Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for
Ormen Lange feltet og Ormen Lange Landanlegg
Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 § 11 jfr. § 16 og er senere endret i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 6. oktober 2005, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden.
Vilkårene framgår fra side 4 til og med side 22.
Tillatelsen gjelder fra 4. juni 2007, med siste endring fra 11. august 2017.
Kvotetillatelse av 25. mars 2014 med senere endringer gjelder ved siden av denne tillatelsen.
Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med Miljødirektoratet endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger som ble gitt i søknaden eller under saksbehandlingen og som kan ha miljømessig betydning.
Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Miljødirektoratet kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.
Bedriftsdata/operatørdata:
Bedrift/Operatør: A/S Norske Shell, Ormen Lange Landanlegg Beliggenhet: Nyhamna
Postadresse: Postboks 40 Poststed: 4098 Tananger
Felt: Ormen Lange
Blokk nummer: 6305/1, 6305/2, 6305/4, 6305/5, 6305/7 og 6305/8 Lisens nummer: PL208, PL209 og PL2010
Bransje: 06.200 Utvinning av naturgass
Kommune: Aukra
Fylke Møre og Romsdal
Foretaksnummer: 890286852 Kategori for
virksomheten1
1.1. Forbrenningsanlegg > 50 MW 1.2. Mineralolje- og gassraffinerier
1 Jf. forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven
Miljødirektoratets referanser:
Tillatelsesnummer Anleggsnummer Risikoklasse2
2007.0010.T 1547.005.02 1
Tillatelse gitt: 4. juni 2007 Endringsnummer: 2 Sist endret:
11. august 2017
Ingvild Marthinsen seksjonsleder
Sissel Wiken Sandgrind sjefingeniør
2 Jf. Forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for Statens forurensningstilsyns arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven
Endringslogg
Endringsnummer,
dato og kode Endring i tillatelsen Bakgrunn for endring 02
11.8.2017 2016/1715
Punkt 1 (Produksjonsforhold) Punkt 3.4 (Kjølevann)
Punkt 4.1 (Utslipp av metan og nmVOC fra prosessen)
Punkt 4.1 (Utslipp av NOx og CO fra fakling)
Søknad fra operatøren av 23.
februar 2017 om endring av produksjonsrate for gass, endring av grense for utslipp av
kjølevannsmengder og tilført energimengde, endring av grense for utslipp av metan og nmVOC fra prosessen.
Søknad fra operatøren av 15. mai 2017 om midlertidig endring av grense for utslipp av NOx og CO fra faklingssystem for 2017.
01 9.4.2015 2013/4196
Punkt 1 (Produksjonsforhold) Punkt 2 (Generelle vilkår)
Punkt 3 (Utslipp til vann; 3.1, 3.4 og 3.8)
Punkt 4 (Utslipp til luft; 4.1 og 4.5) Nytt punkt 7 (Forbruk og utslipp av kjemikalier offshore)
Punkt 9 (Energi; 9.1) Punkt 10 (Avfall)
Nytt punkt 12 (Beredskap mot akutt forurensning på Ormen Lange feltet)
Punkt 13 (Utslippskontroll og rapportering til Miljødirektoratet) Punkt 14 (Overvåking av resipient og rapportering til
Miljødirektoratet)
Punkt 15 (Undersøkelser og utredninger)
Søknad fra operatør (brev av 21.
januar 2015) om oppdatering av tillatelse til virksomhet (utslipp til luft, kjølevannsutslipp og metode for bestemmelse av temperaturen i
kjølevannsutslippet).
Generell oppdatering av tillatelsen. I tillegg fastsettelse av utslippsgrenser til sjø for BTEX, PAH og alkylfenoler og inkludering av bl.a. eksisterende beredskapskrav som gjelder Ormen Lange feltet og eksisterende krav til
utslippskontroll og rapportering.
00 4.6.2007 2005/1101
Ny tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
Søknad fra operatør
1. Produksjonsforhold og utslippsforhold
Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av salgsgass og stabilisert kondensat (NGL).
Tillatelsen er basert på en maksimal produksjonsrate på 84 MSm3 gass per døgn og 8 400 Sm3 kondensat per døgn.
Tillatelsen omfatter også følgende anlegg og aktiviteter:
· Anlegg for energiproduksjon:
- To gassfyrte hetoljekjeler med en samlet nominell innfyrt effekt på 84,2 MW - To dieseldrevne brannvannspumper med en samlet ytelse på 4,6 MW
- En nødkraftgenerator (essensiell generator) med en ytelse på 6 MW
· Fakkelsystem
· Lasting av kondensat
· Normal drift og vedlikehold av landanlegget på Nyhamna
· Normal drift og vedlikehold av havbunnsrammer A, B, C og D og rørledninger på Ormen Lange feltet
· Testbasseng for kvalifisering av teknologi for undervannskompresjon
Ved vesentlige endringer i produksjonsforholdene skal bedriften søke om endring av tillatelsen, selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte grensene.
2. Generelle vilkår
2.1. Utslippsbegrensninger
De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.
2.2. Plikt til å overholde grenseverdier
Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet.
2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig
All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for.
For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med
saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.
2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold
For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal bedriften sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.
2.5 Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare
Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften.
Bedriften skal så snart som mulig informere Miljødirektoratet om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt. 11.5.
2.6. Styringssystem
Bedriften plikter å etablere, følge opp og videreutvikle styringssystem i medhold av
rammeforskriften3 § 17, jf. styringsforskriften4 § 6. Styringssystemet skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven,
produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.
Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold.
3 Forskrift av 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg.
4 Forskrift av 29. april 2010 nr. 611 om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg
3. Utslipp til vann
3.1. Utslippsbegrensninger
Følgende vannstrømmer behandles i vannrenseanlegget:
· Produsert vann fra brønnstrømmen (dvs. MEG-avsalting og MEG- og TEG-regenerering)
· Vann fra fjellagrene (dvs. inntrengningsvann og vann fra kondensatvasking)
· Drensvann (dvs. fra biologisk område, fra potensielt forurensede områder som kan inneholde MEG/TEG og fra potensielt forurensede områder generelt)
Følgende utslippsbegrensninger gjelder for utslipp fra vannrenseanlegget:
Utslippsbegrensningene er basert på et gjennomsnittlig vannutslipp på ca. 37 m3/time og 320 000 m3/år.
Utslippsgrenser 6) Utslippskomponent
mg/l midlingstid kg/døgn tonn/år
Gjelder fra
Hydrokarboner totalt 1,5 Døgn 1) 1,4 1.10.2007
Hydrokarboner totalt Måned 2) 0,9 ”
Hydrokarboner totalt År 3) 0,33 ”
Fenoler 0,4 Døgn 1) 0,5 1.10.2007
Fenoler Måned 2) 0,3 ”
Fenoler År 3) 0,11 ”
Totalt organisk karbon (TOC) 100 Døgn 1) 91 1.10.2007
Totalt organisk karbon (TOC) Måned 2) 61 ”
Totalt organisk karbon (TOC) År 3) 22,2 ”
Ammonium (NH4-N) 15 Døgn 1) 14 1.10.2007
Ammonium (NH4-N) Måned 2) 9,4 ”
Ammonium (NH4-N) År 3) 3,4 ”
Monoetylenglykol (MEG) 77 Døgn 1) 68 1.10.2007
Monoetylenglykol (MEG) Måned 2) 46 ”
Monoetylenglykol (MEG) År 3) 17 ”
Trietylenglykol 1,5 Døgn 1) 1,4 1.10.2007
Trietylenglykol Måned 2) 0,9 ”
Trietylenglykol År 3) 0,33 ”
Totalt suspendert stoff (TSS) 50 Døgn 1) 44 1.10.2007
Totalt suspendert stoff (TSS) Måned 2) 30 ”
Totalt suspendert stoff (TSS) År 3) 11 ”
BTEX 1,0 Måned 2) 9.04.2015
PAH 5) 0,01 Stikkprøve 4) 9.04.2015
Oktylfenol (C8) < 0,001 Stikkprøve 4) 9.04.2015
Nonylfenol (C9) < 0,001 Stikkprøve 4) 9.04.2015
Kvikksølv (Hg) < 0,001 Stikkprøve 4) 1.10.2007
Krom (Cr) < 0,01 Stikkprøve 4) 1.10.2007
Nikkel (Ni) < 0,1 Stikkprøve 4) 1.10.2007
Totalt metallinnhold (eksklusiv Hg) 5)
Stikkprøve 4) 1.10.2007
1) Døgnmiddel: Utslippsbegrensningen i mg/l og kg/døgn er maksimalverdi for et døgn, hvor analyseresultater er basert på en mengdeproposjonal døgnblandprøve
2) Månedsmiddel: Utslippsbegrensningen i mg/l og kg/døgn skal gjelde for et gjennomsnitt av 30 løpende døgnverdier
3) Årsutslipp: Utslippsbegrensningen i tonn/år beregnes som sum av 365 døgnutslipp 4) Stikkprøve: Minst en gang pr. måned. Utslippsbegrensningen gjelder som maksimalverdi.
5) PAH = PAH 16
6) Utslippsgrensene og behovet for å regulere andre komponenter i tillegg til komponentene i pkt. 3.1, vil bli gjenstand for ny vurdering i løpet av 2015 i forbindelse med BAT-gjennomgangen og når Ormen Lange Expansion er ferdigstilt.
Avløpsvannets pH-verdi skal være innen området 6-9.
Kjemisk og økotoksikologisk karakterisering skal inkluderes i bedriftens overvåkingsprogram og gjennomføres med jevne mellomrom, jf. pkt. 14.1.
3.2. Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m.
Hydrokarbonholdige vannstrømmer skal behandles i ett tretrinns vannrenseanlegg:
· Oljeekstraksjonsenhet (MPPE-enhet)
· Biologisk renseenhet
· Kjemisk flotasjon (DAF-flotasjonsanlegg)
Renseanlegget skal ha tilstrekkelig kapasitet (dvs. at renseenhetene må være tilstrekkelig dimensjonert) til å kunne håndtere forurenset og potensielt forurenset avløpsvann, herunder overflateavrenning fra tankfarmer og fra områder med fast betongdekke m.v., slik at
utslippsgrensene fastsatt i pkt. 3.1. overholdes.
3.3. Utslippssted for prosessavløp
Prosessavløpsvannet skal føres ut i resipienten på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig.
Der det er skipsfart skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven.
3.4. Kjølevann
Kjølevannet skal føres ut i resipienten minst 82 m fra nærmeste punkt på land (hjørnet på
anleggskai) og til 40 m dyp. Avstanden fra land regnes som horisontal avstand fra strandkanten ved middelvannstand. Utslippet av kjølevann skal ikke overstige 30 631 m3 per time og resipienten skal ikke tilføres mer varme enn 370 MW per time. Kjølevannets maksimale temperatur idet det slippes ut skal ikke overstige 28,5 ºC.
Bedriften skal benytte egen beregningsmetode for overvåking av temperaturen i kjølevannet som slippes ut. Verifikasjonsmålinger skal gjennomføres med jevne mellomrom. Kjølevannsmengder til sjø, kjølevannets maksimum og minimum temperatur samt tilført energimengde skal rapporteres årlig til Miljødirektoratet, jf. pkt. 13.4.
Bedriften plikter å legge til rette for utnyttelse av spillvarmen, jf. pkt. 9.2.
Bruk av begroingshindrende midler i kjølevann med utslipp til vann er ikke tillatt.
3.5. Overflatevann
Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet.
3.6. Sanitæravløpsvann
Bedriften må sørge for å innhente særskilt tillatelse til eventuelt utslipp av sanitæravløpsvann der dette er påkrevd etter forurensningsforskriften5. Ved tilknytning til offentlig avløpsnett fastsetter den ansvarlige for nettet nærmere krav.
3.7. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l.
Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra verksteder og lignende skal renses tilfredsstillende i oljeavskiller eller tilsvarende renseenhet. Bedriften skal ta stikkprøver for analyse av olje i vann minimum en gang pr år.
3.8. Sjøvann fra testbassenget på Nyhamna
Sjøvann (kjølevann) i testbassenget på Nyhamna skal overvåkes for eventuelle lekkasjer.
Utslippsgrensene fastsatt i punkt 3.1 gjelder for utslipp av kjølevann fra testbassenget. Dersom vannet ikke tilfredsstiller kravene i punkt 3.1, skal vannet håndteres som avfall i tråd med tillatelsens punkt 10.
3.9. Mudring
Dersom det på grunn av sedimentering i forbindelse med bedriftens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, skal det innhentes nødvendig tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Slik mudring må bekostes av bedriften.
4. Utslipp til luft
4.1. Utslippsbegrensninger
Følgende utslippsgrenser gjelder:
Utslippsgrenser Korttidgrense 1) Langtidsgrense 2) Utslipps-
komponent
Utslippskilde
mg/Nm3 tonn/år
Gjelder fra
CO2 Hetoljekjeler,
fakkelsystem og dieselmotorer
Jf. særskilt tillatelse til kvotepliktig utslipp av 25. mars 2014
CO2 Ventilasjon (MEG-
systemet)
230 9.04.2015
NOx Hetoljekjeler 3) 4) 42 5) 9.04.2015
NOx Fakkelsystem 6) 3 9.04.2015
NOx Fakkelsystem 6 1.1. – 31.12. 2017
NOx Dieselmotorer 7) 10 8) 9.04.2015
5 Forurensningsforskriften kapittel 16 om utslipp fra mindre avløpsanlegg
Metan (CH4) 9) Kaldventilering og diffuse utslipp fra Ormen Lange Landanlegg, inklusive fakkelsystem
738 11.08.2017
Metan (CH4) Kondensatlasting 10) 76 9.04.2015
nmVOC, inkl.
BTEX
Kaldventilering og diffuse utslipp fra Ormen Lange Landanlegg, inklusive fakkelsystem
636 11.08.2017
nmVOC, inkl.
BTEX
Kondensatlasting 105 9.04.2015
CO Hetoljekjeler 4) 1,8 5) 9.04.2015
CO Fakkelsystem og
dieselmotorer
4,2 9.04.2015
CO Fakkelsystem og
dieselmotorer
7,5 1.1. – 31.12. 2017
SO2 Dieselmotorer,
hetoljekjeler 5) og fakkelsystem
0,3 8) 9.04.2015
1) Utslippsbegrensningen i mg/Nm3 er gitt som maksimalverdi for enkeltmålinger der måleperioden er av tilstrekkelig lengde til å gi et pålitelig måleresultat
2) Utslippsbegrensningen i tonn/år beregnes som løpende gjennomsnittsverdier over siste 12 måneder. Når grensen på denne måten settes som`12 måneders løpende middel` betyr det at utslippet for de til enhver tid siste 12 måneder ikke kan overskride den angitte grense
3) To hetoljekjeler, hver med nominell innfyrt effekt på 42,1 MW (avgitt varmeytelse pr. kjel er maksimalt 40 MW og garantert virkningsgrad er 95 %). Reguleringsområdet for kjelene er fra
10-40 MW.
4) Utslippsgrense basert på BAT vil bli fastsatt når utslippet av NOx og CO er verifisert i 2016, jf. pkt. 15.5.
5) Midlertidig utslippsgrense som gjelder inntil kjelene er reparert og er i normal drift. Utslippsgrense basert på BAT vil bli fastsatt når utslippet av NOx er vurdert mot BAT-konklusjoner angitt i Decision 2014/738/EU.
6) Det er ikke forventet fakling ved normal drift, kun ved unormale driftsforhold og nødssituasjoner.
Fakkelsystemet omfatter høytrykksfakkel, lavtrykksfakkel og atmosfærisk avluftingssystem. Fakkelgass fra høytrykks- og lavtrykkssystemet gjenvinnes. Fakkelen vil normalt være lukket.
7) Dieselmotorer omfatter to direktedrevne brannvannspumper hver med en ytelse på 2,3 MW samt en nødstrømsgenerator (essensiell generator) med en ytelse på ca. 6 MW
8) Midlertidig utslippsgrense
9) Kaldventilering og diffuse utslipp på Ormen Lange Landanlegg (dvs. fra utstyrsenheter som flenser, ventiler, kompressorpakninger m.v., fra MEG- og TEG-regenereringsanlegget, MEG-lagertanker, behandlingsanlegg for produsert vann, væskefangerområdet, fakkelsystem m.v.)
10) Ved lasting av kondensat samles fortrengningsgassene og returneres til gjenvinningsanlegg for VOC.
Gjenvinningsanleggets totalvirkningsgrad skal være minimum 85 % over året. Utslippsgrensen vil bli gjenstand for ny vurdering når resultatet fra verifikasjonsmålinger foreligger, jf. pkt. 15.2
4.2. Kaldventilering og diffuse utslipp av metan (CH
4) og nmVOC, herunder BTEX
Bedriften skal gjennomføre årlige måle- og vedlikeholdskampanjer i anlegget samt etablere et lekkasjedeteksjons- og vedlikeholdsprogram.
Kaldventilering og diffuse utslipp fra anlegget, inklusive lasting, skal verifiseres minimum hvert tredje år med DIAL-målinger eller tilsvarende. Målingene skal inkluderes i bedriftens
overvåkingsprogram, jf. pkt. 14.
4.3. Utslipp av metan (CH
4) og nmVOC fra lasting av kondensat
Det er bedriftens ansvar å sørge for at den årlige rapporteringen til Miljødirektoratet inneholder tilstrekkelige opplysninger til å kunne dokumentere at fastsatte utslippskrav i pkt. 4.1. overholdes, dvs. gjenvinningsanleggets totalvirkningsgrad, opplysninger om lastet mengde kondensat, innhold av VOC, avdampningsfaktor, teknisk virkningsgrad og driftsregularitet. Bedriften skal i tillegg
rapportere gjenvunnet nmVOC, jf. pkt. 13.4.
4.4. Faklingshendelser
Bedriften skal registrere faklingshendelser (tidspunkt og varighet). Antall faklingshendelser og faklet gassmengde skal rapporteres årlig til Miljødirektoratet, jf. pkt. 13.4.
4.5. Testing av brannvannspumper
Direktedrevne brannvannspumper (dieselmotorer) skal testes under moderat eller kraftig vind.
Meteorologiske forhold og testperioder skal loggføres.
4.6. Krav til utslippspunkter
Avgasser fra eksisterende anlegg/prosessenheter tillates ledet ut gjennom eksisterende
utslippssystem med de utslippspunkter/-høyder som er oppgitt i søknaden (dvs. høyde for utslipp fra hetoljekjeler 45 meter og for fakkelsystem 65 meter). Miljødirektoratet kan stille krav om endrede utslippshøyder og/eller andre tiltak dersom miljøulempene i omgivelsene blir større enn det etter Miljødirektoratets mening var grunn til å anta ut fra de krav som er stilt i tillatelsen.
Ved etablering av nye utslippspunkter skal utslippshøyder bestemmes av beregninger basert på tillatt utslippsmengde, eksisterende bakgrunnskonsentrasjon og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme, slik at konsentrasjonen av NOx og CO ved bakkenivå eller ved eventuelle nærliggende luftinntak ikke overskrider 50 % av differansen mellom Miljødirektoratets veiledende luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen. Beregningene skal foretas av en uavhengig og kompetent aktør og skal forelegges Miljødirektoratet i god tid før byggestart. Miljødirektoratet kan om nødvendig stille nærmere krav til plassering og høyde på nye utslippspunkter.
5. Grunnforurensning og forurensede sedimenter
Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet.
Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette.
Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven, evt. godkjenning fra kommunen6/Miljødirektoratet.
6. Kjemikalier
Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, herunder prosess- og hjelpekjemikalier som hydraulikkvæsker, rørledningskjemikalier,
vannbehandlingskjemikalier, brannbekjempningsmidler, vaskemidler, m.m.
For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal
bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.6 om styringssystem.
Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.7
Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket8 og andre regelverk som gjelder for kjemikalier.
7. Forbruk og utslipp av kjemikalier offshore 7.1. Generelle krav
Kjemikalier som benyttes og slippes ut fra bunnrammene offshore reguleres av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften).
Operatøren skal ha et system for substitusjon av kjemikalier. Det er tillatt å bytte fra et
handelsprodukt som spesifisert i søknaden til et annet produkt som er miljømessig likt eller bedre.
Miljøvurderingene skal dokumenteres og endringene skal rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
8. Støy
8.1. Maksimalt tillatt støynivå
Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelser av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dBA, målt ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt:
6 Jf. Forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.
7 Jf. Produktkontrolloven av 11.06.1979 nr. 79 § 3a
8 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av 30. mai 2008.
Hverdager 0600-1800
Kveld 1800-2200
Søndager og helligdager 0600-1800
Natt 2200-0600
Gjelder fra
50 45 40 1.10.2007
Høyeste maksimale lydnivå målt i dBA-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA.
Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.
8.2. Ekstraordinær fakling
Bedriften skal ha rutiner for varsling av naboer i perioder med ekstraordinær fakling.
9. Energi
9.1. Energiledelse
Bedriften skal ha et system for energiledelse i bedriften for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift.
Systemet for energiledelse skal inngå i bedriftens styringssystem, jf. vilkår 2.6. og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse.
9.2. Utnyttelse av overskuddsenergi
Bedriften skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt.
Bedriften skal også gjennom tiltak på eget bedriftsområde legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig.
9.3. Spesifikt energiforbruk
Spesifikt energiforbruk skal beregnes og rapporteres årlig, jf. pkt. 13.4.
10. Avfall
10.1 Generelle krav
Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes
begrenset mest mulig.
Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i
overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften9.
Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon eller i andres
produksjon, eller – for brennbart avfall – søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen.
Forurenset avløpsvann som ikke kan håndteres i bedriftens vannrenseanlegg kan leveres til godkjent mottaker for farlig avfall så fremt det får en miljømessig like god behandling som bedriften selv har krav om, jf. pkt. 3.1. Bedriften skal rapportere og dokumentere at dette vilkåret er oppfylt i den årlige rapporteringen til Miljødirektoratet, jf. pkt. 13.4.
10.2 Krav til lagring av farlig avfall
· Lagertanker for farlig avfall skal ha overfyllingsvern
· Lagertanker for farlig avfall skal ha oppsamlingsbasseng for tankens volum
· Lagertanker for farlig avfall skal ha alarm ved utilsiktet nivåendring, eller tilsvarende
· Annen lagring av farlig avfall skal skje under tak, på fast dekke med oppsamling til forsvarlig disponering
· Lageret skal være sikret mot avdamping av forurensende stoffer til luft
· Typer farlig avfall som ved sammenblanding/kontakt kan gi farlige gasser, brann/eksplosjon skal lagres med god avstand
· Lagret avfall skal være merket
· Bedriften skal ha kart over området hvor det fremgår hvor forskjellige typer farlig avfall er lagret
· Lageret skal være sikret slik at det er utilgjengelig for uvedkommende.
11. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning fra Ormen Lange Landanlegg
11.1. Miljørisikoanalyse
Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal
miljørisikoanalysen oppdateres. Miljørisikoanalysene skal som et minimum oppdateres hvert femte år.
Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.
9 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 01.06.2004, nr. 930.
11.2. Forebyggende tiltak
På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes og gjennomføres.
Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene.
11.3. Etablering av beredskap
Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, gjennomføre en beredskapsanalyse. Resultatet fra karakterisering av petroleum og andre kjemikalier samt reelle effektivitetstall for beredskapsmateriell skal inngå i analysegrunnlaget.
Beredskapsanalysen skal inngå som en del av grunnlaget når en skal definere fare- og
ulykkessituasjoner, sette ytelseskrav til beredskapen og velge og dimensjonere beredskapstiltak. Før utføringen av beredskapsanalysen skal det settes mål for beskyttelse av prioriterte, sårbare
ressurser. Analysen skal som et minimum omfatte fjernmåling, mekanisk opptak av petroleumsprodukter, strandsanering og dispergering.
På grunnlag av beredskapsanalysen skal bedriften etablere og vedlikeholde en nødvendig beredskap mot akutt forurensning – for petroleum og andre kjemikalier – fra eget område på land,
kaiområdene og fra fartøyer som er fortøyd ved bedriftens kai. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer.
Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde:
· Etterprøvbare mål for beredskapen
· Definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier) knyttet til aktiviteter på Nyhamna (inklusive testbassenget for undervannskompresjon), rørledninger og farvannet utenfor Nyhamna
· Rutiner for tiltak dersom fare- og ulykkessituasjoner inntrer, herunder utarbeidelse av en aksjonsplan som skal innsendes ansvarlig for den statlige operative beredskapen
(Kystdirektoratets beredskapsavdelingen i Horten) innen en time etter at
beredskapsorganisasjonen er etablert. Aksjonsplanen skal gi en kortfattet oversikt over forurensningens type og omfang, planlagte tiltak og myndighetenes kontaktperson i beredskapsorganisasjonen.
· Dimensjonering av personell og deres kompetanse, personlig verneutstyr, innsatsmateriell og responstid
· Beskrivelse av beredskapssamarbeid med eksterne parter, herunder bistand ved skipsuhell tilknyttet transport til og fra anlegget
· Beskrivelse av øvelsesopplegg
Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år. Øvelsen skal legges opp i forhold til de fastsatte mål for beredskapen.
11.4. Dispergeringsberedskap
Eventuell dispergeringsberedskap skal etableres og vedlikeholdes i tråd med
forurensningsforskriftens kapittel 19 for akutt oljeforurensning. Dispergeringsberedskapen skal da baseres på miljørisikoanalysen og det skal dokumenteres at beredskapen er effektiv overfor aktuelle typer og mengder av akutt oljeforurensning.
11.5. Varsling av akutt forurensning
Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til § 29 i
styringsforskriften. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Miljødirektoratet i slike tilfeller.
11.6. Ytelseskrav
Beredskapen mot akutt forurensning skal som et minimum kunne håndtere de emulsjonsmengder som kan dannes ved et utslipp fra tankskip som anløper bedriftens kai. Bedriften skal kunne oppdage et utslipp umiddelbart og kartlegge drift og spredning av dette.
11.7. Rapportering om beredskap
Bedriften skal rapportere om status for og utviklingen av beredskapen mot akutt forurensning på standardiserte skjemaer som sendes ut årlig av Miljødirektoratet. Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.miljødirektoratet.no.
Miljødirektoratet forutsetter at bedriftene kan legge frem mer utfyllende dokumentasjon, for eksempel ved tilsyn, om bedriftens aktiviteter knyttet til miljørisikoanalysen, de forebyggende tiltakene og beredskapen.
12. Beredskap mot akutt forurensning på Ormen Lange feltet 12.1. Miljørisiko- og beredskapsanalyser
Miljørisikoanalysene og beredskapsanalysene for Ormen Lange feltet skal oppdateres ved vesentlige endringer som påvirker beredskapssituasjonen eller minimum hvert 5. år. Oppdateringene skal også inneholde en vurdering av om beste tilgjengelige teknikker er tatt i bruk for å redusere
miljørisikoen. Dokumentasjon om hvilke vurdering som er gjennomført skal kunne gjøres tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel.
12.2. Deteksjon av akutt forurensning
Akutt forurensning skal oppdages raskest mulig og senest innen 3 timer fra forurensningen fant sted.
12.3. Kartlegging og undersøkelser i en tidlig fase av akutt forurensning 12.3.1 Karlegging av forurensningen
Akutt forurensning skal kartlegges med hensyn til utbredelse, drivretning, utslippsmengde og tykkelse på flaket. Kartleggingen skal i settes i gang snarest mulig etter at den akutte
forurensningen ble oppdaget. Operatørene skal ha tilfredsstillende teknisk utstyr og rutiner, som sikrer at forurensningen kan kartlegges effektivt, uavhengig av sikt, lys og værforhold og slik at de kan sette i verk optimale bekjempelsestiltak. Visuell observasjon skal gjøres i henhold til Bonn Agreement Oil Appearance Code (BAOAC).
12.3.2 Karlegging av sårbare naturressurser
Så snart som mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget, skal operatøren sikre at kvalifisert personell setter i gang undersøkelser for å identifisere tilstedeværelsen av sårbare naturressurser i utslippets drivretning. Resultatene skal også bidra til utarbeidelse av oppdatert aksjonsplan og legges til grunn for oppfølgende miljøundersøkelser.
Miljørisikoanalysens beskrivelse av sårbare ressurser skal ligge til grunn for miljøkartlegging.
12.4. Miljøundersøkelser
Undersøkelser skal settes i verk snarest mulig og senest innen 12 timer etter at forurensningen er oppdaget. De skal bygge på kartleggingen av sårbare naturressurser som skal være satt i gang i henhold til punkt 12.3.2. Virkningen av mekanisk bekjempelse og/eller bruk av dispergerings- og strandrensemidler skal undersøkes – både med hensyn til bekjempningsmetodens effektivitet og påvirkningen på biologiske ressurser.
Rapporten fra undersøkelsen skal sendes Kystverket og Miljødirektoratet.
12.5. Bekjempelse
12.5.1 Valg av bekjempelsesmetode
Ved valg av metode skal både mekaniske og kjemiske alternativer være vurdert, og aktuelle bekjempelsesmetoder skal være beskrevet i beredskapsplanen. Basert på aktuelle scenarioer fra beredskapsanalysen skal Beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler fylles ut og inkluderes i beredskapsplanen, se
http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/tema/olje_og_gass/skjema_dispergeringsmid ler091213.doc. Kjemisk bekjempning skal brukes dersom dette totalt sett fører til lavest belastning på miljøet, jf. forurensningsforskriftens kapittel 19.
Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergeringsmidler. Dersom det likevel viser seg å være et aktuelt tiltak under en aksjon skal det søkes om tillatelse fra Kystverket.
Operatøren skal ha dokumenterte rutiner for å vurdere, og eventuelt gjennomføre beredskapstiltak også for mindre mengder utslipp av olje og ikke-vannløselige kjemikalier.
Operatøren skal ha dokumenterte rutiner for å vurdere, og eventuelt gjennomføre beredskapstiltak for kondensat og andre petroleumsprodukter som danner tynne oljefilmer på sjø.
12.5.2 Bekjempelse på åpent hav, i fjord- og kystfarvann og i strandsonen
Operatøren skal ha tre teknisk uavhengige barrierer for bekjempelse av akutt forurensning; én nær kilden/i åpent hav, én i fjord- og kystfarvann og én i strandsonen. Barrierene må være tilstrekkelig robuste slik at teknisk svikt i enkeltelementer i en barriere ikke fører til teknisk svikt i neste barriere.
Første barriere (åpent hav) skal kunne håndtere den mengden forurensning som er beregnet å tilflyte barrieren. Barrierene i fjord- og kystfarvann og i strandsonen skal kunne håndtere den mengden forurensning som er beregnet å tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn.
Ved mekanisk bekjempelse skal lagringskapasitet for oppsamlet olje være tilstrekkelig, slik at en optimal drift av aksjonen kan gjennomføres.
12.5.3 Mekanisk bekjempelse på åpent hav
Aktuelle bekjempelsestiltak må vurderes fortløpende basert på resultater fra kartleggingen av forurensning og på utredningen av operativ bruk.
Dersom det vurderes som nødvendig skal effektiv bekjempning iverksettes snarest mulig etter at eksplosjonsfaren er over og senest innen 12 timer etter at utslippet er oppdaget.
12.5.4 Mekanisk bekjempelse i fjord- og kystfarvann
Innen korteste beregnede drivtid til spesielt miljøfølsomme områder skal utstyr med tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe de aktuelle mengdene av forurensning være operativt slik at disse områdene beskyttes. Videre drift av forurensningen skal forhindres. Fartøy og utstyr som inngår i barrieren, må være tilpasset de lokale bunn- og dybdeforholdene de skal operere i.
12.5.5 Bekjempelse i strandsonen
Dersom olje eller kondensat når strandsonen til tross for beredskapstiltak som er satt i verk i de to første barrierene (nær kilden/i åpent hav og i fjord- og kystfarvann), skal operatøren sørge for at det mobiliseres tilstrekkelig antall opplært personell og mengde relevant utstyr til å gjennomføre en strandrensingsaksjon. Aksjonen skal pågå til naturen så langt som mulig er ført tilbake til den tilstanden den var i før forurensningen fant sted.
12.6. Beredskapsplaner og øvelser
Beredskapsplanen skal dokumentere hvilke beredskapsressurser som inngår, responstider og ytelse og kapasitet i forhold til miljørisiko- og beredskapsanalysenes forutsetninger.
Aktuelle bekjempelsesmetoder skal være beskrevet i beredskapsplanen.
Planen skal omfatte deteksjon, kartlegging, vurdering av bekjempelse, strandsanering og miljøundersøkelser.
Operatøren skal, gjennom øvelser, verifisere at alle ytelseskravene er oppfylt, og at
beredskapsressursene som er forutsatt brukt er operative og tilgjengelige. Dokumentasjon skal kunne fremlegges på forespørsel fra myndighetene.
13. Utslippskontroll og rapportering til Miljødirektoratet 13.1. Utslippskontroll
Bedriften skal gjennomføre målinger av utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene.
Målinger omfatter volumstrømsmåling, prøvetaking, analyse og beregning.
Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal som et minimum omfatte:
· komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen eller forskrifter
· andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenkontrollrapportering. Veilederen er lagt ut på
www.miljødirektoratet.no.
Bedriften skal ha et måleprogram som inngår i bedriftens dokumenterte styringssystem.
13.2. Måleprogram
Når bedriften utarbeider måleprogrammet, skal den:
· velge prøvetakingsfrekvenser som gir representative prøver
· vurdere usikkerhetsbidragene ved de forskjellige trinn i målingene (volumstrømsmåling - prøvetaking – analyse – beregning) og velge løsninger som reduserer den totale usikkerheten til et akseptabelt nivå
Måleprogrammet skal beskrive de forskjellige trinnene i målingene og begrunne valgte metoder.
Valgt frekvens for tredjepartskontroll og for deltakelse i ringtester skal også fremgå av
måleprogrammet. Det skal gå fram av måleprogrammet hvilke usikkerhetsbidrag de ulike trinnene gir.
13.3. Kvalitetssikring av målingene
Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelser er forsvarlig kvalitetssikret bl.a. ved å:
· utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal standard benyttes. Miljødirektoratet kan videre godta at annen metode benyttes dersom særlige hensyn tilsier det.
· bruke akkrediterte laboratorier / tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne.
Tjenesteyter skal være akkreditert for den aktuelle tjenesten.
· delta i ringtester for de parameterne som er regulert gjennom grenseverdier når bedriften selv analyserer
· jevnlig verifisere egne målinger med tredjepartskontroll for de parameterne som er regulert gjennom grenseverdier
13.4. Rapportering til Miljødirektoratet
Bedriften skal innen 1. mars hvert år rapportere utslippsdata fra foregående år via www.altinn.no.
Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.miljødirektoratet.no.
Bedriften skal i forbindelse med den årlige egenrapporteringen også rapportere:
· usikkerhet i datamateriale
· resultater fra ringtester
· resultater fra tredjepartskontroll
14. Overvåking av resipient og rapportering til Miljødirektoratet 14.1. Generelle krav
Bedriften skal sørge for overvåking av effekter av utslippene til luft, vann og grunn i henhold til et overvåkingsprogram, dvs. overvåking av tilstand og eventuelle påvirkning fra Ormen Lange
Landanlegg, herunder bl.a. kjemisk og økotoksikologisk karakterisering av prosessavløpsvann.
Overvåkingsprogrammet og endringer skal forelegges Miljødirektoratet for eventuelle merknader.
Det skal benyttes faglig uavhengig ekspertise ved utarbeidelsen av undersøkelsesmetodikk og ved gjennomføring av overvåkingen. Dersom det skjer endringer i driften som har betydning for ytre miljø, herunder betydelige perioder med overutslipp/ akutte utslipp, må overvåkingsprogrammet ta høyde for dette.
Operatøren skal ha program for overvåking for:
· marine områder Ormen Lange feltet (region V)
· marin kystsone, inklusiv bruk av biomarkører
· ferskvann
· grunnvann
· kjølevann, inklusive verifikasjon av temperaturen i kjølevannsutslippet
· terrestrisk biologi (vegetasjon og jord)
· luft, herunder luftkvalitet og målinger av diffuse utslipp av metan og nmVOC på anlegget, inklusive lasting
· støy
Overvåking i marine områder på Ormen Lange feltet (region V) skal utføres i henhold til krav i HMS- forskriftene.
14.2. Særskilte krav til overvåking i vannforekomsten
Bedriften skal overvåke hvordan utslipp fra virksomheten påvirker økologisk og/eller kjemisk tilstand i vannforekomsten. Det skal gjennomføres rullerende overvåking, hvor intervallet for overvåking fastsettes etter at bedriften har gjennomført overvåking en gang.
Overvåkingen skal gjennomføres etter vannforskriftens bestemmelser. Overvåkingen skal belyse påvirkning fra pågående og tidligere utslipp fra bedriften. Påvirkning av utslipp fra aktive deponier skal også overvåkes. Overvåkingen skal belyse bedriftens bidrag til samlet tilstand i
vannforekomsten.
Det skal overvåkes på følgende elementer, dersom det er relevant:
1. Overvåking av økologisk tilstand (ved utslipp av organisk stoff, næringssalter, suspendert stoff, forsurende stoffer, giftige metaller, for eksempel kobber) skal omfatte kartlegging av plante- og dyresamfunnet (biologiske kvalitetselementer), dvs artssammensetning og mengde på samfunnsnivå. I tillegg skal relevante kjemiske parametere og fysisk- kjemiske støtteelementer overvåkes.
Hvis det er en type påvirkning (eutrofipåvirkende, oksygenforbrukende,
forsurende/alkaliserende eller nedslammende) så skal dere finne det mest følsomme kvalitetselementet (planteplankton, fastsittende planter, bunndyr eller fisk). Hvis det er flere enn en type påvirkning, må dere sannsynligvis måle på flere biologiske
kvalitetselementer.
Fysisk-kjemiske støtteelementer er de stoffene som påvirker økologisk tilstand som nevnt foran. Disse skal dere måle direkte i vannfasen. Fysisk-kjemiske støtteelementer dekker også blant annet temperatur, oksygenforhold, ledningsevne etc., jamfør vannforskriftens vedlegg V.
Dersom bedriften har utslipp av miljøgifter (såkalte vannregionspesifikke stoffer)
eksempelvis kobber, krom, sink, PCB, som ikke er på listen over de EU-prioriterte stoffene oppført i vannforskriften vedlegg VIII (45 prioriterte miljøgifter), skal dere i forbindelse med økologisk tilstand utføre målinger av de stoffene dere har utslipp av. Avhengig av stoff skal dere måle dette i vannfasen, biota og/eller i sediment
2. Overvåking av kjemisk tilstand skal omfatte innhold/konsentrasjoner av EU prioriterte stoffer (jf. vannforskriften vedlegg VIII (45 prioriterte miljøgifter)) som bedriften har eller kan ha utslipp av og som kan ha miljømessig betydning. Stoffene dere har utslipp av skal måles i vann, biota og/eller sedimenter.
Overvåkingsprogrammet skal utarbeides i samarbeid med nødvendig fagekspertise, og overvåkingen skal også gjennomføres av uavhengig fagekspertise. Den skal følge anbefalinger gitt i
overvåkingsveileder til vannforskriften (veileder 02-2009 "Overvåkning av miljøtilstanden i vann").
Plassering av prøvetakingspunkter og begrunnelse for plassering, hvilke stoffer som vil bli analysert samt intervall for prøvetaking skal beskrives i programmet. Hvordan og i hvilke medier (biota, sedimenter etc.) undersøkelsen vil bli gjennomført, skal også begrunnes.
Data som fremskaffes ved vannovervåking, inklusiv sediment og biota, skal registreres i databasen Vannmiljø (http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/). Data rapporteres på Vannmiljøs importformat;
http://vannmiljokoder.miljodirektoratet.no. Her finnes importmal og oversikt over hvilken informasjon som skal registreres i henhold til Vannmiljøs kodeverk.
Følgende frister gjelder for etablering og gjennomføring av vannovervåkingen og rapportering til Miljødirektoratet:
Krav Frist
Ha overvåkingsprogram på plass 1.1.2016
Ha gjennomført overvåkingsprogrammet 1.10.2016
Oversende resultatene fra overvåkingen til Miljødirektoratet 1.12.2016
Når resultater fra overvåkingen for 2016 foreligger, skal det vurderes hyppighet/intervall for videre overvåking. Denne vurderingen skal sendes Miljødirektoratet sammen med resultatene fra
overvåkingen. Rapporten skal foreligge på norsk.
15. Undersøkelser og utredninger
15.1. Verifisering av utslipp til luft av metan og nmVOC fra anlegget
Bedriften skal verifisere utslippene til luft av metan og nmVOC fra kaldventilering og diffuse utslipp fra anlegget i løpet av 2016. Resultatet fra målingene skal sendes til Miljødirektoratet.
15.2. Verifisering av utslipp til luft av metan og nmVOC fra lasting av kondensat
Bedriften skal verifisere utslippene til luft av metan og nmVOC, inklusive BTEX, under lasting av kondensat i løpet av 2015. Resultatet fra målingene skal sendes til Miljødirektoratet.
15.3. Kartlegging av konsekvenser på naturmiljøet og av avbøtende tiltak
Bedriften skal kartlegge konsekvensene på naturmiljøet som følge av økte utslipp til luft av flyktige organiske forbindelser og NOx (normal drift og oppgradering av anlegget). I vurderingen skal det også tas hensyn til bidraget fra Statnetts reservekraftverk på Nyhamna. I tillegg skal avbøtende tiltak vurderes. Rapport skal sendes til Miljødirektoratet. Rapporten skal foreligge på norsk.
15.4. Tiltaksvurderinger knyttet til hetoljekjeler
Bedriften skal så snart som mulig og senest innen 15. juni 2015 sende inn en nærmere redegjørelse for tiltaksvurderinger, reduksjonspotensialer og kostnader ved ulike NOx-reduserende løsninger knyttet til hetoljekjeler.
15.5. Utslippsmålinger til luft fra hetoljekjeler
Bedriften skal verifisere utslippene til luft av NOx, CO, SO2 og uforbrente komponenter (metan og nmVOC) i løpet av 2016 når hetoljekjelene er reparert. Resultatet fra målingene skal sendes til Miljødirektoratet.
15.6. Vurdering av avbøtende tiltak knyttet til direktedrevne brannvannspumper
Bedriften skal innen 15. juni 2015 redegjøre for mulige avbøtende tiltak knyttet til utslipp til luft i forbindelse med testing/drift av direktedrevne brannvannspumper (dvs. dieselmotorer), herunder høyere skorstein.
16. Utskifting av utstyr
Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Miljødirektoratet på forhånd gis melding om dette.
All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes.
17. Eierskifte
Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Miljødirektoratet så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet.
18. Nedleggelse
Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning.
Miljødirektoratet kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar.
Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift10. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Miljødirektoratet innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e).
Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen.
Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Miljødirektoratet i god tid før start er planlagt.
19. Tilsyn
Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.
10Avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall
VEDLEGG 1
Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt 2.1.
Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning
Metaller og metallforbindelser:
Forkortelser
Arsen og arsenforbindelser As og As-forbindelser
Bly og blyforbindelser Pb og Pb-forbindelser
Kadmium og kadmiumforbindelser Cd og Cd-forbindelser
Krom og kromforbindelser Cr og Cr-forbindelser
Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Hg og Hg-forbindelser
Organiske forbindelser:
Bromerte flammehemmere: Vanlige forkortelser
Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Penta-BDE
Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Okta-BDE, octa-BDE Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Deka-BDE, deca-BDE
Heksabromcyclododekan HBCDD
Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) TBBPA Klorerte organiske forbindelser
1,2-Dikloretan EDC
Klorerte dioksiner og furaner Dioksiner, PCDD/PCDF
Heksaklorbenzen HCB
Kortkjedete klorparafiner C10 - C13 (kloralkaner C10 - C13) SCCP Mellomkjedete klorparafiner C14 - C17 (kloralkaner C14 - C17) MCCP
Klorerte alkylbenzener KAB
Pentaklorfenol PCF, PCP
Polyklorerte bifenyler PCB
Triklorbenzen TCB
Tetrakloreten PER
Trikloreten TRI
Triklosan (2,4,4'-Triklor-2'-hydroksydifenyleter)
Tris(2-kloretyl)fosfat TCEP
Enkelte tensider:
Ditalg-dimetylammoniumklorid DTDMAC
Dimetyldioktadekylammoniumklorid DSDMAC
Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid DHTMAC Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater:
Nonylfenol og nonylfenoletoksilater NF, NP, NFE, NPE
Oktylfenol og oktylfenoletoksilater OF, OP, OFE, OPE
Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6 tri-tert-butylfenol
Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs)
Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS PFOS, PFOS-relaterte forbindelser
Langkjedete perfluorerte karboksylsyrer
Perfluoroktansyre PFOA
C9-PFCA – C14-PFCA PFNA, PFDA, PFUnDA,
PFDoDA, PFTrDA, PFTeDA Tinnorganiske forbindelser:
Tributyltinn TBT
Trifenyltinn TFT, TPT
Polysykliske aromatiske hydrokarboner PAH Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) DEHP
Bisfenol A BPA
Siloksaner
Dekametylsyklopentasiloksan D5
Oktametylsyklotetrasiloksan D4
