Kan de utvikles?

(1)

Demensteamets rolle i kommunene Kan de utvikles?

Birger Lillesveen

Daglig leder, AFS/SIHF

Fagsjef Alderspsykiatri, NKAH

(2)

DemiNor

• Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål:

1. Samler data fra alle kommuner i Norge som har demensteam

2. Øker kunnskapen til ansatte i demensteam om rus, depresjon og angst

• Ønsker å skape et tilbud i kommunene, for

eldre pasienter med disse sykdommene

(3)

Hvordan kartlegge

demensteam i kommunene?

• Sendte ut spørreskjema til 254 kommuner

• Purret to ganger

• Fikk inn svar fra 190 kommuner (76 %)

• Fordelt på store (> 10 000 innbyggere),

mellomstore (4000 – 10 000 innbyggere) og små kommuner (< 4000 innbyggere)

• Noen store byer deltok med flere bydeler

(4)

Organisering av demensteam

(5)

Forankring i kommunen

Demensteamets plassering i kommunene

Antall (prosent)

Institusjon 56 (30 %)

Hjemmetjenesten/ pleie og omsorg

43 (23 %) Helse/ rehab/ ergo/ fysio 15 (8 %)

Tjenestekontor 8 (4 %)

Andre 5 (3 %)

Ikke beskrevet plassering 63 (33 %)

(6)

Tidsbruk i demensteamet

• 2/3 av demensteam har fast avsatt tid

• 49 % av teamene oppgav avvik i tidsbruk

– Alle unntatt 2 team brukte mer tid enn avsatt

• 49 (26 %) hadde lege knyttet til teamet

– Fast stilling eller samarbeidsavtale

• 96 (54 %) har informasjon om teamet/

koordinatoren på kommunes hjemmeside

(7)

Samarbeid med fastlegene

• 183 (96 %) av teamene samarbeider med fastlegene på en eller flere måter

n=183 Antall Prosent

Samarbeid via telefon 131 69 %

Samarbeid via brev eller e-meldinger 111 58 % Møter med lege sammen med pasienten 53 28 % Møter med lege uten pasienten 103 54 % Samarbeider ikke med fastlegene 7 4 %

(8)

Henvisningsrutiner demensteam

Henvist fra (n=422) ^Antall ^(%)

Fastlege 249 (58 %)

Hjemmebaserte tjenester 73 (17 %)

Pårørende 58 (13 %)

Bestiller/ vedtakskontor 26 (6 %)

Pasienten 4 (1 %)

Andre* 12 (3 %)

* Dagsenter, spesialisthelsetjenesten og lignende

(9)

Utredning i demensteam

• 186 team har besvart spørsmålet om arbeidsoppgaver:

– 181 (97 %) team jobber med utredning av personer med mistanke om demens

– 156 (82 %) av disse følger en standardisert prosedyre for denne utredningen

(10)

Antall utredninger per år

(11)

Hvem er pasientene som

utredes av demensteamene?

• 63 % kvinner

• Gjennomsnittsalder 81 år

• Tydelig nedsatt funksjon IADL

• Relativt god funksjon PADL

(12)

Utredning

Gjennomsnittscore (spredning)

Andel som er utfylt (%)

MMSE (n=403) 20,4 (2-39) 95 % Klokketest (n=376) 2,8 (0-5) 88 %

IQCODE 4,2 (3.1-5) 64 %

Cornell 8,6 (0-38) 41 %

Relatives Stress Scale – RSS

19,3 (0-60) 52 %

(13)

Oppfølging

• 157 (83 %) av teamene følger opp pasienter og deres pårørende

Alle Små

kommuner

Mellom- store

Store Antall pasienter

som følges opp

20 (1-160) 8 (1-23) 15 (2-76) 35 (3-160) Timer per

oppfølging

5,0 (0,3-34) 7,1 (1,5-18,5) 4,3 (1-18) 4,0 (0,3-34) Herav retesting 2,3 (0-8) 3,2 (0,7-7) 2,3 (0-8) 1,6 (0-6)

(14)

Andre oppgaver

• 85 % av demensteamene driver med undervisnings og informasjonsarbeid

• 59 % av teamene driver pårørende skole

• 37 % av teamene utfører andre oppgaver

– Samarbeid med tildelingskontor, oppfølging av frivillige, praktisk arbeid i forhold til personer med demens, organisere ABC-satsningen

• 24 % av teamene har oppgaver i forhold til personer med depresjon, angst eller

rusproblemer

(15)

Hva med eldre pasienter med

rus, angst eller depresjon?

(16)

DemiNor - Fra demensteam til alderspsykiatriske team

• Samarbeid med vel 30 kommuner i hele Norge

– Formalisert opplæring for ansatte i demensteam

• Hvert demensteam inkluderer 8-10 pasienter

• Utvidet kartlegging:

– Rus (AUDIT, DUDIT, Cage)

– Depresjon og angst (Cornell, GAI, HADS) – Helseøkonomi (RUD)

– Livskvalitet (EQ-5D, QoL-AD)

• Kartlegges ved inklusjon og etter 18-24 måneder

– Avsluttes våren 2015

(17)

Hva bringer fremtiden oss?

• Litt om forekomst

• Litt om helseøkonomi

(18)

Hvordan er tilstanden?

• Vi beregner at vi har ca 70.000 personer med demens i Norge i dag.

(2010)

• I 2040 forventes en dobling –> 140.000

• Ca. 60% bor hjemme

• Ca 40% av de som mottar hjemmetjenester har en demens sykdom

– Av de er kun ca 25% diagnostisert

• 80% av de som bor på sykehjem har en demenssykdom

– Kun 50 % er diagnostisert

• Kun 24% av plassene i sykehjem er tilrettelagt for personer med demens

• Demensomsorgen koster det norske samfunnet ca 20 milliarder kroner per år.

(19)

Hva skal prioriteres?

• Person med

demens

Person

^med^demens

(20)

Noen tidsaktuelle temaer

• Hvilke pasienter legges inn på norske sykehjem?

• Hvilke pasienter får hjemmetjenester?

• Hva skjer eller burde skje i overgangen fra

hjemmetjenester til sykehjem?

(21)

Hva visste vi om pasienter i sykehjem for noen år siden?

- tverrsnitt

– 81 % hadde demens (bare halvparten hadde kjent diagnose)

– 72 % av personer med demens hadde minst ett kliniske signifikant nevropsykiatrisk symptom

• Irritasjon, apati, aggresjon og vrangforestillinger mest vanlig

– 75 % av personer med demens brukte psykofarmaka til enhver tid

Selbæk 2006

(22)

Hva er SAM-AKS?

• SAM-AKS

– Kombinert prosjekt

• Klinikk-, utviklings- og forskningsprosjekt

– Forskningen er en del av et større helseøkonomisk prosjekt

– Inklusjon av pasienter ved innleggelse på

sykehjem, undersøker de deretter hver 6. måned – Vil inkludere ca 750 pasienter

– 29 sykehjem (24 kommuner) i Oppland og Hedmark deltar

(23)

SAM-AKS - Kartleggingsskjema

• Kartlegges med skjema for

• Kognisjon (KDV, MMSE og SIB-8)

• Depresjon (Cornell og NPI-depresjon og NPI-angst)

• Nevropsykiatriske symptomer (NPI)

• Medikamenter

• Livskvalitet (QUALID, EQ-5D og QoL-AD)

• Helseøkonomi og ressursbruk (RUD)

• DNA-prøver

• ADL-funksjon (PSMS)

(24)

SAM-AKS Baseline data

• 85 % har demens ved innleggelse sykehjem

• 66 % av personer med demens hadde minst ett kliniske signifikant nevropsykiatrisk

symptom

(25)

Ressursbruk før innleggelse på sykehjem

• Analyse av første 300 pasienter i SAM-AKS

• Bruken av tjenester siste måned før innleggelse

– Kostnader for kommunale tjenester: NOK 9000,- – Hjemmesykepleie: 3,1 timer per uke

– Pårørende-hjelp: 80 timer per måned (20 timer per uke)

(26)

Hvem legges inn i sykehjem?

• Personer med demens

• Personer med nevropsykiatriske symptomer

• Personer med høy pårørende belastning

(27)

Hva er CONSIC?

• Course of dementia and neuropsychiatric

symptoms among community-dwelling elderly receiving in-home care (Forløp av demens og nevropsykiatriske symptom blant eldre hjemmeboende som mottar hjemmetjenester)

• 1001 pasienter > 70 år som mottar kommunale tjenester i eget hjem

• Foreligger det data fra baseline (T0) og første follow-up etter 18 måneder (T18)

• Siste follow-up etter 36 måneder (T36) avsluttet

• Data fra T36 er klare og blir presentert 21 mai 2014

(28)

Hvilke kommuner deltar?

Store kommuner

> 2.500 innbyggere*

Mellomstore kommuner 1.000–2.500 innbyggere*

Små kommuner

< 1.000 innbyggere*

Bydel Østensjø i Oslo kommune

Grue Folldal

Gjøvik Eidskog Rendalen

Kongsvinger Østre Toten Stor-Elvdal

Elverum Gausdal Nord-Odal

Stange Nord-Fron

Fredrikstad Sør-Fron

Drammen Vågå

Ringsaker

* Innbyggere over 67 år.

(29)

Hvor mange personer deltar?

0 200 400 600 800 1000

Baseline 18 måneder 36 måneder 1001

599

448

Antall deltagere

(30)

CONSIC kartleggingsverktøy

• Helseøkonomi

– RUD

• Kognisjon

– MMSE – IQ-CODE – KDV

• Livskvalitet

– QoL-AD

• Diagnosealgoritme

• Nevropsykiatriske symptomer

– NPI-NH – Cornell

• Funksjonsnivå

– I-ADL – PSMS

• Medisinbruk

• GMHR

(31)

Demografi baseline

• Alder: 83,4 år (SD 5.7)

• 68,1 % kvinner

• 67,7 % bodde alene

• 60,4 % var enker/enkemenn

• 32,5 % fikk hjemmehjelp

• 67,5 % fikk hjemmesykepleie

• 54,7 % rapporterte god eller veldig god somatisk helse

(32)

CONSIC baseline

• 1000 deltagere

• 27,8 % av deltagerne hadde MCI

• 41,5 % av deltagerne hadde demens

• 21,1 % av deltagerne hadde klinisk signifikante nevropsykiatriske symptomer

– Depresjon, apati, angst og irritabilitet mest vanlig

• 40,1 % av alle brukte psykofarmaka

(33)

Hvorfor være oppmerksom på kognitiv svikt hos hjemmeboende?

• 41,5 % av personer over 70 år som mottar hjemmetjenester har demens

• Bare hver femte person med demens har en

demensdiagnose (kjent av personen, pårørende eller hjemmetjenesten)

Kognitivt friske 58 %

Uten diagnose

80 %

Med kjent diagnose

20 % Demens

42 %

(34)

CONSIC Baseline –

Demens og somatisk helse

Ikke demens &

MCI

Demens

Dårlig somatisk helse

217 (39,2 %) 212 (53,9 %) God somatisk

helse

337 (60,8 %) 181 (46,1%) Total 554 (100,0 %) 393 (100,0 %)

(35)

CONSIC –

Demens ved baseline og

sykehjemsinnleggelse ved T18

Ikke demens & MCI Demens Bor fortsatt hjemme 311 (94,8 %) 158 (70,9 %) Innlagt sykehjem 17 (5,2 %) 65 (29,1%)

Total 328 (100,0 %) 223 (100,0 %)

Statistisk signifikant

P<0.001 ved Chi-square testing

(36)

Foreløpige analyser CONSIC T18:

• 50 % av personene har demens

• Kostnader for kommunale tjenester er NOK 20 000 per måned

• Største kostnadsfaktor er hjemmesykepleie

• Kostnader for spesialisthelsetjenesten er NOK 3000 per måned

(37)

Kostnader/ressurser brukt for hjemmeboende

• Pårørende bruker i snitt 28 timer/måned til pleie

– Husk! 80 timer/måned siste måned før innleggelse på sykehjem

• Hjemmesykepleie: 2,4 timer/uke

– 3,1 timer/uke siste måned før innleggelse sykehjem

• Personer med demens har 2,5 ganger så høye kostnader som de uten demens

(38)

CONSIC - Foreløpig analyse av bruken av fastlege i perioden T0 til T18:

• I snitt 5,3 legebesøk per år.

• Antall legebesøk ikke påvirket av kjønn,

sykdomsgrad eller om pasienten bor alene

• Personer med demens oppsøker legen mindre.

Det samme gjelder pasienter med høy alder og dårlig funksjonsnivå (IPLOS skåre).

• Hovedårsaken for å gå til legen er hjerte-kar

sykdommer som står for 35 % av alle legebesøk.

Demens utgjør 5 %.

(39)

Oppsummering

• Personer med demens mangler fortsatt demensdiagnose

• Personer med demens bruker mer

psykofarmaka enn personer uten demens

• Personer med demens har behov for mer tjenester fra kommunen enn personer uten demens

• Personer med demens legges tidligere inn på sykehjem enn personer uten demens

(40)

So what?

• En god beskrivelse/kartlegging av pasientene som mottar tjenesten vil bedre definere behovet for rett hjelp, kunnskap og ressursbruk i den

enkelte kommune

• Man kan lettere forme en god behandling og omsorg for personene i kommunen

• Man kan få en forståelse for hvorfor personer flytter inn på et sykehjem

• Man kan bedre forme tjenestene i fremtiden

(41)

Konklusjon

• Hvordan jobber dagens demensteam?

– Veldig variert

– Tilpasset kommunene, antall innbyggere, ressurser og hvem som er ansatt

• Kan de utvikles?

– Ja, vi må vel tro det…?