GIS i ROS- analyser

GIS i ROS- analyser

GIS-dagen 2015

Fylkesmannen i Vestfold

Karen Lie

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene

 Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse i kommunen

 Plan- og bygningsloven krever ROS-analyser av utbyggingsområder

 Brann- og eksplosjonsvernloven (§9): Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at

brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor.

 Vannverk har krav om beredskapsplaner basert på risiko- og sårbarhetsanalyser

 Helse- og sosialtjenestene i kommunen har et omfattende

regelverk som krever ROS-analyser som grunnlag for beredskap

Helhetlig ROS har fokus på hendelser - store hendelser

 Uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser

 Uønskede hendelser som berører flere sektorer/

fagområder og som krever samordning

 Uønskede hendelser som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste

 Uønskede hendelser som skaper stor frykt/bekymring

 Hensikten er at kommunen skal se på: Klarer vi å håndtere dette? Hva kan vi gjøre for hindre at det skjer, eller redusere konsekvensene hvis det skjer?

Og komplekse hendelser

 Det er de komplekse hendelsene som setter kommunen på de største prøvene. En del av

hendelsene som analyseres, bør derfor omfatte kjeder av hendelser.

Storm

Utfall av strømforsyning

Svikt i renseanlegg

Forurenset drikkevann

Utbrudd av sykdom

Kommunens overordnete ROS har sett

slik ut i mange kommuner:

DSB anbefaler at man blir ganske konkret

 Hvis man skal analysere kvikkleireskred, så bør man se på hvor i kommunen vil et kvikkleireskred ha store konsekvenser og lage en beskrivelse ut fra dette. For eksempel:

– Et boligområde

– Om natta, folk er hjemme og blir tatt av raset, flere omkomne – Hovedveien blir stengt, hvilke følger får dette, spesielt for

viktige samfunnsfunksjoner, for eksempel helsevesen og beredskap

– Strømforsyningen til bygda innenfor blir brutt. Hvilke samfunnsfunksjoner blir rammet av dette.

 (Man kan også gjøre analysen på kvikkleireskred generelt)

Konsekvensvurderinger

(Mat, vann, varme, trygghet)

Veier uframkommelige, mangler telefon, internett, offentlige tjenester, varer

Sløyfediagram for ROS-analyse

Årsak 1

Årsak 2

Sannsynlighets- reduserende barrierer

Konsekvens 1

Konsekvens 2

Konsekvens 3

Konsekvens 4 Konsekvens-

reduserende barrierer

Uønsket hendelse

Usikkerhet

Sårbarhet

Usikkerhet

Sårbarhet

Årsak 3

Årsak 4

Sårbarhet / Robusthet = Hvilken evne systemet har til å motstå en hendelse, og systemets evne til å tåle en hendelse hvis den først inntreffer

GIS og temakart kan bidra i ROS-analysen med:

Årsak 1

Årsak 2

Sannsynlighets- reduserende barrierer

Konsekvens 1

Konsekvens 2

Konsekvens 3

Konsekvens 4 Konsekvens-

reduserende barrierer

Uønsket hendelse

Usikkerhet

Sårbarhet

Usikkerhet

Sårbarhet

Årsak 3

Årsak 4

Velge hendelser

Vurdere konsekvenser

Dessuten: Sannsynlighet for hendelsen

Viktige kartdata i helhetlig ROS

Naturfarer

 Aktsomhetskart og faresonekart for skred og flom

 Kvartærgeologiske kart, marin grense

 Terrengmodeller

 Faresonekartene inneholder sannsynlighet

Viktige kartdata 2

 Anlegg med farlig stoff (fare)

 Trafikkulykkesdata (fare, sannsynlighet)

 Data om infrastruktur (strøm, vann – følgehendelser, blir kritiske samfunnsfunksjoner berørt)

Viktige kartdata 3 – konsekvenser

 Befolkningsdata (SSB)

 Fredete og verneverdige kulturminner (Riksantikvaren)

 Fredet og verdifull natur (Miljødirektoratet)

Bruk av GIS-analyser

 DSBs veileder kom i 2014, og ikke mange kommuner har gjennomført en helhetlig ROS etter denne metodikken.

 Samarbeid mellom beredskapsfolk og GIS-folk om å se hva man kan få ut av GIS-analyser på de hendelsene man

bestemmer seg for å ta med i kommunens helhetlige ROS ville være spennende.

 DSB vil gjerne ha gode eksempler

 Aktuelle analyser:

– Terrengmodeller for flytberegninger

– Ruteberegning, konsekvenser hvis veier blir stengt, utrykningstid for nødetater

– Overlayanalyser, hva blir berørt for eksempel av storflom

Forberedelser i kommunens organisasjonen for bruk av GIS i beredskap

 Den helhetlige ROS-analysen kan danne grunnlag for å gjøre forberedelser til å støtte kommunens kriseledelse med GIS.

Hva kan skje der geografisk informasjon vil være viktig?

 Man har kanskje en bærbar PC klar med programvare, grunnkartdata, noen temadata og forberedte analyser

 Og/eller kanskje noe på nett som mange kan nå

 Hvilke typer GIS-data må vi ha i slike situasjoner som ROS- analysen beskriver? Denne informasjonen må være

oppdatert.

– Befolkningsdata?

– Infrastrukturdata?

 Vil det være aktuelt med analyser? Disse må forberedes.

Kommunebeskrivelse

 DSB anbefaler at i tillegg til analysene av hendelser, bør

”prosjekt helhetlig ROS-analyse” lage en kommune- beskrivelse som gir en oversikt over kjent risiko og

sårbarhet i kommunen og andre forhold som er viktige i forhold til samfunnssikkerhet.

 Temakart vil være en viktig kilde til kommunebeskrivelsen, og det er naturlig å illustrere kommunebeskrivelsen med temakart, evt. henvise til kart på internett.

 Kommunebeskrivelsen vil være interessant også i forhold til arealplanleggingen.

ROS etter plan- og bygningsloven

 DSB har en veileder som skal oppdateres i år.

 Gjøres i stor grad som en risikokartlegging

 Kart er viktige for å gi oversikt over risiko – sørg for at de blir brukt!

 NB samfunnssikkerhetstemaene i DOK

ROS-analyse for brannvesen

 Dimensjoneringen av kommunens

brannvesen skal bygge på kartlagt risiko og sårbarhet i tillegg til de kravene som

er satt i Brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter

 Det skal framgå av risikoanalysen hvordan kommunen skal redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser skal oppstå og hvordan konsekvensene skal reduseres dersom de likevel skjer.

 Risikoanalysen skal også vise hvilke ressurser som kreves for å håndtere slike hendelser og hvordan dette påvirker kommunens beredskap på brannvernområdet.

ROS-analyse for brannvesen forts

 Sentralt i risikoanalyser for brannvesen er oversikt over

’særskilte brannobjekter’: byggverk, opplag, områder,

tunneler, virksomheter m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier.

 Brannlovgivningen har også krav til innsatstider.

 Kart og GIS-analyser kan være et viktig hjelpemiddel for å analysere hvor kommunen har risikoobjektene og

kjøreavstand til brannstasjon, evt. analyse av hvor brann- stasjonene bør plasseres.

ROS for brannvesen

Forskrift om organisering og

dimensjonering av brannvesen §4-8 Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter

……

Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter.

Kartene er viktige som illustrasjon overfor styret/politikere/rådmann

Fredete bygninger og naturvern- områder.

 Her uten

ruteberegning

Særskilte brannobjekter

A-objekter

Bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv B-objekter

Bygninger og anlegg som antas å medføre særlig brannfare eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser C-objekter

Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg

Lokal forskrift

Bygninger og anlegg med kommunestyrevedtak på tilsyn, selv om det ikke er særskilt brannobjekt

Kartregistrering av særskilte

http://kart.dsb.no

Hendelsesdata

 Erfaringsdata for utrykninger fra brannvesen – hendelser (rød) og falske alarmer (oransje).

Kvartalstall Trondheim

 Prosjekt pågår for å lage en løype for å få ut hendelsesdata fra 110- sentralene supplert av brann- vesenet.

 To brannvesen starter pilot om to uker. Trolig drift fra nyttår.

 Brannvesen vil kunne hente ut kartdata med mye egenskaper

 Vi skal presentere dataene

gjennom DSB Kart på internett i en påloggingsløsning, basert på ulike egenskaper, som type hendelse, utrykningstid m.m.

GIS for brannvesen

 Bruk av GIS i brannvesen har vært nær null i mange kommuner

 Hvis vi jobber både fra tilbudssiden

(geodataavdelingen i kommunen) og fra

etterspørselsiden (vise brannvesenet at dette er smart), kan vi komme videre.

Hvordan skifte bakgrunnsbilde:

1. Høyreklikk på siden og velg

«Formater bakgrunn»

2. Velg «Fyll» >

«Bilde eller tekstur»

3. Trykk «Sett inn fra Fil»

4. Bla deg fram til ønsket bilde

Takk for

oppmerksomheten

[email protected]