Handtering av vatn «som vi ikke vil ha»

(1)

Handtering av vatn «som vi ikke vil ha»

Miljø-/BU-samling Lierne 1.6.16

Audun Grav

(2)

(3)

(4)

Foto: Lars Sørdal Foto: NLR Lofoten

Foto: Audun Grav

(5)

Bekk

Mer vann etter hogst Inntak til lukka løp tar

ikke unna ved flom

Graving ved utløp Bløtt

Bløtt

Bløtt Vann graver i dal

Hull i jorda over rør

Graving i bekkeløpet Beite

Graving rundt kum Beite med stor

avrenning nedover til fulldyrka mark

Vanlige

problemsituasjoner

Klikk på

venstremenyen eller det problemet du vil ha

mer informasjon om!!

Utmark Overgang

utmark/innmark Innmark

Åpne løp Lukka løp

Biologisk mangfold

(6)

Vann fra utmarka – problemer

Fra utmarka kommer vann inn på dyrka mark:

- i bekker

- spredt på overflata - grunnvannsig

Bartrær fanger opp mye regn, og forsinker avrenninga.

Det er først og fremst etter snauhogst det blir raskere avrenning.

Vann samles i kjørespor, renner raskere til bekkene, og det blir - erosjon i kjøresporene

- erosjon og ras i bekker

- erosjon/skader i åpne og lukka løp på dyrka mark - skader på veger/tekniske installasjoner

Etter snauhogst infiltreres også mer vann i grunnen, poretrykk og tyngde øker, og det blir - massebevegelser i sideskråninger

- utglidninger/skred

Skogsveger samler vann raskere til bekker, som får større flomtopper

(7)

Bekk

Ny rør og steinsikring av utløp Steinsikring bekk Beite

Djup avskjærings- grøft

Ny dam og bedre innstrømming til rør

Åpen avskjærings- /kantgrøft

Grasdekt vannveg Systematisk grøfting

Ny kum for drenering og overvann

Avskjæringsgrøft

Ny større rør

Fangdam

Løsninger/tiltak

Klikk på venstremenyen eller det tiltaket du vil ha mer informasjon om!!

Utmark Overgang

utmark/innmark Innmark

Åpne løp Lukka løp

Biologisk mangfold

(8)

Vann fra utmarka – tiltak

Tiltak i utmarka forsinker avrenningen, og bidrar til at tiltak på dyrka mark kan reduseres i omfang og kostnader:

- god planlegging for utkjøring

- utbedring av kjørespor ( §5 i Forskrift for bærekraftig skogbruk

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-07- 593 )

- etterarbeid snarest mulig

- fordeling av vann (til myrarealer)

- enkle buffer- og sedimentasjonsdammer på flate arealer nedafor hogstfelt

- kvistdammer i små bekker og sig

http://www.naturfare.no/_attachment/473732/binary/

773371

- dammer/terskler i bekker før innløp på dyrka mark for forsinkelse og sedimentering

Ved bygging av skogsveger:

- « Veileder for skogsveger og skredfare »

http://www.skogkurs.no/skogkursdata/Attachments/89 6/l_smasseskred_veileder_A4_140711.pdf

Grøft satt ut i myr. Foto: Nils Olaf Kyllo

(9)

Bekk

Avskjærings- grøft

Ny større rør

Fangdam

Løsninger/tiltak

Klikk på venstremenyen eller det tiltaket du vil ha mer informasjon om!!

Utmark

Overgang utmark/innmark Innmark

Åpne løp Lukka løp

Biologisk mangfold

(10)

Fra utmark til innmark - tiltak

For å unngå erosjon og oppbløting av dyrka mark nedover, er tiltak i overgangen mellom utmark og innmark viktige.

Terskel/dam i bekk før inntak til lukka løp - Flomtopper dempes litt

- Løsmasser sedimenteres

- Økt fall og innsnevring gir bedre utnyttelse av rørkapasiteten

Bekk

(11)

Prinsipp for avskjæring

(12)

Avskjæringsgrøft mellom utmark og innmark

(13)

Bekk

Avskjærings- grøft

Ny større rør

Fangdam

Løsninger/tiltak

Klikk på venstremenyen eller det tiltaket du vil ha mer informasjon om!!

Utmark

Overgang utmark/innmark Innmark

Åpne løp Lukka løp

Biologisk mangfold

(14)

Det er viktig å få overflatevannet raskt unna dyrka mark, slik at opptørkinga kan starte !

Vannet renner ikke av: Ofte er det en kant mellom dyrka mark og åpengrøfta, delvis pga. pløyinga, og delvis pga. at

grøfterensk legges innpå dyrka mark.

Nedjustert kant: Vannet renner av.

Regelverket for Produksjonstilskudd krever minst 2 m vegetasjonssone som ikke jordarbeides.

Nedplanert/profilert kant: Lukka grøft,

mye singel over røra, og det kan drives

helt ut.

(15)

Informasjonshefte « Drenering - teori og praksis «

http://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMRO/Landbruk/Brosjyrer%20o g%20rettleiarar/2013%20Drenering%20Teori%20og%20Praksis.pdf?epslanguage=nn

Rør med filter: http://www.landbruksdrenering.no/?gclid=CJLVh6eouMsCFeILcwodR68L-w#!salg-av-rr/c431

Drenering

Duk, singel/pukk

(16)

Planerte daler for dårlig drenert

Tettere drenering

og/eller mer singel over røra

(17)

(18)

(19)

(20)

Rør fra kanal ut i avløp gir

kjøremulighet

(21)

(22)

(23)

(24)

Bekk

Avskjæringsgrøft

Ny større rør

Fangdam

Løsninger/tiltak

Klikk på venstremenyen eller det tiltaket du vil ha mer informasjon om!!

Utmark Overgang

utmark/innmark Innmark

Åpne løp Lukka løp

Biologisk mangfold

(25)

Åpne løp - problemer

Åpne løp i jordbrukslandskapet er elver, bekker og kanaler/åpne grøfter, som i hht. Vannressursloven karakteriseres som

vassdrag, når de i løpet av året fører vann.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-11-24-82#KAPITTEL_6

Her går vi ikke inn på de større vassdraga, bortsett fra å nevne av denne loven gir grunneier rett til å foreta sikring/oppretting av løpet, f.eks. etter flomskader. Slike tiltak kan gjennomføres uten konsesjon, men forutgående kontakt med NVE tilrås

Vanlige problemer :

- Trær og busker vokser i løpet, rotvelter av store trær legger til rette for erosjon

- Flom graver i botn og sider

- Erosjon ved grøfteutløp i kanalsida

- Løsmasser sedimenterer og tetter igjen rørutløp.

- Gjengroing

- Ugraskanter

(26)

Åpne løp - tiltak

Fordel med åpne løp kontra lukka løp:

- Generelt rimeligere

- Stor kapasitet er betydelig billigere enn for lukka løp, selv med sammenhengende

forbygging i det åpne løpet

- Steinsatte løp skades sjelden av flom - Lettere å ha oversikt i flomsituasjoner Ulempe:

- Rydde vegetasjon fra og merd noen år etter anlegg

Åpne løp tar unna overflate- og drensvann fra dyrka mark, eller bekkevann «transporteres»

gjennom dyrka mark.

Overflatevannet må kunne renne lett ned i løpet, normal vannstand må være djupere enn rørutløp fra lukka drenssystem, og vannet må kunne renne

relativt raskt og uhindret ned/bort fra arealene løpet drenerer.

Overflatevann må renne mest mulig uhindra til løpet !

(27)

Kanalrensk kan foretas uten å fjerne alle trær. Evt. kan det ryddes bare på ei side.

Regelverket for

Produksjonstilskudd

tillater slik rensk: Normal skjøtsel av eiendommen regnes ikke som et inngrep som forringer

kulturlandskapet. Normal skjøtsel kan blant annet

være; regelmessig bunn- og siderensking av elver, bekker og grøfter, - skjøtsel av trær og busker (hogst, tynning, skjæring med videre )

Foto: Hallstein Tødås

(28)

(29)

Uhindra utløp fra drensrøra !

Ved botnrensk: Grav djupt nok for noen års sedimentering av løsmasser og gjengroing

(30)

Tre viktige punkt:

- Tett drensavløp gjennom kantvegetasjon

- God drypphøgde fra drensutløp

- Steinsikring i åpengrøfta

mot erosjonsskader fra

drensutløpet

(31)

Foto: Svein Skøien

(32)

Løpserosjon kan handteres med flere tiltak, gradert etter størrelsen av problemet

- Slake sideskråninger ( ulik for jordartene ) - Tilsåing mot side-erosjon

- Ta storparten av lengdefallet i steinterskler

- Sammenhengende steinforbygging botn og sider

Foto: Audun Grav Foto: Hallstein Tødås

(33)

Bredde og slake

sideskråninger gir plass til mer vann, mindre

vannhøyde og dermed mindre hastighet

Smalere løp og bratte

sideskråninger gir større

hastighet. Og erosjon.

(34)

Eldre kanal ett år etter senking.

Transporterer bort vannet effektivt, men sikkert

- Terskler som reduserer

vannhastighet og erosjon

- Djup nok for drensutløp ( rett nedafor tersler ) - Slake, tilsådde

sideskråninger

(35)

Bekk

Avskjæringsgrøft

Ny større rør

Fangdam

Løsninger/tiltak

Klikk på venstremenyen eller det tiltaket du vil ha mer informasjon om!!

Utmark Overgang

utmark/innmark Innmark

Åpne løp Lukka løp

Biologisk mangfold

(36)

Lukka løp - tiltak

Store lukka løp gjennom dyrka mark

Vanlig situasjon: Røra tar ikke toppflommen, eller den har skader. Ofte begge deler…

Løsninger:

- Full utskifting når gammelrøra er dårlig

Gammel rør plugges i innløp, eller fjernes ved liten dybde - Suppleringsrør når gammelrøra er bra (vurdere «levetid» )

- Åpent løp ( når det ikke ødelegger arronderinga ) med sammenhengende forbygging eller med forbygde stryk. Avhengig av fall og flomvassføring

Ny rør legges litt til side for dalbotn (slik at overvannet ikke kan grave i grøftefylla ) og evt.

høgere i profilet ( 1,5 – 1,6 m ) enn den gamle - Bruk leggeanvisninger fra rørprodusent !

- Legg drensrør i pukken ved sida av og like djupt som

avløpsrøra

(37)

Lukka løp – tiltak

Fra og med 1990 har det vært tilskudd til å utbedre og oppdimensjonere lukka løp, slik at de ikke skal bidra til erosjon og tap av matjord. Fram til og med 2016 ligger dette i SMIL-ordningen.

Forskriften

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-02-04-448?q=Spesielle%20milj%C3%B8tiltak%20i%20jordbruket*

Kommentarer til forskriften

https://www.slf.dep.no/no/dokumenter/regelverk/_attachment/45980?_ts=14c93f204f0&download=true

Typetegninger lukka løp

https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMTE/Landbruk%20og%20mat/Jordbruk/Typetegninger/Lukka%20a vl%c3%b8p%20typetegning.pdf

Dimensjonering - NLR/Sørøst - Knut Berg

http://www.nlrviken.no/media/ring/1212/Lars-Arne%20H%C3%B8getveit/GR- Dimensjonering_lukking_Knut_Berg_5._april_2013.pdf

Norsk rørsenter ( kurs- og kompetansesenter innen vann- og avløpssystemer ) http://www.norskrorsenter.no/index.php?limitstart=5

(38)

(39)

(40)

Kaldluft som går opp i avløpsrør kan forårsake ising, tetting og brudd nederst på rørstrengen.

Kan motvirkes ved å feste en oppklipt plastpose/-sekk rundt enden av røra.

Skorsteinseffekten trekker da plasten inntil røra, mindre kaldluft går opp i

røra, ising unngås, og flomvannet renner

fritt ut når det kommer.

(41)

Bekk

Avskjæringsgrøft

Ny større rør

Fangdam

Løsninger/tiltak

Klikk på venstremenyen eller det tiltaket du vil ha mer informasjon om!!

Utmark Overgang

utmark/innmark Innmark

Åpne løp Lukka løp

Biologisk mangfold

(42)