E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
4098 TANANGER
Vår dato: 05.07.2021
Vår ref.: 202110414-1
Arkiv: 617 Saksbehandler:
Deres dato: 20.11.2020 Marie Louise Sundheim
Deres ref.:
Norske Shell AS - Strømkabel til Ormen Lange-feltet, fase 3 -
godkjenning av plan for miljø-, transport- og anlegg, Aukra kommune, Møre og Romsdal fylke
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til deres brev datert 20. november 2020 vedlagt søknad om anleggskonsesjon, inkludert miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) av november 2020 for ny strømkabel til Ormen Lange-feltet med tilhørende anlegg på Nyhamna. Vi viser også til revidert søknad av 2. februar 2021. På grunn av at etableringen av sjøkabelen haster for å opprettholde produksjonen på feltet, har ikke NVE satt krav om utarbeidelse av en egen MTA-plan i
anleggskonsesjonen gitt 2. juli 2021 NVE ref.: 202015123-49. I stedet er kravene for innholdet i MTA- planen ivaretatt gjennom søknaden om anleggskonsesjon og konsekvensutredningen av henholdsvis 2 februar 2021, NVE ref. 202015123-5, og 20. november 2020, NVE 202015123-1.
Vedtak
NVE godkjenner fremlagte MTA som er utarbeidet i forbindelse med konsesjonssøknaden, og inkludert i søknaden og konsekvensutredningen for bygging av ny strømkabel til Ormen Lange-feltet med
tilhørende anlegg på Nyhamna. Anlegget på Nyhamna er lokalisert på øya Gossa i Aukra kommune, Møre og Romsdal fylke. Vedtaket er gjort med hjemmel i konsesjonen datert 2. juli 2021 post 9 (NVE ref.:202015123-49).
Vilkår for godkjenning av miljø-, transport- og anleggsplan:
▪ Dere skal orientere NVE om når anleggsarbeidet starter, ved viktige og/eller kritiske faser ved byggearbeidet og når anlegget blir satt i drift.
▪ Entreprenører skal gjøres kjent med MTA og dette vedtaket.
▪ Endelig prosjektert løsning og metode for landfall skal oversendes NVE før dere starter opp med denne delen av anleggsarbeidene.
▪ MTA-kart skal oversendes NVE når anlegget er detaljprosjektert, og før anleggsstart.
▪ Kulturminner i nærheten og i anleggsområdet skal merkes i felt med materiale som ikke forvitrer.
▪ Ved undervannsprenging i sjø skal støyreduserende tiltak tas i bruk, og sprengingen bør utføres på et tidspunkt som er mest mulig skånsomt med tanke på fisk og andre marine organismer.
▪ Transportplan med tilhørende kartlegging av eventuelle ulemper i forbindelse med anleggstrafikken skal forelegges NVE før anleggsstart.
▪ Områder med kystlynghei i nærhet til tiltaket som ikke skal berøres av arbeidene skal merkes i felt med alpingjerde eller lignende.
▪ Dersom dere avdekker avvik som har medført, eller kan medføre betydelig skade på miljøet, skal dette umiddelbart rapporteres til NVE. Rapporteringen må også angi hvilke tiltak som er, eller vil bli iverksatt for å lukke avviket, hindre gjentakelser og avbøte mulige skader.
▪ Det skal sendes inn en sluttrapport til NVE senest 6 måneder etter avsluttet anleggsarbeid.
Rapporten skal inneholde bilder og en redegjørelse av gjennomføringen, og dokumentere at anlegget er bygget i samsvar med NVEs vedtak og MTA.
NVE understreker at planene ikke skal fravikes uten vår godkjennelse. Planene gjelder for bygging, drift og vedlikehold av anlegget. Vi kan stille krav om ytterligere detaljering og dokumentasjon for hele eller deler av anlegget ved senere tidspunkt. Ved videre planarbeid skal Norske Shell ved behov utarbeide disse i kontakt med grunneiere, kommunen og andre rettighetshavere.
NVE kan følge opp anlegget med tilsyn med hjemmel i energiloven kapittel 10.
Vi gjør oppmerksom på at tiltakshaver må sørge for å skaffe seg nødvendige privatrettslige rettigheter før anleggsarbeidene starter.
Bakgrunn
Bakgrunnen for kraftanleggene er å forsyne kompresjonsanlegg på havbunnen ute på Ormen Lange- feltet med kraft for å øke gassutvinningen fra feltet. Uten dette tiltaket er det forventet en raskere avtagende produksjon på grunn av fallende trykk i reservoaret. Ytterligere begrunnelser og NVEs vurderinger av tiltaket kan leses i notatet «bakgrunn for vedtak» (NVE ref.:202015123-44).
Tiltaket omhandler frekvensomformeranlegget på land med tilhørende infrastruktur, to sjøkabler med høyspent strømforsyning, optiske fibre for kommunikasjon, rør for levering av barrierevæske og selve kompresjonsanlegget på havbunnen. Hver av sjøkablene vil være på omtrent 120 kilometer, og gå ut til feltet Ormen Lange, hvorav det er ca. 25 kilometer med sjøkabel fra landfall ved Nyhamna og ut til grunnlinja, og videre ca. 95 kilometer med sjøkabel fra grunnlinja og ut til anleggene på havet. Fra frekvensomformer på land til landfallet mellom Grynnvika og Futvika vil kabeltraseen være ca. 550 meter lang. Frekvensomformeranlegget skal etableres ved eksisterende anlegg på Nyhamna, i et område som er omregulert i industri. Hele anlegget skal forsynes via eksisterende kraftforsyning til Nyhamna- anlegget.
NVE mener beskrivelsene i søknaden av februar 2021 tilstrekkelig fanger opp hvordan arbeidene skal gjennomføres, og vi forutsetter at Norske Shell følger beskrivelsen i søknaden og dette vedtaket ved bygging av det nye anlegget.
Figur 1 viser oversiktskart over Ormen Lange Fase 3-prsojektet, hvor de to nye sjøkablene er vist med rød stiplet linje. Anlegget på Nyhamna er markert med rød prikk. Kilde: Norske Shell, februar 2021.
Figur 2 viser plassering av planlagt frekvensomformeranlegg med tilhørende kabler frem til landfallet (vist med gul markering). Rød stiplet linje markerer dagens sikkerhetsgjerde. Kilde: Norske Shell, februar 2021.
Høring og innkomne merknader
Norske Shell har utarbeidet søknaden i samråd med grunneier, kommunen og fylkeskommunen.
Søknaden om anleggskonsesjon inkludert delen som omfatter kravene til en miljø-, transport- og anleggsplan ble sendt på høring 10. februar 2021, hvor fristen for å komme med merknader var satt til 26. mars 2021. NVE mottok totalt 11 uttalelser. Uttalelser som omhandler behandlingen av vedtak av MTA er sammenfattet under. Det vises ellers til behandling av konsesjonen, NVE ref.:202015123-36.
Aukra kommune (09.04.2021) skriver at de ikke har merknader til konsesjonssøknaden.
Møre og Romsdal fylkeskommune (22.03.2021) skriver de forutsetter at det blir gjennomført
arkeologiske undersøkelser, og fylkeskommunen viser til deres brev om dette sendt til Aukra kommune datert henholdsvis 13.11.2020 og 28.01.2021.
Fylkeskommunen ber om at blir lagt vekt på eventuell uttalelse fra fiskerinæringen. De har ellers ingen ytterligere merknader til søknaden.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal (10.02.2021) forutsetter at etableringen av tiltaket blir gjort i samsvar med reguleringsplanen. Statsforvaltaren skriver at de tidligere har gitt innspill til
reguleringsendring for landanlegget. Utover dette har de ingen vesentlige merknader til søknaden.
Miljødirektoratet (26.03.2021) skriver at de legger til grunn at det skal vurderes og iverksettes tiltak for å begrense effekten av planlagte aktiviteter. De viser da særlig til etablering av landfallet og påpeker at det går frem av søknaden at landfallet i utgangspunktet er planlagt med trekkerør, eventuelt åpen grøft med tildekning etter endt installasjon. Videre skriver Miljødirektoratet at det framgår av søknaden at det også kan bli behov for sprengning for å oppnå tilstrekkelig tildekning av kabler. Et siste alternativ er å legge trekkerør og kabler så dypt som mulig, hvor strandlinjen og sjøbunnen heves sammenlignet med dagens nivå. Anleggsarbeid og eventuell sprengning i sjø, er kilder til undervannsstøy. Miljødirektoratet legger til grunn at støyreduserende tiltak gjennomføres ved undervannssprengning, og at det iverksettes tiltak for å unngå plastrester med sprengstein benyttes for tilrettelegging og overdekning i forbindelse med landfall.
Miljødirektoratet skriver videre at tilrettelegging på havbunnen, påfølgende overdekking med stein/grus i området ved landfall, samt avrenning av finstoff fra land i forbindelse med anleggsarbeidet ned mot strandsonen, vil medføre økt turbiditet og redusert lysgjennomtrengning i vannsøylen i en kort periode.
Miljødirektoratet understreker viktigheten av å overvåke eventuelle uønskede effekter i anleggsperioden, og at det gjøres en vurdering av påvirkning av etablerte målestasjoner i resipienten og eventuelt behov for tilleggsstasjoner.
Miljødirektoratet skriver at aktiviteter som grøfting/nedspyling av kabler og plassering/legging av steinmasser på havbunnen vil være søknadspliktige i medhold av forurensningsloven dersom disse gjennomføres i områder med sårbar bunnfauna.
Ormen Lange og rørledningstraseene overlapper med Særlig verdifulle områder (SVO) Eggakanten, Kystsonen og Mørebankene. Miljødirektoratet skriver at det er registret flere avgrensede gyteområde for blant annet torsk, hyse og rødspette «innaskjærs» i området, og for brosme i kystområdet utenfor. Videre skriver de at Mørebankene er viktig gyteområde for sild, og et viktig næringsområde for mange arter av sjøfugl og pattedyr. Miljødirektoratet skriver at det er et rikt fugleliv i kystområdene og lokalt i område utenfor Gossa. Miljødirektoratet skriver også at det finnes spredte korallforekomster i området fra Ormen Lange til land.
Miljødirektoratet kommenterer at kabeltraséen krysser gyteområder for flere fiskearter, hvor flere gyter på bunnen. Videre skriver de at Norske Shell i søknaden har vurdert at berørte områder til å være kabelgrøftene og noen meter på hver side, og hvor økt turbiditet i vannfasen ved sjøbunnen er forventet å være lokal og kortvarig. Miljødirektoratet legger til grunn at traséarbeidet tar hensyn til gyte- og klekkeperioder, hekkeperioder og kasteområder for sel.
Miljødirektoratet forutsetter at støygrensene overholdes, og at støyreduserende tiltak vurderes og iverksettes gjennom planlegging og prosjektering av anlegget.
Møre og Romsdal fiskarlag (24.03.2021) påpeker at all ny virksomhet i havet - det være seg i fjordene, langs kysten eller ute i havet - i større eller mindre grad vil kunne ha negativ innvirkning på utøvelsen av fiskerivirksomheten. De skriver videre at fiskerinæringen i området vil bli påvirket negativt, særlig i anleggs- og vedlikeholdsfasen(e). Fiskarlaget skriver at Ormen Lange feltet og ilandføringstraseen inn mot Nyhamna berører et av de mest produktive havområdene, både med hensyn til gyting, oppvekst, og fiskeri av flere viktige arter. De skriver at området derfor er preget av høy
fiskeriaktivitet fra en differensiert flåte, noe som gjør at fiskeriene foregår stort sett hele året. De viser til at området også er et SVO-område. På bakgrunn av nevnte opplysninger så skriver Fiskarlaget at utbyggingen må ta spesielle hensyn, slik at arbeidene i minst mulig grad påvirker utøvelsen av fiske negativt.
Fiskarlaget skriver at det spesielt er kabelleggingen fra Nyhamna og ut mot Ormen Lange-feltet som kan påvirke fiskenæringen negativt. De ber derfor NVE om å sette krav om at hele kabeltraséen må være overfiskbar, og at det ikke etableres hinder eller «frie spenn» som fiskeredskap kan sette seg fast i.
Primært så er det ønskelig at alle kablene er nedgravd/ nedspylt i de deler av traséen hvor det fikses. På de områdene hvor det foregår trålaktivitet, så må alle «frie spenn» underbygges med
steinfyllinger på en slik måte at den er overtrålbar.
For å redusere arealbeslaget ber Fiskarlaget om at de nye kablene i størst mulig grad legges nærmest mulig eksisterende kabler/rørledninger. Videre viser Fiskarlaget til erfaringer fra første fasen av
feltutbyggingen hvor det var en god dialog med lokale fiskeriinteresser i forkant og under anleggsfasen.
De ber derfor om at det engasjeres vaktfartøy med god lokalkunnskap i anleggsfasen, slik at aktivitetene i området koordineres for å oppnå god samordning.
Norges Fiskarlag (26.03.2021) viser til uttalelsen fra Møre og Romsdal Fiskarlag, og ber om at NVE hensyntar de punktene som kommer fra uttalelsen, slik at fiskeriinteressene i området blir ivaretatt på best mulig måte.
Riksantikvaren (23.03.2021) understreker at deres uttalelse kun gjelder for kulturminner under vann.
Videre skriver Riksantikvaren at konsekvensutredningen for tiltaket er tilstrekkelig når det gjelder kulturminner under vann. Riksantikvaren påpeker at ved eventuelt funn av skipsfunn m.m. plikter konsesjonær å melde disse til vedkommende myndighet jf. kulturminnelovens § 14 tredje ledd.
Kystverket (17.02.2021) skriver at de ikke kan se at tiltaket og arbeidene vil medføre større konflikter eller uheldige konsekvenser for statlige interesser og arbeidsfelt som Kystverket skal ivareta. Kystverket minner om at anleggsarbeider ikke kan starte opp før det foreligger tillatelse etter lov om havner og farvann av 21. juni 2019 nr.70.
NVEs vurderinger
NVE mener at Norske Shell gjennom arbeidet med konsesjonssøknaden har laget en plan som ivaretar hensynet til miljø og landskap, og sikrer at de negative konsekvensene av tiltaket blir minst mulig innenfor den konsesjonen som er gitt. For å sikre et godt sluttresultat er samhandling med
fiskerinæringen og istandsetting av midlertidige tiltak viktige fokusområder.
NVE viser til at det er satt følgende vilkår i konsesjonen:
▪ Anleggsarbeider for sjøkabel skal så langt det lar seg gjøre skje utenom høysesong for fiskeri første kvartal. Anleggsarbeidene skal planlegges i samråd med fiskerinæringen.
▪ Anleggsarbeidene for sjøkabel skal så langt det lar seg gjøre skje utenfor gyte- og klekkesesong for fisk i perioden januar til april.
▪ Norske Shell AS skal i dialog med fiskerinæringen og Kystdirektoratet vurdere behovet for et overvåkningsfartøy under legging av kabel for å ivareta sjøsikkerheten i området.
▪ For jordkabelen skal topplag legges tilbake og gjengros med stedlige masser for å ivareta hensynet til naturtypen kystlynghei.
NVE forutsetter at vilkårene overholdes.
Arealbruk, transport og istandsetting
Frekvensomformeranlegget skal etableres innenfor området som er regulert i kommuneplanen til
industri. Bygninger og anlegg som bygges i dette prosjektet, vil i liten grad skille seg ut fra bygninger og anlegg som allerede er etablert i området. Kabeltraséen skal følge terrengformasjonene ned til sjøen mellom Futvika og Grynnvika. Traséen etableres i et delvis uberørt naturlandskap med myr, koller og lav vegetasjon og delvis i dyrket mark. Midlertidige anlegg som skal bygges, er anleggsvei langs kabeltraséen, gangvei og riggområde. Permanente anlegg som skal etableres, er ny vei til
frekvensomformeranlegget, utvidelse av eksisterende anleggsvei, gjerde rundt hele anlegget, landfall, frekvensomformerstasjon og jordkabler ned til landfallet.
Det går frem av søknaden at plassering av anlegg og endelig kabeltrasé kan endres under detaljprosjekteringen hvis dette er hensiktsmessig. Videre viser Norske Shell til at det under omreguleringen av området ble avsatt en hensynssone til trasé for jordkabel, og at de ikke skal gå utenfor denne. NVE viser til at endelig justering av traséen og tilpasninger av anlegg og anleggsarbeid er viktige avbøtende tiltak, og at endelig MTA-kart skal oversendes til NVE før anleggsstart. Arealbruken i prosjekter er vist i arealbrukskartet i figur 3 under.
Figur 3 viser arealbrukskartet vedlagt i søknaden. Kilde: Norske Shell, februar 2021.
Det går frem av søknaden at eksisterende anleggsvei skal utvides og at det skal bygges ny vei til frekvensomformeranlegget. Den nye veien skal anlegges rundt frekvensomformeranlegget og vil være ca. 440 meter lang og ca. 6 meter bred uten veiskulder. Veien er vist med brun farge på figur 4.
Eksisterende vei som skal utvides er vist med rosa strek på samme figur. Videre skriver Shell at det skal
etableres en midlertidig vei langs kabeltraséen som skal benyttes under anleggsarbeidet. Veien er vist med rød strek på figur 4.
Norske Shell skriver at de skal anlegge et masselager med rene overskuddsmasser på et eksisterende jorde. Dette området, er som resten av anlegget, regulert til industriområde, og det er derfor ikke inkludert i denne søknaden. NVE viser til at for etablering av dette masselageret må det innhetens tillatelse fra kommunen.
Det skal anlegges et midlertidig riggområde øst for anlegget. Riggområdet skal benyttes til
kontorlokaler, pauserom og til oppbevaring av materiell og avfall. Det går frem av søknaden at etter endt anleggsarbeid skal dette område tilbakeføres til matjord.
Transport av moduler til bygg og større komponenter/utstyr til frekvensomformeranlegget vil bli fraktet til eksisterende havn på Nyhamna. Offentlig vei skal benyttes til transport av mindre komponenter, masser og betong til fundamenter og flater. Norske Shell skriver i søknaden på side 46 at de skal utarbeide en transportplan før byggestart som skal kartlegge eventuelle ulemper i forbindelse med anleggstrafikken, og hvordan man kan hensynta disse ulempene. NVE setter vilkår om at
transportplanen forelegges NVE før byggestart.
Norske Shell beskriver i søknaden at støy under anleggsperioden vil være knyttet til veitrafikk fra transport, anleggsmaskiner og sprengningsarbeid. Videre viser de til at støy i anleggsperioden vil følge
«Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442/2016).
Figur 4 viser veitraséer og riggplass. Kilde: Norske Shell, februar 2021.
Det går frem av søknaden at hovedbygningen vil ha en samlet grunnflate på ca. 1400 m2 og en total høyde på ca. 12 meter. For å ivareta sikkerhetskrav og unngå konflikt med eksisterende kabel skal Norske Shell etablere en skjæring i bakkant av frekvensomformeranlegget. Høyden på skjæringen vil være mellom 10,5 meter til 13,5 meter. Transformatorbygg og kabelkjeller skal bygges i betong, og fasader vil utføres i tråd med øvrig fargevalg på bygg i Nyhamna i dag. I tillegg vil området ha en kontainer med plattform for materialhåndtering med et areal på ca. 84 m2, og et termineringsområde for sjøkabel på ca. 5,5x6,2 meter. Arealet for hele frekvensomformerstasjonen vil være ca. 7,6 dekar.
Ved etablering av frekvensområdet skal det sprenges ut masser og bytte ut eksisterende masser. Det går frem av søknaden at Norske Shell skal masseforflytte og sprenge ut 27 000 m3 jordmasser og 34 000 m3 stein.
Norske Shell skal bygge to ca. 550 meter lange kombinerte strøm- og servicekabler fra den nye
frekvensomformeren til landfall mellom Grynnvika og Futvika. Kabeltraseen vil ha en bredde på ca. 15 meter inkludert midlertidig anleggsvei. Kabeltraséen skal etableres i et uberørt naturlandskap med myrer, koller og lav vegetasjon og vil følge terrengformasjonene ned til sjøen mellom Futvika og Grynnvika. Båndlagt areal for kabeltraseen vil være likt arealet som er regulert til industriformål av kommunen, og det er inngått avtale med grunneier om arealet. Det går frem av søknaden at traseen skal dekkes over, slik at den over tid ikke vil være synlig i landskapet. Videre skriver Norske Shell at traséen er innarbeidet i kommunens nye reguleringsplan. NVE viser til at dette området i dag er uberørt og at det brukes som turområde, og påpeker at det vil være viktig at området istandsettes med stedegne masser for å fremme naturlig revegetering. Ved eventuell kjøring på barmark skal dere tilstrebe å benytte
beltegående kjøretøy for å redusere risikoen for kjøreskader i terrenget. Eventuelle utilsiktede
terrengskader i myr eller på andre områder med dårlig bæreevne og slitestyrke, skal forebygges. Hvilke avbøtende tiltak som bør benyttes, beror på aktuell type kjøretøy. Eventuelle bløte kjørespor må forsterkes umiddelbart slik at ikke sporet utvides, og viftekjøring skal unngås.
Figur 5 viser plassering av det nye sikkerhetsgjerdet, vist med rød strek. Arealene innenfor gjerdet skal asfalteres. Kilde: Norske Shell, februar 2021.
Figur 6 viser plassering av tiltaket i forkant av eksisterende anlegg.
Figur 7 viser frekvensomformerstasjonen sett fra vest.
Etablering av landfall og sjøkabel
Landfallet skal etableres der kablene går ut i sjøen. Det går frem av søknaden at landfallet i
utgangspunktet er planlagt med trekkrør. Norske Shell skriver at hvis det under detaljprosjekteringen viser seg at dette ikke er mest hensiktsmessig, vil de etablere landfallet med åpen grøft som dekkes til etter endt bygging. For å oppnå tilstrekkelig tildekking av kabler og trekkrør i landfallet vil det kunne bli behov for sprenging. Norske Shell skriver videre at et alternativ til sprenging er at trekkrør og kabler legges så dypt som mulig, og dekkes til slik at strandlinjen og sjøbunnen heves sammenlignet med dagens nivå. NVE vil sette vilkår om at endelig løsning forelegges NVE før dere starter på denne delen av tiltaket. Utover dette har vi ikke grunnlag til å komme med innvendinger mot de ulike løsningene. Vi påpeker midlertidig at alternativet som omhandler heving av sjøbunn og strandlinje kan ha større påvirkninger på naturmangfoldet både på land og til havs. Det må innhentes en vurdering om at valgt løsning er i samsvar med gjeldene reguleringsplan for området. Miljødirektoratet la til grunn i deres høringsuttalelse at støyreduserende tiltak skal gjennomføres ved sprenging i sjø. NVE er enige i dette og vil sette vilkår om at undervannsprenging i sjø skal gjøres på et tidspunkt som er mest mulig skånsomt med tanke på fisk og andre marine organismer ettersom de kan bli påvirket av undervannstøy, og at det skal tas i bruk støyreduserende tiltak. NVE legger til grunn at det skal iverksettes tiltak for å unngå plastrester med sprengstein som benyttes for tilrettelegging og overdekning i forbindelse med landfall.
Fra landfallet føres kablene ut i havet sørøst for anlegget, og videre ca. 120 kilometer langs sjøbunnen i nordvestlig retning frem til Ormen Lange. Det går frem av søknaden at kablene skal grøftes ned i havbunnen og dekkes til med stein/grus de første 250 meterne fra landfallet. Videre skriver Norske Shell at det skal foretas en kritikalitets- og risikovurdering under detaljprosjekteringen for å identifisere hvor kablene grøftes/spyles ned i sjøbunnen med naturlig overdekning, og hvor det vil være behov for ytterligere overdekning med stein. NVE påpeker at dette har vært et viktig tema for fiskerinæringen, og konstanterer at det i anleggskonsesjonen datert 2. juli 2021 er satt vilkår om at «hele kabeltraseen må være overfiskbar. Det skal ikke etableres hinder eller «frie spenn» som kan komme i konflikt med fiskeredskap». Ved overdekning og fyllinger med stein må det velges stein- og grusstørrelse ut fra hva som er gunstig for fiskerinæringen. Dette må avklares i dialog med fiskenæringen. NVE minner om at grøfting/nedspyling av kabler og plassering/legging av kabler på sjøbunnen er søknadspliktig etter forurensingsloven dersom disse gjennomføres i områder med sårbar fauna.
Kulturminner
Norske Shell skriver i søknaden at det er gjennomført traseundersøkelser i kystsonen og sokkelområdet, og at eventuelle nye skipsfunn, jfr. kulml § 14) er lite sannsynlig. Det går frem av søknaden at det er registrert flere steinalderfunn i området for ny kabeltrasé.
Traseen vil gå gjennom et automatisk fredet kulturminne angitt som Lok 16 Blautvika ID 98430-1 (nr. 1 i figur 8 under) som er en bosetning/aktivitetsområde. Det går frem av søknaden at området er undersøkt av arkeologer i 2019. Videre skriver Norske Shell at de vil søke om dispensasjon for tiltaket, og behovet for utgraving av det automatisk fredet kulturminne vil avklares før byggingen starter. Videre går det frem av søknaden at kabeltraseen delvis berører et registrert kulturminne kalt Futvika ID 92143-1 (nr. 2 i figur 8 under) som er en ikke-fredet gravrøys. Denne lokaliteten ble også undersøkt av arkeologer i 2019, men det ble ikke gjort funn av gjenstander. Kulturminnet Blautvika 2 ID 263690-0 ble påvist i 2019 og er en automatisk fredet bosetning/aktivitetsområde, men berøres ikke av kabeltraseen (nr. 3 i figur 8 under).
Videre går det frem av søknaden at det finnes tre skipsvrak i nærheten av traséen til sjøkablene, i en avstand på henholdsvis seks kilometer (to) og ni kilometer fra Nyhamna. Avstand fra sjøkabelen til nærmeste vrak er vel 15 meter, og for de to andre vel 45 meter.
NVE vil sette vilkår om at kulturminnene på land skal merkes i terrenget for å unngå skade på disse under anleggsarbeidene. Merkingen skal gjøres med et materiale som ikke forvitrer, for eksempel alpingjerde el. Plastbånd skal ikke brukes da dette fort blåser bort og blir til søppel i naturen. Videre minner vi om at dere må innhente dispensasjonstillatelse for det automatisk fredet kulturminnet Lok 16 Blautvika ID 98430-1.
Figur 8 viser planlagt kabeltrasé og avstander til kulturminner. Figuren viser at lokalitet 1 ligger i den nye kabeltraséen. Kilde: Norske Shell, februar 2021.
Fiskeriinteresser
Det går frem av søknaden at ledningstraseen ut til Ormen Lange strekker seg over SVO-områdene Eggakanten, Kystsonen og Mørebankene. Fiskarlaget skrev i deres høringsuttalelse at Ormen Lange feltet og ilandføringstraseen inn mot Nyhamna berører et av de mest produktive havområdene, både med hensyn til gyting, oppvekst, og fiskeri av flere viktige arter. Det går frem av konsekvensutredningen at det er registrert flere avgrensede gyteområder for blant annet torsk, hyse og rødspette innaskjærs i området, i tillegg er det registret gyteområde for brosme i kystområdet utenfor. Kveite gyter i
fjordområder i regionen. Flere av de gytende artene gyter på bunnen, og gyting foregår i perioden januar til april.
Det foregår lokalt kystfiske i området fra Julsundet utenfor Nyhamna og utover i kystsonen. Traséen legges utenom Buagrunnen som er et særskilt viktig fiskeriområde. Kabellegginger er planlagt i perioden april til september 2023. Totalt vil det være to operasjoner med varighet på åtte til 12 uker.
Norske Shell skriver i søknaden at de skal ha dialog med lokale fiskeriinteresser for å redusere omfanget av ulemper i perioden. Som følge av anleggsarbeidene vil det i kortere perioder bli økt turbiditet på sjøbunnen. Deler av kabeltraseen vil bli dekket med stein som vil medføre lokal endring i bunnhabitat, og over tid mulighet for endret lokal bunnfauna på selve fyllingen. Fiskarlagene og Miljødirektoratet skriver i sine uttalelser, at de forutsetter at gyteperioder blir tatt hensyn til under anleggsarbeidene. NVE er enige med høringsinstansene i at dette og viser til vilkårene i konsesjonen om «anleggsarbeider for sjøkabel skal så langt det lar seg gjøre skje utenom høysesong for fiskeri som er januar til mars.
Anleggsarbeidene skal planlegges i samråd med fiskerinæringen» og at «anleggsarbeidene for sjøkabel skal så langt det lar seg gjøre skje utenfor gyte- og klekkesesong for fisk i perioden januar til april».
Naturmangfold
De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven §§8-12 er vurdert i konsesjonsbehandlingen og konsesjonsvedtak av 2. juli 2021. Vurderingene i konsesjonsbehandlingen bygger på et oppdatert kunnskapsgrunnlag og er tilstrekkelig konkrete og dekkende for tiltaket, og legges derfor til grunn for dette vedtaket.
Det er gjort registrering av yngleområde for oter, kategorisert som nær truet (NT) i norsk rødliste, i Grynnvika sør for tiltaksområdet for kabel og landfall. Norske Shell skriver i søknaden at
oterbestanden i området har vært under særskilt overvåkning etter etableringen av anlegget på Nyhamna.
To hunner er stasjonære i området rundt planlagt anleggsarbeider, mens hannene er mindre stasjonære.
Oterbestanden på hovedøya Gossa er livskraftig og fremstår som upåvirket av industrianleggene.
Tiltaket er vurdert til å gi noe negativ konsekvens for oter i anleggsfasen i form av forstyrrelser og støy i området, men ikke i driftsfasen. Norske Shell skriver i søknaden at de vil gjøre tiltak for å hindre at oter etablerer hi i området der anleggsarbeidene skal foregå, og eventuelle hi og dagleier vil bli undersøkt før anleggsarbeidene starter, under bygging og etter at arbeidene er ferdig. Norske Shellskriver i søknaden at anleggsarbeidet skal stoppe opp ved en eventuell konflikt med oter.
Videre går det frem av konsekvensutredningen at det ble gjennomført undersøkelse i Julsundet, utenfor landfallet, i 2019 for kartlegging av eventuelle sårbare (rødlistede) bunnhabitater/ - fauna langs den nye kabeltraseen. Det ble ikke gjort noen funn. I områdene langs traséen utover fra land finnes flekkvise funn av korallforekomster, men ingen er identifisert innenfor en korridor på 50 meter på hver side av traséen.
Norske Shell skriver i søknaden at Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) gjennomførte en kartlegging av vegetasjonstyper, flora og fauna i planområdet, i 2019 og i 2020. Det går frem av konsekvensutredningen datert 5. oktober 2020 at det ikke ble avdekket hekking av rødlistede fuglearter i planområdet, men at det ble avdekket enkelte funn (storspove, gulspurv og sanglerke) i nærliggende områder.
Om lag halve lengden av jordkabeltraseen vil berøre kystlynghei som er kategorisert som sterkt
truet og er definert som utvalgt naturtype. Området med kystlynghei er vist i figur 9. NVE mener det er viktig at arealbeslaget i naturtypen kystlynghei begrenses til et minimum. For å unngå at anleggsarbeider ikke berører mer av naturtypen enn nødvendig skal områdene med kystlynghei som ikke skal berøres av arbeidene merkes i felt med alpingjerde eller lignende. NVE understreker viktigheten av å sortere masser. Toppmasser/vekstmasser skal skilles ut, ikke blandes med andre typer masser, og massene skal lagres i ranker for å bevare frøbanken på best mulig måte. NVEs erfaring fra flere prosjekter er at det er for lite vekstmasser i forbindelse med istandsettingen. Ved istandsetting er vekstmassene å anse som
«prosjektets gull», da disse massene inneholder naturlig vekstmateriale, og er avgjørende for å få fortgang i den naturlige revegeteringen.
Figur 9 viser verdivurdering for delområder. Ny jordkabeltrase er vist med kort-stiplet linje. Området med kystlynghei er markert med oransje og merket K3. Kilde: Norske Shell, november 2020.
Tilleggsopplysninger som dere må være oppmerksomme på
Orientering av grunneiere og rettighetshavere
Vi ber dere, så snart som mulig, om å orientere berørte grunneiere og rettighetshavere om dette vedtaket.
Orienteringsbrevet finnes vedlagt, og vedtaket skal følge orienteringen. Kopi av underrettingen med tilhørende adresseliste skal sendes til NVE.
Krav om internkontrollsystem (IK-system)
Internkontrollsystem for energianlegg gjelder fra 1.1.2019, NVE forutsetter at dette er på plass og at det følges opp.
Plan- og bygningsloven
For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som har anleggskonsesjon etter
energiloven, gjelder ikke plan- og bygningsloven (pbl) med unntak av kapittel 2 og 14. Det betyr at det for gjeldende anlegg verken er nødvendig med dispensasjon fra gjeldende kommunale arealplaner eller kommunal byggesaksbehandling, jf. pbl §1-3.
Når anlegget er ferdig bygget, skal kommunen få tilsendt kartdata i egnet kartformat med alle fysiske anlegg slik at kartdata på enkel måte kan gjøres tilgjengelig, jf. byggesaksforskriften (SAK 10) § 4-3, siste ledd.
Nødvendige tillatelser etter annet lovverk
NVE minner om at anlegget er underlagt kraftberedskapsforskriften (FOR-2018-11-01-1641). NVE har ikke vurdert om tiltaket tilfredsstiller forskriftens krav.
Før anleggsarbeidet starter er tiltakshaver ansvarlig for å innhente nødvendige tillatelser etter annet lovverk.
Klageadgang
Vedtaket kan påklages, se informasjon om rett til å klage på siste side.
Med hilsen
Anne Rognstad fungerende direktør
Øyvind Leirset seksjonssjef
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Vedlegg:
Bakgrunn for vedtak (NVE ref.: 202015123-44) Anleggskonsesjon (NVE ref.: 202015123-49)
NVEs brev «oversendelse av vedtak» (NVE ref.: 202015123-39)
Orientering om rett til å klage
Denne forklaringen er basert på forvaltningslovens regler i §§ 11, 18, 19, 24, 27 b, 28, 29, 31, 32 og 36.
Hvem kan klage på vedtaket? Hvis du er part i saken, kan du klage på vedtaket. Du kan også klage på vedtaket hvis du har rettslig klageinteresse i saken.
Hvor skal du sende klagen?
Du må adressere klagen til Olje- og energidepartementet (OED), men sende den til NVE. NVEs e-postadresse er: [email protected].
NVE vurderer om vedtaket skal endres. Dersom NVE ikke endrer vedtaket, vil vi sende klagen til OED.
Frist for å klage
Fristen for å klage på vedtaket er på grunn av sommerferien satt til 23.august 2021. Hvis vedtaket ikke har kommet frem til deg, starter fristen å løpe fra den dagen du fikk eller burde ha fått kjennskap til vedtaket.
Det er tilstrekkelig at du postlegger klagen før fristen løper ut. Klagen kan ikke behandles dersom det har gått mer enn 1 år siden NVE fattet vedtaket.
Du kan få begrunnelsen for vedtaket
Hvis du har fått et vedtak uten begrunnelse, kan du be NVE om å få en begrunnelse. Du må be om begrunnelsen før klagefristen løper ut.
Hva skal med i klagen?
Klagen bør være skriftlig. I klagen må du:
Skrive hvilket vedtak du klager på.
Skrive hvilket resultat du ønsker.
Opplyse om du klager innenfor fristen.
Undertegne klagen. Hvis du bruker en fullmektig, kan fullmektigen undertegne klagen.
I tillegg bør du begrunne klagen. Dette betyr at du bør forklare hvorfor du mener vedtaket er feil.
Du kan få se dokumentene i saken
Du har rett til å se dokumentene i saken, med mindre dokumentene er unntatt offentlighet. Du kan henvende deg til NVE for å få innsyn i saken.
Vilkår for å gå til domstolene
Hvis du mener vedtaket er ugyldig, kan du gå til søksmål. Du kan bare gå til søksmål dersom du har klaget på NVEs vedtak, og klagen er avgjort av OED som overordnet forvaltningsorgan.
Du kan likevel gå til søksmål dersom det har gått 6 måneder siden du sendte klagen, og det ikke skyldes forsømmelse fra din side at klagen ikke er avgjort.
Sakskostnader
Dersom NVE eller OED endrer vedtaket til din fordel, kan du søke om å få dekket vesentlige og nødvendige kostnader. Du må søke om dette innen 3 uker etter at klagevedtaket kom frem til deg.
