Figur 1.1 Risikopåslag i obligasjonsmarkedet

(1)

2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 0

0,5 1 1,5 2 2,5 3

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 Figur 1.1 Risikopåslag i obligasjonsmarkedet

¹⁾

. Høy kredittgradering. Femårs løpetid. Prosentpoeng over tremåneders Nibor.

2)

1) Indikative risikopåslag på seniorobligasjoner med femårs løpetid utstedt av banker og foretak med høy kredittgradering (BBB- eller bedre). 2) Det er en endring i datakilden i august 2015 fra DNB Markets til Nordic Bond Pricing som fører til et brudd i serien.

Kilder: DNB Markets og Nordic Bond Pricing Bank

Forsyning Industri Krise

(2)

2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 0

1 2 3 4

0 1 2 3 4 Figur 1.2 Rentemargin på utlån i banker og kredittforetak.

Prosentpoeng over tremåneders Nibor. 1. kv. 2002 – 3. kv. 2020

Kilder: Finansportalen, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Totale utestående utlån, husholdninger

Totale utestående utlån, ikke-finansielle foretak Utestående lån med pant i bolig

Nye utlån med pant i bolig, husholdninger Listepriser for boliglån fra Finansportalen Nye nedbetalingslån, ikke-finansielle foretak Krise

(3)

1983 1988 1993 1998 2003 2008 2013 2018 50

100 150 200

50 100 150 200 Figur 1.3 Boligpriser i forhold til disponibel inntekt

¹⁾

.

Indeks 4. kv. 1998 = 100. 1. kv. 1983 – 3. kv. 2020

1) Disponibel inntekt per innbygger (15-74 år). Disponibel inntekt er korrigert for anslått reinvestert 2) Basert på data fra 4. kv. 1978.

Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no, Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Boligpriser/disponibel inntekt Gjennomsnitt²⁾

Kriser

(4)

1983 1988 1993 1998 2003 2008 2013 2018 0

20 40

0 20 40 Figur 1.4 Boligprisgap. Boligpriser i forhold til disponibel inntekt

¹⁾

.

Avvik fra beregnede trender. Prosent. 1. kv. 1983 – 3. kv. 2020

1) Disponibel inntekt per innbygger (15-74 år). Disponibel inntekt er korrigert for anslått reinvestert er beregnet basert på data fra 4. kv. 1978. 2) Ensidig Hodrick-Prescott filter beregnet på data utvidet med en enkel prognose. Lambda = 400 000. 3) Ensidig Hodrick-Prescott filter. Lambda = 400 000.

Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no, Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Gap mot trend ved utvidet HP-filter²⁾ Gap mot trend ved ensidig HP-filter³⁾ Gap mot trend ved gjennomsnitt siste 10 år Kriser

(5)

1983 1988 1993 1998 2003 2008 2013 2018 0

100 200 300

0 100 200 300 Figur 1.5 Realpriser på næringseiendom.

¹⁾

Indeks. 1998 = 100. 1. kv. 1983 – 3. kv. 2020

1) Beregnede reelle salgspriser per kvadratmeter på de mest attraktive kontorlokalene i Oslo. Deflatert med BNP-deflatoren for Fastlands-Norge. Gjennomsnittlig salgspris siste fire kvartaler. 2) Basert på data fra 3. kv. 1981.

Kilder: CBRE, Dagens Næringsliv, OPAK, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Realpriser på næringseiendom

Gjennomsnitt²⁾ Kriser

(6)

1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019 0

30 60 90 120

0 30 60 90 120 Figur 1.6 Næringseiendomsprisgap. Realpriser på næringseiendom som

avvik fra beregnede trender.

¹⁾

Prosent. 1. kv. 1983 – 3. kv. 2020

1) Beregnede reelle salgspriser per kvadratmeter på de mest attraktive kontorlokalene i Oslo. Deflatert med BNP-deflatoren for Fastlands-Norge. Trendene er beregnet basert på data fra 3. kv. 1981. 2) Ensidig Hodrick-Prescott-filter beregnet på data utvidet med en enkel prognose. Lambda = 400 000. 3) Ensidig Hodrick-Prescott-filter. Lambda = 400 000.

Kilder: CBRE, Dagens Næringsliv, OPAK, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Gap mot trend ved utvidet HP-filter²⁾

Gap mot trend ved ensidig HP-filter³⁾ Gap mot trend ved gjennomsnitt siste 10 år Kriser

(7)

1983 1988 1993 1998 2003 2008 2013 2018 50

100 150 200 250

50 100 150 200 250 Figur 1.7 Kreditt

¹⁾

for Fastlands-Norge som andel av BNP for Fastlands-Norge.

Prosent. 1. kv. 1983 – 3. kv. 2020

1) Summen av K2 husholdninger og K3 ikke-finansielle foretak i Fastlands-Norge (alle ikke-finansielle foretak før 1995), K3 ikke-finansielle foretak inneholder K2 ikke-finansielle foretak og utenlandsgjeld i Fastlands-Norge. 2) Basert på data fra 4. kv. 1975.

Kilder: IMF, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Kreditt/BNP

Gjennomsnitt²⁾ Kriser

(8)

1983 1988 1993 1998 2003 2008 2013 2018 0

10 20 30 40

0 10 20 30 40 Figur 1.8 Kredittgap. Kreditt som andel av BNP. Fastlands-Norge. Avvik fra

beregnede trender.

¹⁾

Prosentenheter.

1. kv. 1983 – 3. kv. 2020

1) Summen av K2 husholdninger og K3 ikke-finansielle foretak i Fastlands-Norge (alle ikke-finansielle foretak før 1995). K3 ikke-finansielle foretak inneholder K2 ikke-finansielle foretak og utenlandsgjeld i Fastlands-Norge. Trendene er beregnet basert på data fra 4. kv. 1975. 2) Ensidig Hodrick-Prescott-filter beregnet på data utvidet med en enkel prognose. Lambda = 400 000. 3) Ensidig Hodrick-Prescott-filter.

Lambda = 400 000.

Kilder: IMF, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Gap mot trend ved utvidet HP-filter²⁾ Gap mot trend ved ensidig HP-filter³⁾ Gap mot trend ved gjennomsnitt siste 10 år Kriser

(9)

1983 1990 1997 2004 2011 2018 0

10 20

0 10 20 Figur 1.9 Dekomponert kredittgap. Kreditt som andel av BNP. Fastlands-Norge.

Gap beregnet som avvik fra trend.

¹⁾

Prosentenheter. 1. kv. 1983 – 3. kv. 2020

1) Ensidig Hodrick-Prescott-filter beregnet på data utvidet med en enkel prognose.

Lambda = 400 000.

Kilder: IMF, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Innenlandsgjeld, husholdninger (K2)

Innenlandsgjeld, ikke-finansielle foretak (K2) Utenlandsgjeld, ikke-finansielle foretak Samlet kreditt

Kriser

(10)

1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 0

10 20

0 10 20 Figur 1.10 Husholdningenes sparing og finansinvesteringer.

¹⁾

Som andel av disponibel inntekt. Firekvartalers glidende snitt. Prosent. 1. kv. 1980 – 3. kv.

2020

²⁾

1) Sparing og nettofinansinvesteringer av husholdninger og ideelle organisasjoner. Sparing og nettofinansinvestering justeres ved å trekke ut mottatt aksjeutbytte. Disponibel inntekt justeres ved å trekke ut mottatt aksjeutbytte og legge til sparing i pensjonsfond. 2) Årlige data før 2002.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Nettofinansinvesteringer utenom aksjeutbytte Sparerate utenom aksjeutbytte

Kriser

(11)

1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 0

5 10 15

0 5 10 15 Figur 1.11 Privat sektors nettofinansinvesteringer

¹⁾

og bankenes nettoinvestering i utlandet. Som andel av BNP. Firekvartalers glidende snitt. Prosent.

1. kv. 1980 – 3. kv. 2020

²⁾

1) Total nettofinansinvestering minus nettofinansinvestering for offentlig forvaltning. 2) Årlige data før 2002.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Privat sektors nettofinansinvestering Bankenes nettofinansinvestering i utlandet Kriser

(12)

1983 1990 1997 2004 2011 2018 0

100 200 300

0 10 20 30 Figur 1.12 Husholdningenes gjeldsbelastning, gjeldsbetjeningsgrad

og rentebelastning. Prosent. 1. kv. 1983 – 3. kv. 2020

1) Lånegjeld som andel av disponibel inntekt. 2) Renteutgifter og anslått avdrag på lånegjelden som andel av disponibel inntekt og renteutgifter. 3) Renteutgifter som andel av disponibel inntekt og renteutgifter.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Gjeldsbelastning¹⁾, venstre akse Gjeldsbetjeningsgrad²⁾, høyre akse Rentebelastning³⁾, høyre akse Kriser

(13)

1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 250

350 450 550 650

0 40 80 120 Figur 1.13 Ikke-finansielle foretaks gjeldsbelastning, gjeldsbetjeningsgrad og

rentebelastning. Prosent. 1. kv. 1980 – 3. kv. 2020

1) Gjeld som andel av disponibel inntekt, utbytter og renteutgifter. 2) Renteutgifter og anslått avdrag på gjelden som andel av disponibel inntekt, utbytter og renteutgifter. 3) Renteutgifter som andel av disponibel inntekt, utbytter og renteutgifter.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Gjeldsbelastning¹⁾, venstre akse Gjeldsbelastningsgrad²⁾, høyre akse Rentebelastning³⁾, høyre akse Kriser

(14)

1983 1988 1993 1998 2003 2008 2013 2018 0

0,2 0,4 0,6 0,8 1

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Figur 1.14 Estimerte krisesannsynligheter fra ulike modellspesifikasjoner.

¹⁾

1. kv. 1983 – 3. kv. 2020

1) Norges Bank har utviklet modeller for å varsle finansielle kriser basert på utviklingen i kreditt og eiendomspriser. Modellene er beskrevet i Pengepolitisk rapport 3/14 (s. 40) og Anundsen, A.K, K.

Gerdrup, F. Hansen og K. Kragh-Sørensen (2016) «Bubbles and crises: The role of house prices and credit». Journal of Applied Econometrics, 31 (7), november/desember, 1291-1311. Basert på et stort antall kombinasjoner av forklaringsvariabler og trendberegningsmodeller anslås estimerte

krisesannsynligheter.

Kilde: Norges Bank

Modellvariasjon Kriser

(15)

1.kv.87 2.kv.91 3.kv.95 4.kv.99 1.kv.04 2.kv.08 3.kv.12 4.kv.16 0

0,5 1 1,5

0 0,5 1 1,5 Figur 1.15 Sammensatte indikatorer i temperaturkartet.

¹⁾

1. kv. 1987 – 3. kv. 2020

1)Temperaturkartet følger utviklingen i et bredt sett av indikatorer. Utviklingen i hver enkelt indikator vises med en fargekode hvor grønn (rød) farge innebærer lave (høye) nivåer av sårbarhet. Sammensatte indikatorer er laget ved å ta et gjennomsnitt av individuelle indikatorer. For en detaljert beskrivelse av temperaturkartet og de enkelte indikatorene, se Arbatli, E. C. og R. M. Johansen (2017) «A Heatmap for Monitoring Systemic Risk in Norway». Staff Memo 10/2017. Norges Bank.

Kilder: BIS, Bloomberg, CBRE, Dagens Næringsliv, DNB Markets, Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no, Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), OECD, OPAK, Refinitiv Datastream, Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank

(16)

2004 2007 2010 2013 2016 2019 0

0,2 0,4 0,6 0,8 1

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Figur 1.16 CISS-indikatoren for Norge.

¹⁾

Uke 38 2003 – uke 48 2020

1) CISS, målt ved sort linje, er høyere desto mer stress det er i delmarkedene (de fargede feltene over nullstreken øker) og desto mer samvariasjon det er mellom markedene (det grå feltet under nullstreken blir mindre). CISS er beskrevet i Pengepolitisk rapport 1/19 og Hagen, M og P. M. Pettersen (2019) «En forbedret sammensatt systemisk stressindikator (CISS) for Norge.» Staff Memo 3/19. Norges Bank.

Kilder: Bloomberg, DNB Markets, Refinitiv Datastream og Norges Bank

Pengemarkedet Obligasjonsmarkedet

Aksjemarkedet Bankmarkedet

Valuta- og råvaremarkedet Bidrag korrelasjon CISS

(17)

2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 0

0,5 1 1,5 2 2,5

0 0,5 1 1,5 2 2,5 Figur 1.17 Påslag i norsk tremåneders pengemarkedsrente.

¹⁾

Femdagers glidende snitt. Prosentenheter. 1. januar 2007 – 10. desember 2020

1) Norges Banks anslag på differansen mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente.

Kilder: Refinitiv Datastream og Norges Bank Påslag i pengemarkedsrente Krise

(18)

2015 2016 2017 2018 2019 2020 0

50 100 150

0 50 100 150 Figur 1.18 CDS-priser for nordiske banker. Seniorobligasjoner. Femårs løpetid.

Femdagers glidende snitt. Basispunkter. 1. januar 2015 – 10. desember 2020

Kilde: Bloomberg

Europa DNB

Danske Bank Nordea

Handelsbanken Swedbank

(19)

1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 2013 2018 5

15 25 35

5 15 25 35 Figur 1.19 Kredittvekst. Firekvartalsvekst. Prosent. 1. kv. 1978 – 3. kv. 2020

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Nominelt BNP Fastlands-Norge Innenlandsk gjeld (K2), husholdninger Gjeld (K3), ikke-finansielle foretak Kriser

(20)

2009 2011 2013 2015 2017 2019 0

5 10 15 20

0 5 10 15 20 Figur 1.20 Egenkapitalavkastning i store norske banker. Prosent.

2. kv. 2008 – 3. kv. 2020

Kilder: Bankenes kvartalsrapporter og Norges Bank

Kvartalsvis egenkapitalavkastning (annualisert) Firekvartalers glidende snitt

Krise

(21)

1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019 0

2 4 6 8 10 12 14

0 2 4 6 8 10 12 14 Figur 1.21 Misligholdte lån som andel av brutto utlån til sektoren.

¹⁾

Alle banker og kredittforetak i Norge. Prosent. 3. kv. 1990 – 3. kv. 2020

1) Brudd i definisjonen av mislighold 4. kv. 2009 og 1. kv. 2018. Fra og med 1. kv. 2018 er 90-dagers definisjonen benyttet.

Kilde: Norges Bank

Husholdninger Foretak Kriser

(22)

1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019 0

1 2 3 4 5

0 1 2 3 4 5 Figur 1.22 Utlånstap som andel av brutto utlån. Annualisert.

¹⁾

Alle banker og kredittforetak i Norge. Prosent. 1. kv. 1987 – 3. kv. 2020

1) Årlige data til og med 1991. Verdien for året er fordelt likt utover kvartalene.

Kilde: Norges Bank

Utlånstapsandel Kriser

(23)

1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 0

4 8 12 16 20

0 4 8 12 16 20 Figur 1.23 Ren kjernekapitaldekning og ren kjernekapitalandel.

Norske banker.

¹⁾

Prosent. 1996 – 2019

1) For banker som er finanskonsern benyttes tall for bankkonsern, for øvrige banker benyttes morbanktall.

Nordea er tatt ut av historikken på grunn av omdannelse til filial i 2017.

Kilde: Finanstilsynet

Ren kjernekapitaldekning (med overgangsregel) Ren kjernekapitaldekning (uten overgangsregel) Ren kjernekapital / forvaltningskapital

Krise

(24)

1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019 0

1 2 3 4

0 1 2 3 4 Figur 1.24 Referanseverdier for den motsykliske kapitalbufferen ved ulike

trendberegninger. Prosent. 1. kv. 1983 – 3. kv. 2020

1) Ensidig Hodrick-Prescott-filter beregnet på data utvidet med en enkel prognose.

Lambda = 400 000. 2) Ensidig Hodrick-Prescott-filter. Lambda = 400 000.

Kilder: IMF, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Referanseverdi basert på gap mot trend ved utvidet HP-filter¹⁾ Referanseverdi basert på gap mot trend ved ensidig HP-filter²⁾ Kriser