OR-75-86.pdf (2.876Mb)

RUT I NEO VERV AK ING AV LUFTFDRURENSN I NG 1. KVARTAL 1986

Leif Otto Hagen

UTFØRT ETTER OPPDRAG FRA STATENS FORURENSNINGSTILSYN

Norsk institutt for luftf ors kn ing

ISBN 82-7247-755-6

RUT INEOVERV

AK

ING AV LUFTFORURENSNING 1. KVARTAL 1986

Leif Otto Hagen UTFØRT ETTER OPPDRAG FRA STATENS FORURENSNINGSTILSYN

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 130, 2001 LILLESTRØM

NORGE

INNHOLD

Side 1 INNLEDNING . . . 5 2 MÅLERESULTATER . . . 5 3

4

MÅLEPROGRAM OG STASJONSOVERSIKT GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET

13 17

DATAVEDLEGG . . . 19

ENDRINGER I MÅLEPROGRAMMET FRA 1986

Etter drøftelser med Statens forurensningstilsyn (SFT) blir det følgende endringer i programmet for "Rutineovervåking av luftforurensning", som er en del av Statlig program for forurensningsovervåking:

1. S0

4-analysene avsluttes

Begrunnelse: Målinger siden 1977 har vist at S0

4-nivået i byer og tett- steder ikke er vesentlig høyere enn på bakgrunnsstasjonene. På disse stasjonene vil målingene bli opprettholdt. S0

4 er en god indikator på transport av luftforurensninger fra andre land.

2. Blyanalysene reduseres til 10 stasjoner fra august 1986

Begrunnelse: Etter reduksjon av blytilsetningen i bensin fra 0.40 g/1 til 0.15 g/1 har blykonsentrasjonen i luft gått tilsvarende ned. Konsentrasjo- nene er nå vesentlig lavere enn grenseverdiene. Fra og med august 1986 vil analysene bli utført på fØlgende 10 stasjoner: Fredrikstad, Jeløya (regio- nal stasjon), Oslo (St. Olavs plass), Drammen, Skien, Kristiansand, Stavanger, Bergen (CMI), Trondheim og Sulitjelma (Sandnes på grunn av industriutslipp).

3. Fire stasjoner nedlegges fra 1.4.1986

Begrunnelse: Ved vurdering av mulige helseeffekter er den samtidige ekspo- nering av

so

2 og sot avgjørende. Stasjonene blir nedlagt som vintrene 1983/84 og 1984/85 ikke har hatt middelverdier av S0

2 og sot over hen- holdsvis 30 µg/m³ for

so

2 og sot. Dette gjelder fØlgende fire stasjoner:

Slemmestad, Larvik, Alvik og Svelgen.

4. N0

2-målinger startes på 9 stasjoner fra 1.10.1986

Begrunnelse: Omfattende luftkvalitetsundersøkelser i Oslo, Sarpsborg, Fredrikstad, Drammen og Bergen har vist overskridelser av grenseverdiene for N0

2

. Det er trolig at N0

2 i en rekke byer kan representere et større luftforurensningsproblem enn S0

2, sot og bly. Biltrafikken antas å være den viktigste kilden til N0

2. Det vil derfor bli startet N0₂-målinger i de samme byene som skal ha fortsatte blymålinger (unntatt Sulitjelma). Inntil videre vil målingene bare utføres i vinterhalvåret (oktober-mars).

RUTINEOVERVAKING AV LUFTFORURENSNING 1. KVARTAL 1986

Over en tredel av stasjonene i det landsomfattende luftovervåkingsprogrammet hadde overskridelser av den nedre grenseverdien for SO vinteren 1985/86. De

2

fleste overskridelsene skyldes utslipp fra lokal industri. Målinger gjennom 13 år viser at SO

2-nivået har gått ned i de største byene. Også for sot er det nedgang i denne perioden, men mindre markert enn for SO

2. De hØyeste sotverdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk.

Konsentrasjonene av

so

2, sot og bly gikk litt ned fra vinteren 1984/85 til vinteren 1985/86. Begge vintrene var kaldere enn normalt og hadde dårlige atmosfæriske spredningsforhold.

1 INNLEDNING

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot, bly og par- tikulært sulfat er gjennomført siden 1977 etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn. Målingene foretas på 35 stasjoner i 29 byer og tett- steder (se Kapittel 3).

Målingene i 1. kvartal 1986 omfattet SO

2, sot og bly. Blyanalysene utføres på 20 stasjoner. Måleprogrammet er noe endret fra 1986 (se faktarute fore- gående side). For 1. kvartal 1986 innebærer dette at sulfatanalyser ikke er utført.

Målinger mangler fra Alvim i Sarpsborg i januar, fra GjØvik i februar og fra Larvik i mars. Blyanalyser fra CMI i Bergen mangler i februar, fordi filtrene er blitt borte under forsendelse til NILU.

2 HALERESULTATER

De fleste stasjonene med h0ye

so

2-verdier er påvirket av utslipp fra lokal industri.

Tabell 1 viser at 7 stasjoner hadde en eller flere månedsmiddelverdier over

40 µg/m³ i 1. kvartal 1986. De hØyeste månedsmiddelverdiene ble målt 1

Sulitjelma. I februar hadde Furulund en middelverdi på 1173 µg/m. Den 3

laveste månedsmiddelverdien ble målt på stasjonen i Mo i Rana med 1 µg/m^{3 1} februar.

Tabell 1: Månedsmiddelverdier av

so

2 over 40 µg/m³ i 1.kvartal 1986.

Januar 1986 Februar 1986 Mars 1986 Målested Stasjon Middel Ant. Middel Ant. Middel Ant.

obs. obs. obs.

Sarpsborg St.Olavs Vold 59 31 41 28 240 31

Oslo St.Olavs plass 42 31 43 27

Drammen Helserådet 41 28

Øvre Ardal Farnes 96 23 123 28 42 31

Ardalstangen Lægreid 81 22 104 28

Sulitjelma Furulund 574 18 237 28

Sulitjelma Sandnes 1126 18 1173 28 258 31

DØgnmiddelverdier over 100 µg/m³ og 150 µg/m³ ble målt på henholdsvis 12 og 6 stasjoner i 1.kvartal 1986, slik det framgår av tabell 2. Stasjonene i Sulitjelma hadde flest dØgnmiddelverdier både over 100 µg/m³ og 150 µg/m³.

De hØyeste dØgnmiddelverdiene ble også målt i Sulitjelma, med henholdsvis 4516 µg/m³ og 3710 µg/m³ på Sandnes og Furulund.

Tabell 2: DØgnmiddelverdier av

so

2 over 100 µg/m³ og 150 µg/m³ i 1.kvartal 1986.

HØyeste dØgn- Ant. observasjoner Målested Stasjon middelvjrdi

3 3

(µg/m) Ialt >100µg/m >150µg/m

Halden Rådhuset 107 89 2

Halden Stubberudvn 122 76 4

Sarpsborg St.Olavs Vold 1207 90 26 20

Skien Kongens gate 128 87 1

Bergen CMI 118 86 2

Odda Brannstasjonen 128 90 1

Alvik Villabyen 154 83 3 1

Øvre Ardal Farnes 298 82 23 12

Ardalstangen Lægreid 247 81 17 10

Sulitjelma Furulund 3710 57 46 42

Sulitjelma Sandnes 4516 77 64 57

Kirkenes Rådhuset 113 89 2

Både i Halden, Sarpsborg, Skien, Årdal, Sulitjelma og Kirkenes skyldes de hØye S0

2-verdiene i 1.kvartal 1986 utslipp fra lokal industri. Også i Skien, Odda og Ålvik skyldes de høye verdiene sannsynligvis lokale industriutslipp.

I Bergen er hovedkilden til

so

2 en rekke mindre utslipp fra forbrenning av oljeprodukter til oppvarming.

Over en tredel av stasjonene hadde overskridelser av den nedre grenseverdien for SO vinteren 1985/86.

Den øvre grenseverdien for

so

2 overskrides når halvårsmiddelverdien er hØyere enn 60 µg/m³ og/eller dØgnmiddelverdien er hØyere enn 150 µg/m³ (se Kapittel 4). Tabell 3 viser at den øvre grenseverdien ble overskredet ved 10 stasjoner i perioden oktober 1985 - mars 1986.

grenseverdien (6 måneder: 40 µg/m, 3 dØgn:

stasjoner.

I tillegg ble den nedre 100 µg/m) overskredet ved 3 3

Hele 27 av 34 overvåkingstasjoner hadde en middelverdi vinterhalvåret 1985/86 under eller lik 30 µg/m, som er halvparten av den øvre grensever- 3

dien. Tilsvarende hadde 21 stasjoner en middelverdi lavere eller lik 20 µg/m . Den laveste middelverdien ble målt på stasjonen i Mo i Rana med 5.3 3

µg/m. 3

Tabell 3: Overskridelser av foreslåtte grenseverdier for

so

2 i halvårs- perioden oktober 1985 - mars 1986 (vinterhalvåret}.

Halvårs- Høyeste Ant. Prosent obs. over middel- dØgn- obs.

3 3

Målested Stasjon verdi middel- 100µg/m 150µg/m

3 verdi (µg/m) (µg/m) 3

Halden Rådhuset 107 174 1

Halden Stubberudvn 288 165 4 1

Sarpsborg Alvim 216 115 1 1

Sarpsborg St.Olavs Vold 85 1207 182 24 16

Skien Kongens gt 128 179 1

Bergen CMI 118 177 1

Odda Brannstasjonen 195 182 2 1

Ålvik Villabyen 154 139 2 1

Øvre Årdal Farnes 71 298 172 23 12

Ardalstangen Lægreid 58 247 164 17 9

Sulitjelma Furulund 526 5174 133 77 69

Sulitjelma Sandnes 759 7460 151 82 52

Kirkenes Rådhuset 187 165 4 1

Målinger gjennom 13 år viser at SO -nivået har gått ned i de st¢rste byene.

2

I en rekke byer og tettsteder har nå målingene foregått i 13 år. Et sammen- drag av resultatene i de største byene er gitt i tabell 4. Verdiene varierer fra år til år, men de fleste byene viser en markert nedgang de siste årene.

Dette har sammenheng med en tilsvarende reduksjon av utslippene. På grunn av sterk prisstigning på oljeprodukter i begynnelsen av 198O-årene har stadig flere gått over til elektrisk oppvarming. Det kalde været vinteren 1985/86 har ikke medført Økte konsentrasjoner. Ingen av de største byene har hatt middelverdi over nedre grenseverdi for so

2 for 6 måneder de fire siste vinterhalvårene.

Tabell 4: Gjennomsnittlig so

2-konsentrasjoy i en del større byer (sentrum) de 13 siste vintersesongene (µg/m ).

By 1973/ 1974/ 1975/ 1976/ 1977/ 1978/ 1979/ 1980/ 1981/ 1982/ 1983/ 1984/ 1985/

1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 Fredrik-

stad 61 59 37 39 24 26 30 18

Oslo* 76 93 80 79 73 58 54 66 63 37 27 33 31

Drammen* 93 118 57 77 60 51 57 44 51 37 31 34 30

Kristian-

sand 25 25 18 16 10 13 14 16 14 13

Stavanger 13 12 28 20 15 15 12 14 12 8 10 11

Bergen* 49 28 37 44 26 38 31 19 22 11 15 17 19

Trondheim* 25 28 17 34 28 25 32 20 20 15 16 17 15

Tromsø 39 24 36 27 18 18 9 11 11 13 20 12

Middel 51 53 43 46 37 36 35 27 29 20 19 22 19

Middel* 61 67 48 59 47 43 44 37 39 25 22 25 24

~-konsentrasjonene i byer og tettsteder er vesentlig høyere enn på bak- grunnstasjonene.

l

Bakgrunnstasjonene i tynt befolkede områder er ikke påvirket av lokale kilder. Vinteren 1985/86 hadde Jergul i Finnmark hØyest SO

2konsentrasjon på bakgrunnstasjonene med 2.8 µg/m³. Stasjonene i sør-Norge hadde verdier på 1-2 µg/m³, dvs. betydelig lavere verdier enn i de fleste byene og tett- stedene. På lokal skala er de lokale SO -utslippene som oftest helt domi-

2

nerende i forhold til langtransport av so

2. Resultatene av SO

2- målingene 1

1.kvartal 1986 på bakgrunnstasjonene er gitt i tabell 5.

Tabell 5: Månedsmiddelverdier av SO på bakgrunnstasjonene i 1. kvartal 1986 (µg/m³). 2

Stasjon Kommune Fylke Jan. Feb. Mar.

Hummelfjell Os Hedmark 1. 4 0.5 2.6

Birkenes Birkenes Aust-Agder 2. 1 1. 3 2.8

Skreådalen Sirdal Vest-Agder 2.5 0.8 6.8

Kårvatn Surnadal Møre og Romsdal 1. 8 0.5 2.0

Tustervatn Hemnes Nordland 2.8 0.6 1. 8

Jergul Karasjok Finnmark 7.2 2.4 3.3

Bjørnøya 1 . 1 0.8 0.8

De høyeste sotverdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk

Sotmengden bestemmes ved å måle sverting på filtre. Dette gir et uttrykk for mengden av sotpartikler. Disse analysene utføres hver tredje måned (februar, mai, august og november).

Tabell 6 viser de stasjonene som har hatt månedsmiddelverdi over 40 µg/m³ og/eller dØgnmiddelverdier over 100 µg/m³ i februar 1986. De fleste av disse stasjonene er plassert i eller nær gater med stor trafikk, men forbrenning av fyringsolje til boligoppvarming gir også merkbare bidrag. I Notodden er det sannsynlig at støvutslippene fra industrien er av stor betydning.

Den hØyeste månedsmiddelverdien i februar 1986 ble målt på stasjonen 1

Stavanger med 165 µg/m³, mens stasjonene i Fredrikstad og Lillestrøm hadde 57 µg/m³. De høyeste dØgnmiddelverdiene ble målt i Stavanger (269 µg/m³) og Lillestrøm (155 µg/m³).

Tabell 6: Stasjoner med måneds- ~g/eller dØgnJiddelverdier av sot over henholdsvis 40 µg/m og 100 µg/m i februar 1986.

Måneds- HØyeste Ant. observasjoner middel dØgnmid-

Målested Stasjon verdi

3 delvefdi Ialt Over (µg/m) (µg/m) 100 µg/m 3

Fredrikstad Brochs gt 57 128 28 3

Lillestrøm Kirkegt. 57 155 28 3

Oslo Bryn skole 42 111 27 2

Oslo St.Olavs plass 47 103 27 1

Hamar Vangsvn. 47 93 28

Drammen Helserådet 50 111 28 1

Porsgrunn Rådhuset 27 109 28 1

Skien Kongens gt 43 125 28 1

Notodden El. kjØling 42 102 28 1

Stavanger Handelens hus 165 269 28 23

Bergen CMI 44 106 26 1

Bergen Kronstad 44 107 21 1

Sotkonsentrasjonene i de største byene varierer mye fra år til år. I gjen- nomsnitt har verdiene gått ned sett over en årrekke, men ikke så markert som for SO . De relativt hØye verdiene i februar 1985 og februar 1986 skyldes det meget kalde været.

Tabell 7 gir en oversikt over månedsmiddelverdiene av sot i februar i en del av de største byene siden 1974. Verdiene varierer mye fra år til år. I gjen- nomsnitt har verdiene gått ned i perioden, men ikke så markert som for

so

2.

En vesentlig årsak til dette er sannsynligvis at biltrafikk er en viktig kilde til sot.

Tabell 7: Gjennomsnittlig sotkonsentrasjon i en del større byer (sentrum) i februar de 13 siste årene (µg/m ) . ³

I

By Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb.

1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986

Fredrikstad 82 91 77 56 45 52 49 66 57

Oslo* 40 76 56 34 40 44 44 47 58 47 43 64 47

Orammen* 61 84 62 58 51 60 60 48 62 44 39 67 so

Kristiansand 31 41 34 33 15 23 20 21 29 26

Stavanger 55 133 74 68 79 49 57 63 47 49 60 165

Bergen* 46 82 96 42 53 51 38 29 24 24 19 28 44

Trondheim* 34 15 31 64 so 33 31 26 46 20 22 26 25

Tromsø 38 41 53 61 36 37 19 11 13 16 22 14

Middel 47 71 57 51 52 48 46 37 42 33 32 45 54

Middel* 45 64 61 so 49 47 43 38 48 34 31 46 42

De fleste stasjonene viste hØyere sotkonsentrasjoner i februar 1985 og februar 1986 enn de to foregående årene. Dette har sammenheng med det meget kalde været ⁱ februar over store deler av landet de to siste årene. I februar 1984 var middeltemperaturen rundt 1°c høyere enn normalt ⁱ store deler av sør-Norge, mens det i Trøndelag og i Nord-Norge var enda større forskjell. I februar 1986 var det 4-5 C kaldere enn normalt over Østlandet, 0

sørlandet og Vestlandet, 2-3°c kaldere enn normalt i Trøndelag og o-1°c kaldere enn normalt i Nord-Norge. Samtidig var vindstyrken lavere i februar 1986 enn i februar 1984. De meteorologiske forholdene antyder til dels vesentlig dårligere spredningsforhold i februar 1985 og februar 1986. Det kalde været har sannsynligvis også ført til hØyere sotutslipp fra for- brenning av fyringsoljer og fra biltrafikken.

De meget hØye verdiene i Stavanger skyldes en mindre flytting av stasjonen.

Dette har ført til en uheldig plassering av luftinntaket. En ny justering av plasseringen er foretatt hØsten 1986.

Målingene i februar 1986 viste nedgang i blykonsentrasjonene forhold til februar 1985. Dette har antagelig sammenheng med at blyfri bensin har kommet i salg fra 1.1.1986.

Analysene av bly utføres hver sjette måned (februar og august). På grunn av meget lave verdier ved en del stasjoner ble analysene i 1983 redusert til å omfatte 20 stasjoner, inklusive den regionale bakgrunnstasjonen på Jeløya.

Til tross for like kaldt vær og dårlige spredningsforhold i februar 1986 som

i februar 1985, har blynivået på de aller fleste stasjonene gått ned. I de største byene var nivået omtrent som i februar 1984. Den mest sannsynlige forklaringen på nedgangen i februar 1986 er at det fra 1.1.1986 kom blyfri bensin på markedet.

Stasjonen i Stavanger hadde den h¢yeste middelverdien i februar 1986 med 1.49 µg/m³, mens St. Olavs plass i Oslo hadde 0.47 µg/m³. Den h¢ye verdien i Stavanger er ikke representativ og skyldes som for sot en midlertid uheldig plassering av luftinntaket.

Tabell 8 viser utviklingen i blykonsentrasjonene i februar i årene 1977- 1986. Den kraftige nedgangen i blynivået etter 1983 skyldes reduksjon i bly- tilsetningen i bensinen. Fra 1986 er også blyfri bensin tilgjengelig. På grunn av de lave konsentrasjonene vil blyanalysene bli redusert til bare 10 stasjoner fra august 1986.

Tabell 8: Gjennomsnittlig blykonsentrasjon i en del strrre byer (sentrum) i februar de 9 siste årene (µg/m ).

By Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb.

1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 Fredrikstad 1. 43 1. 83 1. 23 1 . 14 0.57 1. 09 0.49 0. 58 0.46 Oslo* 0. 64 1.05 0. 88 0.77 0.80 0. 78 1 . 18 0.45 0. 72 0.47 Drammen* 0. 70 0. 77 1 .02 0.87 0.67 0.67 0.67 0.23 0.36 0.25 Kristiansand 0. 18 0.17 0.36 0.24 0.08 0.14 0. 15 0.09 0. 12 0.09 Stavanger 1.30 1 . 11 1. 75 1 . 11 1. 28 0.87 1. 24 0. 36 0.55 1. 49 Bergen* 0.39 0.58 0. 73 0.45 0.34 0.17 0.28 0. 12 0. 14

Trondheim* 0.53 0.40 0.33 0.35 0.25 0.46 0.21 0. 14 0. 13 0.06 Middel 0.62 0.79 0.99 0. 72 0.65 0.52 0.69 0.27 0. 37 (0.47) Middel* 0. 57 0. 70 0.74 0.61 0.52 0.52 0.59 0.24 0.34 0.26

3 HALEPROGRAH OG STASJONSOVERSIKT

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot, bly og par- tikulært sulfat har pågått siden 1977. Fra 1986 går partikulært sulfat ut av måleprogrammet,

startes.

blyanalysene reduseres og målinger av nitrogendioksid

Fra 1. januar 1977 er det på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn opp- rettet et nasjonalt overvåkingsprogram for måling av utvalgte luftforurens- ningskomponenter. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har fått ansvaret for den faglige og praktiske gjennomføringen av programmet. Målingene foregår ved 35 stasjoner i 29 byer og tettsteder og omfatter svoveldioksid (SO), sot, bl~ (Pb) og partikulært sulfat (SO). Sotmengden og partikulært

2 4

sulfat bestemmes hver 3.måned (februar, mai, august og november), mens bly bestemmes hver 6.måned (februar og august).

Som det framgår av faktarute foran i rapporten, ble målingene av SO av-

4

sluttet i 1985. Blymålingene ble redusert til 10 stasjoner fra august 1986.

Fra oktober 1986 er det startet målinger av nitrogendioksid (N0

2) på 9 sta- sjoner. Disse skal forelØpig bare utføres i vinterhalvåret (oktober-mars).

Bakgrunnen for å sette igang N0

2-målinger er omfattende målinger i blant annet Sarpsborg, Fredrikstad, Oslo, Bergen og Drammen. Disse målingene tyder på at en rekke byer kan ha N0

2-konsentrasjoner over norske forslag til grenseverdier.

Fire stasjoner (Slemmestad, Larvik, Alvik og Svelgen) ble nedlagt 1.4.1986.

Dette skyldes lavt forurensningsnivå på disse stedene.

Figur 1 viser de 29 stedene som er med i overvåkingsprogrammet. Her vises også plasseringen av sju bakgrunnstasjoner. Disse inngår i nasjonale og internasjonale måleprogrammer og ligger i områder uten påvirkning av lokale utslipp. Tabell 9 gir en oversikt over stasjonene i byer og tettsteder.

®

! I

Bjørnøya (74.5°N, 19.0OØ)

-_--:__- _- _-_ -_ -_ - q:::

()..

o-

0~

-=====-~

0

_,

_

^_.

I

,,_

'

,

I

,

I

\

•J

I I I

• I

-_-_-_-_-_-:._-_--<-;.-/ ,.,,

® : I I I I I I

..

_I

,-J I

,

I C I

\ I l I I

'

0 I

'

I

-,

I

,"

I

' '

^J

. I

• I

• ••

e ^Halden

Sarpsborg Fredrikstad JeHya Lillestrem Oslo

Hamar

Lillehammer Gjevik Drammen Slemmestad Larvik Porsgrunn Skien Notodden

• Kristiansand Stavanger Sauda Bergen Odda Ålvik Årdal Svelgen Trondheim Narvik Mo i Rana Sulitjelma Trom se Kirkenes

Ø Hummelfjell Birkenes Skreådalen Kårvatn Tustervatn Jergul Bjerneya

Figur 1: Stasjonsoversikt.

• Overvåkingsnettet

GD

Bakgrunnstasjoner i nasjonale og internasjonale måleprogram.

Tabell 9: Stasjonsoversikt.

Nr. Målested Stasjon Fra Til

1 Halden Rådhuset 1. 1. 1977

2 Halden Stubberudveien 1 . 1 . 1977

3 Sarpsborg Alvim 1 . 1 . 1977

4 Sarpsborg St.Olavs Vold 1. 1. 1977

5 Lillestrøm Torget 5 1 . 1 . 1977 19.2. 1981

6 Oslo Bryn skole 1 . 1 . 1977

7 Oslo St.Olavs plass _{5 1.} 1. 1977 8 Hamar Vang sveien 1 . 1 . 1977 9 Lillehammer Brannstasjonen _1. 1. 1977

10 GjØvik Blinken 1 . 1 . 1977

11 GjØvik Syrehaugen 1 . 1 . 1977 27.8 1981 12 Drammen Helserådet 1 . 1 . 1977

13 Slemmestad Berger 1 . 1 . 1977 1. 4. 1986 14 Larvik

ø.

BØkeligate 1 . 1 . 1977 6.7. 1983

15 Porsgrunn Rådhuset 1. 1. 1977

16 Skien Falkum 1. 1. 1977 1. 4. 1979

17 Notodden Helserådet 1 . 1 . 1977 22.2. 1984 18 Kristiansand Tollbodgaten 1. 1. 1977 1. 2. 1984 19 Stavanger Handelens hus 1 . 1 . 1977

20 Sauda Rådhuset 1. 1. 1977

21 Bergen Chr. Michelsens inst. 1 . 1 . 1977

22 Bergen Kronstad 1. 1. 1977

23 Odda Sykehuset 1. 1. 1977 1.11.1979

24 Alvik Villabyen 1. 1. 1977 1. 4. 1986

25 Ardal Farnes 1. 1. 1977

26 Ardal Lægreid 1. 1. 1977

27 Svelgen Rådhuset 1. 1. 1977 1. 4. 1986

28 Trondheim BrattØra 1. 1. 1977

29 Narvik Rådhuset 1 . 1 . 1977

30 Mo i Rana Sentrum kino 1. 1. 1977 25.5. 1982 31 Sulitjelma Lomi 1 . 1 . 1977 19.11.1980 32 Sulitjelma Charlotta 1. 1. 1977 19.11.1980

33 Tromsø Strandtorget 1. 1. 1977

34 Kirkenes Rådhuset 1 . 1 . 1977

35 Skien Kongensgate 1. 4. 1979

36 Odda Brannstasjonen 1.11.1979

37 Fredrikstad Brochs gate 1. 1. 1980

38 Sulitjelma Furulund 19.11.1980

39 Sulitjelma Sandnes 19.11.1980

40 Lillestrøm Kirkegata 1. 4. 1982

41 Mo i Rana svømmehallen 1. 6. 1982 1 . 1 . 1984 42 Jeløya Jel¢y radio 21 . 1 . 1983

43 Larvik Haralds gt 6. 7. 1983 1. 4. 1986 44 Kristiansand Festningsgt. 1.12.1983

45 Mo i Rana Mo 1. 1. 1984

46 Notodden Elektrisk kj¢ling 23.2. 1984

Målestasjonene gir representative verdier av svoveldioksid i sentrumsområ- dene. Enkelte stasjoner er sterkt påvirket av store industriutslipp av svoveldioksid.

De enkelte stasjonenes plassering i forhold til industri, bebyggelse og bil- trafikk varierer fra sted til sted. Målingene har tidligere omfattet langt flere stasjoner i de fleste kommunene, f.eks. 16 stasjoner i Trondheim. En har således for de fleste byene og tettstedene en relativt god oversikt over SO2-konsentrasjonene. De stasjonene som inngår i overvåkingsprogrammet, er valgt ut på grunnlag av tidligere målinger. De målte SO

2konsentrasjonene ved disse stasjonene gir gjennomgående et representativt bilde av

so

2- nivået for sentrumsområdene i de byene og tettstedene de er plassert. Erfaring viser at de målte

so

2-konsentrasjonene påvirkes lite av den lokale plasse- ring i et sentrumsområde, hvor kildene ofte er jevnt fordelt (boligopp- varming).

Noen av målestasjonene er plassert i områder hvor de er sterkt påvirket av industriutslipp av

so

2. Dette gjelder i særlig grad stasjonene St.Olavs Vold i Sarpsborg og Furulund og Sandnes i Sulitjelma. Felles for disse stasjonene er hØye verdier av SO

2, mens verdiene av sot er lave.

Biltrafikken er den dominerende kilden til bly og en vesentlig kilde til sot. Biltrafikken er også hovedkilden til nitrogendioksid.

Resultatene viser at den lokale plasseringen er helt avgjørende for de målte konsentrasjonene av sot og bly. Bly har i de langt fleste tilfellene bil- trafikken som eneste utslippskilde. Dessuten er det så god korrelasjon mellom sot og bly at det synes som biltrafikken også er en vesentlig kilde til de partiklene som gir sverting på filtrene. Målingene viser eksempelvis at stasjonene med de høyeste verdiene av sot og bly har luftinntaket ut mot gater med sterk trafikk.

Kartlegging av utslippene i flere byer viser at biltrafikken er hovedkilden til nitrogenoksider (NO og NO

2, gjerne kalt NOx). Utslippet av NO vil etter- hvert oksideres til NO

2. Tidligere målinger i Sarpsborg, Fredrikstad, Oslo, Bergen og Drammen har vist overskridelser av norske forslag til grense- verdier, både på gatestasjoner og på stasjoner i sentrum som ikke er plas- sert nær biltrafikk.

4 GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET

En arbeidsgruppe oppnevnt av SFT har beskrevet sammenhengen mellom luftforu rensning og skadevirkninger på helse og miliØ.

Ved vurdering av luftkvaliteten i et område er det vanlig å sammenlikne målte eller beregnede konsentrasjoner med retningslinjer for luftkvalitet.

SFT/RØykskaderådet utarbeidet ¹ 1977 et forslag til retningslinjer for de mest alminnelig forekommende forurensningskomponentene (svoveldioksid (SO),

2

sot, nitrogendioksid (NO

2) og fluorid).

I 1978 kom det et forslag fra Bilforurensningsutvalget om å utarbeide luft- kvalitetsverdier også for bly, karbonmonoksid (CO) og fotokjemiske oksi- danter. SFT oppnevnte i 1979 en arbeidsgruppe for å se på sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Resultatet av arbeidet er presentert i SFT-rapport nr. 38: "Luftforurens- ning. Virkninger på helse og miljø". Arbeidsgruppen har på grunnlag av litteraturstudier beskrevet sammenhengen mellom luftforurensning og skade- virkninger på helse og miljØ (dose-effekt-forhold) for stoffene svoveldiok- sid (SO

2), svevestøv (målt som sot), nitrogendioksid (NO

2), karbonmonoksid (CO), fotokjemiske oksidanter, bly og fluorider. For samtlige stoffer unntatt bly, har gruppen angitt luftkvalitetsgrenseverdier for helsevirk- ninger. For noen av komponentene oppstår skade på dyr eller vegetasjon ved tilsvarende eller lavere nivåer enn for helseskade. For disse stoffer har gruppen angitt grenseverdier også for slike virkninger. Grenseverdier for vegetasjonsskade er angitt for

so

2, fotokjemiske oksidanter og fluorid, og grenseverdier for skade på dyr er angitt for fluorid.

Med "grenseverdier for helsevirkninger" for et stoff menes her et ekspone- ringsnivå (den mengden av forurensning) som en ut fra nåværende viten antar befolkningen kan utsettes for uten at helsevirkninger forekommer. Det er regnet med samvirke mellom stoffet og vanlig forekomst av de andre omtalte forurensninger. Det er tatt hensyn til spesielt fØlsomme grupper i befolk- ningen.

Arbeidsgruppen ønsker å fremheve at dagens kunnskaper om de ovennevnte stof- fers dose-effektforhold er mangelfulle. Ved valget av de foreslåtte grense- verdier er det derfor benyttet en sikkerhetsfaktor på mellom 2 og 5 for de ulike forurensningskomponenter. Dette betyr at man må opp 1 2-5 ganger

hØyere eksponeringsnivåer enn de angitte grenseverdier fØr det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Selv ved dette terskelnivået er effektene på grensen av hva man kan påvise med dagens teknikk. De angitte grensever- dier bØr derfor ikke tolkes slik at nivåer over grensen er definitivt far- lige, mens lavere niåer ikke kan medføre skader.

Arbeidsgruppen gjØr videre oppmerksom på at forurenset luft vanligvis også inneholder andre skadelige komponenter enn de som her er omtalt. At grense- verdiene overholdes er derfor ingen garanti for at den forurensede luft er uten skadevirkninger.

Grenseverdier for luftkvalitet er gitt for ulike midlinqstider.

For so

2 og sot har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å fastsette en bestemt grenseverdi. Det er derfor foreslått fØlgende konsentrasjonsområder:

Halvårsmiddel DØgnmiddel Timesmiddel

Svoveldioksid 40-60 µg/m 3

100-150 "

Sot 40-60 µg/m 3

100-150 "

Nitrogendioksid 75 µg/m 3

100-150 II

200-350

For bly har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å angi en grenseverdi for luftkvalitet. Dette skyldes mangelfull kunnskap om blybelastningen i den norske befolkningen, og at det ikke er nok bare åta hensyn til den direkte tilførselen av bly fra luft. I denne rapporten har en valgt å bruke den grenseverdien Environmental Protection Agency i USA vedtok i _1978. Denne er strengere enn de retningslinjer som brukes i EF-landene.

Kvartalsmiddel Arsmiddel

lli

1.5 µg/m, USA 3

2.0 EF

DATA VEDLEGG S02 : Januar 1986

Februar 1986 Mars 1986 Sot Februar 1986 Bly Februar 1986

21

z ^Mt 0

UJ "'

l: N UJ <0 N If)

...

_"'

... ...

0 0 0 N O ,- 0 0 0 "' ^If) "' ^{,- M} "' ^{., If)}

... -

⁰ _"' ^{M a:,}

-

^., "'

... -

^{0 0}

l: <(

-

^V, ...J ^{M N N}

^-

^{N M}

^...

^If)

^{... ...}

^{M M lfl M}

^...

^{If) ,-}

^...

If) If) If)

...

N _,. N M

...

N _,. N N M ,-

-

^M

"' ^UJ

0 :J:

:>< z UJ

...

^{0 :>< I I}

...

^{0 .,}

... -

^I

^...

^If)

-

^{., <0 M If) I lfl M "' .,} "' ^{(7) N I I I I I I I I}

-

^{M 0 (7) 0 0}

>

-

^{z N}

-

^{N N N N}

-

- N - M N

- -

^{- N}

-

^{- M N M}

- -

'51

...

...., ...J

<:> a:,

l:

<( I- :J: ^V,

UJ ^{...J (7)} z z M <0 0 ., "'

-

If) 0 ., ^{N N} CDc.ø,--NN N O ^{N -} N - N "'° '6") 0 - M

-

N - -.,. a:, ,- _{M 0}

- ^-

,- ., ^N

- -

^{M 0 0}

"' ^{...J <(}

.,

...

_"'

(7) ...J a:,

-

z

<( z

...., _>

"' ^{., V,}

...

^{N ., (7) N (7) (7) 0 M lfl ,- 0 ,- ., If)}

...

^,- 0 M ,- - If) lfl- ,- N ,- .,

"'

-

^{CD If)} "' ^If)

-

^{0 0}

"' ^{<( <:> N}

- - - - ^{- -}

^{- N}

^{- - -}

^N

^{- - - -}

^{N -}

^{- - - -}

^{N N}

^{- -}

^{N M}

UJ l: z

I- ^{<( <(}

UJ :J: >

l: :>< Q.

:><

...

>

a:, <(

::, ,- ...J ... 0 If)

"' N N CD If) If) ., _,. N

...

^{,- ,- ,- 0 .,} ,- "' (7) 0 M a:, ., "'

...

⁽⁷⁾

-

^{(7) M N 0 If)}

-

^{0 0}

:>< 0 M M

- -

^{N N If) ,- lfl M M lfl _,. N}

^...

^,- (7) If) ... If)

...

_,. M _,. - M _,. N

...

^{N N}

...

⁽⁷⁾

-

^M

"' ^I-

Q. V,

l:

<(

"' ^:><

<:> ^V,

0 "' N-CDtD,-.- N M M N

- -

^{,- 0 ., ,- If) "'}

^...

^{., ., (7)} ,- If) ., 0 CD ,- _{N CD}

"' ^{If) If)}

- -

^{0 0}

"' ^{0 z N M}

- -

^{- M}

^{- -} -

^{N M}

^-

^{N -}

- - - - ^- -

^{N -}

- -

^{M M}

:>< ...J >-

...

^V, _"'

l: 0 a:,

<(

N "' ^I-

0 I- <(

V, V, <:>

UJ 0 UJ ... If) 0 0 - U") (D ,..._ o a,,- U") C..,. If)

-

^{(7) 0 ,- (7) ,- Il') ,- "' (7) (7) -o M O (7) "' 0 ,-}

-

^{0 0}

...J

...

^:><

- - - -

^--NN

^{M---N- -}

^{N N N}

- - - - ^{- -}

^{N N N N}

- ^-

^{M M}

...J

"'

... ...

...J :><

0

<(

"'

<(

>- ^N >- C,0 ,.._ U, lt'> C.Ø M ,- ,.._ N lfl N O

"'"'

- -

^{<0 "'}

^-

^{,- r-} a, U"l CD tn-.,. a,

-

"'

-

^{N 0 <0 M}

-

^{0 0}

'51 ... '51

- - - - ^{- -} -

^N

^{- - -}

^N

^{- -} - -

^{N M}

...J ...J UJ UJ

...., ....,

UJ I- I- UJ ^V, <(

<:> :>< <:>

"'

...

^V,

0 "' ^{,- :J: <D CD CD 0 0 CD If) ,- M lfl (7) Il') (7) M "'}

...

^{N ,- ,- M}

-

c.ø cc ,.... t.n ,.._ If) M CD Il'> N 0 N M

-

^{0 0}

z ⁰ UJ ^{M '..)} 0 ^{N N}

- ^{- - -}

^N

-

^{N N}

- - -

^{M ,- N M}

- ^-

^{M M M N N ,- M}

...

_{"' u. "'}

a:,

z w <:> >

0 "'

z ⁰ >

<( a:, <(

I- ^{V) ... ...J}

- ^...

^{0 (7) ., 0}

^... -

^{-o N N}

^- -

^{(7) 0 N Il'> N <D 0 "' _,. M (7) ,-}

^{- -}

^{,- CD}

^...

^{(7) "'}

- ^-

^{<0 M}

V, Q. 0 N -

- ^- -

^{N N (7) "'}

^{- -}

^{M -}

^{- -}

^{CD 0}

^{... - -}

^{,- lfl N N Il')}

^-

^M

...J "'

- - ^-

^{Il') N}

^-

^If)

...

^{<( I-}

I- ^{V) V)} V,

<:> 0

z ^::,

...

_"'

z ^UJ

V, N a:, I I I I I I N <0 CD ,- (7) CD O N ,_ M 0 ., "'

-

^{,_ Il')}

^...

^{I I I I I I I I ...}

^...

^{N ,_ co}

z ^a:,

- -

Il') Il')

- -

^N "'

-

^{N ,- N ,-}

-

UJ ::,

"' ^I-

::, V,

"'

0 u. ^I-

I- UJ

u. z ^V,

::, UJ

-

^{::, ,- M CD CD}

-

"'"'

... ...

_"' ^{(7) ,-} _"'

-

^{N 0 CD "'}

^...

^{"' CD ,..._ r- CD "' M}

^...

^{(7) N Il') ,_ Il') ,_ "'}

^-

^-o

...J 0 ...J :J: 0 0

- ... -

^{N M M N N}

-

^{N -}

^-

^{N M}

^-

^{M -}

^- -

^N

^...

⁽⁷⁾

^-

^{N 0}

^-

^M

> <( Mt

<( :J:

"'

<:>

z .. .. ^{.. .. .. .. . .}

...

z . "' ^{M M}

:>< 0 v, LU l: l:

Mt ...., ^...J a:, > ...

> V) 0 - NM._,. ^{Ln C.Ø} r- CD (7) 0

-

^{N M}

^...

^{Il') "' ,_ CD "' 0}

-

^{N M _,. Il') "' ,- CD (7) 0}

-

^{LU 00} <:> <:>

"' ^{<( I-}

- - ^{- - - - - - - -}

^{N N} N N N N N N N N M M 0 ^V) ::, ::,

UJ I- <( 0 :>< z ^{I- I- co}

> ^{V) 0}

...

<( ... zz ^{0 Il')}

0 l: l: l: <( <(

- -