Representantforslag nr. 73 (2008–2009) fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Harald T. Nesvik, Jan Arild Ellingsen og Robert Eriksson

(1)

(2008–2009)

fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Harald T. Nesvik, Jan Arild Ellingsen og Robert Eriksson

Dokument nr. 8:73 (2008–2009)

(2)

(3)

1. Innledning ... 5

1.1 Historikk og grunnlag for behovet for en ny helhetlig plan for en bedre rusomsorg ... 5

1.2 Historisk fremstilling av norsk alkoholpolitikk og alkoholhistorie ... 5

1.3 Historisk fremstilling av norsk narkotikapolitikk og narkotikahistorie ... 6

1.3.1 Narkotika som rusmiddel i et historisk perspektiv ... 7

1.4 Dagens situasjon ... 7

1.4.1 Alkoholkonsum ... 7

1.4.2 Alkoholomsetning i utvalgte land ... 8

1.4.3 Narkotikabruk i Norge ... 9

1.4.4 Antall narkotikamisbrukere ... 10

1.4.5 Narkotikarelaterte dødsfall i Norge ... 11

1.4.6 Antall narkotikamisbrukere i Norge sammenlignet med andre land ... 14

1.4.7 Oppsummering av sammenligningen .. 18

2. Finansiering ... 18

2.1 Dagens situasjon ... 19

2.2 Det komplekse finansieringsansvaret .. 19

2.3 Et helhetlig finansieringssystem tilpasset individet ... 20

2.4 Tilskuddsordning for boliger ... 21

3. En helhetlig tilnærming ... 21

3.1 Forebygging ... 21

3.1.1 Supra-F ... 22

3.1.2 FemmesTISCH ... 22

3.1.3 Forebyggende arbeid av organisasjoner ... 22

3.1.4 Hverdagsalkoholisme ... 22

3.2 Frivillig sektor ... 24

3.2.1 Hva kan frivilligheten bidra med? ... 24

3.2.2 Bedre rammevilkår for frivilligheten ... 24

3.3 Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ... 25

3.4 Justissektoren ... 26

3.4.1 Straff som forebyggende virkemiddel 26 3.4.2 Helsetjenester i fengsel ... 27

3.5 Juridiske rettigheter ... 28

3.5.1 Individuell plan ... 29

3.6 Pårørende av rusmiddelmisbrukere ... 29

3.6.1 Barn av rusmisbrukere ... 29

3.6.2 Familievern ... 30

3.6.3 Sosiale nettverk ... 31

3.7 Bruk av tvang ... 31

3.8 Nav ... 31

3.8.1 Veien tilbake ... 32

3.8.2 MARY-prosjektet ... 32

3.8.3 Veien tilbake til arbeid ... 34

3.8.4 Arbeidsgiveres motivasjon ... 34

3.8.5 Ansettelsesvilkår ... 35

3.8.6 Økonomiske incentiver ... 35

3.9 Gjeld og gjeldssaldering ... 36

3.9.1 Det offentlige som kreditor ... 36

3.9.2 Gjeldsordning ... 36

3.9.3 Virker gjeldsordningsloven etter intensjonene? ... 37

3.9.4 Livsopphold ved lønnstrekk ... 37

3.9.5 For mange trekkinstanser ... 38

3.9.6 Høye inkassosalærer ... 39

3.9.7 Rusmiddelmisbrukeres gjelds- problemer ... 40

3.10 Forskning ... 41

4. Helhetlig behandlingskjede ... 42

4.1 Rusakutt ... 42

4.2 Institusjonsopphold ... 42

4.2.1 Mangfold ... 44

4.2.2 Godkjenningsordning ... 44

4.3 Ettervern ... 44

4.3.1 Avtalefestet ettervern ... 44

4.3.2 Opplæring etter rus ... 45

4.3.3 Anonyme alkoholikere og anonyme narkomane ... 45

5. Oppsummering og forslag ... 45

(4)

(5)

(2008–2009)

fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Harald T. Nesvik, Jan Arild Ellingsen og Robert Eriksson

Dokument nr. 8:73 (2008–2009)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Harald T. Nesvik, Jan Arild Ellingsen og Robert Eriksson om en plan for en verdig og helhetlig rusomsorg, med enkeltindividet i fokus

Til Stortinget

Bakgrunn

1. INNLEDNING

Rusomsorg og rusmiddelpolitikk har historisk sett vært gjenstand for en rivende utvikling, og kon- tinuerlige drøftelser. Situasjonen knyttet til rusomsorgen i Norge er, slik forslagsstillerne ser det, fortsatt langt fra tilfredsstillende. I dette representantforslaget vil forslagsstillerne foreta en grundig fremstilling av fagfeltets utvikling, samt gjøre rede for dagens situasjon, og ikke minst fremme forslag til forbedringer som, etter vårt syn, vil medføre en langt bedre rusomsorgspolitikk for Norges innbyggere.

Representantforslaget vil komme inn på et bredt spektrum av forhold som må forbedres med tanke på at problemene knyttet til rusmiddelmisbruk i Norge skal reduseres. Forslagsstillerne mener videre at det overordnede aspektet i norsk rusomsorg må dreie seg om en helhetstenkning, da dette fagfeltet er svært sammensatt og komplisert. Forslagene som fremmes vil, slik forslagsstillerne ser det, bidra til å sette en- keltmennesket i fokus, noe som er nødvendig for å lykkes når det gjelder bekjempelse av rusmiddelmisbruk.

Forslagsstillerne vil foreta en gjennomgang av alt fra forebyggende arbeid til høyspesialisert rusomsorg. Intensjonene bak forslaget er å utforme en helhetlig politikk, som både ivaretar samfunnets behov for å bekjempe rusmiddelmisbruk, men like viktig, å gi den enkelte rusmisbruker et verdig og helhetlig be-

handlingstilbud. Hensynet til samfunn og enkeltmen- neske er, slik forslagsstillerne ser det, to forhold som ikke kan ivaretas uten at begge faktorene er ivaretatt.

Forslagsstillerne mener det er behov for en dug- nad i norsk rusomsorg, dette gjelder fra politiske par- tiers side, men like viktig: fra ulike organisasjoner, institusjoner, forskningsmiljø og fagmedisinen. Med dette ønsker forslagsstillerne å utfordre det rådende tankegods for på den måten å tørre å tenke nytt på dette feltet. Det er derfor viktig å komme til en felles erkjennelse knyttet til at dagens rusomsorg ikke er god nok, og at elementer fra andre land bør vurderes nøye.

1.1 Historikk og grunnlag for behovet for en ny helhetlig plan for en bedre rusomsorg I dette kapitlet vil vi foreta en historisk fremstilling av både alkohol- og narkotikaomsorgen i Norge, samt utviklingen knyttet til rusmiddelmisbruk. Det vil også henvises til andre land, slik at man vil få en bredere tilnærming til rusproblematikken sett i et in- ternasjonalt perspektiv. Kapitlet er ment å gi en ob- jektiv fremstilling knyttet til rusområdet, ruspolitikk og rushistorie. Det vil i tillegg bli gitt en beskrivelse av de fremtidige utfordringer samfunnet og enkelt- mennesker står overfor hva gjelder rusproblematikk og rusomsorgstjenester.

1.2 Historisk fremstilling av norsk alkohol- politikk og alkoholhistorie

Dagens alkoholpolitikk i Norge kan ikke forkla- res uten at man tar med seg den historiske fremstillin- gen. Kilder som er benyttet i dette kapitlet er NOU 1995:2 "Alkoholpolitikken i endring?", NOU 2003:4

"Forskning på rusmiddelfeltet", og flere artikler skrevet av spesialkonsulent ved Midt-Norsk kompetanse- senter for rusfaget, Rune Flessen.

(6)

Alkohol har vært benyttet som rusmiddel i Norge i svært lang tid. Alkoholens sentrale stilling i samfunnet ble allerede beskrevet i Heimskringla og Håva- mål. Det å by sine gjester øl ble sett på som en gjestfri handling. Det er også beskrevet hvordan det var på- bud knyttet til alkoholkonsum for våpenføre menn.

Dette viser med all tydelighet at alkoholbruk ikke er et moderne fenomen i det norske samfunn, men sna- rer tvert imot et historisk rusmiddel som er benyttet i svært mange år.

Under Olav Trygvasson ble drikking mer koblet sammen med høytider som jul og påske. En av grun- nene til denne koblingen var den lave tilgangen på rå- varer og produksjonsmuligheter. Øl var datidens eneste alkoholvare, og lagringskapasiteten knyttet til dette gjorde at man måtte drikke alkoholen kort tid etter ferdigstillelse. Det er derfor grunn til å anta at datidens alkoholkonsum ble knyttet opp til spesielle høytider og hendelser.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) (2007) viser at alkoholkonsumet er langt høyere i desember, sammenlignet med andre måneder i året. Forslagsstiller- ne viser med dette til at det fortsatt må sies å være en kobling mellom alkoholkonsum og høytider/spesielle tider av året.

Brennevin kom til Norge på 1600-tallet, og ble raskt et populært produkt. En av årsakene til dette var lagringsmulighetene som var langt bedre enn hva som var tilfellet for øl. Forbruket av brennevin i Nor- ge økte imidlertid ikke særlig i omfang før på 1800- tallet. Årsakene til dette var blant annet forbud mot brenning og mangel på nødvendige råvarer. Ut over 1800-tallet ble produksjonsmetodene for brennevin kraftig forbedret, noe som økte tilgjengeligheten for befolkningen. Alkoholkonsumet på denne tiden anses for å være det høyeste som har vært i Norge noen gang. Gjennomsnittskonsumet for den voksne be- folkning antas å ha vært på om lag 13 liter ren alkohol i året per voksen innbygger. Til sammenligning viser tall fra SSB at det gjennomsnittlige alkoholkonsumet var på 6.60 liter pr. innbygger i 2007.

I forbindelse med fremveksten av brennevin kom også dannelsen av bevegelser som jobbet mot det økende alkoholforbruket. Man kan på mange måter si at perioden mellom 1850 og 1871 la grunnlaget for mye av det som fortsatt er gjeldende alkoholpolitikk.

De fire faktorene man bygget alkoholpolitikken på var:

– avgifter

– salgs- og skjenkebevillinger

– fravær av private økonomiske interesser i salg av brennevin

– folkeopplysning.

Konsekvensene av dette, og eventuelt andre faktorer, var at alkoholforbruket sank til 5,47 liter pr.

innbygger i 1850, og videre ned til 3.28 i 1905.

Avholdsbevegelsen fikk i årene etter 1905 en stadig sterkere stilling, og må sies å ha vært en medvir- kende årsak til forbudet mot salg av vin og brennevin i 1919.

Hvis man gjennomgår årene frem til andre verdenskrig, ser vi at alkoholkonsumet i Norge ligger relativt stabilt i området rundt 3 liter pr. innbygger (SSB). I krigsårene mellom 1940–1945 ble omset- ningen av alkohol naturlig nok redusert kraftig, mens det i etterkrigstiden gikk opp til det nivået som var i årene før krigen. I løpet av årene fra 1960–1980 økte forbruket fra om lag 3 liter pr. innbygger til ca. 5 liter.

pr. innbygger.

I årene 1980–2007 har vi hatt en svak oppgang i forbruket, som i dag ligger på om lag 6.6 liter pr. innbygger. Tall fra SSB viser en sterk nedgang i forbruk av brennevin i denne perioden, fra 2.46 liter i 1980, til 1.35 liter i 2007. Økningen i forbruk gjør seg gjeldende knyttet til omsetning av vin, som i 1980 var 0.75 liter pr. innbygger, mens det var 2.11 liter pr.

innbygger i 2007. Forslagsstillerne mener dette har sammenheng med et mer kontinentalt drikkemønster, som i korthet kan oppsummeres ved at alkohol kon- sumeres på vanlige ukedager, men i et mindre omfang enn hva som har vært tilfellet i den tradisjonelle norske "helgefylla".

1.3 Historisk fremstilling av norsk narkotika- politikk og narkotikahistorie

I motsetning til alkohol er narkotika historisk sett et nytt rusmiddel i Norge. Det ses i denne sammenheng bort fra tidlige tiders bruk av sopp og andre veksters rusende effekt. Det tas dermed utgangspunkt i historikken knyttet til cannabis, opiater og sentralstimulerende stoffer. Forslagsstillerne vil også gjøre rede for de utviklingstrekk man ser knyttet til utvikling av kjemiske stoffer, såkalte "partydrugs".

Kilder som blir benyttet i dette kapitlet er blant annet Statistisk sentralbyrå, SIRUS, forsker ved Sen- ter for samfunnsforskning Svanung Fjær ACTIS og Kripos.

Norsk narkotikapolitikk må sies å ha hatt sin opp- start på 1970-tallet. Det er spesielt tre ulike stortings- meldinger som må sies å ha hatt en betydelig innfly- telse på narkotikapolitikken. Disse ble fremmet i 1976, 1985 og 1996. Den dominerende retningen på 1970-tallet fokuserte på ungdommens sosiale situasjon. Det ble lagt vekt på å øke kunnskapen knyttet til å "gjenkjenne" narkotikamisbrukere, og hvilke kjen- netegn og signaler man kunne registrere hos disse personene. I denne tiden anså man narkotikamisbrukere som et nasjonalt problem, selv om man allerede da så tegn som tydet på at Oslo og andre store byer var de stedene hvor problemene var størst. Utover 1980-tallet dreide fokuset mot kontroll, samtidig som frivilligheten kom sterkt på banen knyttet til forebyggende arbeid. Det var i denne tidsperioden man for-

(7)

mulerte en målsetting knyttet til det "narkotikafrie samfunn". På 1990-tallet fikk man et fokus som dreide seg om skadereduserende tiltak. Det var videre i denne tidsperioden man fikk en vekst i fagmiljøer, forskning og behandling. I tillegg fikk man etablert regionale kompetansesentra. I 2000 ble rusmiddeldi- rektoratet integrert i helse- og sosialdirektoratet (nå- værende helsedirektoratet), noe som skulle medføre en bedre samhandling med øvrig helsetjeneste på nasjonalt nivå. Dette ble ytterligere forsterket gjennom rusreformen fra 2002, da narkotikabehandlingen ble en integrert del av spesialisthelsetjenesten, og de narkomane fikk de samme rettigheter som andre pasient- grupper. Dette skjedde blant annet gjennom Ot.prp.

nr. 54 (2002–2003) og Ot.prp. nr. 63 (2002–2003).

Utviklingen i bruk av legemiddelassistert behandling (LAR) er et relativt nytt fenomen, som bryter med det gamle tankegodset om at "alle skal bli rus- fri". På denne måten kan man si at utviklingen har dreid i en retning der helsetilstanden til de tyngste narkotikamisbrukerne har gått foran samfunnets mål om et "narkotikafritt samfunn" som var gjeldende på 1980-tallet.

1.3.1 Narkotika som rusmiddel i et historisk perspektiv

Noen narkotiske stoffer har en lang historie, blant annet kan man nevne at opium ble brukt som smertestillende middel i flere kulturer flere tusen år tilbake i tid. Cannabis (hasj, marihuana osv.) er en plante som er godt kjent og brukt i gamle kulturer, og har også blitt brukt som medisin frem til om lag 1960.

Kokain er et narkotikum som kommer fra kokaplanten. Kokaplanten ble blant annet brukt av indianere i Andesfjellene. Amfetamin er et annet stoff som ble syntetisert allerede på midten av 1800-tallet, og ble blant annet brukt for å øke ytelsesevnen hos soldater i 2. verdenskrig. Narkotiske stoffer ble imidlertid ikke sett på som et problem før ungdommer begynte å ta disse i bruk som rusmidler. Hippieungdommer i USA var blant de første som ble sett på som et problem, mens utviklingen spredte seg til Norge i 1960- årene. De første narkotiske stoffene som ble benyttet i Norge var cannabis og amfetamin. I 1970-årene kommer også bruken av opiater og sprøytemisbruk til Norge. På 1980-tallet ble kokain tatt i bruk i større grad, mens ecstasy og GHB ble "populære" narkotika på 1990-tallet og frem mot årtusenskiftet.

I oversikten under fra Actis finner vi en gjennomgang av de mest vanlige narkotiske stoffene. For- slagsstillerne vil understreke at dette ikke er en total gjennomgang av de ulike variasjonene av såkalte

"partydrugs" som er kjemisk fremstilt. Forslagsstil- lerne mener allikevel dette er en god oversikt over de mest brukte narkotiske stoffene i Norge:

– Benzodiazepiner er egentlig legemidler som i ulike varianter brukes mot blant annet søvnløshet, angst og epilepsi.

– Cannabis er en samlebetegnelse for hasj, marihuana og cannabisolje, og stammer fra planten Can- nabis sativa.

– Ecstasy er både et sentralstimulerende og et hal- lusinerende stoff. Virkestoffet i ecstasy er MD- MA. Stoffer basert på MDMA og andre kjemisk nært beslektede stoffer betegnes også som desig- ner drugs.

– GHB (gammahydriksybutyrat) forekommer naturlig hos mennesker. Det har vært brukt som be- roligende middel og sovemiddel.

– Hallusigene stoffer, deriblant LSD, PCP og keta- min påvirker sentralnervesystemet og kan ifølge SIRUS gi sansebedrag, illusjoner og hallusina- sjoner.

– Opioder er en fellesbetegnelse på stoffer som er fremstilt fra opiumsvalmuen, og brukes til å fremstille smertestillende midler til medisinsk bruk. Opioder omfatter imidlertid også et av de mest avhengighetsskapende narkotiske stoffene, nemlig heroin. Også morfin, metadon og opium er opioder.

– Sentralstimulerende stoffer, som kokain og amfetamin, finnes i mange varianter og fremstilles syntetisk. Et annet svakere sentralstimulerende stoff er khat.

Kilde:Actis

1.4 Dagens situasjon

I dette punktet vil forslagsstillerne redegjøre for bruk av alkohol og narkotika i dagens samfunn. Det vil bli gjort rede for estimater knyttet til misbruk av lovlige og ulovlige rusmidler, samt at det vises til en del statistikk knyttet til sammenligning med andre land. Forslagsstillerne vil påpeke at noen av de estimatene som gjengis må vurderes kritisk, da disse kan være noe usikre. Formålet med dette punktet er å syn- liggjøre og beskrive hvilke utfordringer og problemstillinger som ligger til grunn for de løsninger som vi mener er påkrevd.

1.4.1 Alkoholkonsum

Forslagsstillerne viser til SIRUS, som uttaler føl- gende knyttet til definisjon av alkoholikerbegrepet:

"Siden det ikke finnes noen klar definisjon av hva en alkoholiker er, og da det derfor heller ikke finnes noe register over alkoholikere, er det umulig å svare direkte på dette spørsmålet. Hvis vi derimot definerer hva vi skal mene med en "storkonsument" kan vi beregne hvor mange slike det finnes. En vanlig definisjon på "storkonsument" er en som drikker mer enn 10 cl ren alkohol pr. dag i gjennomsnitt over hele året, dvs. 36,5 liter ren alkohol pr. år."

(8)

I 2007 var det registrerte alkoholforbruket i Nor- ge 6,60 liter ren alkohol pr. innbygger over 15 år.

Hvis vi da antar at det totale gjennomsnittskonsumet (inkl. det uregistrerte) pr. innbygger over 15 år er ca.

8 liter ren alkohol pr. år, og at det er ca. 86 pst. av befolkningen over 15 år som har drukket alkohol siste år, blir gjennomsnittet pr. alkoholbruker ca. 9 liter ren alkohol pr. år. Sammenhengen mellom gjennom- snittsforbruket pr. alkoholbruker 15 år og over, og andelen som drikker mer enn 10 cl ren alkohol pr.

dag, er estimert av Ole-Jørgen Skog i boken "Alkohol i Norge" (1985). Ifølge hans beregninger vil 9 liter pr.

år tilsvare at 275 personer pr. 10 000 drikker mer enn 10 cl pr. dag.

Befolkningen i Norge som er 15 år eller mer er pr.

1. januar 2007 beregnet til 3 775 203 personer. Mul- tiplisert med andelen alkoholbrukere (86 pst.) gir dette 3 246 675 alkoholbrukere. Dermed får vi at antall

"storkonsumenter" er:

275 x 3 246 675/10 000= 89 284

Etter dette skal det altså være ca. 90 000 "storkonsumenter" i Norge. En skal imidlertid huske på at tallet er nokså usikkert. Beregner vi en øvre og nedre

grense som ett standardavvik til hver side, får vi at antallet "storkonsumenter" ligger et sted mellom 66 500 og 123 000 personer. Det må også gjentas at dette ikke er antall "alkoholikere" i Norge. Noen kan kanskje drikke såpass store mengder alkohol uten at folk vil karakterisere vedkommende som alkoholiker. Omvendt vil sikkert mange som drikker mindre enn 10 cl ren alkohol pr. dag helt tydelig ha problemer med sitt alkoholbruk, og kanskje bli karakterisert som "alkoholiker".

Rapporten Rusmidler i Norge fra 2007 gir en oversikt over årlig omsetning av alkohol i Norge per innbygger 15 år og over, i vareliter og liter ren alkohol. Nedenfor er tallmaterialet for liter ren alkohol per år gjengitt. Statistikken viser at det var en nedgang i alkoholforbruket per innbygger fra 1987 til 1993 fra 5,38 liter til 4,55 liter ren alkohol per år. Fra 1993 til 2006 har det vært en jevn økning fra 4,55 liter til 6,64 liter ren alkohol per år.

Tallene omfatter registrert omsetning av alkohol.

Det uregistrerte forbruk i form av hjemmeprodusert alkohol, turistimport og smuglervarer inngår ikke.

Statistisk sentralbyrå publiserte ikke omsetningstall i 1998.

Årlig omsetning av alkohol per innbygger 15 år og eldre, 1990–2007, målt i liter ren alkohol per person totalt og fordelt på ulike drikkesorter

Kilde: St.prp. nr. 1 (2008–2009)

Det uregistrerte konsumet fra taxfreehandel, grensehandel, hjemmebrent, smugling antas å utgjøre en viss andel av det totale konsumet, men denne andelen har trolig sunket noe siden 1990-tallet.

1.4.2 Alkoholomsetning i utvalgte land

I tabellen nedenfor gis en oversikt over hvor stor omsetning av ren alkohol det har vært for aldersgruppen 15 år og oppover i et utvalg av land.

Tabellen gir en oversikt over registrert omsetning i de ulike landene. Estimert uregistrert alkoholforbruk og omsetning er ikke tatt med her, og følgelig heller ikke hvordan disse eventuelt varierer mellom landene.

Hvis man ser på tallene fra Verdens helseorgani- sasjon (2005), ser vi at alkoholforbruket i Norge er blant det laveste i Europa. Tabell 1 viser en sammenligning i alkoholkonsum med utvalgte land. Denne oversikten viser at vi ligger lavt sett i sammenheng

(9)

med de land som ligger i vår nærhet, og som i mange sammenhenger har en tilnærmet lik samfunnsstruk- tur. Det er vanskelig for forslagsstillerne å forklare hvorfor man i Norge drikker om lag halvparten så mye som man gjør i land som Tyskland, Frankrike og Danmark. Det er likevel interessant å se dette i lys av estimatene knyttet til antall alkoholmisbrukere som er gjengitt tidligere. Tabellen nedenfor skulle dermed tilsi at andelen alkoholikere er lavt i Norge sammenlignet med de fleste øvrige land. Forslagsstillerne mener imidlertid dette blir unøyaktige konklusjoner, men at det allikevel er estimater som sier noe om for- holdet mellom alkoholkonsumet i de landene som blir gjengitt.

Alkoholforbruk pr. innbygger i utvalgte land Forslagsstillerne mener at den sterke økningen i salg av vin, på bekostning av salg av andre og sterkere alkoholprodukter, kan ha en sammenheng med en mer kontinental drikkekultur, og at dette igjen har sammenheng med en stadig mer globalisert verden.

Det er imidlertid grunn til å påpeke at man ikke har noen eksakte tall knyttet til illegal omsetning av alkohol i Norge. Hjemmebrenning og smugling kan kun omtales gjennom usikre estimater, og det må derfor presiseres at de ovenforstående tallene er usikre.

I rapporten "Drogutvikling i Sverige 2006 beregner de det totale konsumet ren alkohol til 10,2 liter i 2005 per innbygger som er 15 år eller eldre.

"Mycket av alkoholen som dricks har nuförtiden sitt urspr.ung i privat införsel och denna andel be- stämdes till 22% 2005. Samma år härrörde 2% från legal hemtillverkning, 11% från smuggling och hem- bränning (dvs illegala källor), 15% från restauranger och livsmedelsbutiker samt 48% från Systembolaget (...) Mellan 1990 och 2005 har andelen oregistrerad alkohol fördubblats, från 18 till 36% av konsumtio- nen."

1.4.3 Narkotikabruk i Norge

Forslagsstillerne viser til de to tabellene nedenfor som viser prosent av ungdom mellom 15–20 år som oppgir at de noen gang har brukt henholdsvis heroin (og lignende stoffer) og cannabis. Det er slik for-

slagsstillerne ser det hensiktsmessig å se på denne aldersgruppen, slik at man får et innblikk i unges bruksmønster av disse stoffene. Det er også slik at forslagsstillerne ønsker å fokusere på denne mål- gruppen når man skisserer forbedringer i det forebyggende arbeidet som kommer senere i dokumentet.

Prosent av ungdom i alderen 15–20 år som oppgir at de noen gang har brukt heroin eller lignende stoffer:

Kilde: Sirus

Det man kan lese ut fra den ovenstående tabellen er at andelen ungdom mellom 15–20 år som har brukt heroin og lignende stoffer er relativt stabil de siste åre- ne, dette gjelder både i Norge som helhet, og i Oslo spesielt. Forslagsstillerne har merket seg at 2004 ligger svært lavt når det gjelder Oslo, men det kan være statistiske feilmarginer som gjør at dette ikke er helt relevant. Det er imidlertid interessant å merke seg den prosentvise stabiliteten, som sier oss at dersom det forebyggende arbeidet har hatt en god effekt, så er dette ikke noe som har utbedret seg de senere årene, men noe som har vært forholdsvis konstant.

Prosent av ungdom i alderen 15–20 år som oppgir at de noen gang har brukt cannabis:

Kilde: Sirus

Land Liter pr.

innbygger

Luxemburg ... 17.54 Sverige ... 6.86 Danmark ... 11.93 Finland ... 10.43 Frankrike ... 13.54 Tyskland ... 12.89 Storbritannia ... 10.39 Norge ... 6.60

1986-2005 Ungdom i Norge Ungdom i Oslo

1986 ... 0,5 0,5 1996 ... 0,6 0,9 1997 ... 0,7 1,2 1998 ... 0,7 1,2 1999 ... 1,5 1,2 2000 ... 0,6 0,9 2001 ... 0,8 1,1 2002 ... 0,4 1,0 2003 ... 0,9 1,1 2004 ... 0,8 0,3 2005 ... 0,9 1,0

1986-2005 Ungdom i Norge Ungdom i Oslo

1986 ... 7,8 16,5 1996 ... 12,3 23,7 1997 ... 13,4 25,7 1998 ... 18,0 24,7 1999 ... 17,8 27,0 2000 ... 18,8 28,6 2001 ... 16,9 27,9 2002 ... 14,8 27,1 2003 ... 17,0 25,0 2004 ... 13,4 21,9 2005 ... 15,0 21,3

(10)

Forslagsstillerne mener det må kunne sies å være relativt konstant bruk av cannabis blant ungdom i Norge. Det er naturligvis noen svingninger fra 1996 og frem til 2005, men disse må kunne sies å være relativt små. Det som imidlertid er verdt å merke seg,

er den doblingen som er funnet sted fra 1986 og frem til 2005. Det er også verdt å merke seg den relativt klare forskjellen mellom Norge som helhet og Oslo spesielt. Tiltak som kan settes inn knyttet til storbyproblematikken vil bli omtalt senere i dokumentet.

Tabellen over viser antall ungdommer mellom 15–20 år som oppgir at de har prøvd cannabis. Tabel- len er hentet fra St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Tabellen fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) viser en nedgang i ungdom som oppgir at de har prøvd cannabis i 2007, sammenlignet med årene 1996–2006, dette er en gledelig utvikling. Årsaksforhold til denne nedgangen er vanskelig å slå fast, men det er viktig for forslagsstillerne at det iverksettes ytterligere tiltak for å forsterke denne trenden.

Forslagsstillerne mener det er to faktorer man må merke seg i forbindelse med utviklingen i antall ungdommer som har prøvd narkotiske stoffer i Norge.

Den første konklusjonen er at det synes å være en viss stabilitet i prosentandelen som har prøvd både cannabis og heroin de siste årene, men at den utvikling som har funnet sted, spesielt knyttet til bruk av cannabis, er positiv. Den andre faktoren som gjør seg gjeldende, er at Oslo ligger tydelig over landsgjennomsnit- tet. Forslagsstillerne mener derfor det er grunn til å anta at de større byene i Norge har en større utfor- dring knyttet til illegale rusmidler enn distriktene.

Årsaksforhold, sammenhenger og løsninger knyttet til storbyproblematikken vil forslagsstillerne komme inn på senere i dokumentet.

1.4.4 Antall narkotikamisbrukere

De første estimatene for Norge ble laget i 1990.

Det har vært benyttet forskjellige metodiske måter å estimere på i Norge over tid, og det er usikkerhet

knyttet til tallmaterialet. Ut fra de tilgjengelige kilde- ne foreligger det ikke data for Norge som gjør det mulig å sammenlikne antallet rusmisbrukere med andre land. Det er ulike måter å estimere antallet narkotikamisbrukere på i de ulike landene. Det varierer også hvilke narkotiske stoffer som er tatt med i estimatene. Tilgjengelig tallmateriale for hvert land er presentert nedenfor, men det er ikke gjort rede for hvilke metoder som er benyttet for de ulike estimatene for antallet narkotikamisbrukere.

Senter for rusmiddelforskning (SIRUS) skriver følgende om antall narkotikamisbrukere i Norge på sine hjemmesider:

"Å kartlegge hvor mange som misbruker narkotiske stoffer innebærer store metodiske vansker. Når det gjelder kjennskap til antall sprøytemisbrukere i Norge, er det bare mulig å operere med estimater. Sli- ke estimater vil alltid være heftet med usikkerhet."

– I 1990 ble det for første gang gjort en beregning på antallet sprøytemisbrukere i Norge. Antallet aktive sprøytemisbrukere i 1990 ble anslått mellom 4 000 og 5 000.

– Et nytt estimat ble gjort i 1999. Beregningene viste at antallet sprøytemisbrukere i Norge hadde steget til mellom 9 000 og 12 000. Undersøkel- sen viste også at de fleste sprøytemisbrukere injiserte heroin. Andelen som i hovedsak injiserte amfetamin lå på omkring 10 pst.

– Beregninger for 2001 viste at antallet sprøyte- misbrukere lå mellom 10 500 og 14 000.

(11)

– I 2002 ble antall sprøytemisbrukere beregnet til å være mellom 11 000–15 000.

– Ifølge beregninger for 2004 var det mellom 8 200 og 12 500 sprøytemisbrukere i Norge. Indikato- rene var stabile til 2005 og man antar at antallet ligger i samme intervall, mellom 8 200 og 12 500 også i 2008.

Antallet injiserende misbrukere ansees å være relativt høyt i Norge. Det er benyttet ulike beregnings- måter og kilder ved estimatene overfor, jf. SIRUSs hjemmeside for hvordan beregningene er foretatt og forskjeller i dem.

I henhold til St.prp. nr. 1 (2008–2009) fra Helse- og omsorgdepartementet er "Narkotikamisbruket i Norge lavt i europeisk sammenheng, mens antallet injiserende misbrukere er relativt høyt."

1.4.5 Narkotikarelaterte dødsfall i Norge

Nedenfor gis det en oversikt over antall narkotikarelaterte dødsfall i Norge de siste 10 årene. For- slagsstillerne påpeker at tall fra SSB ikke samsvarer med de tallene som her er benyttet, og at dette skyldes ulike kriterier for hva som defineres som narkotikarelaterte dødsfall. Forslagsstillerne velger å bruke tall fra Kripos for å synliggjøre utviklingen de siste årene.

Kilde: Kripos

Forbundet Mot Rusgift beskrev situasjonen slik i 2003, som var det året med lavest andel overdoserelaterte dødsfall:

"Mens gjennomsnittlig antall døde i år er under 4 pr. måned, var gjennomsnittet i 1998 vel 11 pr. må- ned.

Det rapporteres også om en nedgang i overdose- dødelighet i andre deler av landet. Den sterke nedgangen i overdosedødsfall i Oslo skyldes muligens flere forhold, sier leder i Forbundet Mot Rusgift, Knut T. Reinås. For det første er en større andel he- roinavhengige etter hvert kommet under metadonbe- handling. Dette bidrar sikkert til nedgangen. For det andre er det utviklet flere helseorienterte lavterskel- tiltak i Oslo, som Feltpleien, som er tatt i bruk i stort omfang av de stoffavhengige. Men det er også grunn til å peke på at politiet har gjort færre beslag av heroin, at heroinet som finnes på markedet tydeligvis er mer utblandet enn det var for noen år siden, og kan-

skje spesielt at beslagene av Rohypnol har gått kraftig tilbake, noe som tyder på at det er langt mindre Rohypnol i omløp. Rohypnol blandes som kjent med heroin hos injiserende opiatavhengige, og utgjør da en spesielt risikabel blanding."

Forslagsstillerne viser til oversikten over antall narkotikabeslag som er gjengitt nedenfor, der det kommer frem at antall beslag er sunket fra 2003 til 2007, noe som fremkaller et spørsmålstegn knyttet til den analysen som ble gjort i 2003 av Forbundet Mot Rusgift. Forslagsstillerne har merket seg at antall overdoserelaterte dødsfall har steget noe fra 2003 til 2007, mens antall narkotikabeslag har gått ned. For- slagsstillerne ønsker ikke å trekke noen entydig konklusjon på hva som er årsaken til svingningene i overdoserelaterte dødsfall, men er av den oppfatning at det må iverksettes flere konkrete tiltak for å imøte-

(12)

komme denne utviklingen. Målet må, slik forslagsstillerne ser det, være en nullvisjon knyttet til overdo- sedødsfall i Norge. Tiltak vil bli omtalt senere i dokumentet.

Hvis man ser på alderssammensetningen knyttet til narkotikarelaterte dødsfall, finner vi følgende tall fra Kripos:

(13)

Forslagsstillerne merker seg at det er en relativt lav andel narkotikarelaterte dødsfall i aldersgruppen 16–20 år, mens den største andelen av slike dødsfall finnes i alderssegmentet 26 til 35 år.

Hvis man ser på Kripos sine tall knyttet til narkotikabeslag, ser vi følgende utvikling de siste årene:

Forslagsstillerne merker seg at andelen beslag ser ut til å holde seg relativt stabil de siste 5 årene. For- slagsstillerne vil ikke trekke konklusjoner knyttet til hvorvidt dette er et tegn på et stabilt marked, eller om det skyldes ressurstilgangen til tollvesen og politi.

I tabellen under vises beslag som oppfyller para- graf 162 tredje ledd. Disse anses for å være grov nar- kotikakriminalitet:

Kilde: Kripos

Forslagsstillerne har merket seg at andelen saker som kommer inn under denne paragrafen, har sunket de siste årene. Det vises i denne sammenheng til Kri- pos sin årlige narkotikarapport. Som tidligere nevnt ønsker ikke forslagsstillerne å trekke den konklusjon at det er færre grove narkotikaforbrytelser i 2007 sammenlignet med tidligere år, men dersom dette er tilfellet, er det en gledelig utvikling.

Basert på de beslag som er gjort i 2007, har Kri- pos laget følgende oversikt som estimerer markeds- andelene for ulike illegale stoff:

Stofftype Antall saker

Amfetamin og metamfetamin 28 beslag over 3 kg Kokain ... 6 beslag over 3 kg Ecstasy ... 2 beslag over 15 000

tabletter

Cannabis ... 1 beslag over 80 kg Heroin ... 1 beslag over 0,75 kg

(14)

Dersom man legger dette estimatet til grunn, ser man at det er en klar overvekt av cannabis og amfetamin/metamfetamin. Dette samsvarer bra med tallmaterialet knyttet til estimater av narkotikabruk som tidligere er nevnt, blant annet fra SIRUS.

Forslagsstillerne vil komme tilbake til de utfordringer som toll- og justissektoren har knyttet til smugling av illegale stoffer.

1.4.6 Antall narkotikamisbrukere i Norge sammenlignet med andre land

På hjemmesiden til European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addictions (EMCDDA) er det laget et barometer for narkotikabruk under det enkelte lands profil. Disse grafiske figurene er tatt med innledningsvis for hvert land for å gi en generell oversikt

over narkotikabruk i landet, og da spesielt "problem drug use"(PDU).

Tallmaterialet som er gjengitt for hvert av landene, er også hentet fra det enkelte lands profil på EMCCDAs hjemmeside og fra de nasjonale landrap- portene til EMCDDA. Problematisk bruk av narkotika og medikamenter (PDU) er her definert som "in- travenous use of drugs anor prolonged/regular use of opiates cocaine and/or amphetamines". Extacy og cannabis er ikke inkludert. Forslagsstillerne mener det er hensiktsmessig å ha denne sammenligningen som et grunnlag for å iverksette tiltak i Norge. Det er, slik vi ser det, viktig å bygge på komparative sam- menligninger mellom land vi pleier å sammenligne oss med, også når det gjelder ruspolitiske tiltak.

(15)

Norge

Kilde: http://www.emcdda.europa.eu/publica.tions/countryoverviews/no/barometer I Norge har man kun statistikk for bruk av injek-

sjon/sprøyter. Det mangler data som gir oversikt over jevnlig bruk av opiater, kokain og/eller amfetamin.

På EMCDDAs hjemmeside om PDU (problem drug use) i Norge står det (fritt oversatt): Antallet sprøyte-

misbrukere i Norge økte fram til 2001, så ble antallet redusert fram til 2003 før det flatet ut. For 2004 indikerer estimatene at det var mellom 8 200 og 12 500 sprøytemisbrukere, og estimatene for 2005 and 2006 var i grove trekk like med de for 2004.

Sverige

Kilde: http://www.emcdda.europa.eu/publica.tions/country-overviews/se/barometer

(16)

På EMCDDAs hjemmeside står det om Problem Drug Use (PDU) i Sverige (fritt oversatt): De nyeste estimatene (2003) for antallet narkotikamisbrukere viser at det var 26000 narkotikamisbrukere (dvs. 2,9 narkotikamisbruker pr. 10 000 innbyggere). Resulta- tene ble presentert i en regjeringsrapport i oktober 2006, og ifølge rapporten har antallet narkotikamisbrukere vært mer eller mindre konstant siden 1998,

med en topp i 2001 på nærmere 28 000 narkotikamisbrukere. Problematisk narkotikamisbruk i Sverige er dominert av heroin og amfetamin. En nasjonal spør- reundersøkelse i 1998, viste at 73 pst. av de narkomane (PDUs) hadde brukt amfetamin de siste 12 måne- dene, og 32 pst. rapporterte at amfetamin var deres viktigste narkotiske stoff.

Danmark

Kilde:http://www.emcdda.europa.eu/publica.tions/country-overviews/dk/barometer

På EMCDDAs hjemmeside står det om Problem Drug Use (PDU) i Danmark (fritt oversatt): De nyes- te estimatene for antallet narkotikamisbrukere ble laget i 2005. Problem drug use ble definert som narkotikamisbrukere som rapporterte vedvarende bruk av illegal narkotika, inkludert cannabis som gir sosiale og psykiske konsekvenser. I 2001 var antallet narkotikamisbrukere estimert til 7.2 brukere pr. 1 000 innbygger i alderen 15–64 år eller 25 500 narkotikamis-

brukere totalt. Det totale antallet cannabisbrukere ble anslått til 6 000. I 2005 ble det totale antallet narkotikamisbrukere estimert til 27 000, hvorav 7 300 var estimert å være cannabisbrukere. Sammenliknet med estimatene fra 2001 er antallet narkotikamisbrukere ansett å være stabilt, selv om det synes å være en øk- ning i brukere av cannabis og stimuli som søker behandling, og en nedgang i opiat/ heroinbrukere som søker behandling.

(17)

Finland

Kilde: http://www.emcdda.europa.eu/publica.tions/country-overviews/fi/barometer

På EMCDDAs hjemmeside står det om Problem Drug Use (PDU) i Finland (fritt oversatt):

Estimatene for antall problem drug users/narkotikamisbrukere i Finland omfatter misbrukere av amfetamin og opiater. For i motsetning til mange andre europeiske land der heroin er det viktigste narkotiske stoffet, er amfetamin det mest vanlige injiserte narkotiske stoffet i Finland. I 2002 var raten narkotikamisbrukere estimert til 6,5 brukere pr. 1 000 innbygger i alderen 15–55 år. I 2005 var det omtrent 14 500–19 100 misbrukere av amfetamin og opiater.

Dette utgjør 0,6–0,7 pst. av aldersgruppen 15–55 år i hele befolkningen. Etter en økning på slutten av 1990-tallet, indikerer de siste estimatene at situasjonen har stabilisert seg.

I henhold til 2006-resultatene fra informasjons- systemet om narkotikabehandling var følgende narkotiske middel hovedkilde til misbruket: "Among all drug treatment clients of substance abuse services, opiates were the primary problem substance of cli- ents entering drug treatment (41%), followed by sti- mulants (21%), the combined use of drugs and alco- hol (17%), cannabis (14%) and sedatives (7%). Bu- prenorphine was the primary problem substance for 31% of the clientele."

Ifølge studier er alkohol det mest problematiske rusmiddelet i Finland, og landet har en relativt kort historie for narkotikamisbruk.

(18)

Frankrike

Kilde:http://www.emcdda.europa.eu/publica.tions/country-overviews/fr/barometer

På EMCDDAs hjemmeside står det om Problem drug use (PDU) i Frankrike (fritt oversatt):

Et nasjonalt estimat for narkotikamisbruk ble laget i Frankrike i 1999 ved å bruke den demografiske metoden for å estimere en rate på 0,46 pst. daværende kokain, og heroinbrukere av den befolkningen i alderen 15–54 år. I 1999 ble lokale estimater for bruk av opiater og kokain i løpet av de siste 30 dagene blant respondenter som hadde bodd i byen i tre måneder, gjennomført i fem franske byer ved capture-recaptu- re metoden. Estimatene for antall narkotikamisbrukere innenfor studien varierte mellom 6,5 personer pr. 1 000 innbygger i alderen 15.59 i Toulouse, til 15,5 personer pr. 1 000 innbyggere i alderen 15–59 i Nice.

Flere metoder for å beregne estimater er benyttet i Frankrike for å produsere nasjonale estimater for vedvarende bruk av heroin og kokain i 1999. (Costes et al. 2003). Antallet opiater eller kokainmisbrukere er mellom 150 000 og 180 000, noe som samsvarer med et nivå på misbruket i befolkningsgruppen i alderen 15–54 år på mellom "3.9 pr. mil and 4.8 pr.

mil."

1.4.7 Oppsummering av sammenligningen

Forslagsstillerne erkjenner at de estimater som brukes for å kartlegge narkotikamisbruk i de over- nevnte land til dels er varierende, og derfor høyst usikre. Dette er en naturlig konsekvens ettersom det

er ulike metoder som benyttes, samt at treffsikkerhe- ten må sies å være lav sett i lys av at dette er et illegalt marked. Det vil alltid være usikkerhetsmomenter knyttet til en slik kartlegging, men det kan allikevel være fornuftig å ha med seg en sammenligning med øvrige land, for å se hvordan Norge ligger an med tanke på narkotikamisbruk.

Regjeringens konklusjon i St.prp. nr. 1 (2008–

2009) er som følger:

"Narkotikamisbruket i Norge er lavt i europeisk sammenheng, mens antallet injiserende misbrukere er relativt høyt."

Forslagsstillerne er enig i denne konklusjonen, men mener det fortsatt er en usikkerhet knyttet til ikke-injiserende misbruk i Norge, spesielt hva gjelder cannabis. Det er videre grunn til å påpeke at Nor- ge har store utfordringer knyttet til narkotikamisbruk, og at det derfor er viktig med målrettede tiltak for å begrense bruken. Tiltak og forslag vil bli omtalt senere i dokumentet.

2. FINANSIERING

Forslagsstillerne mener et av hovedproblemene knyttet til å få på plass en helhetlig behandlingskjede i rusomsorgen, er dagens finansieringssystem. Da- gens finansieringssystem knyttet til avrusning, institusjonsopphold, ettervern mv. er svært sammensatt

(19)

og komplisert. Det vil derfor først bli redegjort i grove trekk for hvordan situasjonen knyttet til finansiering er lagt opp innenfor dagens system, for deretter å redegjøre for forslag til systemendring.

2.1 Dagens situasjon

I dagens situasjon er både de regionale helseforetakene, kommunene, fylkeskommunene samt forskjellige statlige poster med på å finansiere ulike deler av rusomsorgen. Dette medfører, slik forslagsstillerne ser det, problemer knyttet til å få en helhetlig tilnærming til enkeltindividers behov for en sammen- hengende og adekvat behandlingskjede. Forslagsstil- lerne vil nå prøve å skissere opp noen av de skillelin- jene som gjør seg gjeldende innenfor finansiering av rusomsorgen, for på denne måten å synliggjøre hvor komplekst dette er.

Innledningsvis ønsker forslagsstillerne å referere Sosial- og helsedirektoratets vurdering av det finan- sieringssystemets hovedfunksjon som er gjengitt i årsrapporten for 2007:

"Finansieringssystemet skal understøtte de ved- tatte politiske mål om lik tilgang til tjenestene, uav- hengig av sosial status, økonomisk evne, etnisk og religiøs bakgrunn og geografisk bosted.

Finansieringsordningene skal derfor bidra til:

– likeverdig behandlingstilbud til alle

– god tilgjengelighet og god kvalitet uten unødig ventetid

– god styring med omfang og sammensetning av tjenestetilbudet

– kostnadseffektivitet ved at et gitt aktivitetsnivå realiseres til lavest mulig kostnad."

Forslagsstillerne er av den oppfatning at dagens finansieringsordninger ikke medfører at disse punk- tene oppfylles. Dette gjelder blant annet lang ventetid og ulikhet knyttet til tilbud som gis mellom ulike kommuner og regioner.

2.2 Det komplekse finansieringsansvaret

Tall fra Norsk pasientregister (NPR.) viser at det i 2008 var 1874 døgnplasser, hvorav 271 plasser var avrusningsplasser. Departementet har anslått en gjennomsnittlig pris i 2008 på om lag 730 000 kroner pr. plass, noe som anslagsvis innebærer en kostnad på ca. 1,3 mrd. kroner til døgnplasser. Dette finansieres gjennom de regionale helseforetakenes budsjetter, etter en rammeoverføring over statsbudsjettets kapittel 732. Forslagsstillerne vil påpeke at de er kjent med at det er noe ulik praksis mellom de regionale helseforetakene hva gjelder andel av budsjett som benyttes til rusomsorg.

Departementet opplyser i brev av 31. oktober 2008 at det er en del institusjoner som tilbyr døgnba- sert omsorg og rehabilitering knyttet til oppgaver som er et kommunalt ansvar. Oslo er den kommunen som i størst grad har slike institusjoner som eier eller avtalepart. Dette finansieres med andre ord over kommunenes budsjetter. Departementet opplyser videre at det gis statlige tilskudd til flere institusjoner som driver døgnbasert omsorg og rehabilitering over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, kap. 761 post 70. Dette er tilskudd til drift av institusjoner, og ikke finansiering av et totalt antall plasser. Total kapasitet og finansiering vil være avhengig av i hvilken grad kommunene benytter slike tiltak. Forslagsstil- lerne vil påpeke at det i disse tilfellene både er en statlig finansiering og en kommunal finansiering.

Nedenfor er det en oversikt fra Helsedirektoratet knyttet til statlige tilskudd gitt i 2008, samt hvilken kapasitet institusjonene oppgir å ha. Denne oversikten gir ikke innblikk i faktiske kostnader og faktiske liggedøgn. Forslagsstillerne har merket seg at det ikke er etablert en nasjonal rapporteringsordning for døgninstitusjoner utenfor spesialisthelsetjenesten, noe vi finner uheldig.

(20)

Totalt utgjør denne formen for statlig tilskudd om lag 54 mill. kroner, fordelt på 11 institusjoner i 2008, noe som utgjør en kapasitet på om lag 400 plasser.

Ettervernet finansieres i dag i hovedsak gjennom kommunens frie inntekter. Enkelte kommuner kjøper slike tjenester hos private rusinstitusjoner, men KOSTRA-rapporteringen er ikke presis på dette om- rådet. Departementet opplyser i brev av 31. oktober 2008 at det gis tilskudd til tiltak i kommunene som faller inn under ettervernsbegrepet, over kap. 761 post 63, dette er imidlertid i hovedsak av poliklinisk art. Kommunene kan i tillegg til dette få støtte til bo- ligtiltak, men det er ingen særskilt rapportering knyttet til dette. Forslagsstillerne viser til eget punkt knyttet til ettervern, der problematikken omkring dagens manglende ettervern og mulige tiltak er beskrevet.

Forslagsstillerne mener det er særdeles viktig å få på plass en helhetlig finansiering, og ønsker i denne sammenheng å tilkjennegi at de er kjent med at det er en rekke problemstillinger knyttet til dette i dagens system. Et av hovedproblemene, foruten lange ventetider, er slik forslagsstillerne ser det at det i mange tilfeller er lange ventetider mellom de ulike fasene i en rusmisbrukers behandlingskjede. Dette kan blant annet gjøre seg gjeldende i lange ventetider fra endt avrusning, til institusjonsopphold, eller fra endt institusjonsopphold til tilrettelagt ettervern i den enkeltes kommune. Forslagsstillerne er av den oppfatning at dette i mange tilfeller medfører en lavere sukssesrate knyttet til å få habilitert/rehabilitert den enkelte rusmisbruker, i og med at sannsynligheten for tilbakefall er større i de tilfeller hvor helheten i behandlingskjeden er fraværende. Forslagsstillerne mener derfor denne pragmatiske tilnærmingen til ulike deler av rusomsorgens behandlingskjede må finne sin løs- ning, og at dette best kan gjøres gjennom å legge finansieringsansvaret til ett forvaltningsnivå, for på den måten å sørge for den nødvendige sammenhen-

gen i behandlingstilbudet for det enkelte individ. I dagens system hvor behandlingskjeden finansieres både fra statlige, kommunale og delvis fylkeskom- munale budsjetter, har man fått en rekke uheldige føl- ger knyttet til den manglende helheten. Forslagsstil- lerne vil sammenligne en rusmisbrukers kamp for å bli kvitt sin sykdom med en stige. For mange rusmisbrukere er det en lang stige som skal klatres, og den må klatres steg for steg. Dersom man ikke blir gitt muligheten til å ta nye steg når man er kommet midt- veis i stigen er det mange som faller ned til bakken og må begynne forfra igjen. En slik praksis er, slik forslagsstillerne ser det, både svært uheldig for den enkelte rusmisbruker, men også i forhold til det sam- funnsøkonomiske perspektiv. Forslagsstillerne mener derfor det er behov for en systemendring, som sørger for at det neste steget på stigen til enhver tid står klart, slik at den enkelte rusmisbruker slipper å falle til bakken og begynne helt forfra igjen.

2.3 Et helhetlig finansieringssystem tilpasset individet

Som det er redegjort for over, mener forslagsstillerne det er behov for å endre finansieringssystemet, slik at man får en helhetlig sammenheng mellom de ulike fasene av et rehabiliterings/habiliteringsforløp.

Forslagsstillerne ønsker derfor å samle finansierin- gen hos folketrygdsystemet, basert på en stykkprisfi- nansiering som utløses og følger den enkelte rusmisbruker til de behandlingssteder og tilbud som blir benyttet. Det er derfor særdeles viktig at individuell plan blir obligatorisk og gjennomført i praksis, slik at man til enhver tid har en helhetlig plan i behandlingskjeden. En slik finansiering vil medføre at de om lag 4 000 rusmisbrukerne som står i kø får hjelp, og at private og ideelle institusjoner som har ledig kapasitet får benyttet sine plasser.

(21)

Oppsummert betyr dette at finansieringssystemet må tillegges staten, gjennom Nav. Det er i så måte viktig at Nav settes i stand til å gjøre denne jobben.

Forslag

Stortinget ber Regjeringen innføre et helhetlig finansieringssystem i rusomsorgen, som gjør at penge- ne følger den enkelte pasient til de steder der behandling og ettervern finnes, og at finansieringsansvaret for hele behandlings- og ettervernsløpet tillegges staten.

2.4 Tilskuddsordning for boliger

Forslagsstillerne mener at det å ha tilgang til en plass å bo er en svært viktig faktor for å lykkes med å komme tilbake til hverdagen for rusmisbrukere.

Dette er en viktig faktor i ettervernsforløpet. Slik forslagsstillerne ser det, er det ikke akseptabelt at det mange steder er bokollektiv der rusfrie personer som er i et rehabiliteringsopplegg plasseres sammen med personer i aktiv rus. Dette vil, slik forslagsstillerne ser det, medføre at tilbakefallsprosenten økes som en følge av bosituasjonen. Forslagsstillerne mener derfor det er nødvendig å innføre en egen tilskuddsordning for bygging av denne typen boliger, på lik linje med den allerede eksisterende tilskuddsordningen for omsorgsboliger.

Innretningen på en slik tilskuddsordning må gjø- res på en slik måte at kommuner blir gitt de nødven- dige incentivene for å tilrettelegge for utbygging av boliger for tidligere rusmisbrukere.

Forslagsstillerne vil peke på viktigheten av at man ikke får en oppsamling av denne typen boliger i noen få gitte områder. Det er videre viktig at man legger til rette for at det ikke blir en blanding av rusfrie personer i et rehabiliteringsforløp og personer i aktiv rus.

Forslagsstillerne mener videre at den enkeltes bo- situasjon må vurderes individuelt. Mange ønsker seg vekk fra sitt rusmiljø, mens andre fungerer best sammen med tidligere rusmisbrukere. Det må derfor legges til rette for at den enkelte blir gitt det botilbu- det i som fungerer best for den det gjelder.

Forslagsstillerne vil videre påpeke behovet for økt bruk av lavterskelboliger, for de som fortsatt er rusavhengige. Dette kan være en måte å få redusert bruken av hospits, sammen med å stimulere til større motivasjon til rusfrihet. I tillegg vil dette være en ver- digere boform enn hva som er tilfellet for mange tunge rusmisbrukere i dag.

Forslag

Stortinget ber Regjeringen opprette en egen tilskuddsordning for bygging av boliger for rusmisbrukere, etter modell fra tilskuddsordningen for omsorgsboliger.

3. EN HELHETLIG TILNÆRMING

I dette kapitlet vil forslagsstillerne belyse en rekke faktorer og innsatsområder for å få på plass en helhetlig rusomsorg. Slik forslagsstillerne ser det, har det vært en mangel på helhetlige tilnærminger til ru- somsorgsutviklingen i Norge. Det er, slik forslagsstillerne ser det, viktig at man har en bred tilnærming i arbeidet med å få på plass en helhetlig rusomsorg i Norge.

3.1 Forebygging

Det er en rekke tilnærminger til arbeidet med forebygging, blant annet knyttet til skoleverket. For- slagsstillerne er positive til mye av det arbeidet som gjøres, men mener dette er et felt som må videreut- vikles i langt større grad enn hva som er tilfellet i dag.

Forslagsstillerne viser til at alkohol og tobakk er lovlige varer for dem som er fylt 18 år. Det må derfor være et mål å heve debutalderen for bruk av lovlige rusmidler, for på den måten å hindre at barn under 18 år utvikler et misbruk i ung alder. Forslagsstillerne er videre av den oppfatning at en heving i debutalder vil medføre mindre rusmiddelmisbruk i voksen alder.

Forslagsstillerne mener at forebygging har vært et område med for lite fokus i Norge, samt at forebyg- gingen ofte har vært innrettet på en ovenfra og ned- holdning. Forslagsstillerne er tvilende til hvorvidt pe- kefingerprinsippet er det mest hensiktsmessige når det gjelder å få ungdom til å utsette sin rusdebut, og mener man må se på andre virkemidler enn skrek- kampanjer. Det vises i denne sammenheng til kam- panjen "rolig nå" som er en kampanje utarbeidet av ungdom, for ungdom. Det er, slik forslagsstillerne ser det, viktig at denne typen kampanjer bygges opp over et langsiktig perspektiv. Forslagsstillerne er videre av den oppfatning at USA har kommet langt både med erfaringsgrunnlag og kunnskap med hensyn til hvilke typer kampanjer som virker. Det vil derfor være naturlig å gjøre seg nytte av den kunnskap som erfarin- gene fra USA viser oss.

Et annet eksempel kan være jentegrupper, som blant annet har vært benyttet i regi av Borgestad-kli- nikken.

Astrid Henriksen, som er SLT-koordinator i Røy- ken kommune, uttaler følgende på Borgestad-klinik- kens hjemmeside:

"Utgangspunktet for jentegruppene i Røyken var en ungdomsundersøkelse i 2003 som avdekket flere utfordringer knyttet til jenter, som rusbruk, tidlig rusdebut og dårlig trivsel i skolen. I Røyken, som i landet for øvrig, er det en overvekt av jenter som drikker alkohol 1-3 ganger i måneden, det er flere jenter enn gutter som har vært beruset, de trives dårligere på skolen, og de oppgir i undersøkelsen og ha større fy- siske og psykiske plager. Røyken har også valgt å sat- se på jentegrupper siste året på barneskolen for å job- be forebyggende i forhold til det som kan bli en vanskelig overgang i til ungdomskolen.

(22)

– Vi ser at satsingen i barneskolen har virket positivt. Det er mindre krangling og utestenging jen- tene i mellom. Vi tror at dette er riktig og viktig satsing før ungdomskolen, hvor utfordringene i forhold til atferd og rusproblematikk kan komme for fullt, sier Astrid Henriksen."

Forslagsstillerne vil påpeke viktigheten av å øke kompetansen knyttet til rusproblematikk i skolehel- setjenesten. Det å få på plass god kunnskap og kompetanse i dette leddet av helsetjenesten, kan bidra svært positivt i det forebyggende arbeidet. I tillegg må det påpekes at foreldre har hovedansvaret for å følge opp sine barn med en oppdragelse som fremmer sunne verdier når det gjelder rus. Det må derfor legges til rette for at foreldre får lett og god tilgang til kunnskap om rus blant unge, noe som blant annet kan gjøres gjennom foreldremøter og lignende i skoleverket.

3.1.1 Supra-F

Forslagsstillerne mener det vil være liten effekt i å ha generelle ruskampanjer som varer i korte perio- der. Det vil, slik forslagsstillerne ser det, være mer hensiktsmessig å ha målrettede tiltak inn mot risikogrupper, noe som har blitt gjort med gode resultater i Sveits.

Supra-F prosjektet i Sveits har hatt som mål å inn- rette individtilpassede programmer for barn og unge som utviser adferd som kan defineres som problematiske. Programmet baserer seg på et samarbeid med skoleverket, foreldre og rettsvesenet, som blant annet kan idømme unge kriminelle til et slikt program. Su- pra-F-konseptet handler om tidlig intervensjon og oppfølging av barn og unge i risikogruppene. For- slagsstillerne viser videre til at det er ulik grad av oppfølging etter en individuell vurdering av den enkelte. Grovt sett har man i Sveits inndelt personene i tre hovedgrupper, der omfanget av oppfølgingen varierer fra noen få timer i uken, til fulle opplegg som følger skolehverdagen.

Forslagsstillerne mener det vil være hensiktsmessig å utforme lignende programmer i Norge, rettet mot risikogrupper av barn og unge. Forslagsstillerne er kjent med at Ungdom mot narkotika er i gang med et prosjekt som har likhetstrekk med Supra-F-prosjektene i Sveits. Det er grunn til å tilrettelegge for at dette prosjektet får gode rammevilkår, samt sørge for en utvidelse av denne typen prosjekter. Det bes derfor om at Regjeringen iverksetter og legger til rette for prøveprosjekt knyttet til slike målrettede tiltak etter modell fra Supra-F prosjektene i Sveits.

3.1.2 FemmesTISCH

Forslagsstillerne viser til FemmeTISCH-prosjektet i Sveits som best kan sammenlignes med "Home- parties". Prosjektet er innrettet slik at en samling av 8–10 mødre samles med en ressursperson på ungdom

og rus som veileder. Slike samlinger foregår hjemme hos en av mødrene og går på rundgang på lik linje med homepartysystemet. Forslagsstillerne viser til at målgruppen for dette i Sveits er innvandrerkvinner, men at det kan tenkes at slike prosjekter bør omfatte en større del av befolkningen i Norge. Dette er allikevel et positivt redskap som bør innføres i Norge, og som kan gi svært gode resultater i det forebyggende rusarbeidet. Forslagsstillerne mener det må igangsettes forsøk med slike kvinnegrupper, som er et lav- kostnadstiltak, men som også kan generere en snø- balleffekt som gir svært positive resultater for det forebyggende arbeidet. Forslagsstillerne mener det kan være hensiktsmessig å ikke bare rette slike grupper mot mødre, men mot foreldre. Det bes om at Re- gjeringen vurderer dette i sitt arbeid med å imple- mentere slike grupper i Norge.

Forslagsstillerne mener det er behov for en bred tilnærming til forebyggingsarbeidet som gjøres rettet mot ungdom, og ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette så snart som mulig.

3.1.3 Forebyggende arbeid av organisasjoner Forslagsstillerne viser til de mange ungdomsor- ganisasjoner og andre frivillige organisasjoner som jobber målrettet opp mot rusproblematikk blant unge.

Ungdom mot narkotika er et godt eksempel i denne sammenheng. Forslagsstillerne er opptatt av at disse organisasjonene har gode økonomiske rammevilkår, slik at de kan utføre en så god jobb som mulig. Det bør, slik forslagsstillerne ser det, være en tilskuddsordning som innretter seg mot denne typen forebyggende arbeid.

FORSLAG

Stortinget ber Regjeringen igangsette prøvepro- sjekt knyttet til forebyggende programmer etter modell fra Supra-F-prosjektene i Sveits.

Stortinget ber Regjeringen igangsette prosjekter rettet mot foreldre etter modell fra FemmeTISCH- prosjektene i Sveits.

Stortinget ber Regjeringen igangsette en evalue- ring av det forebyggende arbeidet knyttet til rus, samt iverksette tiltak for å heve debutalderen for bruk av rusmidler, og herunder lage et eget undervisnings- opplegg for ungdomsskolen for å øke kompetansen knyttet til skadevirkningene av rus.

Stortinget ber Regjeringen sørge for at organisasjoner som jobber målrettet med rusproblematikk blant barn og unge blir gitt gode økonomiske ramme- vilkår.

3.1.4 Hverdagsalkoholisme

Forslagsstillerne er av den oppfatning at hverdagsalkoholismen er en av de største rusutfordringe-

(23)

ne samfunnet står overfor. Det vises i denne sammenheng til estimatene som er gjengitt i punkt 1.4.1 Al- koholkonsum. Estimatene anslår at om lag 100 000 nordmenn lider av alkoholisme.

Roar Gjelsvik, samfunnsøkonom ved Rokkansen- teret i Bergen lagde en rapport på oppdrag fra Sosial- og Helsedirektoratet i 2004, som slår fast at alkoholmisbruk koster det norske samfunnet mellom 18–19 mrd. kroner pr. år.

"Den største posten er tapt produksjon for samfunnet på grunn av alkoholmisbruk. Kostnadene knyttet til sykefravær og redusert arbeidskapasitet er om lag 11,5 milliarder kroner, sier Gjelsvik."

"Videre koster alkohol helse- og sosialvesenet år- lig om lag 1,2 milliarder kroner. Tallene er tatt fra blant annet sykehus, lege og barnevern. Kostnader påført tredjepart fra alkoholrelatert kriminalitet, ulykker, politi og rettsvesen koster rundt 5,3 milliarder kroner. I dette regnestykket er trygdeutgifter på grunn av alkoholmisbruk ikke tatt med."

Forslagsstillerne mener det er grunn til å hevde at samfunnskostnadene knyttet til alkoholmisbruk er svært høye, samtidig som det er grunn til å understreke de lidelsene dette misbruket medfører for den enkelte misbruker, men også for pårørende, kolleger, venner og bekjente.

Mye av dette rusmiddelmisbruket foregår i hjem- met, og er dermed i stor grad skjult for offentligheten.

Forslagsstillerne er imidlertid opptatt av at denne problematikken ikke blir usynliggjort som følge av manglende synlighet i samfunnet. Det er lett å ha fokus på det synlige misbruket, enten i form av narkomane som lever på Plata i Oslo, eller de tunge alkoholikerne som lever på gata. Dette er selvsagt grupper som er viktig å ha fokus på, men man må ha flere tanker i hodet på én gang. Hverdagsalkoholikeren som drikker hjemme ødelegger ofte sitt, og andres liv, over tid. Hverdagsalkoholikeren mister ofte sitt sosiale nettverk, familie, barn, kolleger, naboer og venner. I mange tilfeller vil også den enkeltes økono- miske situasjon bli forverret som en følge av rusmis- bruket. Dette kan skje gjennom at hverdagsalkoholikeren mister jobben, at ekteskap/samboerskap ryker eller andre faktorer. Ofte kan flere av disse faktorene inntreffe over en kort tidsperiode, noe som igjen medfører en forverret livssituasjon for den enkelte.

Denne onde sirkelen er vanskelig å bryte ut av. For- slagsstillerne viser i denne sammenheng til flere bø- ker som er skrevet av ekteparet Frode og Bente Ha- gen, som selv er tørrlagte alkoholikere. Blant bøkene som ekteparet Hagen har skrevet finner vi titlene "Al- le sa jeg drakk for mye", "Medavhengige på arbeidsplassen" og "Konfrontasjon – den nødvendige samta- len".

Forslagsstillerne viser til nødvendigheten av å lyt- te til forhenværende alkoholikere når man skal utforme tiltak for å møte de store utfordringene som dette

misbruket medfører i dagens samfunn. Det er viktig å ha en bred tilnærming til disse problemene, og det er derfor nødvendig å få integrert forskningsmiljøer, medisinfaget og alkoholikerne selv i arbeidet med å utforme tiltak.

Det er vanskelig å se en av sine nærmeste utvikle et alkoholmisbruk, og ofte for vanskelig til å foreta den nødvendige konfrontasjonen. Dette medfører ofte at familie, venner og kolleger stilltiende aksepte- rer at en rushistorie får utvikle seg over tid. Det er også verdt å merke seg ordene som ekteparet Hagen bruker knyttet til å beskrive den enkelte misbruke- rens evne til å benekte sitt eget problem. Denne be- nektelsen, og evnen til å lyve for sine nærmeste, er en av de største utfordringene knyttet til å konfrontere hverdagsalkoholismen.

Boken "Det er OK å bli sint på dem du er glad i!"

skrevet av Frode og Bente Hagen gir en god innsikt i hvordan det arter seg å være pårørende, venn eller kollega av en rusmisbruker, og hvordan de kan lære å hjelpe seg selv og dermed bedre hjelpe misbruke- ren. Et tilsynelatende "glemt" problem er de pårøren- des arbeidssituasjon. Dette er en problematikk som antakeligvis koster arbeidslivet det samme som rus- misbruket, så vel økonomisk som rent arbeidsmiljø- messig.

Behovet for forebygging er tidligere omtalt. For- slagsstillerne vil presisere at forebygging handler om svært mye mer enn kampanjevirksomhet rettet mot ungdom. Forslagsstillerne mener arbeidsplassen bør være en sentral arena for å forebygge og bekjempe rusmisbruk.

For å få dette til er man nødt til å iverksette tiltak for å heve kompetansen blant ledere, mellomledere, tillitsvalgte og ansatte på arbeidsplassene. Forslags- stillerne viser i denne sammenheng til at mange ar- beidsgivere har et sterkt fokus på dette, blant annet gjennom kurs/seminarer i regi av AKAN eller Rus- kompetanse. Forslagsstillerne mener man må se på tiltak som sørger for å øke kompetansen på arbeidsplassene ytterligere, for på den måten å kunne forebygge eller avbryte enkeltindividers rusmiddelmisbruk. Det er viktig, i denne sammenheng, å understreke behovet for et sterkt fokus på alkoholmisbruk, da dette misbruket er det som i omfang er størst i Norge.

Forslagsstillerne er videre av den oppfatning at sykdommen alkoholisme er tabubelagt. Det er svært liten åpenhet rundt denne sykdommen, og de som lider av den oppfatter det ofte som skamfullt, noe som også er tilfellet for pårørende til alkoholikeren. For- slagsstillerne mener derfor det er et påtrengende behov for en bevisstgjøring knyttet til sykdommen alkoholisme, og mener derfor det må igangsettes mål- rettede tiltak for å nå denne målsettingen.

Forslagsstillerne har videre merket seg at Sosial- og helsedirektoratet i sin rapport for 2007 gir klare

(24)

anbefalinger med hensyn til å heve kompetansen knyttet til rusproblemer i primærhelsetjenesten. Det- te er noe forslagsstillerne støtter. Behovet for økt kompetanse blir fremhevet av direktoratet og av flere ulike instanser som forslagsstillerne har vært i kon- takt med. En økt kompetanse kan medføre tidlig in- tervenering knyttet til å avdekke, og stoppe, enkeltin- dividerts ruskarriere før den kommer ut av kontroll. I denne sammenheng mener forslagsstillerne at det også er behov for å øke bruken av lavintensive inter- vensjoner knyttet til alkoholismeproblematikken, som blant annet kan bestå av en kartlegging av pasi- entens alkoholkonsum, og en samtale som klargjør risikoen for den enkelte pasient.

FORSLAG

Stortinget ber Regjeringen innføre tiltak som he- ver kompetansen knyttet til rusmisbruk på arbeidsplassen.

Stortinget ber Regjeringen innføre tiltak som øker bevisstgjøringen knyttet til sykdommen alkoholisme.

Stortinget ber Regjeringen om å igangsette tiltak som sørger for at fastlegene og andre deler av pri- mærhelsetjenesten øker sin kompetanse når det gjelder å avdekke rusproblemer blant pasientene.

Stortinget ber Regjeringen om å igangsette tiltak som sørger for økt bruk av lavintensive intervensjo- ner knyttet til alkoholismeproblematikken.

3.2 Frivillig sektor

Forslagsstillerne er av den oppfatning at det bi- draget som gjøres av frivillig sektor rettet inn mot rusomsorgen i Norge er av svært stor betydning. I dette kapitlet vil forslagsstillerne omtale behovet for å legge til rette for økt bruk av frivillig sektor i rusomsorgen.

3.2.1 Hva kan frivilligheten bidra med?

Slik forslagsstillerne ser det er det en rekke ting frivilligheten bidrar med, og kan bidra med i rusomsorgen. Spesielt er dette rettet opp mot hverdagstre- ning og sosialisering i ettervernsforløpet, men det presiseres at det også er mange tiltak som gjøres med hensyn til sponsorvirksomhet, besøkstjenester i fengsler og en rekke andre tiltak som bidrar i norsk rusomsorg. Forslagsstillerne viser til at det er en rekke frivillige aktører som bidrar, og at det derfor er problematisk å trekke frem enkeltorganisasjoner.

Forslagsstillerne mener allikevel det er riktig å vise til Kirkens Bymisjon og Fransiskushjelpen, som over en årrekke har bidratt i norsk rusomsorg. Forslags- stillerne viser blant annet til tilbudet Gatehjelpen, som er et viktig lavterskeltilbud for mange rusmisbrukere.

Forslagsstillerne viser videre til at en rekke lag og organisasjoner i mange sammenhenger bidrar svært

positivt i et ettervernsforløp, der tidligere rusmisbrukere deltar i aktiviteter som fører til økt grad av sosialisering.

3.2.2 Bedre rammevilkår for frivilligheten

Forslagsstillerne mener det er behov for å legge til rette for at frivilligheten i enda større grad blir gitt muligheten til å bidra positivt i norsk rusomsorg. Det vises i denne sammenheng til følgende merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2008–2009):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre minner om at utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stor- tingets vedtak om at de frivillige organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som føl- ge av merverdiavgiftsreformen.

Disse medlemmer er kjent med at en samlet frivillig sektor framholder innføring av fullt momsfritak for frivillige organisasjoner som ett av de viktigste spørsmålene for å bedre sektorens økonomiske ram- mebetingelser framover. Disse medlemmer er opp- merksom på at enkelte organisasjoner anfører at dagens regime pålegger dem å betale merverdiavgift for varer og tjenester i en størrelsesorden som medfører at en stor andel av det organisasjonene mottar i offentlige tilskudd, i realiteten tilbakeføres til staten i form av merverdiavgift. Disse medlemmer vil også påpeke at dagens regelverk innebærer at oppføring av ellers tilsvarende hus og anlegg skattelegges ulikt etter hvorvidt oppføringen skjer i regi av en frivillig or- ganisasjon eller en kommune.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) der regjeringspartiene nok en gang gikk imot forslag som har til hensikt å sørge for fortgang og avklaring i saken om frivillige organisasjoners ut- gifter til merverdiavgift.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) hvor disse partier fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Re- vidert nasjonalbudsjett for 2009 legge fram et opplegg for å frita frivillige organisasjoner for momsbe- lastningen knyttet til innkjøp, som kan etableres fra og med 2010."

Disse medlemmer mener at kap. 315 post 70 bør omgjøres til en overslagsbevilgning, slik at de frivillige organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en egen sak om momsfritak for frivillige lag og organisasjoner.""

Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet var det partiet som først foreslo en slik ordning, og mener fortsatt dette må gjennomføres, slik at frivilligheten blir gitt gode rammevilkår, noe som også vil medføre økt bidrag i rusomsorgen.

Forslagsstillerne mener videre det er behov for å innføre et eget takstsystem innenfor spesielle tjenes-