• No results found

Mye jord der folk flest bor

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Mye jord der folk flest bor"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

NIBIO POP

VOL 6 - NR. 39 - OKTOBER 2020

Avgrensning 1 km buffersone og tettsted.

Jordbruksareal innenfor buffer og tettsted. Flybilde: © Norge i bilder

Mye jord der folk flest bor

«Mye av den beste jorda i Norge ligger i og rundt byer og tettsteder». Denne påstanden har blitt gjentatt utallige ganger. Likevel har ingen visst hvor mye av jordbruksarealet som faktisk ligger tettstedsnært. Nå har NIBIO tallfestet det.

I Norge hadde vi per 1. januar 2020, 11 339 872 dekar jordbruksareal1. Det utgjør ca. 3,5 % av landarealet2. Det høres kanskje lite ut? Kjører man seg en tur i landets tettbebygde områder, er det jo ofte jordbruks- areal på alle kanter. Det er fordi en stor andel av de arealene som vi benytter til matproduksjon ligger i nærheten av der vi bor.

Nærmere bestemt ligger 2 636 435 dekar eller 23,2 % av Norges jordbruksareal i eller mindre enn en kilome-

ter fra en by eller et tettsted3. Sonen på en kilometer rundt alle Norges byer og tettsteder utgjør under 4 % av Norges totale areal, men inneholder altså nesten en fjerdedel av landets jordbruksareal.

Det er de tettstedsnære jordbruksarealene som er mest utsatt for nedbygging. Mellom 2004 og 2015 foregikk 50 % av den faktiske nedbyggingen nettopp innenfor en kilometer fra en tettstedsgrense4.

(2)

nibio.no

NIBIOPOP 6(39)2020 ISBN 978-82-17-02659-4 ISSN 2464-1170

Fagredaktør: Geir Harald Strand Ansvarlig redaktør: Hildegunn Norheim FORFATTERE:

Linda Aune-Lundberg, Hege Ulfeng, 1NIBIO

TABELL 1: AREAL I ELLER MAKS 1 KM FRA TETTSTED

Arealtype Antall dekar i tettsted eller maks 1 km fra tettstedsgrense

Areal i bufferen i prosent av areal­

typen i hele landet

Bebygd 1 719 958 66,9

Samferdsel 347 185 32,2

Fulldyrka

jord 2 229 278 25,4

Overflate­

dyrka jord 51 421 16,2

Innmarks­

beite 355 736 15,9

Jord­

bruksareal totalt

2 636 435 23,2

Skog 5 550 052 5,3

Åpen fast­

mark 1 322 699 2,8

Myr 260 064 1,8

Is/varig snø 0 0,0

Ferskvann 594 062 3,4

Utenfor AR5 27 201 0,0

Totalt 12 457 656 3,8

Jordbruksarealet fordeler seg ikke likt på fylkene våre.

De tre største landbruksfylkene, Innlandet, Viken og Trøndelag, har over halvparten (54,8 %) av jordbruks- arealet i hele Norge. På fjerde og femte plass kommer Rogaland og Vestland.

Av de fem store har Viken og Rogaland mest tettsteds- nært jordbruksareal, henholdsvis 35 % og 29 %. Vest- fold og Telemark har likevel den aller største andelen jordbruksareal nær tettbebyggelse med hele 39 %.

Oslo har bygget ned mesteparten av fylkets jordbruks- areal. Av de knapt 10 000 dekar som er igjen, ligger 37 % innenfor kilometerbufferen.

Nordland og Troms og Finnmark er i motsatt ende av skalaen. Her ligger bare 10 % av jordbruksarealet i eller mindre enn en kilometer fra tettstedsgrensene.

I disse fylkene tapes mye jordbruksareal på grunn av gjengroing. Resten av fylkene har omkring 20 % av jordbruksarealet sitt i eller nær tettstedene.

Tallene i dette faktaarket belyser konflikten mellom by- og tettstedsvekst på den ene siden og jordvern på den andre. Kunnskapsbasert og langsiktig planleg- ging er nøkkelen til god forvaltning av Norges matfat.

1. AR5 årsversjon 2019.

2. Landareal inkludert ferskvann, ikke hav, fra Kartverkets arealstatistikk for Norge 2020 3. Tettstedsgrenser er tatt fra SSB’s digitale

tettstedsgrenser. Les mer her: https://www.ssb.

no/a/kortnavn/beftett/digtettgr.html 4. G. Gundersen (SSB), M. Steinnes (SSB)

og J. Frydenlund (NIBIO); Nedbygging av jordbruksareal, Rapport 2017/14, s. 54

FLYTENDE GRENSER

Byer og tettsteder er ikke statiske. Oftest vokser de.

Det samme vil buffersonen rundt tettstedene gjøre.

Dermed vil mer jordbruksareal havne innenfor tett- stedsgrensa og buffersonen. Samtidig bygges jord- bruksarealer i og nær tettstedene ned. Tall fra ulike år kan dermed ikke uten videre sammenliknes. I 2013 endret SSB dessuten metoden for tettsteds- avgrensing. Data basert på tettstedsavgrensing før 2013 kan derfor avvike mye fra senere års data.

Kartlag brukt i analysen: AR5 årsversjon 2019, SSB tettstedsgrenser 2020

TABELL 2: ANDEL AV FYLKETS JORD­

BRUKSAREAL I TETTSTED ELLER MAKS 1 KM FRA TETTSTEDS GRENSE

Fylke Dekar Prosent

Oslo 3 644 37,5

Rogaland 306 394 28,7

Møre og Romsdal 124 260 19,9

Nordland 65 558 8,7

Viken 759 916 34,6

Innlandet 411 550 18,6

Vestfold og Tele­

mark 279 400 39,0

Agder 76 116 20,1

Vestland 222 212 21,4

Trøndelag 338 041 18,7

Troms og Finnmark 49 344 9,2

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

manipulasjonen. Den eksklusive identiteten som oppnås gjennom slike tester, syntes imidlertid å være viktigere for kvinnene enn mennene i denne studien. Dette kan

Imidlertid er det en høyere andel blant tjenestegjørende kvinner enn blant tjenestegjørende menn som på egenerklæring eller sesjon har oppgitt at de ikke ønsker tjeneste.. Andelen

Som et resultat av dette, ligger dagens byer og tettsteder svært ofte omgitt av dyrka mark av høy kvalitet.. Etter hvert som en stadig større andel av befolkningen bor i

Som resultatet viser ligger de undersøkte kommunene likevel under dette målet, når det gjelder omdisponering fra jordbruksareal til bebygd areal.. Det totale arealet som går

*) Foredrag holdt under Landbruksveka den 4. Selskap for Norges Vel, Det norske Skogselskap, Selskapet Ny Jord og Det norske myrselskap.. lag og områder, Alle vet at vi

Bynære skogarealer, det vil si de skogarealene som ligger rundt nesten 1000 byer og tettsteder, utgjør to pro- sent av landets skogarealer.. Disse har en årlig besøksfrekvens som

Totalt ligger 444 km 2 innenfor en 100 meters randsone rundt tettstedene, det meste av dette arealet er fulldyrka jord. Andelen av jordbruksareal er ti ganger høyere

Tabell 2.1 viser Norges totale landareal og jordbruksareal i drift i hvert enkelt fylke. Østfold, Vestfold og Akershus/Oslo har størst andel dyrket areal. I perioden 2005-2013