COMPLEX INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETSFORLAGET

Olav Torvund

4/85

T O INFORMASJONS- RETTSLIGE ARBEIDER TERESA (32) og (42)

COMPLEX

INSTITUTT FOR RETTSINFORM ATIKK

UNIVERSITETSFORLAGET

IBM Bergen Dregqsalm ennm q 10M2 III i0?>i 31 r>! i)0 IBM Ham ar P a rkg t 2. II: 27 /4 6

IBM K ristiansand S R a d h u sq t 3. tit (0 42)29 161' IBM Sarpsborg K irk e g t 63 IH ( 0 3 li5 7 0 3 f.

IBM S tava n g er A u q le n d s d a le n ts1 lit (0 ^ l f>« 00 IBM Trondheim K o n q e n s g t 60. tit 10 /5 )3 0 644 IBM Tonsberg N e ø re L a n g g t 33 tit ( 0 3 3 ) i2 0 i <

IBM Ålesund Parkqt 7 til i0 /1 > 2 4 3H7

IBM O slo D ro n n in g M a u d s g i 10 11 IH |U1*> 20 M M

FORLAG

GRAFISK INDUSTRI

F A B H I I I U S F A B M I I I U S F A B K I I I U b F A M H I I I U S F A B H I I I U S F A B H I I I U S F A B R I I I U S F A U M I I I U S l A B i I U S F A B R I T I U S F A B R i T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R i T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B I I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B I I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B I I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B I I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S

F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A ^ J F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F / » £ I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A P ^ . F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A ^ I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S

F A B R I T I U S F A B R I T I U S I U S F A B R I T I U S F A R ^ F A B R I T I U S

I U S F A B R I F A B R I T I U S I U S F A B R I I F A B R I T I U S I I U S F A B R IT H . F A B R I T I U S F/

I U S F A B R I T I U ! F A B R I T I U S F A t I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B h

I U S F A B R I T I U S i

F A B R I T I U S F A B R I

I U S F A B R I T I U S F t

F A B R I T I U S F A B R IT I I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U I U S F A B R I T I U S F A B I F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B

I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B I I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B I I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B H I T I U S F A B R I T I U S F A 8 H I T 1 U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B I

I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B I I T I U S F A B R I T I U S

F A B R I T I U S F A B I I U S F A B R I T I U S lF A B R I T I U S F A B I

S F A B R I T I U S B R I T I U S f A B I

F A B R I T I U S R I T I U S F A B I

F A B R I T I U S I T I U S F A B I F A B R I T I U S

I U S F A B I B R I T I U S U S F A B I

I R I T I U S F A B I F A B R I T I U S S F A B R I T I U S F A B I F A B R I T I U S F A B R I T I U S 5 F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B I F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B H I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B I F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B I F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B R I T I U S F A B I

DATASATS

ELEKTRONISK TRYKKING INFORMASJONSDISTRIBUSJON

F A B R ITIU S A S BR O B E KK VN 80 P BO KS 1156 S E N T R U M 0107 O S L O 1

TELEFON (0 2 )6 4 08 88 TELEX 18 137 fab rin TELEFAX (02) 64 32 83

j\ i}r s k f o m m g jo r

JUS OG EDB

PostboKs 7557, Skillebekk. OSLO 2 Postgiro 5 1396S4 Bankgiro 82(X) 42 49^27

PoslqiroGompLe* 2121663

F o r e n i n g e n s t å r bl.a. for

s a l g e t av C o m p L e x - h e f t e n e

og v e d l i k e h o l d e r a b o n n e m e n t s ­

o r d n i n g e n e for s erien.

S D S ' TJE N E S TER

S TATEN S DATASENTRAL HAR SOM OPPGAVE A LE V E R E D A TA TJE N E S TER T I L FO R V A LTN IN G EN . PR I DAG ER CA

100 S T A T L IG E IN S T IT U S J O N E R OG E T A T E R BRUKERE AV S D S ' D ATAKR AFT OG U L IK E S E R V IC E T IL B U D

I TJE N E S TEN E INNGAR B L . A . D ATABEHANDLIN G PA

S EN TRA LE ANLEGG. R Å D G IV N IN G OG K O N S U LEN TB ISTA N D VED E D B -A N S K A F F E L S E R . S Y S T E M U T V IK L IN G OG PROGRAMMERING.

SLUTTBRUKERSYSTEM ER , D A TA B A N K TJEN ES TER OG O PPLAR IN G . ' LO V D A TA^” ER EN A V D A TA B A N K TJEN ES TEN E VED SDS HER ER BL A . GJELDEN DE LOVER OG S EN TRA LE F O R S K R IF T E R T I L G J E N ­ G E L IG E I F U LL T E K S T FOR SØKING OVER T E L E N E T T E T FRA DE F L E S T E TE R M IN A LTTY P E R . OGSÅ P E R S O N L IG E DATAMASKINER KAN BRUKES SOM TERM IN A LER FOR SØ K IN G I LOVDATAS BASER.

S D S -T IL B U D ; P E R S O N LIG E DATAMASKINER

S TATEN S DATASENTRAL HAR FU NNET A T A P R IC O T PC DEKKER EN REKKE AV DE KRAV SOM BØR S T I L L E S T I L F L E K S I B I L I T E T OG M ULIGHETER FOR IN TE G R E R IN G I STØRRE SYSTEMER.

A P R IC O T PC LEV ER ES MED EN REKKE NYTTEPROGRAMMER SOM STANDARD SDS KAN OGSÅ T IL B Y E T S P E S IE L T PROGRAM SOM M ULIGGJØR BRUK AV A P R IC O T SOM N O T IS -T E R M IN A L MOT U TS T Y R FRA NORSK D A TA . BÅDE FOR TEKS TB EH A N D LIN G OG DOKUMENTOVERFØRING. PROGRAMMET G IR DESSUTEN AN LEDNING

T I L KOMMUNIKASJON MED HONEYUELL BULL MASKINER

C o m p L e x nr. 4/8 5

In stitu tt for re ttsin fo rm atik k N iels Juels gate 16

0272 O S L O 2

Olav Torvund

TO

INFORM ASJONSRETTSLIGE ARBEIDER

TERESA (32) og (42)

Arbeidene som er samlet i denne rapporten er støttet av Nansenfondet, Norsk Telegrambyrå, Fondet for anvendt presseforskning og videreutdanning,

Lohja Norge A /S og Benova A/S.

Universitetsforlaget AS O slo

© Universitetsforlaget AS, 1985 IS B N 82-(K)-07620-2

Utgivelsene i skriftserien C o m p L e x støttes av:

Den norske B ankforening Norsk Arbeidsgiverforening Televerket

Norsk senter for in fo rm a tik k A /S Den Norske A dvokat forening Norges Forsikringsforbund O r k la Industrier

Norsk H ydro Statens Datasentral

D ig ital E q u ip m e n t C o rp o ra tio n A /S In d ustriforbu n de ts Servicekontor

Printed in Norway

I

T O I N F O R M A S J O N S R E T T S L I Q E A R B E I D E R

De to artiklene i d e t t e heftet har begge sitt utgangspunkt i konkrete planer for e t a b l e r i n g av i n f o r m a s j o n s s y s t e n e r . Norsk Telegrambyra p l a n l e g g e r a etab l e r e et datamaskinbasert

p r e s s e H i p p a r k i v , me n s det andre dreier seg om etablering é»v et informasjonssystem for hoteller.

Det f «r ste arbeidet har vart finansiert av N a n s e n f o n d e t , Norst; Tel egrambyra og Fondet for anvendt presseforskning og v ioe r e u t d a n n i n g .

Dslo mai 1985

Olav lorvund

II

PE RS ONV ERN SPØ RSM ÅL VED ETABLERI NG «V El DATAM ASK INB ASE RT PRE S S EK L IP P AR K IV.

INNHOLD:

1. Innleau ing ...

2. D a t a m a c . k i n b a s s r f g p r e s s e k 1 i p p p a r ki v o g pe r s o n r e g i s t e r l o v e n ... 6 3. vtrjngstrihet o d retten til

m t o r m a s j o n ...

4. Personver-r og datamaskinbaserte

pressel I ippar*i v .... ... ... 16

4.1 Innledning 16

4.2 Hva er personvern 16

4.3 Personvern og p r e s s e k 11p p a r k i ver 20 5. Offenti j ge personer ... 22

5.1 Hvem Lar. anses -for offentlig

person'7 22

5.2 P e rsonvern for offentlige

personer 24

5. 3 F o rbrytere som offentlige

personer 26

6. Vi 1 Jar for etablering av et

aatamaski nbasert pressekl t p p a r h v 35

6.1 Innledning 31

6.2 Oppoygging av aktualitets-

og historisk arkiv 32

Litteratur 37

1 _ I »Nllvll— EEIOrNl I IXIC3

A v i5journal ister har i sitt a r b e i d alltia en dead-line a sl ass mot. Samtidig har e t e r m e d i e n e s vekst gjort at aviser og andre trykte medier taper kampen om a v*re -først ute med nyheter. Avisene ma derfor i s t ørre grad konsentrere seg om a gi sine lesere ut f y l l e n d e kommentarer og bakgrunnsstoff.

Bakgrunnsstoff kan v*re sa mangt. Det can v*re alt fra en redegjørelse for de u n d e r l i g g e n d e k o n f 1 it ter i et område som star i sentrum for dagens u t e n r i k s p o l i t i s k e begivenheter ti J detaljer om privatlivet til de personer vi ser pa fjern—

s y n s s k j e r m e n .

Journalister er avhengig av a kunne skaffe seg

b a k grunnsinformasjon til si n e reportasjer. Den som arbeider under tidspress kan ikke bru k e sari ig mye av s m tid pa informasjonssøking. Det viser seg da ogsa at journalister er seg selv n a r m e s t . De fles t e oppgir t i dligere utgaver av avisa som er svert viktig i n f o r m a s j o n s k i 1 de.

Hvis denne informasjonen skal kun n e nyttes effektivt, er man avhengig av et om f a t t e n d e a r kiv med et godt søkesystem.

37,7 7. av avisene i N o r g e har etablert en eller annen form for redaksjonelt klipparkiv. De fles t e er ordnet som t r adi­

sjonelle manuelle arkiver bygget opp etter a r k i v n « l k e i .

Til tross for at flertallet av journal istene oppgir tidligere nummer av avisa som sin v i k t i g s t e informasjonskilde, sa er ar kivene gj e n n o m g å e n d e lavt pr i o r i t e r t i avisene. De fleste journalister oppgir da ogsa s v a k h eteter ved arkivet som den vikt-.gste grunn til at de ikke finner den informasjon de søker etter.

Moderne arkivsystem basert pa bruk av edb møter her den m o derne p r o d uksjonsteknikk 1 avisene. De fleste avisene produ s e r e s l dag fra en datasats. All tekst strives inn pa en datamaskin, og satsen p r o d u s e r e s ut fra denne.

Nar all tekst likevel + 1 0 0 6 5 i maskinlesbar form, er det n * r liggende a o v erf»re denne til et arkiv som kan avsfkes maskinelt. Ved a bygge opp d a t a m a s kinbaserte arkivsystem vil s »keverkt#yet bli kraftig forbedret. Dette vi 1 kunne f*re til en kraftig forbedring av avisenes r e d a k s jonsarkiv e r . Noen aviser har alt tatt i oruk slike arkivsystem.

En annen viktig s;de ved slike system er at man kan s*ke etter informasjon uavhengig av hvor arkivet rent fysisk b e f i n n e r seg. Ved hjelp av en terminal kan basene nas vi?

telenettet. Journal istene vil kunne sile selv ogsa nar de er u te pa reportasje, og arkivet kan vsere t ilgjengelig hele d ø g n e t .

Ved d a t a m a s k i n b a s e r te systemer er det heller ikke lenger n ø d ­ v e ndig at arkivet befinner seg i redaksjonen. Flere aviser kan ha et felles arkivsystem, og en journalist kan sfke i andre avisers arkiver. Journalister antar at den st*rste f o r b e d r i n g i dagens arkiver vil oppnas ved at a r kivene blir supplert med klipp fra andre aviser. Mye informasjon finnes i e t hvert redaksjonsarkiv. Det kan f. eks. dreie seg om

tabeller over verdensrekorder og r e k o r d h o l dere i forskjellige s p o r t s g r e n e r , b i ografiske data for statsmenn, osv. En slik leksi k a l s k database kan med fordel v*re felles for flere aviser. Rent praktisk kan dette ordnes ved at et telegrambyra tar hand om basen.

Ved etablering av slike database vel det vare et kort skritt til a begynne a levere informasjon direkte fra basen til andre bruker. Det er ikke bare journalister som er

interessert i informasjon fra gamle aviser. Forskere er et n * r liggende eksempel. Avisenes klipparkiver h a r vaert nyttige i nf or mas jonsk i 1 der blant annet Linder arbeidet mea dette prosjektet. Politi k e r e er en annen gruppe som er interessert i a v i sin f o r m a s j o n . 1 en undersvkelse av informasjonsbehovet i Stortinget var bedre tilgang til presseklipp noe av det som var prioritert h»vest (Habberstad, s. ).

- 3 -

Diskus ionen om person v e r n har hittil tatt u t g a n g s p u n K ’- i at

□ppølysninger som ikke er al ment tilgjengelige blir registrert, og at registerert siden kan bli benyttet til andre formal enn hva det o p prinnelig var tenkt til.

Ved etablering av datama s k i n b a s e r t p r e s s e k l i p p a r k i v vi 1 alle opplysninger som inngår i registeret vssre offentliggjort.

In#ormasjonen er samlet inn nettopp med det -formal at den skal otfentliggj»res. Det vi 1 ikke finnes noen hemmelighete^

i registrene. Alle oppl y s n i n g e r som vil bli tilgje n g e l i g e s et datamaskinbasert p r e s s e k l i p p a r k i v er også i dag til­

gjengelig for alle som er interessert. Hvem som vil kan sette seg pa et bibliotet og bla i gamle aviser, uten a matte oppgi noen grunn.

Ved innf»ring av da t a m a s k i n b a s e r t systemer vil søkingen bli effektivisert, han skal i dag ha gode b eveggrunner og god tid for a lete i gamle arganger av aviser. Ved et d a t a ­

maskinbasert sø k e s y s t e m vil man kunne nøye seg med a

formulere hva man er interessert i , og o v e r l a t e til systemet a "bla" fram det som star om emnet. Når s ø kingen blir sa mye e nklere vil man ogsa mat t e r e gne med at fle r e vil benytte seg av den.

Det sentrale spørsmål vea e tablering av d a t a maskinbasert p r e s s e k l i p p a r k i v , er om det som en gang har vart offentlig skal vedbli a v*re offentlig i all framtid, eller om vi skal la glemselens teppe senke seg over mørke punkter i den enkeltes fortid.

Et utgangspunkt for vur d e r i n g e n kunne vare at alle ma tale ag se sannheten, selv om den er ubehagelig. Jeg tror imidlertid dette er et umen n e s t e l i g krav. Vi har alle vare m?r k e flekker som vi ikke vil at andre skal se. En som påstar seg fri for slike, har etter all sannsynlighet dårlig h u k o m m e l s e og effek t i v e f o r t r e n g n i n g s m e k a n i s m e r . Vel er ikke dette det ideal vi kan tnske a s t ille opp, men det er et trekk ved mennesket som vi ma akseptere.

- 4 -

Om vi skulle akseptere den ideale tordring som utgangspunkt, så kan den allikevel ikke anvendes i forhold til et

p r e s s e k l i p p a r k i v. For enkelte vil ikke problemet v*re a skjule sannheten, men å fa den fram etter at pressen har klebet gru m s e t e løgner til ens person. Hvor vanskelig en slik o p pgave kan vsere, er skildret av Gunther Walraff og Heinrich Bol 1 . Selv om vi ikke er kommet like langt som

V e s t - f v s k 1 a n d , er nok dessverre en del av tendensene de samme.

Et personnavn kan ha forskjellig tilknytning til en avis—

artiklel. Det er ikke sikkert at enhver form for tilknytning

<*rer til samme behov for vern. Det er derfor nødvendig a se pa hvordan personnavn kan opptre i slike s a m m e n h e n g e r .

For det første gjelder det avisens r edaksjonelle m e d ­

arbeidere. Dette ma omfatte bade fast ansatte og tilknyttede free-lance medarbeidere. Disse har etter min mening lite behov for vern i forhold til det de selv har skrevet.

Den neste gruppen er innsendte innlegg, det v*re seg d e b a t t ­ innlegg pa avisenes debattsider, eller vanlige leserinnlegg.

Det er vel kanskje så at det blir sagt mere dumt i slike innlegg enn i det redaksjonelle stoffet, slik at en del av disse forfat t e r e helst sa innleggene beskyttet mot søking.

Men fortsatt har forfatteren av innlegget frivillig gitt utrykk for sitt syn, og ma vel akseptere prisen for a delta i den o f f e n t l i g e debatt.

Ogsa intervjuer er noe som intervjuobjektet frivillig gir seg inn på, og han ma nok da ogsa finne seg i at det han har sagt i et intervju blir stående. Riktignok hender det ikke sa rent sjelden at intervjuobjektet hevder a v*re blitt feilsitert, men dette bør vel heller avhjelpes gjennom adgangen til a komme med k o r r e k s j o n e r . Dette vi 1 bl i drøftet nærmere i

♦ orhold til p e r s o n r e g i ster 1ovens % 8.

Den v anskelige gruppen er den hvor personer blir omtalt uten

- 5 -

lite ensartet. Det kan v«re alt fra bokanmeldel ser ti i kr i mi nal reportasje. Det er lett a se forskjellene, men vanskelig a trekke skillelinjene. Jeg ser ingen b e t e n k e l i g ­ heter i at man seker pa f o r f a t t e r n a v n for a samle omtaler av en bo* , sfker pa den som startet en debatt for a kanne n»ste opp resten av debatten, eller at man søker pa

st a t s m i n i s t e r e n s navn. Noe g a n s k e annet blir det om man ved a søle pa Peder As finner ut at han en gang var i sekelyset i

♦orbindelse med en kriminalsak, men at saken -ble henlagt.

Denne gruppen skaper v anskeligheter i forhold til d a t a m a s k i n ­ basert p r e s s e k 1 ip p a r k i v fordi det ikke er mulig a skille ut de omtalte personer til en g r u p p e som kan behandles likt. Det kan v*rt n « d v e n d i g med en y t t e r l i g e r e inndeling innenfor denne gruppen, og da blir det v a n s k e l i g a finne kriterier som lar seg praktisere.

Det kran ogsa t r ekkes et skille m e l l o m annonser og r e d a k s j o n ­ elt stoff (som her inkluderer i n n s e n d t e innlegg). Jeg vil imidlertid anta at det av t e k n i s k e grunner bare vil bii mulig og søke pa tekst, ikke pa noen form for grafisk fremstilling.

1 mange tilfeller er en a n nonses 1ay out og illustrasjoner vel så viktig som teksten, noe som g jmr det lite

h e n s iktsmessig a inkludere dem i basen. Det kan v*re aktuelt a gjøre r u b r i k k a n n o n s e r s ø kbare for et begrenset tidsrom, men ellers synes annonser ikke å var e sir 1 i g aktuelt.

Den som t i lfeldig er kommet i o f f e n t l i g h e t e n s søkelys bør slippe a bli konfrontert med d e t t e i all ettertid. Ogsa en som langt oa vei har seg selv a takke for en uheldig omtale, f.eks. den s k y l d i g e i en meget omtalt straffesak, bør kunne få e t a b l e r e en d i stanse ti 1 sin egen fortid. Det finnes eksempler pa at r e h a b i 1 itering for forbrytere har blitt

»deiagt vec? at avisene har gravet frem fortiden. Noen slike saker vi 1 bli omtalt senere.

Noen personer ma tåle mer omtale, og ogsa mer nærgående og u b ehagelig omtale, enn andre. Det kan v**re personer som er involvert i en sak av så stor i n tersse at ogsa o e rsonene i

6 -

seg selv får offentlig interesse, eller det kan vare personer som ut fra sin stilling i samfunnet er av offentlig

interesse. Vi får her p r o b l e m e n e omkring de sakalte offentlige personers p e r s o n v e r n .

Offent l i g e personer er ingen ensartet gruppe, og ingen

behøver finne seg i enhver form for omtale. Det er helt klart at en politiker ma finne seg i at hans politiske standpunt ter blir gransket, og han ma nok ogsa finne seg i at noen vil pr øve a finne ut om der er sammenheng mei lom liv og l*re.

Derimot skulle politit eres musikksmak ikke ha den samme of f e n t l i g e interesse.

For andre grupper kan forholdet v*re det motsatte. En musiKer rna tale og fa sin musikksmak gransket, men hans politiske standpunkter er o f f e ntligheten uvedkommende.

Hvis man legger inn b e g r e n s n i nger pà hvilke personer det skal t illates a søke pa, vil man ut fra dette bade fa p r o b l e m e r med hvilke personer som skal gjjøres søkbare og hvilken informasjon som kan lagres om vedkommende.

Aviser preges ikke av presisjon i sine reportasjer, og en data b a s e basert pa pressekltpp vil komme til a inneholde mange feil. En feil som blir glemt gjør ikke sa stor skade, men hvis den blir gjentatt for alle som søker informasjon fra basen, kan konsekvensene lett bli uoversiktlige og

a 1 vor 1 i ge.

1 den videre drøftelsen er utgangspunt tet p r e s s e k l i p p a r k i v som også tilbyr informasjon til personer og institusjoner utenfor redaksjonen. Sa lenge arkivene bare brukes internt,

vi I en spredning i alle fall i prinsippet skje ved o f f e n t l i g ­ gjøring. Dermed vil bruken av informasjonen v*re kjent, og man kan eventuelt v u r dere selve off e n 1 1 iggjrri n g e n .

Når informasjonen tilbys dir e k t e til brukere utenfor

redaksjonen, har of fentl igheter. ikke lenger muligheter for a

nok en of -f ent 1 i gg j ør i ng ha st«rst d i r ekte sl adevirl ning, men når informasjonen ■flyter i det skjulte vi 1 det vare vanskel ig eller umulig å i m øtegå u f u l l s t e n d i g e eller feilaktige

o p p i y s n i n g e r .

Jeg skal i det f ø l g e n d e f»rst se pa hvordan et da t a ­

maskinbasert p r e s s e k 1 ipparki v plasserer seg i forhold til lov om personregistre. H o v e d k o n k l u s j o n e n pa drøfte l s e n vil pa det narmeste gi seg selv: Et d atabasebaser t pressell ipparl-iv er konses jonspllktig.

Etter dette gar jeg over fil en generell d r ø f t e l s e av de spørsmål som en e t a b l e r i n g av et d a t a maskinbasert presse- klipparkiv reiser.

Til slutt vil jeg se pa de konkrete planer som foreligger, og jeg vil her ta opp det van s k e l i g e spørsmålet: bør slik

konsesjon gis, og i til f e l l e pa hvil k e vilkår'?

- 7 -

I

2 . D A T A M A S K Z N B A S E R T P R E S S E - K L I P P A R K I V 0 ( 3 P E R S O N R E G I S T E R ­ L O V E N _

Per sonr egist er 1 oven gjelder iflg § 1, fyrste ledd for personregistre.

Et personr e g i s t e r er i & l , annet 1eod detinert som registre, forte g n e l s e r m.m. opplysninger am e n k e l t p e r s o o e r ,

sammeoslu t n i n g e r eller stiftelser er lagret systematisk pa en slik ma t e at opplysningene kan finnes igjen. Eo bmr her merke seg at ikke bare d a t a m a s k i n b a s e r t e , men ogsa manuelle

»'egi stre reguleres av loven.

Et presset 11pparki v er et p e r s o nregister sa snart det er mulig a finoe fram i det ved a sla opp pa oavo eller aooet ideoti f i kasjoosbegrep som er koyttet til person.

I p e r s o n r e g i s t e r f o r s k r i f t e o e 5 2 -14, jfr § 2 -1 er dags- og u k e p r e s s e n s personregistre til bruk i journalistisk

v i r k s o m h e t uootatt fra k o o s e s j o o s p 1 ikteo etter p e r s o n ­ r eg i ster 1oveo S 9 første ledd. Se l v om et pressekl ipparkiv o m f a t t e s av personregist er 1 o v e n , kan det derfor opprettes uten konsesjon. I personr egi ster f or skr i f tene er det ikke gjort no e n forskjell mellom man u e l l e og datamaskinbaserte regi stre.

P ersonregi sterforskr i ftene § 2 - ' gir en del generelle regler for registre scm er unntatt fra konsesjonsplikten. De vikt i g s t e oestemmelsene i denne sammenheng finner vi i 2.

ledd <1), hvor det heter at registret ikke ma brukes ti 1 andre formal enn det som f «Iger av t y p e b e t e g n e 1 sen i

unotaket. Det vil si at et p r e j s e h i p o a r k i v bare er uootatt etter deo o e bestemmelsen hvis registret brukes til

journalistisk virksomhet. Brukes registret til andre oppgaver, f. eks. til f o r s k n i n g s f o r m å l , faller det utenfor dette unntaket.

En annen viktig bestemmelse ♦ inner vi i personregister-

- 9 -

f orskri f tene § 2 — i, 2. ledd (2), hvor det heter at p e r ­ sonopplysninger fra regist e r e t ikke ma utleveres ti 1 u t e n f o r ­ stående. Det er gjort v i sse unntak fra denne bestemmelsen, men ingen av d i sse kommer til anvendelse ved utlevering fra et p r e s s e k l ipparkl v.

Heller ikke disse u n n t a k e n e er problemfrie. Sa lenge man har avgrenset untaket til a g j e l d e dags- og ukepressen, styrer man klar av problemet med a av g j ø r e hva som hører med til

"pressen". Men fortsatt kan det v*re vanskelig å fastsla hva som er journalistisk virksomhet. S å lenge journalistisk virksomhet bl. a. ma antas å om f a t t e jakt pa informasjon, kan enhver søking i et hvilket som helst register i gitte

situasjoner regnes som j o u r nalistisk virksomhet. Videre kan enhver form for register t e n k e s opprettet med en slik begrunnel se.

Det neste spørsmålet er h v e m som skal regnes for u t e n f o r ­ stående i forhold til d i s s e registrene. Mitt inntrykk er at enhver avisredaksjon har en kjerne av faste m e d a r b e i d e r e , men utenfor denne er en g r å s o n e av free- lance meda r b e i d e r e med varier e n d e tilknytning. O p p l y s n i n g e r kan få stor spredning innen denne gruppen uten at man kan si at de er

utenf orstaende.

Endelig vil forholdet til personregi s t e r forskr i ftene bli p rob l e m a t i s k nar pres s e n s m e d a r b e i d e r e ogsa bruker redak- s j o n s a r k i vene for a fa bak g r u n n s s t o f f til bøker, artikler i andre t i d s s k r i ft e r , osv.

Det er ogsa viktig å merke seg at de gene r e l l e b e s t e mmelsene i personregi s t e r 1 oven gjelder selv om registeret er unntatt fra konsesjon. En av de s e n t r a l e be s t e m m e l s e n e i

per sonregi ste r 1oven er § 6, som lyder:

$ 6

fceo i str er i n11 sv oer soropo I y sn i aner s u ! '»rf sjkii1) re- gronret rf trj r»onsvnP* * 1 cr

10 -

virksomhet i det organ ellpr foretak son foretar regi strør ingen.

Uten at det er nadvendiq, ma det ikke registreres lt oppivsning o» rase, elier politisk oller reiigi*s oppfat ni no

2

3l ocol.sninger c* helseforhold eller nisoruv av '•usmj <j| er 4) orpivsmnger nr seksuelle forhold

5 1 andre opplysninger on 4an i I ipforho 1 d enn silke son gjelcer slektskap eller f ami 11 status . f ornuescrdnmgen

«ellon e*tefelier og fors*rgelsesbvrde.

Et p r e s s e k l i p p a r k i v vil lett komme til a inneholde en m e ngde o p p l y sninger av den type som er nevnt i i 6, 2. ledd. En trenger på ingen måte f i nlese avisene -for å -finne eksempler pa at det n e v n e s navn på mistenkt i en straffesak, om p o litisk oppfatning, s e ksuelle forhold, alkohol og n a r k otikabruk, osv. Faktisk kan det se ut som om nettopp slike o p plysninger er “godt stoff".

A v isene kan med en viss rett si at de skriver om alle slags emner, og de trenger et arkxv som inneholder alle typer av informasjon, også av den type som er nevnt i § 6, 2. ledd.

Men til d e t t e kan sies at om avisene trenger slik informasjon til sitt eget bruk, så er det ikke dermed sagt at de også d i rekte skal kunne selge denne type informasjon til andre.

Andre v i ktige bestemmelser i pe r s o n r e g i ster 1 oven når det gjelder d a t a m a s k i n b a s e r t e press e k l i p p a r k i v er §§ 7 og 8.

5 7, 1. ledd bestemmer at alle har rett til å få opplyst h vilke opplysninger om dem selv som lagres eller bearbeides ved e l e k t r o n i s k e hjelpemidler. Denne innsynsretten skulle ikke skape sarlige problemer i forhold til p r e s s e k l i p p a r k i v.

§ 8 er det vanskeligere å vurdere i forhold til d a t a m a s k i n ­ basert p r e s s e k l i p p a r k i v. Bestemmelsen lyder som følger:

11 -

Dersom et personregister inneholder uriktige ellpr ufullstendige opplysninger, opplysninger som det ikke er adgang til a ta inn i registeret, eller opplysninger som ikke lenger har betydning, skal opplysninger rettes, slettes eller suppleres sagart mangelen lan *a betydnina t or den registrerte. Har mangelen <»rt at oet er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, skai oet ssrge? icr ut teilen sa vidt muiig ikke <år

betydning to r den registrerte.

Nar det foreligger feil som nevnt i teiste ledd, kan Oatat1 1svret gi pålegg om retting, sletting eller sup­

plering av registeret og om tiltak etter ffrste ledd annet punktum.

Her kan det bli ta f u l 1s t e n d i g h e t s - og s a n n h etskrav som kan sta mot hverandre. Et p e r s o n r e g i ster skal gi et korrekt og fullstendig bil d e av den r e g i s trerte, men et p r e s s e k l i p p a r k i v skal samtidig gi et korrekt og -fullstendig bilde av det som har stått i avisa. Det kan derfor ikke uten videre tillates at den r e g i s t r e r t e sletter opply s n i n g e r i registeret. Derimot ma den en k e l t e kunne foreta t i l f ø y e l s e r hvor opplysninger rettes, men hvor det samtidig fremgår at dette ikke er noe som har stått i avisa.

Ved et datama s k i n b a s e r t p r e s s e k l i p p a r k i v vil det kunne oppsta problemer fordi selve s a k e a r g u m e n t e t er upresist. Som regel står det ba r e navn, noe som ikke har tilstrekkelig presisjon.

Med jevne m e l l o m r o m ser vi at det oppstar forvirring i en debatt fordi to personer med s a m m e navn (eller samme pseudonym) opptrer på hver sin side. Ved søking i en stor base vil man ikke b e grense seg til en debatt, og faren for at flere p e rsoner med samme navn skal v*re omtalt, blir derfor mye større. Hvis en person blir forelagt slik informasjon vil han r i s i k e r e selv å måtte p å v i s e at dette handler om en annen, og vi står igjen overfor p roblemet at p ersonregistre skaper en omvendet b e v i s b y r d e for den som er omhandlet, lien

§ 8

1 2 -

enna mer p r o b l e m a t i s k blir det -fordi den som er omhandiet ofte ikke vil bl i forelagt informasjonen, og vil derfor ikke engang fa m u l i g h e t e n til f»re noen form for bevis.

Kravet om at man skal s»rge for at feil ikke far betydning for den r e g i s t r e r t e nar det blir gitt uriktige eller u f u l l s t e n d i g e o p p l y s n i n g e r , vi 1 i praksis v*re umulig a pr a k t i s e r e i et system hvor brukerne selv kan s«ke i basen.

En logging av hvil k e brukere som fikk hvilke opplysninger vilie kunne gjøi-e det mulig å sende ut rettinger, men en slik log ville i seg selv bli et meget sensitivt personregister.

Hvordan b e s t e m m e l s e n i § B skal praktiseres er et spørsmål som eventuelt bør reguleres i k o n s e s j o n s v i 1 k a r e n e . Dette vi 1 bl i drøftet i kapittel 6.

- 13 -

3 . Ytrings-fri h e t og r e t t en -tx 1 i n + o r m a s jon -

Ytringsfrihet er et g r u n n l e g g e n d e prinsipp i et demokratisk samfunn. Det er denne retten som gjør det mulig for samfunns­

medlem m e n e a hevde syn s p u n k t e r som kan bidra til samfunnets utvikling. Ytringsfr i heten r e gnes som en av

m e n n e s k e r e t t i g h e t e n e og er en forutsetning for en fri in f ormasj o n s - og ny h e t s f o r m i d l i n g og for kulturlivet g e n e r e l t .

Y t r ingsfri heten er i Norge grunnlovfestet i g r l . § 100.

Ytringsfrihet gjelder retten til å ytre seg, til a gi

informasjon. Det kan være informasjon om forhold utenfor den som framsetter ytringen, eller det kan v*re informasjon om en selv. Til det siste hører også a si sin mening om dette og hint.

Retten til informasjon gjelder ikke retten til a gi, men retten til a skaffe seg informasjon. Ytringsfri het og retten til informasjon f o r u t setter hverandre, men det er likevel viktig å se at det p r insippielt sett dreier seg om to forsk j e l l i g e forhold. Ofte b l andes disse sammen under den diffuse b e t e g nelsen "pressefrihet".

Retten til informasjon er ikke grunnlovfestet, men følger av den a l m i n nelige handlefrihet. G r l . § 100 gir ikke noe vern for retten til å s k affe seg informasjon på annen måte enn gj e n n o m trykt skrift^.

Retten til informajson kan også b e grunnes ut fra medienes krav pa a v i d e r e f o r m i d l e informasjon. P u b l i k u m har krav pa informasjon, og m e diene har til oppgave a f o rmidle denne.

Derfor må de ha adgang til kildene"".

Retten til informasjon er tatt med i euro p a r a d e t s konvensjon av 4,11.1950, om b e s k y t t e l s e av mennes k e r e t t i g h e t e r og g r u n n l e g g e n d e friheter. Det heter i dennes artikkel lOs

<l)Evervone has the right to freedom of expression.

This right shall include freedom to hold opinions and to recieve and impart information ano Ideas without inter­

ference bv public authority and regardless of frontiers.

This Article shall not prevent States from recuirjnp the licencinq 0roadcast 1 no, television ar cinema enter- prlses.

<2>The e-is'ence of these freedoms, since it carries with it duties ar.d responsibilities, mav be subject to such formalities, conditions, restrictions cr penalties as are presendted in a democratic society, in the interest cf national security, territorial integrity or pubiic sa+ety, »or the prevention of disorder anc crime, for the protection of health and morals, for the pro­

tection of the reputation or rights of others, for preventing the disclosure of information recieved in confidence, or for maintaining the authority and impartiality of judiciary.

I FN ’ s "International Covenant on Civil and Political Right som ble vedtatt 16.12.1966 og ratifisert av Norge 23.3.1976 er ogsâ sp»rsmalet om rett til informasjon nevnt. Artikkel 1y d e r :

1. Evçrvone shall nave the right to hold cpimcns wi th- out interference.

2 Everyone shall have the right to freedom of e v p r e s -

sion; this rj0ht shall include freedom to seel, receive and impart information and ideas o« all kinds,

regardless of frontiers, either orally, in writing or in print, in the fcrm of art, or throtgh any o t h e r media of his cho'ce.

3. The exercise of the rights provided for vn f.n* ♦ ore-

- 15 -

gaina paragraph carries witn :t special dutips and re­

sponsibilities. It may therefore be sub’ect to certain restrictions, but these shall Ce such only as provided by law and are necessary. (l) for the respect of the rights or reputation of nther s , (2i for the protection o+ national securitv or of public order, or of pubiic health or mnr ? i s

Utformingen av de ta n e v n t e konvensjonsarti kl ene viser den næ r e sammenhengen mell o m ytr i ngsf r i het og retten til

informasjon. Men vi ser ogsa at konvensjonene aksepterer en rekke innskrenkinger i si n e formål, hvis innskrenkingene har et slikt formål som k o n v e n s j o n e n e nevner. Men disse formal er så vide at sv*rt man g e inngrep vil være akseptable i forhold til konvensjonene. Inngrep av p e r s o n v ernhensyn vil klart være

‘•for the protection of the r e p u t a t i o n or rights of others", og dermed forenelig med konvensjonene.

Ofte vil det ikke være lett å h o l d e de to fra hverandre. På mange måter står pressen midt i gråsonen. De skaffer seg informasjon for å v i d e r e f o r m i d l e den.

Kjernen i y t r i n g s friheten er at forhåndssensur ikke er tillatt. Derimot garan t e r e r den ikke mot at den som setter fram en ytring ikke blir trukket til ansvar etterpå. Heller ikke dette gjelder u n n t a k s f r i t t . Det tillates forhåndssensur av film, mens s t o r t i n g s r s e p r e s e n t a n t e r heller ikke etterpå kan trekkes til ansvar for det de sier i Stortinget.

Un n t a k e n e går med andre ord i b e gge retninger.

Et annet aspekt ved d a t a m a s k i n b a s e r t p r e s s e k l i p p a r k i v som er av betydning i forhold til y t r i n g s f r i h e t , er at det tas sikte pa å levere informasjon fra s y s t e m e n e mot betaling. Om

betalingen skjer pr søk eller som en fast abonnementsavgif er j oenne sammenheng uten betydning.

P r essen kan argumentere -for at deres betydning for samfunn gjør det nødvendig med stor frihet. De må kunne fungere so en vakthund som sier i fra om skjevheter og uheldige forho Det er ogsa viktig at pressen kan formidle nyheter.

Disse argumentene far ikke samme vekt nar det i tillegg ti den I«pende nyhetsdekning ogsa blir aktuelt å "selge fra lager". Hvis det er opplysnigner av en art som man mener i skal vare offentlig ti lgjengelige, og derfor ikke u t levere fra o f f e n t l i g e registre, da -får ikke almenheten noe mer kr pa slik informasjon fordi den det gjelder har vart så uheli å bli omtalt i avisene. Er det o p p l y s n i n g e r av en slik art som er nevnt i p e rsonregis t e r 1 oven § 6 , 2. ledd, så er ikki beskytte l s e s h e n s y n e n e noe mindre om det en gang har stått avi s e n e .

Når det gjelder pressens egen bruk av opplysningene, så kai man si at heller ikke pressen har noen legitim grunn til å sitte med opplysninger om forhold som normalt ønskes beskyttet. Det er mulig at opplysninger om s eksuelle avvik kan vare pikant krydder hvis den person det gjelder siden skulle bli involvert i en skandalesak, eller at politiske o p pfatninger kan vare "nyttige" i en bakvaskelseskampanje.

Men selv om dette kan bidra til å selge avisene, så kan i kl dette vare beskyttelsesverdige formål.

Vi kan ogsa ta med at det i forhold til avisene er av meget stor betydning at opplysningene i arkivene er fullstendige korrekte. Ufullstendige opplysninger kan føre til at de sat løgner kommer til a gjentas hver gang vedkommende omtales i avisene.

Når så fundamentale rettigheter som ytringsfri het og retter til informasjon pa den ene side, og retten til personvern, privatlivets fred og retten til å bli glemt, står mot hverandre, ma det foretas en avveining. Denne g r u n n 1eggend«

- 17 -

avveining ble stillet av Høyesterett i en sak om -forbudet mot rasediskriminering som er referert i R t . 1977.114. Her heter det på s. 119:

"Grunnlovsbestemaelsen beskytter en menneskerettighet.

Den FN-konvensjon straffelovens $ 135a er utsprunget av, og dermed oosa selve straffebestemmelsen, tar like­

ledes sikte pa a verne om en menneskerettighet. Det fremgår klart av konvensjonens artikkel 4 og art i Kk el 5. Hvor det hensvn sof den ene bestemmelsen skal ivareta svnes a komme i kollisjon med hva som gjennom den annen skal beskyttes, må det gjennom en avveining avgjøres hvilket hensvn som i den konkrete situasjon ma gis forranoen."

4. PERSON V E R N OG D A TAMASKIN­

BASERTE PRESSEKLJPP ARKIV.

1. I n n 1 e d n i n g .

I det t e kapittelet vil jeg dr*fte behovet -for personvern i forhold til datamaskinbaserte p r e s s e k l i p p a r k i v. Jeg vil f«rst dr » f t e personvernbegrepet slik dette er utviklet i Norge, deretter se pa de spesielle spørsmål som rei ser seg i forhold ti 1 p r e s s e k 1 ipparki ver og til slutt se pa hvorvidt vart per s o n v e r n b e g r e p er egnet i forhold til slik arkiver.

2. H v a er p e r s o n v e r n ?

Kjernen i personvernet er den enkeltes behov for a utsrve en viss kontroll med r e g i s t r e r i n g , spredning og bruk av

informasjon som omhandler en selv. Behovet for slik Kontroll s p ringer ut av at informasjonen blir brukt som underlag for b e s l u tninger som berører den informasjonen gjelder.

Be s l u t n i n g brukes her i en meget vid betydning. Det siktes ikke bare til formaliserte vedtak, men ogsa til de mer myke og u f o r m e l l e beslutninger som ligger bak sosiale reaksjoner pa a r b e i d s p 1 asser og andre steder i ens nærmi 1 j».

Perso n v e r n b e g r e p e t slik dette er utviklet av Bleke lt og Selmer kan spaltes opp i int e r e s s e r .

B 1 eke 1 i dei er personvernbegrepet inn i tre interesser:

Interessen i diskresjon, i fullstendighet og i o p p l y s t h e t .

Interessen i diskresjon har to sider. Det skal for det fer ste ikke registreres og brukes informasjon om den enkelte som ikke kan anses for relevante for den beslutning som skai treffes. Man skal kunne ha en p r i v a tsfære som andre ikke uten videre skal kunne samle informasjoner om. Den andre siden av di s k r e s j o n sinteressen er at den som har samlet inn og

registrert informasjon for et bestemt formal ikke skal kunne 1 il

- 19 -

bruke denne til andre -formål eller gi informasjonen videre til andre. Det er lett å se at f . eks. leger og advokater ofte kan ha behov for svart p e r s o n l i g e informasjoner om enkeltpersoner, men slik informasjon må ikke b r inges videre til ansettelsesmyndigheter, reklam e b y r å e r eller andre som kanskje kunne mene at de ville ha nyt t e av denne informa­

sjonen.

Interesser, i fullstendighet går ut pa at en sak skal være fullt opplyst før en b e slutning treffes. Det kan føre til like uheldige resultater d e rsom man mangler o pplysninger i en sak som om mar. har opplysninger det ikke var anledning til å registrere. Interessen i f u l l s tendighet inneb»rer ogsa at o p p l y sningene skal v*re av ti l s t r e k k e l i g kvalitet. Interessen i diskresjon og interessen i fullste n d i g h e t kan komme til å t r ekke i motsatt retning ved en v u rdering av hva slags opplysninger som kan registreres.

Inter essen i å i'ire opplyst innebærer at man skal kunne vite hva som er registrert om en selv. Dette er en forutsetning for at man selv skal kunne ivareta sine interesser i diskresjon og fullstendighet.

Selmer utvider perspektivet med ytt e r l i g e r e to interesser:

Interessen i en b o r g e r v enn 1 ig a dministrasjon og interessen i a unnga unfdig og uhjemlet maktbruk.

Interessen i en bor ger renn 1 i g adm in i s t r as .i on innebirer at a vgjørelser blir truffet r a s k t , at de blir skikkelig motivert, at ens motfore s t i l l i n g e r kan f r emføres på h jemstedet overfor en vel u t d a n n e t og velinformert

s aksbehandler som snakker et fo r s t a e l ig språk. V i dere at a dministr a s j o n e n treffer ri k t i g e a v g j ø relser ut fra de lover og forskrifter som skal anvendes.

Interessen i å unngå overdreven kontroll og uhjemlet m a k t b r u k . I dette ligger avv e i n i n g e n mellom s amfunnets interesse i kontroll og den e n k e l t e s personvern.

- 2 0 -

3. P e r s o n v e r n b e g r e p e t og p r v i a a k l i p p a r k i v i r

Det person v e r n b e g r e p som ble skissert i f o rrige avsnitt er utviklet med tanke pa utbyggingen av forskjellige

admi n i s t r a t i v e personregistre. Her er det viktig at den e n kelte kan skaffe seg rede pa hva administrasjonen bygger sine avgjørelser pa, og man ma kunne hindre at alle* typer p e rsonlig informasjon blir lagt inn i a d m i nistrasjonens registre. Administrative registre vi 1 ofte være :nterne, og administrat i ve s aksbehandlere har nok aldri vært spepielt begeistret for at de administrerte kikker dem i kortene.

Restri ksjoner pa bruk av informasjon og adgang til a

kontrollere denne informasjonen vil her være et midde! til a ut j e v n e "maktbalansen" mellom administrasjonen og publikum.

Et datamaskinbasert press e k l i pparkiv vil ha en helt annen karakter. En vesentlig forskjell er at et p r e s s e k l ipparkiv bare vil inneholde informasjon som allerede har vært

offentliggjort. Problemet vil følgelig ikke umiddelbart være at i nnf ormas jonsi nnehol det skal begrenses -fordi det ikke skal bli kjent for uvedkommende. Heller ikke interessen i

opplysthet vil være like fremtredende, i og med at

informasjonen allerede er gjort kjent gjennom de aviser eller de byråer informasjonen er hentet fra.

Interessen i fullstendighet, særlig at informasjonen er korrekt, vil derimot være svært viktig for vurdering av et slikt system. Ved at gamle avisklipp blir lettere

tilgjengelig ma man regne med at de hyppig vil bii brukt s o m kilde for opplysninger om tidligere hendelser. En feil vi 1 dermed l e t t k u n n e g j e n t a s h v e r g a n g et e m n e el l e r e n p e r s o n

omhandles. •

Informasjon som ligger lagret der vil ikke o n m æ r t bli brukt ti 1 a d m i n istrative -formal. Inf ormas jonsi nnehol det vil være altfor tilfeldig sammensatt til at det kan tjene som underlag for adminis t r a t i v e beslutninger. Innholdet i et

pressekl ipparkiv vil derimot kunne -få betydning far en

21 -

persons anséelse, og dersom det blir lettere a f .nne gamle omtaler av personer kan det bli svart vanskelig eller umulig a fa en uheldig f o rtid pa avstand.

For a fa et u tgangspunkt for a vurdere s p ø r s m å J e n e rundt da t a maskinbaserte p r e s s e k 1 i p p a r k i ver og per s o n v e r n er det nødvendig og s u pplere det personver n b e g r e p som er nevnt i avsnjtt 2 med y t t e r l i g e r e en interesse. Interessen j a kunne bli aleat. Dette er en interesse som ogsa kan stilles opp i forhold til a d m i n i s t r a t i v e registre, og kan sies å vare et element i r e i e v a n s v u r d e r i ngen etter prl. § 6. Det vil ikke vare saklig begrunnet å o p p b e v a r e o pplysninger ut over en viss tid. De samme hensyn er også nedfelt i andre

bestemmelser i personregi strei o v e n . O pplysninger som ikke lenger er av betyd n i n g skal f j ernes fra registrene. I § 11, 2. ledd nr. 10 er bestemt at Datatilsynet i sine konsesjoner skal gi bestemmelser om sletting eller ikke—bruk av

registeret etter en viss tid. Tilsvarende kan den enkelte i medhold av § 8 kreve slette opplysninger som ikke lenger er av betydning.

I forhold til d a t a m a s k i n b a s e r t e p r e s s e k 1i p p a r k i v stiller imidlertid saken seg ann e r l e d e s enn ved administrat i ve registre. A d m i n i s t r a t i v e r e g i s t r e brukes for å treffe beslutninger med vir k n i n g i dag og med virknig framover, og det er derfor viktig med mest mulig oppdatert informasjon.

Opplysninger om h v ordan ens » konomiske forhold var for lO ar siden er av liten verdi ved vurdering av om det skal

innvilges kreditt i dag. T i l s v arende er oppl y s n i n g e r om en for lang tid siden helbredet sykdom lite aktuelle. Det er derfor lett a enes om at slike opplysninger som hovedregel bør slettes fra registrene. Et dat a m a s k i n b a s e r t e

p r e s s e k l i p p a r k i v vil derimot mer ha preg av å vare e*

historisk kildearkiv, og et historisk arkiv blir ikke uaktuelt pa samme måten som adm i n i s t r a t i v e registre.

Spørsmål s t i l 1 i ngen i forhold til data m a s k i n b a s e r t e

p r e s s e k 1 i p parkiver blir narmest den m o tsatte av hva den er for a d m i n i s t r a t1 ve personregistre. Problemet her er om

- 2 2 -

informasjon som en gang har vært offentlig alltid skal fortsette a være lett tilgjengelig for almenheten.

5 _ O-f -fen t 1 ige per s o n e r _

5 . 1 H v e m t a n a n s e s f o <" o f f e n t l i g e p e r s o n e r 7

Visse personer ma i kraft av sin plass i samfunnet finne seg i en mer nærgå e n d e granskning fra offentligheten enn andre.

Som eksempler pa slike personer har blant andre vært nevnt r e g j e r e n d e fyrster og deres familier, statsmenn, diplomater og andre høye embets- og tjenestemenn, medlemmer av

n a s j o n a l f o rsamlingen, lærde, forskere, forfattere, kunstnere, skuespillere, b e rømte leger, advokater, ingeniører, o p p f i n ­ nere og store industri m e n n . Til denne gruppen regnes også idrettss t j e r n e r og "kjendiser".

G ruppen av " o ffentlige personer" blir ut fra denne

o ppr e g n i n g e n ganske stor, og med en utvikling i retning av en mer perso n o r i e n t e r t journalistikk vil det være et press for a u t v i d e d e nne g r u p p e n .

For e n kelte grupper er det lett a begrunne hvorfor de ma tale o f f e n t l i g h e t e n s søkelys i større grad enn andre. Personer som søker seg til maktposisjoner ma finne seg i a bl i gransket av pressen. Vi har alle et krav pa a fa vite hva slags personer det er som sti 11 er opp som kandidater ved et s tortingsvalg og hva slags personer det er som bekler de vikt i g s t e embetene.

Den som ber om samfunnets tillit ma ogsa avfinne seg med at almenheten vil v : te om han/hun er tilliten verdig.

Personer som sitter t mer skjulte maktposisjoner ma ogsa finne seg i a bl i gatt etter i sømmene selv om de selv misliker det sterkt. Det kan være god grunn til a granske de skjulte m a kthavere og nettopp gjennom nærgående journal x stikk har lyssky m a k t u t ø v e l s e blitt avslørt. "Watergate-saken" er k roneksemplet pa slik virksomhet. Innf1y t e l sesrike personer i

- 2 3 -

næringslivet og s a mfunnet ellers ma tale at o ffentligheten er interessert i hvor stor innflytelse de har og hvordan denne nyttes.

For andre grupper er det vans k e l i g e r e a finne tilsvarende begrunnelser. Int e l l e k t u e l l e og kul t urarbeidere kan neppe sies a sitte i maktp o s i s j o n e r , og samfunnet har ikke det samme behov for innsyn i deres virksomhet. Gar vi så over til i drettsstjerner og "kjendiser" er det klart at det ikke lenger er deres i n n f l y t e l s e i samfunnet som kan b e grunne at de skal v*re o f f e n t l i g e personer. Her er det mer folks

nyskjerrighet som er begru n n e l s e n og denne kan ikke veie like tungt mot ønsl-et om a fa v*re i fred. Hvis man aksepterer at almenhetens eller p r e s s e n s nysgjerrighet i seg selv er nok til at man skal a n ses for "offentlig person", da blir det vanskelig a verne sitt privatliv.

Enkelte personer nyter a v*re i rampelyset og for andre er det nødvendig ut fra den virksomhet de driver. Den som lever av a selge sine tjenester på et stort og apent marked er avhengig av a v*re kjent blant publikum. P r e s s e o m t a l e vil for slike grupper v*re viktig for bli kjent for sitt publikum.

Personer som på d e n n e maten har stilt seg til disposisjon for offentligheten ma nok også avfinne seg med a bli ansett som offentlige personer ogsa i situasjoner hvor man kunne ønske seg det samme vern som "vanlige folk".

I tillegg til d e n n e gruppen av personer som gj e n n o m sin egen v irksomhet har trå d t fram i lyset, kommer de som mer

t ilfeldig havner i o f f e n t l i g h e t e n s søkelys. Det kan vsere personer som til-feldig blir s t ående sentralt i begivenheter som påkaller almenhetr.e interesse, f. eks. ofre i store kriminalsaker. I forhold til d a t a m a s kinbaserte

pressekl ippark.iv er det nettopp denne gruppen som har krav pa størt interesse. Overfor grupper som frivillig har gatt inn i posisjoner som påk a l l e r a l m e n hetens interesse ma man i alle fall et s t ykke på vei kunne hevde at "den som vi 1 v*re med pa leken ma også tåle steken".

- :?4 -

5 .2 P ersonvern for o f fentlige personer

Offentlige personer må avfinne seg med mindre omfattende vern enn mer anonyme enkeltmennesker. Likevel er det klart at heller ikke disse står helt uten noe vern for sitt privatliv.

Det er imidlertid ved denne vurderingen vi virkelig mffter vanskeligheter. Her vil det være helt umulig a gi et generelt svar for hele gruppen av offentlige personer. De enkelte grupper, kanskje ogss de enkelte personer ma her vurderes for seg. Problemet kan illustreres med utgangspunkt i de typer opplysninger som er listet opp i personregister lovens § 6, 2.

ledd, og som anses for særlig følsomme.

I § 6, 2. ledd nr. 1 er blant annet nevnt opplysninger om politisk eller religiøs oppfatning. Folk flest må være

forskånet for at disse sider av deres liv granskes. Samtidig er det helt selvsagt at man må kunne granske statsministerens politiske oppfatninger. Tilsvarende ma religiøse ledere finne seg i at almenheten er interessert i deres religiøse standpunkter. Bytter vi om personene i eksemplene vil ikke svarene lenger vare like klare. I og med at minst halvparten av regjeringsmedlemmene må være medlemmer av statskirken ma de akseptere at disse forhold bringes fram for

offentligheten. Etter min mening kan man ikke ha krav pa a vite særlig mye mer om statsrådenes religiøse forhold (med unntak for kirkestatsråden), med mindre vedkommende har engasjert seg særlig i religiøse spørsmål. Pa tilsvarende mate kan det stilles spørsmål ved i hvor stor grad kirkeledere må akseptere at deres politiske standpunkter granskes. Det kan hevdes, og jeg vil hevde at religiøse organisasjoner er en maktfaktor i Norge og at man derfor ma ha krav pa a fa vite hvilke politiske holdninger disse er preget av.

Prl. % 6, 2. ledd nr. 2 omhandler opplysninger om at en person har vært mistenkt, tiltalt eller dømt i en straffesak.

Slike opplysninger er spesielt problematiske i forhold til et datamaskinbaserte oresseklipparkiv, og disse spørsmålene vil

- 2 5 -

bil behandlet sarkilt i neste avsnitt.

Prl. § 6, 2. ledd nr. 3 gjelder opplysninger om helseforhold og misbruk av rusmidler. Igjen er vil svarene matte bli forskjellige alt etter hvilke personer det dreier seg om. I massemedia finner vi med jevne mellomrom omtaler av statslederer helseforhold. Det kan være legebulletiner om trivielle sykdommer hos en norsk statsminister og det kan vare spekulasjoner om at en russisk partisjef er alvorlig syk. Det er sv stor betydning at personer i viktige posisjoner har helse til a kunne utføre sine oppgaver, og sitter man i en sentral stilling i samfunnet ma man akseptere at samfunnet er interessert i ens helse selv om man helst ville holde eventuelle problemer for seg selv. Ogsa

idrettsst jerner må finne seg at deres helse blir gjenstand for stor oppmerksomhet i og med at den er av sa stor betydning for deres prestasjoner.

Offentlige personer ma langt pa vei v*re forskånet for at eventuelle problemer med rusmidler ikke blir brettet ut for almenheten. Om en fremtredende person sliter med

alkoholproblemer så bmr man kunne slippe en ytterligere belastning ved at dette offentliggjøres. Men heller ikke dette kan gjelde generelt. Enkelte personer legger apent fram for offentligheten sitt forhold til rusmidler. Det kan v»re folk som ønsker a sta fram for offentligheten i et hap om at de dermed kan hjelpe andre, for å å få renset opp i en ukontrollerbar str«m av rykter eller rett og slett fordi rus er en del av deres image. Har man pa denne måten apnet en del av sin privatsfere kan man ikke kreve at offentligheten skal slutte a interessere seg for den nar man selv synes det er nok.

Det finnes en rekke eksempler pa at misbruk av rusmidler har hatt stor innvirkning på offentlige personers livsløp (gjerne ogsa pa deres dad). Dermed har rusmidlene fått b e t v d m n g for offentlige hendelser. Ingen kan gi et korrekt bilde av livet til Charlie Parker, Edith Piaf, J a m s J o p l m eller William Burroughs «»ter- a ta med deres forhold til rusmidler.

- 2 t, -

Som siste eksempel skal jeg se litt pa omtale av seksuelle

■forhold, noe som er nevnt i 5 6, 2. ledd nr. 4. Dette er kanskje den innerste kjernen i ens private sfare. og et område man må kunne verne mot innsyn. Men ogsa her kan vi

•finni? eksempler som viser at et slikt vern ikke kan vare absolutt. Brian Epsteins homofili den kanskje vil tigste grunner, til at han fattet sa stor interesse -for the Beatles.

Med den betydning Epstein hadde -for Beatles' karriere og Beatles' kulturhistoriske betydning kan man vanskelig kreve at slike {akta skal holdes tilbake.

Denne lille og noksa tilfeldige samlingen av eksemnler burde vare tilstrekkelig til å illustrere at det ikke går sn a stille opp bestemte regler for hvor grensen gar for offentlige personers personvern.

Det kan også reises spørsmål ved om ikke en "offentlig person" bør kunne trekke seg tilbake fra offentligheten, og dermed fa det samme vern som andre borgere. En rekke av sakene som omhandler forbryteres personvern, se avsnitt 4.3, synes é bygge pa at man etterhvert som tiden går gjenvinner sitt vern. Man finner imidlertid også enkelte avgjsreslser som trekker i motsatt retning. I en meget kjent amerikansk sak fra 1940, Sidis vs. F-R Publishing, gikk en mann ved navn Sidis til sal; mot ukebladet "The New Yorker". Sidis hadde omkring 1910 vart et berømt matematisk vidunderbarn, men han hadde siden trukket seg tilbake fra vitenskapen og unngått enhver of-fentlighet. I 1937 ble han oppsporet a v en reproter

fra "The New Yorker" som hadde en serie biografiske artikler under rubrikken "Where are they now?". Sidis krevde

erstatning fra ukebladet, men tapte saken. Han ble ansett for a ha blitt en offentlig person og at almenhet.en hadde en berettiget interesse i a fa vite hvor det var blitt av vidunderbarnet og hvor langt han hadde oppfylt de forventninger som var blitt stilt til ham.

5.3 Forbrytere som o f f e n t l i g e personer.