også vil være tilfelle i år hvor man har fokusert på spennende tema som *Havbeite som kystnæringm og prod duk fut vikling - Kvalitet - Markedsfsring~.

Floraen av nasjonale og internasjonale fiskerimes- ser er etterhvert blitt ganske stor - for stor, mener mange.

Det er derfor en glede å kunne konstatere at Nor-Fishing har etablert seg på topp i fiskerimesse- nes l .divisjon. Ug jeg regner med at Nor-Fishing.90 vil beholde denne posisjon. Messen er et møtested foi produsenter og leverandører pd den ene side og bnikere pi4 den andre. UMi1lere fra en rekke land vil - på tross av nasjonale og fegionale fiskeri- problemer - vise et stort utvalg av produkter som med aII mulig tydelighet forteller at fiskerinæringen er fremtidsrettet og tar i bmk det som @ennom forskning ug utvi'kling skapes av moderne tekndugi ug forbedrete mether.

@så seminarene i tilknytning til Nor-Fishing har plassert seg på et h m faglig nivå - dog ikke slik at dette er blitt et fonim hvor eksperter har snakket utelukkende til andre eksperter. Temaene og fore- dragene har vært lagt opp slik at også de praktiske m e r e i fiskerinæringens mange forgreninger skulle få et faglig utbytte av å delta. Det tror jeg

også vil være tilfelle i år hvor man har fokusert på spennende tema som *Havbeite som kystnæringm og prod duk fut vikling - ^Kvalitet - Markedsfsring~.

1990 er av Fiskeridepartementet blitt proklamert som kvalitetsåret. Fiskeridirek- toratets kontrollverk har et betydelig ansvar nBr det gjelder B fremme kvaliteten pa norske fiskeprodukter, og Fiskeridirektoratet har i kvalitetsåret 1990 innstiftet en kvalitetspris som vi håper d kunne dele ut for fnrste gang under Nor-Fishing'QO.

Jeg haper at også messen i dr vil bli positiv for utstillere og for brukere, og

ønsker besøkede spesielt velkommen til Fiskeridirektoratets stand.

giskets Gang

ig nfn

utgitt av

7aAROANO Nr. 7 Juli

-

¹⁹⁹⁰

U$b -1ig BSN 0015-3133

Anrv. md&mc SigQemLomeMe Kontorsjef

-:

Per-#alius Larsen

oag

PauIsen AriM Hamre CCan' Ørstentvid Toft

Nina

s.

Bj0tings0y

kwww#i#:

Esawn-Margrethe Olsen RdrsbGangsadre8se:

Fiskeridimkwatet

Postboks 185, 5002 Bergen Teif.: (05) 23 80 00 Tryktioifset A s John G i k g

Abomement kan tegnes ved alle post- sieder ved innbetami av abonnements-

belepet @ postgirokaito 5052857. @ kom m. 0616.05.7'0189 Norges Bank eller direkte i FiskeridimktomWs kasss kontor.

Abonnementsprisen pA F i e t s Gang er kr. 200,- pr. Ar. Denne pris gjelder ior Danmark. Finland. Island og Sveri- ge. Øwige utland kr. 330,- pr. hr. Ut- land med fly kr. 400,-.

Fiskecifagstudenter kr. 100,-.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 3.900.- 114 kr. 1

.m.-

1/2 kr. 2.000

Eller kr. 6-50 p. spalte mm.

Tillegg for farger:

kr. 800.- p. farge

VED ETERTRYKK FRA FISKiFE GANG

a

BLADET OfTGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133

INNHOLD - CONTENTS

Nornrhkig-m-

-

W-FcduTig W - a n ~ o f ~ h ~

2

~ i r d r s b t l : R s # u n s n n l l g , I n d ~ l m n d e o g ~

-

G r i d b r s e p a & h g & h d s h h p s i ⁱ tumswttObeImrdt0

~ r 0 8 S t ~ ~ u i d . B S " "

4

K v mI FOKUS:

-

^{KW- I}

-

~cimgesinfishasrawmaterial

6

---m:

- 4 0 m ~ I & a t d b w m M k k v a l ~

-

T h e C e n o a l L a k w a d w y 8 , I f i e ~ o f F r s h e r i e s :

4o.mmab-eiiierym&X-nfi-~qualily

8

~ l n g o m b o r d ~ f o r k v a l i t e t e n

-

T h e b 9 a b n s n t o n b o a r d ~ I h e q u e l i t y

10

Fago#rli#ing I iishhiurtri: m B d gir dn innliening*

-

~~8,1hefishirigUldusPy:-HigherwmpetencemllMaeasedhepmfit

15

S k g a o m ~ m h ~ p e s h e k ~

-ThebeioedthemericelshastobekwgMh-oYne

17

F k k w n w o p p f i t n k r g s i o g h o # n i ~ U l M ~

- ~ s h e m w n ' s ~ o f a n d a l l i 0 u d e s t o ~

18

Emmin(ldbnbiing

-

^en immhring for immtkh

-

Nuoitianal--tanMnesbnenfforthefvhm,

29

F i 8 k m ~ - f e u o g ~

-

~~hasrawmatww-fal~avidlnuteh

31

~ ~ - m e r c n n i i i # ~ o g t a g c

-

Q u a E i t y i s m i f a a n ~ , t a s n , a n d c o b w

33

Hva pivirkw ikkms miijo?

-

WhathasilmlmmefmIlie~s-nmmenf

34

Nyeprossrssivedfomd~avsltd

-

Newmedhodesforrefinirigofm

37

~ m d e m ~ ~ m e d m w d m e n n

-

vessebwnersIiwn~woax>mSh~wciperatewily~~omay

40

Ormbind 1990:

-

-

Greenland 1990: Thesumrnerksheryoncod

41

~ i V ~ k n - e n - :

-

Flyktaf utanhndsk oppkjm

-

~ o f f o r e i g n p u r d r a s e

44

Fiskeindustrien savnar torrkan

- The m n g indusiry misses the cod

46

M y r e H n i b n i k v i s c r v e l t o r t ~ r s t t s m e :

-

Gode muligheter, men Ingan gullkanta næring - Myre Havbruk shows the way for ani farmers:

- Great qportmity, but not g M 4 @

47

K v o t . l n M p b n e n m # h

-

Ovora

ans

makes us nemus

48

Sildsmdnaahigen -fra kranata til kvaHtd pb 10 k.

-

K v d w m w l u ~ rom gr 1Olk200 mill. i

-

mhdngmedindusbyhasgsm,fromquanoty~quaiifyintenyrsars.

a ~ ~ ~ i x m m m i i b1 ~ 2 0 0 t n i i t i m s p l o ~ ~

50

~

K n t s r s k R d t ~ t m r i a ?

-

CanfreshIishbefmten?

52

Redaksjoneii avsluttet 25/7-90

HY TEKNOLOGI

~ r . 7 - 1 9 9 0

m

b

og arbeidssparende! 1

-

UndermBls fisk blir sortert ut under fiske.

-

Vesentlig bedre rekekvalitet.

-

Mindre etterrensking av fangsten = mindre arbeid.

Dette er noen av erfaringene ved bruk av sorteringsrist i reketdl i aktivt fiske. Det er klinkende klart at denne rista, i tillegg til 8 sk8ne viktige fiskeslag, og& kan bety en ikke ubetydelig skono- misk gevinst i rekefisket.

Mange av havreketråleme bruker i dag reketrål med sorteringsrist permanent. En vektig grunn for dette er b1.a. at felt som stenges for fiske med konvensjonell reke- trål på grunn av for stor innblanding av småfisk, kan åpnes for fartqer utstyrt med sorteringsrist i trålen. For de tre nordligste fylkene er det dessuten innført

en forseksordning med pabudt bruk av sorteringsrist innenfor 12 nautiske mil.

-

Vi har titt mange positive tilbakemel- dinger fra bAde redere/fiskere og industri- en. forteller Bjarne Schuitz ved Kontoret for fiskefomk og veiledning i Fiskeridirek- toratet. Fiskeridirektoratet har hatt sekre- tariatsfunksjonen for, samt utpekt med-

lemmene av, den referansegnippa

som

i 1989 blei etablert for å fslge opp prosjek- tet. Gruppa best& av representanter fra forskningsinstitusjoner. fiskere og altca

I

forvaltning. I

Neddreping av uer

Schultr opplyser at bakgrunnen for pro- sjektet var at Sovjet under kvoteforhand- lingene i 1988 tok opp neddrepinga av uer i det norske reketrålfisket. Sovjet dri- ver et utstrakt fiske på denne ressursen og hadde et sterkt snske om å finne en Imning på biangstproblemet. Fra norsk side har dessuten fangst av undermåls torsk og hyse blitt sett på som et alvorlig ressurs~roblem. Det samme er de store bifangstene av blåkveite i rekefisket ved Svalbard.

Norge tok imot utfordringen og siden har tingene skjedd fort. Det var Fiskeritek- nologisk Forskningsinstitutt (FTFI), Ber- gen. som fikk ansvaret for redskapsutvik- linga.

Det er den såkalte nordme mers-rista.

som har dannet basisen for den nye mr- tenngsrista for reketrål. Denne er blitt brukt i lengre tid av fiskere på Nord-

Vestlandet. I

I

Prinsippskisse

Man har han m Prinsippet for å separere fisk og reker er omfamde-rk-

-

vist i ^{inne i} fig. sekkefotiengelsen eller foran 1. Sorteringssysternet monteres

sek-

Ms

^{ken og består} av fdgende komponenter:

mr l'EmuoLoGI

^{Nr. 7}

-

¹⁹⁹⁰

w

-ie&imhtav35mmnetL

-

^{~ ~med arigitt sdimensb t}

ner og tillatt spiICaavstand.

-

~ n g f o f u t s l @ p a v f i ~ e t t e r n a ~ - merr angit&

. -

-

H#ytkuler for 4 ~I~ vekten

av

rista

Ledemklen styrer stmmrnen av

reker

og fisk mot bunnen av sorteringsrista. Der- med unng&r en unedii tap av reker. Av- standen mellom ledetrakt og sorteringsrist skal være minimum 50 centimeter. Det er her viktig at ledetrakten er 4-5 prosent slakere enn neitet i forlengelsen av sek- ken. Det er videre viktig at sorteringsrista monteres med

en

hellning p& s k d bak- over i &&ittelgen, slik at den teoretiske vinkeien pd rista tilsvarer 48 grader. N&

stmmen

av

reker og fisk kommer ned gjennom ledeirakten og ut &mingen, vil rekene passere gjennom spilene nederst i trakten mens fisk derimot ledes oppover langs rista

og ut

gjennom &mingen i over- panelet. Denne brar være s& stor som mulig. Da Mir selve utsarteringen av fisk mast effektiv. Det enkleste er A skjære ut

en

trekant

som

er like bred

som

rista.

Et 1 O minrieter PP-stapk

iau

k m Brukes

som

forsterkning langs @ingen.

For A unnga skader pA

selve

t r h og for optimal effektivitet, mA vekten av rista i w y t m i i i ved hjelp av fi0yt- kuler. Det har vist seg i praksis at det mest gunstige er A overflotere systemet en del. Kort sagt brar en pi3 en kystreke- trill-rist i aluminium bruke 2 til 6 stk. 8"

(200 mm) k u k med tilsammen fra 6 til 17 k i k oppdrift. PA en t i l s v m hav- reketr&-rist bnw det brukes 6 til 15 stk.

8" R8ytkuler

med

_{samlet oppdrift pil fra}

16 tii 43 kilo.

Bevarer ungfisken

Det er som nevnt en rekke fordeler ved bruk av sorteringsrist i reketriil. Reketra- ling har tradisjonelt rasket med seg det meste av ungfisk. Det sier seg selv med en minste maskevidde p& 35 millimeter.

I vanlige reketr8lfangster kan bifangsten til reker best8 av

d

mye

som

40 forskjel- l i arter fisk. Det aller meste av dette Mir sortert ut

og

kastet p& havet igjen. I billegg til ungfisk av torsk og hyse, gAr det med store mengder yngel av bldkveite og uer. Dette er arter som har stor kommersi- ell betydning. Andre

som

MI Mi viktige i fremtiden er s m - og gapeiiyndre. Bruker

forskriftsmessig montert sorte- ringsnst, vil bortimot all bifaypt Mi softert ut under seive fangstoperasjonen.

Bedre kvalitet

Et annet vikiig mament som taler for bruk av rista er kvalitet. Det hersker ikke tvil om at rekefangstene i dette tilfellet har en mye bedre kvalitet enn ellers. Uten Jorteringsrist er bifangst av iisk, maneter, sopp, stein, h&jærring

om.

et problem

som

reduserer rekekvaliieten. Fmst

og

fremst dreier dette seg om mekaniske skader

som

klemming og knusing av re- kene. Under utplukking av iisk og uren- heter i fangster der slik innblanding er stor. vil en uvilwg tape betydelige mengder reker. Man vil bruke lengre tid i selve produksjonen. noe som igjen brer til at det tar lengre tid fra fangsten er tatt a i n b o r d t i l d e n e r v e l a n b m g t i ~ rom. Det er &penbart at mest umlig rene

rekefangster vil spare W e tid og bruk av mannskap i produksjonen. Forbedret kvalitet vil fere til bedre pilleutbytte og tro-

lig @ bedre kvalitet.

Bjarne Schultz kan fortelle at man har hatt en omfattende tdctviticsomhet for ut- pr0ving av softingsrista. Bare i 1989 Mei den testet ombord i 8 forskjellige farbyer, Mde i kystfawatn og i Barentshavet. Far- Wyskmelsen var for 15,8 meter og 160 hk moter til 47,6 meter og 3000 hk mo-

tor.

Konklusjonen er at sorteringsrista er veiegnet til d unngh bifangst av fisk i t&

med et akseptabelt tap av reker.

Per-Marius Larsen

Nr. 7

-

¹⁹⁹⁰

fnc

Av Heine Biokhus

Enzymatiske

og

kjemiske prosesser, bakteriell aktivitet

og

fysikalske forsuidringer er

de

prinsipielle h a k e r til reduksjon av fisks kvalitet.

Avdelingsdirektar Heine Blokhus ved iiskeridirektoratets avdeling for kvaiitetskontroll vil i to artikler i Fiskets Gang gi

en

nærmere oversikt over disse Arsakene til kvalftetsforringelse hos fisk.

Med utgangspunkt i fiskedstoffets naturgitte

forutsetninger, og

ved 6

trekke

fram ulike sider

ved

næringsmidlenes egenskaper, vil Blok- hus fonceke $ skape forstblse for fiskens relative stilling blant n e ringsmidlene.

Han

gir videre bakgrunnsstoff som utgangspunkt for forst8else av tiltak som kan begrense kvalitetsreduksjon.

I farste del vil Blokhus

ta

for

seg

miljabetingede forhold,

og

han vil

ta

for

seg

de enzymatiske

-.

^{I del}

^{to (neste utgave}

^{av FG)}

vil

Biokhus

ta

for

seg

de tre andre hakene til reduksjon

av

fisks kvalitet. I sammenheng vil

artiklene kaste

lys

over de

prinsippene

som

arbeidet for fremme kvalitet

baserer seg

p&, noe Blokhus mener vil gi en dypere forstblse for arbeidet med

produsere

heyverdige fiske produkter.

Miljmbetingede forhold

Fisken er et produkt av det milje den le- veriogtilpassetdettepAsammemBbe

som

die andre levende organismer. Det msærpregerentilvædseisjeogvami fl forskjell fra landjorden, er at oppdriften i vann gjer, i henhold til gamle Archime- des, at organismer letner like meget som vekten av det vann de forfrenger. I prak- sis betyr dette at fisken tilnærmet svever friit i vannet, praktisk talt uten

A

baxe p&

hele sin egen vekt slik som organismer mleveriluftdgjere.Landdyrrrdderfor

' ha et Irraftigere slqelett og krailigere binde- og M e v e v i form av muskler og sener.

Bindevevsandelen i muskulaturen i ulike organismer frernghr av fdgende oversikt:

Tabeil I.

Storfe

....

8-20 % binde- og stattevev Haier

...

^{1 1 % P n}

Steinbit .. 7 % P P

Torsk ... 5 % ^{P n} Hyse

...

^{3-5 % P}

Kveite

....

^{2 % m m}

(KieQmann 1969)

Blant fiskeartene har flatbkene lavest og bruskfiskene

mest

innhold av bindevev.

Disse forhold avspeiler de ulike fiske- slags motstandsevne mot vevskader ved fysiske menninger

som

slag og M, men gir p&

den

_annen side ogcd et m&

for deres mrhei og lettfordqel'ghet.

Krever sk8nsom behandling

ning da oppdriften reduseres radikalt Et muskelvev

som

er fattig p& binde og M- tevev er lite motstandsdyktig mot ttykk- belastningen. Derfor m& fisken ikke uned- v d g utsettes for slike menninger i form av store hylle og kasseheyder, opp- hoping i dynger og fering les i rom. Kra- vet

om ckansom

behandling av fisken under all bearbeidelse og forbud mot

tr&k i fisken har ogcd M-a. sin begrunn-

else i samme forhold.

Et annet forhold

som

er interessant

a

se n æ m r e PA, er de ulike organismers og næringsrnidlers vanninnhold. Statens Emæringsriid har i sin Næringsmiddel- tabell gitt falgende tall:

Tabell Il.

Vann Protein Feit

% % %

Okse

heit slakt .. ⁶⁶ 19.4 13,3 Kvige helt slakt

..

63 18,7 16.5 Sau helt slakt

....

61 17,O 213 Torsk

...

80 18,l 0.3 Hyse

...

79 19,7 0,3

Sei

...

78 19,4 0.7

Uer

...

77 18,3 3,5

Sbrje

...

66 24,O 9,9 Makrell, h&

...

60 18,5 20,2 Vintersild

...

69 16,9 12.4 Helmelk

...

87 3,4 3,9 Dette viser at mager fisk l i i r mellom pattedyr og melk i vanninnhold, nærmere melken. Feit fisk l iomtreni pA linje

evne til A motsti3 slik nedbryang

-

d.v.s.

deres holdbarhet. N& en cd tar i betrakt- ning at i den feite fisken

er

det motstands- dykiighet bindemvet som er i landdyr M i erstattet med last fett, skjanner en at for- hoidetnArdetgjekkrstyrkeogholdbamet forskyves ytterligere i f a w av storfekjnii.

Andre forhold som virker inn p& fiskens kvalitet og holdbahet Det finnes mange h a k e r til at fisk redu- seres i kvalitet, men det finnes ingen vir- kemidler som kan f m den tilbake til sin opprinnelige kvalitet

-

den

som

kjenne- tegner den nyfangete spreil-levende iisken

q

trekkes inn over rekken p& fisk*.

Arsakene til reduksjon av fiskens kvali- tet er prinsipielt av fdgende naiur:

Emymatidcep- B a M l aktivitet Ki«niske Pr-

Fysikalske forandringer

Hver av disse virker vanligvis samtidig, men hver for seg. Nedbrytningstilstanden i fisken er derfor for-et av dem alle, men en rekke ytre betingelser kan g j m at den ene eiler den andre virker krafogere eller svakere p$i de ulike tidspunkter og av den grunn kan betraktes som en hoved- Arsak, men dette forandrer seg med lag- ringstiden. Det er likevel hensil<tsmessig se

myem

p4

dem

isolert for h fa wr- dert dem og d i i e r t hva

som

kan for bedre fiskekvaiiitet gjennom ytre _tiltak med pattedyr i varu%nhold.

Vann er en vesentlia fonitsetnina for Enzymatiske prosesser

N& fisken forlater sitt rette element, utset- visse nedbrytingsprosesser, og menjjden Det ferste sp0rsmQ

som

melder seg er tes den straks for en kraftig ytre m e n - av dette gir indikasjon p& de ulike varers =Hva

er

enzymer?*. Enzymer er organiske

KVALITET I FOKUS

^{Nr. 7 - 1990}

kjemiske forbindelser. De har alle den felles egenskap at de ftlr visse kjemiske prosesser til A foregd under vilur hvor de ellers ikke ville vaem mulige. I fisken er de b a k til visse forandringer som er resultat av kjemiie piosesser. Deres aktbitet kan inndeles p& tre virkefeiter:

1. Aktivitet inne i den enkelte celle

(endo-

gene enzymer).

2. Aktivitet i fordayelsessysiemet.

3. Aktivitet fra enzymer som skriver seg bakterier (exogene

enzymer).

Aktiviteten inne i den enkelte celle er en videre fortsettelse av den forbrenning av næringsemner som foregtlr i den levende celle, men den newekontrdl som styrer virksomheten, oppker n& organismen h r . Denred fngjeres ctnn7e enzymmeng- der enn normalt

og

det foregar en hurtig- ere nedbryting, samtidig som den opp byggende virksomhet i cellen har o p p M . Resultatet av dette er at cellene taper sin fasthet og konsistens

og

vevet blir M e r e og mykere. I slakterinæringen be- nytter en seg av dette ved d la siakt henge en tid og mane,

og

nBr det gjelder visse fiskeprodukter, 4 tilsiktes en lignende modning- og fermentering. Dette er tiifelle med tmfisk og en rekke saitede produk-

ter som

spekes. og hvor denne prosess bidrar til d bringe fram en behagelig kon-

sistens

og

smak.

"Uw=

Men @r prosessene for langt,

m

^en

opplming av vevet innenfra hvor celle- veggene brister og innholdet flyter ut.

Fenomenet er kjent under betegnelsen autoiyse

-

sehiopplesing

- ^og

ble nyitig- gjort i tidligere tiders tranutvinning ved hensetting av lever i

m

kar til tranen flcd ut. Et annet eksempel kan nevnes fra Østen hvor fisk lagres i krukker til den er opplest, og produktet brukes pb risen som en saus som gir smakstoff og proteintil- skudd.

En finner her en klar bakgrunn for at fisken ikke må skades ved slag eller sta slik at storre vevskader ikke skal danne utgangspunkt for mer omfattende og hurtig nedbiyting av fiskemuskelen. Blaggingen kan ogsa begrunnes på dette, da blodet innehdder celler som har svak struktur w derfor lett brister. Blodet er distribuert tiihele vevet. og blir et utmerket nærings- middel til inntrengende bakterier etter at det er bragt over i en slik nedbrutt til- stand. Erfaring har vist at blegging for- lenger iiskens hoidbarhet med 1-2 -n ved lagring i is ved O "C.

Enzymalctivitet

Enzymaktbiteten i cellenes indre er st0rst i

f0rste

tiden etter at fisken er blitt d&-

stiv.

_I de to femte dwn under lagring av

fisken i is tiltar surhetsgraden (fl-avtar) for deretter d falle igjen (pH-tiitar) og akti- viteten reduseres stwkl, da enzymene har snevre grenser i temperatur og sur- hetsgrad for B ha optimal aktivitet. Utenfor d iforbper prosessen meget langsom- mere, men den stopper ikke heit opp, den gtlrviderebadevedisingogvedfryse- lagring like ned til i 3 0

T.

men da meget sakte.

V ikjemiske W f e r kan hemme slik aktivitet (enzymgifter), men da de proses- sene en her snakker

om

foreg& inne i cellen, er kjemikalier vanskelige A anven- de, og det er

og&

en rekke andre grun- ner for ikke d benytte slike virkemidler.

Enzymaktiviteten i fiskens hxkayelses- system er av mer blandet drsak og natur.

For

det farste SA omfatter denne den omdannelsesprosess som fiskens fede gjennomgb på grunn av de enzymer som fisken selv skiller ut i fordeyelswvæsken, ogsAmfalterdendeenzymersomfeden sehr matte tilfwe systemet fra sine tilsvar- ende prosesser ndr den var i live. (Her ligger Ateprobiematikken innebygget.)

Ndr fisken tar fede til seg etter neivesy- stemet gjennom impulser til kjertlene i gang produksjon av et fordøyelsessekret som blandes med feden. Spicer fisken ofte

og

meget, blir produksjonen av dette stor, men sulter den, oppherer produksjonen.

Lipaser

og proteaser

De næringsemner fisken opptar be&

av

to hovedkomponenter, protein (eggehvite) ogfett, medetweJentlginnclagavkarb hydrater (sukkerlstivelse). D ikompo- nentene trenger hver sin gruppe

av

en- zymer for d bygges ned.

De som

bryter ned feti kalles lipaser og de som bryter ned protein kalles prdeaser. Kjertlene produserer Ogsa syre. slik at surhets-

Nar da gjelder visse liduprodukte#, +II tii- dkm en modningrproæss llimende dm

#imbsnytterfor~manskjsttidrikterl- naeringen.Terriiskrettdrscmpdpidatc.

graden passer for at enrymene kan ha optimal effekt.

Ndr fisken &r. fortsetter enzymenes nedbyggende virksomhet, fm3 inne i for- deryeisesystemet

og

deretter oppleses -en og enzymene fortsetter d h opp bukhinnen

og

senere celve vevet i buklappene. Dette medf0rer en sukses- siv buktæring og til slutt en busprening der og& bukveggen og ytterhuden er opptært. slik at det er gatt hull pZi denne.

Fortsetter virksomheten. blir resultatet slik

som

en oiie ser med srnhild fart løs i rom på mmerstid eller ved faring av siM fra Island, det hele er en opplast suppe ved ankomst til fabrikk.

Dette gir grunnlaget for at fisken

d

slayes snarest. Likeledes behovet for grundig vasking av fisken far ising.

Fjernes sloet og alle rester av ufordqd mageinnhold fra fisken. er problemet i det vesentlige eliminert.

Men ved den store fordqelsesaktivite- ten fomkes alle andre livsaktiviteter, bilde kroppens forbrenning og nydannelse av vev og av opplagsnæring i form av både muskelvev og fethiev. Dette er årsaken til at næringssprengt fisk er mindre hold- bar, noe som en mil ta hensyn til.

I feit fisk blir vevet last p.9.a. den raskt

&ende issprenging av fett

som

har en oljeaktig konsist% p.g.a. sterk umettet- het i motsetning til f.eks. ister som har en sterkere strukhir og er fastere p.g.a.

at fettet er mer mettet.

Ved siden av de virkemidler som alt er nevnt kan en og& her bruke kjemiske midler (enzymgifter) noe som ogsil har vært gjort med rhtoff til industrifom&

(mel

-

olje). Her er nitritioner slik entsym- gift som blikkerer enzsymene.

Men i matvarer er slike virkemidler ikke aktuelle.

mmLmEl' I F o r n

Nr. 7 - 1990

-

^{Det overord-}

nede mdlet for Kontrollverket er d sikre næringa go- de produkter d sel- ge.

Men

siden det her er snakk om matvarer md vi og-

sB

skjele til

dette

med sunnhet

og

helse. Overinge- nier Bjarne Bse

og

et 20-talls ansatte ved Sentrallabora- toriet, Fiskeridirek- toratets avdeling for kvalitetskon- troll har nok d hen- ge fingrene i. Hele 40.000 analyser av fisk

og

marine pro- dukter blir foretatt ved laboratoriet i dret.

- ^Norge

^{som en}

ledende fiskeri- nasjon -m& ha et offentlig apparat

som

næringa kan henvende seg til

for d f& svar pai

spersmsl

som

m&te dukke opp, mener W.

Fiskeridirektoratets Sentz=akhmtorium:

40.C-3 analyser i året sikrer norsk kvalitet

Sentrallaboratoriets oppdragsgivere be- står først og fremst av Kontrollverkets egne kontrollerer ute i felten, samt nærin- ga selv. En typisk situasjon er at kon- trolleren far et problem vedkommende ikke kan løse på stedet. Det kan gå pA om kvaliteten er god nok, eller om produk- tet er

d

dlrlig at det må tas bort fra omsetningen

-

med de Bkonomiske falger det vil ha. P m e blir sendt Sentral- laboratoriet og via ulike analyser, det være seg kjemiske, mikrobiologiske eller sensoriske analyser, ligger en konklusjon klar.

Analysedokumenter

Næringas bruk av laboratoriet dreier seg stort sett om mottak av analysedokumen- ter i ulike versjoner.

-

Det gjelder eksport- attester og andre dokumenter som f.eks.

viser fravær av forurensningsforbindelser i produktene. Kort sagt dokumenter som enten er nedvendige, eller sterkt m k e r , i forbindelse med IQ8p og salg av fisk og fiskevarer, opplyser Bm.

-

I mange tilfel- ler er det slik at mottakerlandene stiller spesidle krav til produktet. Noen er o p p tatt av kvikkseivinnhoklet. Andre, som

Japan. har flere ganger forlangt attester som går pA innhold av radioaktivitet. Det- te var mest i skuddet like etter Tsjemo- byl, men slike krav dukker ennå opp.

-

Men er ikke dette vanskelig B &k?

-

Det kan det være. Generelt kan man si at forurensningsforbindelser er vanske- lige å måle. Det henger naturlig nok Sam- men med at det vi skal mlle er milligram pr. tonn fisk. Altså uhyre små mengder.

Det kreves h m kompetanse og avansert utstyr ved et laboratorium for 6 utfere slike analyser. For anaiyser av innholdet av

Nr. 7 - 1990

%

næringskomponenter

-

fett, protein om. som karakteriserer kvalitet. SpmmAl

-

^er situasjonen noe mindre krevende som: Hva er næringsmiddelkvalitet og med hensyn til kompetanse og utsiyr. hvordan M e r vi den, er stadige aktuelle.

Ideelt sett k vi kunne handtere alle Det er helt klart at det mangler

en

dei far spmm91

som

dveler ved analytiske pro- man er enige om f.eks. hva som er kvali- biemer. Det er v* ml1 og det er og& tet d r det gjelder laks og errei. Hvilken Fiskeridirektoratets Ernæringsinctihrtt siii farge den skal ha, hvordan den skal se

m&, sier b. ut

osv.

-

I samarbeid med næringa er vi kom- Motekspertise ^{rnet fram} til inndelingen i superior, ordi- nær og produksjonsfisk. Problemet for Bjarne Bae viser til at det Mgi dukker oss er hvordan vi skal legge opp vBre opp nye intefessante stoffer i forurens-

ningsproblematikken.

-

V a n l i for at

man

i utlandet fatter interesse for visse stoifer. Man analyserer og finner

svært

lave verdier, men poenget er at de finner d istoffene. Resultatet er store opp slag i media og fare for negative fwger for norsk fiskeeksport. Da er det viktig at det finnes motekspertise her i landet, slik at man på faglig grunnlag kan vurdere h m alvorlig dette er og ideelt være i stand til B 3ere alle aktuelle analyser.

Det er helt avgjmende B være ute i god tid. Derfor har vi og& en meget god kon- takifiate utad

-

Mde i Norge og i utlan- ' det.DetgjmossistandtiIB~pulsen

*Nedgang, for forbudte stoffer N& det gjelder fonirensningsfcxbindelser mener b e

at

det er tegn

som

iyder @

at

konsentrasjonene av forbudte stoffer er på veg ned.

-

Vi kan spore

en

Mating og

viss

nedgang i konsentrasjoner av k b rette forbindelser

(PCB)

og plantevern- middel (DDT). Dette er

se-

positivt, men

rnah

b& være klar over at kokntra- sjonene l i i r langt under de grensever- diene

som

Verdens Helseorganisasjon har sait. De representerer ikke noe pro- blem. De forurensningsproblemene man har er av lokal karakter, sier b.

-

Hva med oppdretisfisk og medisin- rester?

-

Det er ikke noe alarmerende her. Det finnes ikke medisinrester i fisk som om- settes. ^Vi har et betryggende kontrollsy- stem i samarbeid med veterinærmyndig- hetene. Vi fAr kopier av alle resepter p6 medikamenter til oppdrettsfisk og vi far melding nBr medisinen skal brukes i an- leggene. Det er lagt opp til bhde for og etterkontroll. Ved positive funn blir det straks gitt melding om slakteforbud. Dette blir fulgt opp og fm3 d r provene er nega- tive far man tillatelse til B slakte. Et sy- stem

som

fungerer meget bra.

Kunnskap om kvalitet

Ved Sentrallaboratoriet foregat det også andre aktiviteter enn de rene kontrdlopp gavene. Blant annet er det hele tiden en prosess @ gang med B samle kunnskap

sensoriske forsøk når vi skal koke. lukte og smake på den. Og det samme i v&t tilstand. Hvilke ting skal vi legge vekt

d.

Det kan jo tenkes flere d t e r

A

gjere det- te @. Det viktigste er imidlertid at vi har en kontinuerlig aktivitet på dette omr-, mener overingenier Bjame Bøe.

Per-Marius Larsen

~ h r , I r n k g g W k o n t i d - t o l L . I C ~ a - -

ai kontkiusillg prosess i

Analysemetoder

Sentrallaboratoriet foretar sensoriske, hygiene. Den andre aktiviteten her er mikrobiologiske og kjemiske analyser medisinrestkontroll.

av fisk og fiskeprodukter. Her gir vi en

oversikt over hva de forskjellige analy- Kjemiske analyser: Karaktenserer semetodene innebærer. næringsinnholdet

-

proteiner, fett, vatn osv. Videre bestemmer innholdet av Sensorlske

analyser:

GBr på lukt, fremmedstoffer. Det kan eksempelvis smak. Subjektiv bedømmelse. Sam- være tungmetaller og organiske for- kjørt panel bedmmer fisken etter bindelser. De funn som blir gjort blir skjema. i3ed0mrnelsen Mir o@ tall- tolket i lys av internasjonale retnings- festet. Kontrollverkets kontrollører gjer linjer. Grenseverdier eksister i mange ogcCi d ianalysene. tilfeller, men slett ikke i alle.

Yikrobiokgiske anaiyser: Rettet mot Sentrallaboratoriet skal i tillegg ha en h y g i i r i f t s h y g i i e . Vanugvis overordnet faglg radgivende funksjon gjort

M

grunnlag av prever tatt av de overfor distriktslaboratoriene. Det har produktene

som

tilbys. SpmmQ om B ansvaret for metodikksamlingen

som

bestemme antall og

art

bakterier pro- beskriver hvordan analysene skal duktet inneholder. Finner man noe her gjøres. En faglige garantist for at

ana-

Mr det en indikator ph god eller d M g lysene er til B stole

M.

L

KvALx'l'm I FOKUS

^Nr. 7 - 1990

m

Behandlingen ombord

avg jarende for kvaliteten

Av Tor Sandtorv

F i i l m M a m m s Avdeling for kvaliktskontrdl

Det synes

A

være bred enighet

om

at norsk fiskerinæring i fremtiden mA satse p& kvalitet for

A

holde sin posisjon som ledende fiskerinasjon.

-

¹⁹⁹⁰ er utropt til kvalitets Aret (noe alle &r burde

være) og store ressurser er

satt

inn for

A

bedre kvaliteten p& norske produkter og for

A

gjsre næringen mer kvalitets bevisst.

-

Skal vi hayne kvaliteten er det spesielt viktig at &stoffet

som

blir bragt i land er fsrsteklasses. Er &stoffet dArlig vil det prege det videre produkt

og

vi kan umulig oppnå kvalitetsvarer. Fokusering p& behandlingen ombord er derfor av den starste bety6

ning, selv om alle ledd m& g j m en innsats for at sluttproduktet skal fs en hey kvalitet.

1. H&lieting av fisken må ikke p d f m fisken iysiske skader (gamskader, klepp, &Akk p4 fisk 0.1.)

2. Fisken må bl-s snarest ener at den er kommet ombord.

3. Straks fisken er u t b l d i må den sløyes og skylles g ~ n d g .

4. Fisken m4 kjnles ned og holdes ned- kjdt til den landec.

5. Hygienen ombord må holde et t4 hnyi nivd at fisken ikke utsettes for u&@

bakterie-belastning.

6. Straks fisken er slaktet vil det starte en nedbrytningspmess. Kjnling hem- mer denne prosessen, men stopper den ikke. Det er derfor viktig at råstof- fet landes

t4

snart som mulg.

Vi skal se nærmere på hvert enkelt av disse problemene.

1. Hdndtering av fisken.

Fiskens holdbarhet er avhengig av den ,behandling som fisken får. Påføres fisken fysiske skader vil dette sette ned holdbar- heten. Forsøk har vist at slike skader fø- rer til raskere inntrengning av bakterier.

Det er derfor av den aller største betyd- ning for kvaliteten at fisken blir håndtert forsiktig ombord.

2. Blqging.

Ikke alle land har bestemmelser om bleg- ging av fisk og mange har ønsket at be- stemmelsene skulle strykes også i norske forskrifter. Det er imidlertid ingen disku- sjon om at en bløgget fisk presenterer seg bedre enn en som ikke er bløgget. Blodet som ligger igjen i muskelen vil represen- tere ekstra leit tilgjengelig næringsstoff for bakterier. Ved produksjon av frossenfisk vil blodrester fare til brunfarging etter f l mheders lagring.

3. SlqBylng av fisken.

Innvollene hos fisk inneholder store mengder fordeyelsesenzymer. Det er der- for av stor betydning at sl0ying Mir fore-

tatt sb snart som mulig. Fisk som opp- bevares for lenge med innvoller blir buk- tært og misfarget. Fordøyelcesenzyrner som kommer over i kjettet vil fortsette nedbrytningen selv om fisken oppbevares i is. Nbr fisken er åtefri og tom for næring gis lengre frister før sløying må finne sted.

Det er videre viktig at fisken blir grundig skyllet i rent vann etter sløying. slik at den får lavest mulig bakteriell belastning.

4. Kjaling av fisken.

De biologiske prosessene foregAr lang- sommere ved lav temperatur. Fisken mb derfor kjøles SA snart som mulig for b for- lenge holdbarheten. Kjelingen kan foregi på flere måter:

a. Ved RSW (Refigerated Sea Water) b. Ved ishrann i kontainere

c. Ved lagring i is

Den beste oppbevaringsmetoden

er

uten tvil ved ising i kasser. Denne metoden er arbeidskrevende, men gir det beste produktet. Det er viktig at man ikke har

for mye fisk i kassene. Dette for at det skal være plass til nok is til kjøling helt til fisken landes.

5. Hygienisk standard.

Renholdet ombord er av stor betydning.

Etter lossing m l rommet rengjnrres gmn- dii det m l brukes rent vann. Kassene som tas ombord

d

være rene og isen m l være produsert av vann av drikke- vanns-kvalitet. Fiskemuskelen er steril n&

fisken bringes ombord og holdbarheten økes ved at man holder bakterietallet lavt.

6. Fiskens autolyse (nedbrytning).

Sehr om fiskeren viser den ailer staste R i i sin behandli av fisken vil de b b k j e d b prosessene g l sin gang i fiskemuskelen.

Fisken vil bli nedbrutt sakte men sikkert.

Det er vik@ at en stor nok dei av kvalitets- reserven er inntakt ved landing. Mager fisk h r som fersk vare være omsatt til forbruker innen 8 dager. Fisk som skal nyttes som råstoff ved frossenfiskproduk- sjon skal ikke være over sju -n ved produksjon av komsumpakning, og ikke over ni døgn ved produksjon av biokk. Til hengingblting kan den være 12-1 5 diagn.

Stor betydning

Har sb fisker noe igjen for å lande kvalitets fisk? Svaret må være er ubetinget ja! Hele fiskerinæringen \;il være tjent med at kva- liteten på produktene er SA høy som mulg.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at fisker leverer et rbtoff av h@y kvalitet. Alle ledd frem mot markedet nx3 &e å ta vare på kvaliteten. Svikter kvaliteten p l rhtoffet, kan ikke varen under noen omstendighet bli kvalitetsvare. Fiskerens plass i produk- sjonskjeden er derfor av stor betydning.

Det er viktig at man fokuserer spesielt sterkt på dette leddet i et kvaliits

k

Det er derfor gledelig at arbeidmar- kedskurs er satt igang for fiskere innen behandling av fisk. MAtte det bli mange fiskere som nyiter h e t til l øke kunnska- pen om behandling av fiskedstoff.

RETTLEDNIN-

^{Nr. 7}

-

¹⁹⁹⁰

To auksjonshaller etableres for bedre omsetningen av fersk fisk.

Fiskerikompetansen i fylkeskommunen styrkes.

* Ringvirkningseffektene av fiskerinæringa i fylket kartlegges.

Dette er tre konkrete forslag hentet fra den nye fiskeriplanen for fiskerinæringa i Mere og Romsdal, som n& er ute til ha- ring. Dokumentet gir en grundig og opp datert beskrivelse av situasjonen i nærin-

$a, og munner ut i en handlingsplan med konkrete forslag til tiltak som skal bedre hnsomheten og evnen til omstilling.

MCilet er at planen ikke skal lide samme skjebne som tidligere fiskeriplaner som er b l i presentert i Mere og Romsdal p&

åtti-tallet. Disse er bare i liten grad blitt realisert.

Savnet st0tte

Fylkespolitikerne i Mere og Romsdal har gjennom lang tid miitte tale til dels hard kritikk for sitt manglende engasjement i fiskerisprarsmil. Fra næringshold er det b l i etterlyst bade vilje og evne p& polisk niv& til skape levelige rammebetingelser for en næring i rask omstilling. Mange har savnet polisk stnrtte i perioder der hav- fiskeflpiten pil Nordvestlandet er b l i ut- satt for til dels opphetede angrep.

Forventningene til den omfattende handlingsplanen som n& foreligger, og som skal realitetsbehandles av Fylkestin- get i oktober, er derfor store. Ikke minst gir planen en viktig signaleffekt om at de lokale myndighetene omsider er i ferd med 4 ta næringa p4 alvor.

Grunnkggende næring

Det har de ansvarlige politikere i

landets

desitert starste fiskerifylke all mulg grunn ti1

a

^{g m . SI& ffast at fiskeri-}

næringen

er

den grunnleggende næring i

Mae

og Romsdal. Fylket har i dag

mer

enn fem iusen helhiiskere. og Wen k verer fangster til en fmeh8ndsverdi p&

tomilliarderkrorterigret.ucspomferdien avfiskfraselslcapiM0reogRomsdaler p& mer enn fem m i l l i kroner.

Ringvirkningene

. .

for induslri og

annen

na#mgsvwlcsomhet gjw fiskenna#inga

. -

_i

~ogRomsdaltil*enpengemaskin~

for fylket. Handlirigcplanen tar likevei til ordefwatringviiiainigseffektenavfiske- rinætinga

utredes

nærmere.

Auksjonshaller

Mest konkret er handlingsplanen n& det gjelder omsetning og markedsfwing. Ut- valget foresl& & etablere to auksjonshal- ler i M m og Romsdal, en i car og en i nord. Tiitaket vil eiter uivalgetc -ing

bidra til i lette omsetningen av bfangster, samtidig

som

kvalit og piisniet

w.

Videre er det enighet om at den offent- lige forvaltning m& styrkes og samordnes.

Fylkeskommunen vil bygge opp sin fiske- rikompetanse ved & ansette minst to kon- sulenter som utelukkende skal arbeide med fiskerispwsm&l. I dag har fylket kun en engasjementstilling ved næringsavde- linga. Den er besatt av Nils Roar Hareide, som sammen med Ragnvald V@holm hos Fiskerisjefen. har vært *tær for utvalget

som

har laget hwingsutkastet til fiskeriplanen.

Leder for utvalget har vært Jarle Haga.

m m e t fylkesordferer Lars Ramstad at en del av forslagene til tiltak kunne Mi tunge & rdisere. Han pekle at det har vært vanskelig & vinne forsihelse hos sentrale myndigheter for ai _en videreut- vikling av det tunge fiskerimiljmt i fylket og& vil f& positive reingvihinger for næringa nasjonalt.

Etter Rarnstads mening vil fiskeriplanen gjsre det letter

A

argumentere for Bkt til- førcel av forsknings- og utviklingsmidler til regionen. Han lovet videre at fylkes- kommunen vil legge stor vekt pA opp- felgingen av planen, & snart de politiske vedtak er fattet. Det skjer a W etter pla-

nen allerede i oktober.

I S Dag Paulsen

Nasjonal fars-Ise ~iisaosr ~arekie (tv.) og .jark Haga hnr s m a . s n b r l t i ~ # n n h u k g a ~ Under presentasjm av den nye fiskeri- dyyuawta

ul

^ny for og planen for Mere og Romsdal i juli, inn- ^Ramdal.

m F I S K ~ U D E P A R ~ ~ ~ Å N O G ~ ~ Ø Y V E

Nr. 7

-

1990

Lån ^{og @yve}

r Oppdrettskonsesjoner

- -

I

iudiertidig tillatelse til aitemath lokallnrlng av WP og

1

Det opplyses nedenfor hvem som har f&t ovemievnte byve, lokaling av anlegg og starreisen p& produksjonsvdum.

Torsk

Oppdreiter Lokalisering

Torgeir Gamst Torske- Nordreisa oppdrett viiorgeir Garnst kommune Rotsund

Sifjord Torskeoppdrett Torsken vlEvald Arnesen kommune Kaldfarnes

UMdelse av torsk

Oppdreiter Lokalisering

Olav Johnsen 8 Ssnner Flakstad v1Ame Johnsen kommune Sund i Lofoten

Gryllefjord Torsk vlArne Karlsen Gryllefjord

Prod. volum i000 m3

Laks

og

wret

Qpdretter Lokalisering Prod. volum

Sjelaks N S Kvænangen

Sexstraumen kommune

Røst Laksefarm N S Røst kommune 12 000 m3 vrior G. Johansen

Rmtlandet

Laks, wret og regnbuemret

Oppdretter Lokalisering Prod.volum

Aifjorden Ølen kommune 3000 m3

Stamfiskstasjon N S Vikebygd

Songstad Bergen 3iiiKi m3

Stamfisksenter N S kommune Trengereid

Rya Laks N S Tromsø l 2 0 0 0 m ~

Troms0 kommune

Utvidelse av laks og arret

Oppdretter Lokaliseflng

Flakstad Laks NS Flakstad

Ramberg kommune

Ramberg Flakstad

Fiskeoppdrett N S kommune v/~rne-Petter Sandnes

Ramberg

Punsleti Laks NS V&gan v/Bent Eriksen kommune Holandshavn

Lofotlaks N S Vågan VIPAI Arntsen kommune Skrova

Fiytting av laks og

smet

w r e i t e r Lokalisering V w a k s N S Steigen vlHemiod Henriksen kommune VAg

Prod. volum a000 m3

arret

Oppdretter Lokalisering Prod.volum

Toms Produds Ltd. Melray l 2 0 0 0 r n ~ vlAsbjm Tonissen kommune

Halsa Havkuitur

vlRagnar Sjåvik

RBCIBY

kommune Herqholmen

Utvidelse og ahmathr lokalisering for oppdrett av laks og-

oppdretter Lokaliseting Prod. wlum SeWLakceoppdrettNS Seby 12 000 m3 v/Olav Olsen

selray

Dsnna !3jrafarm M l 2 0 0 0 r n ~ viiorbjem Hjortdal

Solfjellsjaen

Dmna kommune

UMdelse og abrnativ lokallsering for oppdrett av sje reye

@@retter Lokalisering Prod. volum lida Sjemyeoppdrett h n a so00 m3

vlSvein Sivertsen kommune

-

Soifjellsjm

Miilertidig tillatelse til uhridelse for oppdrett av laks og

aret

Oppdretter Lokalisering Prod.vdum

Pundslett Laks N S Holandshavn 12 000

m3

VM Eriksen

Holandshavn

MMlerHdig tillatelse til ny lokalitet for oppdrett av laks og-

Oppdreiter Lokalisering Prod.volum

Vesitjordlaks N S Vågan l 2 000 m3 v1Odd Fredriksen kommune

Henningsvær

0rret pB ferskvannslokalitet

Oppdretter Lokalisering

Kristoffer k l i d N. Eggedal N. Eggedal

Olaf G. Flatin Eggedal Eggedal

Gunnar Aasly Eggedal N. Eggedal

Forlengelse pA 2 br av midlertidig tillatelse for oppdrett av skjell

Oppdretter Lokalisering Prod. volum Fjordskjell N S Gildeska 4 da kommune

v1Jan 0. Magnussen Sandhomøy

Kkkking av rogn og produksjon av settefisk

qopdretter Lokalisering Prod.volum

Fanefos Als Tromse 300.000 stk.

Fana kommune

Giund Fsk N S Lenvik 450 O00 stk.

Finnsnes kommune

«ikke bare et tilbud for S~nnm0re!»

Laerere og administrasjon ved

Mwe

og Romsdal Fiskerbkniske Hegskole ser lyst pB egen framtid etter den bvaninastekniske og faglige aansiktslsftningen*

som

er gjennomfert ved skolen.

Men

skolen enskb

ni-&

siyrke sin-mis/on

som

fiskerifag@ utdanning-&ter for hele kyst-Norge. I motsatt fall frykter de

at

de regionale skjevhetene innen fiskerinæringa vil forsterkes!

"C*. -.

De ansatte ved hragskolen i h ~ ~ n d er skyldes delvis at sknadsrnassen har Direkte kontakt skjer b1.a. gjennom be- fulle av selvtilli p l egne vegne foran W vært stor nok til l fylle plassene. og at driftsbesøk, prosjektrelaterte studier og tens semester. En fersk undersekelse vi- vi derfor rett og slett ikke har falt behovet gjesteforelesninger.

ser at tidligere ut-eksaminerte kandidater for A g l aktivi ut.

fra skolen er ettertraktet arbeidskraft. Det tas som et bevis

fi

at skolen har maktet l tilpasse seg behovene fra en naring i rask omstilling.

Bredt spekter

Undersekelsen avdekker videre at av- gangselevene går til et bredt spekter posi- sjoner innen offentlig forvaltning og un- dervisning. Mange går direkte til næringa.

som mellomledere i sterre bedrifter og ledere i de mindre.

Derimot viser det seg at rekrutteringen til skolen har en sterk regional profil som strider mot &settingen om bred lands- dekning. Omlag ltti prosent av nye stu- denter som tas inn rekrutteres fra Sunn- m0re. Mange blir i distriktet og& etter endt studium.

-

Vi har nok vært for l i e flinke til B markedsfere tilbudene ved skolen, inn- m m e r inspemr Steinar Nistad.

-

Det

Betenkelig

Nistad ser klare betenkeligheter dersom skolen ikke makter

A

snu den sterke re- gionale tendensen. Han frykter blant an- net at kompetansehevingen ⁱ næringslivet i Mere og Romsdal vil skje pA bekostning av utviklingen ⁱ landet formig.

-

Sunnmøre er allerede et kraftsenter i norsk fiskeindustri. ^I dagens situasjon, med et stort behov for kompetanseopp- bygging på alle nivå ⁱ næringa, er det klart at en ensidig tilfarsel av kompetanse re- gionalt kan bidra til B forsterke skjev- hetene nasjonalt, sier Nistad.

Samtidig legges det ikke skjul p& at skolen slik den framdr i dag i stor grad er et produkt av det rike og varierte fiske- rimiljaet på Sunnmrne. Variasjons-rik- dommen i næringslivet gjenspeiles i et helhetlig og bransjerettet undervisningstil- bud, under mottoet *fra bunn til munnm.

Nye trender

-

I det hele tatt er gjensidig innflyielse en forutsetning for A fange opp nye tren- der i næringsliv og industri. sier h0gskole- lektor Per Magne Walde.

-

I en turbulent tid for norsk fiskerinæ- ring er det viktig l ligge i forkant av utvik- lingen, spesielt for utdanningsinstitusjore ne som av naturlige lrsaker m l planiegge langsiktig, sier han.

En vridning mot mer ferdigvareproduk- sjon er en av trendene skolen har for- beredt seg p&. En forventet

sammen-

smeltning av fiske og næringsmiddelin- dusbien er bakgninn for styrkingen av næringsmiddelt---

V ivil bedre ubiyttelse av biproaik- terrwutsetteeMhkavbioteknobgiske produksjonsmeaoder, et annet fag som fra hesten blir

A

iinne som egen

stuoenrt-

h g . Innen havkuk vil utviklingen mot

Nr. 7 - 1990

m

oppdrett av marine arter fremtvinge behovet for en samlet kompetanse innen fiskeribiologi, fangst

og

hav- bruk. Dette er

også

en tendens vi har tatt konsekvensen av, sier WaMe.

Det kanskje mest populaere studiet ved

M m

og Romsdai Fiskeritekniske H8g- skole har de senere Ar vært linjen for Eksporbnark-ng. Eksportutvalget for fersk fisk var

en

viktig drivkraft da lin- jen ble opprettet i 1986, dengang

som

et ett-- studium.

I dag er studiet utvidet til to Ar, og samar- beidet med det tunge eksport-miljaet i Alesunddistnktet er fremdeles omfaiten- de. Studiet er bransje-rettet, og det leg- ges stor vekt @ kunnskap

om

produktet m skal selges.

-

Produktutvikling og markedsfming er to

sider

av samme sak, sier avdelingsleder

&e Sandbakk, ansvarlig for den faglige tilretteieggelsen av studiet.

-

Derfor er forholdene nA lagt til rette for at studente- ne filr

en

grundig innfaring i alle sider ved produkyonsprosessen.

Den fiskerifaglige oppgaven

studentene d

skrive, u t a r b e i som regel i sarnar- beid med iokaie eksport-bedrifter. Oftest er det snakk

om

rnarkedsundersokeiser, gjerne i utlandet.

-

^{Slik har} bedriitene

ogsd en

viss prak- tisk nytte av A engagere seg i studiet, sier Sandbakk, som kan fortelle at flere av elevene fra linjen i dag er ansait som

sti-

pendiater for eksport-utvalgene.

Turbulens

De ansatte ved Mare og Romsdal Fiskeri- tekniske Høgskole ser altså lyst pA egen fremtid. Men de har heller ikke unngått A registrere turbulensen rundt næringen de senere Ar.

-

Den største fienden til skolen har vært den bastante og ensidig negative fokuse- ringen på fiskeribransjen

som

er kommet til uttrykk gjennom aviser og andre media.

Sannheten er derimot at behovet for kvali- fisert arbiiskraft i næringa er nær sagt umettelig.

-

I dagens situasjon er det ikke folk med utdanning

som

f& problemer. Det er de som mangler utdanning!

Ei Dag Paulsen

.Nye. Mare ^og Romsdal Fiskeritekniske Hagskole

31. august skjer den offisielle innvie+ av *nyem Mare og Romsdal Fiskeritek- niske Hagskole pA Volcdalsberga i Alesund. Ombyggingsperioden har vart i to

Ar,

og er i sin helhet finansiert med midler stilt til radighet av fiskerinæringen i Mire og Romsdal og Fylkeskommunen.

Etter ombyggingen er skolen tilfiwt et nytt areal pA 3000 m2. Utvidelsen inne- bærer en kraftig opprustning av laboratonefasilitetene ved skolen. Det er byg- get et eget mingsrom for dataundervisning, og tre-auditorier. En stor og moder- ne kantine skal bidra til okt trivsel blant elever og lærerpersonell.

Og& fagly f r a d r Mere og Romsdal Fiskeritekniske Høgskole med et nytt og utvidet undervisningstilbud. Skolen kan fra høsten tilby falgende studieret- ninger:

3-Arig studium i næringsmiddelteknolgi 3-Arig studium i havbruk

* 3-Arig studium i bioteknologi 2-Ang nautisk studium 2-Ang maskinstudium

2-årig studium i eksportmarkedsfering rettet mot fiskerinæringa.

* 1-årig studium i administrasjon og ledelse

l - & g p&yggingsstudium for fiskeindustri og havbruk.

Den maritime utdannnigen ved Mare og Romsdal F&efitekniie -le

tok

til i 1981.

Skolen

iikk tiegskolestatus i 1983. Det er plass til ca. 250 elever,

og skolen

har 27 iaste Lrsrersallinger.

E3i Dag Paulsen

Nr. 7- 1990

-

P& hey tid

ai

kompetansen blant

vanlige produksjonsarbeidere i fis-

keindustrk

heves, sier produk-

sjonssjei

Hgvard Rogne ved bedriften Frigopn AS

i

Sula kom mune. Han f8r sWtte fra fiskerikon-

sulent

Svein

Ove

Rwvik hos Rske- risjefen i M m og Romsdal.

-

^Tek-

'nologi og tradisjon har vi.

NB md

industrien henbe inn det forsentte p i kunnskapssiden,

sier

Rsrvlk.

De to har d t t sentralt under planleggin- gen og gjennomfmengen av det fmte aparagraf 20-kurset~ i fiskeindustri

som

nyig Me avsluttet rned teoretisk eksamen ved G i VimgAende Skole. Svein Ove Rmik har vært faglig ansvarlig for Mormingen av kursopplegget. HAvard Rogne har bidratt med &d i planleggings- fasen, og senere undervist kursdeltakerne

i produksjonslære.

Begge minner

om

at fiskeindustrien er den siste industrigren her til lands som omsider er i ferd med A innfm fagbrev

for

produksjonsarbeidere. T i i l i i opp læringstilbud har vætt sporadiske, og i bedsak forbehddt leder-sjikiet i bedrift-

ene.

-

Arbeidsplassene i produksjonen har altfor lenge fungert som et venterom for ungdom jakt etter noe bedre A gjnrre, sier HAvard Rogne. Han tror fagbrev- ordningen p& sikl kan bedre statusen til yrket, og dermed stabiliteten i arbeids- stokken. Det vi fA betydning for skonomi og inntjening for bedriftene.

-

Kompetanseheving p& alle nivA er en forutsetning dersom vi skal makte A vri produksjonen fra kvantitet til kvalitet.

iil dette trenger vi topp motiverte med- arbeidere som kan bidra til m.llings- pcosessen. Stabile m d a b k b m sikrer

-

^-1 p r o d ~ k s j ~ , og sparer bedriftene for krefter og kostnader for- bundet med stedig opplasnng, sier HAvard Rogne.

RogneerutdametvedMmeogRoms- dal F m e k n i s k e -le og har vært produkslonssjef ved Frigopan AS siden 1987. Bedriften er relativt

stor

innen pro.

dukspn av frossen spekesild, og driver desuten oppdrett

av

laks. Av

en

total

~ T o p p ~ m nibib*an r n fonmetning for el _produkt-, p o b l ~ * o ~ * . c ~ ~ ~ l d ~ q * . ~ - ~ -

Fagogplæring for fiskeindustri underveis i Mere ^og Roxnsdal

Mer enn 70 kandidater fra fiskeindustri-bedrifter pd S u n n m iulff~rte det W- te sikaite -Paragraf 20-kurset* ⁱ fiskeindustri som nylig ble avsluttet ⁱ M m og Romsdal. Kurset er en konsekvens av at fiskeindustrien (og akvakultur) den 10. oktober 1989 omsider ble lagt inn under Lov om fagq~plæring ⁱ arberdslivet.

Hov6dmkten av umWvkningen har lagt under temaet produksjonslære, men deitakeme har ogd fatt innfbing i hel&siMiceht og arbidsmiJo, og mikrobio- bgL7,ygbne. Eievene har dessuten skrevet en egen fagoppgave, basert pd for- dypnng i et selwa@t

emne.

Det er twk%9Ren i et Iremiid& fagbrev i fiskeindustti som d er utnkiet j

og Romdal. Den pr&ske delen av kurset

-

godkjenning av praksis og aviegging av

fagmm

i fskehlusttien

-

^er Y t i r ~ l æ r i n g s n e m n d a og pmve- nemnda

for

faget siit

ansvar.

h n e er et mfattende arbeid, og det vil trolb ta liere fm det

er

avsluitet.

Samtlige aktuelle sta- og fJMaskommunele etater i h4me og Romsdal har vært

engasjert

i fcxiw- til iagqpimngs-kurset. En egen styrngsg~ppe for kompetanseheven& tiltak er Mitt eiabkwt, og kurset

er

i sin helhet Mitt 1Cnan- siert av bevibniqer fra atbMmwkedsetaten i fylket.

T ikurs er allerede &angsatt i andre disirikkw i fylket.