24. A,gang 1943

Nr. 2

FORBF. HELMER MOE Blusevollsbk. 4 Trondheim

24. A,gang 1943

Red.: THORALF STRØMME Asbjørnsensgt. 1 A. IV. Oslo

n ^og

(','dn }I'IIS('II f(jæl"!J(l(ll"d.

Laugl "orlt fN/ hl'ill;/(lud('I.I' hr'lli{Jt' jord jl'Y siU/'/' og "'"rr fil l/Iillll('J/N S(lIIY~'.

oy SYII(,S

å hprI'

('Il

"'id II/('Iodi.

SOlli 10ller i pr(,I/("~

III /,'

~,^l'd^l' Y{lllflC,

Vær IYdhflr niir du hØrer kallet: .FØlg meg)! Vel1t ikke. men ta imot Jesus

SOI11 din eneste sanIle frelse'r.

Intet godt nekter han den som sØker hall1 og vandrer i oppriktigilet, og lian vil sflrge for oss på utallige måler snm vi ikke kjenner.

bor t e

I-{rl' 1'(11' drl, dl/ ((','dl'

i

(IIIr11dolll'lllrIlS år.

så sorfllp.I'l SOlli fØl/I'1

på

'vårgrjllll/(, 1/1(I1'~'rr.

Oy

hrr Iwr dll

IJ'"I'I

lil Irrkrllc.r soug, (1.'1 slind dry svill/lllc! /1101 seil('ur/c

arkrr.

Langt

JlI('Il sr dr!! drlY 011/ i dl'l flimrrlldr

Iy.r

oy forsll1 1m! "rr du

1!irkdiy

fiH.

II'NI' ('I/NI(' dUfI - ml .fOlgudl'" JrMI liyycr Iw('dl ,for dill /tI/dreI/dl' bli!.'k.

SOlli fllulen!!'s jll/dlillfl d" Jr111c drg fri.

ny !itJ/'1 1'111" Irl,'rlldl' kli -

d

^fl

d

^Il " - " r I ('.

No fll'IINrl" du. 1Il(,II/1rS~'('/Jllrn.dll forSlår

l·i s~'j('bllrl/snill 11111

i

(/('11 Irlll.~hcl dl'Y fprll'.

og jeg måtte stanse og fØlge ham. Hvor- for er det

sa

vanskelig for de 1I<:-,te å la imot Jesus? F.r det frykt<:-n for å overgi seg 'til Gud vi viker tilbake for

r

Har fØrst Jesus Kristus hegynt å virke på våre hjerter. så vil vi aldri finne frell eller føle oss lykkelige med mindre vi helt ol'ergir os til ham.

Vår himmelske far har mange og un- derlig-t, veitlr for å nå oss mennesker.

føig meg! ^{matt. 9,9.}

Da Jesus kalte sine disipler. lovte han dem ingen glirmel1l1c utsikter i delt'c liv.

]-,bl11gav dem inlet lflft('OI1~ vinning eller jordisk ære.

Ti) Matteus som hadde sitt arbeid i tollboden. sa Frelseren: «F~ilgmeg:t! Og det slrtr skrevet. han forlot alle ting og fulgte ham. Matteus ventet ikke medå ta falt til han hadde sikret seg en viss lØnn, 50111 stod i forhold lil den han hadde fåll i sin forrige stilling. Uten l>etcnkllillg, og men videre spØrsmål f\llgte han Jesus.

Det var nok lar ham al han var hos Frelseren. hvor hall kunde hpre liaIlS ord, og f~Hge ham i hans arbeid. Så var det ogsii med de disipler. som allerede {tlr hadde valgt å fØlge Jt'S\l~,

Da Jesus bad Peter og hans hrpdre omå fØlge ham, Forlot de jo Øyeblikkelig sine båter og fiskegarn. noen blant dem hadde sikkerl fall\ilie som de måtte under- holde. men da de hØrte Frelserens il1n- bydel se: .FØlg meg)! betenkte de seg ikke. elkr SPllrte: Hvorledes skal jeg makte å sørge for min familie? De ad- ljld kallet. og stoltt' llok på at Jesus vilde

~ørge for deres kjære.

Da Jt'sus seinere spurte dem: .Der jeg ulsenle dere uten Ilung, taske og _~ko,

fatte~der cder noe?) så kunde de svare

«intet). Frelseren kaller også i dag på oss. likesom han kalte _Il,~ )!atlells. Jo- hannes og Peter. Selv gikk jeg i mangt' k før Jesu kalling hk meg for slt'rk.

TEGN OG

TA~L:.':E,- ~N~,,-='

2

Hilsen fra Søndre Salten.

Saltens kr. døveforening hadde sin jule.

fest i familien Bers\'cnd~ns hyggelige heim 111 Jensvoll i Bodin, som med stor vennlighet ble overlatt oss lil møtested, da del er stor mangel både~ lokaler og kirker i BodØ. SØndag den 10. januar kl. 10.30 åpnedes høymesse for døl'c i Bodins gamle vakre lilcinkirke. Nokså mange av bygdens folk og flere tyske soldater l'ar ogd fremmptt. En liten stwKt elter at vi dØ'\oc hadde satt oss, 11 i tallet. kom pilstor Skollerud fram OR hilste .8001 nyttår:t til oss alle. Eller

hØyn~scn\'ar det barnedåp. Iwor to harn bit. dØlli. EtterpJ \'ar<Idaltergang, hmT

\'i to gamle dØvstumme og IlaSlar Skol·

lerud foruten mange_and~hØreiKle, både g<l.mle og 11111;<:. gikk til alters, mens de :llKlre dØ\'c bare satt og s.\ Id.

Så gikk I'i alle li! Margit lku\'e.K1-

SCIIS ~im, hvor \'i ble Rnerl en utmer- ket og solid middag, som bestod 3\' :w- kokt kveite med smeltet smllr og sago- grpt llIed melk. Resten a\' dagell til- hrakte vi i hyggelig sallll'ær helt til af- tensmaten ble sen'erl, den beslod av dei- lig te og delikate smØrbrØd med mange slags lJålegg. Del ble foretatt trekning

:IV utlo<hlede gjellstalKIer, og fru Ber- S\'cndsen ble overrakl en gav... fra oss alle, hvoretter l,astor Skollerud tok far·

vel OJ: gikk til lirens II,<ltel1 for å sove der, Neste morgcn kOlli han Ul( mØlle oss

5

lilreisende dØvc igjen \,etl rutehilens konlar på kaien,

Vi vil no slutte denne heretning med en hjertelig takk til frll Bersvendsen og hennes flinke og' ivrige datter, Margi!, for all strev og godt slell som kokker og o]Jpvartere. Hjerlelig takk lil <lill' for godt S<llllvær og vcl mØll til sommeren pJi Skjerslad.

p, j'. K. og 1.. N,

fra Kr.sand S.

Forellingen hadde julefli'sl sØndag den J. januar, med tilslulning av mange dp\'e og hprende. Vi skal ha møte igjen den 3(1. januar med kafferes!.

J, H,

Hr. redaktør.

I eTegn og Tak. nr. 9 for f. å. har

~ en o\'ersikl over fortninger tilsluttet landsforbundet, II\'Or foreningen for TromsØ oppgis tilsluttet i 1922. Dette er vel allere'de berikliget fra Trom.sø,

~Iell fur :Illt: liJfl'lk ghlr jeg uPlll1lerk- wm lJå III ^Ill'HIll' lørruillfJ ^{n l r ('/1} Of'

lor/lllml!'/s slil/trr /8. lUa; /9/8, "ed sin represeillant fru Inga Dahl som da var foreningens fonIlann. Fru Dahl I'ar ogs3 formann i flere år - og rellrescntanl til landsmØtet i Bergen i 1920, Likes! var hUll representerl i landsforbundClS styre.

Da hun scinere giftet seg igjen hle lærer H. P. S\'elldscn represcntant i lands- styrelog lillalldsmØtene i Trondheim

1924 og i Oslo 1928.

Fru Dahl giftet seg med handtlsrei·

scllde herr Sparboc,

De

flyttel seinere lil Narvik og der stiftet fruen en forening for dØl'e og vanføre,

Herr Øystein OrdinR kan sikkert gi nØyaktig opplysning om stiftelsen - år og datum - al' foreningen for SkielI og Omegn, - som fra først a\' hel Skien-Telemark Dø\'eforening,

Så \'idt jeg kan erindrt' \'ar forenin- gen stiftet kort lid fjlr dØI'ckongr('<;scn Trondheim 1914, ..Iler i 1913.

Papirrasjoneringen er ytterJi.llere skJl'r- IlCt og ramme.r alle avisc.'r og tidsskriftt'l', sftle.des også eTegn og TaleJ, Det t'r grunnen til <lI bladet no h<lr fåll et annel ulseende, idet vi har hrukt petit i tek- sten,

Vi er fullt oppmerksom IIå at hiadet herved ikkl." er så pent som tidligere, men leserne er sikkert l'llig med oss i at når valget stod mellom å illnskrl."l1ke stoffmengden eller 3 bruke pel il, s1l. har vi gjorl rett i å velge det sistc. I-Ioved- saken så "ti for leserne som for oss, er jo at bladel inneholder så meget ltse- verdig stoff som mulig, ol' s3 f3r \'i håpe at det bare er en kort o\'ergang til al vi atler kan Ilrescntere eTegn og Tall'J i sin gamle skikkelse.

R~d(lbj(l"rll.

Sjelden prestasjon aven blind gutt.

Artium på ett år, middelskole"

eksamen på 6re måneder.

En ung blind gUll, den 2l.Jrige Reidar Vik fra .'\ma I'ed Bergen, hu i disse dager utført ell prcstasjon som I'el må sies 3. \'ære eneståellde i sitt slags, P3.

ett år har han nemlig tatt artium llå Haagaas Artiumskurs, etter at han i fjor

h:u,hJc lall mitlde1skukeJ..sllmcn eller hart, fire måneders ordinær skole, Riktignok får han ik'ke la eksamen i matematikk før lil hØsten, rnell del skyldes at mali mangler en del under\'isningsmateriell

~011l behlh'cs for at han kan ta eksamen.

l>g SOm man m3 få heim fra ullaiMle!.

lian har ellno llUen muntlige fag igjen li g;llre seg ferdig med,

På en beskjedelI hybel i el llellsjonat I~ Holbergs 1,lass treffer \'i rlell I'or- rlende studt"nt, og vi spØr h\'Ordan i all verden han kuude greie dette. Hall blir like forbauset både over besøket OK over spØrsmålet,

- Det er ,'el ingen ting å snakke om dette, sirr han. - Det er jo ikke

sa

^lile

aven vilje:sak lwa man kan greie, N3r lIIan sener seg et mål og gir inn (or del, s;, går det SOlli rC'gel an å fullfØrt' del

og".

Jeg har gått på landets be.ste folke·

skole, nemlig folkeskolen for blinde ]l:i Dah~n \'ed TroIldheim. I mange fag lærte I'i her ,en god del av middelskole- lloC'nsumet. Vi hadde jo engelsk i 6, og

7,

klasse, og f. eks. i naturfag og f}'$ikk drev \'i det megel langt.

Etter folkeskolen tok for ell'rig Vik organisteksamen ved Oslo offentlige skole for blinde med Særdeles i ho\'edkarakler, Planen \'ar ogs,i visstnok ell tid ti hJi musikklærer, men s!l bestemte han seg foril. ta middelskoleeksamen', Våken som han var, var han snart klar Ol-er hvilke muligheter radiuen byr for den snm 1·i1 s:imle kunlIskaper, ikke minst gjennom sprflkul1Ilerl'isningen og utsendelsene på fremmede språk. så da han i februar _19~1 gikk illn på lektor Jensens middelsknlc- og <lrliU1I1skurs, hadde han det meste av de kunIlskaper som skulde til for IIIid- delskolCf'ksarnen inne fØr.

- Det ble jo for det mesteli repelel'e, sier han, og jeg har en gorl hjelp i (lt'l at jeg har vennet meg lil ti huske del jeg har lært lidligere, ),Ien jeg måttt' jo g3 igjennom pensumet for å se h\'a Wm hØrte med.

Men hensyn til å la artium AA er dt'!

ikke så \'anskelig 3. komme gjennom pen·

sumet lJå den tid man har foresatt seg, forteller Vik, Vanskeligheten ligger i al vi i så stor utstrekning mangler de lære- bøker SOllI vi behØl'er, og al' hens}'n lil dem som skal samme vegen seinere, bør det bli en forbedring på dette Område.

Jeg har for en stor del måttet skrire nleg fnm lil artium. En god del a" de bøker jeg behØI'de fikk jeg lålle i øst- lalldske Blindeforbunds Bibliotek og av stud, filol. Tryg\'e Hanscn, me" ikke så liten del av pensumet målte jeg skrive a\' seh'. Og det er jo en del arbeid. Jeg

Nr. 2

Luk artium på latinlinjcn u~ v<tr f. eks.

i IJeit for ct latinsk leksikon. Sii målt~

jeg bruke juleferien til å lage meg mitt private leksikon som passet for pensumet.

_ pa hvilkcn måll' arbeider De n~r Deleser?

- Jeg har vel i grunDen dannet meR min egen metode ^S0111 jeg har eksperi- mentert meg fram til. Uan lager seg et visst privat system som det ikke er så godt

a

forklare andre. Hukommelsen sIlilIer naturligvis en stor rolle, øg her har vel vi som er uten synet en styrke ved at vi har måttet Øve opp hukommel- sen mer enn andre mennesker. jeg kan f. eks. ikke brnke telefonkatalogen. så jeg mii venne meg- til i\ huske telefon"

nummer. Del blir delvis det samme for mallge skplefags vedkommende. Ellers gjelder det også i delle tilfelle li kjenne seg selv.

På

samme måle som man må kjenne en bil for il kunne kjØre dcn gOOI, så rnå den som vil gå på skole kjenne håde sin styrke og sine svakheter.

i\lange har det med det at de dyrker hare uc fag de har leltest for å iuterl'sse- rer seg' mest for. jeg forsØkte å VlCn·

oppll1erks0111 på mine svakeste fag.

Arheidsdagen kunde bli så forskjellig.

Somme tider kort og sommc tider til langt ljå mitt. Jeg arbci\!er aldri Il\'is jeg ikke er opplagt. Her er det også sPifrsmål om å kjerlnc seg selv.

(Blindesaken).

De første spIrer.

!.itle grpllur spirr lo. ja 11"1: og lire;

"0 I lilll'r Irl~m

her ^liV jordr"$ hjem.

lIåpels fjrpulle jllr'1'r

I jro ledre IIIOV/'.

/,lær lor mey .fJ'/IIlml

på

CIr somlIIrrs sol!

J-1åpe/$ jlll"'!/' '1'il l 11«'1"<'

og mcd lI/l'fJell o:rl".

SlUlrl ov rder$ ilinu MO/luler 111I//('$ Irel/l.

Sol jor dem VII kjell', dllggr/l Pl; drUl dvelr.

t,iud 1m /W og vrsl vil frerde delll $om brsl.

Og "år lid rr ommr.

så vil $iHerl komJllC frukl ml _h~'(r Il!! ril

!idlig-cller $CII.

l1arll liV dere $/lede så lIok do vif glede ham av /Ilille bar"

Or! drl"r$ 1/(/l"IIrbOl"II.

Chri$/illr KlinliuN.

TEGN OG TALE

Vår sykkeltur.

Det klUl v:o.<rc hyg'gelig i ,disse mØrkc vinterkvelder

;1

minnes de lyse lange sommerdager [\lcd sol og varme, stille

\'ann og sorglØse sommerkvelder. Jeg tar dere derfor med IJ~

en

sykkeltur.

som min bror (hØrende) og jeg hadde siste sommer fra Geilo og nedover hele den vakre, men horlgjemte NUlTledal til sØlvbyen Kongsberg. Videre til Dram- men-Oslo og dcfra over Sundvollen til HØnefoss og oppover Hallingdal til HaugastØl stasjon ved Bergenshanen.

Vi startet fra Voss, og jeg var så heldig at jeg. (ler traff en kamerat SO\11 i ca.

:ro

~r hadde arbeidet som skomaker hos A. Hetle på Voss. Hans hus var

I

hlitt ødel:lgt av bomher under krigsope- rasjonelIe v~ren 1940. men heldigvis var huset assurert og Voss heradsstyre hjal[J ham, slik at han antagelig snart r~r seg et nyll hus. Etter at vi hadd~ haU en hyggelig prat sallllnen. tok vi farvel og

k~jyet tidlig 'da vi skulde ta togel til Geilo allercde ne~te morgen kl. ~.30.

Det er synd å si al starten var heldig.

Regnet hØljet nl..:l og det \".Ir kald\. V~re

bange anelser holdt stikk. loget var over- fylt og selv i korridoren var det vanske·

lig med Illass. KonduktØren ,gal' beskjed om at vi kunde få bedr'c plass på fiske- vogneneI Vi kom allikevel helskinnet fram til Geilo.

Sykkelturen begynte i strålende sol og nedover etter Listeelva gikk det deretter i mange slynger Ollpover Skurdalsåsen, med vakker utsikt over bygden. Vi pas- serer åsen høyeste ]lunkt,

1007

meter over havet, og har 'da jevnt fall ned til den vakre skogstIaI, forbi Skurdalen og Flatåker (842 III o. h.). Vi<1~re over hma ved Skurdalsvassdraget mellom Holmenvatn og Hydnekuvell og s~ opp- over dalens sØrlige åsside.

No er vi

1063

¹¹¹ o. h. og kommer så til Nurneualens vakre og typiske bygder.

På rR'doverluren i voldsom fart mistet vi brØdrasjonen vår og målte bråslanse for å samle OIJII brØdene våre!

Vi kjØrer så forbi Dagali bru over Ulgen som rinner vest-øst, og forbi flere setergrellder, hvor bl. a. det vakre Vass- tullans HØgfjellshotell ligger ved et stort fiskevann og med egne båter. De;eller i store slyng nedover den bratte åssiden til "Brast rud og forbi en skysstasjon som ligger pent til med utsikt over vidda og Telemarksfiellelle i sør.

Det var meningen at vi skulde raste i Uvdal og spise middag der. men mid·

dagsmat var en av de ling som ikke var til salgs den dagen, og vi målte være deil forutcn!

39

ror den som har -god lid vil jeg au- h<:fale at (k slanser og beser den gaUlle kirkt'n som er hygd omkring år

1200

og ligger pent og frcueJig tilollllt! i lia.

Nord for kirken ligger også gården Rauland som er en av ue eMste stuer i 'landet.

Vi korn så endelig til RØdberg stasjon etler

7

timers sykling. Der benyttet vi anledning til å bese det store og floIle Nore Kraftverk. Fra Numedalslågen går III av Tunhoydfjonlell til uen lØper sam·

men mel Uvdalselva, ved Sporau bru, faller den ca.

360

meter. Ved TUlI-

hovdfjordens sØrende en veldig dem- ning, hvorfra vannet fØres i en 5,2 km lang tUlluel på vestsiden av l.,ågen til en fordelingsstasjon. Det \'ar inter- essant å se rØrgaten samt tunnelåpningen oppe i den bratte skråningen. - ~len

turen går videre.

Neste uag lJasserte vi Norefjord og Nore kirke, i skarpe kurver langs Kra- vikfjorden forbi Vcgli kirke, og langt om lenge nådde vi dagens m~l; Kongs- Ilt!rg. Her ligger sØlvverket og l.ågen·

dalsmuseet med, de gamle bondeslueIlc.

Dagen elter gikk turen videre til det travle fabrikkstrØket MjØndalen med gnmmil'arefabrikken, og derfra til Dram- men.

Her besØkte jeg min gamle kamerat som hadue vært ute for en bilulykke for et par år siden og ikke var helt frisk emlo. Med ham mistet de dØve sin beste landslagskeeper i fotball, dessuten var han et aktivt medlem al' Oslo Dl~ve­

ungUomslag.

Neste dag syklet min bror og jeg til Gjærdal i Hyggell hvor vi besØkte ferie·

heimen «Skogheim). Vi kom inl1 og hilste på lO damer som viste oss rundt i hytta. Vi var overrasket over hvor nevenyttige og .flinke de dJ~ve i Dram·

rneu er. Både kjØkkenet, værelsene og de andre rommene var fØrsteklasses.

Hylla hadde også kjØleskall, og med sannhet kan det sies at den stod fullt Jh't hØyd!! med de mest moderne hoteller.

og det er rimelig at de dØve drammen- sere er stolte av sitt verk.

Dagen etter syklet vi til Holmestrand og hilste på bestyreren av dØveskoleIl, som jeg kjente fra den gangen jeg selv gikk på skolen.

J'uren gikk s~ videre til Oslo. Og på denne strekningen hadde vi vårt fØrste uhell med en skade i bakhjulsnavet. Hel·

digvis fikk vi snart ordnet uhellet og kunde fortsette.

jeg benytlet de 5 dagene vi var i Oslo til å besØke DØveforeningen. Det var morsomt å treffe gamle kamerater igjen og få vite hvordan de hadde det og arbeidet.

.0 TEGN OG TA::.LE=--- _ N•. 2

Dc1 var to uthvilt.: brØdre SOIl1 dro videretil SoIi1JØgdaoglangs Trrifjorden til Sllnnvolllrn. Denne strekningen eT

~rordcTltlig vak-ku med v;Ikre gårder på den andre siden av fjorden. mange pene $OI1llMrhus og hytter til Oslo-folk og brme asfahertc v~er.

Vi n3dde å sykle til Sokna denr~da- gen. hvor vi overnattet.

Dagen etter syklet vi langs KrØderen, til Gulsvik,

og

\'i er no i Hallillgdal.

Vegen fortsetter over Hallingsdalselva på en

96

meter lang hengebru 90nl var blitt Ødelagt under krigsoperasjonene i 1940, lIIell som no er reparert og i bru- kelig stand. Til dels skodde syklet vi forbi Flå, 8ergheim, Lio<!den og fram til Svenkerud. Videre til Gol. Der tar vi til venstre hvor elvene Hemsil og Hal1ingdalsc:lva møtes. Fra Gol fulgte vi Hallingsdalselva forbi Torpa. På Torpa si vi en gammel stavkirke. Den var bygd år 1200, med takmaierier fra

ca..

1100. Vi syklet videre forbi Gul1- hagm og o~r ~1V2 Votna franl lil AI.

hvor vi o~rnallrt. Dagen eller syklei vi fra

AI

til Hol. det var lett helling ncdonr, dcrfr;J. motbakke til Kvisla. Der tok vi lil venstre, hvor Usteelvas leie er dypl sk.5retnW med fosserog stryk. Ve-

~lgår her for!kt meste gjennom skogs- terreng. Fra Breifoss syklei vi i .5pent tende fr;J.m lil Geilo igjen. Pl Geilo traff jeg3 dØve, nemlig 2 damer og en lllanli som jeg hadde snakket med fØr. Je/l:

~tansel og lahe med dem. Det var mor- somt å få tale nled gamle kjennillger. Vi syklet så videre fra Geilo O\IIIOVCr til Posscbrekkhallell (1306 III o. h.). Jern- hanen g3r gjennom dette fjell. Videre til Ustaoset. Her ligger det mange vakre pril'alhytter til Oslo-folk og Bergensere.

Her er også et slort vakkert hotell. Vi·

tiere gir turen til Haugast,!. Det "ar seinl på kvelden vi kom til HaugaslØI.

Husrom var dcot ikke l il. Hotell var det ikke. Vi gikk inn i je-rnballC'swjOf1C'1\

og der fikk vi beskjed at det gikk tog wstO\OCr om en time. Vi bl!'stemte 0S5

da liI

1

ta tovt fra HaugastØl heim til Dale. (S mil fra Ber~).

Dene var en herlig sykkeltur (ca. 875 km), vi aldri kommer lil ~ glemme.

Med delte vil jeg slutte (or d...nne

~ng.

Dale Bl'nvik, januar 194.1.

O/(nJ HIII/{J.

«Et Barn er født os, en Søn er givet ^OS»,

(Esaias 9, 6) nrl $Iorr 11I11'1wnb for dl'lII.

$011I $Iridl'r.

for drill, som hrmf'cr. og for dr",.

so", dør - drl slorr Hnnf, bny Tidrn$

f,,"gr Slør.

hvorom Pl'ofrfrl/ SlI/lf} ; fjrrflr Tida for Foll.- Of} l.nl/dr O!J for

«/·/nvrf.f ørT». - hvrll/ I.'nll f o

y Il ~!

l' def i dr

sidsfr Tidrr.

hvor

Natlrll/"IIm'l OVI'Y

I-limfrll .fkridrr!

Iwrtl/ l'nll fornyr drl, SllO dr!

nfdrigddr!

Dl'1 l'nll dr" ./nud. SOlli St'tM/rd O1'rr

F mufl',

dn Hrrrl'1I d'nbf/, !-1m' og lord

og l-lilllllll'/

og nf/l' Sljrrnrrs n/drig fn/lr VrilllJlli'l- dl'f kmr lf/'ll Amrd, dell (lIrsfr.

5011I drll op$/oJ/dm: srlldlc

Pi IISI' //Iorgr

Il

fil 1.J's

i OfU/CII 1If! fil Trøsf i

SorYC/I!

.. li

f

B {/ r

/I

rI' f

^fl

^d

^{I li}

^S

⁽¹

^{g l'}

^Il

SPil o.~

fJi7'I'ff'.

O. Sandhl'l/s Af/ud.

_I~'s

YUdlfoll/$- Har' /Il'rpno!

Thi Ifrf er

I"/NU _BI/d.~hfp

lif dl' $"'1/(/

(ff

«hv/'r SOlli

Iroy

paa S,;

Il Ill" Il,

/'jrr Lit'r/J oy $ka/ IUrd hnm li/ l'1Jig Tid

/lC$/ao! - SOll Ilf'lIf}r Villdl''' SI/ur g""l1rlll

S;7'rl I'r Dødl'1I rj dr! sidsir Ord,

IlIrIl

/.itl/'t-

0, Cm/dOll/snnlld. I-".f l'7,jg klart h/'rpl1t1.

¹

S(m Mil' drf I ul

i !Joll' Of) paa

S/rffcr.

('Il

lubrffrsf. lwol'/il drr rj rr MtIY" -

Irocls /IIør~'r S~'_\'I'r

og

fyocls

Ol/dl' /Jog/'! - Thi CI/d slnnr C'Vigt t'rd, htmd

Hall forjættrr

HclUs

Ord

l'r

Lit,. HOI/$ Aalld I'r

Lys og Tr;sl.

og

Irsl/sbaYlut

rr HallS

Hjærfrs Rø$t.

.INTON lUCU:;E.N (i ;""ord'isk 1\lllghØrchlad)

Personalia.

Fru Margrethe Halle Anderson er avgått ved dØden etter et ulyk- kestilfelle. De som har gått ut fra Oslo DØveskole

i

den siste menne- skealder vil bevare minnet

om

hell- nes vennlige smil i sin erindring

•

Frk. Margil Landsverk.

Holla~

l

mnedal blir 70 år

d~n

18. fehr Skredder Karl

M.

Kristiansen fylte

i

hØst 80 år.

111~lliØr Egmollt F. NØrregaard døde

3.

juledag og bi~lll"s i Det Ramle 1\:1'1"

rnatoril1m under stor dehagels.... Oel hIl' nedlagt flere kranser. bl. a. fra De Dlh'('s Forening hvor han i sin lid I'ar for·

mann, saml fra Ol' Døves Skikluhh. hvor han hadde stått som medlem ~idell (lell hle stiftel. og fra 1'1111111'$ mek. Verksted, hvor han hadde vær! ansatt i en lang årrekke.

•

Direkhlr for dØve·, blinde' og ånd!'·

~vakeskolene.Marie Pedersen" Oslo, frlte 50 år den 16. januar. Hun l"r født i Trondheim, tok l"kS<lmen artiUln i 1913, og Izrl"rprøve !\.amlnl" ir. HUll V;lr stu- dent "ed Institute Rousseau, Genf, i 1917 -28og 31 meddiplom fra sislnevntl" ~r.

I 191J anS<lttes hlln som lærerillIll" ved Trondheims folkesko!l:, hle bestyrer VC'd S<lmme skoles særskole 1928 Ol: m"ertok sin llOwerl"IKie stilling i 1939.

•

Fr!l Mathilde EkSlrand fylte forl\"(len 60 år. Etter forskjellig virksomhet 1111-

sattes hun i 1912 i firmaet Arnt .\Illhk.

hvor hunfremdcle~ har silt virke. Så vel blant kjente SOlll venncor el' 11\111 Im:get avholdt for sitt gode humØrOfl sin hjt'ill- somhet.

•

TEGN OG TA",LE:::.' -'-'41

verdener.

•

Frk. Margit Lallds\'erk fylte 70 år dell 18. februar. HUll har hele sitt liv vært bosatti Rollagi Num«lal, hvorhUll med sitt elskverdige og lyse humØr har ^VUll- net seg en stor venneskare.

•

ForIO\'ede:

Frk. Jorun LarscIl. Oslu og Ole 81c-

knl.

Fåberg.

Frk. Nelly Nilscn og Tr)'g\'C Ham- mersborg. begge Oslo.

Frk. Magnhild EJiuscn. Lillehammer

To

Jeg sitter her i heimens lUlle ro Hg tellker på alt og l>!l ingen ting.

Så hegyllner tankeIR' Illed ett å ta fast form. og blir lil faste holde·

punkter

i

min hj!.'l'I1l'kammer. Jt'g begynner å tcnke pr\ da alle ting lok sin hegymlt'Ist'. ug \'erden hk

"kapt. og alle problelllel' ble til. :\";\1

\':"lr alles stamfar' .\<lam

5uxl

fOl'all

l'lI

eh-

og

vilde

O\"('L

da var

del

kal1~kje

Cl problem for ham. for del

\'ar jo ingen hru byggel

av

lllel111e- skehender dengang. Så kom han kanskje til :l tenke på at

el

ned- h\;ist tre kunde Ijent·

som bru

lil den amin' sidelI av elven. Og

SOIl1

rnrsl·ar

111(11

ville <lyr laget hau seg kanskje

('Il

steinslynge. Ja, De ler vd

110

kj:l'I'(' kser. mcn vi

Cl'

like- dall i dag. når vi :.tår overfor et problem

som

er den

Icttt·~tc

sak av

\'( nlell å If;.'iC fOl' <Indre. disse pro- blcmer som kanskje er deg

~~ van-

::.kelig.

Men .\dam \'ar aleine med sine og kunde ikke

^SOI11

De spJirre h"em

som

helst. Han kumle ikke spØrre dyrene. for de had<!e ikke fått <le åndelige' gaver som er oss til

$,~

stor hjelp.

_~Ied

dene hle Adam seg be- vi:>:>t al han hadde fåll åndelige ga-

\·er som ikke dyrene hadde. og han ble dermed klar O\ler at det er me:l- neskenc i de kOlllmende .'ilekter som skal utbygge "erden gjennom sin skapende fantasi.

I

og med disse erkjennelser heg)'1lte utviklingen av dt· åndelige og samfunnskapende

ogArne HansnI. ^05[0.

•

.. En dame Ønsker li korrn])Ollderc med en grei herre - alder ZS-J5

år.

Oill.

mrk. .Vestland:..

•

En eldre dame Ønsker å brc\'veksle 111«1 en bra og snild herre. gjerne ('nke_

mann. i bra stilling. alder 60--65 år.

Foto ønskes. - Bill. mrk. .Mars 1943:.

til c1'ogn og Tala.

ting å ta sm hegynnelse. .

\dall1~

beskjedne bruhygging og hans like·

så beskjedne steinslynge har fått

ell

rivende utvikling. Fra far til sØlln ug fra slekt til slekt har vi uth.vgd verden \'Cd hjelp a\' vår skapcndl' fantasi.

I

milloncr av slektledd til- hake og fram lil i dag har vi bygd, sØnll etter far der dt'res

fedrt,~

kunnskaper måtte gi opp. i\len Adams beskjednc I'åpen

11101 _vill~

dyr har gjennom tidene tatt en feil retning. cla vår byggende og skap- ende fantasi har gjort "åpnet

1\101

ville dyr unØdvendig. Men allikel'e1 har \'i forlsatt å utbygge v;"lpncl S<tl1llnCn med dl' s<llllful1nsskapend(' og utviklende ting som er lil vflrt eget gode.

SOIll to

brfklrc har' <ho fulgt hverandre gjennom tidenc. ug nu da våpnel

mol

ville dyr er tlllØd- vendig. da bruker vi det mut

_os~

:.clv. Og legger våre forfedres verk

som

er vår an' av gode samfunll' skapende ting

i

ruiner lil vår egell ulykke. Det er i sannhet en tragisk utvikling

t

Og da vi mennesker ikke kan styre oss selv. og

bestem1ll~

og erkjenne utviklingens lovmessighet.

da Svikter

vi

dette og går i \'år egen forblindede stahet og uenighet til våpnet etter hjelp. og slår del hele i ruiner. Dette

som

var \'år ar". og

SOIl1

er

lil

vån eget beste å bygge

og ut\'ide verde.n. og

som

våre fedn=:

gav oss til vern. og som skIIIde tjene til vår egen

I)'kk~. ~o

er vi ved hjelp av vår skapt'l1de fantasi

t>Ol1l tUe)'

fedrenes skrifter var gitt oss tiloclel. og fortsatt framgang kommet så langt at vi kunde nyte tilværelsen

som

brØdre.

No

er vi kommet

_$,~

langt både teknisk og åndelig at vi kan plØye hawl i skip

som

er utstyrl med luksus og eie-

J,ranse

til vår egen nytelse.å

se

ver- den i skjØnnhet og fred. Teknikken

som

har gitt oss radio og biler og maskiner som "ed minst mulig tid kunde fØre oss

iim

i en verden av overflod på mat og klær. Fossene

SOIll

renner gratis og skaffer oss

strøm så lenge det fins vann i våre

\·annlllagasiner. På luftens "inger kan \'i fly til fremmed land. og \'i har fått maskiner

som

kan gjpre millioner av krefter av menneske- hender overflØdige. Tenk om vi kunde dele hele

\'t~rdens

luksus ug arheid

~1l1

brptlre oss i mellolll.

Ikke som ukjente, men

SOIll

l11el1ue- sker i gjensidig tillit og i kjærlig- hel til vår neste. Da var våpnet ulIts<l"endig og

"i

fam oss sdv og vår' egen lykke i skjpnnhet og 11,11'- l1loni. i\lell

$,1.

lenge vi ikke \'il lær!.' av våre forfedres kriger' og ulykker, så vil vi fortsctt(' i samme ånd og lltl)yggc vcrdC.!l og skape nye ting

som

stiller vår luksus i skyggen

en

gang ut i den store framtid. ug vi tal' våpnet med og utbygger og ut- vider dette. og'til sl

^lill

vil vi kUIlllllC

s:"\

langt med vår' skapende fantasi at våre barn SOIll får dette i arv vil finne l11idld 50m sprenger 111'Ie jur- dcn og dcm selv Ul i det evige intet.

Idet

dl'

forlsetter' der

1\\"01'

,,:m:

kunnskaper måtte

gi

opp. Kanskje del vil skje eller utviklingen lar

en

bedre retning. \'i

SOI11

levt'r

no

får intet å vite

Olll

det. lIlen for kOlll- lIlende slekter blir det kanskje en visshet og et faktum. '-i må

no

i god tid erkjenne disse fakta og bruke "år sunne fonmft og slå kur- sen om.

I

og med det gode våre fedres og "år egen intelligens har framfØ'n for oss til vån alles gode, å bruke disst' ga\'er

som

livet gir oss i sin gavmildhet og overfJod til

l'gcl1

1I),tdsc, og \'irkelig erkjeame

42

og motta disse gaver "ilde vi

få

Jet så fullkolllment godt at vi ingen grunn hadde til krigens redsler.

A erkjenne dette er vanskelig. det vel jeg 110. for det er så mange andre problemer

$0111

spiller inn her.

Problemene som vi aldri vil etles om, og

^SD}1l

fflrer oss fra hverandre og bort fra all

skj,~nl1het

ved livet.

Bror står

mOI

bror

i

dennc tid over hele verden. og de har også gjOrt det

i

millioner av slektledd tilbake, fra :-lekt til slekt fram til

i

dag. Vi vil så allikevel aldri lære av disse kamper

SOIll

cr rørt av våre for- fedre. men durer

i

veg med f1kt tempo og hrlnger våre h..

'rllS

fram- tid

inn i

evighet og selvutslettelse.

Profeter og filosofer har villt;'\ legge oss delte på hjerteL

1\1('11

vi menne- sker vil ikke hf1rc på dem for vi har ikke kjærlighets behov. men roper p;'i blod og sIrid. Uten hat. men med lanker og meninger Olll alt

SOlil

kan tjene oss lil fred. og i kjærlighet til v!lr ncsle. Disse menn SOI11 kom- lller til oss llled vennlige (ml og appellerer til vår sunne fornuft. og lærer oss til ;'\ finne vegclI inn lil det gode i våre hjerler. og prØver

fl

f:"1 oss til å lære

;'1

framC'1ske ilelte gode SOm de VCI ligger spire- dyktig i et hvert nlellllcskes hjerle.

Deres sjel

Cl'

lil dØden hf;gt

_for~

tvilet fordi vi ikke vi'! hf1re på dem

IlU

de k0111l11er med

cf

forslag SOJll kunde vært til vår egen lykke i dag.

Blod. blod roper elen storc mennc- skemassen. og forffjlger dem. og fanger dem inll. Og så hlir de sendt på dl;l!ells alter lItlder ville hyl og steinkasI. Dermed bl ir de scndt ut på sin siste reise i livc\ hvorfra de ikke kan venele tilhake. Så blir dl;' lict bOrt og ettcrsle.klell får intet å vite 0111 alt det SOI11 kUllde reddet oss fra krigens gru og redsler. No får vi ikke lære å kjenne oss sdv og lcve i fred og lykke i skjØnll harmoni. Jeg heklager at histOrie- bØkene bare heretter 0111 krig ·og ødeleggelser. men ikke om de gode og samfullIlsbevarende ting. for da

"ilde verden vært annerledes i dag.

TEGN. OG TALE

Vi hurde no

La

lærdom

tIV

våre fedres feil og ,'ende våre t:mker til del som Cl" vakkert og skjfJllI ved livet. Vi hurde bf$ye oss i skam over oss selv lIO når vår åndelige illlelli- gCl1s og SUllne fomut"t hurde være

Cli

så fullkommen herre

at

vi

m:1

lære oss kjærligheten lil vår ncste_

og ikke tlthygge v:lpnet og bringe denne vih kunnskap videre ril våre barn til fortsatt

u~bedring

og opp·

finnelser som allikevel bare er en snarveg til evigheten og jordens lIt- slettelse.

SOl11

De sel" på verden i dag. kjære leser. og tenkcr tiUmke på Adams beskjedne hm og .stein.slynge. så

_111~

De 110k innrØmme al det er el1

ri\'~

ende ug kuluss<\l utvikling. Og d<i er det ikke lite :-;allnsynlig at våre bum ug de k0111mende slekler sum cngang skal arve verelen og slyre dennc kanskje vil finll(- midlel SOIll hringer dem inll i Cll selvulslettelse og får hele jorden sprengl \"(;,k).;

l1\Hlcr seg. Utviklingen fra verdens skapelse til i dag har kostet så me- get blod og ulykker al vi burde cr- kjellne disse fakta no vi har iJlllsikt i drt vakre ved livel. og snu kl1rsen den Vt;gc.<ll at vi går inn i de gode Ijeneslerog er hveralltIre til felles hjelp og kjærlighet og lillit. og hol- der fast på den sal1lft1l1l1skapende og evigvarende utvikling som hyg- ger på det gode som kommer fra

hjerten~_

og sal11tidig inln;er at vilp- 11(;'\ hal"c er til vår egen

f6rdervel~e

som l.h'lre lirker nye oppfinnelser og lurer etterslekten inn i undergang og utslettelse. 1\1en onl jeg roper mine Ord ul over verden så vil det allikevel værc som ell hvisken ut i Ørkencn, for menneskene er seg selv lik og hØrer hare på sin egell stem·

me. La

o~s

da begyllllC' med oss selv og v;ire ban1.

Jeg minnes S:"I till min skhjnllt.

barndOmstid. I sandkassen leikte vi sammen i S<llIllllC tillit til hver mcnneskesjel som til fal' og mOr.

Vår lille verden hygde vi ved hjelp av vår egen skapende fanlasi. I al- vor gikk vi Opp i vår leik, og gleder

Nr, 2 oss mcd hverandre for hver ting som ble

~kapl

av våre hender. Hel i vål' lille vcrden var hal og herske·

,;yke et lIkjenl Ilcgrep. For oss val alt som var vakkert ved livel en helligdom som

f~irre

uss SalllllH'Jl i Iraskap

og

tillit. i

skj~jllnhcl

og fri- het og lykke forenet.

No er vi hlitt voksne og står i de voksnes rekker. denne

\"oksm.:~

\"crdell var så forskjellig fra harn·

domslidelI. Del er med vemod jeg

~cr

tiltmke på denne mill lykkelige harndomSlid. og

Cl'

samtidig glad for al den lærte meg de gode sidel vcd livet. No er jeg voksen og v(:n- del" mitt blikk

11101

barna av i dag Igjennol11 gatt'nc stormer

de

Hildet"

"ille hyl og i hånden holder de

{'l

lite tregevær. De leiker krig og lærer av oss voksnc. De sikter på hverandre lIIed disse

geva~rer

og innbillel' seg at de

Cl'

fiender. No sppr jeg dl;'g. du SO\11 er mor og far for 1)<I1"1la av

i

dag. «H \'Cill er an·

svarlig for dette at vi så tidlig skal illlll>ode hamas reile sjel med hat og krig?» ror de lar dette Im.'d seg n;'lr de vokser opp_ for vi

,'ok~l1e

gir dem det i arv. \. i l;'l'rl'r harml opp i den samlllC åll(l S0111 herskt'l"

lite i verd('l1. l11ens del helst lmrde

va~l'C

de "oks1l(, soni skulde l;en,' a"

bamas rene og uskyldige liv.

barnas vcrden var det ingcn

.~Olll

tok hverandres lil'. og de hygde

sq,~

ikke ting som var CIl anllen til

ulykke og dØd. Nf."i, dc IlYl{dc pfI

del godc S01l1 hadde groblllln i de-

res hjertt· og fpne dem sa111mcn i

tillil til lIIellnesker og (lyr. Nu må

vi voksne illl1$(' at skal verden bli

hedl'e så l11å v.i la lærdom av hiHnas

samfullnskapende ånd som var bygd

på ell gjensidig tillit og godl kame'

ratskap. Uten våpen hygde de sill

verden 50111

_he~tod

i l\1innelle da <le

hle voksne. og Ull' dem da til ;'1

lengle tilbake i v{'mod til Sill lyk-

kelige barndomstid. Vi må innse 110

at verden må bygges P:I <leI gode

hvis den skal hestå. og at vi må

lære av barna og styl'C med dell

-sammc ånd og i egen visshet om

Historien om Mount Everest.

Nr. 2

\'1't

^{r\ egcl} !>cl>lc i :;;lllll11C 1ro som

besjeler IJama. llama skal engang styre verden. og det avhenger a"

OS1>

voksne hvordan dcres framtid

skal hli. Til det gode eller onde.

Rt'slIlt:i1cl vil vises på verden da ha rna skal

1>lyre :.cJ1l1 \'Okslle

og

<Ill-

svarsiX'vis:,lc melln.

B('rgcll

i

november.

/-Iur(llJ .\'rss/',

En tunghørt ser på filmen.

Filmcll - dell lIJoderlll: ti<baldeTs \id- ulldtf - samu,lcenmet on'rall - Il;!

gaten, llå kontoret, pli arbddsplassen, i

;'I\'i!it:lles spalter. er en faktor av uover- skuelig 1x-1}'t111ing. Gjennom filmen kan en 1l11'1lIJ«k('menfttle p.hirkes, og dell~

lIl('lllalitet fora'Kln·s. Filmens skiftt'IKk bilder ~kaper store muligheter for en [l.hirkui/1l; av indh·j(1cts sjelelige li,- - selv om det naturlig'/is beror ]J~ det en·

kelte individs kar:.ktersl)'rke, hvor dypt (tennt.' påvirkning lI:tr,

:\Ion ikke vi Inll&h,1'rte i særlig gr;l.d

~r utsall for ]l:tvirknin& al' filmen? EI fOI'L-Ur:l.g utcn nUlngehprer _ en diskusjon påarbeidsplas~en eller i heimcn gitr IItcn·

om oss, bare cnkehc hruddstykker av

~amtaknn:\r I,An Øre, I11cn pit kinoen tI' vi likestilt l11ed dt norl11alth,lrtndt,

JOl

sdv tone· og talefilrn kan "i, takket være installasjonene al' hllrcapparater i kino·

('nI.', fA det fulle utbyttc al', Sdv dcn mcst forfcngelige tunghØrte hehøver ikke li være redd for A benytte disse apparater Dels er det jo 50111 kjent mprkt under framvisning av film, og dels går folk

sallllS)'ll1ig\'iS i kinoen for ;\ Sl· film og ikk(' hpr('aplmrater. Skulde d('1 endelig være noen som legger merke til at De beuylter hØrea'll13ratet, må det væn· cn meget kjedelig film, når både de llå·

gjeldeilde og D1:res egen l)Jlllmcrksomhel kan avh'inges i11leressc for hva som fore, går utenfor Il"rrelel.

Tross lone og tale tI' det dog bildene SOlli på\'irktr sinnei mest. Det andrt el

ba~ lydeffekler. ~Ien tr den pAvirk·

ning bildene .h'er alltid god?

~ss\'erre m:' dtt i de f1tste lilfelle S\':lres: eNei.,. En tom tøvet(' film uten 5ynderlig handling dl sdvfplge1ig ntppe kunne _~lIesinnei i størrr lle,'egelse. :\1('11 i tie fleste filmer er dt:! et Slltll1li,IKS' momrnt som virker IlirrelKI(' på IlCn'ellC

TEGN OG TALE

Det lIress cn dramatisk og "l'enllem.le film kan pve lJ.i nervene, navnlig hos mennesker som i forvegen er nen'Øse og lett bcl'egelige av sinn, vil i mange lil·

felle I':t::re skadelig. Denne Sllennilll! ;l.V I\CI'\·elle kan virke som ell stimulans for disse og kinobespkene får den'('(1 leu karaktereu av \·ane - en WUll: som er meget uheldig. fordi kravet om 51X'uning og dramalikk vil stige for h"er filIll_

Det er meget sjeldent en llel'\'ellirreade film kan sies å vært: god - kulturelt Of!;

lØdig sett. Her er muligeIls en av lIr- sakene lil gjenoo11lsuiU"fihnells la,'e nil'lI.

Folket.s stadige kra\· om forØkei spenning - Cl krav SOIll er skapt gjennom påvirk·

ningen a\' en IllenlK'~kealder$ sen5asjon.5_

film, og som har Ødelagl inlere5scn for den IØdige og kulturelle films mer still·

ft"rdige handlin~.

No er det en kjensgjerning at de f1e"tt"

tunghørte er mer eller mindre llen·øS<"

hva enten del del no skyld~ det daglilte arbeid. slorhyens el·indelige larm og jag·

ende lempo eller begge deler. (Del kan jo for Ø\'rig også knekke en normalt ilprendt"s nefl~r.) ^MCll vi tunghØrte el dog yllerligere handica]Jpet \·('(1 den usikkerhet SOlli i mange lilfelle skaIlCs på grunn av vår svake hØrsel.

Det er

s.;

meget mer grunn til å all·

vare ll10t en overdreven deltakelse i Øking

11

r.

I "år forrige :JrtikkeI _~Iocl det til sllll!: «Først i 1925 tok {'Il fatt igjen" Her var 1925 en beklage·

ligskrh·efeil for 192-1, Rrd, 192-1 ble det gjort nye forslik, Leder var aller general G, G, Bru((' og E, F, Nor/lill (som i mellomtiden var a\'anserl lil obersllØytnant" rang) \'ar nestkommanderende. Klatrepartiet bestod uenne gangen a"

J,

C, Hrur(', Benlley IJN'I1WIII, J, de V, /l,,~:a,-d, }\.

c.

Ir";lI(' (kjent fra flere Svalbardeksll«!isjoner), G, L, Oddl (velkjent i norske fjell. sær- lig Romsdalen), T, H. SOllle"'u't'f!, R. C, Hillgslof/ samt tranSllOrtlederen E. Q. S/rrbbtort,

De forlot Darjet:ling omlrent IJ.; salll-

liK! tid som to år (Ør og nådde noen dager tidligere enn i 1922 fram lil RORn·

bukbr«n (eSase Gimp.),

Turen var gått bra, borlsett fra al le·

deren gelK'ral Bn~ ble syk og m."itte relllflK're til India.

Da de nådde til eBase m11111" \'ar

"æret .!<irlig og dO' forSllklC hurtig~t ;l.

a\' kinomatOJ;rafellcs inntekter. Vi !.lill

\':ere kritiske, - V('(lliforkaste den dår·

lige senQ.sjOllsfilm gis det mlndrc iun·

teklsmuligheter for denneogdermed OgS3 mindre sjanse for at det skal forekomme etterfØlgere, rent bortsett fra at \.i skå.

IlCr I·åre IICfI'er, J\lens det kan være CII

uylelse og l1\'ile for simlCl å se cn film som f. eks. Aage KrarU11 Nielsens syd·

113\'sfilm, kan reaksjonen eller halvamlCn limes IK'fI·ellirreIKle SllCllning ofte gi ut slag i hodeJlillC, Iretthct o. lign,

HI'is det ikke likefram er"ell h'iul;- endc nskh'cndighct ~ gå på kino to gan·

ger ukentlig, kan 111311 utmerket unng;}

a

se dblige filmer. Umiddelbart ellel premieren hlir filmen SOlli regel IltfØrli,:l anmeldt av de besle kritikere, og sch om del alltid I·il \'~re indh'idueh hvor- dan man s)'rM.'S

om

en film. (del fram·

,I!!r t)'ddig a" anmeldernes ofte forskjei·

lige krilikk), vil man dog alltid kunne danrll: seg el skjdnn o,'er handlingelI og fihrn.'llS kunstlleriske ,'efdi, DcsSUlen vil n13n ,·ed bare ;\ gå I~ kino ell gang el1tr to onl måneden få langl mer utbytte av hver film. da dens ltalKlling i så fall flir tid til

a

feste "(,'8 ihukommelsen,

1.'IIS Erik S"n'lIsI'II,

få rcetahlert leirene i de forskjellige hØy- der opp til NonIpassd, Det gikk allike- vel flere uker før dO' var ferdig med for·

beredelsl·nc, !l1{'n så haddc de til gjl'n.

gjeld funnet I:n ny og bedre rute OJl]l til Nordpasset, som var mindre utsatt for lavindare, Ruten ,'ar faklisk tyngre, men de var: sikrrre og csafety lirsU var en lov som de 7 ofreue av 1922 laktisk inllskjeq/CI.

Uudcr di~se framstØlene opp til Nord- passet og Itl..-U ilden holdt det att.. r Ilå å Rå mellllCskeliv lil sIlille. QI'erhodet \"lIr det Ilok <1\' dran13tiske episoder, men lil s)'vf'nde og sist klarte de seg.

AnstrtngelS<"lle hadde dog \'~rl sa store at alle sammen dro ned til eBaM' mmi'. for :i ferirre noen dager,

De

mitne clldog dra IlCle dalen ned lil et kl05ter In-or en buddisti~k lama \·0'1- signei alle cks,l«!isjonen" tillelanere og inngav dem ny lillit. De '>"lIr barn av _~il) 11'1)~ det er~]lilt1110)'l:: for ,'esterlandets

~,lll1K'rå rokke dem i deres tro p.i onde ('Jf( I;odd imder. l.am.wllS wlsiRnclser gjør et <,terkcre inni rykk på dem elin

TEGN OG TALE Nr. 2 ,

VII. Musee de Peinture du Louvre, Paris.

Lom'f" og LQII~'rl.' i Paris er tu ling.

Det er det slore Gul/.'fiel som denne artikkelen skal handle 0111. og del er Slofmu!Jllsill<'l al' samme navn.

(Det herettes en «lustig historia) um det svenske fOlballagets ilt'sØk i Paris i 1920. Laget hadde gjort seg så bra UlI- der dell ol)'lllpiske turneringen i .'\nl- werpell at «!toga ledningen:. I>CI'ilgcl samtlige (noc slikt SOlli 21 maun) en tur lil Paris. Del berettes at spillernc ved :tnkomsten til siu hOlell i Paris sal\"

seg tilit spille «tjllgllett:. (noe a la heite- pfukk) fordi dd var regnv:er. Og da regnværet fortsatte ble sluttresultatel ved avreisen al av de 21 haddl' de 19 m·...,.- /rodel ikke forlall Imldlei, IllelIS 1 l1a<lde værl i Eifrllårrll'l og cl! anncn i Louvre.

Han som hadde vært i Louvre ble da ved flynene. Han skuld<: s<: hvordan del gikk dem og Viere klar til å la imot dem. når de kom ned igjen. med varm mat og lig- nemk. Enhver detalj var avlalt på For- h;"lI1d. Det er ikke småtterier ii varme mal i slike hslydcr. i\ koke el egg Mpll.

noc vi hverdagsmennesker hruker -./ llli- 111111er lil. IIrl Itll" da u/'/'I' 40 millul/rr!

Odell har skildret (i 4:AII,ille Journal) 192-1. side 267 ff.) meget millutilist det sum vid<:re skjedde; lIan haddc11<i vcgen upp lil t::caln[l 7:t fnUllel fl/ssi/rf llå fjdl- sidell. nO(' som interesserle ham - ~eo­

logen - me~et slerkt!

Så nærmet han seg \"CII 12.30-lid<:11 om middagen den hØyest liggende !eir<:n (8450 meter) og begynlc å sp(·ide i kik- kerten elter [1'I'ine og :l.lallory dcr ojlpe.

Av og lil sky~gel skyer for solen, men stort sctt var dagell vakker. Nellopl' da Odell nådde opp til (tamil 7:t (1H50 meter) lå hell' ~lollnt Eyere~IS dvel"sle parti hadel i solskilln!

På en snØflekk i ell hl~yde al' om lag S6.jO meter (altså bare 2UO meter under luppen) så han en lilen mørk skikkdse

<Ivansere og :II1Sblgsvis

100

mcter hakom ham en anllell skikkelse, Det var Irvine

O.l( ,\I;llIor)'. Odell knmle ikke al'gjllre hvem av dem som gikk først.

Så tok den ledende a\' dem fatt pli il slige nok et «Irinn:. oppo\"(:r fjellsiden og den andre såes Ilærme seg del sammc punktet.

Da

kom en sky av skodde dri- vende over snjSflekkcn der ullpc og Odell si dem ikke mer.

1\ Idn mer!

alle (mel1neskelige, [orspk på hcrolig'cls{·.

Så ble været ideelt og de tok fatt m",d nye kn'!tcr.

l. juni fikk de opparbeidet (ramp ·b os utrustel dell I11l'd mer malerielI CIlI) i 1922. Leir 4 fikk ncskn karakteren al'

1'11 ny eBaee camp), sil stor var dell 110

blitt.

Leir ~ 1;'\ - som I'i har I1CI'III før i en hØyde al' 7010 meter.

Det hle 110 gjor! fl,'re forsøk l,å he- stiRningCIl. BI. a. lyktesllet "rua jr. og .1/,,1/01'.1' ;T ,lå kir nr. 5 i en hjlydc av 76<Xl mctcr. men 110 var h;l:n:rnc 111- kjj!rle igjen og elter som hell' ckspcdi- SjOIlCIl var IJaSl'rt på dcl grunnlagcl at ingen risiko skuld.' las. m:'itlc de alie SallltlH.'1l l1\:do\'('r igjen 1'11 stund.

3. juni slartet Nor/Oil og 5",ml('n,'rll, passerte «tamil 5,og <Inla 4"Ca111116. i^1'11 hj.iydc al" 8170 meter. Herfra avanserte så NaTton og SOllltrwell n<'ste <lag 111ed største anslrcngelser og smcrter til en hljyde av 8550 II1cter.~

En ny høyt!erekonl var dermed alter satt og' alk SOI11 var på fjdlsit!en dro nt'(] i~io.'n til leiren i Nonlllas~et. Somcr- 11'('11 hadde f:itt cn ondartet halskatarr og NOl'ton val' Hcsten hlind ;1\' snøcn.

/liul/sl,," og 1-/(1:;111"11 fikk på en glim- rende måte den m~stenfullstendig' hlinddc Norton ned i dalen igjcn.

Så gjnnk da 'r<'il/(: ug Mill/ary et nyti angrell - dct ble ('1 av allliniSlllclJS mesl dramaliske besligningsforspk og - drl koslrl dO/l IIcI!V" lin·1I

Del hadde værl nl>C ugn'ic med sur- Sloffallparatenc og meg-et sursloff var lekket nt al' reserveheholdcrne og under disse furhold bunll' muligeIls dcl Sisle forsøkel ikke ha vocrt gjort.

(Vi minnes uvilkårlig episoden ved

~Iallerhorns fØrsle hestigeres I/I'I/slil/- /liuy. da WhYlnllers nedlegging aven dlaskellosb på loppen resul\<:rtc i at parliet hle 4:lauel sammen:t i cn !lill rekkefIllvI' og et fordrirliil lau ble brukt!

Også her på Mount Everest fikk no lil- feldighetene spille sin rolle.)

Odd! og 1-111:;111"11 og ell del inufØdle

ba:rere assisterte !r;'iu<' og Maffary i dd siste forsØket. De kom seg opl' i ell IUlyde av 7600 meter og derfra bar 3 inufØdte ytterlig-ne materiell opp lil en hØyde al' 8200 meter - altså (jvcllfol"

4:eamp 6... L og ~-1. ble igjen der. mens de audre dro lied lil (camp 5:t.

8. juni 191'1 dro [rvinc og Mallory opp mOI sri;'" 1<J/lP"II, samlidig SOlli Odell

;tI'auserte fra 4:camll 5) OllP imol t::camp 6). og i kikkert Fulgte kameratene med

*l

SOlllerwcll stansel ved 8500 og Nor- tOll ved 8550 meter.

Berømte

(FOI'IS.)

mUle-er:

heimkOIl1SICIl lil Stockholm berØmmet for

~ittkulturuivil. fordi hall h;ldde vist «kon·

stell:t inleresse. H~n rØdmet heskjedem ug s,'l: t::lnte v<Ir det n~gon konst i Lonvrc utan några vykOl"I:t (prospekt- kort). Hau haddl' vært i lIlf/f/(isilll'1!

Tilgi. ærede leser, men vi kumle ikke la I<ære.)

LOUVre-IIl/M.'rI ligger mellom l{ue de Ri\'oli og Qnai du LOllvre. på Seine's nordbredd, akkural dcr hvor Ile (k la (ite har sin vestligSle ende. En duft av Frankrikes «,I'erike historie så il Sl

«eimer omkring' Louvre. Tnillericne like i u;crhctcn. Palais Royal likeså.

Nå!

IIlnscels malerisamling. som her skal onllales, hØrer til verdclls prekligste.

La

gå al sværl meget av del - lur ti si det som del er - er t::tjl1\·egods:. hdm- flht av Nalloleon~trOPI)er fra [talia. lIIell

samlingens ellk.dte dder lider jo i grun-

1Il'1l ikke ved <let. tvert om er del ved

dCllne eksklusive kolleksjollcll i Louvre blitt mulig for mange å se filrsteklasses italiellsk kuust som ellers ikke \·ilde ha fiill se den, s;i del dr.. fhr vi nuk tilgi

",le peIlt caporab.

Vet fins over 3000 !Ji1cler i I.ou\"fe!

Do;I fius mestn· hvis hekjentskall i det hele tall ~\rekan gjpres i LOlllTe fordi vedkollLmende mesters produksjull i.lill Iidlwl henger der og ingen <Indre steder!

Den seinere flamske skolen kan ikke studeres uoe anm:t Sled med S;lnlllle lor- del ug den frauskl' skolen ^l'r beundrings- verdig komplett. AI do;l - SOlli :tlkredo;

antydet - dessulen fins en vrimmel al' italiensk kunst er cl faklum ug ugsii nl'(lerlamlske malere er del en mengde bilder av.

En maler SOlli N"p!lad er represenIert med så mange bildel· al vi faktisk kall studere hele mannens utvikling Fra hans ungdomsarbeider lil h;lus seineste og del i ct fn/llsk museulII!

Leouardo dll Jlillet bodde jo eli del ;'Ir av sitt liv i Frankrike og er utmerkel represenlert hau også. HallS d.lon<l Lisa) er vcl ct av verdens mesl bertjmte bilder, ganske horlsell fra den herlim- meIsen det fikk for nO<:I\ ål· siden ved at del simpelthell ble slj~lel ul av lliuseet.

men seinere kom til rette igjen i god behold.

(Del var august 1911 det Ilendte.

Den som skriver disse linjctle befant scg da i Frankrike og ser enno foran seg avisenes hovedtitler om tyveriet.)

CarrclIY;o har flere bilder. f. eks. _~JlI­

piler ug !\ntiope::t og «St. Calharina:t.

Ti:;illll har en masse av sine vakre l"eligiiJse bilder der. f. ek~. ~.\Iadonna

\lied kaninen:. og t::Jesus i I':mmaus:..

/'i flj,'l/gln' ; forriyl' 1Il11ll11ll'r d bildt' trl' .\fOlfll! E'l'crI'sl ult fnl lIordøst, Ncr l/tIr 'l'; ('Il IlIllh'II gigllll! pd ,'" ga Ilske all/Ul/ f.'lml ^{/1' jord- J.lodI''', II(,lIIlig _I e01/{'//gllll, " rgI' IIIilIlIS,

S

Sd-A Iller;I...a, ja 111'11' ,-IIII/'ri/>'fIS

-

•

Nr, 2

For å nevne de nederlandske mestrene

~å har "i hde 22 RrmlJrl/mllrr hengende i Louvre: F, eks. eVenus og CUllido), cHcndrikjc Stoffds og hennes datter) (Rembrandts annen kone). c:Badende kvinnc:.(for~tlKlie til eSusanna ibmh."b), e.\[telllllåltidet i EmmauS) (samme tema

SOIl1 Ti...ialls o,'cnnevntc).

I'/m D)'c/.: har sin egen sal han også;

eJohanna ;IV Østerrikn, dnb.nte Fcrdi~

Den vestlige toppunkt.

TEGN OG TALE

nand ^01.\' Spania) m. fl. henger der.

Rrt!>r"s har også sin egell sal.

Frans Ha/s også, Jean Sfrflt ug~å.

Likeså vanCO)'f'" J-IO/Jl>l'IItI/ og Ruisdl/d, O\'crhodet er Louvre uforlikndilo: og må få rang "ed siden av Rijh""IS('('lIm, Prad(' og ('ffi:;""·

Denne danser \,i \'ar lille orientcring i eurupeiske malerigallerier som avsluttet.

halvkules

45

Det er nok Illallge alltlrt~ finc :-amlillgcr

1 IJrrlill, /J,."xd/,-s, I,mutml og SI,,<'I.·, /ru/m, men alt må ha cn cndc - Og-S:l dellne artikkelserien.

Månt" det times mange al eTeglI og Talen leso:'rt" å få sr dis~e mll~et.'l1ellK'd egnt øyne,

CUfra IJ:!.

Drept av et

rangerlngs~

lokomotiv,

11. desemebtr i fjor skul<!e fru Judith t<ydbrry. Bomhus. g~ over ral1gering~­

plassen i COdr. da et rangerillgslokomo- ti\' Ulen at hUll \'ar uppmerkSQ10 på dd kom kjørende og hun bit" drt"J11 på stt"dt"t.

Fru R)'dberg ble bare 26 år gammel.

og giftet seg for \'el 1ar siden med Olof Rydberg,

som

IIar lært"r \~ Lunds ddv- stumskole. B3de fru Rydberg og hcunes manl1 var døve. Hun hadde tidligere gått på Lunds dpvstulllskole og lært sin mann å kjenne der (konferer Graha1l1 Bt"11 og hans hustru ^som traff hverandre wcsis l~ samme mate). Hun var fdoll i det nordØstre Skåne i Felberga vt"tl

Gibhult, Eu eldre søster a\' hellne ^SOlll ogs;'\ l'r dØ", er gift med Harald Gar- (lell, av rikrnanl1sslekten Gardell, og ho-

satt

\'ed BjprllIlg utenfor Visby,

En

hror innehar fedregården og foreldrenc bor uu i Broby,

I årcnc 1931-32 var avdpde fru Ryd- ocrg distriktsrm:sterinllc i idrctl i Sodn, distriktN, fortdIer cDoII"s Viiri).

Ja - dct er mange dØve som i ;hclH.:~

lØp er hlilt offer For akkurat (lell tYIleIl av o\'erkiJjrslcr.

Dtjlll' i Oslo må

r.

eks. dl'dor alltid vise særlig aktsomhet når de ferdcs ved øsl/l/lllrsICJsjoll('1I eller I'cd /'rsl/",,,('·

Sll/sjmrr" for også der togcne a\' og til c:rnidt i gata).

En rekke ulykker

av liknende slag som deu med fru Ryd- Ill"rg i Ga"le er hendt i Svcrige i de siste l1I~l1edent", dess\·nre. \'i bereller etter c:DOvas Van):

Fru Pauline Ho/mhl'ry, SOlli var blilKI og dertil 85 år gammel, steg feil i siu

e~el hus i Sii\'sjø og falt nW tl'al'llCll fra Z. etasje, Hun dØde på sykchust"t, Bancarbeidt"r Axt"l !ollllssc!II SOlli ar- Midet på jernba..llt"stasjol1eTl i AIII/hllll.

\'ar 1I0Plnnerksom p3. et godstog som kom sØllllafra og ble påkjØrt. Han bit"

Irukkct fram i M"isstløs tilstand og brakt til sykehus, nlt"l1 dØdt" kort ener.

Han ble ~ ~r gammel, og etterlater seg

46 T EG N OG TAL"'E'-- ----'-'Nc::,-c.=2

hll)'('sll' fid/. ,\'/'11

fra

l/or(OIlI',u!lI!rll, ri'l'S. fra SØr/lsl.

P/rI/c'

/'r

vIk

kall t:dl'/ "1'."('511' /,1I11kl /'~ d('11 t'l'sl!iyl' "alvJ.:ull'~ Off /Ild/er 7021 1111'11"" Del blI' rflcr 111m/fIl' joryjr1'I's forsøk (bl. a. av P. Cii s s

f ('

ldt) bl'S/('9('/

jllrsfl' !lUIl!!

N.

jlllHwr

J,v97

Ut' dell !.'jente l'JI,fjr/sl.'c

dimbcr H.• 1. F

iI:;·

Y ('r IlI d SOI/l wr IcdsClf1('f av [Jl'olag Stuarl V i^{/I ('S} og av l/rI/ 51'ei/.f·

is/.:r /llrcn'lI

.I/ull/ilu

7.

1/

r

b

r

i{J9 ('^Il,

Jr årt fotografi rr for pvrig /011

1ft'

.111'.

Fit::grmld). Fprstrlll(lllJl på 101'/'('11 - drf sl.'y'dtcs sikl:rrl ('0Ilrloi5;1' fra

dl'

cll{Jdskr hrrrrrs

sidr

j rrkjr""r/sl' O'V IWII.t t'{,st'lIl1igc

ulldd isubesseIl - i/{I,. Z"/''';fI!lrll. Nor" dl/ger seil/rrr /1rsfr!! Fil/a top·

/'1'" //fNl .Vicola Lilllt;. ('Il 0111/('1/ ^{I'/' S'lJeitscrførrrlll'. Fprst j /Q06 kO/ll dr!

foU.'

/'d10"1'('11irjj('ll. DeIlIIl' gllll(lell 1'or del s'i'('ifsrrcJI Rol/crl

li

e I b I

i "

g.

I

sl'/,felllb.'r

1915

joretul: 1I0rdlllrll1l('IIC Eilrrl

S

1111d t. ThorlriJ

B

a l' hl' og

O. L

iiI:; u

1.' H o 1m

dell jorslr 1';IIlcrcl:spedisjoll til /.·jrlllpcJjcl/et, /lgSII/Idl og Barh., IIMdr "elt uP/' lil 0/11 lag

6900

II/('Iers 1'øydc efter

11 1/1/

m.wlluf/el

pif

Jjrl/sid/'II.

nI'

hnddc da {mrr litt O1'('r

100

I/II'I"r igjrll lil lo/,pell, Eilerl

SU/ulf.

SO/ll 110

bor 111'''

_hcilJlr~ bc.\!.'rC"'<.! IlIrrll

i

Tllrisl- jflr",.illgrlls drllo/.'

1916.

side

lji!J.

Les selv.

IIl1s/.' flt jUlllw" cr midlsfJlIIlII.'rs oy s('pt('1II11I'" tidlig /'d r'liull /,lf dl' bn'dd.'yrClda.

I.'nkl: ug to "OkSltc s,lnllcr.

1),,:1\ 77.årigl', t.>1: ~t... indØvl' Olof Ols-

'1.'11 /(//Sfl ble ovC'rkjprt av et tog 1~;

O~tra Grevie stasjon og drept

1m

~tC'del.

Rask var dl!V og derfor uop!ll11t"rksom på tøgct. Han rar hosatt i kommunens hus i Ostr:1 Greril.' ogetterlater seg enke

Ol; voksne barn.

ElI ddre mann, ,\lIrcd UU.'J!W;SI, fra

NY!WIIIIIIIIT i l)alafl1c ble drept, idct h:m kom syklende over jl.'rnhanclin;l.'n vcd Nvh:lIl1lllar. Det var mep,l.'t tragisk, idet Ikrg1lvist faktisk l>''lre \'dtet, id,,! hall

kry~set SpOl'ct, 1111'11 sa kom loget ug han ble drept, fordi han forsØkle a trekke til M'g s}'klen l Han ble 75 :ir lla1llll1d.

I Giissj" ble den 27.Arige d,!\'e Ingvar Olssoll drept al' en bil. Han hadde 111.'11-

Olill Ilå sykkel passert en kamerat som også sykkt og skulde "('Kle seg for :i se ettl"r ham. Derved kom han i vegen lor en bil ^$0111 Iletto\ll' innhcl1Iet ham og ble drept. Han ha<!llt' ikke merk('t at bilen nærmel !'>eg Ol:' bilens tUtillg i hornet hjalp ham lite, ^SOIl1 jo ikke hØrte,

Her har de dØ\'(' selv all il.rsak til forsikligll<'t. for bilist(',l<' kan jo umulig

\'ite om slikt.

En tanke \'ilde det k:U1bkj.· \'a,':r(' ;i

innførl" ell iut('rnasjonal kjem,il/gsle!!"

for dØve J)'klislcr eller landvegsfarende.

men In-ordan?

Verdens eldste

^aVIS

utkomnl<'r i China og Itcler .Ching-Pao:..

Dc:n hil" slartet i 912 og llO\'a'rende ar- gang er den IOJlle. Pa n:daksjonen finnes

<amtlige ;i.rganger!

VI får sannelig ta en tur ditt ved hvve, Det er noe vi har bruk for fra I('bruar 121J!

Det største sokn i verden.

Ivkk/lwkk sokn i Norbotten i SveriAe er så stort som Skåne, Blekinge og GolI- land tilsammen, og tlerme(l Vt.'rdellS ~tør­

ste prestegjeld. Jokkmokk ligger ikke s;i langt unna Kiruna p:i den s\'enske stam·

banl.'n fra Stockholm til Narvik.

Syklen jubilerer.

Det var nylig

125

:ir siden den f,frstl.' syklen ble lalls('rt av t}'skeren Karl DY/ris i Baden. Han vakte umåtelig jubel hos sine bysbarn da han kjdrt(' avgårde Il;! .allparateb sin. - Han hadde ingen pedaller på syklen, og først i

1850

fant tyskeren Pise/ru

1m

en slags trllkkean- ordning for sykkr, som seinere utviklet seg til pedallen.

5

år seinere kom den skotsk(' pion('r('n.

D'llliops sØnn, 1,'11 dag mC'd sin sykkd som hadde trdl"lger og lrr-.ringen. Han hadde surret gummitau langs med for- hjulet og vistr elet stolt til sin far. Fa- ren s.å n}('(j el l"lleSte blikk h\·ilk(' mulig_

ll<'ter gummien haddl" i dl"nllC forbindelse, og på det ble han en formUl"tlde mann.

Han oppfant Il<'mlig seil~rl" Ounloll- ringen.

Atter et eksclllllt'l p..i. at lil/rldighrlrllr fØrer til de viktigste ulll,finndser. KOll- ferl"r )an~s /f'1I11 SOlli salt i siu Illors

khjkkel1 og så al lokket pa kjelen løftet seg 1"'1 grunn av damptrykket. Det ledel til OJlpfinm~lsen av dfllllpmllski"cIl'

Betalte kontingent«

i nov_ I cles_ 1942.

194J.-

Ka1>ller Brude. Bl"rtha Omdal, Arma

$;lgbakken. Ellgebrd O. Haull;l"Il, Hall>

Smukkestad, Anna Wetnol. Inga KlepIle.

Pedl"r Anderscn, Kr.!i03.nds D,h'c:foreniu!!, NilsG, Bn.:'dland. Klara Hansen, P('ttl"r A;ifS3lld, Kristian A. Iugul, Kristen KristellSC'n. ~b.rgit SlrØmsh('im, Peter Rasmussen, Karen Hofturt, Mikal S\'l"lm- sen. rektor AurelJ. Stockholm. S. Grep- stad, j. Wic:5C'll<'r. N. Gjl"l"Stad. Sigurd Hardeland, Alf Olsell, Roald Seim, Finn G. 1..Ø,·ig, Klaus Rasmusscn. Otto Hjl"rt- aker. Rolf Mjåsl"th, Jaoob ~fjelde. 0101\' Haug, Richard Bjtlrseth, johanne Ege- lalld, Gudrun johansen. Edvard Landl"ng, Enlilil" Larscu, Einar Jare jakobsen, Fr.

je"~ell, TrOlmheil1l off. skole for DØve, Olivia Olsen.

Betalte kontingenter i jan_ I febr. 1943_

1942 ..

Helle Skarholt, Knut Rdstad, )(,hall Nils('n, Berthel Dyrscth, Ragllar Jl'ns~'I1,

Einar Mehlull1, Kaare Gillebo, I11Ik\>1l Zat,He, Thora AlIderSl'n, l':. Rell<!c(lat, S. Grepstad, Il. Hartveidt, N. BjØrjl, Andreas Andersen, A. Breiteig, Inga Gamcs, Sigurd Hardeland. Bjarne Jek·

mlll1dsen, Lars )ohannt.'St'll, Alf OISl'I1, Olav L. 'I'hul1l:$, Arthur Tynes, Andur Arnesen, Olav Haug, Richard BjØrscth, Torbhlru G. Nilsen, Ooris Hagen, Sverre Eriksson, Sign}' RØyselh.

1941 :

Gunhild SkaarCll, Thord .",ndt'r~cn,

Alldreas Andt'rscn, Inga Garnh. Sigurd Harddand, Ola\' Olsen, A. Wc:då, Helle Skarhoh, Mathias Ton. Knut RØstad,

1940:

Gunhild Skaaren. Andr('as Anderscn, Olav Olsen, A. Wc:då. Henl" Skarhoh, Knul RØstad.

1939:

Gunhild Skilaren, Andreas Andersl"tl, A. \\'ed.å.

1938:

Gunhild Skaaren.

/936-37.- C.ullhil,l Skaanm.

• ^{. Nr. 2} TEGN OG TALE

OSLO, FEBRUAR 19i3.

Molde 71i Alesund

Greåker - Sarpsborg Telf. 552, 892 Bygnings, og Entreprenørforretning

Bugsering Lekterforretning

Innen_ og utenlands

Redaktør: THORALF STRØMME adr.: Asbjørnsens gate 1 A IV Kasserer: AKSEL A. JENSEN adr.: Øvre Smedstadveg 6, Smed.

stad p. o. pr. Oslo.

o

O. PAULSEN

TEGN OG TALE

Spesialitet: Tømmerslepning

•

Landets største i sitt slags

o Telf. 3110

TEGN OG TALE utgis av NORSKE DØVES LANDSFORBUND

og koster kr. 4.50 irlig.

ADRESSEFORANDRlNGER meddeles heretter til ekspedisjonen,

Asbjørnsens gt. 1 A IV

Ole Aarseth &. Co. :

/Aoam 8R1J'~

olilikogCe

H.JUL

er de

anerkjendt sterkeste

-.-

Tildelt·

10Guld·

&

Sølvmedaljer.

[kn kj~l1t~ SI~lIsk~ s\'ommeidrclts- mannen Juan Prrr: som lenge hadde vært Slum fikk for en tid siden la]cIIs hruk tilbake på ^fOll mcrkdig måte:

Han deltok i en meget Mrd utholdcn- hClskOl1kurrall5e i 8<1I'c('1011a og da h:111 nrtdde målet som vinner stammet han

!flrsl noe uforståelig, men så kom det klart og tyddig: (Seierherre! Seier- herre I»

Han hadde mistrl talens bruk under enda mer dramatiske olllstendighetcr, Han var den gang~1 sjømann OS gikk

0111 bord i en jolle for li bade Ull' i 1:11

bukt VM Del Indiske ha\', sammen lIIed en kamerat.

MCI! plutselig !IlelIS de s\'pmte ble bå- len omringet av haier. Peru klarte it redde seg 01'1' j jollen, men han måne se l,å hvordan haiene overfalt kameraten hans og sorHJersJel ham fullst(,lIdig. Da han deretter kom om oonl i skuten sin var hau slumI

Stum svømmeseierherre begynte å tale.

Skjønnhetspletten med tårnmerket

SARPSBORG

Rørhandel en gros

C. Blunck ^&. Co.

E..bl. 1852 Oslo

YVEN

Papirfabrikk A.s