MUSIKKTERAPEUTER SOM PROFESJONSGRUPPE I NORGE

MUSIKKTERAPEUTER SOM PROFESJONSGRUPPE I NORGE

En kartleggingsundersøkelse av musikkterapeuter som er medlem i Norsk forening for musikkterapi sin utdanning, arbeidsfelt og tilsettingsforhold.

Marte Sortland Halås

MASTEROPPGAVE I MUSIKKTERAPI

Femårig integrert masterprogram i musikkterapi Griegakademiet – Institutt for musikk

Høst 2019

II Forord og takk

Jeg er veldig lettet, og litt nostalgisk, over at min studietid som musikkterapistudent har kommet til veiens ende. Etter syv år, med sykdom, forsinkelser og utsettelser, kan jeg endelig tre inn i tittelen som musikkterapeut. Det er så mange mennesker jeg har møtt i prosessen, som jeg i skrivende stund har i tankene, men i forbindelse med denne masteroppgaven og at den endelig leveres har jeg noen spesifikke mennesker jeg ønsker å takke.

Tusen takk til min forlover, Stephen Anyan. Ingen har gitt meg mer motivasjon, hjulpet meg til å se at jeg kan få dette til, hatt mer tro på meg og på alle mulige måter pushet meg over målstreken. Jeg elsker deg!

Tusen takk til min nærmeste familie, for støtte, gode diskusjoner og korrekturlesing. Mamma og Pappa, dere er mine største helter og forbilder. Sunniva og Eivind, dere er de beste søsknene jeg kunne fått.

Tusen takk til min veileder Christian Gold. Du har gitt meg konkrete, målrettede tilbakemeldinger og utfordret meg til å tenke selv, ta avgjørelser og selvstendiggjøre meg selv i en forskningsprosess.

Tusen takk til medstudenter og musikkterapeuter for tilbakemeldinger på eget initiativ og på masterseminarer. Spesielt takk til Camilla Hay, Kristin Mjånes Myklebust og Harald Lexander for korrekturlesing mot slutten.

Tusen takk til Viggo Krüger for alle muligheten du har gitt meg, og mine sjefer og kollegaer i Stendi AS. Dere har ventet tålmodig på meg og sett potensialet i meg.

Alle ungdommene jeg har hatt time med i Stendi AS de siste fire årene, og deltagere ved Åpen Møteplass og Kom Nærmere. Det er uvurderlig hvor mye motivasjon, visdom og glede jeg får i møte med dere, gjennom musikken vi lager sammen og diskusjonene som dukker opp i samtalene vi har. Dere er unike, alle og enhver!

Takk til Kristian Ulyses Andaur i NFMT for samarbeid under utarbeidelsen av undersøkelsen. Takk til Hans Ole Rian for en god oppklaring og informasjon rundt det viktige arbeidet Creo gjør.

Ikke minst; takk til deltagerne i spørreundersøkelsen! Det hadde ikke blitt like gode resultater uten deres besvarelser.

Marte Sortland Halås, August 2019

Abstract

Music therapists as a professional group in Norway

A survey of music therapists who are members of NFMT (Norwegian association of music therapy) and descriptive data about their education, areas of practice and employment

conditions.

Music therapists as a professional group have established themselves as a practice, profession and research field in Norway since the establishment of the music therapy education 40 years ago. Nevertheless, good overviews and information about the working situation of music therapists in Norway are difficult to find. What basic education do they form their field of expertise on, what areas of practice do they work in, where are they employed, in how many and how large positions, what is their job title and how much do they earn in annual salary are questions I as a music therapy student have wanted to find answers to.

The purpose of this master’s thesis has been to map music therapists who’re members of the Norwegian Association of Music Therapy (Norsk forening for Musikkterapi, NFMT) and their education, areas of practice, employment conditions and salary aspects. Through a quantitative survey, descriptive data was obtained, with a response rate of 61 % (n = 212).

The data has been processed and analyzed with univariate and bivariate statistics. The results have been compared with previous surveys (Furu, 1994; Hodne, 2007) where the discussion focuses on developments and changes based on policy issues and interventions over the past ten years.

IV Sammendrag

Musikkterapeuter som profesjonsgruppe har etablert seg som praksis, yrke og forskningsfelt i Norge siden etableringen av musikkterapiutdanningen for 40 år siden. Gode oversikter og informasjon over arbeidssituasjonen til musikkterapeuter i Norge er allikevel vanskelig å finne. Hvilken grunnutdanning danner de sitt kompetansefelt på, hvilke fagfelt arbeider de innenfor, hvor er de ansatt, i hvor mange og hvor store stillinger, hvilken stillingsbetegnelse de har og hvor mye de tjener i årslønn er spørsmål jeg som musikkterapistudent har ønsket å finne svar på.

Denne masteroppgaven i musikkterapi har hatt som formål å kartlegge musikkterapeuter som er medlem i Norsk forening for musikkterapi sin utdanning, fagfelt, tilsettingsforhold og lønnsmessige aspekter. Datamaterialet har blitt samlet gjennom en kvantitativ spørreundersøkelse (elektronisk survey), med en svarprosent på 61 % (n = 212).

Datamaterialet har blitt bearbeidet og analysert med univariat og bivariat statistikk, med en deskriptiv fremgangsmåte. Resultatene har blitt sammenlignet med tidligere kartleggingsundersøkelser (Furu, 1994, Hodne, 2007) hvor diskusjonen tar for seg utviklingen og endringer ut ifra fagpolitiske hendelser de siste ti årene.

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD OG TAKK ...II ABSTRACT ... III SAMMENDRAG ... IV LISTE OVER TABELLER ... VII LISTE OVER FIGURER ... VII

1.0 INNLEDNING ... 1

1.1FORUTSETNING OG BAKGRUNN FOR OPPGAVEN ... 1

1.2PROBLEMSTILLING ... 2

1.3AVGRENSNING OG AVKLARING ... 3

1.3.1 Musikkterapeuter i Norge og deres utdanning ... 3

1.3.2 Fagfelt og arbeidsplass ... 3

1.3.3 Tilsettingsforhold ... 4

1.3.4 Musikkterapeutene som profesjonsgruppe... 4

1.4FORMÅLET MED STUDIEN ... 4

1.5OPPGAVENS TILNÆRMINGSPROSEDYRE ... 5

1.6OPPGAVENS STRUKTUR ... 6

2.0 MUSIKKTERAPEUTER SOM PROFESJONSGRUPPE... 7

2.1PROFESJON OG PROFESJONALISERING ... 7

2.1.1 Profesjonsbegrepet ... 7

2.2Å DEFINERE MUSIKKTERAPI ... 9

2.3UTVIKLINGEN AV MUSIKKTERAPI I NORGE ... 12

2.3.1 Utdanning og forskning ... 12

2.3.2 Nasjonal faglig retningslinjer fra Helsedirektoratet ... 13

2.3.3 Stillingskode, autorisasjon og Creo sine retningslinjer... 14

2.4MUSIKKTERAPEUTER SOM PROFESJONSGRUPPE ... 15

2.4.1 Musikkterapi som disiplin, profesjon og praksisfelt ... 18

2.4.2 Musikkterapi som en hybrid identitet?... 19

2.4.3 Musikkterapeutenes arbeidsfelt i Norge ... 20

3.0 METODE ... 23

3.1VITENSKAPELIG TILNÆRMING OG METODEVALG ... 23

3.2SURVEY ... 24

3.3DELTAGERNE ... 24

3.3.1 Representativitet ... 25

3.4ETISKE VURDERINGER ... 25

3.5DATAINNSAMLING ... 26

3.5.1 SurveyXact ... 26

3.5.2 Utarbeidelse av elektronisk spørreskjema ... 26

3.5.3 Spørreskjemaets ulike deler ... 27

3.5.4 Pilot-undersøkelse ... 29

3.5.5 Utsendelse av spørreskjema og påminnelsesmail ... 30

3.6DATABEARBEIDING ... 30

3.6.1 Statistikk ... 30

VI

3.6.2 Revidering av ulike variabler ... 32

3.6.3 Dataverktøy ... 33

4.0 RESULTATER ... 34

4.1PERSONOPPLYSNINGER ... 34

4.2UTDANNING ... 34

4.2.1 Annen utdanning før eller etter musikkterapistudiet ... 34

4.2.2 Musikkterapistudenter ... 36

4.2.3 Utdanningsinstitusjon og uteksaminering ... 36

4.2.4 Etterutdanning ... 37

4.3MUSIKKTERAPEUTISK ARBEID ... 38

4.3.1 Aktive og ikke-aktive musikkterapeuter ... 38

4.3.2 Fagfelt ... 40

4.3.3 Arbeidsplass ... 41

4.4GEOGRAFISK UTBREDELSE AV MUSIKKTERAPEUTISK ARBEID ... 43

4.5TILSETTINGSFORHOLD ... 44

4.5.1 Stillingsantall og stillingsstørrelse ... 44

4.5.2 Funn av stillingen ... 45

4.5.3 Utlysning som musikkterapeut og nåværende stillingsbetegnelse ... 46

4.6LØNNSMESSIGE ASPEKTER ... 46

4.6.1 Korrekt lønn og lønnsplassering... 47

4.6.2 Årslønn brutto ... 48

4.7HELHETSVURDERING AV ARBEIDSFELT, NÅVÆRENDE ARBEIDSSITUASJON, UTDANNING I MUSIKKTERAPI ... 49

5.0 DISKUSJON ... 50

5.1FUNN ... 50

5.1.1 Personopplysninger ... 50

5.1.2 Utdanning ... 51

5.1.3 Musikkterapeutisk arbeid ... 53

5.1.4 Geografisk utbredelse ... 54

5.1.6 Tilsettingsforhold ... 56

5.1.7 Lønnsmessige forhold ... 57

5.2BEGRENSNINGER OG KRITISK BLIKK PÅ EGEN METODE ... 59

5.2.1 Svakheter ved utarbeidelsen av spørreskjemaet ... 59

5.2.2 Dataverktøy og databearbeiding ... 61

5.2.3 Svarprosent ... 62

5.3IMPLIKASJONER ... 64

5.3.1 Implikasjoner for praksis ... 64

5.3.2 Implikasjoner for forskning ... 65

5.4KONKLUSJON ... 66

REFERANSELISTE ... 68

VEDLEGG ... 71

Liste over tabeller

Tabell 1 - Fremstilling av musikkterapeuters fagfelt og arbeidsfelt i Norge ... 21

Tabell 2 - Fremstilling av spørreskjemaets deler, målinger og variabler ... 28

Tabell 3 - Fremstilling av kategorisering av arbeidsplasser musikkterapeuter jobber innenfor ... 32

Liste over figurer Figur 1 - Oppgavens tilnærmingsprosedyre ... 5

Figur 2 - Kjønn og alder ... 34

Figur 3 - Annen utdannelse eller fag før/etter musikkterapistudiet... 35

Figur 4 - Musikkterapistudenters relevant arbeid... 36

Figur 5 - Antall uteksaminerte musikkterapeuter i Norge vs. surveypopulasjon ... 36

Figur 6 - Uteksaminerte musikkterapeuter i gjennomsnitt per år over 5-års-perioder ... 37

Figur 7 - Årsak for etterutdannelse... 38

Figur 8 - Alder og aktiv/ikke-aktiv musikkterapeuter ... 39

Figur 9 - Årsak - ikke-aktiv musikkterapeut ... 39

Figur 10 - Fagfelt 1. - 3. prioritering ... 40

Figur 11 - Arbeidsplasser (Stilling 1 og Stilling 2) ... 41

Figur 12 - Krysstabell fagfelt og arbeidsplass ... 42

Figur 13 - Norgeskart - geografisk utbredelse (fylker) ... 43

Figur 14 - Antall stillinger innenfor musikkterapeutisk arbeid ... 44

Figur 15 - Stillingsprosent (Stilling1 og Stilling 2) ... 45

Figur 16 - Funn av stilling ... 45

Figur 17 - Korrekt lønn ... 47

Figur 18 - Korrekt lønn og arbeidsplass (gruppert) ... 47

Figur 19 – Brutto årslønn ... 48

Figur 20 - Helhetsvurdering av arbeidsfelt, arbeidssituasjon og utdanning ... 49

Figur 21 - Lønnsutvikling av begynnerlønn og sluttlønn for musikkterapeuter (2010-2017) Kilde: Creo ... 59

1

1.0 INNLEDNING

1.1 Forutsetning og bakgrunn for oppgaven

Musikk har hatt stor betydning og vært en del av hverdagen for enkeltmennesker, familier og samfunnets trivsel gjennom menneskers historie, på tvers av nasjoner og generasjoner (Levitin, 2007, referert i Kern & Tague, 2017, s. 1). Musikkterapi som felt og yrke har også fått en mer fremtredende rolle i samfunnet, og gjennom vektlegging av vitenskapelige metoder har veksten av musikkterapi eskalert de siste ti-årene. Vi finner publikasjoner tilbake til det attende og nittende århundre som beskriver bruken av musikkbaserte behandlinger i medisinsk, psykisk helse og utdanningsmiljø (Kern & Tague, 2017). De tre hjørnesteinshendelser i utviklingen av musikkterapi som fagfelt utviklet seg i USA, hvor tidsskriftet Music and Health ble utgitt i 1913, og det første kurset i musikkterapi ble undervist ved Colombia University i New York i 1919, og etableringen av National Foundation for Music Therapy i 1941 (Davis & Gfeller, 2008, referert i Kern & Tague, 2017).

Utviklingen har også gradvis vist seg i Europa. EMTC¹ (European Music Therapy Confederation) ble etablert i 1991, og hadde i 2015 musikkterapeuter fra 28 europeiske land, med 5 683 medlemmer fra 43 forskjellige musikkterapiforeninger. NFMT (Norsk forening for musikkterapi)² er en av de foreningene og den eneste musikkterapiforeningen i Norge. De ble stiftet i 1972, og har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etableringen av musikkterapeutisk praksis i Norge. Siden min egen oppdagelse av musikkterapi som fagfelt i 2010 og gjennom mitt musikkterapistudieløp har jeg higet etter en oversikt og hatt en interesse av hvordan musikkterapi har utviklet seg som profesjon i Norge. Ofte har jeg opplevd at det er vanskelig å få oversikt over tilsettingsforhold, arbeidsplasser og lønnsmessige aspekter.

Min fordypningsoppgave i musikkterapi, og min semesteroppgave i musikkterapiteori ved Universitet i Bergen hadde titlene ‘Ett yrke, mange roller – om musikkterapi som en profesjon i utvikling, og musikkterapeutens rolle i praksis’ og ‘Norsk musikkterapi – om det teoretiske grunnlaget i Norsk musikkterapi og norsk musikkterapi som en profesjon i utvikling’. Den kunnskapen og nysgjerrigheten jeg har tillagt meg under og etter disse oppgavene har gjort at

1 Les mer om EMTC: https://www.emtc-eu.com/about-emtc

2Les mer om NFMT: www.musikkterapi.no

jeg har stilt meg selv mange spørsmål rundt vår identitet som musikkterapeuter og vårt praksisfelt, disiplin og yrke. Jeg fikk det bekreftet under den fjerde Norske musikkterapikonferansen i Bergen, juni 2017, at profesjonskunnskap er noe feltet vårt higer etter. Konferansens tittel var ‘Musikkterapiens vegkryss: Styrking av fagpolitikk versus innovasjon i praksis og forskning’³. Det ble også i 2018 arrangert den femte norske konferansen i musikkterapi, hvor hovedfokuset var å markere bredden og mangfoldet i musikkterapifagets utvikling og utbredelse, på tvers av praksisfelt, metodikk, forskning og teori⁴.

Hvem er jeg som musikkterapeut? Hvor hører jeg til? Hvor kan jeg jobbe? Dette er spørsmål som har dukket opp i samtaler med medelever både i undervisningsrommet og utenfor. De jeg kjenner som er ferdig utdannet musikkterapeut, og våre forelesere er ofte opptatt av musikkterapeuters ansvarsområder, vår identitet i ulike fagkontekster og rammevilkår rundt yrket. Som musikkterapistudenter blir vi stadig utfordret til å forberede oss på mulighetene og utfordringene knyttet til implementering av musikkterapi i tråd med retningslinjer, forskning og politiske signal. Men vi har ikke tydelige svar og empiri på hvilke arbeidsfeltet og hvor musikkterapeuter i Norge er etablert, hvor de finnes geografisk, hva de tjener og hvor store stillinger de fleste har. Det er nettopp dette jeg ønsker å undersøke nærmere. Jeg som student er også nysgjerrig på hva fremtiden bringer meg når jeg er ferdigutdannet musikkterapeut.

Hvordan ser arbeidslivet ut? Hvilke muligheter har jeg, og er det etterspørsel etter den kompetansen jeg har tilegnet meg gjennom årene som musikkterapistudent?

1.2 Problemstilling

Hovedformålet med min masteroppgave er å besvare dette spørsmålet:

Hvilke arbeidsfelt jobber musikkterapeuter som er medlem i Norsk forening for Musikkterapi innenfor og hva sier info om utdanning, tilsettingsforhold og lønnsmessige aspekter om deres arbeidssituasjon?

Jeg har også sammenlignet noen av resultatene i min undersøkelse med Hodne (2007) sin kartleggelse, til tross for noen ulike former for avgrensninger og kategoriseringer. Mitt formål har vært å reflektere over hvilke endringer som kan ha skjedd med det musikkterapeutiske

3 Les mer om Vegkryss konferansen: https://www.musikkterapi.no/fagpolitisktidsskrift/2016/4/29/kvar-gr-vegen-vidare-for- norsk-musikkterapi. Se innlegg fra konferansen her: https://www.musikkterapi.no/book-of-abstract-vegkryss

4 Les mer om 40+30 konferansen: https://gamut.w.uib.no/event/den-femte-norske-konferansen-i-musikkterapi-2018/

3 feltet frem til 2018 i sammenheng med det fagpolitiske og samfunnsmessige arbeidet som har blitt gjort de siste ti årene.

Min tilleggsproblemstilling er derfor:

Har det skjedd noen endringer fra 2007 for musikkterapeuter i Norge frem til 2018? Har de fagpolitiske endringene hatt noe å si for utviklingen av musikkterapeuter som profesjonsgruppe i Norge de siste ti årene?

For å presisere hva jeg legger i mine problemstillinger har jeg i neste avsnitt avklart noen av begrepene jeg bruker i problemstillingen og som hovedtema i min undersøkelse, og på denne måten tydeliggjøre hva jeg ønsker å få svar på.

1.3 Avgrensning og avklaring

1.3.1 Musikkterapeuter i Norge og deres utdanning

I denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i medlemmer tilknyttet NFMT. Medlemsgruppen jeg har forsøkt å nå ut til er musikkterapeuter som har videreutdannelse, mastergrad eller annen utdannelse (eks fra utlandet) i musikkterapi. Den største delen av undersøkelsen har basert seg på data fra respondenter som er aktive musikkterapeuter, med dette mener jeg ferdigutdannede musikkterapeuter som jobber innenfor noe de selv karakteriserer for musikkterapeutisk praksis i Norge. Jeg har utelukket musikkterapeuter som har utdanning i Norge og som jobber utenlands. Dette betyr også at det er denne gruppen musikkterapeuter jeg referer til når jeg i resultatdelen og diskusjonen i denne oppgaven omtaler

"musikkterapeutene" som profesjonsmedlemmer eller som profesjonsgruppe. Jeg har valgt å inkludere ikke-aktive musikkterapeuter. Dette for å se på hvilke årsaker som ligger bak hvorfor de ikke jobber som musikkterapeuter. Jeg har også inkludert musikkterapistudenter og musikkterapeuter som jobber innenfor musikkterapiutdanningen.

1.3.2 Fagfelt og arbeidsplass

Et fagfelt omtales ofte om områder innenfor forskning, undervisning eller praksis, i denne oppgaven har jeg hatt fokus på fagfelt musikkterapeuter har målgrupper innenfor. Her gav jeg musikkterapeutene mulighet til å krysse av på opp til 3 felt i prioritert rekkefølge, som de selv mente de brukte mest tid på. Jeg har også spurt hvilken institusjon eller arbeidsplass musikkterapeutene er ansatt ved under spørsmål om tilsettingsforhold. Årsaken til innsnevringen av fagfelt/arbeidsplass er grunnet oppgavens omfang, samt utfordringer knyttet til avgrensninger av musikkterapeutisk arbeidsfelt. Avgrensing og kategorisering av

arbeidsfelt har jeg gjort på bakgrunn av litteratur om musikkterapeutenes praksisområder (se fremstilling under avsnitt 2.4.3). Jeg har også sett på den geografiske spredningen av arbeidsplasser ved å spørre hvilken kommune musikkterapeutene var ansatt i (avhengig om de jobber innenfor kommunaldrift eller privat sektor). Jeg var også interessert i å vite om musikkterapeutene var fornøyd med sitt arbeidsfelt, og spurte om dette i siste delen av undersøkelsen (helhetsvurdering).

1.3.3 Tilsettingsforhold

Innenfor selve begrepet tilsettingsforhold setter jeg allerede noen begrensninger og innskrenkninger, på bakgrunn av min problemstilling. Jeg har valgt å innskrenke tilsettingsforholdene til å omhandle stillingsstørrelse, geografisk lokalisering (kommune), institusjon/arbeidssted, utlysnings- og stillingsbetegnelse, funn av stilling, antall stillinger totalt og lønnsmessige aspekter (samt utfordringer ved korrekt lønn, og årslønn brutto). Jeg har forsøkt å stille spørsmål som kan beskrive musikkterapeutenes nåværende arbeidssituasjon. Samtidig er hensikten å fremstille informasjon som omhandler stillingene hvor det musikkterapeutiske arbeidet utføres.

1.3.4 Musikkterapeutene som profesjonsgruppe

Ut ifra utvalgt litteratur i kapittel 2 og resultatene fra undersøkelsen i kapittel 4 vil jeg forsøke å danne et bilde av musikkterapeutene som profesjonsgruppe i Norge. Relevante spørsmål jeg har hatt i bakhode når jeg har vært i denne prosessen har vært: Er musikkterapeutene som profesjonsgruppe like mangfoldig som jeg og andre (Hodne, 2007) har antatt? Er det noen arbeidsfelt hvor musikkterapeuter har større fotfeste i enn andre? Har det åpnet seg flere arbeidsfelt for musikkterapeutene de siste ti-årene? Har de fagpolitiske forsøkene på å integrere musikkterapi i helse Norge lønnet seg ut ifra informasjon fra musikkterapeutenes tilsettingsforhold? Hvilke spørsmål vil reise seg ut ifra resultatene til undersøkelsen, eller vil alle spørsmål bli besvart og eventuelt også bekreftet? Noen spørsmål har blitt besvart, og flere spørsmål har mot slutten av prosessen oppstått.

1.4 Formålet med studien

Denne oppgaven har som hovedformål å kartlegge musikkterapeuter som er medlemmer i NFMT sin utdanning, fagfelt, tilsettingsforhold og lønnsmessige aspekter. Den beste metoden for en masteroppgave å gjennomføre denne undersøkelsen ble vurdert å være en spørreundersøkelse (elektronisk survey). På bakgrunn av denne undersøkelsen vil jeg se på

5 musikkterapeuter som profesjonsgruppe, med utgangspunkt i opplysninger rundt musikkterapeuters utdanning, arbeidsfelt og tilsettingsforhold.

Det foreligger lite forskning innenfor profesjonsforskning og disse emnene i Norge. Det har tidligere kun blitt gjort to kartleggingsundersøkelser, begge utført av masterstudenter. Endre Furu (publisert 1994) gjorde i 1991 en kartlegging av norske musikkterapeuters arbeid og arbeidssituasjon, som et prosjektarbeid ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Ingrid Humstad Hodne gjennomførte en spørreundersøkelse elektronisk i 2007 ved NMH. Furu og Hodne sine undersøkelser, samt samtaler med praksislærer, lærere/professorer ved mitt undervisningssted, norske konferanser i musikkterapi og artikler i tidsskriftet "Musikkterapi"⁵ indikerer at mange musikkterapeuter har ulike utfordringer knyttet til sin arbeidssituasjon og tilsettingsforhold.

1.5 Oppgavens tilnærmingsprosedyre

Igjennom egen erfaring og kunnskap jeg har tilegnet meg under studiet, samt ved hjelp av litteratur og informasjon fra fagpersoner skal jeg danne meg ett bilde av musikkterapeutene som profesjonsgruppe. Figur 1 nedenfor er hentet fra Hodne (2007, s. 6) og viser hvordan jeg har tiltenkt oppgavens tilnærmingsprosedyre.

Figur 1 - Oppgavens tilnærmingsprosedyre

5 For artikler, se ”Musikkterapi” fra 1994, nr 2:42-44, 2005, nr 1:19, 2005, nr.3:31-32, 2006, nr. 2:20-22. Det har også blitt gjort undersøkelser i andre land, noe som kan tyde på at disse utfordringene ikke bare er et norsk fenomen (Stewart 1997;

Samuelsson 2004).

1.6 Oppgavens struktur

I del 1 har jeg sett på forutsetninger og bakgrunn for denne oppgaven, før jeg presenterte problemstillingen. Deretter har jeg forklart grundigere hva jeg legger i de ulike begrepene og aspektene jeg har forsket på, og jeg har tydeliggjort mine formål med studien. Jeg har også presentert en tilnærmingsprosedyre til min fremgang i denne oppgaven.

I del 2 vil jeg gå nærmere inn på teorien rundt profesjonsbegrepet og profesjonalitet, og hva litteraturen sier om dette begrepet, før jeg ser dette i lys av musikkterapeuter som en profesjon i utvikling i Norge. I denne delen vil jeg også presentere elementer som har bidratt til utviklingen av musikkterapi som profesjon, slik vi kjenner den i dag.

I del 3 har jeg tatt stilling til hvilken vitenskapelig tilnærming jeg har forholdt meg til i denne oppgaven og hvilken metode jeg har brukt for å gjennomføre undersøkelsen. Jeg vil også beskrive fremgangsmåten jeg har brukt for å samle inn datamaterialet, bearbeidet og analysert det, og med hvilke typer verktøy jeg har brukt i denne prosessen.

I del 4 vil jeg presentere resultatene til kartleggingsundersøkelsen jeg har gjort.

Del 5 har jeg delt opp i fire deler. 5.1 består av en diskusjon rundt funnene jeg har valgt å analysere nærmere, og i sammenheng med problemstillingen. 5.2 tar for seg begrensninger jeg har møtte på under oppgavens prosess og jeg presenterer svakheter ved undersøkelsen og metoden jeg har brukt. I 5.3 formes noen ideer for implikasjoner for praksis og forskning, og 5.4 avsluttes med en konklusjon.

2.0 Musikkterapeuter som profesjonsgruppe

Før jeg går inn på musikkterapiens utvikling i Norge og musikkterapeuter som profesjonsgruppe i Norge, vil jeg utdype begrepene profesjon og profesjonalisering.

2.1 Profesjon og profesjonalisering

Man skiller ofte mellom begrepene profesjon, profesjonalisering og profesjonalitet. Profesjon omhandler yrkesstatus, privilegium, lønn og arbeidsvilkår, i tillegg til sosial prestisje (Molander & Terum, 2008). Profesjonalisering er den historiske og sosiale prosessen yrket går igjennom for å bli etablert som en profesjon. En viktig påpeking her er at en slik profesjonaliseringsprosess aldri foregår i et vakuum (Hodne, 2007, s. 10). Profesjonalitet uttrykkes av deltagerne av profesjonen sin kompetanse til å realisere god kvalitet i praksis (Molander & Terum, 2008).

Når jeg nå skal se på profesjonsbegrepet ønsker jeg å ha hovedfokus på utdanning og arbeidsfelt, på bakgrunn av min problemstilling. Tilsetningsforhold i en profesjon er tenk som påvirket av disse to faktorene (utdanning og arbeidsfelt).

2.1.1 Profesjonsbegrepet

Profesjon er et flertydig og omstridt begrep, og det er mange måter å skildre profesjoner og grader av profesjonalisering på (Stige & Aarø, 2012). Siden begrepet ble utviklet på 1800- tallet har det vært omdiskutert, og ulike teoretikere har hatt sine meninger om begrepet. Det har vært problematisk å finne en definitiv definisjon, fordi profesjoner alltid opererer innenfor en historisk og samfunnsmessig ramme, også innenfor en organisatorisk kontekst, noe som igjen betyr at profesjoners utvikling alltid står i fare for, eller sett på en annen måte, alltid har en mulighet til å endre seg (Torgersen, 1972; Fauske, 1991; Solvoll, 2004, ref i Hodne, 2007, s. 10).

Forståelsen av profesjonsbegrepet vil på bakgrunn av disse tingene være skiftende. Samtidig er definisjoner viktige for å kunne utvikle en profesjonell identitet og et verktøy for å kunne bidra i kritiske og reflekterende diskusjoner (Stige, 2002). En del forskere har slått seg til ro med en konvensjonell definisjon av profesjonsbegrepet: "Profesjoner er yrker som har oppnådd en profesjonell status" (Molander & Terum, 2008, s.17). En slik definisjon fører oss tilbake til spørsmål om hva profesjonell status er, hvordan man kan avgjøre at slik status forekommer, og hva kjennetegner den? (Hodne, 2007). Molander og Terum (2008) bruker

begrepet profesjonell om personer som behersker noe på en god og riktig måte, og som er dyktig og erfaren på et spesielt område. De foreslår å definere profesjoner som: "yrker med bestemte koblinger til høyere utdanning og forskning" og en yrkesutøver som: "en som utfører tjenester basert på teoretisk kunnskap ervervet gjennom spesialist utdanning" (Moland

& Terum, 2008, s. 13). I denne sammenhengen viser ordet da til at personen som handler eller utfører oppgavene, gjør det med en spesiell kvalitet (Molander og Terum, 2008). Det som kvalifiserer en profesjonell yrkesutøvelse er læring av kunnskaper og ferdigheter, og det skjer i en kombinasjon mellom utdanning og yrkespraksis. Å identifisere seg selv som en profesjonell utøver innenfor feltet er også en sentral del. Det handler derfor om hvem en er og hvem man ønsker å være. Dersom en skildrer et yrke som en profesjon, uttrykker en altså samtidig noen forventninger om profesjonalitet.

En teori utformet av Harold Wilensky angir fem forhold eller kjennetegn som fastsetter om noe kan kalles en profesjon eller ikke (Abbott, 1988; Fauske, 1991; Solvoll, 2004, referert i Hodne, 2007). Disse fasene kommer også i en bestemt rekkefølge og inneholder kriterier om at profesjonen 1) må være et heldagsyrke, 2) må være knyttet til en formell utdannelse, 3) må ha en organisasjon av yrkesutøvere, 4) må ha en offentlig godkjennelse, 5) må ha en kodeks som fastslår yrkesutøvernes plikter og rettigheter (Abbott, 1988). Disse fasene kan igjen sees i sammenheng med musikkterapiens utvikling i Norge⁶.

Andrew Abbott fremhever i sin bok "The systems of the professions" (Abbott, 1988) at profesjonsgruppens praktiske kunnskap vokser frem fra et system av abstrakt kunnskap. I bokmålsordboka på nettet⁷ står det at ordet abstrakt er «motsatt av konkret; uten direkte forbindelse med livet; som bare kan fattes gjennom tanken". Gjennom utdanning tilegnes og utvikles kunnskap hos studenter, som deretter internaliseres hos hvert enkelt individ, og så blir kunnskapen en del av gruppen og individenes tankemåte (Hodne, 2007). Denne abstrakte kunnskapen sammenfatter gruppens spisskompetanse, og skiller dem fra andre profesjonsgrupper (Abbott, 1988). Den abstrakte kunnskapen kan også sammenlignes med begrepet taus kunnskap som er en betegnelse for «sanseinntrykk, oppfatninger, sosiale regler og vurderinger som er uuttalt, men som forutsetninger for det menneskelige handlingslivet»⁸.

6 For mer informasjon om dette, les «Innstilling om utdanning av musikkterapeuter» (1978), samt Ruud (1993) og Trondalen (2004, 2006, 2010), eller les videre om utviklingen i Norge fra avsnitt 2.3 i denne oppgaven.

7 Se definisjon av abstrakt:

https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=ABSTRAKT&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge

8 Se definisjon av taus kunnskap: https://snl.no/taus_kunnskap

9 Kunnskap om musikk og terapi er ofte fundert i noe nonverbalt, og er to fagfelt som kan være vanskelig å begrepsavklare (Bruscia, 2014). Vi kan si at den tause kunnskapen har en betydeligplass i den musikkterapeutiske praksisen, fordi disiplinen er formet ut ifra disse to fagfeltene. Denne abstrakte (eller tause) kunnskapen er kun tilgjengelig for de som er trent (Barrington, 2002, referert i Hodne, 2007, s. 6). Dette betyr at den som regel kun kan tilegnes gjennom en formell utdannelse, og den vitenskapelige og faglige delen skaper grunnlaget for kunnskapen og kunnskapsutviklingen. Denne oppgaven skal ikke konkretisere kunnskapen som musikkterapeutene som profesjonsgruppen disponerer, men jeg nevner kunnskapsbegrepet fordi jeg er opptatt av strukturen og systemet som formidler denne kunnskapen, nemlig musikkterapiutdanningen. Jeg vil utdype sider ved musikkterapiutdannelsen i avsnitt 2.3.1.

Den offentlige godkjennelsen av en utdanning er viktig for å sikre anerkjennelse for yrkesutøverne, spesielt med tanke på rettigheter og plikter (se Trondalen, 2004, 2006, 2010).

Noen ganger er det slik at forbindelsen mellom en utdanning og et yrke er så sterkt at man kan snakke om yrkesmonopol. Det betyr at det er kun mennesker som innehar en bestemt utdanning som kan utøve et yrke (Fauske, 1991). En mildere form for monopol er når man monopoliserer yrkestittelen fremfor selve virksomheten. En slik monopolordning vil kunne bety en økt profesjonalisering (Torgersen, 1972). Gjennom en monopolisering kan man derfor stille seg utenfor konkurransen med andre profesjonsgrupper, noe som igjen kan bety en frihet i yrkesutøvelsen. Profesjonsgruppens profesjonaliseringsprosess blir slik sett påvirket av profesjonsgruppens arbeidsoppgaver, arbeidsfelt og eventuelle yrkesmonopol (Freidson, 2001).

2.2 Å definere musikkterapi

Hva er musikkterapi? Hva gjør en musikkterapeut? Dette er spørsmål jeg antar er velkjente for mange musikkterapeuter over hele verden. Det finnes utallige definisjoner på musikkterapi⁹. Musikkterapi er et yrke hvor man automatisk må innta flere ulike roller (Bunt

& Stige, 2014). Denne fleksibiliteten med yrke gjør det både problematisk for utenforstående å forstå hva musikkterapi dreier seg om, for andre fagfelt å definere musikkterapeutisk arbeid, men også for den utøvende musikkterapeuten å definere sitt eget arbeid når ens eget arbeid ofte ikke korrelerer med andre musikkterapeuters lignende arbeid. En definisjon som ofte blir

9 For en oversikt over definisjoner på musikkterapi se Bruscia, 2014 sin apendix.

brukt er Kenneth Bruscias sin working definition som han først publiserte i Defining Music Therapy (1998). I 2014 oppdaterte han definisjonen i den nyeste utgivelse av boken:

Music therapy is a reflexive process wherein the therapist helps the client to optimize the client's health, using various facets of music experiences and the relationships formed through them as the impetus for change. As defined here, music therapy is the professional practice component of the discipline, which informs and is informed by theory and research. (Bruscia, 2014, s. 36)

Bruscia har i sin definisjon valgt å bruke ordet "optimize health", optimalisere helse på norsk, hvor han understreker at det ikke nødvendigvis handler om å forbedre klientens helse, men at det skal vise til tiltakene som blir gjort for at klienten skal nå det høyeste potensialet for god helse, både spesifikt og generelt (Bruscia, 2014). Ruud skriver også at i behandlingshverdager hvor mennesker ofte møtes med medisinske tester, utredning og diagnose, kan musikkterapien ta et annet utgangspunkt enn i sykdomsforklaringer og tiltak bygget på klientens mangler, men heller retter seg mot å bygge på og samarbeide om å utvide klientens ressurser (Ruud, 2008, s. 8). Stige (2003) mener også at i tillegg til å understøtte et ressursorientert perspektiv i musikkterapien, må helsebegrepet ta utgangspunkt i det økologiske samspillet mellom individ og miljø. Han skriver at helse er en prosess hvor en bygger ressurser for individet og samfunnet, og mellom individet og samfunnet. I litteraturen finner vi mange forskjellige oppfatninger rundt begrepet "helse"¹⁰. Tradisjonelt sett har helse vært knyttet til en patologisk orientering, hvor helse handler om fravær av sykdom (Bruscia, 2014). Motsatsen til et slikt sykdomsfokusert perspektiv er det salutogenetiske perspektivet, som kommer fra den medisinske sosiologen Aaron Antonovsky, og er læren om hva som gir god helse, og har vært det perspektivet de fleste innenfor det musikkterapeutiske ståstedet har tatt utgangspunkt i (Bruscia, 2014). Om skiftet til det "nyere" synet på helse, skriver Ruud:

"Samfunnsmedisinen og den framvoksende helsepsykologien gir en mer empirisk framstilling av hvordan de fleste opplever at helse handler om det lille overskuddet, en følelse av harmoni og balanse i livet som gir energien til å utføre det vi helst ønsker å drive med ut fra lyst og glede." (Ogden, 2000, i Ruud, 2008, s. 21).

En annen definisjon på musikkterapi som ofte blir brukt i Norge er Even Ruud sin som omhandler å bruke musikk til «å gi mennesker nye handlingsmuligheter» (Ruud, 2004, s. 60).

Denne definisjonen er vid. Spørsmålet er om den blir for vid? Definisjonen viser ikke til metoder eller arbeidsområder, og man kan også spørre seg om dersom en musikkterapeut ikke

10 For en oversikt og helse-begrepet, se Blaxter 2004

11 gir noen nye handlingsmuligheter, er det da musikkterapi? Ruud (2004) peker selv på utfordringen i å finne en definisjon av musikkterapi som alle musikkterapeuter kan føle seg hjemme i. Definisjonene av musikkterapi har i størst grad vært knyttet til klinisk praksis.

Behandlingsmetoder, intervensjonsmodeller og den terapeutiske tilnærmingen har dermed vært ledende og prioritert i defineringen av musikkterapi (Stige, 2002). Dette henger sammen med musikkterapiens historie, og det faktumet at musikkterapien i utgangspunktet vokste frem som et praksisfelt, ifølge Stige (2002).

Bruscia (2014) problematiserer det å definere musikkterapi og påstår at musikkterapi er for komplekst og bredt til å bli definert på et universelt akseptert nivå. Musikkterapi må heller sees på innenfor den gitte tilnærmingen, metoden, konteksten, med hvilke utøver og innenfor de kulturelle, filosofiske og den individuelle oppfattelsen den står i (Bruscia, 2014). Det å definere terapi kan være like vanskelig som å definere musikk. Bruscia skriver at: "The components of therapy, like the elements of music, are quite numerous and overlapping, and the experiences within therapy, like music experiences, are varied and multilayered."

(Bruscia, 2014, s. 15). Det er vanskelig å separere terapi fra læring, utvikling, vekst, behandling og andre fenomen som ofte assosieres med "helse" (Bruscia, 2014). Terapi er tradisjonelt definert ut ifra sin greske opprinnelse, fra ordet therapeia, som betyr: "to attend, serve, help, or treat." (Bruscia, 2014, s. 15). Disse danner ikke sammen en definisjon av terapi, men de kan sees på som essensielle elementer i terapibegrepet. For å være omfattende og dekkende, trekker Bruscia opp seks problemstillinger som må adresseres for å kunne gjøre et forsøk på å definere hva musikkterapi er:

"(1) the health status or needs of the client that can be addressed in music therapy; (2) the respective roles and functions of the music and therapist; (3) the qualifications and responsibilities of the therapist;

(4) the nature of the relationships that develop between client(s), music, and therapist; (5) the goals of therapy suitable for various philosophical orientations; and (6) a description of the therapeutic process that articulates the nature of change without philosophical bias." (Bruscia, 2014, s. 16).

Andre problemstillinger som kan adresseres og som det har blitt skrevet om (se blant annet Bruscia, 2014), men som jeg velger å ikke gå dypere innpå grunnet oppgavens omfang er hvorvidt musikk skal brukes som terapi, eller i terapi, og om vi skal snakke om mennesker i terapi, eller terapi på mennesker? I musikkterapeutiske kontekster vil det også være relevant å diskutere hva som er musikkens rolle i terapien og hva som er terapeutens rolle.

2.3 Utviklingen av musikkterapi i Norge

2.3.1 Utdanning og forskning

Musikkterapien i Norge spiret på 1950-tallet, med økende interesse for feltet på 1960-tallet.

Organisasjonen Norsk Forening for Musikkterapi (NFMT) ble konstituert i 1971, og den første norske akademiske utdanningen i musikkterapi ble etablert i 1978 (Trondalen, Rolvsjord & Stige, 2010). Musikkterapistudiet har gjennomgått både strukturelle og organisatoriske forandringer siden oppstart, blant annet ved å kunne tilby en mastergrad og femårig integrert masterstudiet, i stedet for en to-årig videreutdanning som var gjeldende frem til høsten 2003 (Trondalen et al., 2010). I dag er det to musikkterapiutdanninger på masternivå i Norge; ved Norges Musikkhøgskole i Oslo (2 år master) og på Griegakademiet ved Universitetet i Bergen (5-årig integrert masterprogram). I 2010 var det utdannet rundt 400 musikkterapeuter i Norge, og den store søknaden til utdanningstilbudet tilsier at det vil være rundt 20 nyutdannede musikkterapeuter hvert år (Trondalen et al., 2010). For å komme inn på studiet i Bergen må man ha generell studiekompetanse og bestå opptaksprøve, men man behøver ikke ha studiepoeng for høyere utdanning på forhånd. Har man derimot en bachelor eller master fra før, kan man få innpass, dvs. uttelling for relevante studiepoeng. I Oslo må man ha fullført bachelorgrad eller tilsvarende utdanning hvor årsstudiet i musikk og helse eller tilsvarende inngår. Relevant utdanning/grunnutdanning må tilsvare minst 60 studiepoeng i enten musikk, helse-/sosialfag eller pedagogikk/psykologiske fag¹¹.

På utdanningsdirektoratets sider om utdanning og yrker står det under overskriften karriereveier at musikkterapi som utdanning skal gjøre studentene skikket til å gå inn i følgende yrkesfunksjoner:

1. Musikkterapeutisk og utviklingsstøttande arbeid innan førskule, skule, kulturskule og vaksenopplæring,

2. Musikkterapeutisk og førebyggjande arbeid innan ulike miljøtiltak, som barne- og ungdomsarbeid, fengsel og ulike typar interesseorganisasjonar,

3. Musikkterapeutsik arbeid innan helsevesenet, inklusivt habilitering, nevrorehabilitering, psykisk helsevern, eldreomsorg og palliativ omsorg,

4. Forskning i og formidling av musikkterapi. (Utdanningsdirektoratet, 2019)

Utdanningsinstitusjonene har altså med sine åpne profiler ikke som siktemål å spesialisere musikkterapistudenter innenfor visse arbeidsfelt, men ønske er at studentene etter endt

11 Les mer om krav til musikkterapiutdanning i Norge her: https://utdanning.no/studiebeskrivelse/musikkterapi

13 utdannelse skal kunne gå inn i enhver arena, enten det er helsesektor, skolesektor og/eller innenfor kultur- og fritidsarbeid.

Parallelt med utviklingen i utdanningstilbud har musikkterapien utviklet seg til et forskningsfelt både på et kvalitativt og kvantitativt plan. Forskningssenter innen feltet har blitt etablert ved begge utdanningsinstitusjonene; GAMUT¹² (tvillingssenter som samler forskere fra Griegakademiets senter for musikkterapiforskning og fra avdelingen for helse i NORCE) og CREMAH¹³ (Senter for forskning i musikk og helse, ved Norges Musikkhøgskole). Det er også mulig å ta doktorgrad/phd i musikkterapi ved begge utdanningsstedene. De to internasjonale musikkterapitidsskriftene Nordic Journal of Music Therapy og Voices blir også publisert fra Norge. POLYFON¹⁴ kunnskapsklynge for musikkterapi startet i 2015 et samarbeid mellom forskere ved GAMUT og kommuner, helseforetak, kompetanse- og forskningsmiljø for å gjøre musikkterapi mer tilgjengelig for brukere som ønsker og trenger det. Samarbeidet fokuserer på tjenesteutvikling, forskning, utdanning og formidling innen barn og unges oppvekst, psykisk helse, rustjenester, eldrehelse, palliativ behandling og omsorg.

2.3.2 Nasjonal faglig retningslinjer fra Helsedirektoratet

Musikkterapi er i 2019 tydelig anbefalt i to faglige retningslinjer utformet av Helsedirektoratet, og nevnt i fire. Anbefalingene gjelder Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser¹⁵ (faglig oppdatert 2013) og Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet¹⁶ (faglig oppdatert 2017). I tillegg er musikkterapi nevnt i retningslinje for Palliasjon for barn og unge (faglig oppdatert 2017), Nasjonal retningslinje om demens (faglig oppdatert 2019) og Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (faglig oppdatert 2017) (Krüger, 2018). Særlig sterk er anbefalingen når det gjelder utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser, hvor det står: «Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer», og

12 Les mer om GAMUT: https://gamut.w.uib.no/

13 Les mer om CREMAH: https://nmh.no/forskning/cremah

14 Les mer om POLYFON: https://gamut.w.uib.no/polyfon/

15 Nasjonal faglig retningslinjer for psykoselidelser: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykoselidelser

16 Nasjonal faglig retningslinjer for rusbehandling: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og- rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet

«Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi»

(Krüger, 2018).

Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget gav også i desember 2016 sin innstilling til Statsbudsjettet for 2017, med en merknad om at det er behov for styrket innsats for implementering av nasjonale retningslinjer som anbefaler musikkterapi¹⁷.

2.3.3 Stillingskode, autorisasjon og Creo sine retningslinjer

Musikkterapeut som tittel ble i 1992 godkjent av departementet som egen stillingskategori.

Det var derimot ikke før i 2008 at et grundig tariffarbeid startet, i samarbeid mellom Creo, NFMT, og utdanningene i Oslo og Bergen. Først i 2014 fikk Creo forhandlet frem egen stillingskode for musikkterapeuter i Norge gjennom Kommunens Sentralforbund ¹⁸ . Musikkterapeuter går under stillingskode 7712, i gruppen «Lektor og stilling med krav om mastergrad», i kapitel fire i hovedtariffavtalen for kommuner. Startlønnen i 2019 er på 498.600 kr i årslønn brutto.

Til tross for at musikkterapien i Norge i mange år har vært på god vei inn i flere og flere arenaer, takket være utviklingen innen utdanning, faglig bredde og vitenskapelig tyngde, står norske musikkterapeuter uten yrkesautorisasjon. I noen andre land har man oppnådd autorisasjon for musikkterapeuter, som for eksempel Storbritannia, som fikk autorisasjon for musikkterapiprofesjonen i 1997 (Stige, 2002). Musikkterapeut er ikke, per dags dato, en beskyttet tittel i Norge, og det betyr at hvem som helst i utgangspunktet kan starte en privat praksis (Pettersen, 2008). Det er viktig å skille mellom beskyttet tittel og autorisasjon i denne sammenhengen. En beskyttet tittel innebærer at man har en godkjent utdanning som danner en felles teoretisk plattform, til forskjell fra autorisasjon som er en offentlig godkjenning fra departementet (Berger, 2006).

I 2010 ble det sendt søknad til Helse- og omsorgsdepartementet med ønske om en endring i Helsepersonelloven § 48 første ledd, slik at musikkterapeuter blir innlemmet i gruppen av

17 Les mer om innstillingen om å implementere musikkterapi i helsetjenester her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og- publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-449s/?all=true

18 Her kan du laste ned avtalen som CREO har forhandlet frem for musikkterapeuter i kommunene, fylkeskommunene og virksomheter tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonen KS: https://www.musikkterapi.no/nyheter/2019/3/26/tariffavtale-ks

15 helseprofesjoner med autorisasjon¹⁹. Ifølge NFMT og Creo sine nettsider fikk man høsten 2012 avslag på denne søknaden.

I helsevesenet er musikkterapeuten sin yrkesrolle selvstendig, men også en del av et tverrfaglig fagteam. Likevel er musikkterapeuten sin rolle i helsevesenet kompleks og den krever kompetanse, selvstendighet og ansvar. I søknaden om autorisasjon i 2010 ble det lagt vekt på at dersom virksomheten blir regulert og kravet til kompetanse blir eksplisitt og formalisert, vil en slik autorisasjon beskytte pasientene. Det vil også føre til at Helsesektoren kan sikre seg at praksisutøverne har nødvendig utdanning og kompetanse og at tilbudet innenfor musikkterapi er regulert, og fører til at musikkterapistudenter blir vurdert om de er kompetente for helserelatert arbeid med mennesker. En autorisasjon vil også sikre tydeligere rammer for videre utvikling av fagfeltet og utdanningstilbud. Arbeidet for å gjøre musikkterapi mer tilgjengelig for folk i Norge vil derfor bli styrket. Viggo Krüger (2018) trekker opp temaet i en artikkel han skrev i Ballade hvor han understreker viktigheten av å jobbe mot å autorisere musikkterapeuter i Norge for å ytterligere å realisere målet om at brukere skal ha likeverdig og rettferdig tilgang til helsetilbud.

Alle musikkterapeuter er sterkt oppfordret til å følge Creo’s yrkesetiske retningslinjer i sitt arbeid. Retningslinjene tar opp avklaringer, prinsipper og verdier som blant annet omhandler respekt, selvbestemmelse, konfidensialitet og livsverdier. Disse har til hensikt å sikre et etisk forsvarlig nivå på den musikkterapeutiske yrkesutøvelsen, både innenfor klinisk utøvelse, rådgiving, undervisning og forskning, i tillegg til annet arbeid der musikkterapeuten er involvert. De yrkesetiske retningslinjene forklarer og problematiserer standardutfordringer for yrket hvor en opererer med terapeut - klient relasjonen. I Creo’s forbundsstyre den 12.06.2017 ble de nye og reviderte retningslinjene²⁰ formelt vedtatt i samarbeid med NFMT.

2.4 Musikkterapeuter som profesjonsgruppe

Det at faget er fortsatt ungt, og at man stadig må jobbe for å befeste fagets posisjon i samfunnet, har bidratt til at man innenfor fagmiljøet har hatt mye fokus på profesjonsdanning og profesjonsutvikling. For å styrke musikkterapien sin profesjonelle status er det, som nevnt i avsnitt 2.1.1 (Wilensky sin teori om profesjon), noen strukturelle formaliteter og noen

19 Søknaden ble sendt i 2010 av Norsk Musikkhøgskole og Universitetet i Bergen, i samarbeid med Creo (den gang het organisasjonen MFO) og Norsk forening for musikkterapi.

20 Les CREOs yrkesetiske retningslinjer for musikkterapeuter her: https://www.musikerorg.no/wp- content/uploads/2018/10/vedtatte_yrkesetiske_retningslinjer_2017.pdf

kriterier som må på plass for å kunne markere seg som profesjon (Pettersen, 2008). En profesjon må ha en velutviklet form for opplæring, og som nevnt har musikkterapien per dags dato to universitetsutdanning på masternivå. Creo står for det meste av det formelle profesjonsutviklingsarbeidet for musikkterapeuter i Norge. Et av kriteriummene dreier seg om formelle adgangskriterier til yrket, som nevnt er dette et kriterium musikkterapeuter i Norge mangler fordi "musikkterapeut" ikke er en beskyttet tittel.

Ruud (2008) skriver at musikkterapi som fag, profesjon og praksis er et sammensatt kunnskapsfelt som omfatter en rekke praksisformer, varierte profesjonsroller, foruten et fler- og tverrfaglig teoretisk felt med røtter i ulike forskningstradisjoner, vitenskapsfilosofier og verdisystemer (Ruud, 2008, s. 5). Samtidig legger han vekt på at det ikke er nok med bare et vitenskapelig fundament, men at en profesjon også må ha praksisutøvere som er kritisk og reflekterer i samsvar med dette fundamentet. Han understreker nødvendigheten av å ha kunnskap til den praksisen og de metodene som er ledende i faget, dersom musikkterapi ønsker å bli en profesjon. Det å arbeide innenfor en profesjon omfatter derfor mer enn bare det å beherske grunnleggende teknikker og metoder.

Den tidligere to-årige videreutdanningen i musikkterapi har også ført til en relativt stor spredning i musikkterapeutenes grunnutdanninger, noe som viser at musikkterapiutdanningen har åpnet opp for en mangfoldig og variert profesjonsgruppe (Hodnes, 2008). Hodnes (2008) problematiserer også dette mangfoldet:

"Hvis hver musikkterapeut danner sin kompetanse på bakgrunn av en tidligere fag- og/eller yrkesutdanning, står profesjonsgruppen da igjen med en felles base av kunnskaper når grunnutdanningen er av så ulik art? Hvordan differensierer gruppen med dette utgangspunktet seg fra andre profesjonsgrupper? Er et mulig utfall av dette mangfoldet at hver enkelt musikkterapeut kjemper sin egen kamp i konkurranse med andre profesjonsgrupper på bakgrunn av sine særegne kunnskaper?"

(Hodne, 2008, s. 221).

Funnene fra undersøkelsen hennes viser også at det er mange som har en annen stillingsbetegnelse enn musikkterapeut, som utfører til en del andre arbeidsoppgaver enn de rent musikkterapeutiske. Dette kan også bidra til at yrkesrollen blir noe diffus, og at det kan bli vanskelig å differensiere musikkterapeutene som profesjonsgruppe i forhold til andre profesjoner (Hodne, 2008). Stillingskoden for musikkterapeuter kan i denne sammenhengen være noe som sikrer profesjonaliseringen og bidrar til å differensiere musikkterapeuter som profesjonsgruppe.

17 Ruud beskriver hvordan den siste utviklingen mot økende bruk av musikk i helserelatert arbeid, sammen med visse former for samfunnsmusikkterapi, kan ha skapt ny usikkerhet om grensen mellom tradisjonell musikkterapi og andre former for helsefremmende arbeid med musikk eller musikkopplæring (Ruud, 2010, s. 6). Det er ikke bare musikkterapeutene som har inntatt disse nye arenaene. Vi finner for eksempel utdannede musikere som har funnet sykehus som en ny konsertarena, og vi hører om leger og sykepleiere som har tatt i bruk musikk i sitt arbeid. Denne utviklingen har ført til at musikkterapeuter har fått et behov for å forsvare sin profesjon i forhold til andre som viser tilstrekkelige ferdigheter til å jobbe innenfor samme type praksisområde. Opplæringsprogrammet musikkbasert miljøbehandling (MMB)²¹, opprettet og utarbeidet av blant annet overlege Myskja (fra 2015), har som hovedmålet å trene opp ansatte og ledere i helseomsorgen. Opplæringen baserer seg på miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse innenfor kliniske rammer.

Dette er ikke en musikkterapeutisk utdanning. I et debattinnlegg skriver Myskja (2018) om

«en oppklaring om musikkterapi og musikkbasert miljøbehandling», hvor han skriver at MMB ikke skal ta over for eller konkurrere med musikkterapeuter, men at målet er en kompetanseutvikling for å gi helsearbeidere oppmuntring til å sette i gang fagbaserte musikktiltak. Debattinnlegget var et svar til et debattinnlegg skrevet av Stedje, Engen, &

Golubovic (2018) med overskrift «Du trenger utdanning for å drive med musikkterapi».

Krüger (2018) understreker også denne problemstillingen i sitt innlegg hvor han skriver at det er «nødvendig å skille mellom en musikkterapeut og en person som har «bruksmusikk- kompetanse» eller personer som driver innen generelt samfunnsarbeid». Når musikkterapi fremstilles som noe man «ikke trenger spesialutdanning» for å utføre, er det tryggheten til brukerne og kvalitetssikringen av et helsetilbud som settes på spill (Stedje et al., 2018).

Professor Stige (2017) fra Griegakademiet skriver også om forvirringen som kan oppstå: «Når helsefagarbeidere som har fått korte kurs i å bruke musikk i pleie kan bli ansett som utøvere av musikkterapi når de synger på jobb, og dette blir et argument for å la være å supplere staben med en musikkterapeut “…kan (det) samanliknast med å vise til tiltak for fysisk aktivitet som respons på eit forslag om utvikling av fysioterapitjenester» (Stige, 2017). I stedet for at vi skal føle oss truet av andre yrkesgrupper som berører vårt felt, har Ruud (2010) tidligere skrevet om at vi kan møte slike situasjoner ved å styrke disse gruppene gjennom veiledning og rollemodellering, og formidle kunnskap om forholdet mellom musikk og helse.

For å styrke faget ytterligere, burde vi altså ha et bredt perspektiv på faget, heller enn en

21 Ler mer om musikkbasert miljøbehandling: https://musikkbasertmiljobehandling.no/

teknisk eller instrumentell tilnærming, samtidig som vi må ivareta trygge rammer og kvalitet ovenfor brukerne når det er snakk om helsetilbud og behandling.

2.4.1 Musikkterapi som disiplin, profesjon og praksisfelt

Som et bidrag til å definere det varierte musikkterapifaget har Stige (2002, 2003, 2008b) foreslått å skille mellom de tre nivåene disiplin, profesjon og praksisfelt²². Stige argumenterer for at ved en slik tredelt forståelse blir det lettere å forstå og forsvare at musikkterapi er en historisk gitt nevnelse med et innhold som kan endres over tid. Stige (2008b) har senere også skrevet om musikkterapi som fag, praksis og yrke.

For å skape en bred forståelse av musikkterapi som disiplin, har Stige (2002) kommet med følgende definisjon: "Music therapy as a discipline is the study and learning of the relationship between music and health" (Stige, 2002, s.198). Ved å sette et slikt søkelys på musikk og helse, åpner Stige opp for å gjøre musikkterapi som disiplin til et bredere studiefelt, og da også med rom for både profesjonelle aktører og amatører. Musikkterapien som fag henter impulser fra musikkterapeutisk praksis, men interesserer seg også for flere helserelaterte musikkpraksiser enn det musikkterapeutene selv står for. Når det gjelder musikkterapi som profesjonell praksis, foreslår Stige denne definisjonen: "Music therapy as professional practice is situated health musicking²³ in a planned process of collaboration between client and therapist" (Stige, 2002, s. 200). Her handler det om arbeidet musikkterapeuten utøver, hvor samarbeid mellom klient og terapeut står i fokus. Med denne definisjonen sier Stige at han ønsker å finne en gylden middelvei mellom den snevre varianten som ser på musikkterapi kun som en kurativ praksis, og den som tar for seg alle typer praksis en musikkterapeut vil kunne engasjere seg i. Ved å bruke begrepet "situated health musicking" sier han noe om at man i den profesjonelle praksisen forplikter seg til å fokusere på helsearbeid. Videre legges det vekt på at musikkterapi må bli forstått som en prosess som foregår i en sosio-kulturell kontekst der miljø påvirker både individet og gruppen i utvikling (Stige, 2002). Som yrke handler det om å utvikle en terapeutrolle, men også utforske andre roller for andre praksisformer for terapi, for eksempel helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering, rehabilitering og palliativ omsorg og pleie (Stige, 2008b). I følge Stige

22 I originaltekst fra 2002 bruker Stige de engelske begrepene discipline, profession og professional practice.

23 Christopher Small (se hans bok Musicking fra 1998) initierte ordet "musicking" for å illustrere at musikk kan forstås i verbform. I boken definerer han verbet to music: "To music is to take part, in any capacity, in a musical performance, wheter by performing, by listening, by rehearsing or practicing, by providing material for performance (what is called composing), or by dancing" (Small, 1998, s. 9).

19 (2002) er en profesjon ikke bare knyttet til en disiplin eller et tverrfaglig felt, men det er også praktisk og politisk knyttet til et samfunn, gjennom uformelle reguleringer av roller og ansvar (Stige, 2002).

2.4.2 Musikkterapi som en hybrid identitet?

Musikkterapien utvikler seg stadig, ikke i et vakuum, men som oftest gjennom interaksjon med andre disipliner. Er det da i det hele tatt mulig å se på musikkterapi som en egen disiplin?

Om dette skriver Stige (2002) at noen vil se på musikkterapi som et fagfelt som trekker inn teorier og begreper fra andre veletablerte disipliner, og på denne måten kan musikkterapi kun sees på som en multidisiplinær profesjon. Musikkterapi må kanskje derfor heller se på seg selv som en "disiplin i utvikling" (Stige, 2002, s. 197). Musikkterapien er uten tvil tverrfaglig, men om det tverrfaglige får preg av interdisiplinaritet kan være interessant å diskutere, mener Stige (2008a). Integrasjon av ulike tverrfaglige elementer er grunnleggende for fagutviklingen. En utveksling av begreper, teorier og metoder mellom ulike fagfelt, hvor et nytt integrert fagfelt eventuelt også gradvis utvikles, er noe av det Stige (2008a) interesserer seg for. Det er viktig å ikke utvikle motstand mot å importere teori og forskningsmetoder fra andre fagfelt, med tanke på at musikkterapi er et lite fagmiljø med et stort gjenstandsområde.

Dette kan føre til en viss fare for at man ikke utvikler en egen identitet, men derimot en hybrid identitet, skriver Stige (2008a). Ordet hybrid stammer fra latin, og er et ord som blant annet har blitt brukt i botanikken, hvor det ble referert til en krysning mellom to ulike arvemessige arter. Ordet hybrid har en ambivalent karakter og det kan dermed vise til noe som verken er det ene eller det andre, eller til noe som er både og. Det interessante for musikkterapien er at hybrid identitet innebærer et nytt kreativt element, noe som verken er det ene eller det andre, men noe tredje (Stige, 2008a). I diskusjonen om musikkterapi som fag- og forskningsfelt viser hybridet til det å ha en sammensatt identitet som kan innebære å gå på tvers av dominerende posisjoner i et samfunn. Spenninger mellom det praktiske og det akademiske, og mellom humaniora og helsefag, men også mellom ulike former for forståelse av vitenskapelig praksis, preger musikkterapien (Stige, 2008a). Stige skriver at under diskusjonen rundt akademiseringen av musikkterapien i Norge, la han merke til at det skjedde i en epoke hvor post-akademisk forskning står sterkere enn tidligere, og at profesjonaliseringen av musikkterapien skjer i en epoke hvor deprofesjonalisering er en tendens (Stige, 2008a). Med dette mener han at fagpersoners autonomi til å gjøre faglige vurderinger i møte med klienten er redusert, til dels av en byråkratisering hvor målstyring og evidensbasert praksis er honnørord (DeNora, 2006, referert i Stige, 2008a, s. 55) og delvis av

en demokratisering hvor brukermedvirkning står mer sentralt enn tidligere (Stige, 2008a).

Dette innebærer nødvendigvis ikke at musikkterapeutens profesjonelle kompetanse blir mindre viktig enn tidligere, kanskje snarere tvert om, men at kravene til denne kompetansen blir endret (se Stige, 2008a).

2.4.3 Musikkterapeutenes arbeidsfelt i Norge

I Norge har de fleste musikkterapeuter jobbet innenfor det spesialpedagogiske feltet. Årsaken til dette er den sterke innflytelsen Nordoff- og Robbins’ ”Creative Music Therapy” har hatt her i Norge (Ruud 1993). Resultatene fra Furus undersøkelse antyder at de fleste musikkterapeuter på begynnelsen av 90-tallet jobbet innenfor dette arbeidsfeltet (Furu 1994).

Det spesialpedagogiske feltet har, mest sannsynlig på bakgrunn av den sterke tradisjonen, tidligere også vært vektlagt i musikkterapiutdanningen (Hodne, 2007).

Jeg har forsøkt å lage en fremstilling av musikkterapeutenes mangfold av fagfelt og arbeidsplasser. Fremstillingen baserer seg på litteratur om musikkterapeutenes arbeidsfelt og praksisområder (Ruud, 1993, 2004; Trondalen 2004, 2006; Hodne, 2007; Bunt & Stige, 2014;

NFMTs internettsider). Den er ikke ment som endelig og definitiv, men sikter mot å skape en oversikt over deler av musikkterapeutens yrkesmuligheter. En absolutt oversikt over hvilke fagfelt og arbeidsplasser musikkterapeuter jobber innenfor er vanskelig, og min fremstilling kan kun sees på som en av flere mulige fremstillinger.

Jeg har knyttet klientgruppene og arbeidsplassene opp mot tre hovedkategorier:

skole/opplæring, helse/omsorg og kultur/fritid. Disse må ikke bli sett på som målsettingskategorier. Hovedkategoriene og underdelingene overlapper hverandre, og målsettingene med det musikkterapeutiske arbeidet er som oftest knyttet til og overlapper både skolesektoren, helsesektoren og kultur- og fritidsarbeid. De tre hovedkategoriene skal derimot sees på som arenaer eller sektorer hvor musikkterapeutisk arbeid kan forekomme.

21

Tabell 1 - Fremstilling av musikkterapeuters fagfelt og arbeidsfelt i Norge

SKOLE OG OPPLÆRING HELSE OG OMSORG KULTUR OG FRITID

Fagfelt (klientgruppe) Fagfelt (klientgruppe) Fagfelt (klientgruppe) Spesialpedagogikk:

barn/ungdom/voksne

Somatisk syke:

barn/ungdom/voksne

Spesialpedagogikk:

barn/ungdom/voksne Psykiatri:

barn/ungdom/voksne

Psykiatri:

barn/ungdom/voksne

Psykiatri:

barn/ungdom/voksne Flyktninger/innvandrere Flyktninger/innvandrere Flyktninger/innvandrere Ervervede hjerneskader Kriminal/rusomsorg Innen kriminal/rusomsorg

Eldreomsorg Foreldre- og barnegrupper²⁴

Barnevern Barnevern

Palliativ omsorg

+ kursing/rådgivning + kursing/rådgivning + kursing/rådgivning

Arbeidsplass: Arbeidsplass: Arbeidsplass:

Barnehager Sykehjem Kulturskoler

Barneskole Bo/behandlingssentre/omsorgsboli

ger

Asylmottak

Ungdomsskole Rehabiliteringssentre Frivillige

interesseorganisasjoner Videregående skole (VGS) Psykiatriske avdelinger og

institusjoner

Fengsel

Folkehøyskoler Barnevernsinstitusjoner Barnevernsinstitusjoner Voksenopplæring Distrikt psykiatrisk sykehus (DPS) Ressurssenter

Spesialskoler Kommunehelsetjenesten Avrusningsklinikker

Statlig pedagogisk kompetansesenter

Spesialhelsetjenesten Ulike prosjekter²⁵

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Sykehus / Hospice

Denne fremstillingen beskriver en profesjonsgruppe som har forholdsvis sammensatte og varierte yrkesmuligheter (Hodne, 2007). Hvorfor oppleves da ofte en avgrensning av musikkterapeuters ulike arbeidsfelt så vanskelig?

En mulig forklaring på hvorfor en avgrensning kan være problematisk er fordi arbeidsfeltene vi finner musikkterapeutisk virksomhet er spredd over så mange ulike sektorer og arenaer. En annen utfordring ligger i at musikkterapeutenes aktuelle arbeid relaterer seg til en mengde

24 Eksempel «Musikk fra livets begynnelse»

25 Eksempel «Musikk i fengsel og frihet» (MIFF)