#paganmen
Iscenesettelse av maskulinitet hos nypaganistiske grupper Jonas Andreassen Hanssen
Masteroppgave i religionsvitenskap- REL4991 60 studiepoeng
Institutt for kulturstudier og orientalske språk UNIVERSITETET I OSLO
Våren 20202
#paganmen
Iscenesettelse av maskulinitet hos nypaganistiske grupper
Jonas Andreassen Hanssen
Masteroppgave ved institutt for kulturstudier og orientalske språk, Humanistisk fakultet Universitetet i Oslo
Vår 2020
© Jonas Andreassen Hanssen 2020
#paganmen
Jonas Andreassen Hanssen http://www.duo.uio.no
Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Denne oppgaven er en studie av noen nypaganistiske menn fra Oslo, fra Instagram og deres iscenesettelse av maskulinitet. Hvordan fremstiller nypaganistiske menn maskulinitet? Hvordan uttrykkes maskulinitet forskjellig hos forskjellige retninger innen nypaganisme?
Gjennom syv intervjuer, to feltarbeid og webetnografi undersøker oppgaven konstruksjon og fremstilling av maskulinitetskonsepter. Ved hjelp av teorier om maktrelasjoner mellom maskuliniteter, og teorier om selvpresentasjon undersøkes tre forskjellige nypaganistiske retninger og sammenligner hvilke uttrykk som blir definert som maskuline av gruppen, og hvordan maskulinitetskonsepter blir konstruert hos dem.
Gjennom sammenligninger av maskuline uttrykk hos de forskjellige retningene argumenterer jeg for hvordan og hvorfor tilsynelatende like religiøse retninger har et maskulinitetsuttrykk som spriker fra hverandre. Nypaganismen er blitt kjennetegnet som en religiøs retning som åpner for kjønnsuttrykk. Derimot i mitt materiale viser jeg hvordan en religiøs gruppe heller mot et mer homogenisert maskulinitetsuttrykk, mens en annen gruppe har et mer heterogent maskulinitetsuttrykk. Dette belyser jeg ved analyse av bilder fra Instagram.
Forord
Det er mange som fortjener en takk for at denne masteroppgaven ble fullført og som har bidratt til arbeidet med den. Aller først må jeg takke min veileder Jane Skjoldli. Takk for at du har kommet med gode innspill, lesestoff, og klart å snu skuta mot riktig retning. Du har ikke bare vært faglig behjelpelig, men du har vært der for å høre på frustrasjoner og stygge ord om tilværelsen. Takk for at når jeg ikke har klart å produsere tekst, har du presset meg å sagt «Bare en side da», som plutselig ble til mange fler.
En stor takk går til informantene. Uten deres villighet til å stille opp til intervju, åpenhet og tålmodighet til å høre på dumme spørsmål fra meg, hadde ikke denne oppgaven vært en mulighet.
De jeg har møtt har vært imøtekommende, villig til å lære bort og full av personlighet.
Takk til min kjære mamma, Anita, som har kommet med kommentarer og mye nødvendig korrekturlesning.
En spesiell takk går til Malin, min flotte medstudent og etterhvert venn. Da jeg først så deg tenkte jeg «Hun må være et tørt hespetre», som skulle vise seg å være alt annet enn sannheten. Denne masteroppgaven hadde virkelig vært tung, vanskelig og nærmest umulig å skrive uten ditt flotte nærvær. Takk for at du har sendt meg meldinger på morgenen om jeg kommer på lesesalen, takk for at du har hørt mine frustrasjoner, takk for at du har vært glad i lange matpauser, takk for at du har sittet sammen med meg og takk for at du har fått meg til å le mange ganger til tårene har trillet. Du har vært min sparringspartner under hele masterløpet, og jeg mener virkelig at denne masteroppgaven ikke hadde vært mulig uten deg. Igjen, tusen takk Malin for at du er du.
Tusen takk til min samboer David, som har fått meg opp om morgenen og fått meg av gårde til lesesalen. Takk for de mange distraksjoner du har gitt meg når jeg har trengt en pause. Takk for at du har vært der for meg.
Jonas A. Hanssen Oslo, juni 202
Innholdsfortegnelse
1 Innledning………1
1.1 Oppgavens tematikk og forskningsspørsmål……….4
1.2 Tidligere forskning………6
1.3 Oppgavens oppbygning……….8
2 Nypaganisme………..10
2.1 Nypaganisme og paganisme………10
2.2 Karakteristikker………...12
2.3 Eksempler på nypaganistiske retninger………16
3 Fagteoretisk tilnærming……….19
3.1 Maskulinitetsteori……….20
3.1.1 Om kjønnsforskning………..20
3.1.2 Biologisk og sosialt kjønn……….21
3.1.3 Mannsforskning……….21
3.1.4 Maskuliniteter………22
3.1.5. Relasjoner mellom maskuliniteter………23
3.1.6 Kritiske vurderinger av Connells maskulinitetsmodell……….24
3.2 Selvpresentasjon………..25
3.2.1 Teori om selvpresentasjon med tilhørende begreper……….26
3.2.2 Frontsstage og backstage………..26
3.2.3 Inntrykkhåndtering………27
3.2.4 Goffman og sosiale media………27
3.2.5 Kritiske vurderinger til bruk av Goffman på sosiale media………29
4 Metode……….31
4.1 Feltarbeid og valg av metode……….31
4.2 Søken etter informanter………..31
4.3 Anonymisering og informert samtykke………34
4.4 Webetnografi………35
4.5 Intervju……….35
4.6 Gjennomføring av intervju………36
4.6.1 Telefonintervju………37
4.7 Deltagerrolle………..38
4.7.1 Deltagerrolle innen webetnografi………..39
4.8 Gjennomføring av deltagende observasjon………..40
4.9 Utfordringer knyttet til metode………40
4.10 Informantene………..42
4.11 Instagram………44
4.11.1 Emneknagger………..44
4.11.2 Selfies………..45
4.11.3 Likes………45
4.11.4 Redigering av bilder………45
4.12 Om de forskjellige instagramkontoene………..46
4.13 Presentasjon av bildene til profilene……….52
5 Maskulinitet som stil………61
6 Maskuline uttrykk………66
6.1 Kropp og styrke………..………66
6.2 Hår og ansiktshår………70
6.2.1 Skjegg………..72
6.3 Sminke………77
6.4 Smykker………80
7 Konklusjon……….82
1 Innledning
Blot, høst 2019
Jeg møtte opp litt over klokken 18 ved møteplassen jeg hadde fått tilsendt på mail. Gruppen skulle egentlig møtes kl 18:00, men siden bussen min var noe forsinket ble jeg litt over tiden. Det var ingen ved møtestedet, jeg antok at gruppen kanskje hadde gått videre til stedet hvor blotet skulle holdes. Jeg gikk derfor mot stedet hvor blotet skulle være, men det var ingen der heller. Etter ca to minutter så jeg en dame som ropte til meg. Jeg hørte ikke helt hva hun sa, men etter hvordan hun var kledd, skjønte jeg at hun kunne være en person som skulle være med på blot. Hun hadde på seg en lang ullfrakk, og flere lag med ullgensere i forskjellige lengder og mønstre. Hun hadde langt grått hår i dreadlocks og man kunne se at hun hadde flettet det. Da jeg kom nærmere så jeg at hun hadde besmykket seg med en Torshammer og en brosje rundt halsen. Brosjen hadde en avbildning av «vegvisr» som er islandske magi og binderuner. Etterhvert kom to menn. Begge hadde på seg sort skinnjakke, og mørke dongeribukser. Den ene personen hadde et smykke med Torshammer, og en avstøpning av et ravnehode. De var i kontrast til kvinnen som hadde fargerike mønstre på klærne. Hun skiller seg helt klart ut i en folkemengde, sammenlignet med mennene som møtte opp.
Fargene på klærne til mennene var mørke, uten mønster, uten trykk. Samlingen bestod av en kvinne, to menn, og meg selv. Det ble meldt avbud fra flere i siste liten.
Før selve blotet startet satt vi sammen og snakket litt. Jeg introduserte meg selv og mitt prosjekt, noe de allerede hadde kjennskap til. De uttrykte klart at de ønsket at jeg tok del i seremonien, noe jeg sa at jeg veldig gjerne ønsket.
Blotet startet med at en person, som jeg tror er lederen for foreningen, satte fakler i himmelretningene. Jeg skriver jeg tror, da jeg ikke ble introdusert med noe annet enn navn. Det kommer frem i senere samtaler at kvinnen var en av grunnleggerne til gruppen, og mannen som skal lede blotet har et verv i styret. Da de plasserte faklene i de forskjellige himmelretningene var det ikke en seriøs eller høytidelig stemning ved dette. Det ble snakket sammen og diskutert under dette, det er usikkert hva som var nøyaktig nord, sør, øst eller vest. De diskuterte seg i mellom hvor det var best å plassere faklene, slik at de fikk ly fra vinden. Deretter skulle selve seremonien begynne.
Medlemmene samlet seg rundt tre fakler som var i midten av faklene som representerte himmelretningene. Det merktes at det ikke nødvendigvis var faste rammer for blotet, da det var litt snakk mellom medlemmene «hvordan skal vi gjøre det nå… ønsker du å…, skal jeg…» og lignende
spørrende utsagn. Det var noe de har sagt på forhånd, forskjellige folk kan bytte på å lede/holde blot, det var sjeldent en fast struktur på det.
Blotet startet med at kvinnen slo på en tromme, mens en annen person(han som ledet blotet) gikk til fakkelen i nord. Der åpnet han armene fremfor seg, mens han sa noe som jeg ikke helt fikk med meg. Dette gjorde han ved alle himmelretningene. Bruddstykker av det jeg hørte gikk ut på at han påkalte diverse krefter, dette kunne være guder eller vetter. Han påkalte dem, og ønsket dem velkommen til blot. Deretter ønsket kvinnen oss deltagere velkommen til blot, og sa hva det var vi blotet for i dag, som var Frøya. Hun hadde deretter en opplesning fra Edda, som var i relasjon til hvorfor vi blotet i dag. Etter opplesningen ble det tatt frem en trebolle som ble fylt med mjød.
Deretter startet kvinnen med å skåle for Frøy, ta en slurk, og sendte den videre. Dette gjorde alle medlemmene. Bollen gikk på rundgang flere ganger, og medlemmene kunne selv velge å skåle for noe. Det ble nevnt blant annet kjærlighet, høsten, åpenhet, og forfedre. Noen ganger ble mjød helt ut på bakken. Et medlem helte alltid ut på bakken, da han var avholds. Etter at bollen var blitt tom trommet kvinnen igjen på trommen (en skinntromme, hvor skinn var trukket over en treramme), mens han som åpnet blotet gikk til hver retning, og «lukket» eller takket retningene/maktene som var blitt påkalt. Medlemmene snudde seg mot retningen som ble åpnet eller lukket. Faklene ble blåst ut for hver retning, for å virkelig avslutte «sirkelen». Det ble diskutert om de skulle orke å gjøre det, da de ville ha mer lys der vi skulle sitte å grille etterpå. For at ting skulle gjøres ordentlig ble de blåst ut først.
Deretter gikk medlemmene til et benk som stod på stedet, det ble fyrt opp i grillen og drukket litt øl.
Fra vi møttes til vi gikk hver vår vei, gikk det 4 timer. En del av dette gikk på å organisere litt, og noe på selve blotet. Jeg prøvde å utføre en form for gruppeintervju/ bare å lede samtalen litt inn på det tema jeg ønsket å snakke om. Det viste seg at et medlem skulle dominere mye av samtalen, ha lange anekdoter og historier, som alltid førte samtalen et helt annet sted enn hvor den startet. Det var til tider vanskelig å komme til, og den organiske flyten i samtalen forsvant mye. De to andre medlemmene svarte ikke mye, da det ene medlemmet kunne prate litt for mye. De gikk av og til for seg selv og snakket eller passet på grillen, mens jeg satt sammen med medlemmet som pratet litt vel mye.
Medlemmene var interessert i hvordan jeg hadde kommet frem til å skrive oppgave om hedninger, og var interessert i min bakgrunn og mine forhåndskunnskaper om temaet. Det ble snakket lett om
hverdagslige ting, men og om hvordan det var å være en del av gruppen. Jeg prøvde å lede samtalen inn på kjønn, men en av medlemmene tok ordet og styrte samtalen en annen retning. Det jeg fikk ut av samtalen vi hadde om kjønn var; Det er ganske 50/50 av menn og kvinner innad i gruppen. I styret derimot er det flere kvinner enn menn. De sier at de opplever at det virker lettere for kvinner å identifisere seg som religiøs, det virker som om menn synes det kan være ubehagelig å snakke høyt om det. Det er derfor ikke vanlig at de besmykker seg noe spesielt med identitetsmarkører for deres religion, og om de gjør det, er det som oftest veldig nedtonet sammenlignet med kvinner. Menn bruker de mest «vanlige» markørene som Tors hammer, gjerne i form av små smykker. At menn ønsker et mer dempet religiøst uttrykk er noe som viser seg å være typisk for mange menn, som vi kommer til å se videre i denne oppgaven. Ønsket om å ikke tydeliggjøre sin religiøse identitet gjennom et visuelt uttrykk i form av besmykning eller klær kan komme av assosiasjonen til å pynte seg er mer feminin. Å fremstå som mer feminin kan føre til en form for underordnet maskulinitet, noe som vi skal gå dypere inn på senere i teksten.
Tilbedelsen av kvinnelige og mannlige guddommer gjør noe med mennene, hevder medlemmene.
De er bevisste på at det som regnes som feminint og maskulint er aspekter som begge kjønnene har i seg, men som blir tilskrevet hvert kjønn i samfunnet. Det at deres religion har mannlige og kvinnelige guder, som er relativt likestilt og har forskjellige funksjoner, posisjoner og egenskaper i deres teologi, gjør at de selv aksepterer de feminine og maskuline sidene ved seg selv. Kvinnene innen tradisjonen i myter, guder, helter og sagaer blir fremstilt som sterke på mange forskjellige måter, ikke bare som den svake som trenger beskyttelse, eller den overseksualiserte kvinnen som er et objekt for mannens nytelse(kvinnens egne ord fra blotet). De snakker litt rundt dette, at kvinnelige og mannlige guder gjør som at den maktbalansen mellom menn og kvinner, hvor mannen er den dominante parten viker bort. En kan være feminin og sterk, men og maskulin og myk.
Jeg prøvde å stille litt utfordrende spørsmål, om at jeg hadde sett for meg at norrøninspirert nypaganisme kom til å være dominert av store, skjeggete menn, som var det man kan kalle veldig maskulin. Svaret jeg fikk var blant annet latter, og fikk høre at dette var en vanlig fordom. De sa at det er selvfølgelig tilfeller av disse, og innad i deres gruppe, men det er bare fordi «de bare ser slik ut». Det er heller mer et maskulint uttrykk enn at de faktisk har den personligheten som man gjerne tror følger med- som kan være truende, dominerende eller fiendtlig. De legger vekt på at dette er til dels et bevisst estetisk valg, men av «seriøse praktiserende» er dette et fåtall. De velger selv å
fremstå med attributter som de mener er maskuline, selv om de kan ha mange feminine kvaliteter og egenskaper. Gruppen fortalte at mange medlemmer blir veldig påvirket av hvordan det snakkes om det norrøne og hvordan det blir fremstilt. Vikinger med skjegg, som plyndrer og voldtar, mange tror dette er essensen av det å tilhøre en norrøn kulturarv, og de ønsker selv å fremstå som disse vikingene blir fremstilt. Og av disse som har denne hypermaskuline aggressive vikingen som et forbilde, tilhører de gjerne retninger som kan sees på som ekstreme og har rasistiske holdninger. Av de som er mer «seriøse praktiserende» setter de seg inn i kulturhistorien på en helt annen måte enn de som bare leter etter en grunnlag for sine rasistiske holdninger, og dermed får de et helt annet syn på mannen i norrøn tid.
Kvinnen forklarte om begrepet «ergi», som er et begrep fra norrønt som omhandler umandighet, og at vikingene hadde helt klare syn på hva som var korrekt mann eller ikke, men det kan ikke overføres til en moderne kontekst. Det var kultur, og det burde ikke være en del av en moderne praksis, mente hun.
Oppgavens tematikk og forskningsspørsmål
Hvordan fremstiller nypaganister seg selv som enten mann eller kvinne, hva er det som bestemmer hva som oppfattes som korrekt uttrykk? I begynnelsen av min masteroppgave begynte jeg å undersøke kjønn og nypaganisme, og det viste seg at denne tematikken var blitt utforsket en del. I de fleste verk som jeg har lest om nypaganisme til denne oppgaven har hatt et kapittel om kjønnsperspektiv, som for eksempel hos litteraturviteren Stefanie von Schnurbein eller hos religionsforsker Sarah M. Pike. The Pomegranate: The International Journal of Pagan Studies har 1 vært et godt utgangspunkt for finne forskningsartikler som tar for seg kjønnstematikk. The Pomegranate er et fagfellevurdert akademisk tidsskrift som dekker feltet nypaganistiske studier, inkludert historiske, sosiologiske og antropologiske studier som omhandler samtidens nypaganisme.
Et søk etter «gender» i dette tidsskriftet på nett resulterte i 142 artikler med en form for kjønnstematikk. Fremtredende artikler på området kjønn og nypaganisme har vært av forskere som antropologen Regina S. Obolers artikkel Negotiating Gender Essentialism in Contemporary Paganism eller Gender and Sexuality in Contemporary Paganism av religionsforsker Christine Kraemer. Nypaganisme viste seg å enten drastisk løse opp de rammene av forventninger rundt 2
Schnurbein 2016: 216-250; Pike 2004 115-137
1
Oboler 2011; Kraemer 2012
2
kjønnsuttrykk, eller å forsterke tradisjonelle uttrykk og kjønnsroller. Oppløsningen av 3 forventninger rundt kjønnsuttrykk reflekteres i mengden artikler som tar for seg transkjønnede og queer-forskning innen nypaganisme. 4
En del forskning viser til at kvinner og det feminine har blitt feiret som sterke innen mange av retningene som tilhører nypaganisme. Her kan det nevnes kvinnegrupper innen wicca, 5 gudinnebevegelser og lignende. Noe som interesserte meg, var at det ikke var mye forskning på mannen og det maskuline i denne konteksten. Her kan nevnes kulturhistoriker Jeffrey Richards artikkel From Christianity to paganism: The new middle ages and the values of ‘medieval’
masculinity hvor han tar for seg et middelaldersk maskulinitetskonsept, hvordan dette har endret seg og blitt fremstilt i bøker og film. Han diskuterer derimot ikke hvordan denne maskuliniteten fremstår hos nypaganistiske menn i dag. Det maskuline blir nevnt i konteksten av diskusjoner om det feminine, men sjeldent for seg selv. Kvinnen blir løftet frem, hva skjer med mannen og det maskuline uttrykket i disse kvinnedominerte tradisjonene? Er det viktig å uttrykke seg som maskulin? Endres det som blir oppfattet som maskulint, i så fall hvordan?
Disse spørsmålene resulterte i min problemstilling som lyder;
Hvordan iscenesettes og selvpresenteres maskulinitet i nypaganistiske retninger?
Denne masteroppgavens formål er å undersøke hvordan maskulinitetskonsepter kontrueres, utøves og presenteres hos nypaganistiske menn, og hvordan de velger å fremstille seg selv på Instagram.
Gjennom deltagende observasjon og webetnografi undersøker jeg forskjeller og likheter hos tre forskjellige retninger innen den nypaganistiske tradisjonen. De tre retningene har forskjellige uttrykk av maskulinitet og vektlegger forskjellige elementer som definerer deres maskulinitet.
Gjennom internett har man i dag muligheten til å velge selv hvordan en presenterer seg selv overfor andre på sosiale medier. Det er et bevisst utvalg av bilder, hvor brukeren gjerne poserer og kler seg opp for bildene. De velger selv hva det er de ønsker å ha med eller ikke, og bildene kan manipuleres ved redigering. Ved å ta del i et sosialt medium, er de en del av et større nettverk, hvor brukerene
Kraemer 2012: 394
3
Lepage 2013; Blain 2002; Smith & Horne 2007
4
Kraemer 2012: 390, Oboler 2010: 161-162, Schnurbein 2016: 216
5
kommuniserer med hverandre gjennom å dele humoristiske bilder, kommenterer på hverandres innlegg, skrive bildetekst og å kode bildene sine med emneknagger (hashtags) som er kodeord for temaer de mener passer bildene. Gjennom emneknaggene kan man finne andre bilder som er knyttet til samme kodeord.
Hva er det som skjer med det maskuline uttrykket når en person har friheten til å styre hvordan en selv blir presentert i stor grad? Hvilke elementer er det som blir vektlagt som maskuline hos de forskjellige retningene?
Tidligere forskning
I løpet av mitt forskningsprosjekt har jeg lett etter forskning som beveger seg inn på krysningspunktet mellom nypaganisme og kjønn. Det har vist seg å være en del forskning på dette feltet med en hovedvekt på nypaganisme og feminisme. For eksempel religionsforsker Renée Torres artikkel The Feminization of Red Path: a Neo-pagan Network of Female Sacralization, eller religionsforsker Laurel Zwisslers artikkel I am That Very Witch': On The Witch, Feminism, and Not Surviving Patriarchy. Et søk hos The Pomegrante på «masculinity» ender i 36 resultater, mens et søk på «femininity/feminism» ender i 77. Et annet eksempel er i de verk jeg har anvendt meg i denne oppgaven, som Contemporary Paganism av religionsforsker Graham Harvey. I hans indeks er det flere referanser til femininitet og feminisme, men ingen om maskulinitet. Dette gjentar seg hos Pike. Det har imidlertid vært lite å finne om det tema jeg har tatt for meg i min oppgave, nemlig maskuliniteter og menn innen disse tradisjonene. I de verk og artikler jeg har undersøkt blir menn nevnt i korte trekk i motsetning til hvor mye kvinner blir nevnt. Dette kan henge sammen med at mannsforskning ikke er like stort forskningsfelt, da menn tidligere har blitt sett på som normen(mer om dette senere i oppgaven).
En del av forskningen på menn innen nypaganisme har tatt for seg høyreekstreme grupper med fokus på hypermaskulinitet. Begrepet hypermaskulinitet forstår jeg som det blir brukt av psykologene Donald L. Mosher og Mark Sirkin til å innebære tre karakteristikker; ubehagelige seksuelle holdninger mot kvinner, troen på vold som noe mannlig, og fare som spenning. Disse 6
Mosher & Sirkin 1984: 150-163
6
gruppene og denne forskningen er interessant nok i seg selv, da det sier noe om hvor fokuset på mannsforskningen innen nypaganisme ligger, og kan fortelle noe om enkelte tendenser. Derimot ligger denne forskningen noe utenfor det jeg ønsker å utforske. Disse gruppene havner noe utenfor
«normalen» da de er ekstremtilfeller, og ettersom mitt arbeid baserer seg delvis på et feltarbeid, ønsket jeg ikke å oppsøke kontakt med lignende grupper. Eivind Windsrygg har tatt opp denne tematikken i sin masteroppgave Mellom tro og praksis – Et hverdagsreligiøst perspektiv på verdensbildet til moderne åsatruere i Norge. Gruppene er ikke fraværende i mitt materiale, da flere forskere nevner dem i sitt arbeid, og forskningen rundt dem kan gi innsikt i miljøet generelt. I mine intervjuer har samtlige respondenter tatt opp lignende grupper som tema da kjønn og maskulinitet har vært samtaleemne. Det jeg fokuserer på er imidlertid hvordan maskulinitet hos nypaganister iscenesettes på Instagram, hvordan de selvpresenterer maskulinitet og vektleggingen av forskjellige visuelle uttrykk.
Religionsforskeren Inga Tøllefsen skriver i sin artikkel Gender and New Religions at nyere religioners forhold til kjønn kan åpne for eksperimentering av kjønnsuttrykk og utfordrer tradisjonelle kjønnsroller mer enn samfunnet ellers. Dette bekrefter for eksempel Kraemer i sin 7 artikkel om Gender and sexuality in Contemporary Paganism hvor hun forteller om den historiske utviklingen av kjønn innen nypaganisme. Innen britisk tradisjonell wicca ble det tidlig i retningens historie klare distinksjoner mellom det maskuline og det feminine. De var likestilt, men menn og kvinner ble fortsatt plassert i kjønnete heteronormative roller. Videre utviklet wicca og andre 8 nypaganistiske retninger motstand mot å polarisere det maskuline og feminine. Kraemer viser gjennom feltarbeid en endring mot friere kjønnsuttrykk og en utfordring av normer.
Religionsforsker Sarah M. Pike har opplevd noe lignende: « Festivals, weekend workshops, ritual groups, and classes offer alternative spaces in which Neopagans and New Agers can explore more deeply the varied meanings of masculinity and femininity and can transform their understandings of gender and sexuality.» 9
Det er ikke alle nypaganistiske retninger som åpner for å bryte med konvensjonelle
Tøllefsen 2016: (uten sidetall)
7
Kraemer 2012: 391
8
Pike 2004: 116
9
kjønnsrollemønstre. Tøllefsen trekker frem nye religiøse bevegelser som enten bryter med tradisjonelle oppfatninger av kjønn og kjønnsroller, eller forsterker religiøs legitimering av forskjell mellom kjønn. 10
Dette sprikende utfallet bekreftes hos Schnurbein som har forsket på rekonstruksjonistisk nyhedendom. Schnurbein viser hvordan det argumenteres innad i retningene for en åpning av tradisjonelle kjønnsmønster, eller en forsterkning av disse. Schnurbein hevder at en innsnevring av kjønn er tydeligere og forekommer oftere innen for den rekonstruksjonistiske nyhedendommen. 11
Heidi Bråthen har skrevet masteroppgaven Prest og heks. Konstruksjoner av maskuliniteter i initiatiorisk wicca i Norge med mye samme tematikk som denne oppgaven. Bråthen belyser hvordan mannlige initierte hekser i initiatorisk wicca konstruerer sin maskulinitet basert på en religiøs forestilling om en universell polaritet mellom det maskuline og feminine.
Windsrygg skriver i sin masteroppgave at i moderne åsatru i Norge finnes klare kjønnsrollemønstre, men disse blir sett på som likeverdige deler i et verdensbilde som fokuserer på balanse. Det 12 samme ser man igjen hos Rein Tveit sin masteroppgave Åsatru i Noreg i dag, hvor hans informanter mener åsatru har sterke kvinneskikkelser som moderne kvinner kan identifisere seg med, i motsetning til kristendommen. 13
Oppgavens oppbygning
Oppgaven består av åtte kapitler og er tematisk oppdelt. Første del kommer til å være en kontekstualisering av nypgaganisme og mitt teoretiske rammeverk. Kapittel 2 presenterer nypaganisme som fenomen, med definisjoner, begrepsavklaring og karakteristikker. Her kommer jeg til å presentere de tre retninger innen nypaganisme jeg har forholdt meg til under dette prosjektet. Deretter i kapittel 3 er det en gjennomgang av oppgavens teoretiske rammeverk, hvor jeg presenterer kjønnsforskeren R.W. Connells modell for hierarkiske maktforhold mellom maskuliniteter, og utvalgte teorier for selvpresentasjon av sosiologen Erving Goffman.
Kapittel 4 tar for seg den metodiske tilnærmingen til oppgaven og metodiske utfordringer. Jeg
Tøllefsen 2016: (uten sidetall)
10
Schnurbein 2016: 216
11
Windsrygg 2017: 28
12
Tveit 2016: 54
13
kommer til å presentere mine respondenter fra intervjuer og deltagende observasjon, og presentere mine informanter fra Instagram og deres bilder som er brukt til å eksemplifisere i teksten.
I kapittel 5 diskuterer jeg maskulinitet som stil, maskulinitet som noe en kan velge å kle seg i, og mine respondenters refleksjoner om hvordan folk kler seg i deres gruppe.
I kapittel 6 trekker jeg frem forskjellige kroppslige uttrykk for maskulinitet, og sammenligner hvordan uttrykkene iscenesettes hos de forskjellige retningene jeg undersøkte på Instagram og anvender teoriene nevnt ovenfor. I kapittel 7 diskuterer jeg forskningsresultater og oppsummerer de funn som er blitt presentert i analysen.
2 Nypaganisme
«…religious movements dedicated to reviving the polytheistic, nature-worshipping Pagan religions of pre-Christian Europe and adapting them for the use of people in modern societies.» 14
Nypaganisme er religiøse bevegelser som prøver å gjenskape polyteistiske, naturtilbedende og paganistiske religioner som tilhørte det før-kristne Europa, og tilpasser dem et moderne samfunn. I denne definisjonen etter religionsforskeren Michael Strmiska er det visse avgrensninger som gjøres for å kunne kalle en religion nypaganistisk. Disse avgrensningene finnes og i beskrivelser hos Pike:
«…Neopagan practices highlights the centrality of the relationship between humans and nature, and reinvent religions of the past…» eller «The various forms of Neopaganism…share a desire to 15 revive ancient pre-Christian nature religions». 16
Religionsforsker Graham Harvey definerer nypaganisme som «polytheistic nature religion» 17
I disse definisjonene ser vi visse fellestrekk, de er gjerne polyteistiske, ved at de har flere guder i sitt panteon, naturen er sentral i religionen og de prøver å gjenopprette paganistiske religioner i Europa som var før kristendommen gjorde sitt inntog. Det er altså rekonstruksjoner av noe tidligere, en nyskapning.
Nypaganist - Paganist
I definisjonen til Strimiska brukes ordene «paganistiske religioner» om de før-kristne religionene i Europa og mange som tilhører disse religionene omtaler seg selv som «paganist» eller
«nypaganist». Paganist har blitt brukt som synonymer for «ikke-troende», «ikke-kristen»,
«panteist», «hedning». Ordet paganisme blir definert av religionsforskerne Gilhus og Mikaelsson i boken Kulturens refortrylling som en tidligere brukt term i senantikken for de som ikke tilhørte en mer dominant religion, som for eksempel kristendom eller jødedom. Ordet paganisme skal 18 komme fra det latinske ordet paganus som viser til en person som bor i mer landlige områder, og
Strmiska 2005: 1
14
Pike 2005: 18
15
Pike 2005: 19
16
Harvey 1997: 1
17
Gilhus & Mikaelsson 2005: s.99
18
kan bety «rustikk, bonde, sivilperson, ikke-kristen, ikke-jødisk». Opprinnelsen til ordet paganist 19 kan man ikke si er positiv da det var en person som ikke hadde «rett» tro, eller var usivilisert da hen kom fra landet. Da kristendommen ble utbredt i Romerriket som statsreligion, var det gjerne i de mer landlige distriktene folk holdt mer på de tidligere religionene. Det er kjent at personer som 20 ikke tilhørte den rette tro kunne bli forfulgt, eller at det oppstod kriger som følge av dette. Dermed kan det tenkes at det er fra disse historiske hendelsene ordet paganist har fått en negativ assosiasjon, og hvordan ordet har utviklet seg fra å kunne bety «noen som bor på landet», til å ha blitt en negativ religiøs term.
Det at ordet paganist i seg selv tidligere(og i noen tilfeller fortsatt) har vært en nedsettende betegnelse, gjør at flere av de religiøse ikker velger å kalle seg det i dag. På den andre siden er det flere som velger dette som en hedersbetegnelse, det er et forsøk på å omdefinere den negative assosiasjonen til begrepet, og heller assosiere det med noe en kan være stolt av. Dette kan 21 sammenlignes med skeives(LHBT-individer) omdefinering av ord som tidligere har vært negativt brukt om dem som gay, queer, faggot, queen og lignende hvor det i dag brukes i positiv forstand innad i miljøet, og som har en påvirkning på de som er utenfor.
For andre som velger å kalle seg selv en nypaganist eller paganist, bunner motivasjonen for dette i å kunne tydeliggjøre at de ikke tilhører kristendommen eller andre monoteistiske religioner.
Betegnelsen paganist viser til noe kristendommen prøvde å bekjempe, men som har blomstret opp igjen. Ved å kalle seg paganist tar en et tydelig standpunkt. Det er noen som motsetter seg å bli omtalt som nypaganist. Argumenter for dette er at de ønsker å fremheve sin forbindelse til fortiden og de før-kristne religionene. Tidlig kristendom er meget forskjellig fra de forskjellige formene for kristendom som eksisterer i dag, hvorfor skal man ikke snakke om en nykristendom da? En av
Pagan 1996: (Uten sidetall, hentet fra The Concise Oxford Dictionary of English Etymology på
19
internett. Fullstendig kilde i litteraturlisten) Strmiska 2005: 6
20
Strmiska 2005: 8
21
grunnene til at jeg velger å bruke begrepet nypaganisme istedenfor paganisme videre i denne teksten er for å fremheve at disse religionene er et resultat av rekonstruksjon og tilpasset et moderne samfunn. I motsetning til kristendom eller islam, er det et brudd på kontinuitet hos de nypaganistiske retningene. Disse retningene er moderne og kan bare ha oppstått i en moderne kontekst. De er inspirert av tidligere retninger, og materialet som de baserer seg på kan være lite omfattende, en kan bare tenke seg til hvordan det kan ha vært. Paganisme henviser til de før-kristne religionene, mens ny henviser til at det er noe som oppfattes som gjenoppbygget. Et problem med termer som begynner med ny- og neo-, er at de på den ene siden signaliserer religiøs endring, men hva skal en kalle det når det oppstår nye viktige endringer som fordrer nye begreper og ny- og neo- allerede er brukt opp på det som nå er et gammelt fenomen?
Karakteristikker
Naturreligion
Religionsforsker Graham Harvey definerer nypaganisme i sin bok Contemporary Paganism:
Listening People, Speaking Earth som «polytheistic nature religion», som vi ser samsvarer med definisjonen hos Strmiska og hos Pike. 22
Hva vil det si at nypaganistiske religioner er naturreligioner? Pike hevder det er når forholdet mellom mennesker og natur er fremtredende som vi så i hennes definisjon ovenfor. Praksisen reflekterer dette gjennom for eksempel feiring og utførelsen av riter knyttet til årssyklusen og sesongene. Mange av guddommene er knyttet til naturkreftene, og det er de som blir hedret gjennom ritualer. Harvey baserer utsagnet «nature religion» på nypaganisters syn på verden som 23 animistisk og panteistisk, da alt rundt oss kan ha en immanent guddommelig kraft. Det er noe hellig i alt menneskene foretar seg, da alt rundt oss er natur og menneskene selv er av natur. . 24
Harvey 1997: 1
22
Pike 2005: 31-32
23
Harvey 1997: 1
24
Eklektisisme og rekontruksjonisme
Et skille mellom forskjellige utøvelser av nypaganisme er de som mener at deres praksis er er videreføring av eldre tradisjoner, og de som mener det er nye religioner basert på eldre materiale.
Mange av nypaganistene som mener det siste holder seg heller ikke nødvendigvis til en bestemt tradisjon, men velger å låne og sette sammen fra forskjellige før-kristne tradisjoner, og gjennom en tolkningsprosess skapes det da noe eget. Når en praktiserende velger ut og blander forskjellige tradisjoner, kan man snakke om at hen er eklektisk eller har en eklektisk praksis. Med eklektisk mener jeg at de gjerne approprierer eldre religioner som for eksempel gresk og egyptisk mytologi, eller kan hente inn begreper og spirituelle verdier og tro fra hinduisme, eller buddhisme, som blir sidestilt ved objekter som for eksempel pentagrammer, gudinnefigurer, og krystaller.
25
« All modern Pagan religious movements mix and match old, traditional elements with new ideas and practices from other sources» hevder Strmiska, men fremhever skillet mellom de som prøver 26 å rekonstruere/gjenskape en religiøs tradisjon så godt som de kan, og de som blander usensurert mellom forskjellige områder, tid og forskjellige tradisjoner. Retningene som ønsker seg nært den opprinnelige tradisjonen kan kalles for rekonstruksjonistisk, og de som blander fritt kan kalles eklektisk. Det finnes selvfølgelig grader av hvor eklektisk eller rekonstruksjonistisk utøvelse en gruppe kan ha, og gradene kan variere på individ nivå også. Begrepene viser til tendenser i tilnærming av religion, og hva de velger å basere sin utøvelse på. Hos rekontruksjonister kan det være viktigere å forholde seg til et eldre materiale, da det kan bli sett på som mer autorativt, siden det er nærmere den eldre praksisen i tid. Et problem med det materialet som det baserer seg på er autensiteten. Mye materiale er gått tapt gjennom tiden, mye er blitt brent, bruddstykker kan bli satt sammen og mye er ikke blitt nedskrevet. Skriftmaterialet som noen av religionene baserer seg på er skrevet ned etter kristendommens inntog, som skaper tvil om deres autensitet. For eksempel er noen av de norrøne skriftkildene som ligger til grunn for norrøninspirert religion i dag skrevet 250 år etter Islands konvertering til kristendommen. 27
Pike 2005: 14-15
25
Strmiska 2005: 19
26
Schnurbein 2016: 255
27
Innad i de rekonstruksjonistiske gruppene kan etnisitet være mer viktig enn hos de eklektiske retningene, ettersom det er en rekonstruksjon av hva noen ser på som en etnisk religion. Etnisk 28 religion er et begrep som i religionsvitenskap er blitt knyttet til religioner knyttet til særskilte lokale kulturelle grupper, men ikke helt uavhengig av tid. Etnisk religion er og et begrep som utenfor religionsvitenskap kan oppfattes som at det er etnisk eksklusive religioner, altså religioner som ikke er tilgjengelige for andre enn medlemmer av folkegruppen. I denne sammenhengen kan det være begge deler. I USA spesielt er det enkelte åsatru-samfunn hvor de opererer med disse etniske eksklusive religionene, som for eksempel AFA eller Asatru Alliance. 29
«Nordic Paganism is a Reconstructionist form of Paganism» hevder Strmiska og argumenterer for dette ved å henvise til mange norrøninspirerte nypaganisters praksis baserer seg på et eldre skriftmateriale. Samtidig uttrykker han skillet mellom rekonstruksjonister og de med eklektisk 30 utøvelse ikke er like sort-hvitt som det kan se ut til. Rekonstruksjonister kan ha egne tolkninger av eldre materiale for å tilpasses en moderne kontekst, de bare ser på eldre tradisjoner som bedre etablerte, mer autentisk og mer autorativ. Å skape dette skillet mellom rekontruksjonistiske 31 retninger og eklektiske retninger er for å vise de forskjellige tilnærmingene enkelte nypaganistiske retninger har til hvor de henter grunnlaget for sin religiøse praksis. Det betyr ikke at de er enten det ene eller det andre. Man kan se hos retninger som en kunne klassifisert som rekontruksjonistisk har elementer i seg som ikke nødvendigvis samsvarer med den oppfatningen en har av det som kalles
«rekontruksjonistisk». Dette kan eksemplifiseres med enkelte åsatru-retninger, som nærmest har en monoteistisk tilbedelse av Odin eller wicca-tilhengere som har utviklet egne retninger som har karakteristikker av etniske regionale paganistiske religioner, som har blitt til keltisk wicca eller nordisk wicca.
Ritualer
Å redegjøre for ritualer innen nypaganisme kan virke lite hensiktsmessig, da det er et stort spenn mellom de forskjellige retningene, og det hadde vært det samme som å skrive om «ritualer innen
Strmiska 2005: 20
28
Strmiska 2005: 135
29
Strmiska 2005: 138
30
Strmiska 2005: 19
31
jødedom, kristendom og islam» i en liten underkategori. Det som gjør at det er verdt å nevne er at mange nypaganister ser ut til å ha en felles forståelse for hva som feires, når det feires, og de forskjellige ritualene reflekterer nypaganismens eklektiske natur.
En kan lage to hovedkategorier for ritualer hos nypaganister; de som blir gjort offentlig og de som foregår i den private sfære. En kan si at de som tilhører de offentlige ritualene gjerne er knyttet til kalenderen og årssyklusen, som er en viktig karakteristikk ved mange nypaganisters praksis.
Harvey og Pike hevder at det er åtte forskjellige festivaler knyttet til årssyklusen som mange nypaganister feirer, og disse baserer seg på feiringer som fortidens paganister gjorde. Det må her 32 nevnes at antall, hvor ofte disse blir gjennomført og viktigheten til de forskjellige ritualene varierer mellom ulike grupperinger. Nypaganister har og sine egne overgangsriter, og disse utformes gjerne forskjellig hos forskjellige grupper. Det kan bli lagt føringer i diverse grupper på hvordan diverse 33 ritualer skal gjennomføres, men det er ikke noe som er kanonisk innen de forskjellige retningene.
De private ritualene er gjerne opp til hver og enkelt å utforme. Dette henger sammen med at religionene er nyskapte, og det er nødvendigvis ikke mye materiale å basere ritualer på. En annen grunn er at individualitet er viktig innen nypaganistiske retninger, som utbroderes noe nedenfor. Det finnes fortsatt mange veiledende tekster i bøker og på nett hos de forskjellige retningene om hvordan ritualer kan gjøres.
Autonomi og individualitet
Et sentralt trekk ved nypaganisme er fokuset på individualitet, autonomi og selvutvikling. Det er vanlig at nypaganister mener at individet er selv ansvarlig for sitt spirituelle liv, men de møtes gjerne på workshops, får veiledning fra spirituelle veiledere eller blir lest i tarot-kort av andre. 34
Harvey 1997: 2-3; Pike 2005: 21
32
Pike 2005: 21
33
Pike 2005: 14
34
Individet står sterkt innen denne bevegelsen, og det er generelt en skepsis mot dogmatisme. Dette 35 kommer av at nypaganisme er en desentralisert religiøs bevegelse, der en ikke må tilhøre et organisert gruppe eller forholde seg til kanoniske tekster. Det er noen hovedretninger, som igjen kan deles inn i undergrupper. Selv om en ikke må tilhøre en spesifikk gruppe, finnes det fortsatt organiserte nettverk som for eksempel Pagan Federation, Nordisk Paganistforbund, Åsatrufellesskapet Bifrost eller Covenant of the Goddess. 36
Mange nypaganister praktiserer alene, og velger selv hvilke tradisjoner de baserer sin spirituelle praksis på, som igjen understreker nypaganismens eklektiske natur. Det er selvfølgelig organiserte 37 grupper, med eller uten en form for initiasjon, som covens eller åsatrulag, og store kjente tekster innen de forskjellige bevegelsene, men disse er ikke et krav å følge for å kunne utøve nypaganistiske praksiser. De som velger å kalle seg selv nypaganister eller føler tilhørighet til denne religiøse identiteten kan gjøre dette på grunnlag av at de føler en tiltrekning til budskapet hos noen av disse retningene, som for eksempel respekten eller feiringen av naturen og at det er noe hellig i alt rundt oss. Andre identifiserer seg religiøst som nypaganist ettersom de ønsker å vise en 38 sammenheng mellom deres tro og religiøse praksiser, og de førkristne tradisjonene de gjerne bygger på. 39
Eksempler på nypaganistiske retninger
Wicca
I motsetning til mange andre nypaganistiske retninger, har wicca et mer tydelig startpunkt. Wicca kan sies å ha blitt grunnlagt i 1954 av Gerald Brosseau Gardner, da han gav ut sin bok Witchcraft Today, men som alle nypaganistiske retninger legger wicca sine røtter til før-kristen tid. Det ble hevdet av for eksempel folkloristen Charles Leland i 1886 at han hadde møtt en kvinne i Italia som praktiserte the Old Religion, en religion som hadde blitt praktisert i skjul fra siden kristendommens
Harvey 1997: 1
35
Gilhus & Mikaelsson 2005: 100
36
Pike 2005: 21
37
Harvey 1997: 2
38
Pike 2005: 22
39
dominans ble etablert. Denne religionen var en form for gudinnetilbedelse, og hadde elementer av 40 romersk og gresk religion i seg. Denne teorien om en overlevende paganistisk religion ble støttet av antropologen og folkloristen Margareth Murray, men ble etterhvert avvist i de akademiske sirkler. 41 Gardener hevdet å ha blitt initiert i en slik tradisjon, av de som praktiserte den gamle religionen i England. De som tilhørte denne religionen kalte seg selv hekser, og utførte 42 heksekunst(witchcraft), tilbad gudinneskikkelser og hadde beholdt de paganistiske tradisjonene fra sine forfedre. Det ble hevdet at hekseprosessene i Europa og Amerika hadde vært forsøk på å kvitte seg med denne religionen. Gardeners bok la føringen for hvordan denne religionen skulle utføres; 43 innvielser i et gradssystem, ritualer basert på årssyklusen, praktisert i små sirkler eller covens, og hedring av det feminine og maskuline i form av guddommene Gudinnen og Den hornede guden. 44
Wicca har etterhvert forgrenet seg til forskjellige retninger, og har gjerne navnet til personen som opprettet retningen for å tydeliggjøre hvilken tradisjon de er innenfor. For eksempel gardneriansk wicca, eller alexanderian wicca etter presten Alex Sanders. Som tidligere nevnt er nypaganisme 45 preget av individualitet, det er ikke et krav å måtte initieres for å kunne praktisere wicca, om en ikke ønsker å forholde seg til en spesifikk tradisjon. Det er heller ingen kanoniske bøker, men mye litteratur som er førende og inspirerende for mange praktiserende. Wicca er et tydelig eksempel på en retning som går under den eklektiske kategorien(selv om det finnes en egen retning innen wicca som kalles eklektisk wicca). Dette kan eksemplifiseres med de mange guddommene som kan være Gudinnen, Diana, Isis, Frøy eller andre guddommer hentet fra andre religioner. Guddommene er arketyper, i Jungs forstand, det er maskuline og feminine energier som blir uttrykt gjennom kvinnelige og mannlige guddommer. En kan påstå at wicca er rekontruksjonistisk, i den form av at flere hevder at det er en videreføring av the Old Religion, og at det er i flere retninger klare og tydelige måter å praktisere på. Det wicca rekonstruerer er det som hevdes å være tidligere heksekunst, noe som fortsatt står sterkt i religionen i dag. Magi er et viktig tema innen wicca, men ikke i den Harry Potter-formen mange kanskje kan forestille seg når de hører ordet magi.
Strmiska 2005: 56
40
Crowley 1996: 52-53
41
Pearson 2002: 32
42
Crowley 1996: 52-55
43
Crowley 1996: 56
44
Crowley 1996: 57
45
Norrøninspirert nypaganisme
Åsatru er en nypaganistisk retning som baserer seg på de religiøse tradisjonene til det før-kristne Nord-Europa, spesielt de tradisjonene som tilhører Skandinavia og Island. Denne formen for 46 nypaganisme kan kalles nordisk paganisme eller hedendom, og de som tilhører disse tradisjonene bruker gjerne begrepene om hverandre. I denne teksten kommer jeg til å omtale denne tradisjonen som norrøninspirert nypaganisme. Åsatru fikk en oppblomstring på 1970-tallet i USA, på Island og andre steder i Europa, og har etterhvert blitt etablerte trossamfunn. Ordet åsatru kan oversatt bety 47
«troen på æsene», som er de norrøne gudene. Åsatru kan kalles rekonstruksjonistisk, selv om dette 48 ikke gjelder alle retningene, da mye av materialet som blir brukt i religionsutøvelsen kommer fra tekstmateriale skrevet i middelalderen. Fra disse tekstene blir det hentet tanker om kosmologi, myter og informasjon om gudene. Som diskutert ovenfor er det vanskelig å kunne rekonstruere en utdødd tradisjon når det er lite beskrivelser av hvordan ritualer og lignende har blitt utført. Som vi tidligere så i min beskrivelse av observasjon av et blot er det nødvendigvis ikke faste regler for hvordan et blot skal utføres, selv om dette varierer mellom grupper. Blot er en form for rituale, en ofring. Ordet blot kommer fra det norrøne ordet for blod. 49
I åsatru, som i mange andre nypaganistiske religioner, er det ikke nødvendigvis slik at en tror på Tor og Odin eller andre makter som faktiske guder som eksisterer. Det er dem som gjør det også, men hos mange er det naturkreftene i seg selv som blir tilbedt gjennom gudene. «Det er ikke sådan, at jeg tror på, at Thor kører over himlen, når det tordner, men jeg hylder ham alligevel under tordenvejret, for der føles hans kraft, naturkraften sterkest». Den norrøninspirerte tradisjonen er 50 hovedsaklig en polyteistisk religion, men det finnes grupper som har er mer monoteistisk tilbedelse av Odin eller Thor. Det finnes grupper innen denne tradisjonen som kun tilber gudinnene, som kalles disitru, men disse er i mindretall og ikke like fremtredende som gudinnegrupper i wicca. 51
Norrøninspirerte grupper kan ha assosiasjoner av brun-ideologi knyttet til seg. Mye forskning som Strmiska 2005: 127
46
Strmiska 2005: 127
47
Harvey 1997: 53
48
Strmiska 2005: s 130
49
Gotved 2001: 9
50
Graham 1997: 67
51
er blitt gjort på de norrøninspirerte retningene har hatt en tendens til å vektlegge rasistiske eller nazistiske holdninger innen miljøet. Slik vektlegging kan gi et skeivt bilde av tradisjonen som 52 helhet. Diskusjonen angående etnisitet er et viktig punkt hos noen grupper, da forfedrekult er et viktig aspekt innen noen norrøn inspirerte tradisjoner(og innen nypaganisme generelt). Basert på dette har enkelte grupper, spesielt i USA, et krav om nord-europeisk opphav for å kunne være en del av gruppen. Gruppene med brun ideologi er i mindretall, og er gjerne fordømt av de øvrige 53 gruppene.
Paganisme
Jeg ønsker her å klargjøre min bruk av begrepet paganist senere i teksten. Som tidligere nevnt er dette en betegnelse flere nypaganister bruker om seg selv, uavhengig hvilken tradisjon de tilhører.
Det er flere individer som ikke følger en bestemt tradisjon, men har en eklektisk utøvelse, og dermed har elementer fra det norrøne, keltisk, gresk eller egyptisk i seg. Av mine informanter var det flere som kun ønsket å kalle seg paganist, som ikke stilte seg innen en spesifikk tradisjon. Jeg har valgt å forholde meg til de som har en så eklektisk utøvelse som en egen gruppe. Dette basert på at de selv identifiserte seg som paganister, og ikke for eksempel norrøn inspirerte paganister eller keltiske paganister. Jeg kunne se forskjellige tendenser av deres maskuline uttrykk sammenlignes med wicca og de norrøninspirerte gruppene.
3 Fagteoretisk tilnærming
I dette kapittelet skal jeg presentere teorier og begreper jeg har benyttet meg av for å tilnærme meg maskuliniteter innen nypaganisme. Som nevnt i kapittelet «Tidligere forskning», har jeg funnet lite forskning om krysspunktet mellom maskuliniteter og nypaganisme, men det har vært slående hvor mye skrevet om kvinner og det feminine i denne konteksten. Dette er noe overraskende når nypaganistiske retninger ofte er kjent som kroppspositive, seksuelt frigjorte eller har mer åpne avgrensninger rundt kjønn. Det er igjen enda mindre som omhandler hvordan dette fremstilles på sosiale medier, jeg kan si at etter mine undersøkelser er det ingen som tar for seg dette
Strmiska 2005: 128; Graham 1997: 65
52
Strmiska s 134-137
53
krysningspunktet i Norge. R.W. Connells teorier om maskulinitet har etter mine undersøkelser vært anerkjent og velbrukt, da de omhandler menns hierarkiske relasjoner til hverandre. Connells 54 teoretiske rammeverk i kombinasjon med teorier om selvpresentasjon mener jeg er fruktbare i min oppgave, da et formål med denne studien er å kunne se hvilke uttrykk for maskulinitet som blir iscenesatt hos ulike nypaganistiske retninger, og hva disse uttrykkene kan fortelle oss om synet på maskulinitet hos de forskjellige retningene.
Teorien om selvrepresentasjon er hentet fra Erving Goffman, og skal hjelpe til å gi innsyn i hvorfor og hvordan mine respondenter velger å iscenesette sin maskulinitet på sosiale medier. Teoriene er et analytisk verktøy som kan forklare hvordan og hvorfor mennesker fremstiller seg selv i forskjellige sosiale sfærer.
Maskulinitetsteori
Om kjønnsforskning
Forskjeller mellom kjønn har alltid vært til stede i samfunn, og kan kulturelt betinge sosiale roller, posisjoner og utforming av samfunn i seg selv. Kjønnsstudier er et tverrfaglig forskningsfelt som 55 prøver å oppklare forståelsen av kvinner og menn, maktforhold mellom kjønn, seksualitet, strukturerte kjønnede forestillinger og dynamikker i undertrykkelse. Teorier knyttet til kjønn har 56 endret seg fra å omhandle kvinner, til å forsøke å belyse kjønnssystemet og hvordan dette reproduserer forestillinger om kjønn som to adskilte grupper. Heteronormativitet står ikke like 57 sterkt idag som det gjorde for bare 60 år siden, kjønn og seksualitet er ikke lengre bare knyttet til reproduksjon og avdelte roller mellom kvinner og menn. Det er heller aspekter ved ens identitet som samfunnet i dag har åpnet mer opp for at man skulle kunne utforske.
Man kan tilnærme seg forståelser av kjønn fra forskjellige perspektiver innen kjønnsforskningen, alt fra biologiske, humanvitenskapelige eller samfunnsvitenskaplige fortellinger om kjønn. Dette er en problemstilling forskere må ta hensyn til når man skal snakke om kjønn, da forskjellige perspektiver
Se «Prest og heks- Konstruksjoner av maskuliniteter i initiatorisk wicca i Norge» hos Heidi Braathen
54
2012, «Marginaliserte maskuliniteter- Forestillinger om maskulinitet blant unge muslimske menn i Oslo» hos Peter Tillerås 2013 og «Men in nursing- What is masculinity?» hos Ken Tillman og Krisanne Machtmes, 2008
Bondevik, Lorentzen, Mühleisen 2006: 43
55
Bondevik, Lorentzen, Mühleisen 2006: 16
56
Bondevik, Lorentzen, Mühleisen 2006: 18
57
kan gi forskjellig utfall og forståelse av kjønn. Biologien har hatt stor betydning for hvordan man forstår kjønn, siden det er biologiske forskjeller mellom kvinner og menn, men innen kjønnsforskningen diskuterer man blant annet hvor stor betydning kultur og sosialisering har for forståelsen av kjønn. Senere teorier har flyttet seg fra det rent biologiske, som har hatt stor 58 betydning historisk sett, men heller mot en samfunns- og kulturorientert vitenskap i forståelse av kjønn. Innen disse vitenskapene blir kjønn forstått som et produkt av samfunn og kultur, siden kjønn har historiske, kulturelle og sosiale dimensjoner. 59
Biologisk og sosialt kjønn
Min forståelse av begrepet kjønn baserer seg på sosiologene Anthony Giddens og Philip W. Sutton skille mellom sex og gender. Sex kan være seksuell aktivitet, men er og fysiske trekk ved kjønnsdelene til en person. Gender er det vi på norsk hadde brukt for kjønn, som i denne definisjonen handler om de psykologiske, sosiale og kulturelle forskjellene mellom menn og kvinner. Kjønn er sosialt konstruerte forestillinger om femininitet og maskulinitet. På norsk kan 60 begrepene «sosialt kjønn»- gender, og «biologisk kjønn» - sex, være gode beskrivelser, da de forteller hvilken sfære en snakker om kjønn i. Videre i teksten kommer jeg til å bruke begrepet kjønn, og refererer da til sosialt kjønn som er de forestillingene vi har om maskuline/feminine og sosiale dimensjoner ved biologisk kjønn. Min tilnærming til kjønn baserer seg på humanvitenskaplige og samfunnsvitenskaplige teorier, og som nevnt ovenfor innebærer dette en forståelse av kjønn som produkt av samfunn og kultur.
Mannsforskning
Forskning på menn og maskuliniteter er et relativt nytt forskningsområde, som fra 50-60-tallet begynte å vokse frem i Norge og internasjonalt. Forskningen innebærer et skifte fra tidligere 61 forskning, der menn har blitt sett på som normen eller det nøytrale, til en kritisk forskning på menn som kjønnede vesener. Denne forskningen innebærer ikke bare forskning på biologisk fødte menn, men og for eksempel på kvinner og maskulinitet.
Bondevik, Lorentzen, Mühleisen 2006: 23
58
Bondevik, Lorentzen, Mühleisen 2006: 23
59
Giddens & Sutton 2017: 617
60
Bondevik, Lorentzen, Mühleisen 2006: 122
61
Maskuliniteter
Ifølge historikeren Gail Bederman ble begrepet maskulinitet først introdusert på 1890-tallet som et biologisk orientert begrep. I dag brukes det for å vise at menn er kulturelt og samfunnsmessig 62 bestemt. Begrepet er analytisk, og brukes for å skape klarhet i praksiser knyttet til kjønn og kjønnssystemer. Hva som defineres som maskulint har fire variabler; varierer mellom kulturer, 63 varierer over tid i samme kultur, varierer gjennom et menneskes livstid og varierer innad i en kultur på samme tid. Når en forsker på menn innebærer dette en forståelse av menn som kjønnete vesener i et kulturelt bestemt kjønnssystem. Ved første øyekast kan dette se ut til å utelukke 64 transpersoner(selv om transpersoner er mer sentralt i queerforskning) og kvinner, men ettersom mannsforskning innebærer forskning på maskulinitet omfatter denne forskningen og andre enn menn. Dette fordi maskulinitet blir relasjonelt, man kan snakke om maskulinitet i forhold til femininitet. Maskulinitet og femininitet er kulturelle forestillinger og analytiske begreper om kjønn. 65
Det er vanlig å omtale maskulinitet i flertall, altså maskuliniteter, for å tydeliggjøre menns forskjellighet. Begrepet er heller ikke brukt utelukkende om menn, men er trekk og egenskaper 66 man kan bruke for å omtale kvinner. Man kan omtale maskulinitet og femininitet som relasjonelle begreper, som betyr at de i seg selv bare har betydning i relasjon med hverandre, de skaper avgrensninger. Dette er fortsatt gjeldende, selv om begrepene i seg selv er flytende og foranderlige, er det ene alltid i «opposisjon» mot det andre. Man kan si isteden for «maskulinitet» si
«maskulinitet i relasjon til…». Begrepsparet maskulint og feminint peker på noe som går 67 bortenfor biologisk kjønn. Å kun tilegne det maskuline eller feminine menn eller kvinner hadde vært en essensialistisk tilnærming, og som oftest er hva som er essensen av det maskuline tildels valgt av personen som skal definere det maskuline. Når jeg skriver tildels valgt av personen som skal definere mener jeg at vedkommendes definisjon ikke oppstår i et vakuum og er definert helt selv, men er kulturelt betinget, reflekterer heller syn på mannlighet i samfunnet og er en del av
Bondevik, Lorentzen, Mühleisen 2006: 125
62
Bondevik, Lorentzen, Mühleisen 2006: 128
63
Bondevik, Lorentzen, Mühleisen 2006: 121
64
Bondevik, Lorentzen, Mühleisen 2006: 122
65
Bondevik, Lorentzen, Mühleisen 2006: 126
66
Connell 1995: 43-44
67
normative definisjoner på maskulinitet. Hvis en bare skulle omtale maskulinitet som noe kun menn innehar, kunne en ikke snakke om maskuline trekk ved kvinner, eller feminine trekk ved menn. 68 At alle kjønn innehar feminine og maskuline kvaliteter gjør som at denne oppgaven kunne ha omhandlet iscenesettelse av maskulinitet hos alle kjønn eller bare kvinner. Å kun observere menn i denne oppgaven er en avgrensning jeg gjorde, basert på den manglende forskningen på menn og maskuliniteter innen nypaganisme.
Relasjoner mellom maskuliniteter
Som nevnt ovenfor brukes ofte begrepet maskulinitet i flertall for å fremheve at det ikke finnes bare en form for maskulinitet, og at disse maskulinitetene er i et relativt forhold til feminitet. Disse maskulinitetene er også relative til hverandre, da det er flere former for maskulinitet.
we must also recognize the relations between the different kinds of masculinity: relations of alliance, dominance and subordination. these are constructed through practices that exclude and include, that intimidate, exploit, and so on, there is a gender politics within
masculinity. 69
Disse forholdene mellom forskjellige former for maskulinitet har Connell plassert i et hierarkisk maktforhold, som viser de maskuliniteter som enten er styrende eller underordnende andre maskuliniteter. Connells modell for relasjoner mellom maskuliniteter er delt opp i fire kategorier;
hegemonisk maskulinitet, underordnet maskulinitet, medvirkende maskulinitet og marginalisert maskulinitet.
Hegemonisk maskulinitet beskrives som en praksis som plasserer menn som dominante og kvinner som underordnede og opprettholder patriarkatet. Disse maskulinitetene representerer de som holder makt i samfunnet, og kan være i form av kjente skuespillere, karakterer i fiksjon(bøker, filmer), fremtredende personligheter i media eller ledere i samfunnet. Viktige trekk ved hegemonisk maskulinitet er dens autoritet, dominanse, og aggressivitet. 70
Connell 1995: 68-69
68
Connell 1995: 37
69
Connell 1995:77
70
Underordnet maskulinitet er best eksemplifisert av homofile menn. Å være underordnet innebærer politisk og kulturell eksklusjon, kulturell misbruk og vold. Det er ikke bare homofile menn som tilhører denne kategorien, denne undertrykkelsen kommer gjerne i assosiasjon til feminine menn.
Menn som har interesser eller egenskaper som ikke samsvarer med den hegemoniske maskuliniteten finner seg ofte plassert her. Det er et rikt vokabular av kalleord for menn i denne kategorien, som nerd, pyse, dørmatte, tøffel, mammagutt, pingle, og så videre. Disse ordene forteller om egenskaper som gjør disse mennene underordnet av den hegemoniske maskuliniteten. I alle tilfeller er det ofte et utydelig skille mellom det feminine og det maskuline. 71
Medvirkende maskuliniteter innebærer alle som ikke passer de normative definisjonene på maskulinitet, eller som treffer den ledende gruppen hegemonisk maskulinitet. Det er derimot de som vinner/ får en positiv avkastning av at det eksisterer hegemonisk maskulinitet. Disse kan falle under kategorien medvirkende maskuliniteter. En forenklet sammenligning kan være de som ser på fotballkamper er medvirkende maskuliniteter, og de som spiller fotballkamper er hegemoniske maskuliniteter. 72
Marginaliserte maskuliniteter innebærer et møtepunkt mellom mellom kjønn, og strukturer som klasse og rase. Her tilhører maskuliniteter hos etniske minoriteter i et etnisk majoritetssamfunn. 73
Kritiske vurderinger av Connells maskulinitetsmodell
Når man leser Connells Masculinities biter man seg merke i hennes tid og utvalg. Hennes verk baserer seg på flere tiår med forskning, og ble publisert i 1995. Per i dag er dette 25 år siden. Boken baserer seg på livstidsintervjuer med fire forskjellige grupper menn, alle bosatt i Australia. Hennes utvalg av kun australske menn, fra over 25 år tilbake, kan ha en stor påvirkning på hennes teorier.
Vil hennes teorier om maskulinitet være like gjeldende i norsk kontekst 25 år senere? Det er en del forskning gjort andre steder i verden som baserer seg på Connells teorier, som Japan, USA, Mexico og en hel del andre steder. Det er fremdeles viktig å være bevisst på at det kan være store 74 forskjeller i hvordan maskuliniteter representeres i Norge i dag, fra Australia for 25 år siden.
Connell 1995: 78-79
71
Connell 1995: 79
72
Connell 1995: 80
73
Connell og Messerschmidt 2005: s 833-835
74
Connells beskrivelse av de forskjellige kategoriene er relativt vage og generelle. Dette kan gjøre det vanskelig å skape seg et bilde av hva disse maskulinitetene er. Connells teorier omhandler i større grad maktrelasjoner og hvordan de kommer til uttrykk mellom maskuliniteter. I hennes beskrivelser og livsintervju får man innblikk i hvordan disse relasjonene har utviklet seg, og hvordan maskulinitetene samhandler med hverandre. Dette har gitt noe innsyn i hvordan enkelte menn handler slik de gjør, og hvordan det kan ha noe å si for hvordan de fremstiller seg slik de gjør. Det er derimot ikke Connells motiv med boken å vise hvordan maskulinitet fremstilles i det visuelle, men heller å forstå maktrelasjoner. Hennes teorier om maskulinitet og maktrelasjoner kan gi noe innsyn i fremstillingen av maskulinitet, men alene stiller de svakere. Det var basert på denne svakheten at jeg valgte å bruke Ervin Goffmans teorier om selvpresentasjon for å kunne gi en mer fleksibel tolkningsmodell til fremstillingen av maskulinitet. Goffmans teorier for selvpresentasjon blir presentert nedenfor.
Selvpresentasjon
Teoriene om selvpresentasjon er hentet fra sosiologen Erving Goffmans verk The presentation of self in everyday life. Jeg ønsker her å presentere begreper og konsepter fra hans teori som jeg har brukt i min analyse av hvordan mine respondenter har iscenesatt sin maskulinitet på Instagram. Jeg kommer til å anvende studier gjort på sosiale medier og selvpresentasjon som baserer seg på Goffmans teorier.
I denne oppgaven er selvpresentasjon et viktig element. Hvordan mine respondenter presenterer seg selv for andre kan fortelle viktige aspekter om maskulinitet for de religiøse retningene de representerer. Instagram, som jeg har gjort rede for i mitt metodekapittel, er et sosialt medium og en plattform hvor brukere oppretter profiler, og legger ut bilder, videoer og tilhørende tekst av sin hverdag og seg selv. Dette innebærer at personen selv velger hvilke bilder som blir lagt ut, hvordan hen skal se ut, hva som skal være med i bildene, hva bildeteksten skal være og lignende. Dette er kjernen ved Goffmans teorier- hvordan en presenterer og redigerer seg selv for andre.
Teori om selvpresentasjon med tilhørende begreper
Goffman publiserte i 1959 boken The presentation of self in every day life som en håndbok for å
