• No results found

Innst. 306 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Innst. 306 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen"

Copied!
4
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Innst. 306 S

(2016–2017)

Innstilling til Stortinget

fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Dokument 8:14 S (2016–2017)

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentan- tene Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T. Nesvik, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen om å til- late stryking av listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.

Til Stortinget

Sammendrag

Stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T. Nesvik, In- gjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen fremmet 26. oktober 2016 følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekan- didater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.»

Komiteens merknader

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i - d e r p a r t i e t , J e t t e F. C h r i s t e n s e n , G u n v o r E l d e g a r d o g l e d e r e n M a r t i n K o l b e r g , f r a H ø y r e , E r i k S k u t l e o g M i c h a e l Te t z s c h n e r, f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , G j e r m u n d H a g e s æ t e r o g H e l g e T h o r h e i m , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , H a n s F r e d r i k G r ø v a n , f r a S e n t e r p a r t i e t , P e r O l a f L u n d t e i g e n , f r a Ve n s t r e , A b i d Q . R a j a , f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , B å r d Ve g a r S o l h j e l l , o g f r a M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e , R a s m u s H a n s s o n , viser til repre-

sentantforslaget der det fremmes forslag om at Stor- tinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninn- føre velgernes mulighet til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.

K o m i t e e n viser til at det ved stortingsvalg er tillatt med både positive og negative stemmetillegg.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e , S o - s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e , viser videre til at det frem til lokalval- get i 2003 eksisterte en mulighet for å stryke listekan- didater på partienes valglister, noe som ga den aktu- elle listekandidaten et negativt stemmetillegg.

F l e r t a l l e t vil peke på at gjeninnføring av en slik mulighet vil gi velgerne større innflytelse over sammensetningen av de folkevalgte organene på lo- kalt og regionalt nivå.

F l e r t a l l e t vil vise til at Kommunaldeparte- mentet i 2009 konkluderte med at gjeninnføring av en slik mulighet ikke ville påvirke kjønns- og alders- fordelingen i de folkevalgte organene nevneverdig.

F l e r t a l l e t vil peke på at saklige tilbakemeldin- ger fra velgere til partienes kandidater, både positive og negative, er en nødvendig og legitim del av demo- kratiutøvelsen.

F l e r t a l l e t viser til at det i dag er tillatt å gi po- sitive stemmetillegg ved lokal- og regionalvalg.

F l e r t a l l e t kan ikke se at det er en forskjell i saklighet mellom et positivt stemmetillegg og et ne- gativt stemmetillegg, og mener videre at den logiske konsekvensen av det er at begge deler bør tillates.

F l e r t a l l e t kan heller ikke se at det foreligger en saklig begrunnelse for hvorfor negative stemme- tillegg er tillatt ved stortingsvalg og ikke ved lokal- og regionalvalg.

F l e r t a l l e t vil påpeke at en generelt sett bør være varsom med å gjøre store endringer i måten

(2)

2 Innst. 306 S – 2016–2017

valg gjennomføres på, for ikke å forvirre velgerne unødig. I dette tilfellet er det imidlertid snakk om en mindre endring, som attpåtil er en harmonisering mellom stortingsvalg og lokalvalg, noe som taler for at en endring kan skje uten at velgerne forvirres unø- dig.

F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgen- de forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekan- didater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener det bør legges til rette for at flere innbyggere ønsker å en- gasjere seg lokalpolitisk. D i s s e m e d l e m m e r re- gistrerer at forslagsstillerne mener at en gjeninnfø- ring av strykning av listekandidater vil gi en positiv holdning til valgdeltakelse, men vil understreke at ISF i sin rapport fra 2009 peker på at det er liten grunn til å forvente en slik effekt. Alt annet likt kan strykeordningen, hvis den gjeninnføres, tenkes å bi- dra positivt til valgdeltakelsen det påfølgende valget, men uten at det er grunn til å forvente langvarig ef- fekt. D i s s e m e d l e m m e r mener personvalg opp- leves som viktigere i lokale valg enn i nasjonale, og at velgerne skal ha innflytelse på hvilke kandidater som skal velges. Det er en demokratisk rett velgerne har, og som de i dag får gjennom å positivt velge sine kandidater. Gjeninnføring av strykning vil muligens gi velgerne større innflytelse på bekostning av parti- ene, men det vil samtidig kunne holde enkelte kandi- dater vekk fra å stille til valg. Mange lokalpartier sli- ter allerede i dag med å rekruttere folk til sine valg- lister ved lokalvalg. Utsikter til å bli strøket fra liste- ne hvis de velger å stille opp, vil forsterke problemet med å finne tilstrekkelig mange som ønsker å arbeide politisk i lokalmiljøene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er et mindretall ved valgene som retter på listene. Ved en gjeninnføring av strykninger er det ifølge ISF mye som tyder på at små grupper av velgere som ønsker å få valgt inn bestemte kandidater (organiserte retteak- sjoner), vil ha større mulighet for å lykkes. Stryknin- ger gjør det lettere for et mindretall av velgere som retter på en systematisk måte å oppnå et resultat som kan stride mot ønskene til et flertall av velgerne og partiene. Det kan derfor være grunn til å øke stemme- tillegget hvis man vil at partiene skal beholde den

muligheten de har i dag til å sikre at bestemte kandi- dater blir valgt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r - p a r t i e t mener at en gjeninnføring av strykning av kandidater på listene verken vil være avgjørende for valgdeltakelsen eller ha andre avgjørende positive effekter som tilsier en endring av valgloven.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at velgerne med dagens lovverk har adgang til å endre på stemmesed- delen. I valgloven § 7-2 heter det: «Velgeren kan ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens navn.» D i s s e m e d l e m m e r oppfatter dette som en positiv tilnær- ming til å kunne endre på stemmeseddelen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at forslagsstiller- ne ønsker å gjeninnføre ordningen med å kunne stry- ke listekandidater. D i s s e m e d l e m m e r oppfatter dette som en negativ tilnærming til å endre på stem- meseddelen, og vil ikke støtte forslaget. D i s s e m e d l e m m e r mener at en negativ tilnærming til endring av stemmesedlene vil kunne svekke rekrutte- ringen av innbyggere som ønsker å engasjere seg lo- kalpolitisk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t vil styrke vel- gernes mulighet til å påvirke personvalget ved valg til Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene, men ikke gjeninnføre mulighet til å stryke kandida- ter. D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn gå imot forslaget som fremmes i representantforslaget.

Komiteens tilråding

Komiteens tilrådning til I fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

v e d t a k : I

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekan- didater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.

(3)

3 Innst. 306 S – 2016–2017

II

Dokument 8:14 S (2016–2017) – Representant- forslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T.

Nesvik, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen om å tillate stryking av listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg – vedlegges pro- tokollen.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 16. mai 2017

Martin Kolberg Erik Skutle

leder ordfører

(4)

Trykk og layout: 07 Media

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Da vil jeg si at det som Forsvaret, selv om vi ikke ble satt på en reell prøve, har gjort på mange områder og også tatt tak i av ulike typer

For eksempel er det mange land i Afrika hvor det knapt nok er en presse – ikke fordi det er forbudt, men fordi det ikke er noen som kjøper aviser – i alle fall er det veldig få

Menneskerettighetsutvalget har foreslått en end- ring i § 110 første ledd i Grunnloven som pålegger statens myndigheter å legge til rette for at alle kan skaffe seg utkomme av

Dersom forvaltningen ikke kan gi et tilfredsstil- lende svar på hvorfor saken har tatt lang tid, eller det synes å være særlige forhold i saken som gjør at tiden trekker ut, vil

For 2013 vil departementet videreføre enkelte av de endringer som gjøres i 2012, som kunngjøring på nettsidene og å ta i bruk eksisterende tilskuddsord- ninger. Departementet vil

Forskrift til tvisteloven (tvistelovsforskriften) Forskrift om endringer i forskrifter til retter- gangslovgivningen.. Forskrift om endringer i

Også etter en gjennomgang av forsvarssjefens årsrapport for 2008, konstaterer Riks- revisjonen at den operative evnen ved utgangen av 2008 ikke er blitt styrket i perioden,

For det første har Deloitte ikke funnet grunnlag for at Telenor-ansatte har vært delaktig i korrupsjon eller andre lovbrudd. Når det er sagt, har Deloitte påpekt enkelte