ant. Prosent obs. over

Målested Stasjon verdi

3 middel- obs.

100 µg/m3 3 (µg/m) verdi

3 150 µg/m

(µg/m)

Halden Stubberudvn. 28 288 181 6 3

Sarpsborg Alvim 17 216 130 2 1

Sarpsborg St. Olavs Vold 89 734 184 30 20

Skien Kongens gt. 20 126 184 1

Odda Brannstasjonen 14 195 184 2 1

Øvre Ardal Farnes 40 284 175 9 5

Ardalstangen Lægreid 35 187 174 6 3

Trondheim Brattøra 11 116 177 1

Sulitjelma Furulund 323 5. 174 164 55 46

Sulitjelma Sandnes 396 7.460 159 60 53

Kirkenes Rådhuset 33 187 130 6 1

Hele 28 av overvåkingsstasjonene hadde en middelverdi i 2. halvår 1985 under 30 µg/m3, som er halvparten av den øvre grenseverdien. Tilsvarende hadde 25 stasjoner en middelverdi lavere eller lik 20 µg/m3. Den laveste middelver- dien ble målt på stasjonen i Slemmestad med 3.7 µg/m3. Den høyeste middelverdien hadde Sandnes i Sulitjelma med 396 µg/m3.

(9)

~-konsentrasjonene

i

byer og tettsteder er vesentlig h;yere enn på bak- grunnstasjonene.

Bakgrunnstasjonene ligger i tynt befolkede områder og er ikke påvirket av lokale kilder. 2. halvår 1985 hadde Jergul i Finnmark høyeste SO -konsentra-

2

sjon på bakgrunnstasjonene med 1.6 µg/m3, dvs. betydelig lavere enn i de fleste byene og tettstedene. På lokal skala er de lokale 50

2-utslippene som oftest helt dominerende i forhold til langtransport av 50

2Resultatene av 502-målingene i 4. kvartal 1985 på bakgrunnstasjonene er gitt i tabell 4.

Tabell 4: Måndefmiddelverdier av 50

2 på bakgrunnstasjonene i 4. kvartal 1985 (µg/m)

Stasjon Kommune Fylke Okt. Nov. Des.

Hummelfjell Os Hedmark 0.3 0.7 0.5

Birkenes Birkenes Aust-Agder 0.6 1. 2 1.0 Skreådalen Sirdal Vest-Agder 0.9 1.0 0.9 Kårvatn Surnadal MØre og Romsdal 0.2 1.0 0.4 Tustervatn Hemnes Nordland 0.5 0.8 1.0 Jergul Karasjok Finnmark 0.5 1. 7 2.4

Bjørnøya 0.3 0.2 0.6

De høyeste sotverdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk. På stasjoner som er lite eller ikke påvirket av biltrafikk måles det meget lave verdier.

Sotmengden bestemmes ved å måle sverting på filtre. Dette gir et uttrykk for mengden av sotpartikler. Disse analysene utføres hver tredje måned (februar, mai, august og november).

Den høyeste månedsmiddelverdien i november 1985 ble målt i Stavanger med 135 µg/m3, mens stasjonen i Skien hadde 57 µg/m3. Den høyeste dØgnmiddelverdien hadde også stasjonen i Stavanger med 269 µg/m3, mens Chr. Michelsens institutt i Bergen hadde 176 µg/m3.

(10)

De høyeste måneds- og dØgnaiddelverdiene av sot måles vanligvis på stasjoner som er plassert i gater med stor biltrafikk. På stasjoner som er lite påvir- ket av utslipp fra biltrafikken er sotverdiene betydelig lavere. På den regionale bakgrunnstasjonen Jeløya var middelverdien i november 1985 5 µg/m3 og høyeste dØgnmiddelverdi 15 µg/m3.

Tabell 5 gir en oversikt over månedsmiddelverdiene av sot i november i en del av de største byene siden 1977. I gjennomsnitt for disse byene har sot- nivået variert lite denne perioden. Den store Økningen i Stavanger i novem- ber 1985 skyldes sannsynligvis at stasjonen i mars 1985 ble flyttet til nabobygningen av praktiske hensyn. Spredningen av forurensninger fra trafik- ken synes å være dårligere på dette stedet.

Tabell 5: Gjennomsnittlig sotkonsentrasjon på stasj9nene i en del større byer (sentrum) i november 1977-1985 (µg/m ).

Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov.

By 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985

Fredrikstad 60 39 43 55 40 54

Oslo 46 38 34 57 44 50 61 43 41

Drammen 42 49 57 50 53 53 54 38 38 Kristiansand 38 21 25 28 17 19 20 18 Stavanger 97 54 43 47 51 44 59 39 135 Bergen 42 27 27 36 21 18 22 47 48 Trondheim 53 34 43 20 26 40 21 38 30 Tromsø 66 34 36 32 23 18 17 29 24 Middel 55 37 38 41 34 36 41 37 49 Målingene av so

4 viste lavere verdier i november 1985 enn i november 1984.

Transport av forurensninger fra andre deler av Europa gir et vesentlig bidrag til

so

4-konsentrasionene,

Som for sot utføres analysene av sulfat (S0

4) hver tredje måned. Analysene blir utført på ni stasjoner som vist i tabell 6. Alle stasjonene har vist nedgang i SO -nivet sett i forhold til november 1984. Den regionale stasjo-

4

nen på Jeløya viste samme nivå som de øvrige stasjonene i Oslofjord-området.

Stasjonene i Sulitjelma viste forhøyede verdier på grunn av store svovelut- slipp fra koppersmelteverket.

(11)

Tabell 6: Middelverdier av partikulært sulfat i ryer og tettsteder i november 1984 og november 1985 (µg/m ). (Det er beregnet gjennomsnittsverdi for de 5 stasjonene merket*.)

Målested Stasjon November 1984 November 1985

JelØya Jeløy radio 5.2 3. 1

Oslo

*

St. Olavs plass 5.8 3.3

Porsgrunn

*

Rådhuset 4.6 3. 1

Skien Kongensgt. 5.0 2. 1

Stavanger

*

Handelens hus 3.5 2.7

Bergen

*

Chr. Mich. Inst. 3.8 3.2

Trondheim

*

Brattøra 3. 1 2.5

Sulitjelma Furulund 18.8 9.9

Sulitjelma Sandnes 20.9 9.8

Middel

*

4.2 3.0

På bakgrunnstasjonene Birkenes og Skreådalen var middelverdiene av

so

4

vesentlig lavere i november 1985 enn i november 1984, slik det fremgår av tabell 7. Nedgangen i byer og tettsteder fra november 1984 til november 1985 var i middel omtrent som på bakgrunnstasjonene. Transport av forurensninger fra andre land i Europa ser ut til å ha gitt størst bidrag til so

4-konsen- trasjonene på stasjonene i byene langs kysten fra Oslofjorden til Rogaland.

Tabell 7: Middelverdier av partikulært sulfat på

3bakgrunnstasjonene i november 1984 og november 1985 (µg/m ).

Stasjon Kommune Fylke November November 1984 1985

Hummel fjell Os Hedmark 0.6 0.7

Birkenes Birkenes Aust-Agder 5.8 1. 4 Skreådalen Sirdal Vest-Agder 3.8 1. 4 Kårvatn Surnadal Møre og Romsdal 0.9 0.8 Tustervatn Hemnes Nordland 1 . 1 0.8

Jergul Karasjok Finnmark 1. 8 1. 5

Bjørnøya 1.0 1.0

Middel 2. 1 1. 1

(12)

3 HALEPROGRAH OG STASJONSOVERSIKT

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot, bly og par- tikulært sulfat har pågått siden 1977.

Fra 1. januar 1977 er det på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn opprettet et nasjonalt overvåkingsprogram for måling av utvalgte luftforurensningskomponenter. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har fått ansvaret for den faglige og praktiske gjennomføringen av programmet.

Målingene foregår ved 35 stasjoner i 29 byer og tettsteder og omfatter svoveldioksid (S0

2), sot, bly (Pb) og partikulært sulfat (S0

4). Sotmengden og partikulært sulfat bestemmes hver 3.måned (februar, mai, august og november), mens bly bestemmes hver 6.måned (februar og august).

Figur 1 viser de 29 stedene som er med i overvåkingsprogrammet. Her vises også plasseringen av sju bakgrunnstasjoner. Disse inngår i nasjonale og internasjonale måleprogrammer og ligger i områder uten påvirkning av lokale utslipp. Tabell 8 gir en oversikt over stasjonene i byer og tettsteder.

Målestasjonene gir representative verdier av svoveldioksid og partikulært sulfat i sentrumsområdene. Enkelte stasjoner er sterkt påvirket av store industriutslipp av svoveldioksid.

De enkelte stasjonenes plassering i biltrafikk varierer fra sted til sted.

langt flere stasjoner i de fleste

forhold til industri, bebyggelse og Målingene har tidligere omfattet kommunene, f.eks. 16 stasjoner i Trondheim. En har således for de fleste byene og tettstedene en relativt god oversikt over

so

2-konsentrasjonene. De stasjonene som inngår i overvåkings- programmet, er valgt ut på grunnlag av tidligere målinger. De målte S0

2-

konsentrasjonene ved disse stasjonene gir gjennomgående et representativt bilde av

so -

nivået for sentrumsområdene i de byene og tettstedene de er

2

plassert. Erfaring viser at de målte S0

2-konsentrasjonene den lokale plassering i et sentrumsområde, hvor kildene fordelt (boligoppvarming).

påvirkes lite av ofte er jevnt

(13)

Noen av målestasjonene er plassert i områder hvor de er sterkt påvirket av industriutslipp av SO . Dette gjelder i særlig grad stasjonene St.Olavs Vold

2

i Sarpsborg og Furulund og Sandnes i Sulitjelma. Felles for disse stasjonene er hØye verdier av SO og dels so (Sulitjelma), mens verdiene av sot er

2 4

lave.

Biltrafikken er den dominerende kilden til bly og en vesentlig kilde til

~

Resultatene viser at den lokale plasseringen er helt avgjørende for de målte konsentrasjonene av sot og bly. Bly har i de langt fleste tilfellene bil- trafikken som eneste utslippskilde. Dessuten er det så god korrelasjon mellom sot og bly at det synes som biltrafikken også er en vesentlig kilde til de partiklene som gir sverting på filtrene. Målingene viser eksempelvis at stasjonene med de hØyeste verdiene av sot og bly har luftinntaket ut mot gater med sterk trafikk.

(14)

4t Bjørnøya

t

(74.Sotf, 19.0OØ)

, I

I

4D I I

(J

•_=;tra VJ , •. f ··\. .... , .. • .. I

().

,

a~

_,.._.,!

'

. ""---...-

_,

,

I

, ' , ,

I I

• ,,, • Halden

I I I I I I I

... '

J I

... -,J

,

~

C I

\ I I I I 4D I I I

' - ..

, ... '

' ' ,

I

I

. -

I

,-'

, .· .!

. '

-,u

• ••

Sarpsborg Fredrikstad Jeltya Lillestr•m

Oslo

Hamar

Lillehammer Gjtvik Drammen Slemmestad Larvik Porsgrunn Skien

.. .,. ,, ., , ,-

• Kristiansand Stavanger Sauda Bergen Odda Alvik lrdal Svelgen Trondheim Narvik Ho i Rana Sulitjelma Troms•

Kirkenes Notodden

~ Hummelfjell Birkenes Skreådalen Kårvatn Tustervatn Jergul Bjuntya

Figur 1: Stasjonsoversikt.

• Overvåkingsnettet

I) Bakgrunnstasjoner i nasjonale og internasjonale måleprogram.

(15)

Tabell 8: Stasjonsoversikt.

Nr. Målested Stasjon Fra Til

1 Halden Rådhuset 1 . 1 . 1977

2 Halden Stubberudveien 1 . 1 . 1977

3 Sarpsborg Alvim 1 . 1 . 1977

4 Sarpsborg St.Olavs Vold 1 . 1 . 1977

5 Lill estrøm Torget 5 1 . 1 . 1977 19.2. 1981

6 Oslo Bryn skole 1 . 1 . 1977

7 Oslo St.Olavs plass 5 1.1. 1977

8 Hamar Vangsveien 1. 1. 1977

9 Lillehammer Brannstasjonen 1. 1 . 1977

10 Gjøvik Blinken 1 . 1 . 1977

11 GjØvik Syrehaugen 1 . 1 . 1977 27.8 1981

12 Drammen Helserådet 1. 1. 1977

13 Slemmestad Berger 1 . 1 . 1977

14 Larvik Ø. BØkeligate 1.1. 1977 6.7. 1983

15 Porsgrunn Rådhuset 1. 1. 1977

16 Skien Falkum 1 . 1 . 1977 1.4. 1979

17 Notodden Helserådet 1.1. 1977 22.2. 1984

18 Kristiansand Tollbodgaten 1 . 1 . 1977 1. 2. 1984 19 Stavanger Handelens hus 1 . 1 . 1977

20 Sauda Rådhuset 1 . 1 . 1977

21 Bergen Chr. Michelsens inst. 1 . 1 . 1977

22 Bergen Kronstad 1 . 1 . 1977

23 Odda Sykehuset 1 . 1 . 1977 1.11.1979

24 Alvik Villabyen 1 . 1 . 1977

25 Ardal Farnes 1 . 1 . 1977

26 Ardal Lægreid 1. 1. 1977

27 Svelgen Rådhuset 1 . 1 . 1977

28 Trondheim Brattøra 1 . 1 . 1977

29 Narvik Rådhuset 1.1. 1977

30 Mo i Rana Sentrum kino 1 . 1 . 1977 25.5. 1982

31 Sulitjelma Lomi 1. 1. 1977 19.11.1980

32 Sulitjelma Charlotta 1. 1. 1977 19. 11 . 19 80

33 Tromsø Strandtorget 1. 1. 1977

34 Kirkenes Rådhuset 1. 1. 1977

35 Skien Kongensgate 1. 4. 1979

36 Odda Brannstasjonen 1.11.1979

37 Fredrikstad Brochsgate 1 . 1 . 1980

38 Sulitjelma Furulund 19.11.1980

39 Sulitjelma Sandnes 19.11.1980

40 Lillestrøm Kirkegata 1. 4. 1982

41 Mo i Rana svømmehallen 1. 6. 1982 1 . 1 . 1984 42 Jeløya Jeløy radio 21 . 1 . 1983

43 Larvik Haralds gt 6.7. 1983

44 Kristiansand Festningsgt. 1.12.1983

45 Mo i Rana Mo 1. 1. 1984

46 Notodden Elektrisk kjØling 23.2. 1984

(16)

4 GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET

En arbeidsgruppe oppnevnt

ay

SFT har beskrevet sammenhengen mellom luftforu- rensning og skadevirkninger på helse og miliØ.

Ved vurdering av luftkvaliteten i et område er det vanlig å sammenlikne målte eller beregnede konsentrasjoner med retningslinjer for luftkvalitet.

SFT/RØykskaderådet utarbeidet i 1977 et forslag til retningslinjer for de mest alminnelig forekommende forurensningskomponentene (svoveldioksid (SO),

2

sot, nitrogendioksid (N0

2) og fluorid).

I 1978 kom det et forslag fra Bilforurensningsutvalget om å utarbeide luft- kvalitetsverdier også for bly, karbonmonoksid (CO) og fotokjemiske oksi- danter. SFT oppnevnte i 1979 en arbeidsgruppe for å se på sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Resultatet av arbeidet er presentert i SFT-rapport nr. 38: "Luftforurens- ning. Virkninger på helse og miljø". Arbeidsgruppen har på grunnlag av litteraturstudier beskrevet sammenhengen mellom luftforurensning og skade- virkninger på helse og miljØ (dose-effekt-forhold) for stoffene svoveldiok- sid (SO

2), svevestøv (målt som sot), nitrogendioksid (NO

2), karbonmonoksid (CO), fotokjemiske oksidanter, bly og fluorider. For samtlige stoffer unntatt bly, har gruppen angitt luftkvalitetsgrenseverdier for helsevirk- ninger. For noen av komponentene oppstår skade på dyr eller vegetasjon ved tilsvarende eller lavere nivåer enn for helseskade. For disse stoffer har gruppen angitt grenseverdier også for slike virkninger. Grenseverdier for vegetasjonsskade er angitt for SO, fotokjemiske oksidanter og fluorid, og

2

grenseverdier for skade på dyr er angitt for fluorid.

Med "grenseverdier for helsevirkninger" for et stoff menes her et ekspone- ringsnivå (den mengden av forurensning) som en ut fra nåværende viten antar befolkningen kan utsettes for uten at helsevirkninger forekommer. Det er regnet med samvirke mellom stoffet og vanlig forekomst av de andre omtalte forurensninger. Det er tatt hensyn til spesielt fØlsomme grupper i befolk- ningen.

(17)

Arbeidsgruppen Ønsker å fremheve at dagens kunnskaper om de ovennevnte stof- fers dose-effektforhold er mangelfulle. Ved valget av de foreslåtte grense- verdier er det derfor benyttet en sikkerhetsfaktor på mellom 2 og 5 for de ulike forurensningskomponenter. Dette betyr at man opp i 2-5 ganger hØyere eksponeringsnivåer enn de angitte grenseverdier fØr det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Selv ved dette terskelnivået er effektene grensen av hva man kan påvise med dagens teknikk. De angitte grensever- dier bØr derfor ikke tolkes slik at nivåer over grensen er definitivt far- lige, mens lavere niåer ikke kan medføre skader.

Arbeidsgruppen gjør videre oppmerksom på at forurenset luft vanligvis også inneholder andre skadelige komponenter enn de som her er omtalt. At grense- verdiene overholdes er derfor ingen garanti for at den forurensede luft er uten skadevirkninger.

Grenseverdier for luftkvalitet er gitt både for korte (24 timer) og lange (3 til 12 måneder) midlingstider,

For so

2 og sot har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å fastsette en bestemt grenseverdi. Det er derfor foreslått fØlgende konsentrasjonsområder:

Halvårsmiddel DØgnmiddel

Svoveldioksid 40-60 µg/m 3

100-150 •

Sot 40-60 µg/m 3

100-150 H

For bly har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å angi en grenseverdi for luftkvalitet. Dette skyldes mangelfull kunnskap om blybelastningen i den norske befolkningen, og at det ikke er nok bare åta hensyn til den direkte tilførselen av bly fra luft. I denne rapporten har en valgt å bruke den grenseverdien Environmental Protection Agency i USA vedtok i 1978. Denne er strengere enn de retningslinjer som brukes i EF-landene.

Kvartalsmiddel Arsmiddel

Bly

1.5 µg/m3, USA 2.0 " EF

For partikulært sulfat foreligger ingen retningslinjer.

(18)

DATAVEDLEGG S02 : Oktober 1985

November 1985 Desember 1985 Sot November 1985 S04 November 1985

(19)

>< z UJ

0 >< r-- "' "'

-

MM M r-- N C'l N CD ..,. a, M .... N CD 00 0 ID .... r-- C'l ID ID 0 ID N 0 a, o- 00

> z N - N M

"'

.., ...J

<!J CD

:i: < I-

:i: V,

UJ a, z a, .... N In M ....

...

M .... In ,- U'> - CD

...

"' - r-- N a, 0 NN-.#'r---LnCDMr- r-- en - 00

...J z M

...J <

"'

...J CD

z >

"' < CD Vl 0 .... lt'J lt'J ID <!J M N .... r-- r-- co-r-cn r-- N CD N N ._ CZ) 0 r-- CD - Lt') M - ._ Nr-- a, N ....

-

00

M - - N N M M

It'> :i: z

CD < <

a, :i: >

CL I- >< >

0 <

r-- ...J .... o r-- It'> 0 M a, - MM MM

-

"' It'> ID 00 Nr-- ID M

-

I a, a, CD .... - CD .... It'> .... (') 0 00

"' 0 N - N - N N N N - .... N <'> MN .... N NN M ID -4" M N N ID M

UJ

I- I-

UJ V,

:i:

><

><

.... ><

CD V,

::, ID CD M tO U'> ,- M U') CD - N CD M tO U') ID 0 N-4- .... M It'> .... ,._ 0 ...- ID .... ,-.. CD It'> ....

-

00

>< 0 z M N N- - M N- (') M

...J >-

"' V, "'

CL 0 CD

:i: <

< "' I-

"' I- <

<!J V, <!J

0 UJ 0 UJ ID t0lnCD..,.t0a>t-LnM(n 0 0 M CD CD C7) CD ...- 0 It'> "',._ 00 0 ID ,..,. "' M "' "'(') 00

"' ...J .... >< M

>< ...J "' ....

:i: ...J ><

0

N <

0 "'

V, <

>- N >- It'> It'> (D ..; Cl) ...- M -4" CD M -.#' M ..; .... Lt') CD MN II') U') M ID 0 CD "' It'> ,..,. ,- CD u,...,. It'> MN 00

"'

....

"'

M

...J ...J UJ UJ

.., ..,

UJ I- I-

V, <

>< <!J

...

V,

"' ,._ :i: - ,._,-a:> ,- M CD 0 CD ...- CD It'> ,-.. ID CD NO M - r-,. 0 (') w-Mcn N C7) ID N CD In co

0 M u - N - N

- - - -

N- N - N M

UJ 0

"' "'

u. CD

>

UJ

<!J >

"' <

0 .... ...J CD U')Lt')O._,.CD,-,._01_ It'> - ID

"' r-- CD CD .... CD - "' ID MID - It'> .... "' ID CD CD -4- CD - a, "'

z 0 ID Ln-r-cca>OU'>a,..,. It'> ,..,. .... ID M MN CD N <'> ID M "' It'> - It'> ....

-

,..,. .... N CD M N M

.... I-

V,

z

UJ <!J

0 "'

z 0

< CD

I- V, M :i: ..,.,-CDWr-CD..,-M(nO'l 0,..,.

... ...

N -4" 00 NN N CD r-- - a, - M "' "' It'> CD "'

...

M co

V, CL ... N N It'>

-

(') N- - N - It'> M

...J .... "' < > ...J

I- V, <

V,

<!J 0

z ::,

"'

z UJ

V, N CD It'> CD It'> 0 0 "' ,..,. ,._ MID a, M CD (') .... N - CD CD ,-.. CD N o- It'> "' "'

...

.... CD CD M CD <'> co

z CD M ID M ...- N N M

...

(') MN M N M- N ID M

UJ ::,

"' I-

::, V,

"'

0

LL I-

I- UJ

LL z V,

::, UJ ::, ,._ID ,._ ,..,. It'> r-- M

"'"' or-- It'> CD "' It'> "'"' NO

...

"' .... 0 - M M M N CO M 0 a, N 00

...J 0 :i: M

...J 0

> < <

< :i: "'

<!J

z

...

z . "' MM

>< 0 V, UJ :i: :i:

< .., ...J CD > ...

> V, 0 - NM.; U') tD ,- co 0, 0 - N M .... It'> ID ,-. CD "'0 - N M .... It'> "' ,-.. CD "'0 UJ 0 0 <!J <!J

"' < I- - N NN NN NN NN NM M 0 V, ::, ::,

UJ I- < 0 >< Z I- I- 00

> V, 0 .... < .... zz 0 It'>

0 :i: :i: :i: <<

(20)

z UJ

>- m

"" ... < N ...J I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I "' 0 ... 0 r- "' ll'l"'"' m ,._ N

-

"' I I I 0 0 N r- ,._ 00

> ...J

...J ,c( >

I- V)

<DZ N - - - N N M N M r- C"J N CD "'

-

-N it') N N <D

"'"' N N "' It')

"'

...

"'

-

0 0

< MZ N- N<D "'- M M "' "' M

0 <

0 "'

a m

0 <

I-

N v, Lt')C"JJ-C.0Mlt')Lt')U).,;lt')Lt')Lt')M(Dt-CDcnCD..;NCDC") r- "' "'r- 0 ll'l - 0 "' r- a, N 00

NZ M

"' a

CD "'

"' ""

I- X

"" u

a z

UJ - :r U)O,Cl)(D...,.lt')C.O r- r- <D CD

...

,-

-

CD U)O)lt')lt') 0 CD 0 M - CD CD CD CD "' CD..- 00

"' <.!) N M

UJ "' "'

I- UJ X UJ m u :r

"" "'

"" UJ V)

...

<.!) :,

m z X

:, < "' .; r- N r- "' - 0 "' r- ,- "'"'

...

M N It') N "'

...

It') "' ,- 00 <DM

----

M M "' 00

"" > < -o z - N N N - N- N M

"' Cl. I- V) < X

< :r I-

"' <.!) 0 z <.!)

0 < ..-z CD a, "'"' CD M t- N NN _,. NI'- N---M "' r- N _,.

-

"' OCD CD

...

00

"' V) ... I- - N ---

-

N - N N-

...

M

"" "' V) UJ

:r "" LL <.!)

z

N z

...

0 UJ ...J

V) 0 !5l

0 "'..., r- 0 0 ,- ON "' a, N

... - ...

"' "' It') -o M CD - - NO U) a, .... 0

M - CD 0 "'

-

00

0

...

"" N N M

I- a ...J z UJ I-

<.!) V) z

z It') UJ

...

,- M CD Ln tO r- ,._MN r- It') 0 N cn Lt') - C.O ID CD N M ,- - 0 Ln M - 0"' It') N CD 0 00

UJ M <.!) IN - - ...; M - N--N N- -NNN M - - - M M - M N ... - N NN - N

... -

M

...

z

"" a

V) ""

z

UJ z I-

<.!) :, UJ

"' "' V)

a <.!) It') :, M CD Ln ID en Ln It') ,- 0 N CD r- N ,- N 0 CD

r- "' "' .; CD ll'l- CD a, a, M CD 0 r- It') 00

z V) -x M

"' 0

0 ,c(

Cl. "'

z

UJ I-

0 <.!)

z V)

< "" 0

I- M ...J M <D cn-mMMr---U">---r-r- ---c.occ,-...MM .; N <0 M - M "' "' <D - 00

V) > ... <

- -

M

...J < "' "' <

I- ...J X

V)

<.!)

z I- V)

z UJ "'

V) :r M UJ M NN M M N N M N N M M M N M Ln N N ..; M N M N M M Lt') It) -#' .., M ..; M ll'l N 00

z :r <.!) M

UJ UJ "'

"' ...J UJ

:, V) m

"'

0

LL 0

I- z ,c(

LL UJ

"'

:, :r N UJ M It') N M CD "' It') It') r- "' "' r- <0 M - a:> N CD

... -

"' 0 Mt- CD ,- "' M

...

,._ 00

...J :r - V) N - NM N-N- N

...

MN N N N - NM N N

...

M

< ...J

> "' UJ

< 0 X

<.!)

z z . "' MM

"" 0 V) UJ :r l:

,c( ..., ...J m>

> V) 0 - N M J- Lt') 1D t- CD a, 0 - N M

...

It') "' ,-.. CD "' 0 N M _,. "'"' ,-.. CD "'0 UJ 00 <.!) <.!)

"' < I- N N N NN NN NN NM M 0 V) :, :,

UJ I- < 0 "" z I- I- 00

> V) 0 < ... zz 0 It')

0 l: :r l: <<

(21)

"' ,_

w w

z "'

w -# :::> ..,

- -

"' o- ,.. 0 ,-.o ,.. In 0,.. .,,

_

o- coa:,..,.a:,v,- ..,

_

_.., CD CD -# -# ,.._

- - -

"' .., ::c

-

N N- CD -#

-

_,., N - M N NN--N N N lnN N N CD ..,

In "' 0

- -

CD

...

o<

"' "' "'

-

,_ <.l)

"' ,_

0 & 0

"' M Z le,._ - M "'.., rien,-- en...,,._ M M CD - CD M -# I I I I I I I .... '° ..,. ....

-

,.,_ -# 00

"' %: .., <

- ---N ---N - - - -

N N

w 0 "'

,_ "' ,_

w ,_

"'

%:

"'

"'

...

"'

CD w

:::> "' z "' CD <II I I I 1n-moecno10

"'"'

NN .... ..,. f,D N N..,.U,r,C,O .... NNCO "' N In m

-

"'

"' M 0

...

,.,

- -

,._ In N - en N -# - en ,._ M ,- M CD C.O ,- ...,. MN -- W-, N

"' N N -

z

- -

., M- .... N "' N- r, In N In NM N en M CO In M

-

"' <

- -

0.. "'

%: %:

< ..J 0

"' w z

<.l) .., :::>

0 ,_ CD ..J r,-,-co "',.. m-,..MNN .... OCDC.Oa:><OcnN&nCDON -NMCCDOO -CDN

-

Na,

"'

...

"':::> 0"' "'"' .,

- -

.... ,- N It) en N M .... <0 .... NCOM,- M co.ncnMco "'In "' N -

"' ..J "' - -N "' P'J N M M .... NN_N_M_N

N• ,-. N

...

:::> :::>

- -

%: "' i..

<

N z

0 <

"' "'

...

In -#

----

_,..

- --- - ... - - -

---N N ,..

- - -

"' 00

0 0

z %:

,_ w

"' "'

...

"':::> Min U,C.Olt')-4-,._CO,- .... COMNN I I I I I I I NU> In M CO In r--CD 0

"' <"IN -# 00

> N::C i-

- - -

N

"' 0

< o<

z "'

w

...

%: <

<.l) w "'

"' ::c &

0 0 m ,_

-

., "' -# ., "' r-, en ..,. C.Oln--#NMlnMMN CO '° - 0 <O M Nin "'.., In "' .,,

_ -

00

z z 0 N I- <

- - --

N N "'

...

"' "' ,_ CD

z w

0 ,_

z z w

< w "'

,_ <.l) ,.. :::> ..,.,-lt')&nNCO .... lnlnNN..,.NG:>NNMNNln

.

.., CO CO N cn &n co In N In In <II N

-

oo

"' ..J N::C

- - - -

"'

..J w 0

...

> o<

,_ "' "'

"'

<.l)

z .... 0

z

...

"' <OW ..,. MO 0 CO&nNlnCOM CD..,. In 0 I

"' 0 a:> CO ..., I I I I I I I I ,.. "'In 0 0"' N oo

z N Q< M..., lt'J CO N M N M (") N ...,.N ..,.N ..,

"' NN

-

.., "' N

w <.l)

a: I'(

:::> ..J

"'

0 i.. ,_

i.. VI :::> ..J In w 0 In

"'"' "' In .... NM..,.t--O- 0 ... "'

..

N-

-

"'

.

"'In In.., -# CD m CD -# N

-

-o

..J < 0 NZ "' "'In ..,. N M - r, N _ _ _ ..,. _

- -

-# "' -

-

"' -# N•

- -

N

- -

..,

> a: <

< o< i..

<.l)

z .. ..

..

.. .. .. . .

...

z

.

"' ,-, M

"' 0 "'w I: I:

o< > .., "'0 - NM...,. In"' ,- a:, a, 0 -N M -# In"' ,.. CD a, 0

-

N ,., -# In"' ,-. CD "'0

-

..J w CD> 00

--

<.l) <.l)

a: < ,_

- - - - - - - - - -

N N N NN NN NN NM ,., 0"' :::> :::>

w ,_ < 0 "'Z ,_ ,_ 00

> "'0 ... < ... zz 0 In

0 I: I: I: <<

- -

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Undersøkelsesperioden er 14 dager regnet bakover fra og med første besøksdag. Med første besøksdag menes her den dagen De første gang oppsøker adressaten uansett

om lokal oksidantdannelse fra utslipp i Norge har vært særlig aktuelt for nedre Telemark og Oslo-området.. Dette kan tyde på lokal dannelse. Det var fire

De angitte grenseverdier definerer et forurensningsnivå som ut i fra nåværende viten ikke medfører helseskader, eller ulemper av betydning for menneskers trivsel

Tabell 9 viser resultatene av vekttapsmålingene av stålplater som har vært eksponert i alle fire hovedhimmelretningene. Korro- sjonen økte utover høsten. I

De meteorologiske forholdene har som oftest vært slik at utslippene er blitt ført sørover mot Porsgrunn, mens stasjonen Kongens gt i Skien nord for Union Bruk

Målingene i 1995 viser at når skyforholdene er de samme har Oslo høyest UV-nivå mens Ny-Ålesund er betydelig lavere ved samme tidspunkt.. Dette skyldes at solhøyden i Ny-Ålesund

Med &#34;grenseverdier for helsevirkninger&#34; for et stoff menes her et ekspone- ringsnivå (den mengden av forurensning) som en ut fra nåværende viten antar

Med &#34;grenseverdier for helsevirkninger&#34; for et stoff menes her et eksponeringsnivå (den mengden av forurensning) som en ut fra nåværende viten antar