sosialpolitikerne m i stette seg ti1 den naturlige vilje ti1 i hjelpe de pleietrengende gamle som enni lever i athe extended familyw. Hvis ikke, vil byrden av de gamles underhold langt overstige hva samfunnet etter hans mening kan makte.
De tre forfatterne jeg her har nevnt er enige om vesentlige ting. De venner seg alle mot segrega- sjonen av de eldre i aldershjem eller egne bolig- omrider og krever en miljautforming som bringer de eldre tilbake ti1 divssammenhengenw. Den som mest konkret forsaker i klargjme hvordan denne alivssammenhengenw bvr vaxe i fremtiden, er vel Lewis Mumford
-
iallfall hvis man ser saken med arkitektens oyne.De peker alle p i at den tvungne uvirksomhet er de eldres store ulykke, og de legger stmre vekt p i at de eldre kan skaffes plass i det virkelige arbeidsliv enn p i hobbyvirksomhet og andre former for aaktiverende sysselsettelsew. Dermed er de selv- sagt ikke motstandere av arbeidsterapi for de sorn er rammet av uforhet.
Mens Mumfords og Lo-Johanssons innsats for- trinnsvis falt i de fmste etterkrigs&; er Townsends arbeider av senere dato.
Mumford delte iallfall i 50-irene den oppfat- ningen som var den vanlige blant sosiologene, at 3-generasjonsfamilien ville forsvime som en n e r - mest uunngielig f d g e av samfunnsutviklingen.
Peter Townsend og mange andre sosiologer hevder at denne utviklingen ikke er s i skjebnebestemt som man for trodde
-
ja, mange mener at 3-genera- sjonsfamilien vil f i nye og bedre eksistensbetin- gelser i fremtiden.Mumford forestilte seg athe mixed community>
sorn en erstatning for 3-generasjonsfamilien, de ytelser som de gamle der ga og tok imot m i de n i kunne gi og ta imot innenfor athe mixed commu- nityx. Derfor matte det innga i Mumfords program i skape en uindelig revolusjonw n i r det gjaldt de yngres alminnelige holdning ti1 de eldre
-
ikkehare eller fvrst og fremst innenfor familien eller slekten
-
men innenfor samfunnet som helhet.Peter Townsend og andre aldersforskere legger r stmre vekt p i i bygge p i den familiesamherighet som best&.
Mer
teoretisk innstillede sosiologer [48][49] har lagt Townsends og andre lignende under- sprkelser
-
bl. a. i Wien og andre stsrre byer-
ti1grunn for forsok p i 3 stille opp en generell twri som klarere skal definere de eldres stilling i sam- funnet og familiesammenhengen. Mens ungdoms- irene normalt er preget av tilknytning ti1 og identi- fikasjon med stadig mer omfattende grupper
-
med familien, ungdomsgjengen, fagforeningen eller
bedriften, partiet eller kirken, s i karakteriseres alderdommen ved en skrittvis avbygging av disse forbindelsene
-
sosiologene taler om uengage-merit> og udisengagementw. E r s i sluttresultatet av denne adisengagementsprosessenw fullstendig kon- taktlmhet? Nei, hevder disse sosiologene, i alder- dommen reakfiviseres de ferlelsesmessige b h d e n e som har spilt starst rolle for en i livet, og det er
-
iallfall i v i r kulturkrets-
ikke arbeidslivets eller organisasjonslivets kontakter, men farnilie- konfaktene.De eldre ektefellene holder sammen og de ens- lige eldre onsker fprrst og fremst kontakt med sine barn. E r en slik kontakt ikke mulig, kan smken vzre en god erstatning, men fmst lenger ut i rek- ken kommer arbeidskamerater eller naboer
-
selvde jevnaldrende.
Hvilken gyldighet denne generaheringen har
-
kan kanskje enni diskuteres, og det siste ord er kanskje heller ikke sagt n i r det gjelder spnrs- milet om 3-generasjonsfamiliens rolle i fremtiden.
Men for planleggere og boligpolitikere m i det v z r e riktig i trekke den konklusjon av de sosio- logiske undersakelser a t man m i gjsre alt som stir i menneskelig makt for ikke ti1 unsdighet B bryte i stykker menneskelige kontakter
-
det v z r e seg familie- eller vennskapskontakter.En av fdgene av Townsends og andre engelske sosiologers undersakelser er iallfall at man i Eng- land ved slumsaneringer n i prwer Q flytte bide unge og gamle samtidig ti1 nye omrider, hvor kon- taktene fortsatt kan best;, eller i bygge nye alders- boliger i gamle bystrdc, slik at kontaktene p i denne miten kan bevares for de gamle etter flyttingen.
Uenigheten om 3-generasjonsfamiliens rolle i fremtiden henger, s i vidt jeg forstir, sammen med en utbredt uklarhet n i r det gjelder de demogra- fiske endringene som har funnet sted samtidig med industrialiseringen og urbaniseringen, og som vel har like stor betydning for familiesamh~rig- heten som det ytre miljm Disse endringene har varrt s ~ r l i g imgripende i de nordiske land, og skyldes farst og fremst den forlengede levealder.
F0r i tiden var d~ideligheten stplrre og livet kor- tere
