Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

(1)

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken

betydning har det for tjenesten de mottar?

Sverre Bergh

Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

(2)

Tema i forelesningen

• Hvilke pasienter legges inn på norske sykehjem for tiden?

• Hvilke pasienter får hjemmetjenester for tiden?

• Hva skjer eller burde skje i overgangen fra

hjemmetjenester til sykehjem?

(3)

Tverrsnitt eller ved innleggelse?

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Person A Person B Person C Person D Person E

Uker

Pasienter

Liggetid på sykehjem

(4)

Hva visste vi om pasienter i sykehjem for noen år siden?

- tverrsnitt

– 81 % hadde demens (bare halvparten hadde kjent diagnose)

– 72 % av personer med demens hadde minst ett kliniske signifikant nevropsykiatrisk symptom

• Irritasjon, apati, aggresjon og vrangforestillinger mest vanlig

– 75 % av personer med demens brukte psykofarmaka til enhver tid

Selbæk 2006

(5)

Hva er SAM-AKS?

• SAM-AKS

– Kombinert prosjekt

• Klinikk-, utviklings- og forskningsprosjekt

– Inklusjon av pasienter ved innleggelse på sykehjem

– Vil inkludere ca 750 pasienter

– 12 sykehjem i Oppland og Hedmark deltar – Pasientene undersøkes hver 6. måned

(6)

SAM-AKS - Kartleggingsskjema

• Kartlegges med skjema for

• Kognisjon (KDV, MMSE og SIB-8)

• Depresjon (Cornell og NPI-depresjon og NPI-angst)

• Nevropsykiatriske symptomer (NPI)

• Medikamenter

• Livskvalitet (QUALID, EQ-5D og QoL-AD)

• Helseøkonomi og ressursbruk (RUD)

• DNA-prøver

• ADL-funksjon (PSMS)

(7)

SAM-AKS Baseline data

• 85 % har demens ved innleggelse sykehjem

• 66 % av personer med demens hadde minst ett kliniske signifikant nevropsykiatrisk

symptom

(8)

0 5 10 15 20 25 30 35

Målt med NPI

0 5 10 15 20 25 30 35

NT PSIS

(9)

Ressursbruk før innleggelse på sykehjem

• Analyse av første 300 pasienter i SAM-AKS

• Bruken av tjenester siste måned før innleggelse

– Kostnader for kommunale tjenester: NOK 9000,- – Hjemmesykepleie: 3,1 timer per uke

– Pårørende-hjelp: 80 timer per måned (20 timer per uke)

(10)

Hvem legges inn i sykehjem?

• Personer med demens

• Personer med nevropsykiatriske symptomer

• Personer med høy pårørende belastning

(11)

Hjemmeboende personer

• Utgitt i 2003

• Forfatteren viser hvordan et enkelt spørreskjema i form av et postkort kan være et hjelpemiddel til å finne eldre som trenger hjelp, og stiller spørsmål om hvordan eldresenteret kan være en ressurs i

forhold til denne brukergruppen

(12)

Hva er CONSIC?

• Course of dementia and neuropsychiatric

symptoms among community-dwelling elderly receiving in-home care

• 1000 pasienter > 70 år som mottar kommunale tjenester i eget hjem

• Foreligger det data fra baseline (T0) og første follow-up etter 18 måneder (T18)

• Siste follow-up etter 36 måneder (T36) avsluttet

• Data fra T36 vil være klar i til februar 2014

(13)

Hvilke kommuner deltar?

Store kommuner

> 2.500 innbyggere*

Mellomstore kommuner 1.000–2.500 innbyggere*

Små kommuner

< 1.000 innbyggere*

Bydel Østensjø i Oslo kommune

Grue Folldal

Gjøvik Eidskog Rendalen

Kongsvinger Østre Toten Stor-Elvdal

Elverum Gausdal Nord-Odal

Stange Ringsaker Nord-Fron

Fredrikstad Sør-Fron

Drammen Vågå

* Innbyggere over 67 år.

(14)

Hvor mange personer deltar?

0 200 400 600 800 1000

Baseline 18 måneder 36 måneder 1000

599

448

Antall deltagere

(15)

CONSIC kartleggingsverktøy

• Helseøkonomi

– RUD

• Kognisjon

– MMSE – IQ-CODE – KDV

• Livskvalitet

– QoL-AD

• Diagnosealgoritme

• Nevropsykiatriske symptomer

– NPI-NH – Cornell

• Funksjonsnivå

– I-ADL – PSMS

• Medisinbruk

• GMHR

(16)

Demografi baseline

• Alder: 83,4 år (SD 5.7)

• 68,1 % kvinner

• 67,7 % bodde alene

• 60,4 % var enker/enkemenn

• 32,5 % fikk hjemmehjelp

• 67,5 % fikk hjemmesykepleie

• 54,7 % rapporterte god eller veldig god somatisk helse

(17)

CONSIC baseline

• 1000 deltagere

• 27,8 % av deltagerne hadde MCI

• 41,5 % av deltagerne hadde demens

• 21,1 % av deltagerne hadde klinisk signifikante nevropsykiatriske symptomer

– Depresjon, apati, angst og irritabilitet mest vanlig

• 40,1 % av alle brukte psykofarmaka

(18)

CONSIC baseline

Demens ift alder og kjønn

Wergeland et al, Int psychoger 2014

(19)

CONSIC baseline

Medikamenter vs. demens

Wergeland et al, Int psychoger 2014

(20)

Hvorfor være oppmerksom på kognitiv svikt hos hjemmeboende?

• 41,5 % av personer over 70 år som mottar hjemmetjenester har demens

• Bare hver femte person med demens har en

demensdiagnose (kjent av personen, pårørende eller hjemmetjenesten)

Kognitivt friske 58 %

Uten diagnose

80 %

Med kjent diagnose

20 % Demens

42 %

(21)

CONSIC Baseline –

Demens og somatisk helse

Ikke demens &

MCI

Demens

Dårlig somatisk helse

217 (39,2 %) 212 (53,9 %) God somatisk

helse

337 (60,8 %) 181 (46,1%)

Total 554 (100,0 %) 393 (100,0 %)

Statistisk signifikant

P < 0.001 ved Chi-square testing

(22)

CONSIC –

Demens ved baseline og

sykehjemsinnleggelse ved T18

Ikke demens & MCI Demens Bor fortsatt hjemme 311 (94,8 %) 158 (70,9 %) Innlagt sykehjem 17 (5,2 %) 65 (29,1%)

Total 328 (100,0 %) 223 (100,0 %)

Statistisk signifikant

P<0.001 ved Chi-square testing

(23)

CONSIC

Changes in dementia diagnoses

Baseline

No

Dementia (n=185)

MCI (n=172)

Dementia (n=241) Follow up

18 months

No

dementia

131 (70.8%)

52

(30.2%)

7

(2.9% )

MCI 43

(23.2%)

68

(39.5%)

20 (8.3%) Dementia 11

(5.9%)

52

(30.2%)

214

(88.8% )

(24)

Foreløpige analyser CONSIC T18:

• 50 % av personene har demens

• Kostnader for kommunale tjenester er NOK 20 000 per måned

• Største kostnadsfaktor er hjemmesykepleie

• Kostnader for spesialisthelsetjenesten er NOK 3000 per måned

(25)

Kostnader/ressurser brukt for hjemmeboende

• Pårørende bruker i snitt 28 timer/måned til pleie

– Husk! 80 timer/måned siste måned før innleggelse på sykehjem

• Hjemmesykepleie: 2,4 timer/uke

– 3,1 timer/uke siste måned før innleggelse sykehjem

• Personer med demens har 2,5 ganger så høye kostnader som de uten demens

(26)

CONSIC - Foreløpig analyse av bruken av fastlege i perioden T0 til T18:

• I snitt 5,3 legebesøk per år.

• Antall legebesøk ikke påvirket av kjønn,

sykdomsgrad eller om pasienten bor alene

• Personer med demens oppsøker legen mindre.

Det samme gjelder pasienter med høy alder og dårlig funksjonsnivå (IPLOS skåre).

• Hovedårsaken for å gå til legen er hjerte-kar

sykdommer som står for 35 % av alle legebesøk.

Demens utgjør 5 %.

(27)

Oppsummering

• Personer med demens mangler fortsatt demensdiagnose

• Personer med demens bruker mer

psykofarmaka enn personer uten demens

• Personer med demens har behov for mer tjenester fra kommunen enn personer uten demens

• Personer med demens legges tidligere inn på sykehjem enn personer uten demens

(28)

So what?

• En god beskrivelse av pasientene i tjenesten vil kunne definere behovet for kunnskap og

ressurser i kommunen

• Man kan lettere forme en god behandling og omsorg for personene i kommunen

• Man kan få en forståelse for hvorfor personer flytter inn på et sykehjem

• Man kan bedre forme tjenestene i fremtiden